Fjell kommune. Helse- og omsorgstenester i framtida SJEF I EIGE LIV. Frå helseområdet på Straume

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fjell kommune. Helse- og omsorgstenester i framtida SJEF I EIGE LIV. Frå helseområdet på Straume"

Transkript

1 Fjell kommune Helse- og omsorgstenester i framtida SJEF I EIGE LIV Frå helseområdet på Straume

2 Rapport desember 2012 I eit samarbeid med Husbanken Region Vest har rådmannen i Fjell laga denne rapporten. Temaet er kommunen sine framtidige helse- og omsorgstenester med vekt på dei eldre sine behov. Framtida vil krevja at kommunen er ein tenesteytar innan helse og omsorg, men også ein tilretteleggjar av andre sin innsats. På det viset kan folk med redusert helse få hjelp og støtte slik at dei fleste framleis kan bu heime og vera sjef i eigne liv. Solveig Tellnes bur på Straume bu- og servicesenter og styrer livet sitt sjølv. Styringsgruppe: Line Barmen (leiar), Svein Fjelland (prosjektleiar), Steinar Nesse, Terje Handal, Oddvar Rørtveit og Stig Stark Johansen. Arbeidsgruppe: Line Barmen, Svein Fjelland og Oda Lerstad. ISBN

3 Innhald 0. Samandrag 4 1. Innleiing 7 2. Rammevilkår Nasjonale utreiingar og føringar Husbanken NAV Hjelpemidelsentral Lokale føringar Bakgrunn og mål for prosjektet Omsorgstenester i Fjell kommune Samhandling i Fjell kommune Prosjekt Helse- og omsorgstenester i framtida Historikk og status Fjell kommune Demografisk utvikling i Fjell Historisk blikk på omsorgstenestene prioriteringar Ressursanalyse av omsorgsektoren i Fjell Bustadtilbod i omsorgsektoren Den private bustadmarknaden i Fjell kommune Bu og servicesentra - erfaringar frå Fjell Straume bu- og servicesenter Kvednatunet Andre vurderingar Fakta og framtid i Fjell Folkevekst der eldregruppa aukar mest Framtidig bustadbehov i Fjell kommune Fleire eldre med diagnosen demens Andre tilhøve som vil påverka framtidas helse og omsorgstenester Visjon for framtida Løysing for framtida - realisering av lokalmedisinsk senter Bakgrunn og innhald Organisering Finansiering av bygget Gjennomføring Meirverdiavgift Løysing for framtida - korleis hjelpa folk til å bu lengre i eigen heim Tiltak og strategiar Korleis bør Husbanken sine retningsliner vera? Gjennomføring 59 3

4 0. Samandrag Korleis skal ein kommune møta det gledelege faktum at vi vert langt fleire eldre i tiåra som kjem? Kva røynsler frå tiåra som ligg bak oss bør vi ta med i framtidsplanane? Kva rolle kan samhandlingstiltak som nytt lokalmedisinsk senter spela i framtida og korleis skal det organiserast og finansierast? Og ikkje minst; kva skal til av assistanse frå det offentlege og nærmiljøet for at folk skal kunna bu lenge og vel i eigen heim? Det var desse sentrale problemstillingane Fjell kommune og Husbanken Region Vest vart samde om å finna svar på i prosjektet Helse og omsorgstenester i framtida. Rapporten fekk under vegs namnet Sjef i eige liv og var ferdig i desember Husbanken har løyvd kompetansemidlar til prosjektet og vore med i ei styringsgruppe medan rapporten er utarbeidd av Fjell kommune. Den administrative arbeidsgruppa i kommunen har gjennomført eit involverande opplegg der ein har informert og lytta til mange instansar t.d. møte med helse og omsorgspersonell, studiebesøk til Skottland, samtalar med forskingsinstitusjonen SINTEF og konsulentfirmaet AgendaKaupang, møte med eldrerådet, møte med frivillige lag og organisasjonar, folkemøte, drøftingar i kommunestyret og på leiarsamlingar. Ingen har varda den vegen du skal gå ut i det ukjende, ut i det blå skriv Olav H Hauge i eit av dikta sine. Den Fjell-vegen som no skal stakast ut må ha nokre vardar med seg frå fortida, nokre frå notida og fleire må setjast opp langs den nye framtidsvegen. For helse - og omsorgstenestene anno 2025 og 2040 vil verta annleis enn i dag, tilpassa eit endra samfunn og ein ny generasjon eldre. Når ein skal laga ein rapport som denne, må ein først få med seg nasjonale, regionale og lokale føringar dvs viktige premissar for planarbeidet. Det er gjort i kap 2. Dinest er prosjektet presentert i lys av status for tenestene anno Dette kan du lesa utførleg om i kap 3 og 4. Det som er særskilt for Fjell er følgjande: 1. Kommunen har sidan 1980-talet organisert omsorgstenestene utifrå at folk flest ønskjer å bu i eigen heim eller i ein tilrettelagt omsorgsbustad så sant det let seg praktisk gjennomføra. Desse tenestene får god omtale av brukarane og kostar mindre enn institusjonsbaserte løysingar. Det viser seg også at slike tilbod i stor grad kan tilpassast dei ulike brukarbehova, ja, dei får ei skreddarsydd teneste. Det vert konstatert at skreddarsydde tenester er betre for dei fleste enn ein plass på ein sjukeheim. 2. Kommunen har i eit samarbeid med Helse Bergen og nabokommunane utvikla ei rekkje helse og omsorgstenester lokalisert til eitt område på Straume. Etter kvart har området fått namnet helselandsbyen. Døme på dette er Øyane distriktspsykiatriske senter (DPS), lokalt tilbod til nyresjuke (dialyse), restbehandling for pasientar som har vore innlagt på sjukehus (intermediær eining) og eit tilbod om strakshjelp med lokal overnatting for pasientar med uavklart helsetilstand. I kap 5 er to av tilboda innan omsorgstenestene omtalt særskilt. Det er Straume bu og servicesenter og Kvednatunet på Ågotnes. Dette er moderne omsorgsbustader både med og utan fast bemanning. Tanken bak er å få fram erfaringar etter års drift for å vurdera om slike løysingar høver for framtida. Her kan du lesa om lokalisering, utforming, driftseffektivitet og kvalitet vurdert både av fagperson og gjennom brukarintervju. Det viser seg at slike tilbod skaper tryggleik og at brukaren føler å ha bra kontroll over eige liv. Dette er sentral kunnskap å ta med seg inn i framtida. Det viser seg også at desse omsorgstilboda har vore med å fremja ein ny bruk av Fjell sjukeheim. Den vert meir og meir brukt til vurderande korttids og avlastingsopphald kombinert med 4

5 langtidsopphald for demente. Sjukeheimen har fått preg av å verta ein behandlande institusjon og langt mindre ein heim. Kommunestyret har difor sagt at namnet sjukeheim må skiftast ut. Bruken av omsorgsbustader som erstatning for sjukheimstilbod bør også avspeglast i Husbanken sine tilskot dvs at det bør gjevast 40% tilskot til omsorgsbustader også, ikkje berre 30%. Vender vi blikket mot bustadmarknaden, viser det seg at Fjell har langt fleire einebustader og færre blokkhusvære enn landsgjennomsnittet. På den andre sida er bustadmassen yngre enn i kommunar flest. Behovet for husvære er i dag meir etterspurt og fleire slike prosjekt er under bygging og planlegging. I kap 6 nærmar vi oss framtida. Her viser vi den demografiske utviklinga fram til Folketalet vil auka med ca 70% medan dei eldre aldersgruppene veks mykje meir t.d. aukar talet på dei mellom år heile 290% og dei over 90 år med ca 400%! Talet på demente har også ein formidabel vekst. Det er dessutan gjort ein freistnad på å visa kva veksten kan få å seia for omfanget av nye omsorgsbustader. Til slutt er det gjeve eit oversyn over andre tilhøve som vil påverka framtidstenestene. Løysingar for framtida må utviklast i tråd med ein samlande visjon. Kva bør denne visjonen vera? Det er utarbeidd eit eige visjonsnotat som følgjer rapporten som prenta vedlegg. Kortversjonen er som følgjer: VISJON: SJEF I EIGE LIV "Helse og omsorgstenestene i Fjell skal hjelpa deg som innbyggjar til å leva eit mest mogeleg sjølvstendig liv, også om du vert ramma av alvorleg sjukdom og funksjonssvikt. Vi vil at du då framleis skal vera sjef i eige liv og i eigen heim! I slike høve vil du oppleva at vi gir deg rask og kompetent hjelp og at vi støttar deg i å mobilisera eigne og andre sine ressursar t.d. familie, venner, naboar og frivillige." Løysingar for framtida kan du lesa om i kap 8 og 9. Kommunestyret har alt gjort vedtak om etablering av eit lokalmedisinsk senter. I dette senteret, lokalisert til helselandsbyen på Straume, vil mange av dei tiltaka som alt finst i området samlast og utvidast. Nokre nye oppgåver kjem til. Bygget vil verta ein viktig faktor i utviklinga av tenestene for framtida. Saman med SINTEF er det laga eit funksjonsprogram. Her er smakebitar av det som skal fylla senteret: 10 intermediære senger, 3-4 strakshjelps senger, 10 dagplassar og 6 10 senger for rehabilitering, eit friskliv og meistringssenter, 10 plassar for nyresjuke (dialyse), ein høyresentral, legevakt for deler av regionen, 20 kommunale korttidsplassar, 6 legekontor, eit aksjonssenter for Sjef i eige liv og areal for forsking og undervisning. Det kommunale aksjonssenteret vert viktig for å skapa tryggleik for dei heimebuande då det vil verta bemanna døgnet rundt og ta imot/aksjonera i høve til melde behov. Det lokalmedisinske senteret vil såleis innehalda mange varierte funksjonar og den hjelpa folk vil få der vil gjera at dei lettare kan halda fram med å bu i eigen heim. Senteret vil stå ferdig i 2016/2017. I tillegg til omtale av funksjonane er det også vist ulike alternative måtar å organisera senteret på. Konklusjonen bygd på erfaringar med den intermediære eininga er at vertskommunemodellen er den beste organisasjonsforma for eit tiltak som husar sjukehusfunksjonar, interkommunale funksjonar, kommunale oppgåver og private legekontor. Senteret er førebels planlagt finansiert med lån, husbanktilskot og eigenkapital. Dei som er med på spleiselaget kommunane, Helse Bergen og private legar vil vera med å dekka dei samla kapitalutgiftene gjennom ei husleige tilpassa deira deltaking i senteret. Det vert peika på at staten kan stimulera etablering av slike samhandlingsprosjekt som eit lokalmedisinsk senter er, 5

6 ved at Husbanken yter tilskot til heile bygget og ikkje berre til deler av det slik dagens regelverk krev. For å sikra ei rett handtering av meirverdiavgift og kompensasjon av meirverdiavgift, er det gjeve ei særskilt vurdering av dette temaet. Å få bygt og etablert drift i det lokalmedisinske senteret er den eine viktige oppgåva som ventar. Den andre er å leggja til rettes for at folk skal få bu lengst mogeleg i eigen heim også når sjukdom og funksjonssvikt melder seg. Desse to oppgåvene drifta av det lokal medisinske senteret og andre tiltak for å hjelpa folk til å bu heime er knytt tett saman. Tilboda i senteret vil vera viktig for folk med sjukdom og funksjonsvikt. Dette gjeld for alle dei funksjonane som er omtalt framom. Men også andre tiltak vil det vera behov for. Dei er omtalt nedanfor: Folk flest må førebu seg på alderdomen ved å leggja bustaden bra tilrettes for eit liv der ein ventelege vert mindre førleg. Både private og offentlege instansar kan vera til hjelp, men kostnadene må ein dekkja sjølv. Eit anna alternativ er å skaffa seg ein meir tilrettelagt bustad t.d. eit husvære i blokk. Mange eldre og andre med nedsett funksjonsevne har vanskar med å utført praktiske gjeremål. Det er skissert alternative løysingar på dette i rapporten. Mange treng hjelpemidlar for meistra kvardagen. Kommunen må i eit samarbeid med NAV hjelpemiddelsentral finna smidige løysingar for å dekka dette behovet. Bruk av moderne velferdsteknologi kan hjelpa mange til å leva eit meir sjølvstendig liv i eigen heim. I rapporten er det skissert ein strategi for innføring av velferdsteknologi i Fjell. Første steg er å etablera eit visningshusvære, neste steg er saman med SINTEF å avgjera kva utstyr som skal vera i standardpakken og i tilleggspakken, opplæring høyrer med og kommunestyret må ta standpunkt til både organisatoriske og økonomiske konsekvensar av satsinga. Målsetjinga er å starta ei systematisk utplassering av utstyr i Aktivitet er ein føresetnad for det gode liv også om ein opplever sjukdom og funksjonstap. Rapporten hevdar at dette må ein få til i eit systematisk samarbeid med frivillig og privat sektor. Det vert i rapporten vist til at det er eit stort potensiale i innsats frå frivillig sektor. Strategien kommunen bør leggja til grunn for satsinga, er å starta opp med seg sjølv. Døme på dette er å få heile den kommunale organisasjonen til å møta frivillige lag på ein sams og motiverande måte. Ein kan også etablera prosjekt i barnehagar og skular knytt til frivillig innsats. Møteplassar med frivillige må etablerast og økonomisk støtte må vurderast. Kommunen kan også saman med dei frivillige laga utvikla heimesider for frivillig innsats. Aksjonssenteret høyrer også med i denne opplistinga, men det er alt omtalt framom som del av det lokal medisinske senteret. Når folk ikkje lengre kan bu i eigen heim, er det skissert andre løysingar for desse i rapporten. Døme på dette er å byggja omsorgsbustader. Måten dette kan gjerast på er grundig omtala. Det er også påpeikt at Husbanken bør sidestilla investeringstilskota til omsorgsbustad og sjukeheim dvs at begge får eit tilskot på 40% av byggekostnad. Eit anna døme er at det i det lokalmedisinske senteret vert lagt opp til ei utviding av sjukeheims - kapasiteten ved å kunna ta imot i mot korttidspasientar. I så måte vert det i rapporten presisert kva funksjonar som i framtida bør liggja til det som i dag vert kalla sjukeheim. For demente er det teke til orde for at aktivitetstilbod for heimebuande er det første det må satsast på. Dinest kjem realisering av nye omsorgsbustader. Til slutt er det konkludert med at det må etablerast ei eiga utviklingseining for Sjef i eige liv med ca 5 årsverk. Desse vil få hovudansvaret med å realisera tiltaka nemnt framom. Unntaket er det lokalmedisinske senteret som alt er etablert med ei styringsgruppe og prosjektleiar. 6

7 1. Innleiing Ingen har varda den vegen du skal gå ut i det ukjende, ut i det blå. (Olav H Hauge, Din veg) Fjell kommune arbeider aktivt med å utvikla framtidsretta måtar å løysa helse- og omsorgsoppgåvene på. Rapporten Helse- og omsorgstenester i framtida er resultatet av eit samarbeid mellom Fjell kommune og Husbanken Region Vest. Målet er å få fram dei røynslene kommunen allereie har og samstundes setja søkjelyset på utfordringar slik at ein kan leggja til rette for nye løysingar og måtar å organisera tenestene på. Fjell kommune løftar i rapporten fram røynslene med eksisterande planløysingar og drift av to bu og servicesentra. Desse røynslene skal vera med å forma framtidas helse og omsorgstenester. Med bakgrunn i auken i talet på eldre i åra som kjem, vil rapporten gje retning for korleis kommunen vil leggje til rette for at folk skal kunne bu lengst mogleg i eigen bustad. Rapporten vil vidare sjå på korleis det lokalmedisinske senteret, som er under planlegging, kan verta organisert og finansiert. 2. Rammevilkår I dette kapittelet vert både nasjonale og lokale rammevilkår for planarbeidet omtala. 2.1 Nasjonale utreiingar og føringar Nasjonale utgreiingar og føringar legg rammeverket for utfordringar, prioriteringar og tilrådde satsingsområde i kommunen sitt arbeid. Dei viktigaste for denne rapporten vil kort bli presentert. I Stortingsmeldinga nr.25 ( ) Meistring, moglegheiter og meining; Framtidas omsorgsutfordringar peiker regjeringa på at samfunnet står framom krevjande omsorgsutfordringar dei neste tiåra. Desse utfordringane vil først og fremst vil vere knytt til: Nye brukargrupper med ei sterk vekst i yngre brukarar med nedsett funksjonsevne Aldring og behovsvekst som følgje av eit aukande tal eldre Skort på omsorgsytarar, både frivillige og offentleg tilsette Trong for betre medisinsk og tverrfagleg oppfølging av brukarar Fagleg breidde slik at psykososiale behov vert dekt og tilbodet vert gitt ein meir aktiv profil. Regjeringa har følgt opp desse utfordringane gjennom Omsorgsplan Dokumentet legg til grunn ei langsiktig planlegging av bygningsmessige investeringar, personellinnsats, kompetanseutvikling, utdanningskapasitet og tilrettelegging av fysiske og sosiale omgjevnader. Demensplan 2015 Den gode dagen er ein av delplanane innanfor Omsorgsplan Planen slår fast at ei av dei største omsorgsutfordringane i åra som kjem, er at talet på personar med ulike demenslidingar sannsynlegvis vert dobla i løpet av 35 år. Den sterkaste veksten vil skje om år. Til grunn for demensplanen ligg ei erkjenning av at dagens omsorgstenester ikkje i tilstrekkeleg grad er bygd og tilrettelagt for personar med demens. Hovudsatsingsområda er: 7

