Årsmøtet tar melding fra sittende styre til orientering. Geir Røsvoll leder Trondheim kommune Berit Lian nestleder Jakobsli bhg.

Transkript

1 SAK 2 MELDING FRA SITTENDE STYRE FORSLAG TIL VEDTAK: Årsmøtet tar melding fra sittende styre til orientering. Lokallagsstyret fra leder Trondheim kommune nestleder Jakobsli bhg. Ole Bjarne Mogård styremedlem/ht (Til ) Eberg skole Gry Camilla Tingstad styremedlem EVO Erling Skjelstad styremedlem Charlottenlund vgs. Einar Hattrem styremedlem Leder Dalgård skole Gunvor Setsaas styremedlem Bybroen vgs. Marit Matheson Ulvan Styremedlem Charlottenlund skole Irene Hjertner Styremedlem Ranheim barnehager Anne Jorun Frøseth Styremedlem Dalgård SFO John Andre Hansen Styremedlem Nidarvoll skole Styremedlem HT (fra ) Rosenborg skole Møtende vara 1. vara Heidi Dreyer Pedersen Byåsen SFO 2. vara Frode Vikhals Saupstad skole 3. vara Kristin Brattli Smidalen og Utleira bhg 4. vara Knut Skatvedt Langsjøen Thora Storm vgs 5. vara Anne Brit-Østbø Thora Storm vgs Møtende hovedtillitsvalgte Tone Jøssund HT HT Hege Slørdahl HT Eirin Berg HT (Permisjon fra ) John André Hansen HT (Fra ) Møtende hovedverneombud Edel Solheim Lilleby skole 1

2 Møtende leder i pensjonistutvalget Arnold Sjøsund Sekretær i styremøter Randi Eggen (gikk av med pensjon 1. sept 2015) Sekretærfunksjonen på rundgang i styret fra sept 2015 Ansatt Økonomiansvarlig Regnskapsansvarlig Randi Eggen Jo Kvarberg og Trude R Ekle Ansatt Ansatt UDF-Sør-Trøndelag Møtende leder i pensjonistgruppa Arnold Sjøsund Sekretær i styremøter Randi Eggen til september 2015 Ansatt Styrets oppgaver per januar 2016 INTERNE SAKER/KONTORET ANSVARLIGE VARA ARBEIDSUTVALG (AU) Hege Slørdahl Tone Jøssund Eirin Berg John Andre Hansen SEKRETÆR STYRET ØKONOMI- /REGNSKAPSANSVARLIG / Jo Kvarberg KONTORMØTER PERSONALNEMND Jan Tilset Larsen Hege Slørdahl 2

3 IKT-ANSVARLIG (maskinvare) FELLESPOSTKASSE INFORMASJONSARBEID/NETTSIDER Ole Bjarne Mogård Tone Jøssund ARKIVERING MEDLEMSARKIVET (WIN ORG) POSTJOURNALER PROTOKOLLER (AU) AU PROTOKOLLER (ST) AU HOVEDTILLITSVALGT- FORUM Hege Slørdahl, leder John Andre Hansen Eirin Berg Tone Jøssund MEDLEMSKONTAKT PRIV. SKOLER Gry Camilla Tingstad MEDLEMSKONTAKT PRIV. BHG Tone Jøssund REGISTRERING AV ATV RESEPSJON KONTAKTPERSONER / ORG ANSVARLIG (E) VARA VERVEANSVARLIG Tone Jøssund AU KONTAKTPERSON LEDERE KONTAKTPERSON FAS/Andre avtaleområder KONTAKTPERSON VGO/FAG KONTAKTPERSON EVO Voksenopplæringa KONTAKT PENSJONISTENE KONTAKT MORSMÅLSLÆRERE KONTAKT MED NTNU/ HIST/DMMH Inkl. respektive Pedagogstudenter POLITISKE / EKSTERNE SAKER LOV & AVTALEVERK KS Andre tariffområder: PBL-A, FUS, SPEKTER, STAT, VIRKE, o.a. PRESSE / MEDIA HOVEDVERNEOMBUD OU Hege S Slørdahl Gry Camilla Tingstad Gry Camilla Tingstad /Arnold Sjøsund John Andre Hansen Gry Camilla Tingstad Tone Jøssund Hege Slørdahl Tone Jøssund Eirin Berg John Andre Hansen Tone Jøssund Edel Solheim 3

4 FORMANNSKAPET / BYSTYRET KONTAKTMØTE STABSMØTE SKOLE STABSMØTE BARNEHAGE STABSMØTE BFT STABSMØTE INTERNE TJENESTER 10-ERGRUPPA ADMINISTRASJONSUTVALG Hege Slørdahl Erlend S Stensø John Andre Hansen Hege Slørdahl Tone Jøssund Hege Slørdahl Tone Jøssund Hege Slørdahl Hege Slørdahl Torbjørn Solberg AU Tone Jøssund John Andre Hansen Eirin Berg Hege S Slørdahl Eirin Berg STYRINGSGRUPPE 3-PART Hege Slørdahl Eirin Berg HOVEDVERNEOMBUD OU Edel Solheim SENTRALT ARBEIDMILJØUTVALG (SAMU) Edel Solheim Torbjørn Solberg Hege Slørdahl ARBEIDMILJØUTVALG OPPVEKST OG UTDANNING (AMU- OU) Edel Solheim Kristin Brattli Tone Jøssund Andre Johnsen Hege Slørdahl AMU INTERNE TJENESTER OG KULTUR Monica Dahl Eide Tone Jøssund UNDERUTVALG FOR BYGGESAKER Hege S Slørdahl AKANUTVALGET Hege Slørdahl Forhandlingsutvalg i lokale forhandlinger for kapittel 3 og 5 i KS: Hege Slørdahl Ole Bjarne Mogård Jan Tilset Larsen rektor Nidarvoll skole Ella Marie Ingdal styrer Sjetne barnehage Brage Risstad rådmannens fagstab Forhandlingsdelegasjon for kapittel 3 i KS: Ole Bjarne Mogård leder Hege Slørdahl nestleder (2015) 4

