Regionrådenes plass i forvaltningsstrukturen - aktuelle samarbeidsstrategier

Transkript

1 Regionrådenes plass i forvaltningsstrukturen - aktuelle samarbeidsstrategier Landskonferansen for regionråd 2. september 2008 Jørund K Nilsen

2 Dagens temaer Sammensatt forvaltningsstruktur Kort om omfanget av samarbeid regionråd Regionrådene mange relasjoner å pleie Prinsippmodeller og utviklingsretninger for regionråd Bør regionrådene ta mer plass i forvaltningsstrukturen?.. (Samarbeid er jo regjeringens og kommunenes svar på inndelingsspørsmålet)

3 Sammensatt forvaltning Ikke alltid funksjonelle grenser for oppgaveløsning, verken for velferds- eller utviklingsoppgaver Skaper behov for omfattende tilleggstruktur: Regionråd, vertskommuner, selskaper, styrer, kjøp-salg Grenseoverskridende partnerskap, programmer osv Statlige forsterkningsteam

4 Sammensatt forvaltning - eks utviklingsapparatet Kommuner, selskaper, interkommunale selskaper, regionråd, fylkeskommune, Innovasjon Norge, fylkesmannen, SIVA, FoU, forskningsfond... Lokal konkurranse, vannrett og loddrett? Uklare roller? Interessekonflikter? Alle mulige organisasjonsmodeller? Partnerskap, programmer, samhandling

5 Regionråd mange relasjoner å pleie.. Innbyggerne, næringsliv, media Kommunene X-antall interkommunale ordninger Regionale aktører

6 . Innbyggere og næringsliv Deltakende kommuner Regionråd X antall Interkommunale tiltak Rammesettere og samarbeidspartnere Stat, regional stat, FoU, fylkeskommune

7 Kompleks forvaltning eks Follo Rammesettere og samarbeidspartnere Oslo kommune, fylkeskommunen, statlige etater, kunnskapsmiljøer, organisasjoner 7 Deltakende kommuner Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås + Akershus fk Regionrådet Follorådet Follokonferansen Ordførermøtet Arbeidsutvalget Rådmannskollegiet Sekretariatet 24 interkommunale ordninger 10 IKS AS 7 avtalebaserte 1 stiftelse innbyggere

8 Samarbeid må uansett til! På den ene siden: Kommunegrensene - behov for samarbeid På den annen side: Nødvendig uansett oppgavefordeling og inndeling For å løse horisontale samordningsbehov For å løse vertikale samordningsbehov

9 Motiver og begrunnelser for utvikling av samarbeid Demografisk utvikling eldrebølge og færre hender Innbyggere med rettigheter og kunnskap Standardkrav til oppgaveløsningen Likhet og rettsikkerhet Effektivisering Rekruttering og fagkompetanse Kommunenes utviklingskraft Politisk styring over samarbeid oversiktlighet Fortsatt velferdskommuner og ikke bare velferdsstat

10 Hvor mye samarbeider kommunene? ECON 2006: Gjennomsnitt 14 formaliserte samarbeider flest 51! NIVI pågående kartlegging i Nord-Trøndelag: foreløpig opptelling viser om lag 150 formaliserte ordninger i fylket På mange åpenbare områder samarbeides det lite Maks 5 prosent av totaløkonomien og sysselsettingen i kommunene Kommunestrukturdebatten: 54 prosent ønsket å utvikle mer forpliktende samarbeid Politikerne ønsker enda mer samarbeid!

11 Momenter om regionråd 69 regionråd 97% av kommunene er medlemmer i regionråd Regionrådene har store ambisjoner, særlig som utviklingsorganer Både medspiller og konkurrent til fylkeskommunen Den interkommunale arena blir antakelig mer formalisert og bedre strukturert Oppgavepotensialet er meget stort!