8 Dagaktivitetstilbod for å aktivisere og stimulere, gje gode opplevingar og meiningsfulle kvardagar. Tilbodet er også tenkt å avlaste dei næraste på dagtid og bidra til at pårørande kan klare å stå i ein krevjande omsorgssituasjon. Eit godt utbygd dagtilbod kan, saman med heimetenester, i mange tilfeller bidra til å forhindra eller utsetja institusjonsinnlegging. Betre tilpassa butilbod. Sjukeheimar og omsorgsbustader må tilpassast personar med demens. Dersom Husbanken sitt investeringstilskot vert nytta til bygging eller ombygging av sjukeheimar eller omsorgsbustader, er det krav om at bustadane skal vere tilpassa personar med demens. Auka kunnskap og kompetanse. Informasjon om sjukdomen må verta gjeven til personen som har demens, pårørande og ålmenta. Dei næraste kan ein nå gjennom samtalegrupper og pårørandeskular. Tilsette må få naudsynt kunnskap gjennom opplæringstiltak. For å sikra eit velfungerande samspel mellom dei kommunale helse- og omsorgstenestene og spesialisthelsetenesta, har regjeringa utarbeid ei eiga Samhandlingsreform (St.meld nr.47 ( )) som inneber ei målretta satsing på helsefremjande og førebyggande arbeid. Eit av dei mest sentrale punkta i samhandlingsreforma er at dei ulike delane av helse- og omsorgstenestene skal betra evna si til å svare på pasientane sine behov for koordinerte tenester. Ein større del av helsetenestene skal utførast av kommunane. Ved å samordna ansvaret for helse- og sosialtenester og eldreomsorg i kommunen er det eit mål å få realisert synergiar og heilskapleg tenking der tilbodet til innbyggjarane kjem på eit så tidleg som mogeleg slik at det kan ha ein førebyggande verknad. Omsorgsplan 2015 og Demensplan 2015 omhandlar i all hovudsak utfordringar og tiltak som er tenkt gjennomført innan Hagenutvalet har i NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg lagt vekt på å utgreia nye grep og løysingar for å møte omsorgsutfordringane i eit tidsperspektiv som strekkjer seg utover regjeringa sin Omsorgsplan 2015, med spesiell vekt på teknologi, alternative bu- og organisasjonsløysingar, forsking, innovasjon og høve til næringsutvikling. Det vert foreslått å møta dei framtidige utfordringane på følgjande måte: Ein ny politikk for næromsorg der blikket vert retta mot familie og lokalsamfunn. Næromsorg handlar om å mobilisera ressursar og setja samspelet med familien, det sosiale nettverket og lokalsamfunnet i sentrum. Gjennomføring av Teknoplan 2015 som m.a. inkluderer vidareutvikling av tryggleiksalarm med tilrettelegging for smarthus, bruk av moderne kommunikasjonsteknologi og bruk av teknologi som stimulerer, aktiviserer og strukturerer kvardagen. Sjukeheimar og omsorgsbustader skal verta tilrettelagte for tilkopling av alarmar, sensorar og smarthus-teknologi. Nye rom framtidas buløysingar og nærmiljø. Verkemidlane i bustadpolitikken til ombygging og fornying av dei bustadane som allereie er bygde, skal styrkast. Nye løysingar som vert utvikla, skal vere tilpassa framtidige generasjoners behov og preferansar og morgondagens lokalsamfunn. Eit nasjonalt program for kommunal innovasjon i omsorg. Innovasjon i omsorg vil i all hovudsak skje lokalt i den einskilde kommune. Sentrale styresmakter sin rolle vil vere å lage ein insentivstruktur som fremjar innovasjon og nyskaping og bygge opp ein infrastruktur for forsking, utvikling og innovasjon. Styrke omsorgsfeltet som næring og skapa ein samla kunnskaps- og næringspolitikk. St meld nr (Nasjonal helse- og omsorgsplan ) set den politiske kursen i åra fram mot Gjennom ein aktiv folkehelsepolitikk og ei trygg og moderne helse- og omsorgsteneste, vert grunnlaget for ein friskare folkesetnad lagt. Planen inneheld juridiske, økonomiske, organisatoriske og faglege grep som skal til for å setje samhandlingsreforma ut i livet, og førebu helse- og omsorgstenesta for framtida. 8

9 Førebygging er ein viktig del av samhandlingsreforma og gjennom ny folkehelselov får kommunane tydeleg plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringar og til å gjera noko med dei. Folkehelselova skal sikra at samfunnet fremjar helse, førebyggjer sjukdom og utjamnar sosiale skilnader i helsetilstand. Lov om helse- og omsorgstenesta i kommunane (Helse- og omsorgstenestelova) skal bidra til å sikra betre samhandling i kommunane og mellom spesialisthelsetenesta og den kommunale helse- og omsorgstenesta. Kommunane sitt heilskaplege ansvar for tenestetilbodet vert tydleggjort og kommunane får auka fridom til å organisere tenesta i samsvar med lokale føresetnader og behov. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse og omsorgstjenestene låg føre hausten 2012 og er ei oppføljing av NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. I rapporten frå Helsedirektoratet vert det tilrådd etablering av eit velferdsteknologisk innovasjonsprogram med ei samla økonomisk ramme på 960 mill kroner. Det vert m.a. teke til orde for å stasa på regionale kompetansemiljø i staden for å etablera eit nasjonalt kompetansesenter. Følgjande satsingsområde vert tilrådd: Velferdsteknologi som gjev tryggare heimar som gjev støtte og stimulans ved kognitiv svikt som gjev støtte til sosial kontakt i sjukeheimar og bufellesskap for lokalmedisinske tenester som støtte ved redusert funksjonsevne i bustadblokk 2.2 Husbanken Husbanken er staten sitt sentrale organ for gjennomføring av norsk bustadpolitikk. Av Husbanken sine styringsdokument, jfr m.a. Strategisk plattform 2012, går det m.a. fram at kommunane er særs viktige kundar og samarbeidspartar for Husbanken. I tillegg til å ha fokus på å betra situasjonen for vanskelegstilte på den ordinære bustadmarknaden, skal Husbanken saman med kommunane også sjå på korleis Husbankens produkter og tjenester kan videreutvikles og tilpasses kommunenes situasjon slik at de brukes mer aktivt og målrettet av kommunene. I oversynet over Husbanken sine prioriterte oppgåver i 2012 er m.a. følgjande teke med: I tiden framover vil antallet eldre og personer med nedsatt funksjonsevne som forventes å bo hjemme i egen bolig øke. Husbanken skal bidra til at boligmassen utvikles slik at flest mulig på egen hånd kan skaffe seg en bolig tilpasset deres funksjonsnivå, og støtte kommunene i deres arbeid med å bygge opp et godt tilbud av omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Ny teknologi bør inngå i et godt samspill med tilbudet av omsorgstjenester, og Husbanken vil i samarbeid med andre aktører arbeide for å bidra til dette. Det nære samarbeidet Fjell kommune har utvikla med Husbanken er heimla i desse overordna føringane. Husbanken stimuler bygginga av sjukeheimar og omsorgsbustader med investeringstilskot. Regelverket gjev investeringstilskot til ulike tilbod i kommunal regi. I statsbudsjettet for 2013 er det lagt opp til desse satsane: Sjukeheimsplassar eller buformer for heildøgns pleie og omsorg; her er tilskotet 40% av ein maksimal anleggskostnad på kr pr plass. Det gir eit tilskot på kr Omsorgsbustader som er tilrettelagt for heildøgns pleie og omsorg; her er tilskotet 30% av ein maksimal anleggskostand på kr Det gir eit tilskot på kr

10 Investeringstilskotet utløyser eit krav om at omsorgsplassane skal leggjast til rette for bruk av velferdsteknologi t.d. elektroniske hjelpemidlar og varslingssystem. Det går fram av regelverket at tilskotet skal ytast til kommunen og det kan ikkje vidareformidlast til andre aktørar t.d. Fjell bustadstifting. Bakgrunnen for desse endringane er å sikra at det norsk regelverket er i samsvar med EØS-artikkel 61 om forbod mot offentleg støtte. Kommunenes Sentralforbund (KS) har laga ei juridisk utgreiing med råd til kommunane om mogelege måtar å organisera seg på i høve til gjeldande forskrift. Utgreiinga følgjer rapporten som vedlegg 1. Husbanken har også ei ordning bustadtilpassing som er retta inn mot å gjera noverande bustad meir tenleg for funksjonshemma og andre med behov for ein tilrettelagt bustad. Det vert gjeve tilskot til ei enkel utgreiing av bustad og uteområde avgrensa oppover til kr pr sak. I tillegg kan det gjevast prosjekteringstilskot til dekning av arkitekthonorar o.l. med same sum slik at det til saman kan gjevast kr (12.000x2) i tilskot. Det let seg også gjera å få økonomisk hjelp frå NAV i eit samarbeid med Husbanken om varige løysingar for bustadtilpassing i staden for montering av heis eller rampe. 2.3 NAV Hjelpemidelsentral Hjelpemidelsentralane i kvart fylke har eit overordna og koordinerande ansvar for formidling av hjelpemidlar og tilrettelegging for funksjonshemma i eige fylke. Hjelpemiddelsentralane har brei kompetanse innan sitt fagområde. Mykje av det praktiske arbeidet skjer ute i kommunane i brukaren sitt eige nærmiljø. Difor er kommunane med sine fagfolk viktige samarbeidspartnarar og alle kommunar har inngått samarbeidsavtale med NAV Hjelpemiddelsentral i eige fylke. Kommunane si oppgåve er m.a. å formidla enkle hjelpemidlar til innbyggjarar som har behov for det. Hjelpemiddelsentralen tek også del i utviklingsprosjekt t.d. samarbeidet mellom Husbanken, hjelpemiddelsentralen og kommunar i Hordaland og Sør-Trøndelag for å fremja betre bustadløysingar for personar med tilgjengeproblem i eigen bustad. På liknande vis vil hjelpemiddelsentralen spela ein sentral rolle for bruk av omsorgsteknologi i framtida. Desse utviklingsområda er viktige element for at folk skal kunna bu lengst mogeleg i eigen heim. Det har difor vore halde møte mellom Hjelpemidelsentralen Hordaland og Fjell kommune i samband med denne rapporten. Det er semje om å sjå nærare på grenseoppgåver og sakshandsaming mellom forvaltingsnivåa for å kunna møta behova i framtida. Hjelpemiddelsentralen har også sagt seg villig til å vera med å utstyra eit visningshusvære på Straume med hjelpemidlar og moderne velferdsteknologi. 2.4 Lokale føringar Fjell kommune sin helse, sosial og omsorgsplan med bustadsosialt handlingsprogram for Fjell kommune /16, vidarefører prinsippet om at brukarane skal kunna få bu og fungera i eigen heim i størst mogleg grad. Samordning, samhandling og samarbeid er sentrale stikkord for vegvala i planen som tek til orde for å nytta planperioden til å heva kvaliteten i det eksisterande barne- og ungdomsarbeidet. Planen forsterkar den kommunale innsatsen mot foreldre og heimane gjennom ei breispektra tiltakspakke til barn og unge. Barn og unge med diagnosar har fått særskilt merksemd. Den kommunale verktøykassa bør utviklast for denne krevjande målgruppa. Samstundes må kommunen nytta perioden til å førebu seg på nye tider med fleire middelaldrande innbyggarar og stor vekst i dei eldre aldersgruppene. Folk vert eldre og på mange måtar kan ein seia at kommunen er på veg ut av puberteten. Ein sentral strategi vert å halda fjellsokningen så frisk som mogeleg. Innsats av folkehelseprosjekt, førebygging og eit auka fokus på rehabilitering/habilitering er ein sentral strategi i denne planen. Fjellsokningane må samstundes få høve til å bu lengst mogeleg i eigen heim med god hjelp frå eit kunnskapsrikt hjelpeapparat. Dette vil krevje utbygging av kapasiteten i eldreomsorga. 10

11 Planen vidarefører kommunen sine etablerte strategiar i eldreomsorga med ei godt utbygd heimeteneste kombinert med fleksible sjukeheim- og buløysingar elles. Det bustadsosiale handlingsprogrammet er no under revidering. Kommunedelplan for bustadutvikling er ei samanstilling av tidlegare bustadmeldingar og bustadsosialt handlingsprogram. Bustadmeldinga og Helse, sosial og omsorgsplan med bustadsosialt handlingsprogram /16, er dei gjeldande planane for bustadpolitikk i Fjell. Ved å slå saman Bustadmeldinga og det Bustadsosiale handlingsprogrammet til ein felles tematisk kommunedelplan, ønskjer ein å få ein meir heilskapeleg og tverretatleg drøfting av behova knytt til kommunalt disponerte bustader, universelle og trygge bustadområde og gode levekår for alle. Sjølve rapporten til kommunedelplanen vart overlevert i desember 2012 medan den formelle handsaminga vil skje 1. halvår med vedtak i kommunestyret i mai I høve til denne rapporten ( Helse og omsorgstenester i framtida ) vil to strategiar i kommunedelplan for bustadutvikling vera relevant: Rettleiing og tilpassing av private bustader slik at personar med nedsett funksjonsevne skal få bu lengst mogleg i eigen heim. Tilpassing av bustader kan omfatte tilrettelegging av inngangsparti i form av rampe/heis, påbygg eller ombygging, utviding av dører, fjerning av dørstokkar, installering av støttehandtak og ledeliner. Kommunen forvaltar tilskot til tilpassing av bustader på vegne av Husbanken. Dette er eit tilskot som kan nyttast meir aktivt enn i dag, men folk må også vera budd på å vera med å betala for tilrettelegginga. Arbeidsfeltet involverer fleire faginstansar ved utgreiing av behov, moglege løysingar og utføring av tilrettelegging, t.d. helse, byggteknisk, arkitekt, NAV, hjelpemiddelsentralen og handverkarar. For å styrka tilbodet om bustadrettleiing kan det vera føremålstenleg å plassera det saman med anna bustadkompetanse i eit bustadkontor saman med bustadtildeling og økonomiske tilskot. Variert bustadsamansetting i heile kommunen vil vera viktig for at innbyggjarar og innflyttarar skal kunna finna den typen bustad dei ønskjer der dei ønskjer det. Bustadsamansetjinga i kommunen er i dag sterkt dominert av einebustader. Utbyggingsplanane for Straume og Ågotnes med fokus på utbygging av blokkhusvære vil klart bidra til eit større mangfald i bustadsamansetjinga. Det er også ein uttalt strategi at omsorgsbustader primært skal etablerast sentralt (Straume / Ågotnes). Signal frå Eldrerådet i kommunen viser at mange i eldre ønskjer å bu i mindre einingar utan å flytta frå nærmiljøet sitt. I bustadplanen vert det teke til ordet for fortetta og meir variert bustadsamansetjing, t.d. husvære i bygdesentrum. Her skal bustadene konsentrerast i gangavstand til sentrale funksjonar, t.d. butikk, sosiale møteplassar, kollektivtransport etc. Handlingsprogrammet Det politiske fleirtalet i Fjell har lagt følgjande til grunn for si satsing for åra : Gjennomføra eit kompetanseløft for tilsette i omsorgssektoren. Leggja til rette for eit differensiert tilbod innan omsorgssektoren slik at eldre kan få bu i eigen heim eller i omsorgsbustad. Setje i gang bygging av rehabiliteringsbygget på Straume med 20 nye sjukeheimsplassar. Etablera fleire omsorgsplassar med heildøgnbemanning på Kvednatunet. Leggje til rette for både kommunale og private løysingar innan drift av sjuke- og pleieheim. Leggje til rette for bustader med døgnbemanning for yngre fysisk funksjonshemma som treng døgnkontinuerleg pleie. Sikra bustad med døgnbemanning til unge/vaksne funksjonshemma/utviklingshemma. 11