5 Forhandlingsdelegasjon for kapittel 5 i KS: Hege Slørdahl leder Ole Bjarne Mogård nestleder/beregner Erlend Stensø Forhandlingsutvalg kap 4. KS 2014 Erlend S Stensø, Hege Slørdahl, Ole Bjarne Mogård, Andre Johnsen, Per Aspli, Elin Thue Wiig, Berit Lian, Eirin Berg, Forhandlingsdelegasjon kap 4 KS 2014 FAKTA OM UTDANNINGSFORBUNDET TRONDHEIM Medlemmer Utdanningsforbundet Trondheim har 5450 registrerte medlemmer, per Pensjonistlaget består av i overkant av 900 medlemmer. Lokallagets medlemmer er fordelt på ca. 300 klubber med en plasstillitsvalgt etter hovedavtale og totalt ca 400 arbeidsplasser, Ca.70 medlemmer er ansatte hos private arbeidsgivere, uten tariffavtale. Dette er en nedgang siden forrige periode. Lokallaget jobber kontinuerlig for at organisasjonen forhandler fram en akseptabel avtale på disse arbeidsstedene. Lokallaget Lokallaget Trondheim har kontorer i Sommerveita 4-6, sammen med fylkeslaget Sør- Trøndelag. Det er inngått en samarbeidsavtale om fordeling av felles driftsutgifter, der Trondheim lokallag dekker 40 % av disse. Overførte driftsmidler fra Utdanningsforbundet sentralt har gitt lokallaget en frikjøpsressurs på 296 %. Hovedtillitsvalgtressursen fra Trondheim kommune utgjør 500 % stilling. I tillegg har kontoret hatt en fast ansatt kontormedarbeider i 100 % stilling. Fra september 2015 har lokallag Trondheim «kjøpt» tjenestene fra Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag. Det betyr at lokallag Trondheim ikke lenger har en fast sekretær. Styret har avholdt ca. ett styremøte pr. måned. Arbeidsutvalget (AU) har hatt ukentlige møter. Her forberedes og evalueres saker til styrebehandling. I tillegg vurderer og behandler AU politiske saker, fordeler oppgaver og ansvar innad i styret, oppnevner tillitsvalgte til deltakelse på kurs, konferanser og i utvalg/styringsgrupper, forbereder saker fra/til arbeidsgiver og behandler innkjøp og utlegg inntil kr Samarbeid med Fylkeslaget Utdanningsforbundet Trondheim er samlokalisert med Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag. Vi samarbeider godt og har nytte av hverandres kompetanse, etter behov. Det er viktig å presisere at lagene opererer på ulike nivå i organisasjonen, og at vedkommende medarbeidere skal prioritere de oppgaver som er tillagt det enkelte nivå. Lokallaget Trondheim er ett av 25 lokallag i Sør-Trøndelag, som fylkeslaget samhandler med. Samtidig er det naturlig at noen 5

6 oppgaver går på tvers av lagene, slik som lokale forhandlinger innenfor andre avtaleverk enn KS, kontakt med klubber og tillitsvalgte innenfor høyskoler, universitet og kompetansesentre, og arbeid med å opprette tariffavtaler i privat sektor. Storbynettverk Utdanningsforbundet Trondheim deltar i et nettverk av landets 10 største lokallag (Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Fredrikstad, Tromsø, Bærum, Sandnes, Drammen). Nettverket oppsto i 2003, som et svar på behovet å følge opp felles problemstillinger for de største lokallagene. Eksempler på dette er konsekvenser av politikken knyttet til KS sitt ASSS-nettverk (Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storbykommuner), og ulike holdninger til lokal lønn, vikarbruk, styringssystemer, erfaringsutveksling blant hovedtillitsvalgte og ledelse. Storbynettverket er ikke et vedtaksorgan, det skal ikke fungere som en stat i staten, men det fyller en viktig funksjon i forhold til erfaringsutveksling siden storbyene har mye til felles. Nettverket møtes halvårsvis og i denne perioden har vi hatt møter i Stavanger, Fredrikstad og Drammen. STYRETS ARBEID I ÅRSMØTEPERIODEN Oppfølging av vedtak i årsmøtet 2016, Sak 6 Retningslinjer for arbeidet i årsmøteperioden Retningslinjer for lokallagsstyrets arbeid bygger på politiske vedtak i Landsmøtet 2009 og Retningslinjene har utgjort det politiske grunnlaget for Utdanningsforbundet Trondheim, i perioden. Lokallagsstyret har laget tiltaksplaner på grunnlag av disse. Utdanningsforbundet skal være en sterk og solidarisk fagforening Utdanningsforbundet skal arbeide for gode lønns- og arbeidsvilkår Utdanningsforbundet skal stå for faglig og profesjonell styrke Utdanningsforbundet skal være en profilert samfunnsaktør Utdanningsforbundet skal ta medansvar for et grønnere samfunn Utdanningsforbundet skal være en sterk og solidarisk fagforening Trondheimsmanifestet, samarbeid med Fagalliansen. Også i denne periode har lokallaget deltatt som aktiv partner i Fagalliansen, dvs. LO i Trondheim, Fagforbundet Kommune, Utdanningsforbundet Trondheim og Sykepleierforbundet. Vi har vært i jevnlige planleggings- og evalueringsmøter, internt i alliansen, og med posisjonspartiene, underveis i valgperioden. Styret har siden august 2014 hatt besøk av alle politiske partier, som er representert i bystyret, på styremøtene. 6

7 Vi har hatt to politiske debatter i forkant av Valg En på kurs for alle tillitsvalgte i mars, og en debatt for alle medlemmer på Dokkhuset i slutten av august Utdanningsforbundet Trondheim har siden 2003 vært med på et tett politisk arbeid sammen med resten av fagbevegelsen i byen. I forkant av Kommune- og Fylkestingsvalgene har vi sendt ut konkrete utdanningspolitiske spørsmål og krav til alle politiske partier. Partiene har videre svart på om de støtter vårt krav eller ikke. Disse svarene blir så formidlet ut til våre medlemmer som form av en brosjyre som kalles Trondheimsmanifestet. Det har hele tiden vært en forutsetning at man respekterer det enkelte forbunds politiske ståsted. Uten denne respekten ville samarbeidet aldri fungert. NSF og UDF er partipolitisk uavhengige, og har hele tiden klart denne balansen fint sammen med resten av forbundene. Kort om prosessen før Fylkes og kommunevalget 2015: - Alle klubber ga innspill til styret i Utdanningsforbundet Trondheim om hvilke utdanningspolitiske krav de ønsket vi skulle prioritere i Trondheimsmanifestet Innspill fra klubbene ble behandlet av styret og ble tatt med i forhandlinger med Fagalliansen. - Kravene ble sendt ut til politiske partier i januar med frist for besvarelse mars Partienes svar ble formidlet til medlemmene i god tid før valget. Denne modellen gir oss en unik mulighet til å legge premisser for den utdanningspolitiske debatten gjennom valgkampen. Krav fra Utdanningsforbundet Trondheim med svar fra partiene i forkant av Kommune- og fylkestingsvalg 2015: Kravene ligger som et vedlegg til denne saken i sakspapirene. Samarbeid med andre organisasjoner Utdanningsforbundet Trondheim ser det som en styrke at vi har en god relasjon til, og et godt praktisk samarbeid med de andre organisasjonene som er tilknyttet oppvekstområdet. Vi har fått på plass gode systemer i kommunen, og vi vil hevde at dette ville ha vært langt vanskeligere uten det gode samarbeidet. Utdanningsforbundet Trondheim, ved, har vært representert i Fagligpolitisk råd i Manifest analyse i perioden Rådet skal bygges på abonnerende organisasjoner i fagbevegelsen og flertallet i rådet velges av disse. Det fagligpolitiske rådet bidrar med ideer, kvalitetssikring og strategisk utvikling av samarbeidet med fagbevegelsen. 7