12 Normalt tre roller Samordning mot næringsliv og regionale utviklingsaktører Behandling av løpende saker Initiering av interkommunale ordninger

13 Vanligvis Overordnet politisk og administrativt samordningsorgan Basert på konsensus Ikke beslutningsmyndighet over egne oppgaver

14

15

16 Tolkninger samarbeid Mange gode enkeltordninger Men et uutløst potensial Fragmentert styringsstruktur, mange aktører uklare roller Omfattende samarbeid medfører styringsproblemer Politikere og rådmenn mangler ofte oversikt og kompetanse Flere selskaper og nye vertskommunemodeller - ytterligere fragmentering? Få eksempler på overføring av beslutningsmyndighet Regionråd uklare for omverdenen Behov for mer forpliktende, helhetlig og politisk styrt samarbeid for å løse grenseoverskridende samordningsbehov Regionrådene ta jobben!?

17 Regionrådenes oppgavepotensial Stort innenfor både offentlig velferdsproduksjon og utviklingspolitikk Utviklingskompetanse på brede sektorer, etablering av sektorfaglige støttefunksjoner Samordnet utviklingsapparat med felles løsning for plan/næring/ miljø/landbruk Samordning av smale, kompetansekrevende tjenester Pioner i offentlig samforvaltning: Samarbeid med stat, fylkeskommune, fou, frivillige Statlige - fylkeskommunale oppgaver

18 Andel som ser det som aktuelt å foreta endringer i ulike sider ved regionrådet. Politiske ledere. Prosent, n=42 Overføring av beslutningsmyndighet til regionrådet 48 Finansiering av regionrådets virksomhet 48 Formål eller oppgaver for regionrådet 43 Antall medlemskommuner 26 Administrativ organisering 26 Politisk organisering

19 Mulighetsrommet hovedmodeller Kommunene kan velge mellom to samarbeidsstrategier Praktisk pragmatisk samarbeid Forpliktende strategisk samarbeid Regionrådets virksomhet kan organiseres to hovedtyper styringsmodeller Overbygning med særforvaltninger Samforvaltning

20 Hvorfor opptatt av struktur? Hvorfor kan ikke kommunesamarbeidet /regionrådet være løst organisert og utnytte det apparat som allerede er der? Bokser og struktur styrer deltakelsen og innholdet i de kommuneoverskridende samarbeidet - grenseoverskridende deltakelse, mulighetsrom og løsninger Struktur kan bygge tillit, oversiktlighet, tydelighet, gjennomføringsansvar Lite struktur sårbarhet?! Eller nedtone ambisjonene..?

21 Praktisk pragmatisk samarbeid På de fleste oppgaver skal vi klare oppgavene alene Vi samarbeider om det vi tjener på Vi prioriterer samarbeid om upolitiske oppgaver Kommunestyrene skal være ansvarlig for politikkutforming og myndighetsutøvelse Det er fleksibelt hvem vi samarbeider med

22 Forpliktende strategisk samarbeid Samarbeid betraktes som en selvstendig strategi for oppgaveløsning Samarbeid også om strategiske og politisk viktige oppgaver Interkommunale organer kan være ansvarlig for politikkutforming og myndighetsutøvelse Faste samarbeidspartnere for kjerneoppgaver fast allianse

23 To hovedretninger - styringsmodell 1. Regionrådet som overbygning, men konkret interkommunalt samarbeid i egne organisasjoner (særforvaltning)? Standardmodellen i dag 2. Sterkere forankring og tilknytning av samarbeidet til regionrådet - ordninger legges som hovedregel under regionrådets politiske og administrative styring (samforvaltning)

24 Prinsipielle kjennetegn- særforvaltning Regionrådet som et strategisk organ for initiering av samarbeid, felles koordinering og saksbehandling Kan velge mellom flere tilknytningsformer for frittstående ordninger Gir muligheter for riktig sammensetning av ev. styrer i forhold til sektorpolitiske utfordringer Kan involvere flere folkevalgte i det regionale samarbeidet Kan forenkle styreløsninger for administrativt pregede oppgaver, dersom det er ønskelig.