12 3. Bakgrunn og mål for prosjektet I dette avsnittet vert det først gjeve eit omriss av dei aktuelle tenestene anno 2012 og deretter vert innhaldet i prosjekt Helse og omsorgstenester i framtida presentert. 3.1 Omsorgstenester i Fjell kommune Fjell kommune har som overordna målsetjing for omsorgstenestene at folk skal bu lengst mogleg i eigen heim og at naudsynt hjelp skal ytast ved behov. I tråd med målsetjinga har kommunen satsa mykje på effektive heimetenester kombinert med institusjonsplassar og omsorgsbustader med og utan heildøgns bemanning. I ein kostnadsgjennomgang utført av AgendaKaupang er det dokumentert at Fjell kommune har 41,4% dekningsgrad for heimebaserte tenester for innbyggarar over 80 år, medan gjennomsnittet i Hordaland er 36,6%. Den tilsvarande institusjonsdekninga inkludert bustad med heildøgns bemanning er 22% i Fjell. Gjennomsnittet i fylket er 27%. Dei oppsummerande konklusjonane i rapporten understrekar at dei samla kostnadane er låge i Fjell samanlikna med gjennomsnittet og nabokommunane. 3.2 Samhandling i Fjell kommune Fjell kommune har over lang tid utvikla helseområdet på Straume. Det byrja med kommunale oppgåver som sjukeheim, demensavdeling, helsesenter og bu- og servicesenter. Etter kvart vart det etablert psykiatriske poliklinikkar for barn, unge og vaksne i samarbeid med Hordaland fylkeskommune på talet, privat spesialistsenter og saman med Helse Bergen HF er det i seinare år etablert både ambulansestasjon, dialyse satellitt og eit distriktspsykiatrisk senter (Øyane DPS) der helseføretaket er leigetakar og driftsansvarleg. Helseområdet på Straume I forkant av samhandlingsreforma vart tilbodet bygd ytterlegare ut saman med nabokommunane og Helse Bergen HF. Ei intermediær eining er etablert i paviljongen ved sjukeheimen. Dette er eit pilotprosjekt der pasientar frå Fjell, Sund, Øygarden og Askøy vert skrivne ut frå Haukeland universitetssjukehus for å få restbehandling og rehabilitering. Tilbodet erstattar den siste fasen av sjukehusopphaldet og pasientane reiser i all hovudsak direkte heim etter avslutta behandling. 12

13 Fire observasjonssenger er etablert i den same paviljongen ved sjukeheimen for pasientar frå Fjell og Sund kommunar. Her kan lokale fastlegar og interkommunal legevakt tilvisa pasientar som treng medisinsk observasjon og behandling i eit par dagar i eit kompetent fagmiljø som alternativ til sjukehusopphald. Straume terapisenter er etablert med terapibasseng og andre fasilitetar. Dette kommunale bygget er eit tilbod til ulike pasientgrupper med trong for rehabilitering, også for pasientar frå Øyane DPS. Neste prosjekt som er under planlegging er etableringa av Lokalmedisinsk senter (LMS) på nabotomta til Straume terapisenter. LMS er resultatet av eit større prosjektarbeid mellom Helse Bergen HF, og kommunane Fjell, Sund, Øygarden og Askøy. Det er planlagt ferdigstilt i 2015/2016. Senteret vil femna om reine kommunale oppgåver som sjukeheim, reine sjukehusfunksjonar som dialyse og oppgåver med blanda ansvar som intermediære senger, observasjonssenger og eit rehabiliteringstilbod. Som vedlegg 2 til rapporten følgjer eit plankart over det som etter kvart er kalla helselandsbyen på Straume. 3.3 Prosjekt Helse- og omsorgstenester i framtida Vinteren 2011 drøfta Husbanken Region Vest og Fjell kommune rammene for eit prosjekt. Prosjektet er tilpassa både kommunen og Husbanken sine utfordringar for framtida. For det første skal prosjektet løfta fram røynslene med å drifta dei eksisterande bu- og servicesentra slik at ein kan ta dette med seg inn i framtidige prosjekt både med omsyn til planlegging og drift. Dessutan er slike røynsler lite dokumenterte i Noreg. For det andre skal prosjektet ha fokus på realiseringa av eit nytt lokalmedisinsk senter på Straume. Senteret vil innehalda både kommunale og interkommunale oppgåver og spesialistfunksjonar. Korleis skal dette mangfaldet av oppgåver og aktørar organiserast, driftast og finansierast? Og korleis skal senteret kunna vera med og skapa tryggleik for dei som bur heime? For det tredje skal prosjektet visa veg for korleis personar med ulik grad av hjelpebehov kan få høve til å bu lengst mogeleg i eigen heim. Dette er ei utfordring alle kommunar i landet må finna eit svar på etter kvart som talet på brukarar innan omsorg vil auka i 10-åra som ventar. Prosjektet skal ikkje gi svar på alle utfordringar innan helse og omsorgstenestene, men visa ein hovudveg på ein konkret måte. Fokus vil særleg vera på måten kommunen skal møta den store utfordringa det veksande tal eldre represeneterer. Folketalsframskrivingar syner at Fjell kommune i åra som kjem vil vere mellom dei kommunane i Hordaland som vil få den høgaste prosentvise auken i talet på eldre. Fjell kommune må planlegge og førebu seg for den raske veksten i omsorgsbehov som er venta kring Helseog omsorgstenesta kan ikkje løyse desse utfordringane åleine, men må finna løysingar i eit samarbeid med andre kommunale sektorar, nærmiljø og næringsliv. Prosjektet skal synleggjere korleis Fjell kommune vil leggja tilhøva til rette for at personar med ulik grad av hjelpebehov kan bu lengst mogleg i eigen bustad. Fjell kommune står også framom realiseringa av to viktige tiltak : Bygging og drifting av eit allsidig lokalmedisinsk senter (LMS) i samarbeid med Helse Bergen og kommunane Askøy, Sund og Øygarden. Tenestene i LMS vil vera varierte både fagleg og på tvers av nivåa i helsetenesta. Dette reiser særskilte utfordringar i høve til organisering, drift og finansiering. 13

14 Bygging og drifting av om lag 20 nye kommunale korttids sjukeheimsplassar lokalisert til det nye lokalmedisinske senteret for å møta framtidsbehovet. Fokus vil særleg vera å utvikla kvalitet i bygg med gode planløysingar og tilbod, men også å finna driftseffektive løysingar. I denne samanhengen vil røynsler frå drift av tidlegare etablerte omsorgsplassar verta løfta fram og systematisert dvs Straume bu og servicesenter og Kvednatunet bu og aktivitetssenter. Det er lagt opp til ei enkel organisering av prosjektet, med ei overordna styringsgruppe og ei prosjektgruppe. Styringsgruppa har representantar frå Husbanken og Fjell kommune. Prosjektgruppa har representantar frå Fjell kommune og er ansvarleg for framdrifta av prosjektet og rapportskriving. Det er i prosessen også lagt opp til innspel frå eldrerådet (møte ), frå frivillige lag og organisasjonar (møte ) og ikkje minst frå kommunestyret (samling ). Det er også halde eit folkemøte i november 2012 om denne rapporten og satsinga på velferdsteknologi. Rapporten er ferdigstilt i desember Historikk og status I dette avsnittet vert det gjeve eit historisk blikk på utviklinga og status for helse og omsorgstenestene i Fjell. 4.1 Fjell kommune Fjell kommune er eit øysamfunn like vest for Bergen. Her har folk budd og levd av ei karrig jord og eit rikt hav til alle tider. Men dei siste førti-femti åra har bygdene i dette området gjennomgått djuptgripande endringar. Fiske og jordbruk har vike for industri og servicenæringar, busetnaden er endra frå gardsbruk til hustomter og byggjefelt, rutebåtar og ferjer er erstatta av vegar og bruer, handelen er flytta frå landhandlarar til kjøpesenter, folket er ikkje lengre einsarta tilflyttarar frå Bergen og andre stader er komne til og striledialekten er under endring. I denne historisk rivande utviklinga har kommunen sine tenester og organisasjon måtte finna si form i eit meir moderne Fjell-samfunn. Dette gjeld sjølvsagt også for helse og omsorgstenestene. Det som meir enn noko anna har sett sitt stempel på utviklinga, er endringar i folketal og samansetjinga av befolkninga. Slik vil det nok også verta i framtida. Sotrabrua har vore ein motor i samfunnsendringane i regionen. 4.2 Demografisk utvikling i Fjell Då Sotrabrua opna i 1971 var det om lag innbyggjarar i Fjell kommune. Sidan den gong har folketalet auka kraftig, og per 1. januar 2012 budde det personar i kommunen. Heilt sidan opninga av brua har Fjell vore ein tilflyttingskommune med ei høvesvis ung befolkning. 14

15 For 25 år sidan var heile 37,4 prosent av innbyggjarane under 20 år. I 2012 utgjer unge under 20 år 31,2 prosent av innbyggjarane i kommunen. Som følgje av den høge delen av born og unge har kommunen over lang tid bygd ut skular og barnehagar i høgt tempo for å gje eit godt tilbod til desse gruppene. Dei siste åra har derimot dei eldre aldersgruppene utgjort ein stadig større del av befolkninga i kommunen. I 1987 var 5,5 prosent av innbyggjarane mellom 67 og 79 år i 1987, og 1,5 prosent var over 80 år. I 2012 utgjer desse aldersgruppene høvesvis 6,2 og 2,4 prosent av folketalet. Figur 1: Fordeling av aldersgrupper i Fjell kommune frå , i prosent av det totale folketalet. Kjelde: Statistisk sentralbyrå 4.3 Historisk blikk på omsorgstenestene prioriteringar Med ei sterkt veksande ung befolkning måtte kommunestyret i ti-åra etter 1970 prioritera skulesektoren. Nye skular og klassar kom til både i form av nye bygg og nytilsett personell. Seinare vart det satsa stort på full barnehagedekning. Dessutan gjorde tilflyttinga av mange unge familiar at behovet for omsorgstenester kunne setjast litt meir på vent. Innan omsorgssektoren la kommunestyret tidleg til grunn at folk helst ville bu i eigen heim og greia seg mest mogeleg sjølve, også i alderdomen. Dette var i tråd med tradisjonane i strilesamfunnet slik hadde det alltid vore; folk skulle vera sjølvhjelpne. Kommunen si oppgåve var å yta hjelp når sjølvhjelp ikkje lenger var mogeleg. Samstundes visste ein at ei institusjonsbasert teneste var langt dyrare å driva og det kunne ein ikkje ta seg råd til når veksande inntekter måtte styrast inn mot det stadig aukande elevtalet i skulane. Desse tydelege og enkle styringssignala bu i eigen heim og grei deg sjølv lengst mogeleg - har prega omsorgstenestene i Fjell fram til i dag. Å gjera desse styringssignala om til praktisk politisk handling har vore ei utfordring. Ein satsa tidleg på å etablera gode og tilstrekkelege heimetenester. Etter kvart vart desse supplerte med aktivitetstilbod på dagtid (dagavdeling) og tilbod om avlastingsopphald på institusjon. Ny sjukeheim vart bygd på 1980-talet slik at ein kunne møta behovet til dei mest sjuke talet vart prega av ei brei satsing på omsorgsbustader med sentral lokalisering. Behovet for moderne og tilrettelagde bustader hadde meldt seg med full styrke både for eldre, funksjonshemma og psykisk utviklingshemma. Dei fleste av desse er tilrettelagde husvære på ca 40 m2. Dei som bur der får hjelp av heimetenestene. Dei betalar husleige til kommunen eller Fjell bustadstifting og er sjef i eigne liv. Men nokre av desse husværa har bemanning som om dei var ein sjukeheim. Dette gjeld for bufellesskapa på Straume bu- og servicesenter samt Kvednatunet bu- og aktivitetssenter. 15

16 Ei anna form for omsorgsbustad som vart til på denne tida, var etableringa av Vasshilderen burettslag på Ågotnes. Dei som bur her betalar innskot i husværet og husleige til Stor-Bergen Boligbyggelag. Men dei har også nytt godt av Husbanken sitt investeringstilskot. Kommunen har ansvaret for å godkjenna at søkjar møter krava frå Husbanken for tildeling av husværet. Dessutan ligg husværa vegg i vegg med Kvednatunet bu- og aktivitetssenter. Eit anna viktig element som kom på plass frå midten av 1990-talet og utover, var Straume helsesenter med varierte faglege tenester. Her vart grunnlaget lagt for konstruktivt samarbeid med spesialisthelsetenesta. Det byrja med at kommunen leigde ut lokale til barne og ungdomspsykiatrien og til private spesialistar innan somatisk medisin. Etter kvart har samarbeidet resultert i nye tilbod. Den politiske leiinga og kommunestyret sitt bidrag til realiseringa av samarbeidsprosjekta, var å gi vide fullmakter til rådmannen. På det viset sikra ein tydeleg ansvarsplassering og rask framdrift i prosjekta. Døme på gjennomførte prosjekt er Øyane distrikt psykiatriske senter (Øyane DPS), det desentraliserte dialysetilbod for nyresjuke begge med Helse Bergen HF som driftsansvarleg leigetakar - og det interkommunale tiltaket (intermediær eining) som tek imot pasientar frå Helse Bergen til restbehandling slik at pasienten snarast kan skrivast ut til eigen heim. Etter tusenårsskiftet er Straume terapisenter realisert med basseng og fasilitetar for rehabilitering. Dette tiltaket skal hjelpa unge og eldre til å greia seg sjølve gjennom fagleg hjelp til opptrening og rehabilitering av funksjonar. Legetenestene er monaleg styrka. Dette gjeld både legevakta som Fjell og Sund driv saman, men også tilsynet med pasientar på sjukeheimen, i bu og omsorgssentera, i intermediære eining og på strakshjelp (ØH) døgnopphald. Legetenestene held no eit høgt nivå både i kvantitet og kvalitet. Nye bygg og tenester krev god leiing og innsats frå mange tilsette for å oppnå gode resultat. Det har i så måte vore satsa mykje på å utvikla eit motiverande leiarskap med høg grad av delegert mynde. Arbeidsgjevarpolitikken er modernisert og tilpassa den tida vi lever i. Tilsette gjev positive tilbakemeldingar på arbeidsmiljø og fagstillingar har god etterspurnad i marknaden. Skulle ein prøva å visa den raude tråden i denne utviklinga, måtte det bli om lag slik: Kommunestyret har i eit langt tidsperspektiv lagt til grunn at folk ønskjer å bu i eigen heim der dei kan greia seg sjølve lengst og mest mogeleg. Tenestene er bygde opp i tråd med dette anten det gjeld heimetenester, omsorgsbustader, eller støttande tenester som avlasting, dagtilbod eller opphald på intermediær eining. Leiarskap og arbeidsgjevarpolitikk er modernisert slik at det også er eit lokal handlingsrom i kvardagen. Resultatet er nøgde brukarar og tilsette til ein kostnad som er lågare enn for tilsvarande kommunar, jfr dokumentasjon seinare i rapporten. Under vegs i det praktiske arbeidet med å yta tenestene, har ein sett kor viktig varierte tilbod er. Varierte tilbod er med og sikrar at kvar og ein får mest mogeleg tilpassa hjelp til rett tid. Tilboda til kvar einskild vert på dette viset skreddarsydd. Dei varierte tenestene er illustrert på neste side. Det er også vist at det er behov for enno fleire tenester (sjå raud farge) for at folk skal kunna bu lenge i eigen heim. 16

17 Lågt TRINN 0 TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 TRINN 4 TRINN 5 Frisklivs- og mestringssenter Fastlege / Fysio-og ergoterapitenester Hukommelsesteam / Ressursteneste for lindrande behandling Førebygging/tilrettelegging Oppsøkjande tilbod for eldre. Praktisk og sosial hjelp Hjelp til kartlegging, tilrettelegging, ombygging og trygging av eigen bustad. Velferdsteknologi pakke 1 Aksjonssenter for eldre om: - Private aktørar som kan utføre vedlikehald av heim/hage - Servicebuss/ transportteneste - Aktivitetar og sosiale møteplassar - Frivilligheitssentralfølgjehjelp til handling /lege/tannlege o.l. - praktisk bistand / heimehjelp - middagslevering - dagsenter (kommunalt) - omsorgsbustad (leige/eige) Personleg hjelp - heimesjukepleie - personleg assistent - omsorgsløn - avlastingstiltak for pårørande (opptrapping av heimesjukepleie/ dagplass / avlastingsopphald i institusjon) - Velferdsteknologi pakke 2 Utredning /vurdering - fastlege/ tilsynslege - fysio/ergo - vurderingsopphald i sjukeheim Opptrening/ behandling - korttidsopphald - rehabilitering (dag/døgn) Langtidsbehov for døgnbasert pleie og omsorg - omsorgsbustad med heildøgnsteneste - langtidsplass i institusjon Høgt ØH -senger Intermediær avdeling