8 Utdanningsforbundet skal arbeide for gode lønns- og arbeidsvilkår Lokallagets handlingsplan setter fokus på et godt lønnsnivå, god lønnsutvikling, gode sentrale og kollektive lønns- og forhandlingssystemer, samt gode rammevilkår og et godt arbeidsmiljø. Hva som defineres som godt i sammenhengen vil være et spørsmål om relasjoner. Sentralt i arbeidet for å oppnå handlingsplanens mål er arbeidet som våre hovedtillitsvalgte utfører: Hovedtillitsvalgtarbeidet (hs = Hege Slørdahl, obm = Ole Bjarne Mogård frem til 1/10.15, ess =, bl =, eb = Eirin Berg, jah = John Andre Hansen fra ) Hovedtillitsvalgte har et stort spekter av oppgaver og representerer organisasjonen i et stort antall grupper og utvalg. Følgende er eksempler på dette: - 10er-gruppa. Månedlige møter med de største organisasjonene og kommunaldirektør for organisasjon Elin Rognes Solbu, hs og ess - Kontaktmøte, månedlig, med kommunaldirektør for oppvekst, Gunn Anlaug Røstad, bl, hs, ess - Kontaktmøter med kommunaldirektør for helse/velferd, Helge Garåsen angående EVO, bl - Møte med rådmannens fagstab- skole, bhg og bft, 2-3 møter pr. semester. - Administrasjonsutvalget - fem politikere og fire fra organisasjonene, hs. - Partssammensatte grupper. - Ny arbeidsgiverpolitikk i TK, hs -styringsgruppe digital meldebok,ess -referansegruppe pilot meldebok barnehage, hs - Referansegruppe nytt lønns- og personalsystem, hs - Stillingsbeskrivelser bhg, bl, hs - Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og mestring for bedre læring - Forskning-, utvikling- og innovasjonsstrategi for Trondheim kommune - IA-avtalen. Handlingsplan for Trondheim kommune, obm. - Lokal fellesskolering Hovedavtalen, ess. - UNIO-samlinger. Møte med hovedtillitsvalgte i UNIO. - Felles drøftinger med andre organisasjoner f.eks. budsjettbehandling, formøte til 10ergruppemøter - Saker som TK innkaller til / vi ber om drøftinger om, f eks. tilsettingsprosesser lærerstillinger, 8

9 - SAMU, Sentralt arbeidsmiljøutvalg, obm. - Underutvalg for byggesaker, bl. - AMU-OU, Arbeidsmiljøutvalg for Oppvekst og Utdanning, obm og ess - Overtallighet HT deltar alltid i prosessen. - Omorganisering, nedleggelse av enheter - HT deltar alltid i prosessen - Personalsaker, konfliktarbeid og sykefraværsoppfølging. For de tillitsvalgte som er på frikjøp på kontoret består mye av jobben i å bistå og representere medlemmer i enkeltsaker. Dette er saker som i mange tilfeller er veldig arbeidskrevende både med tanke på forberedelser og etterarbeid, antall møter og dokumentasjon. - Ledertilsettinger og en del andre faste tilsettinger. - Morsmålslærerarbeid, obm og ess Tariff 2014 Ved inngangen til lønnsforhandlingene i offentlig sektor 2014 var det mange som fryktet økt fokus på lokal lønnsdannelse og økt lokalt handlingsrom. Et annet element som det var knyttet en del spenning rundt, var hvorvidt den stipulerte rammen på 3,3 % samlet lønnsutvikling for arbeidere og funksjonærer i industrien ville bli fulgt opp i oppgjørene i offentlig sektor. Et tredje og svært viktig element var at det var knyttet stor spenning til reforhandlingen av SFS2213 og lærernes arbeidstid. Etter mekling på overtid kom partene i staten til enighet om en økonomisk ramme på 3,3 %. Det ble satt av en pott på 1,75 % av lønnsmassen til fordeling gjennom lokale forhandlinger. Meklingen i KS-området foregikk parallelt med oppgjøret i staten. Kompliserende elementer i disse forhandlingene var at det skulle bygges et nytt lønnssystem, samt at arbeidstidsavtale for lærerne var trukket inn som del av dette oppgjøret. Unio aksepterte riksmeklerens forslag til løsning men det anbefalte forslaget ble nedstemt av 73 % av Utdanningsforbundets medlemmer i uravstemningen. Utdanningsforbundet i streik Da resultatet av uravstemningen forelå ble det klart at forslaget til tariffavtale var stemt ned. Det ble streik og det store streikeuttaket kom i midten av august. Konflikten ble avsluttet i starten av september, da partene kom til enighet om en reforhandlet arbeidstidsavtale. Det økonomiske resultatet i KS-området ble som i staten, en ramme på 3,3 %. Det ble satt av en pott på 1 % til lokale forhandlinger. Lærerstreiken i 2014 var resultatet av et grasrotopprør. Frustrasjon og mistillit bygde seg opp over tid på grunn av den store avstanden mellom sentrale myndigheters visjoner og mål for skolen og den virkeligheten som medlemmene opplevde i hverdagen. Mens rikspolitikerne har formulert ambisiøse mål for skolen, har lærerne erfart at mulighetene til å konsentrere seg 9

10 om kjerneoppgavene har blitt dårligere. Derfor ble lærerstreiken forklart som en kamp for å forsvare lærerprofesjonens egenart og for å la lærere være lærere. Stridens kjerne for medlemmene i Utdanningsforbundet var å sikre en arbeidstidsavtale som lar dem få rett til å bestemme hvordan arbeidsoppgavene kan utføres på best mulig måte. I tillegg handlet streiken handlet om å la hensynet til kvalitet i utdanning gå foran ønsket om økonomisk innsparing. Litt om bakteppet for streiken Rett før tarifforhandlingene startet i november 2013 kom den høyreorienterte tenketanken Civita ut med rapporten Arbeidstidsavtaler i offentlig sektor. I denne rapporten stiller forfatter Mathilde Fasting blant annet spørsmål ved om lærerne i det hele tatt benytter seg av den skjermede arbeidstiden. Hovedkonklusjonene i rapporten og de argumentene CIVITA benytter i sitt angrep på arbeidstidsavtalene i offentlig sektor hadde mildt sagt påfallende store sammenfall i argumentene KS brukte. Utdanningsforbundet Trondheim har pekt på en rekke logiske brister blant annet gjennom kronikker og direkte henvendelser Vi fikk lovnader fra Civita om at de skulle gå nærmere igjennom tallmaterialet de brukte, men vi hørte aldri mer fra dem. KS leverte et tilbud tydelig inspirert av de endringene av lærernes arbeidstid som danske KL klarte å tvinge igjennom våren Per Kristian Sundnes, forhandlingsleder i KS, gikk ut i Kommunal Rapport noen dager før forhandlingene startet og sa at han gjerne så det samme gjennomført i Norge. KS valgte selv å omtale tilbudet sitt som «tre grep for en bedre skole», men når de hentet inspirasjon fra Danmark vet vi at målet deres i stedet var å lage en billigere skole gjennom økt kontroll av lærernes arbeidstid. Hvis KS hadde fått igjennom sine krav, blant annet om utvidet arbeidsår og fjerning av lesepliktavtalene, ville de gitt medlemskommunene gode muligheter til økonomiske innsparinger. Gunn Marit Helgesen, Per Kristian Sundnes og Hovedstyret i KS hevdet de hadde et klokkeklart mandat til å gå så hardt ut mot lærerne. Fra kommunene og fra rektorene. Dette mandatet viste seg å være svært tynt forankret. En undersøkelse gjennomført av LO-aktuelt i viste at 8 % av kommunene hadde behandlet saken om lærernes arbeidstid politisk. I Trondheim har de ikke behandlet saken om lærernes arbeidstid siden Sør-Trøndelag KS gikk også ut og kritiserte måten Hovedstyret hadde gått fram i forhandlingene. Til støtte for kravene, viste KS til en rapport fra konsulentfirmaet Rambøll (2013). Rapporten var basert på spørsmål til skoleeiere (kommuner) og skoleledere (rektorer). Kravene som KS 10