25 Prinsipielle kjennetegn særforvaltning Styringsmessige utfordringer og kompleksitet? Fragmentering av politiske og administrative roller? Vanskelige betingelser for samordnet kommunikasjon mot kommunene og kommunestyrene? Hva med beslutningskraften, samordnet politisk ledelse og mobilisering i forhold til strategiske utfordringer? Klarhet i politiske ansvar og mandat? Konkurrerende perspektiver? Interessekonflikter mange hatter? Dobbeltkompetanse? Dobbelt politikk?

26 Hvordan styrke felles styringsærforvaltning Gjennomgående representasjon Felles eierstrategier overfor konkrete interkommunale enheter som behandles og vedtas i det enkelte kommunestyret Strategier med konkret handlingsprogram som fordeler ansvar for oppfølging og prinsipper for håndtering av beslutninger underveis i oppfølging av strategiene Regionrådet eier selskaper (ulovelig)

27 Eks samforvaltning Modell 3: Dagens interkommunale samarbeid organisert etter samkommuneprinsipper K.styret Flatanger K.styret Namdalseid K.styret Namsos K.styret Overhalla K.styret Fosnes Felles politisk styringsorgan Evt. med politiske underutvalg/styrer Politisk leder Administrativ leder RM 1 RM 2 RM 3 RM 4 RM 5 Bilateralt samarbeid Rm Gruppe Adm støtte -IKT -Skatteoppkreveren -Innkjøp -Felles prosjekt Næring og Innovasjon -Utviklingskontoret -Næringsfond -Partnerskap -Felles prosjekt Miljø og landbruk -Miljø- og landbruksforvaltningen - Partnerskap -Felles prosjekt MNR Helse og sosial -Barnevern -Kommuneoverlegen -Legevakt -Jordmortjenesten -Fagnettverk -Felles prosjekt MNR Utdanning og oppvekst -PPT -Fagnettverk -Felles prosjekt Politiske organer Adm.ledelse Fagenhet

28 Prinsipielle kjennetegn samforvaltning Klarere politiske og administrative roller? Enklere kommunikasjon mot kommunestyrene? Samling av ressurser - mulighet for tyngre satsinger? Klarere kontaktpunkter for næringsliv, kommunene, fylkeskommunene, reg stat, FoU? Færre interessekonflikter færre hatter? Sterkere innflytelse overfor omverdenen? Mulighet for desentraliseringsgevinster? Robust løsning ifht framtidig forvaltingsutvikling?

29 Prinsipielle kjennetegn samforvaltning Bryter med eksisterende organisasjoner som kan fungere godt isolert sett sektorvis? Maktkonsentrasjon? Svekkes kommunene? Utfordrer fylkeskommunen? Omstillingskostnader?

30 Kommunene bør styrke bevisstheten! Grunnleggende debatt lokalt om organisering av samarbeid Bevissthet om valg av tilknytningsformer og deres egenskaper Kunnskap om hvordan politisk styring kan sikres gjennom ulike modeller Folkevalgtopplæring Faste alliansepartnere Sterkere rolle for regionrådene Krav til representasjon

31 Forslag for mer målrettede utviklingsprosesser nasjonalt Formulere klare nasjonale krav og forventninger Sørg for et hensiktsmessig regelverk for interkommunalt samarbeid Ta initiativ til aktiv modellutvikling og læring fra forsøk Sørg for aktiv veiledning og informasjon Utviklingsstøtte til lokale prosesser Sørg for løpende evaluering og forskning

32 Oppsummering Når samarbeid først etableres får vi gode resultater Vi trenger et svar på sentrale utfordringer for forvaltningen lokalpolitikk, forenkling, ressursbruk, kompetanse Behov for mer forpliktende, helhetlig og politisk styrt samarbeid for å løse grenseoverskridende samordningsbehov Regionrådene kan ta den ledige posisjonen - en større plass i forvaltningsstrukturen Men krever samlende faste allianse, med tilhørende strukturer, avklarte roller og oppgaver