18 Når leiarar i omsorgstenestene møtest for å vurdera søknader om hjelp, er verktøyet dei mange ulike tilboda saman med målsetjinga om at folk ønskjer å greia seg sjølv lengst mogeleg i eigen bustad. Kanskje får søkjaren tilbod om eit korttidsopphald for ei grundig vurdering av hjelpebehov. Kanskje får søkjaren tilbod om heimehjelp, opphald på dagavdeling og middagslevering heime. Kanskje vert vedkommande tildelt ein omsorgsbustad. Dei varierte tilboda gjer det enklare å finna ei skreddarsydd løysing for søkjaren. For det beste tilbodet til Ola og Kari i Fjell er ikkje nødvendigvis eit sjukeheimsopphald, nei, det beste tilbodet for dei fleste vil oftast vera hjelp til å leva vidare i eigen heim. Den folkelege oppfatninga om at det mest kostbare tilbodet er det beste må endrast til at skreddarsaum er å føretrekkja! 4.4 Ressursanalyse av omsorgsektoren i Fjell I eit KS-nettverk for pleie og omsorgstenesta i 10 kommunar vart det samla inn data og laga ein ressursanalyse i 2010, jfr rapporten Pleie og omsorgstenesta tenesteanalyse status i dag utfordringar framover des Konklusjonen er som følgjer for Fjell kommune: Tenestene i Fjell kommune vert tildelte etter behov og det vert lagt til grunn at innbyggjarane skal kunna bu heime så lenge som råd er. Det er eit lågt tal institusjonsplassar for dei over 80 år, men ser ein langtidsplassar med heildøgnsteneste under eitt, er dekningsgraden slik som tilrådd frå styresmaktene. Fjell kommune har mange omsorgsbustadar med heildøgnsteneste. Fjell kommune har lågaste netto utgifter til pleie - og omsorg pr. innbyggjar 67+ og institusjon pr. innbyggjar 80+ i nettverket. Kommunen ligg også lågt i netto utg. heimetenester pr. innbyggjar, godt under landsgjennomsnittet. Fjell kommune ligg berre noko under landsgjennomsnittet i tenester til innbyggjarar under 67 år. Det same gjeld for innbyggjarar mellom år. Når det gjeld tenester til innbyggjarar over 80 år, ligg Fjell kommune på landsgjennomsnittet. Brukarundersøkinga viser at tenestemotakarane er nøgde, men det er behov for å avklara forventningar til tenestene meir tydeleg. Medarbeidarundersøkinga viser at dei tilsette er nøgde og nærværet er aukande, men likevel er resultatet litt under gjennomsnittet for nettverket. Figuren nedanfor illustrer nokre av dei siterte konklusjonane. I tillegg er det vist eit mål for produktivitet ( korrigert brutto driftsutgifter pr mottakar). Fjell er best i klassen i nettverket med låge utgifter pr mottakar. Medan landsgjennomsnittet er 100 ligg Fjell på 70-talet. Dette kan i hovudsak forklarast med sentral lokalisering av omsorgsbustader og god organisering av tenestene. Interessant er det også at institusjonsplassane våre er vesentleg dyrare enn nettverket elles og landsgjennomsnittet. Her kan forklaringa vera at Fjell sjukeheim tek imot dei mest ressurskrevjande brukarane, at institusjonen har mange korttidsplassar og god fagdekning inkludert lege og fysioterapitenester. Kanskje ser vi her konturane av den framtidige sjukeheimen; ein aktiv behandlingsinstitusjon med mange korttidsopphald.

19 Figur 2: Ressursinnsats, dekningsgrad og produktivitet i Fjell samanlikna med nettverkskommunane og landsgjennomsnittet 200 Pleie og omsorg Status Gjennomsnitt alle kommuner unntatt Oslo = 100 Fjell Høyest nettverk AKUO Lavest nettverk Netto utg PLO pr innb 67 år + Ressursinnsats Dekningsgrad Produktivitet Netto utg hjemmetj, pr innb Netto utg institusjon pr innb 80 år + Andel innb 0-66 år som mottar tjenester Andel innb år som mottar tjenester Andel innb 80 år + som mottar tjenester Korr bto driftsutg pr mottaker PLO-tj Korr bto driftsutg pr mottaker hjemmetj Korr bto driftsutg pr komm instplass Kjelde: KS-nettverk av 10 kommunar. Det vert i analysen hevda at Fjell kommune får gode tenester med låg økonomisk innsats i høve til resten av landet. Det er satsa på godt utbygde heimetenester og utbygging av omsorgsbustadar med og utan heildøgnsbemanning. Dette har gjeve nyanserte og gode tenester for innbyggjarane. Analysen konkluderer med at høg grad av sentralisering innan omsorgstenestene har skapt grunnlag for ein effektiv tenesteproduksjon. På neste side tek vi med ein annan graf som er å finna i Agenda Kaupang sin rapport Fjell, Askøy, Sund og Øygarden Kostandsgjennomgang Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner frå Utgangspunktet er at innbyggjarar over 80 år brukar ca ¾ av ressursane i pleie og omsorgstenestene. Korleis fordeler dekningsgraden seg mellom heimebaserte tenester og institusjonsomsorg vert då eit viktig spørsmål fordi heimetenestene er vesentleg rimelegare enn drift av institusjonsplassar. Agenda Kaupang gjev dette svaret: 19

20 Figur 3: Dekningsgrad for tenestene samla sett aldersgruppa over 80 år Andel av innbyggerne over 80 år som mottar hjemmetjenester eller bor i institusjon 70 % 60 % 50 % l e d n A 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Fjell 09 Askøy 09 Sund 09 Øygarden 09 Sandnes 09 Lindås 09 Bergen 09 Gj.snitt Hordaland 09 Mottar hjemmetjenester 41,4 % 35,1 % 28,4 % 39,6 % 34,6 % 38,5 % 35,8 % 36,3 % I institusjon 7,2 % 17,9 % 19,3 % 19,3 % 9,7 % 15,9 % 16,1 % 15,3 % Kjelde: Agenda Kaupang Rapporteringa i Kostra er slik at heimetenestene inkluderer både omsorgsbustader med og utan fast bemanning då det for begge typar omsorgsbustader må liggja føre formelle vedtak om tenesteyting. Denne rapporteringsforma er lik for alle kommunar. Grafen vert kommentert slik i rapporten: Fjell hadde den høyeste dekningsgraden for hjemmebaserte tjenester på 41,4 %. Samtidig hadde Fjell den laveste dekningsgraden for institusjonstjenester som er den dyreste tjenesten med kun 7,2 %. Sandnes hadde i likhet med Fjell også en meget lav dekningsgrad i sine institusjonstjenester på kun 9,7 %. Askøy hadde en dekningsgrad på 35,1 % for hjemmebaserte tjenester og 17,9 % for institusjonstjenesten. Sund hadde en dekningsgrad på 28,4 % for hjemmebaserte tjenester og 19,3 % for institusjonstjenester. Øygarden hadde en dekningsgrad på 39,6 % for hjemmebaserte tjenester og 19,3 % for institusjonstjenester. Dette bildet er sentralt i vurderingen av om flere brukere som i dag har plass i institusjon heller burde få langt rimeligere hjemmebaserte tjenester. 4.5 Bustadtilbod i omsorgsektoren Fjell kommune har satsa på å byggja ut tilbodet av omsorgsbustader heller enn tal på institusjonsplassar. Skjemaet under viser ei oversikt over bygningsmassen kommunen disponerer. Tabell 1: Oversikt over bygningsmassen kommunen disponerer Type bustader Namn Tal på bustader/plassar Omsorgsbustader utan heildøgnsbemanning Instamyra ( ) 20 bustader for eldre og menneske med funksjonshemming Straumsfjellet (2003) 7 bustader for menneske med psykiske lidingar Straumsfjellet (2004/2005) 6 bustader for menneske med utviklingshemming Blombakkane (1992) 20 bustader for eldre og menneske med funksjonshemming 20

21 Omsorgsbustader med heildøgnsbemanning Kvednahaugen (2003) Straume bu- og servicesenter (1997) Vasshilderen burettslag (2005) Åttringen (2012) Åttringen (1995) Vågaleitet (1999/2000) Straume bu- og servicesenter (1997) Kvednatunet (2004) Blombakkane (2005) Blombakkane bustad (1991/1992) 5 bustader for eldre og menneske med funksjonshemming 4 bustader for menneske med psykiske lidingar Felleshusvære 27 husvære for eldre og menneske med funksjonshemming * 20 husvære for eldre 3 husvære for menneske med utviklingshemming Personalbase 8 bustader for menneske med utviklingshemming 11 husvære for psykisk utviklingshemma Personalbase 16 bustader for eldre 7 bustader for menneske med utviklingshemming Personalbase 40 bustader for demente, eldre og menneske med funksjonshemming 7 bustader for menneske med psykiske lidingar 9 bustader for menneske med utviklingshemming Sjukeheim korttids-/avlastingsopphald Fjell sjukeheim (1985) 19 plassar for korttid/avlasting # Sjukeheim langtidsopphald Fjell Sjukeheim 13 plassar for varig opphald# Opphald i institusjon i påvente av omsorgsbustad med heildøgns bemanning Fjell sjukeheim 6 plassar Intermediær avdeling Fjell sjukeheim (2010) ØH tilbod Fjell sjukeheim (2012) *Opphavleg var det 28 husvære, men eitt vert no disponert av Helse Bergen til dialyse. # Tal pr plassar (interkommunalt tilbod) 4 plassar (interkommunalt tilbod) 21

22 4.6 Den private bustadmarknaden i Fjell kommune Tal og tabellar er henta frå NIBR sin rapport Boligsosialt arbeid i Fjell kommune. I 2011 var det totalt bustader i Fjell kommune. Nær 80 prosent av desse bustadane er einebustader, mot om lag 52 prosent i resten av landet og knappe 49 prosent i Hordaland fylke. Andre typar bustader, som tomannsbustader, rekkehus og andre småhus og husvære er mindre utbredt i Fjell enn gjennomsnittet for heile landet. Berre 2,3 prosent av bustadmassen i Fjell kommune er knytt til bustadblokk mot 22,6 prosent i heile landet. Den høge graden av einebustader i kommunen er ei utfordring å møta framtida med jamvel om bustadene er av nyare dato. Dei er oftast ikkje den beste løysinga for folk med funksjonssvikt. Det er difor gledeleg at mange nye husvære i blokk er under planlegging og oppføring. Tabell 2: Bustadmassen fordelt på bustadtypar i Fjell kommune, Hordaland og heile landet. For Fjell kommune er bustadtypane fordelt som tal på bustader og som prosentdel av heile bustadmassen. For Hordaland og heile landet er bustadtypane fordelt som prosentdel av heile bustadmassen. Tala er frå Type bustader Tal på bustader i Fjell Andel Fjell Andel Hordaland Andel heile landet Einebustad ,34 % 48,80 % 52,22 % Tomannsbustad 608 7,39 % 7,66 % 9,13 % Rekkehus, kjedehus og andre småhus 775 9,42 % 13,57 % 11,58 % Bustadblokk 191 2,32 % 26,77 % 22,60 % Bygning for bufellesskap 37 0,45 % 1,23 % 1,84 % Andre bygningstypar 171 2,08 % 1,98 % 2,63 % I alt % 100 % 100 % Kjelde: NIBR sin rapport Boligsosialt arbeid i Fjell kommune 2012 Nær 60 prosent av bustadane i Fjell kommune er bygd etter 1980 og bustadmassen er difor forholdsvis ung samanlikna med andre kommunar i Hordaland. Det har vore stor byggeaktivitet i kommunen dei seinare åra. Heile 24,6 prosent av bustadmassen i Fjell er bygd i 2001 eller seinare. Dette utgjer i snitt ein byggeaktivitet på 2,46 prosent årleg, noko som er langt høgre enn normal byggeaktivitet elles i landet. Tabell 3: Bustadmassen i Fjell kommune fordelt på disposisjonsform (eige/leige) etter Folke- og bustadtellinga i Fjell Hordaland Heile landet Tal på bustader Eigd i alt 79,8 % 75,9 % 76,7 % Av dette: Sjølveigar inkl. sameige 79,2 % 58,6 % 62,5 % Av dette: Burettslag/bustadaksjeselskap 0,6 % 17,3 % 14,1 % Leigd i alt 20,2 % 24,1 % 23,3 % Av dette: Leigd av privatperson 13,3 % 13,6 % 13,0 % Av dette: Leigd av bustadselskap 1,1 % 2,9 % 2,5 % Av dette: Leigd av kommunen 2,6 % 3,6 % 3,8 % Av dette: Leigd som tenestebustad 0,4 % 0,7 % 1,0 % Av dette: Leigd på andre vilkår 2,9 % 3,3 % 3,1 % Kjelde: NIBR sin rapport Boligsosialt arbeid i Fjell kommune I 2001 hadde Fjell kommune noko lågare leigedel enn landsgjennomsnittet. Blant leigetakarane er det 65,8 prosent som leiger av andre privatpersonar. Sidan einebustader dominerer bustadmassen, er det rimeleg å rekna med at mange av utleigebustadane er sokkelbustader. Berre 0,6 prosent av bustadane i Fjell er eigd av burettslag eller bustadaksjeselskap. Dette er langt lågare enn både landsgjennomsnittet og gjennomsnittet i Hordaland. Ein har diverre ikkje tilgang til nyare data på dette området. 22

23 5. Bu og servicesentra - erfaringar frå Fjell Når ein skal sjå inn i krystallkula mot framtida, er det viktig å ha med seg fortida. Fjell kommune tok i bruk Straume bu og servicesenter i 1997 og Kvednatunet bu og aktivitetssenter på Ågotnes i Kva er dei konkrete røynslene med desse bygga m.o.t. lokalisering, utforming, driftseffektivitet og kvalitet i tilbod? Vi har nærma oss temaet på ulikt vis. Først samla vi fagfolk frå omsorgs- og eigedomstenestene i kommunen på eit seminar. Deretter kvalitetssikra vi det som kom fram gjennom drøftingar med leiargruppa innan omsorg. For å setja eit ekstra søkjelys på tilbodet til demente, drøfta vi konklusjonane frå seminaret vedkomande Kvednatunet med ein ekstern fagmann. Synspunkta hans er å finna som notat av , sjå vedlegg 3. Korleis kvalitet i tilbodet vert opplevd, har vi gjort i form av intervju med brukarar og skriftleg innspel frå ein av dei tilsette. 5.1 Straume bu- og servicesenter Dette avsnittet er organisert slik: Først følgjer ein omtale av prosjektet basert på utførande arkitekt sin ide med prosjektet og dinest kjem vurderingane om lokalisering, utforming, driftseffektivitet og kvalitet Omtale Straume bu og servicesenter vart bygd i samband med avviklinga og nedlegginga av aldersheimen på Knarrevika og stod ferdig i Geografisk er bygget plassert sentralt på Straume og i nærleiken av Straume helsesenter, Fjell sjukeheim, Straume terapisenter og Øyane DPS. Figur 4: Skisse av Straume bu-og servicesenter Arkitektkontoret JOB AS vann konkurransen om å utforma senteret. I tilbodet deira frå 1993 går det fram at hovudideen er å oppnå Klart definerte soner for brukargruppene dvs servicebustader for eldre, bufellesskap for eldre, bufellesskap for psykisk utviklingshemma og sevicehusvære for fysisk funksjonshemma. Privatliv for den einskilde brukar Sosialt fellesskap Maksimalt tilgjenge uansett funksjonsnivå Triveleg og godt miljø både ute og inne. 23