11 har stilt, stemmer dårlig med de sentrale funnene Rambøll hadde gjort, og som står i rapporten. KS brukte også en rapport fra SINTEF i sin argumentasjon for sine krav. Her kom det raskt svar på tiltale fra forskerne som sto bak rapporten. De skriver i ingressen: «Til vår store forundring opplever vi at KS bruker SINTEFs forskningsrapport fra 2003 «Tid til en kollektiv og attraktiv skole» som et hovedargument for å fastholde kravet om økt bunden arbeidstid i skolen. Og avslutter med: Hvis KS vil bruke erfaringene fra vår forskningsrapport fra 2003, bør de lese rapporten og se på oppsummeringen og diskusjonen i de tre siste kapitlene. Nok et eksempel på Cherry picking fra KS Den utdanningspolitiske trenden som søker å deprofesjonalisere læreren og som flytter avgjørelser og myndighet bort fra praksisfeltet, er åpenbart uheldig. Det dreier seg ofte om testbasert standardisering og kontroll, og om å erstatte profesjonell skjønnsutøving med ulike former for styring. Vi ser det i skolen, det er på full fart inn i barnehagen og det tvinger seg inn i andre yrker i offentlig sektor. Vi kjenner resultatet av uravstemningen. Det ble et heidundrende nei-flertall og et historisk høyt tall på hvor mange som deltok i avstemninga. Og vi gikk inn i en historisk fase. I Utdanningsforbundets tid har vi ikke vært i en streik «på egen-hånd», uten UNIO-fellesskapet. Facebook og sosiale medier hadde stor betydning for mobiliseringa. Siden Arbeidstidsforhandlingene som hadde knappe 2000 medlemmer i forbindelse med tariffoppgjøret i 2011, var oppe i medlemmer før og under streiken. Det utgjorde en formidabel kraft, og har med stor sannsynlighet hatt stor betydning for utfallet av tariffoppgjøret i Medlemsopprøret, profesjonsopprøret har vært en Game-changer. De streikende i Trondheim ble lagt merke til over hele landet. Stor streikevilje og kreativitet fra arbeidsplasstillitsvalgte og streikende lærere gjorde at vi skapte et enormt trykk opp mot KS. Lokale forhandlinger 2014 På grunnlag av forhandlingsresultat i sentralt oppgjør med KS gjennomførte vi høsten 2014 lokale forhandlinger i kap. 4. Føringene fra sentralt oppgjør samt innspill fra klubbene lå til grunn for at ledere i kap4 (fagledere) denne gange ble prioritert særskilt. Det var nedsatt et 11

12 bredt sammensatt forhandlingsutvalg med representanter for flere av gruppene i kap. 4b og 4c som kom med innspill til våre krav i lokale forhandlinger. I tillegg til lokale forhandlinger kap 4. har vi årlige forhandlinger for våre medlemmer i kapittel 3 og 5 i hovedtariffavtalen. De som er tilsatt i disse lønnskapitlene er kun omfattet av lokale forhandlinger, og rammene for oppgjøret blir et forhandlingsspørsmål mellom partene. Ofte gir rammene for oppgjøret i kap. 4 retning for hvilke rammer vi ender med i kap 3 og 5. Også her ble det nedsatt et bredt sammensatt forhandlingsutvalg med representanter fra begge kapitler. Utvalgene har vært ledet av Ole Bjarne Mogård i Forhandlingsdelegasjonen har bestått av Hege Slørdahl, Erlend Stensø, og Ole Bjarne Mogård. Alle medlemmer fikk mulighet til å komme med innspill til forhandlingsutvalget. I kapittel 3 og 5 har det de siste årene vært gitt generelt tillegg, endringer i årsverksmodeller/stiger for ped.psykrådgivere og individuell lønn knyttet til måloppnåelse i disse kapitlene. Utdanningsforbundet arbeider aktivt for å fordele mest mulig av midlene i felles forhandlinger samt at forskjellen i individuell avlønning ikke skal være stor. Protokollene fra kapittel 3 og 5 kan leses på våre nettsider. Tilleggene for alle våre medlemmer fikk senere virkningstidspunkt dette året pga streik Forhandlingsdelegasjon og utvalg 2015 I 2015 var det mellomoppgjør hvor tillegg i kap. 4 allerede var avtalt i Det var derfor ingen lokale forhandlinger kap 4. dette året. Forhandlingsutvalg kap.3 og bestod av Brage Risstad, rådgiver i rådmannens fagstab, Jan Tilset Larsen, rektor Nidarvoll skole og Øyvind Svendssen, styrer Sentrum barnehager., Ole Bjarne Mogård, Erlend Stensø, og Hege Slørdahl Forhandlingsdelegasjon: Ole Bjarne Mogård, Hege Slørdahl, Erlend Stensø(kap 3) og (kap 5) Oppgjøret i kap. 4 var relativt moderat dette året, noe forhandlingene i kap. 5 og 3 også bar preg av. Alle i kap. 3 og 5 fikk et generelt tillegg på 1,7% i tillegg til økning av stiger i begge kapitler samt et mindre beløp til individuelt tillegg. Vi har i dette oppgjøret som flere oppgjør tidligere krevd tillegg for videreutdanning (etter tilsetting i stilling) også for ledere og rådgivere. Dette avviser rådmannen. Vi har også bedt om at det må gjøres kjent for medlemmene på hvilket grunnlag de har fått individuell lønn. Men her ønsker heller ikke rådmannen endring på dette. Alle ledere kan be om en lønnssamtale med kommunaldirektør dersom de ønsker informasjon om dette.alt i alt var forhandlingsutvalget fornøyd med årets oppgjør. 12

13 Private skoler I Trondheim kommune har vi 8 private grunnskoler. Disse er Birralee International School Nidaros idrettsungdomsskole Nidelven Skole Steinerskolen i Trondheim (Ila) Tomasskolen Trondheim International School Steinerskolen Rotvoll Momo Waldorf Steinerskole 3 private videregående skoler: Bybroen VGS KVT Steinerskolen Trondheim avd VG For Utdanningsforbundet vil det alltid være en prioritert oppgave å jobbe for at alle våre medlemmer har tariffavtale. Som hovedregel har vi i private skole forsøkt å få på plass såkalte standard tariffavtaler, som ivaretar medlemmenes rett til lønns- og arbeidsvilkår som i tilsvarende offentlige skoler. Arbeidet med inngåelsen av slike standard tariffavtaler ivaretas av fylkeslaget, som til vanlig har forhandlet direkte med skoleeier om dette. Dette vil fortsatt være en måte å få på plass tariffavtaler på, men det er dessverre slik at vi ikke alltid klarer å få på plass slike avtaler. Det er allikevel viktig at alle medlemmene i private skoler kjenner sine rettigheter etter privatskoleloven. Privatskolelovens 4-4 har slik ordlyd: Undervisningspersonalet har rett til lønns- og arbeidsvilkår som i tilsvarende offentlige skoler. Denne bestemmelsen gir den enkelte lærer rett til å stille krav om lønns- og arbeidsforhold som i tilsvarende offentlige skoler. I den offentlige skolen er disse vilkårene regulert gjennom tariffavtale med Kommunenes Sentralforbund (KS), først og fremst hovedtariffavtalen og særavtaler. Det er veldig ofte slik at undervisningspersonale i private skoler har lik eller tilnærmet lik lønn som i den offentlige skolen. Den største forskjellen ligger ofte i pensjon. Pensjonsordningene i private skoler har som regel en langt dårligere dekning enn pensjonsordningen offentlige skoler har gjennom Statens pensjonskasse. Tjenestepensjonsordningen er en del av lønns- og arbeidsvilkårene. Undervisningspersonalet i offentlige grunnskoler og videregående skoler har tjenestepensjonsordning i Statens 13