24 5.1.2 Vurderingar Lokalisering/Samlokalisering Den sentrale lokaliseringa på Straume vert av eigne fagfolk samla på seminar i august 2011 vurdert som positiv for både brukar, pårørande og tilsette. Det er lettare for pårørande å koma oftare på besøk når bustadene ligg i nærleiken av kjøpesenteret, busstasjonen og rådhuset. For tilsette er det òg lettare å kome seg til/frå jobb når arbeidsplassen deira ligg midt i kommunesenteret. Brukarane opplever at det er liv og røre rundt dei. Senteret er eit treffpunkt for fleire m.a. lag og organisasjonar. Den sentrale plasseringa er ein stor del av grunnen til at så mange ønskjer å bu på Straume bu og servicesenter. Lokaliseringa er rett og slett attraktiv for søkjaren og for familien. Røynslene med å leggja omsorgsbustader mindre sentralt i kommunen, er ikkje så positive. Denne konklusjonen er heilt i tråd med forsking og faglege råd. Norsk Form arbeider med korleis kommunar bør planleggja for dei eldre i framtida. Deira råd byggjer på rapportar frå konsulent og forskingsmiljø. I publikasjonen Omsorgspolitikk for morgendagens eldre 7 gode råd er lokalisering utdjupa under overskrifta Velg sentral beliggenhet : Ingen bør bli avskåret fra å føre et aktivt liv selv om de blir gamle. Ensomhet og isolasjon kan føre til dårligere helse. Tilhørighet, nærhet til et kjent miljø, sosiale nettverk og mulighet til å komme seg ut, bidrar til å forhindre ensomhet. Framtidens eldre ønsker å delta i samfunnet på samme måte som de gjorde da de var unge. Å legge til rette for omsorg som tar vare på hele mennesket, vil gi en helsemessig gevinst som kan gjøre kommunens eldre i stand til å ta vare på seg selv, lenger. Morgendagens eldre ønsker å bo i nærheten av mennesker de kjenner og i kjente omgivelser. For kommunen vil sentral beliggenhet av omsorgssentrene også bety økt mulighet til sambruk av kommunale tjenester og lokaler. På Straume bu- og servicesenter er omsorgsbustadar utan heildøgnsbemanning og omsorgsbustadar med heildøgnbemanning lokalisert nær kvarandre og under same tak. Dette blir sett på som ei god løysing som gjev tryggleik for dei som bur på senteret. Leiarar ved senteret meinar at heile 11 av dei 27 som i dag bur i omsorgsbustadene utan heildøgnsbemanning måtte hatt institusjonsplass dersom bustadene ikkje hadde vore lokalisert så nær kvarandre. Gode sosiale relasjonar og ein fundamental tryggleik i kvardagen gjer det mogeleg å bu lenge i omsorgsbustader utan heildøgnsbemanning. 24

25 Utforming Bygget rommar 23 omsorgsbustader med heildøgns bemanning for eldre funksjonshemma og utviklingshemma. Desse er organisert i tre bufellesskap og fellesareal. Bygget har open planløysing med felles kantine for tilsette og bebuarar sentralt i bygget. Kontor- og administrasjonsdelen av bygget ligg nær inngangen og opent til slik at det er lett å følgje med på kva som skjer. I den eine enden av bygget ligg 27 husvære utan heildøgnsbemanning med eigen inngang. Tilbakemeldingane frå det nemnde seminaret på utforminga av bygget er veldig positive: Bygget er godt utforma med opne fellesareal. Dei fleksible veggane gjer at bygget kan verta brukt på fleire måtar og til ulike arrangement. Det er viktig at ein har vektlagt lokal kunst på senteret. Opplevinga av å vera utandørs inne i fellesareala i bygget blir sett på viktig, saman med eige kjøkkenvindauge som vendar ut mot fellesområda. Kjøkkenet i husværa og at pårørande kan natta over er ein viktig ressurs. Det er også gode erfaringar med at dagavdelinga og kantina ligg så sentralt i bygget. På spørsmål om kva som kunna vore gjort annleis, vart det nemnd at husværa burde vore utstyrt med skinne til heis i taket frå bad seng, og at det er smart å unngå for mange skiljeveggar i husværa. Ein skiljevegg kan lett gjera det vanskeleg å hjelpa brukaren. Det er òg behov for eit treningshusvære for yngre brukarar, for å avklara kva brukar kan klare sjølve og kva tenesteytarar og pårørande kan bidra med. Dei 27 husværa utan bemanning er godt tilrettelagt for sosial kontakt mellom brukarane. Det er også lagt vel tilrettes for at pårørande og andre kan vera til hjelp anten det gjeld å handla inn daglegvarer, følgja til lege og frisør, tørka støv, gjera reint eller vaska kler. Det er ikkje gjort noko registrering av omfanget av slik hjelp. Heimetenesta melder at reinhald og klesvask oftast vert utført av dei. Driftseffektivitet Erfaring syner at samlokalisering av omsorgsbustader utan heildøgnsbemanning i stor grad bidrar til at brukarane tek ansvar for kvarandre og hjelper kvarandre. Ikkje offentleg hjelp kan vanskeleg la seg måla, men kommunen måtte heilt klart nytta meir ressursar og gitt meir hjelp til desse brukarane om dei hadde budd i sjølvstendige bustader. Samstundes gjev det tryggleik for dei mest hjelpetrengande at desse bustadene er samlokalisert med bufellesskapa med heildøgnsbemanning og Fjell sjukeheim. For å få eit oversyn over kostnader knytt til heimetenester levert til dei som bur i omsorgsbustader utan fast bemanning (27 plassar på Straume), er alle vedtak om hjelp til desse kontrollerte og summert opp for så å verta delt på dei 27 brukarane. Dette er dei brukarane i Fjell som får mest heimetenester utifrå deira behov. Deretter er timetalet multiplisert med kva eit timeverk kostar i gjennomsnitt for heimetenestene. På det viset får ein fram lønsutgifter pr år for den gjennomsnittlege brukaren. Administrative utgifter er ikkje tekne med. Det viser seg då at den gjennomsnittlege lønsutgifta er ca kr pr brukar for eitt år. For omsorgsbustadene med fast bemanning er det gjort ei tilsvarande utrekning. Her vert lønsutgiftene pr brukar pr år rekna til ca kr I vedlegg 4 av er kalkylen vist i meir detalj. Det viser seg altså at ein kan levera omfattande heimetenester til ein pris som er langt mindre enn det eit døgnbemanna tilbod kostar. Det må likevel presiserast at dei som bur i omsorgsbustader med fast bemanning er dei mest krevjande brukarane og at dei får tilsyn 24 timar i døgnet. Ein alternativ måte å vurdera dette på for å få ei grovmaska samanlikning mellom eit tilbod på institusjon og eit i regi av heimetenestene, er å ta utgangspunkt i utgift pr plass pr år i ein institusjon. Dei fleste sjukeheimar kostar i dag frå kr til kr pr plass. Lønskostnaden for eitt sjukepleiarårsverk i heimesjukepleia er ca kr Sjølv om ein 25

26 plussar på administrasjon, køyreutgifter m.v. ser ein lett at ein faktisk kan bruka om lag eitt årsverk på ein pasient innan heimetenestene før utgiftene vert like store som ein plass på institusjon. I Bergen kommune er det gjort vurderingar av kor mange timar heimebesøk ein brukar kan få pr veke før kostnadene vert om lag som opphald på institusjon. Institusjonsprisen pr år pr brukar er sett til ca kr utan kapitalkostnad. Vurderinga konkluderer med 30 timar pr veke i heimebesøk. Då er altså ikkje kapitalkostnaden for sjukeheimsplassen teken med i reknestykket. Rekneskapen for 2011 i Fjell viser at bufellesskapa med fast bemanning ved Straume bu og servicesenter har ei utgift pr brukar pr år på kr Då er utgifter knytt til drifta av dagavdelinga trekte ifrå. Kapitalutgiftene er ikkje medrekna då dei i stor grad vert dekka via husleiga brukaren betalar. Dei samla utgiftene for dei 23 plassane ligg på ca 14,5 mill kr. I og med at sjukeheimen er bygd saman med bu og servicesenteret og ligg under same tak, er det lett å nytte tilgjengelege ressursar på tvers av einingane. Til dømes er det ikkje tilsett sjukepleiar på natt ved bu og servicesenteret. Denne kompetansen vert henta frå sjukeheimen ved behov. Dessutan er sjukeheimen knytt saman med paviljongen for korttidsplassar, intermediær eining og overnattingsfunksjonen for ØH-pasientar. Også her er det sambruk av ressursar dvs effektiv bruk av knappe faglege ressursar. Dette gjev sjølvsagt ein økonomisk gevinst for kommunen og samarbeidspartnarane. Men like viktig er det at slike varierte faglege oppgåver gjer det lettare å rekruttera og halda på fagfolk. Kvalitet Det er brukarane som best kan uttala seg om kvalitet. Informasjonsmedarbeidaren vår, Vigleik Brekke, har i så måte intervjua Solveig Tellnes ved Straume bu og servicesenter. Intervjuet følgjer på neste side. 26

27 Styrer livet sjølv Omsorgsbustaden ligg sentralt til i helselandsbyen på Straume. Solveig gler seg over god utsikt mot sør og vest. - Eg likar meg fantastisk godt her på senteret og kjenner meg trygg her. Pleiarane er jo så søte og snille. Eg kan ikkje ha det betre enn dette. Det seier 80 år gamle Solveig Tellnes som leiger omsorgsbustad utan heildøgnsbemanning på Straume bu- og servicesenter. På senteret er 27 husvære utan heildøgnsbemanning og 23 omsorgsbustader med heildøgnsbemanning for eldre, funksjonshemma og utviklingshemma. Der er også dagsenter med plass til 15 personar kvar dag. - Her styrer eg dagen slik eg vil. Frukost og kvelds lagar eg sjølv, og middagen kjøper eg vanlegvis i kantina. Eg tek kontakt med heimetenesta når eg treng hjelp. Eg styrer dette sjølv, og er min eigen sjef, seier Solveig Tellnes. Kva er den største forskjellen med å bu her og å bu heime? - Heime snakka eg stort sett med katten. Det var nok litt einsamt å bu heime på Trengereid dei siste åra. Eg likar å vera saman med folk, og eg vart samd med barna om å søkja om plass her for tre år sidan, seier Solveig. Ho kjem opphavleg frå Manger i Nordhordland, men gifta seg til Fjell i Ho har framleis god kontakt med familien som kjem på besøk og held kontakt på telefon. - Kunne tenkt meg Skype! - Har du ingenting å klaga over? - Nei, det er vanskeleg å finna noko å klaga over. Men forresten; eg kunne tenkja meg gratis trådlaust nett og Skype. Med Skype kan eg både sjå og snakka med søstera mi som bur like ved Chicago i USA. Eg har datamaskin med nettilgang og les litt aviser på nettet og kikkar på TV. Skulle eg nemnt eit par reisemål eg kunne tenkt meg til sommaren, måtte det vera tur til Aboretet og Akvariet, seier Solveig. På salongbordet ligg boka "Krigsår i kystbygder". Ein stor del av bøkene i bokhylla er av same slaget. - Eg likar å lesa, ikkje minst historiske bøker om krigen tiltalar meg. Elles er det fleire aktivitetar eg får vera med på her, seier Solveig og nemner songgruppe frå Røde Kors, kaffikosen, Syng med oss, trim og tur i hagen som døme på dette. Tekst og foto: Vigleik Brekke 27

28 5.2 Kvednatunet Dette avsnittet er organisert slik: Først følgjer ein omtale av prosjektet basert på utførande arkitekt sin ide med prosjektet og dinest kjem vurderingane om lokalisering, utforming, driftseffektivitet og kvalitet Omtale Kvednatunet vart bygd i eit næringsområde på Ågotnes i Bygget har aktivitetssenter med dagsenter, kafeteria, rom for frisør, fysioterapeut og ergoterapeut, rom for administrasjon, og 40 husvære med døgnbemanning. Burettslaget Vasshilderen ligg rett ved bygget, og dei to bygga er knytt til kvarandre gjennom ein utandørs korridor. Vasshilderen vart bygd i samarbeid med Fjell kommune og StorBergen Boligbyggelag og har 20 omsorgsbustader utan heildøgnsbemanning. Bygget vart ferdigstilt og tatt i bruk i Kvednatunet Arkitektkontoret JOB AS fekk også her oppdraget med å utforma bygg og uteområde i samråd med kommunen. Det vart lagt særleg vekt på følgjande: Realisera eit godt butilbod spesielt med tanke på demente brukarar Etablera eit aktivitetstilbod for eldre på Ågotnes Husværa skal gjera det mogeleg for kvar einskild å bestemma så langt råd er over eige privatliv og eige husvære Anlegget skal stimulera til sosialt fellesskap og gje den einskilde tryggleik i livssituasjonen Vurdering Lokalisering/Samlokalisering Geografisk er Kvednatunet lokalisert eit stykke frå Ågotnes sentrum og tek du turen dit ut må du først køyra gjennom eit næringsområde for å koma fram. Det ligg difor ikkje like praktisk til som Straume bu og servicesenter for dei pårørande. Kvednatunet har to bufellesskap for demente og to somatiske bufellesskap med sansehagar og stor uteplass rundt bygget. Det vert sett pris på desse uteområda og dei vert mykje brukt til fotturar. Kvednatunet og Vasshilderen burettslag ligg vegg i vegg. Tanken var at seniorane i burettslaget skulle kunna nytta fellesareala og kantina i senteret for å gi liv og aktivitet til området. Til no har det vore lite av slik bruk, men potensialet for fellesbruk er vesentleg. Kommunen tek no initiativ til dialog om dette med Vasshilderen burettslag. 28

29 Utforming Husværa er delt inn i fire bufellesskap à 10 husvære (ca. 35m2) med felles stove og kjøkken. Dei fire bufellesskapa er plassert i ulike fløyer som er godt åtskilt av lange gangar og dørar. To og to bufellesskap er bygd rundt avskjerma sansehagar. Dagavdelinga er plassert i andre delen av bygget. Alt ligg på eitt plan og kafeteriaen er rett ved inngangen til bygget. I følgje tilbakemeldingane frå seminaret er det positivt at alle husværa har eigen terrasse, og at storleiken på einingane er passande. Kvart husvære har òg tilhøyrande bod. Bygget vert omtala som heimekoseleg og utan særleg institusjonspreg. Det blir òg sett på som positivt at dei to fagleiarkontora er plassert mellom bufellesskap. I tillegg er det viktig at dagavdelinga er plassert i bygget. Som døme på kva som kunne vore gjort annleis, vart det nemnd at utforminga på bygget gjer at det er lange avstandar. I tillegg ville det vore formålsteneleg å ha høve til å skjerma t.d. fellesstova og bufelleskapet inn i fleire småstover eller bufelleskap med tanke på skjerming av utfordrande brukarar. Fleire rom for utleige kunne og ha vore fint t.d. for fotpleie og kioskverksemd. Driftseffektivitet Kvednatunet ligg ikkje i tilknyting til andre kommunale bygg med heildøgns pleie og omsorg. Difor er det personellmessig meir utfordrande å drifta Kvednatunet enn det er på Straume. I periodar med høg aktivitet og stort behov for auka sjukepleiefagleg kompetanse, blir dette ofte løyst med ekstra bemanning. Det er sjølvsagt ei dyrare løysing enn om det var mogleg å "låne" kompetansen ved behov slik det vert gjort ved Straume bu og servicesenter. Dette avspeglar seg også i rekneskapen 2011 for Kvednatunet. Dei 40 plassane i bufellesskapa kostar totalt ca 28,5 mill kr medan kostnad pr plass ligg på ca kr pr år. Som vist framom er tilsvarande kostnad pr plass på Straume rekna til kr pr år. Kvalitet Opplevd kvalitet for brukarane vil vera ulik. Difor vert det lagt stor vekt på kartlegging av brukarane sine interesser, tidlegare arbeidsliv, familietilhøve osv før brukaren flyttar inn i omsorgsbustaden. Høve til å leve eit aktivt og mest mogeleg sjølvstendig liv trass i høg alder og store hjelpebehov har vore viktige element i utviklinga av tenestene og tilbodet. Ein av dei tilsette ved Kvednatunet, Britt Kålås, vart utfordra til å skriva om korleis ho opplevde kvaliteten i tilbodet til leigetakarane. Ho har formulert det i vedlegg 5 med overskrifta Kvednatunet ein heim der leigetakaren er herre i eigen kvardag i eige husvære. Ho understrekar at kvalitet for brukargruppa er i første rekkje tryggleiken dei opplever for her er folk heiledøgnet og dei kjem når du har behov for det. Elles fortel ho om at husværa er godt tilrettelagde for pårørande og frivillige som vil vera til hjelp. Men aller mest brenn ho for å fylla kvardagen med opplevingar, ja, flytta samfunnet inn i Kvednatunet. Men kvifor ikkje lesa det interessante vedlegget sjølv? Kva seier så den eksterne fagmannen Erlend Bleken etter å ha besøkt Kvednatunet? Svaret finn du i det vedlagde skrivet Inntrykk frå Kvednatunet som han har laga. Her er litt av det han skriv: Hovedinntrykket er at Kvednatunet er generøst bygget, avdelingene har brede korridorer med romslige enkeltrom, og det er et stort oppholdsrom/stue. Utenfor avdelingene er det store fellesarealer og fellesfunksjoner for eksempel resepsjon, kantine, fysioterapi m.m. Fra utsiden er bygget sjelden godt utformet i retning av å se ut som vanlige boliger. Hagene er flotte og romslige med gode gangstier og rikholdig fauna, jeg har knapt sett dem bedre. 29