14 Pensjonskasse. Private skoler som er godkjent etter privatskoleloven kan, etter søknad, også bli medlem i Statens Pensjonskasse. Vår erfaring er at lærere ved flere private skoler ikke har de samme lønnsbetingelsene som i offentlig skoler. Dette gjelder oppfølging av lokale lønnstillegg, utbetaling av kontaktlærertillegg, tilleggslønn for ekstraoppgaver og pensjon. I november 2013 stevnet Utdanningsforbundet Birralee International School. Utdanningsforbundet krever at lærere ved Birralee International School skal ha like gode pensjonsvilkår som man har i offentlig skole. Dette med bakgrunn i Privatskolelovens 4.4. Saken ble behandlet av Sør-Trøndelag tingrett høsten 2014 Privatskoler må opprette bedre pensjonsavtaler Birralee International School pålegges å endre någjeldende pensjonsordning eller opprette en ny pensjonsordning som samlet er like god som offentlig tjenestepensjonsordning. Sør-Trøndelag tingrett avsa 20. oktober 2014 dom i en sak overfor Birralee International School. Saken gjaldt pensjonsordningen for arbeidstakerne ved skolen. - Materielt sett ligger domsslutningen tett opp til vår prinsipale påstand, sier advokatfullmektig Endre Lien i Advokatfirma Raugland AS, som representerte arbeidstakerne ved skolen. Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag sendte 20. september 2012 brev med krav om likelydende arbeidsvilkår som i tilsvarende offentlige skoler på vegne av 17 ansatte ved Birralee International School Trondheim AS. Kravet var altså at arbeidstakerne ved Birralee International School Trondheim meldes inn i Statens pensjonskasse ettersom pensjonsordningen er en del av lønns- og arbeidsvilkårene. Privatskoleloven 4-4 lyder: «Undervisningspersonalet har rett til lønns- og arbeidsvilkår som i tilsvarende offentlige skoler» Hva innebærer en slik pensjonsordning? I siste del av dommen sies en del om hvilke elementer en pensjonsordning må inneholde for å være like god som offentlig tjenestepensjonsordning, med andre ord hva en alternativ pensjonsordning skal inneholde. Sør-Trøndelag tingrett uttaler følgende: «Retten har etter en samlet vurdering kommet til at de ansatte ved Birralee kan tilbys lønnsog arbeidsvilkår som i tilsvarende offentlige skoler uavhengig av om skolen velger offentlig eller privat ordning, forutsatt at den private ordningen baserer seg på satser som gir ytelser som en offentlig pensjonsordning og dekker de samme type ytelser. ( ) Det er videre mulig å inngå pensjonsavtale med rettigheter for etterlatte, uføredekning og AFP. Det må legges til grunn at en privat pensjonsavtale bør dekke de sentrale typer ytelser som en offentlig ordning for å være like god, samlet sett». 14

15 - Skolen har gjennom prosesskriv sagt at den innskuddsordningen skolen har i dag ikke kan anses å være en like god ordning som offentlig ordning, samt i vitnemål under rettssaken uttalt at det vil legges opp til dialog med undervisningspersonalet om en endret pensjonsordning ved skolen. Dette fremgår også av domspremissene. Praktisk oppfølging av dommen Advokatfirma Raugland vil fortsette å representere de ansatte ved skolen i den prosess og det arbeid skolen må igangsette for å etablere en pensjonsordning som er tilsvarende like god som en offentlig pensjonsordning. Første Steinerskole med tariffavtale I begynnelsen av mars underskrev Steinerskolen på Rotvoll i Trondheim, som første Steinerskole i landet, tariffavtale. Ingen av landets 34 andre Steinerskoler har fra før av en slik avtale. Prosessen med å få på plass en avtale har pågått over flere år. Både skolens ledelse og lærerne ønsket ryddigere arbeidsforhold, noe de har fått gjennom avtalen. Det har vært viktig å gi styret forståelse for at de fortsatt kan drive skolen etter de prinsippene Steinerskolen er fundert på. De har skjønt at en slik avtale er positivt for begge parter. Spesielt er det viktig for at skolen skal kunne rekruttere og ikke minst holde på gode og kvalifiserte lærere, at de tilbyr lønns- og arbeidsvilkår som er like gode de på offentlige skoler. Både styret og eierne har stort sett vært velvillige og ønsket å få til en avtale. Men det er mye man skal bli enige om, om mange som skal involveres i prosessen, så det har tatt tid. Vi er svært fornøyde med at en standard tariffavtale nå er på plass, og vi håper dette viser andre privatskoler, og kanskje spesielt Steinerskoler, at slike avtaler er mulige å få til. Tariffområde Spekter/ FAS Utdanningsforbundet Trondheim, i samarbeid med Udf Sør-Trøndelag og hovedtillitsvalgt ved St. Olavs, Morten Lundgren har over lang tid arbeidet for å få på plass en særavtale for spesialister i klinisk pedagogikk. Dette er en yrkesgruppe som har svært lang utdanning, i tillegg til krav om relevant erfaring fra skole- og eller barnehage. De har hatt urimelig lav lønnsmessig uttelling for utdanning og krav om praksis. Vi har fått på plass en særavtale ved St.Olavs hospital slik at minstelønna for spesialister i klinisk pedagogikk ble hevet betydelig. Arbeidet fortsetter for å heve status og lønn for spesialpedagoger ansatt i helseforetakene. Råd, utvalg og fora Lederråd: Etter evaluering kom lederråd til at nåværende organisering ikke var hensiktsmessig, og lokallaget har derfor søkt å finne andre måter å organisere arbeidet rundt 15

16 våre ledermedlemmer. Høsten 2015 har en fagleder fra skole Einar Hattrem frikjøpt for å se på tiltak rettet mot ledere spesielt. Dette er områdene han jobbet med i perioden med frikjøp: Lage en plan for å endre, forbedre og øke Trondheim lokallags aktivitet for sine ca 200 ledermedlemmer Planen er i tråd med landsmøtevedtak fra landsmøtene i 2012 og 2015om økt aktivitet for ledermedlemmer. Undersøkt hva UDF sentralt gjør for denne medlemsgruppa Undersøkt hva andre store lokallag gjør Hatt møter med rektorer og fagledere i Trondheimsskolen Har hatt møter og drøftinger med ansatte i Sommerveita om strategier for lederne Spørreundersøkelse til alle ledermedlemmer Utarbeidet et forslag til årsplan for lederarbeidet i Trondheim lokallag Lagt forslag til årsplan fram for styret i lokallaget Sendt søknad til fylkeslaget om midler til å gjennomføre lederseminar med overnatting på Hell Skrevet kronikk Nettverk for SFO: Medlemsmøte for SFO-ledere i desember Nettverksmøte for SFOledere i januar 2016 der HTV John André Hansen og leder deltok. Lokallaget har oppnevnt et utvalg av SFO-ledere som skal bistå lokallaget med å synliggjøre utfordringer på SFO-området. Aktuelle saker det jobbes med: Lønn, lokale forhandlinger, stillingsbetegnelsen og kvalifikasjoner til daglig leder, funksjonstillegg, arbeidstid, videreutvikling av stillingen, videreutdanning (ledelse) for daglig ledere. HTV Eirin Berg og HTV John André Hansen har deltatt i rektormøte med SFO som tema. Nettverk for FAS: I perioden har det vært et økt fokus fra Utdanningsforbundets side å opprette kontakt og kommunikasjon med små enheter. Faglig-Administrativt Støttesystem (FAS) samler de medlemmene som arbeider i faglige støttetjenester, som f.eks. PP-tjenesten, BFT, BUP, kompetansesentrene Tambartun og Møller eller i barnevernsinstitusjoner(bufetat). Utdanningsforbundet Trondheim har sammen med Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag hatt jevnlige møter med denne medlemsgruppen. Aktuelle saker har vært: Tariff, Lokal lønnsforhandling, Kronikken «når læreren har gitt opp», Arbeid med ny lønnsstige for pedagoger i helseforetakene i Helse Midt. Utdanningsforbundet Trondheim har også hatt som ambisjon å besøke alle FAS-enheter av noe størrelse i løpet av perioden. Utdanningsforbundet skal stå for faglig og profesjonell styrke I følge styrets handlingsplan skal dette delmål dreie seg om å arbeide for at medlemmer tar del i profesjonens kunnskapsutvikling gjennom forsknings- og utviklingsprosjekter, 16

17 kunnskapsdeling mellom kolleger, flerkulturell forståelse, migrasjonspedagogisk kompetanse og sosialpedagogisk kompetanse. Tiltak som ivaretar disse delmål har vært å følge opp lederavtalen i henhold til prosess og politiske vedtak, å skolere og følge opp arbeidsplasstillitsvalgte i henhold til lederavtalen, til arbeidstidsavtalen og i henhold til individuelle arbeidsavtaler. Videre har lokallaget skolert tillitsvalgte ved lokalt kurs, nettverkssamlinger, medlemsmøter og klubbmøter. Vi har også brukt Trondheimsmanifestet til samme formål. Hovedtillitsvalgte og organisasjonstillitsvalgte har brukt de månedlige kontaktmøtene til kommunaldirektør for Oppvekst og Utdanning, samt Helse og Velferd, til å fremme faglige saker. Vi har også hatt et godt samarbeid med fagstaben til områdene Skole, Barnehage og BFT, hvor vi møter jevnlig. Videre viser vi til helheten i årsmeldingen, da omtalte tiltak og aktiviteter hører hjemme flere plasser i dokumentet. Vi har deltatt i relevante nasjonale og regionale konferanser, slik som For velferdsstaten, Manifest Årskonferanse, Trondheimskonferansen, Arbeidsmiljøkonferansen, IA-konferanse. Utdanningsforbundet skal være en profilert samfunnsaktør Lokallagets handlingsplan har som mål at Utdanningsforbundet Trondheim skal påvirke samfunnsutviklingen og være en tydelig samfunnsaktør, som snakker på vegne av medlemmene. Videre skal vi arbeide for demokratiske styringssystem uten preg av markedsorientert mål- og resultatstyring. Vi holder oss jevnlig oppdatert på saklistene til Bystyret og dets komiteer, også ved tett kontakt med rådmannens fagstab, hvor sakene forberedes og utarbeides. Utdanningsforbundet Trondheim i media Utdanningsforbundet Trondheim opptrer med jevne mellomrom i media. På vår nettside, har vi en mappe som heter «I media». Her lagres alle artikler, kronikker og reportasjer hvor Utdanningsforbundet Trondheim har uttalt seg. Høsten 2013 publiserte lokallaget egen Facebook-side. Siden er en informasjonskanal, der artikler, nyheter, arrangement publiseres. Siden er et fint supplement til de andre informasjonskanalene. Høringssvar Utdanningsforbundet Trondheim leverer høringssvar og innspill til saker som angår vår sektor i bystyret og formannskapet. Innspill og høringssvar fra Utdanningsforbundet Trondheim i inneværende periode: - Kommunedelplan for helsefremmende og forebyggende arbeid Alternative læringsarenaer - Plan for mangfoldig arbeidsliv - Trondheim kommunes budsjett 2014 og økonomiplan for Strategi for en mer variert, praktisk og relevant opplæring for elever i trondheimsskolen. 17

18 - Du kan lese alle høringssvarene på I venstremenyen er det en egen mappe som heter «Høringssvar». Eksterne og interne innledere på styremøter, Tema LOKALVALG 2015, MÅNEDENS POLITIKERBESØK (august 2014) LOKALVALG 2015, MÅNEDENS POLITIKERBESØK (september 2014) KOMMERSIELLE BARNEHAGER I TRONDHEIM Innledere Eirik Schrøder, Arbeiderpartiet Innledning ved Yngve Brox, Høyre Torill Kuvene Skaret, Styremedlem UDF Sør- Trøndelag TRONDHEIMSMODELLEN, FAGLIGPOLITISK SAMARBEID I TRONDHEIM Svein Olav Aarlott, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet og, leder Udf- Trondheim INFORMASJON FRA HOVEDVERNEOMBUD OPPVEKST OG UTDANNING TRONDHEIM KOMMUNE Innledning ved Hovedverneombud OU, Edel Solheim LOKALVALG 2015, MÅNEDENS POLITIKERBESØK Innledning ved Ottar Michelsen, Sosialistisk Venstreparti LOKALVALG 2015, MÅNEDENS POLITIKERBESØK UNIVERSITETSSKOLER I TRONDHEIM LOKALVALG 2015, MÅNEDENS POLITIKERBESØK FAGLIGE KARRIEREVEIER Innledning ved Jon Gunnes og Fredrik Carstens, Venstre Innledning ved Berit Kirksæter, rådmannens fagstab og John Brumo, NTNU Innledning ved Mats Ramo, FRP. Ramo er i dag varamedlem til Oppvekstkomiteen i Trondheim bystyre, samt listekandidat for FRP foran høstens valg Innledning ved Audun Kristoffersen, lærer på Dalgård skole- og ressurssenter. Han jobber som lærer på Dalgård skole og ressurssenter og er i gang med PHDutdanning. 18

19 Audun Kristoffersen presenterer sine tanker rundt hvordan en kan beholde lærere med forskningskompetanse i skolen: LOKALVALG 2015, MÅNEDENS POLITIKERBESØK Innledning ved Marte Løvik, SP. ANDEL MINORITETSSPRÅKLIGE I TRONDHEIMSBARNEHAGER GI MEG EN SJANSE TIL Å SKINNE KVALITETSUTVIKLING I SFO- TRONDHEIM Innledning ved: Lena Helmersen og Tove Iren Gimnes fra Saupstadringen barnehager Anette Syvertsen-Wiig fra innføringsbarnehagen ved Kristiansten barnehage Innleder ved Ingunn Elder, fagleder ved Ila skole og prosjektleder for kvalitetsutvikling i SFO Trondheim GRUPPESTØRRELSER I BARNEHAGER. TILKNYTNING OG TRYGGHET Innledning ved professor Maj Britt Drugli LOKALVALG 2015: MÅNEDENS POLITIKERBESØK MÅNEDENS POLITIKERBESØK Innledning ved Espen Agøy Hegge, bystyremedlem og medlem i Oppvekstkomiteen for KRF Innleder Ragna Vorkinnslien SPESIALPEDAGOGIKK, STATUS I SKOLE OG BARNEHAGER I TRONDHEIM Innleder Jannicke Akse, Oppvekstkontoret Trondheim kommune MEDVIRKNING Hovedverneombudene i Trondheim kommune har sett det er behov for en større bevissthet rundt hva begrepet innebærer. SPESIALPEDAGOGIKK, STATUS I SKOLER OG BARNEHAGER I TRONDHEIM Innledning ved Anne Lise Lien og Edel Solheim Innleder Rigmor Furu, spes.ped. rådgiver på Charlottenlund barneskole. Innledning: Jomar Estenstad 19