30 Men Erlend Bleken har også innspel til forbetringar. Han meiner at Kvednatunet kan gjerast mindre institusjonsprega og han saknar ei vandresløyfe for dei demente slik det er på Fjell sjukeheim. Det flotte uteområdet bør brukast meir og gjerast enno enklare å ta i bruk. Han er også oppteken av den digitale utviklinga som kan verta gode hjelpemidlar til meir aktivitet tilpassa den einskilde. Skrivet er verkeleg interessant lesnad! Det er likevel brukarane sjølve som best kan uttala seg om kvalitet. Informasjonsmedarbeidaren vår, Vigleik Brekke, har i så måte intervjua Nelly Turøy som bur i Vasshilderen burettslag og Leif Sekkingstad på Kvednatunet: Ny heim i godt fellesskap" - Eg skulle ønskt at fleire kunne hatt det som meg. Dette er som å bu i ein tilrettelagt heim. Det seier 84 år gamle Nelly Turøy som har funne seg godt til rette i husværet sitt i Vasshildren burettslag (Bergen og Omegn Boligbyggelag) på Ågotnes. I dette burettslaget er det totalt 20 husvære. Berre nokre meter unna ligg Kvednatunet som er eit bu- og aktivitetssenter for eldre hjelpetrengjande innbyggjarar med 40 enkeltrom, dagavdeling og kantine. Nelly har betalt innskot for å få sitt eige husvære på Ågotnes. Ho budde heime på Solsvik fram til 2011, men har no funne seg godt til rette i sitt nye husvære som har alt på eitt plan. - Eg har meir kontakt med andre no enn eg hadde dei siste åra heime på Solsvik. Vi passar godt på kvarande, og eg opplever det svært trygt å bu her. For ei stund sidan hadde eg gløymt å sløkkja lyset om kvelden. Då gjekk det ikkje lang tid før ein av naboane sjekka om alt var som det skulle, seier Nelly. Vasshilderen burettslag får ikkje omsorgstenester frå Kvednatunet. Dei som har bruk for omsorgstenester, får dette frå heimetenesta. Dei kan likevel dra nytte av fleire tilbod på Kvednatunet som til dømes konsertar, adventfest, andaktar og ei rekkje andre fellesarrangement. I fellesstova til burettslaget har Nelly og dei 19 andre felles trimdag, kaffikos og andre sosiale aktivitetar. - Trimmen har gjort meg sprekare. Folk seier eg er blitt ein heilt annan etter denne trimmen, seier Nelly Turøy. Bufellesskap på Kvednatunet På Kvednatunet tek vi turen innom til 94 år gamle Leif Sekkingstad som har sitt eige rom i eitt av dei fire bufellesskapa. I sin vaksne alder har han budd på Sekkingstad. - Eg har det bra her, og det fint at eg får ha mine eigne møblar. Sjølv har eg engasjert meg litt for dei andre ved å syngja for dei. Det er viktig å kommunisera med dei som har vanskar med å snakka, seier Leif. 30

31 Han skulle gjerne sett at Kvednatunet hadde hatt betre bemanning. - Vi skulle gjerne hatt fleire pleiarar, og for min del hadde det vore kjekt om eg hadde hatt litt meir faste pleiarar, seier Leif Sekkingstad. Miljøterapeut på Kvednatunet, Britt Kålås, opplyser at det vert lagt opp til ulike aktivitetar på Kvednatunet. Eitt av dei mest ekstreme eksempla var havrafting der ein del av brukarane på Kvednatunet raste rundt i ein havraftingbåt i over 100 kilometer i timen. - Vi prøver å hjelpa til at dei eldre kan få vera aktive på deira eige funksjonsnivå. Døme på dette er turar, basarar, baking, krabbefest, pårørandefest, konsertar, bærplukking og hagearbeid, seier Britt Kålås. Målet er at dei eldre skal kunne delta på ulike aktivitetar som kan hjelpa til å auka livskvaliteten deira, seier Kålås. Tekst og foto: Vigleik Brekke 5.3 Andre vurderingar Det var sjølvsagt ein stort politisk ordskifte om valet mellom å byggje sjukeheim eller omsorgsbustader med heildøgns bemanning i Fjell kommune på 1990-talet. På den tida var Fjell sjukeheim og Fjell aldersheim dei einaste institusjonane der kommunen kunne tilby heildøgns pleie og omsorg. Fjell aldersheim var i dårlig stand. Det var difor behov for både nye plassar og erstatningsplassar. Noko av det som fekk politikarane i Fjell til å satse på omsorgsbustader var dette: å styrka brukaren sin råderett over eige liv å inkludera dei pårørande på ein annan måte enn det som er tradisjonen på ein sjukeheim. Omsorgsbustadene er godt tilrettelagte for auka familieomsorg med eigen kjøkkenkrok og høve til overnatting. Det er brukaren sjølv som disponerer husværet regulert i husleigelova. Tenestene vert ytt etter vedtak regulert i lov om helse og omsorgstenester. Det som skil Fjell frå mange andre kommunar er korleis tenestene er organisert. Omsorgsbustadene med fast bemanning heile døgnet har ein pleiefaktor som er tilnærma lik sjukeheimen. Det er tilsett fysioterapeut og tilsynslegen er på besøk kvar veke. På denne måten fungerer omsorgsbustadene som "moderne sjukeheimar". Personalet har fokus på at dei jobbar i brukaren sin eigen heim, og det er brukaren sjølv som avgjer når og kva behov som må stettast til ei kvar tid. Det er lagt vekt på å utforme fellesareala på ein slik måte at det reduserer institusjonspreg og tilrettelegg for aktivitet og gode opplevingar i kvardagen. Personalet nyttar ikkje uniform, noko som bidrar til mindre institusjonspreg og gjer det meir naturleg å integrere pårørande og frivillige i senteret. Dei som bur i omsorgsbustadene utan fast bemanning får dekka sine hjelpebehov frå heimetenestene. Samlokaliseringa skaper tryggleik i kvardagen. Det viser seg også at naboar i bygget hjelper kvarandre. Det er stundom rørande å sjå korleis den halte hjelper den blinde! Dette skaper vørdnad i alderdomen og fører også til at leigetakaren kan bu her langt lengre enn om han eller ho budde i ein einebustad. 31

32 Kva rolle har Fjell sjukeheim fått etter etableringa av to moderne bu og servicesentra? Sjukeheim vart i 2010 rehabilitert og gjort meir brukarvennleg med mindre stover i kvar fløy. Men framleis har sjukeheimen eit institusjonspreg og den er lite tilrettelagt for familieomsorg. Sjukeheimen har gradvis fått ein ny rolle. Her er det stor aktivitet med inn og utskrivingar og medisinsk behandling basert på høg fagkompetanse. I tråd med dette vert sjukeheimsplassane i Fjell i stor grad nytta til korttidsopphald, avlasting, vurdering av hjelpebehov og pleie og omsorg i sluttfasen av livet. Det er berre ved avdelinga for demente at brukarane bur over lenger tid og der institusjonen kan seiast å vera ein heim. Dette har vore ei vilja utvikling. Den gjennomsnittlege liggetida ved Fjell sjukeheim er som følgjer for året 2011: 10 langtidsplassar, i stor grad for demente 2,5 år Ca 40 plassar til diverse korttidsbruk 21 dagar Ca 2 venteplassar for planlagt langtidstilbod 65 dagar 6 intermediære plassar 5.9 dagar 4 ØH-plassar (øyeblikkeleg hjelp) 1,5 dagar Over år har ein arbeidd systematisk for å nytte sjukeheimen på denne måten. Kommunen ser no stor nytte av det. I samband med gjennomføringa av samhandlingsreforma var Fjell godt skodd til å ta imot ferdigbehandla pasientar i korttidsplassane. Dei tilsette har utvikla høg medisinsk kompetanse og det har gjort dei i stand til å behandla pasientane sjølve og i mindre grad nytta sjukehustenester. Fjell sjukeheim Den nye bruken av sjukeheimen viser veg mot framtida. I framtidas omsorgstenester vil det være behov for differensierte tenester, fleire tenester og nye tenester. Dei tenestene som er retta inn mot medisinsk behandling og vurdering vil saman med korttidsopphald høva vel som sjukeheimsfunksjonar. I samband med samhandlingsreforma vil kommunen dessutan få fleire oppgåver som i dag ligg til sjukehusa, og sjukeheimane vil i stor grad være eigna for dette. Kanskje er det på tide å kall sjukeheimen for noko anna enn heim? I framtida vert dagens sjukeheim langt meir ein behandlingsinstitusjon kombinert med tilbod om å bu der over kort tid. Det vert difor ein bu- og behandlingsinstitusjon og ikkje ein sjukeheim. I tråd med dette gjorde kommunestyret vedtak om at Fjell sjukeheim skal endra namn. Det er etter kvart i Fjell vorte ulike målgrupper som nyttar dei to institusjonstypane sjukeheim og omsorgsbustad med bemanning: Dersom brukaren treng pleie og omsorg døgnet rundt og 32

33 over tid, er det omsorgsbustad med heildøgnsbemanning som vert tilbydd. På sjukeheimen skal ikkje brukaren bu, der skal han eller ho få avlasting, vurdering av hjelpebehov og medisinsk behandling i kortare periodar. Omsorgsbustad med bemanning har overteke den rolla sjukeheimen hadde før, medan sjukeheimen er vorte meir ein behandlingsinstitusjon. Denne utviklinga bør få konsekvensar for utforming av tilboda; omsorgsbustaden vil som no få eit heimsleg preg medan sjukeheimen må formast meir som behandlingsinstitusjon a la sjukehus. Det er eitt område vi til slutt i dette avsnittet ynskjer å setja søkelyset på; Husbanken sine retningsliner for tildeling av tilskot til kommunane. Investeringstilskot til sjukeheimsplass og omsorgsbustad med heildøgnsbemanning er ulik dvs 40% og 30% av totalkostnaden. Det er lovverk og namngjeving som gjev grunnlag for kva tilskot som blir ytt og ikkje funksjonen og innhaldet i tenesta. Med tilvising til at omsorgsbustaden med fast bemanning vil dekka den tradisjonelle sjukeheimen sin funksjon, er det grunn til å stille spørsmål om ikkje investeringstilskota burde ha lik sats. 6. Fakta og framtid i Fjell I dette avsnittet skal vi først omtala befolkningsutviklinga for så å summera opp andre faktorar som bør tilleggjast vekt i framtida. 6.1 Folkevekst der eldregruppa aukar mest Framskrivinga av folketalet er henta frå statistikkbanken til Statistisk Sentralbyrå (SSB). Bygd på historiske data og det faktum at det ligg føre storstilte utbyggingsplanar på Straume og andre stader i kommunen fram mot 2040, vert alternativet med høg folkevekst lagt til grunn. Dette alternativet viser at folketalet vil auka frå vel innbyggjarar i 2012 til ca i 2040, dvs ein vekst på ca 70 prosent, eller innbyggjarar. Denne veksten fordeler seg på alle aldersgrupper, men størst er auken for dei eldre. I høve til innbyggjartalet vil difor prosentdelen innbyggjarar under 67 år gå ned fram mot 2040, medan prosentdelen innbyggjarar over 67 år vil auka. Figur 3: Framskriving av folkesetnaden under 67 år (venstre) og over 67 år (høgre) i Fjell kommune, Hordaland fylke og heile landet, i prosent av heile folkesetnaden. Høgvekstalternativet. Kjelde: Statistisk Sentralbyrå Den same tendensen gjeld for både Hordaland fylke og heile landet; prosentdelen eldre vert større. Samanlikna med Hordaland fylke er det venta ein større prosentdel 0-19-åringar i Fjell kommune. Samstundes er det venta ein lågare prosentdel åringar i Fjell enn i Hordaland. 33

34 Dette er ei vidareføring av den faktiske situasjonen i dag. Når det gjeld den eldre delen av folkesetnaden er det i dag ein mindre prosentdel eldre i Fjell kommune enn i dei andre Hordalandskommunane. Aldersgruppene år og 90 + utgjer i dag høvesvis 2 og 0,4 prosent av folkesetnaden i Fjell kommune. Dei same tala for dei andre Hordalandskommunane er 3,5 og 0,8 prosent. Fram mot 2040 er det venta at desse prosentdelane vil auka til 4,5 og 1,3 for Fjell kommune, og 5,2 og 1,4 prosent for dei andre Hordalandskommunane. Folkesetnaden i Fjell kommune er i framtida også venta å verta høvesvis ung samanlikna med folkesetnaden i heile Noreg. Dette gjeld særskild aldersgruppa 0-19 år, men Fjell kommune vil ha ein mindre prosentdel eldre enn snittet for resten av landet. Samstundes aukar prosentdelen eldre fortare i Fjell kommune fram mot 2040, enn i resten av landet. SSB sin prognose for tal innbyggjarar i Fjell fordelt på 6 aldersgrupper frå 65 år av for tidsbolken viser klårt den venta utviklinga i talet på eldre i kommunen: Figur 4: Framskriven folketal i Fjell kommune , fordelt på aldersgrupper over 65 år. Kjelde: Statistisk Sentralbyrå Som alt nemnt er veksten for heile folkesetnaden på 70 % frå 2012 til Tabellen framom gjev grunnlag for å rekna ut den prosentvise veksten for dei eldre befolkningsgruppene og den er vesentleg større enn dei nemnde 70 %: For gruppa år = ca 100% For gruppa år= ca 250% For gruppa år = ca 290% For gruppa over 90 år = ca 400% I dag er det slik at det er dei som er over 80 år som har mest behov for kommunale omsorgstenester. Tal innbyggjarar over 80 år vil endra seg slik for nokre utvalde år: Tabell 4: Venta tal på innbyggjarar over 80 år Årstal Tal på innbyggjarar over 80 år Kjelde: Statistisk sentralbyrå Veksten vil altså koma i alle aldersgrupper, men vil fordela seg ulikt på alderstrinna 0-19 år, år og dei over 67 år. Aldersgruppene sin høvesvise del av befolkninga vil endra seg vesentleg slik som illustrert på neste side: 34

35 Figur 5: Endring i befolkningsstruktur i Fjell frå Kjelde: Statistisk Sentralbyrå Denne trenden gjer seg også gjeldane i nabokommunane, og er i tråd med den venta nasjonale utviklinga. Dette viser at pleie- og omsorgssektoren i kommunane står framom store utfordringar i åra som kjem. I tillegg til fleire eldre vert det forventa at eldre vil leva lengre. Det spesielle for Fjell er at veksten i tal eldre vert ekstra stor. Dette særtrekket kan best illustrerast med denne grafen: Figur 6: Framskriving av veksten i talet på personar over 65 år i Fjell kommune, Hordaland fylke og Noreg, Fem års aldersintervall. Kjelde: Statistisk Sentralbyrå Likevel vil det framleis vera slik at folkesetnaden i Fjell vil vera yngre enn gjennomsnittet i landet og talet på eldre vil også vera prosentvis litt mindre enn det som er gjennomsnittet. Det er veksten i talet på eldre som er hovudutfordringa for kommunen. Ei interessant problemstilling er denne: kor krevjande vil dei eldre i framtida vera for omsorgstenestene vil dei verta friskare eller sjukare? Ein av nestorane innan forsking på eldre, professor i geriatri Olav Slettevold, viser til den store helseundersøkinga i Nord-Trøndelag. Tala derifrå tyder på at bruken av omsorgstenester er halvert for eldre i aldersgruppa år dei siste tiåra. Han meiner at det negative fokuset på dei eldre sin situasjon er overdriven. Han får støtte i desse synspunkta av Svein Olav Daatland, forfattar av boka Bærekraftig omsorg og forskar ved NOVA. Han seier at tendensen alt er tydeleg; relativt færre eldre over 80 år får hjelp 35