20 DIGITAL MELDEBOK Informasjon om digital meldebok for barnehage ogskole. LEDERMEDLEMMER I UTDANNINGSFORBUNDET TRONDHEIM Situasjonen per november Visjoner og ideer videre arbeid med ledergruppa i Udf Trondheim. VISJONER FOR OPPVEKST OG UTDANNINGSSEKTOREN I TRONDHEIM DE NESTE Innledning ved Einar Hattrem. Fagleder, Dalgård skole og resssurssenter og styremedlem i Udf- Trondheim Innledning ved leder av oppvekstkomiteen Eirik Schrøder. FIRE ÅRENE Vi har utfordret nyvalgt leder for oppvekstkomiteen til å si noe om hvilke visjoner han har for oppvekstsektoren i Trondheim. NA I TRONDHEIM Innledning ved to representanter fra NA (Anonyme narkomane) sin virksomhet og hvordan de kan være en ressurs i lokalsamfunnet Utdanningsforbundet skal ta medansvar for et grønnere samfunn Det er en utfordrende målformulering, som medlemsorganisasjon å skulle ta kollektivt ansvar for et grønnere samfunn, da spriket mellom medlemmers intensjoner og bekymringer på den ene siden, og deres faktiske atferd på den andre siden i stor grad kan forklares med manglende politisk lovregulering og sterke markedsøkonomiske interesser. Det er f eks. menneskelig oftere enn før å velge fly som reisemåte, siden dette for hvert år blir billigere, samtidig som avgangene blir alt hyppigere. De samfunnsmessige rammebetingelsene må spille på lag med medlemmenes verdier for at medlemmene i hverdagen vil handle like moralsk som deres intensjoner og ønsker tilsier. Stikk motsatt ser vi en målbevisst og fortsatt økende påvirkning fra samfunnets side for å øke befolkningens forbruk. Lokallagets handlingsplan sier at vi vil være med å ta ansvar for løsningen av klimautfordringene. Vi vil bidra både som profesjon og som samfunnsaktør. Som fagforening må vi erkjenne at vi, sammen andre sentrale aktører i arbeidslivet, har et medansvar for årsaken til klimautfordringene. Det stiller krav til den rollen vi må spille framover for å bidra til å løse disse utfordringene. Utdanningsforbundet Trondheim har ikke kommet langt i perioden, men vi har en bevisst holdning til forbruk i alle våre valg. Lokallaget gir ikke «unyttige gaver» til innledere og besøkende, men har innarbeidet en 20

21 tradisjon med støtte til gode formål i stedet. Dette i form av for eksempel «10 meter minefri skolevei». Styret vil fortsatt ha fokus på og arbeide for at: klima- og miljøspørsmål blir en viktig del av dialogen mellom partene i arbeidslivet og myndighetene slik at det utvikles et samarbeid om å nå klima- og miljøpolitiske målsetninger. omstillinger som følge av tiltak for å utvikle lavutslippssamfunnet, gjennomføres i et samarbeid mellom fagbevegelsen, arbeidsgivere, lokale og nasjonale myndigheter. verneombudets og tillitsvalgtes hjemmel for å arbeide med ytre miljø blir styrket. OMRÅDSVISE ÅRSMELDINGER Årsmelding medlemsgruppe grunnskole Kurs for tillitsvalgte etter nettverksinndeling: Det er avholdt flere lokale kurs for tillitsvalgte i perioden. Her blir tillitsvalgte innkalt til kurs etter Hovedavtalen. Disse samlingene gir lokallaget muligheten til å kurse de tillitsvalgte i avtaleverk, og aktuelle tema. Kursene er lagt opp slik at arbeidsplasstillitsvalgte, i tillegg til faglig påfyll, skal få muligheten til å dele erfaringer og bli kjent med hverandre. Dette for at terskelen for å ta kontakt med hverandre skal senkes. Her får også hovedtillitsvalgte muligheten til å følge med på temperaturen i trondheimsskolen og gi råd til plasstillitsvalgte i konkrete saker. Lokallagets ledelse har deltatt på kursene når de har hatt muligheten for å informere om politiske saker, samt ta imot innspill. Fylkeslaget har også vært innom ved et par anledninger. Sentrale tema i perioden har vært: Arbeidstid, kompetansekrav med tilbakevirkende kraft, Tariff 2016, medbestemmelse/medvirkning og tilsettingsprosess og rutiner. Tillitsvalgte melder om at disse kursene oppleves som verdifulle og nyttige. Likevel er det mange som ikke får innvilget permisjon for å dra på kurs. Noe som i sin tur påvirker oppmøtet noe. Vi har i perioden forsøkt oss med ulik lengde på kursene. Klubbmøter Lokallaget har et konkret mål om å besøke så mange klubber som mulig. Vi har i perioden jevnlig vært ute på klubbmøter med stort engasjement rundt aktuelle saker. Særlig har det mot slutten av perioden vært stort engasjement rundt tariff Andre sentrale tema på klubbmøter har vært arbeidstid, SGS1010 Reise med elev, profesjonsbevissthet og profesjonsetikk, arbeidsmiljø, klubbarbeid og medbestemmelse/medvirkning. I forbindelse med høring før tariff 2016 fikk klubbene muligheten til å komme med innspill på saker og prioriteringer. Lokalt kurs 11. og 12. mars 2015, arrangerte lokallaget felles kurs for alle tillitsvalgte i UDF Trondheim. Kurset ble avholdt på Scandic Hell hotell i Stjørdal. Innholdet på kurset var blant annet dette: 21

22 Magnus Marsdal innledet med foredraget: «Lærerprofesjoner under press. Amatørenes inntogsmarsj i skole og barnehage». Dag 1 inneholdt videre delte økter: Barnehage: Eivor Evenrud innledet med foredraget: «Profesjonsutfordringer for barnehagelærere» Lov og avtaleverk om medbestemmelse og tillitsvalgtes rolle Grunnskole: Arbeidstidsavtale SFS 2213 og medbestemmelse jf Hovedavtalen Videregående: Innsendte saker, jf HTA, Skolebruksplan 4. Siste del av dag 1 var avsatt til utdanningspolitisk debatt, der H, AP, V, SP, SV og FRP var representert i panelet. Debatten hadde fokus på viktige prioriteringer for å skape en bedre barnehage og skole i Trondheim kommune. Dagen ble avsluttet med middag og sosialt samvær. Dag 2 startet med aktuelle saker, ved lokallagsleder. Deretter holdt Ole Briseid foredrag om Norsk utdanning i et internasjonalt perspektiv. Siste del av dagen var det følgende delte økter: Barnehage: Personalsaksarbeid, konflikthåndtering og tilsettinger. (aktuelle saker etter innspill fra tillitsvalgte) Grunnskole: Lov og avtaleverk (aktuelle saker etter innspill fra tillitsvalgte) Videregående: Lov og avtaleverk (aktuelle saker etter innspill fra tillitsvalgte). Lokallagsleder Geir Røsvoll avrundet kurset. Det var svært god deltakelse på dette lokale kurset. Dialogmøte med skolestab Hovedtillitsvalgte har faste møter med administrasjonen i skolestab. Her melder lokallaget saker og konkrete spørsmål som ønskes avklart. Disse dialogmøtene har etter hvert blitt gjennomført en gang i måneden. Hvem som har deltatt fra skolestaben har variert ut fra saker. Dette er møter for gjensidig informasjonsflyt og avklaringer som ikke må drøftes. Vi har blant annet diskutert etablering av nye skoler, endring av skolegrenser, elevtallsvekst, forståelse av arbeidstidsavtale, kvalitetsmelding, kompetansekrav, arbeidstid, elever med utfordrende atferd, Øvingslæreravtalen, videreutdanning av lærere og arbeidsmiljø. Medlemsmøte for lærere og skoleledere 2.juni 15, ble det arrangert medlemsmøte for skoleledermedlemmer i lokallaget. Møtet ble holdt på Scandic Nidelven hotell. Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen i Trondheim, Erlend Dehlin, delte her sine tanker om improvisasjon og endringsledelse. 30.november 15, ble det avholdt medlemsmøte om Tariff 2016 for lærere og skoleledere. 22