36 frå det offentlege, men desse utløyser samstundes større ressursar (jfr intervju i Sykepleien.no). Samstundes viser han til ei anna interessant utvikling: medan omsorga for dei eldre i landet er sterkt institusjonsprega (72% av utgiftene) har utviklinga gått i motsett lei for dei unge med omsorgsbehov. Her er heile 85% av utgiftene å finna i open omsorg. Dette meir nyanserte biletet av dei eldre passar vel med det folk flest opplever i nær familie og naboskap; nemleg at dei fleste greier seg godt utan særleg mykje hjelp frå det offentlege. Ja, mange er og ønskjer å vera til hjelp og nytte. Men i sluttfasen av livet kan behovet for assistanse verta større. 6.2 Framtidig bustadbehov i Fjell kommune Alle tal i dette avsnittet er henta frå rapporten "Boligsosialt arbeid i Fjell kommune" (NIBR 2012:12). Utviklinga i etterspurnaden etter bustader i Fjell kommune vil truleg ligga tett opp mot utviklinga i folketalet fram mot Historisk har talet på personar per bustad vore svakt avtakande, og det er venta at denne trenden vil halda fram i åra som kjem. Auken i etterspurnaden etter bustader vil difor truleg vera noko større enn auken i folketalet dei neste 30 åra. Basert på Statistisk Sentralbyrå si framskriving av bustadbehovet (høgvekstalternativet) vil det vera behov for om lag bustader i 2025 og bustader i 2040, mot om lag 8230 i dag. Det vil seie at fram mot 2040 vil det vera behov for å byggja om lag nye bustader i kommunen. Dette tyder at auken i etterspurnaden etter bustader vil vera på om lag 80 prosent, medan auken i folketalet vil vera på om lag 70 prosent. Bustadbehovet i framtida vil i all hovudsak bli dekka av privat bustadbygging. Oppgåva til kommunen når det gjeld å bygga bustader er først og fremst å regulera tomter for bustadføremål, og å leggja til rette for infrastruktur. Fordi det finst innbyggjarar med særskilde behov og rettar til kommunal hjelp til bustad, vil kommunen ha behov for sjølv å disponera ei viss mengde bustader til desse innbyggjarane. Det er vanskeleg å seie nøyaktig kor mange kommunale bustader ein vil ha behov for i framtida, men det er mogleg å gi eit grovt overslag. I grove trekk vil behovet for kommunalt disponerte bustader spegla det generelle bustadbehovet i kommunen. Den enklaste måten å berekna behovet for kommunale bustader 30 år fram i tid, er å bruka ei lineær framskriving av behovet, med utgangspunkt i dagens situasjon. Føresetnadane for ei slik framskriving er: 1. Dagens kommunale bustadmasse er tilstrekkeleg stor til å dekka behovet for kommunale bustader 2. Prosentdelen personar som har behov for kommunal bustad vil vera den same i 2040 som i dag Sidan 2005 har talet på kommunalt disponible bustader i Fjell kommune vore på rundt 300 bustader, eller i underkant av fire prosent av den totale bustadmassen i kommunen. Ei rein lineær framskriving av talet på kommunalt disponible bustader gir eit behov på rundt 440 bustader i 2025, og 570 bustader i Tabell 5: Framskriving av kommunalt bustadbehov ved konstant prosentdel kommunale bustader Årstal Kommunalt bustadbehov Kjelde: NIBR 2012:12 Denne framskrivinga tek ikkje omsyn til endringar i befolkningsstruktur eller helsetilstanden i kommunen. Me veit derimot at alderssamansettinga i kommunen vil endra seg i tida fram mot 36

37 2040. Mellom anna vil prosentdelen innbyggjarar over 70 år auka frå seks prosent i 2011 til 15 prosent i Me veit nok om behovet for omsorgsbustader til eldre over 70 år til å kunne korrigera framskrivinga i nokon grad. Det er derimot vanskeleg å seia noko om utviklinga i etterspurnaden frå andre grupper som har behov for kommunal bustad. Ein veit mykje om alderssamansetjinga i framtida, men lite om helsa og dei sosiale forholda til innbyggjarane i Det er difor vanskeleg å seie noko om behovet for kommunale bustader i framtida, men det er mogleg å gjera nokre føresetnader. Med dagens nivå på ventelister hos Fjell bustadstifting ser det ut til å være behov for om lag 200 ekstra bustader innan Dette tilsvarer ein auke på sju bustader per år. Her vil det i hovudsak vera behov for utleigebustader, slik at desse bustadene vil koma i tillegg til behovet for omsorgsbustader til eldre. Det er fleire årsaker til at ei rein lineær framskriving vil undervurdera behovet for kommunalt disponible bustader i framtida. For det første er truleg ikkje føresetnad 1. oppfylt. Det er i dag langt fleire søkjarar til dei kommunale bustadene enn det som blir tilgjengeleg per år. For det andre er det lite sannsynleg at føresetnad 2. er oppfylt. Me veit at i løpet av framskrivingsperioden vil eldre innbyggjarar utgjera ein gradvis større prosentdel av folkesetnaden, noko som vil føra med seg ein høgare etterspurnad etter omsorgsbustader. Det er difor truleg at behovet for omsorgsbustader til eldre vil utgjera heile 83 prosent (om lag 475) av dei 570 bustadene i 2040, gitt at eldre over 70 år har det same behovet for omsorgsbustader som i dag. Dersom ein legg til grunn at førekomsten av demens vil vera den same i 2040 som i dag, kan det seiast noko om bustadbehovet til personar med denne sjukdomen. Førekomsten av demens er knytt til alderen, og sannsynet for å utvikla ein demenssjukdom aukar med alderen (sjå kapittel 6.3). Mellom 70 og 80 prosent av demenssjuke bur i dag på sjukeheim. I 2040 kan ein venta at 752 av innbyggjarane i kommunen vil ha utvikla demens, noko som gir behov for mellom 460 og 526 bustader med heildøgns bemanning til demenssjuke i Dette kjem i tillegg til dei 475 omsorgsbustadene. Dermed kan det sjå ut som at ei lineær framskriving av dagens nivå på kommunale bustader ikkje eingong vil dekka etterspurnaden for omsorgsbustader frå dei eldste aldersgruppene. Det er viktig å presisera at desse tala byggjer på ei lineær framskriving av bustadbehovet, der ein føreset at nivået på drift og tenester er som i dag. Bruk av omsorgsteknologi og ei rekkje andre tiltak som er retta inn m ot å hjelpa folk til å bu lengre i eigen bustad, vil redusera behovet for nye bustader. Desse tiltaka er presentert i kap 9 og dei kan gjera den lineære framskrivinga til skamme. 6.3 Fleire eldre med diagnosen demens Sjansen for å utvikla sjukdomen demens aukar med alderen. Tabellen under viser ei estimert utvikling i utbreiinga av demens i Noreg for ulike aldersgrupper fram mot Dei estimerte tala er basert på den observerte frekvensen av demens i dei ulike aldersgruppene fram til Viktige føresetnader for prognosen er at folkesetnaden utviklar seg slik ein ventar i modellen, og at frekvensen av demenstilfelle i dei ulike aldersgruppene er konstant over tid. Tabell 6: Venta tal på demente i Noreg i ulike aldersgrupper, Alder Frekvens ,9 % ,1 % ,1 % ,6 % ,7 % ,7 % Sum Kjelde: Sosial- og helsedirektoratet,

38 I dag finst det ikkje offentleg tilgjengelege tal på utbreiinga av demens på kommunenivå. Ved å ta utgangspunkt i den nasjonale frekvensen av sjukdomen i ulike aldersgrupper og på SSB si framskriving av folketalet i Fjell (høgvekstalternativet) får me ein omtrentleg prognose. Tabell 7: Venta tal på demente i Fjell kommune, Alder Frekvens år 0,9 % år 2,1 % år 6,1 % år 17,6 % år 31,7 % ,7 % Sum Kjelde: SSB statistikkbank (befolkning) og Sosial- og helsedirektoratet, 2005 (demensførekomst) Basert på denne prognosen vil talet på demente i Fjell auka frå ca 190 i 2012 til ca 330 i 2025 til ca 750 i Tilrettelegging for ei framtidsretta demensomsorg vert ei stor oppgåve for kommunen. 6.4 Andre tilhøve som vil påverka framtidas helse og omsorgstenester Den faktoren som har størst påverknadskraft på utviklinga av kommunale tenester er folkeveksten generelt og spesielt for dei eldre folkegruppene. Å leggja til rettes for veleigna bustader og andre tilbod for desse gruppene vil stå sentralt for kommunen i åra som kjem. Med ein aldrande befolkning på gang må ein dessutan ha eit særskild fokus på tilboda til personar med demens. Likevel er det slik at mange andre faktorar spelar ei viktig rolle i forminga av kommunen sine tenester i framtida. Nokre av dei er nemnt nedanfor. Framtida for helse- og omsorgstenester vil verta annleis enn dei er i dag. Befolkningsutviklinga og det faktum at det vil verta færre arbeidsføre til å dekka velferdsstaten sine utgifter, vil pressa fram nye løysingar. Døme på dette er at det truleg vil verta sett tydlegare grenser for kva samfunnet kan ta seg av når det gjeld helse- og omsorgsoppgåver. Det vil heller ikkje verta slik at desse fagområda kan få tilført det dei har av behov for arbeidskraft andre samfunnsområde har behov som skal dekkjast. Eksterne tilhøve Dei statlege utgreiingane gjev oversyn over fagområde (sjå kap2) og melding om kva som bør leggjast vekt på i den kommunale planlegginga. I tillegg til den demografiske utviklinga vil følgjande faktorar henta frå desse utgreiingane vera særleg viktige for Fjell kommune: Å utsetja innlegging på institusjonsnivå ved å førebyggja og leggja til rettes for eit liv i eigen bustad eller i omsorgsbustad. Døme på dette er ein aktiv bustadpolitikk i eit samarbeid med Husbanken og å utvikla dagtilbod og lågterskeltilbod som stimulerer til aktivitet. Å stimulera til meir næromsorg saman med familie, venner, eldre i nærområdet og frivillige elles. Å leggja til rettes for bruk av hjelpemidlar og moderne velferdsteknologi slik at brukaren kan leva eit bra sjølvstendig liv lengst mogeleg. Å leggja til rettes for innovasjon i omsorg saman med eigne tilsette, nabokommunar, forskingsmiljø og næringsliv. Å leggja kraft i arbeidet med å førebyggja og utvikla ein friskare lokalbefolkning slik samhandlingsreforma og folkehelselova legg opp til. Å arbeida aktivt med å halda på og tiltrekkja seg ny arbeidskraft. 38

39 Interne tilhøve Fjell kommune har fram til no utvikla vanlege kommunale helse- og omsorgstenester. Det spesielle med tenestene er satsinga på samarbeidet innan helse- og omsorg med nabokommunane og Helse Bergen. Dessutan har omsorgstenestene fått ein framtidsretta profil med omfattande heimeteneseter levert i private heimar og i omsorgsbustader medan institusjonstilbodet er avgrensa og spissa inn mot behandling, behovsvurdering og korttidsopphald. Både kompetanse og arbeidsmiljø held eit høgt nivå. Følgjande vil verta sentralt i åra som kjem: Å utvikla samarbeidet med Helse Bergen og nabokommunane i tråd med samhandlingsreforma. Realiseringa av det lokalmedisinske senteret på Straume vert ei hovudoppgåve. Særleg viktig vert det å utvikla det planlagde friskliv- og meistringssenteret for å styrkja det førebyggjande arbeidet. Å styrkja målsetjinga om at fjellsokningar helst vil bu i eigen heim lengst mogeleg gjennom konkrete tiltak og i eit samarbeid med Husbanken, NAV Hjelpemiddelsentral og innføring av velferdsteknologi. Å styrkja rekrutteringa av fagfolk gjennom å leggja til rettes for ein arbeidsgjevarpolitikk med lokalt handlingsrom i kvardagen og skapa eit spennande utviklingsmiljø i samhandling med utdannings- og forskingsinstitusjonar og andre aktørar. Å avklara forventningar til tenestene i ein dialog med brukar, pårørande og i det offentlege rom. Å utvikla regionale tilbod for særs krevjande grupper. 7. Visjon for framtida Å vera godt budd på framtida vil alltid vera ei god løysing både for individ og samfunn. Men løysingane bør vera i tråd med ein overordna visjon for tenestene. Spørsmålet vert difor: Kva bør visjonen for helse- og omsorgstenestene i Fjell kommune vera anno 2012 og for tiåra som kjem? Ei annleis framtid ventar med langt fleire eldre kombinert med knappe arbeidskraftsressursar og ei tøffare prioritering av offentleg midlar som følgje av m.a. folketalsutviklinga. Ut av dette pressar det seg fram ei erkjenning av at kommunen ikkje kan fiksa alt. Framleis vil det vera slik at det offentlege stiller opp når alvorleg sjukdom og funksjonssvikt melder seg. Men slik hjelp vil i framtida oftare ha karakter av å vera ein innsats over kortare tid. Folk må vera budd på å måtta greia seg lengre i eigen heim, også ved sjukdom og funksjonssvikt. Nærsamfunnet må då vera til støtte med kommunen som tilretteleggjande instans. I arbeidet vårt med denne rapporten har vi prøvd å ta inn over oss at det er slik det vil verta. Men det treng ikkje innebera eit dårlegare tilbod for det er mogeleg å tilby skreddarsydde løysingar som brukarane vil trivast med og der dei i stor grad er sjef i eigne liv. Visjonen må vera enkel og tydeleg om den skal kunna festa seg hjå folk flest, brukarar, pårørande og tilsette. Ordlyden er som følgjer: 39

40 VISJON: SJEF I EIGE LIV "Helse og omsorgstenestene i Fjell skal hjelpa deg som innbyggjar til å leva eit mest mogeleg sjølvstendig liv, også om du vert ramma av alvorleg sjukdom og funksjonssvikt. Vi vil at du då framleis skal vera sjef i eige liv og i eigen heim! I slike høve vil du oppleva at vi gir deg rask og kompetent hjelp og at vi støttar deg i å mobilisera eigne og andre sine ressursar t.d. familie, venner, naboar og frivillige." Eit eige og meir fyldig visjonsnotat følgjer som vedlegg 6. Korleis kan ein kommune realisera denne visjonen gjennom ulike tiltak? Det spørsmålet krev svar og det finn du i kap 8 og Løysing for framtida - realisering av lokalmedisinsk senter I kapittelet om Historikk og status framom er samhandlingstiltak med Helse Bergen og nabokommunar omtalt. No vert det planlagt å flytta og utvida nokre av dei etablerte tiltaka til eit nytt lokalmedisinsk senter på Straume. Her vil det også koma til nye funksjonar t.d. eit aksjonssenter for Sjef i eige liv og ei ny kommunal eining for korttidsopphald. Det lokalmedisinske senteret vil såleis verta særs viktig for realiseringa av visjonen Sjef i eige liv. For senteret vil verta ein krumtapp i arbeidet med å halda folk så pass friske og trygge at dei kan bu godt og lenge i eigen heim. I dette avsnittet vert det gjort greie for bakgrunn, innhald, organisering og finansiering av det lokalmedisinske senteret. Til slutt er ordninga med meirverdiavgift og kompensasjon nærare omtala. 8.1 Bakgrunn og innhald Rapporten Betre saman frå oktober 2009 skisserer eit interkommunalt helsesamarbeid mellom kommunane Fjell, Askøy, Sund og Øygarden i samhandling med Haukeland Universitetssjukehus. Samarbeidet skal først femna om eit pilotprosjekt med 6 intermediære senger for å vinna røynsle med restbehandling av pasientar som vert utskrivne frå Helse Bergen etter 2-3 dagar. Dinest skal det planleggjast eit lokalmedisinsk senter på Straume som både skal ha intermediære plassar og andre funksjonar. I tidsrommet oktober 2009 mai 2010 slutta alle partar seg til etableringa av pilotprosjektet og den vidare planlegginga av det lokalmedisinske senteret; kommunestyra gjorde einslydande vedtak og toppleiinga på sjukehuset gav sitt samtykke. Ei styringsgruppe vart gjeven mandat til å følgja opp pilotprosjektet og å planleggja innhald og organisering av det lokalmedisinske senteret. Styringsgruppa er den same som utgreidde rapporten Betre saman. Styringsgruppa konkluderte i november 2011 om innhaldet i det lokalmedisinske senteret etter at det er gjort særskilde vurderingar vedkommande rehabilitering og røntgen. Det er berre gjort mindre endringar samanlikna med tilrådingane i rapporten Betre saman. Våren 2012 har SINTEF i eit samarbeid med styringsgruppa og fleire fagfolk laga eit delfunksjonsprogram for prosjektet. Konklusjonane er som følgjer: 40