23 Her fikk medlemmene komme med innspill på hvilke saker som UDF skal prioritere i hovedtariffoppgjøret Nestleder Pål Heide Kielland fra UDF Sør-Trøndelag holdt også et innlegg om mulige endringer i pensjonssystem/-avtaler. 10.desember 15, ble det avholdt medlemsmøte for SFO-ledere i Trondheim kommune. Dette er noe av det som ble debattert: * Ansvarsoppgaver - ulik avlønning for like oppgaver * Utvanning av lederrollen * Kvalitet i SFO (jf. kvalitetsmeldingen) * Stillingsinstruks oppleves som vag. Flere titler anvendes; fagleder SFO, daglig leder SFO, fagleder SFO/skole * SFS2201; hvordan skal man forstå kravet om "daglig leder i hel stilling ved >60 innskrevne barn"? Medlemmer i private skoler: Nettverk: I tillegg til nettverkssamlinger for grunnskole, som ATV i private skoler også får innkalling til, er det avholdt to nettverkssamlinger for tillitsvalgte i private skoler. Målet med disse møtene har vært å få en oversikt over hvordan lov- og avtaleverk praktiseres ved de ulike private skolene, og hvordan rollen som tillitsvalgt er for skoler som ikke har tariffavtale. Tema har vært: ny arbeidstidsavtale, pensjon, leirskoleavtalen, vikarbruk, tariff, utforming av lokale avtaler og medbestemmelse. Erfaringsdeling mellom de tillitsvalgte har vært sentralt, og det er ønske om at disse samlingene skal videreføres i neste periode. Klubbmøter: Vi har deltatt jevnlig i klubbmøter ved de private skolene. Tema har vært: arbeidstid, pensjon, lokale avtaler, vikarbruk, inngåelse av tariff og arbeidsmiljø. Nybrottsarbeid: Pensjonsavtalen for Birralee og inngåelse av tariffavtale for Steinerskolen på Rotvoll. Begge prosessene er beskrevet mer utfyllende ovenfor i underpunkt om private skoler. Medlemmer i voksenopplæringa: Utvalg for voksenopplæring: Etter landsmøtevedtak i 2012 er det blitt opprettet et utvalg for voksenopplæring i regi av fylkeslaget. Målet er å jobbe for at dette feltet blir mer synlig i organisasjonen, og å jobbe for et ryddig lov- og avtaleverk for medlemmer i denne gruppa. Arbeidsplasstillitsvalgt fra Enhet for voksenopplæring (EVO) har deltatt i utvalget, og for perioden har også lokallaget deltatt med en representant. Det har vært seks møter i perioden. Kurs: Det har blitt gjennomført årlige kurs for voksenopplæringa et sentralt på Hurdalssjøen, og et regionalt i Kristiansund. Her har ATV ved EVO og en representant fra lokallaget deltatt. Dette har vært kjærkomne kurs med tema knyttet til lov- og avtaleverk, internasjonal forskning og med noe tid til erfaringsdeling. Dialogmøte med politikerne: Utdanningsforbundet Trondheim og ledelsen ved Enhet for voksenopplæring i Trondheim gjennomførte i forkant av valget høsten 2015 et dialogmøte med politikere fra ni partier. Utgangspunktet for møtet var situasjonen med dramatiske økonomiske 23

24 innsparinger parallelt med økt bosetting av flyktninger. Lokalisering av felles voksenopplæringssenter var også tema for møtet. Høringssvar: Lokallaget har sendt flere innspill til politikerne i Trondheim angående situasjonen ved EVO både når det gjelder økonomisk innstramminger, budsjett og samlokalisering i nytt bygg. Medlemmer i videregående opplæring Medlemmene fra VGO har siden august 2012 vært en del av Trondheim lokallag. I denne perioden har vi deltatt på klubbesøk på de aller fleste enhetene, og i tillegg fulgt opp de tillitsvalgte på hver enkelt enhet i tett samarbeid med HTV-ene på fylkeskommunalt nivå. Representasjon i lokallagstyret: Erling Skjelstad fra Charlottenlund VGS og Gunnvor Setsaas fra Bybroen Videregående Skole har representert VGO i lokallagstyret. Gry Camilla Tingstad, organisasjonstillitsvalgt i 100% frikjøp denne perioden, har blant sine oppgaver hatt ansvar for å følge opp VGO-saker i lokallaget. Nettverk: Vi har ikke opprettet et eget nettverk for de tillitsvalgte innen VGO. Dette fordi de tillitsvalgte på alle de videregående skolene i fylket fortsatt inviteres til egne samlinger i regi av fylkeslaget et par ganger hvert halvår. Lokallagsstyret har alltid vært representert på disse samlingene, og vi har gjennom dette forumet holdt oss godt orientert om de sakene som opptar medlemmene. Gjennom fylkessamlingene har de tillitsvalgte fått sjansen til å diskutere aktuelle saker som Skolebruksplan 4, fylkessammenslåing, rutiner rundt drøftingsmøter og arbeidstid med HTV-ene i fylkeslaget. Vi frykter at egne nettverkssamlinger kun for tillitsvalgte innen VGO i Trondheim vil bli oppfattet som en unødvendig ekstrabelastning for de tillitsvalgte all den tid fylkeslagets tilbud til denne medlemsgruppen opprettholdes på dagens nivå. Klubbmøter: I løpet av årsmøteperioden har vi besøkt de aller fleste klubbene, enkelte av dem en gang per halvår. Målsettingen har hele tiden vært å få til minst ett besøk i alle klubbene hvert eneste år. I de møtene vi har vært til stede, er det godt engasjement. Av mange saker kan noen gjengangere nevnes: Skolebruksplan 4, Ludvigsenutvalget, pensjon, tariff og arbeidsmiljø. Manglende rutiner for melding av avvik er et tema som har kommet opp ved flere skoler siste halvår. Dette er meldt videre i organisasjonen, og vil også bli tatt opp på politisk nivå. Kurs: I forbindelse med lokalt bortreisekurs på Hell i mars 2015 ble det arrangert en egen økt for de tillitsvalgte innen VGO der vi diskuterte om byskolene har egne utfordringer sammenlignet med skolene i resten av fylkeskommunen. Konsekvensene av Skolebruksplan 4 for byskolene var et av temaene som ble tatt opp. Samarbeidet med HTV-ene i fylkeslaget: HTV-ene for VGO er tilknyttet fylkeslaget og har ikke har noen formell tilknytting til lokallagsstyret. Vi har den siste perioden utviklet gode rutiner for samarbeid, blant annet gjennom felles deltakelse på klubbmøter og uformell informasjonsutveksling i felles kontorlokaler i Sommerveita. 24