41 Dei 6 intermediære sengene i pilotprosjektet vert flytta og auka til 10 i det nye lokalmedisinske senteret. Talet på observasjonssenger (strakshjelp døgnopphald) vert 3-4 dvs tilpassa Fjell, Sund og Øygarden sitt langsiktige behov. Askøy vil vera sjølvhjelpen med observasjonssenger. Det vert etablert 10 dagplassar og 6-10 senger for rehabilitering. Det lokale frisklivs og meistringssenteret vil krevja kontorplass og tilrettelegging for bruk av lokale til opplæring og trening. Det er aktuelt med etablering av eit privatdrive røntgentilbod i senteret. Dette må avklarast nærare. Dialyse-satelitten som Haukeland universitetssjukehus driv i Straume bu og servicesenter til verta flytta til det nye senteret og utvida til 10 plassar. Det er aktuelt at Haukeland universitetssjukehus etablerer ein satellitt av Høresentralen i senteret. Noverande legevakt for kommunane Fjell og Sund vert flytta til det lokalmedisinske senteret og det vert teke høgd for å kunna gi plass for pasientar frå Øygarden kommune på sikt. Fjell kommune vil dessutan sikra utbygging av desse oppgåvene: - Etablera ei moderne eining med 20 korttidsplassar. - Etablera 6 legekontor for utleige til fastlegar. - Etablera aksjonssenter for Sjef i eige liv - Leggja til rettes for lokale til forsking og undervisning. I funksjonsprogrammet er det grovstipulert eit areal på ca 7000m2. Då er ikkje areal til aksjonssenteret, forsking og undervisningslokale tekne med. Kostnadene er førebels stipulert til å vera i underkant av 300 mill kr. Arkitektoppdraget har vore på anbod hausten 2012 og vert avgjort ved årsskiftet 2012/2013. Bygget vil venteleg stå ferdig ca 2016/2017. Tomta til LMS ligg til venstre på biletet. 8.2 Organisering Her vil både organisering av plan og byggeprosess og den påfølgjande drifta verta omtala. For begge områda må det gjelda at ansvar, samhandling og forankring er i fokus. Organisering av plan og byggeprosess I og med at Fjell kommune skal vera byggherre for prosjektet, har kommunen skissert ei organisering som er drøfta med Helse Bergen, Sund og Øygarden kommunar. Askøy har valt 41

42 ikkje å vera direkte med i plan og byggeprosessen. Den løysinga partane er vorten samde om er som følgjer: Byggeprosjektet vert leia av ei styringsgruppe der byggherren Fjell kommune har 3 representantar inkludert leiaren i gruppa, Helse Bergen 2, Sund 1, Øygarden 1 og i tillegg kjem ein medisinsk fagleg representant for kommunane. Styringsgruppa skal ha brei kompetanse og ansvaret for å planleggja og byggja senteret er spesifisert i eit eige mandat. Helse Bergen og kommunane tek endeleg standpunkt til si deltaking basert på skisseprosjektet med overslag over både investeringar og driftsutgifter. Som vedlegg 7 følgjer notatet Byggeprosjektet lokalmedisinsk senter mandat for styringsgruppa av Organisering av drifta Organisering av drifta i eit bygg med sjukehus -, interkommunale - og kommunale funksjonar må vera tydeleg i høve til ansvar, samhandling og forankring. Men det vert krevjande fordi mange aktørar er med i varierande grad. Tabellen nedanfor viser dette tydeleg: Tabell 7: Oversikt over aktørar i ulike funksjonar Helse Bergen HF Askøy kommune Fjell kommune Sund kommune Øygarden kommune Intermediær x x x x x Ø-hjelp døgnopphold x x x Rehab. døgn x x x Sykehjem x Dialyse x Legevakt x x Røntgen Høresentral x Legesenter Friskliv og x x x x x meistringssenter Rehab. dag x x x x I det følgjande vert det gjort greie for ulike organisasjonsmodellar til slutt vert det konkludert. Røynsler frå region vest Rapporten Betre saman frå okt omtalar m.a. organiseringa av drifta. Rapporten fokuserer på tydeleg plassering av ansvar. Mellom anna vil ein intermediær pasient vera eit kommunalt ansvar når vedkomande er utskriven frå sjukehus og overført til den intermediære eininga. På side 12 i rapporten kan ein lesa dette: Gruppa legg til grunn at Fjell kommune vert byggherre for det planlagde nybygget og vil stå som utleigar av lokala. Etter nærare avtale med dei andre partane vil Fjell kommune vera arbeidsgjevar og ansvarleg for drift. Det ligg føre signert avtale mellom partane om samarbeidet inkludert fordelinga av driftsutgiftene. I følgje rapporten skal forankring og samhandling sikrast både ved å etablera ei fagleg driftsgruppe der alle partar er med og ei overordna styringsgruppe. Denne oppskrifta for organisering er følgd opp i pilotprosjektet. Det har vore eit heldig grep at styringsgruppa for Betre saman også vart styringsgruppe for pilotprosjektet og den vidare planlegginga av det lokalmedisinsk senteret. Gruppa har brei kompetanse, både fagleg, økonomisk og administrativt. Driftsgruppa med fagpersonar frå alle samarbeidsinstansane, har løyst dei nære problema i pilotprosjektet og løfta dei prinsipielle sakene fram i styringsgruppa. 42

43 Dialogen om både einskildpasientar og grupper av pasientar har vore god. I Agenda Kaupang si evaluering frå juni 2011 av pilotprosjektet er det understreka at dette har vore gode, organisatoriske grep. I rapporten Interkommunal lindrende enhet frå vinteren 2011 vart det konkludert med å organisera denne eininga på Askøy på same vis som pilotprosjektet på Straume. Eininga starta opp drifta i oktober Selskapsformer Det kan vera aktuelt å vurdera etablering av eit selskap som både eig og driftar det lokalmedisinske senteret. Skal alle partar vera likeverdige, kan aksjeselskapet vera ei løysing. Men aksjeselskapet er skreddarsydd for forretningsdrift, ikkje for institusjonsdrift. Det lokalmedisinske senteret vil ha somme funksjonar som staten v/ Helse Bergen er ansvarleg for og funksjonar som Fjell kommune er ansvarleg for. I tillegg kjem dei interkommunale funksjonane. Desse ansvarslinjene gjer aksjeselskapsforma mindre aktuell å bruka. Det kan også vera aktuelt å etablera eit interkommunalt føretak kommunane imellom og at dette selskapet så har avtale med Helse Bergen. Det interkommunale føretaket ville måtta avgrensa seg til dei interkommunale oppgåvene dvs. observasjonssenger, intermediære plassar og rehabiliteringsplassar. Dermed ville nokre funksjonar som dialyse og høyresenteral (sjukehusansvar) og kortidsplassar i sjukeheim samt aksjonssenter (kommunalt ansvar) ikkje verta inkludert. Ei selskapsløysing vil dessutan verta krevjande for eit lokalmedisinsk senter. Ein må mellom anna nytta administrativ kapasitet til å betena eit styre. Ein må også inngå skriftlege avtalar knytt til støttefunksjonar som rekneskap, revisjon og reinhald. Sambruk av personalressursar med kommunen må avtalast særskilt etc. Etablering av interkommunalt føretak er difor heller ikkje så aktuelt. Vertskommunemodellen I år 2007 fekk ein gjennom kommunelova sin 28 a k ei lovregulering som er tilpassa behovet for interkommunalt samarbeid om kommunale kjerneoppgåver; vertskommune modellen. Bakgrunnen for innføringa av vertskommunemodellen var særleg å kunna byggja opp velfungerande fagmiljø der ein kommune åleine har vanskar med å skaffa seg tilstrekkeleg kompetanse. Vertskommunemodellen har detaljerte reglar for organisering og delegering. Det er m.a. lagt til grunn at den einskilde kommune framleis skal ha det formelle ansvaret for lovpålagte tenester, også i dei tilfella der vedtaksmynde er delegert til vertskommunen. Samarbeidet mellom vertskommunen og dei andre kommunane skal spesifiserast i ein eigen avtale. Vertskommunemodellen er heimla i kommunelova og gjeld difor berre interkommunalt samarbeid. Helseføretaka, som er eigd av staten, er ikkje inkludert. Dette må ved bruk av vertskommunemodellen kompenserast gjennom ein avtale med helseføretaket. Det må såleis etablerast ein avtale om rettar og plikter mellom kommunane og ein med helseføretaket. Konklusjon Dei største utfordringane med å organisera eit lokalmedisinsk senter er desse: Syta for god forankring av prosjektet hjå alle kommunane og helseføretaket, både ved bygging og drift. Syta for gjennomtenkte løysingar i planlegginga med forankring hjå partane. Syta for god fagleg samhandling i driftsfasen med kommunar og helseføretak. 43

44 Syta for samdrift med kommunale funksjonar for å halda utgiftene på eit akseptabelt nivå. Syta for ei fordeling av driftsutgiftene inkludert kapitalkostnad som partane opplever som akseptable og rettvise. Syta for god kommunikasjon til politisk nivå, administrativt leirskap og til fagmiljøa både i kommunar og helseføretak. Desse utfordringane er meistra på ein tilfredsstillande måte i pilotprosjektet bygd på skriftleg avtale mellom partane og med Fjell kommune som arbeidsgjevar. Alle partar er dessutan representert i driftsgruppe og ei styringsgruppe. Ei liknande organisering er etablert for den lindrande eininga på Askøy. Helse Bergen ber her om ein avtale med vertskommunen Askøy medan kommunane inngår ein avtale seg imellom. Konklusjonen vert difor at vertskommunemodellen også vert lagt til grunn for organiseringa av dei interkommunale funksjonane i det lokalmedisinske senteret. Helse Bergen driftar så dei reine sjukehusfunksjonane etter avtale med vertskommunen. Fjell kommune driftar sine eigne funksjonar i senteret. Kva så med å skipa eit selskap med eige styre? Ei slik løysing kan vera tenleg på saksområde som er tydeleg avgrensa og som har ein tilstrekkeleg storleik. Døme på dette er at Fjell har etablert eit aksjeselskap for vatn, avløp og renovasjon; passe stort og saksmessig avgrensa. Selskapsforma høver mindre for mindre saksområde som krev nært samarbeid med andre kommunale tenester. Då kan ei selskapsløysing lett verta for stivt og formelt i forma. Fokus kan lett endra karakter; frå fokus på tenester og pasientar til fokus på styret. Likevel er hovudproblemet med å nytta ei selskapsform for det lokalmedisinske senteret knytt til det faktum at bygget vil husa både fellesfunksjonar (t.d intermediær eining) og funksjonar som berre ein part har ansvar for (t.d. dialyse v/helse Bergen og korttidsplassar v/ Fjell kommune). 8.3 Finansiering av bygget Problemstilling Som nemnt i avsnitt 8.1 vil det lokalmedisinske senteret femna om ulike funksjonar på tvers av forvaltningsnivåa. Her skal det vera ei moderne og framtidsretta sjukeheimsavdeling for pasientar frå Fjell kommune dvs eit reint kommunalt ansvar. Her skal det også vera ein dialysesatellitt, høyresentral og truleg eit røntgentilbod som alle er eit spesialistansvar. Dessutan skal det vera interkommunale tilbod i spleiselag med Helse Bergen. Dette er observasjonssenger og intermediære senger. Ein interkommunal legevakt for Fjell og Sund kommunar vil også få plass i senteret. Spørsmålet vert så: korleis skal dette mangslungne bygget finansierast? Øyane distriktspsykiatriske senter (Øyane DPS) 44

45 Røynsler Fjell kommune har finansiert bygg som skal husa samhandlingstiltak på ulikt vis. Her er nokre døme: Øyane distriktspsykiatrisk senter (DPS) er eigd av Fjell kommune, men det meste av bygget er utleigd til Helse Bergen i 30 år. Det er innhenta tilbod på finansiering i marknaden med fastrente i 10 år kapitalutgiftene er ein del av husleiga helseføretaket betalar. Dialysesatelitten som Helse Bergen driv, held til i Straume Bu og servicesenter der vi har teke i bruk eit husvære og ei mindre fellesstove. Helse Bergen betalar vanleg husleige for arealet. Det intermediære pilotprosjektet med 6 senger held til i ein ny paviljong. Paviljongen er planlagt som korttidsplassar med 8 pluss 6 senger. Paviljongen er delvis finansiert med tilskot frå Husbanken etter gjeldande regelverk og resten av investeringa er innskoten eigenkapital frå kommunen si side. Lokalmedisinske sentra er under planlegging over heile landet, men realiseringa ligg gjerne nokre år fram i tid. Eitt senter som nyss er oppført, er Nordre Gudbrandsdalen lokalmedisinske senter på Otta. Det er på knappe 4000 m 2 og har både spesialistfunksjonar (t.d. dialyse og røntgen), kommunale funksjonar (t.d. korttidsplassar) og interkommunale funksjonar (t.d legevakt og intermediære senger). Senteret er ikkje så ulikt det region vest planlegg. Bygget er delfinansiert med tilskot frå Husbanken, låneopptak i marknaden gjort av vertskommunen Sel samt tilskot frå Oppland fylkeskommune. Tilskotet er knytt til sengepost med kommunale korttidsplassar og interkommunale intermediære plassar 15 i alt. Tilhøyrande fellesareal er også inkludert i tilskotet. Låneopptak i marknaden dekkjer m.a. spesialistfunksjonar som Sel kommune dekkjer inn gjennom husleige. På Finnsnes i Lenvik kommune (Troms) er det etablert eit tilbod om dialyse, jordmorstyrt fødestove, røntgen, geriatrisk avdeling m.v i det lokale helsesenteret. Bygget er frå 1979 og er gradvis teken i bruk til litt andre føremål enn opphavleg tenkt. Mange stader i landet vil ombruk av areal vera løysinga for lokalmedisinske sentra. I vekstkommunar vil nybygg vera meir aktuelt. Husbanken sitt regelverk for investeringstilskot I Husbanken sine Retningslinjer for investeringstilskudd frå mai 2011 kan dette m.a. lesast om føremål: Tilskuddene skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. I Veileder til retningslinjer for investeringstilskudd frå juni 2011 er føremålet nærare presisert: Dette inkluderer personer med langvarig somatiske sykdommer, funkjonshemming, rusproblemer eller psykiske og sosiale problemer. Det er også forklart følgjande i rettleiaren: Med personer som har behov for heldøgns helse- og sosialtenester menes her personer som trenger tjenester på ulike tider i løpet av hele døgnet. Omfanget av tjenestene vil kunne variere gjennom døgnet og over tid. Husbanken skriv i retningslinjene sine at tilskotet kan nyttast til m.a. dette: a. sykehjemsplasser, herunder palliative enheter eller boform for heldøgns omsorg og pleie etter lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 1982 nr annet ledd nr. 6 I rettleiaren er dette utdjupa slik: Dette er institusjonsplasser og botilbud opprettet etter kommunehelsetjenesteloven 1-3. Sykehjemmet/boformen skal kunne tilby tjenester til ulike grupper med behov for heldøgnstjenester, herunder både langtidsopphold og korttidsopphold (for eksempel rehabilitering, utredningsopphold og lindrende behandling). Beboerne i slike institusjoner betaler vederlag for 45

46 oppholdet etter forskrift for opphold i institusjon m.v. Husbankens investeringstilskudd utmåles i henhold til satsen for sykehjem. I tillegg går det fram av retningslinjene at det også vert gjeve tilskot til fellesareal. Husbanken poengterer at tilskotet vert berre gjeven til kommunar og kan ikkje formidlast vidare til andre aktørar. Storleiken på investeringstilskot til sjukeheimar m.v. er omtala slik i retningslinjene: 40 % av godkjente anleggskostnader for sykehjem, herunder palliative enheter og boform med heldøgns omsorg (jf punkt 2 a og b) begrenset oppad til. kroner per plass. Lokalmedisinsk senter - definisjon Helsedirektoratet definerer lokalmedisinsk senter slik med basis i St.m. 47 om samhandlingsreforma slik: Lokalmedisinsk senter er kommunale helsetilbud hvor kommuner samarbeider med spesialisthelsetjenesten om tjenester til pasienter før og etter, eller i stedet for innleggelse i sykehus. Noen steder kalles det distrikts medisinske sentre. Vurdering Som ein vil sjå framom finst det alt døme på at eit lokalmedisinske senter vert delvis finansiert med tilskot frå Husbanken. Grunnlaget for dette er å finna i Husbanken sitt regelverk, særleg presiseringane i rettleiaren:. herunder både langtidsopphold og korttidsopphold (for eksempel rehabilitering, utredningsopphold og lindrende behandling). Det meste av innhaldet i eit lokalmedisinsk senter vil ha preg av å vera forsterka korttidsopphald. Døme på dette er det intermediære tilbodet med kort liggetid, utgreiingsopphald i observasjonssengene og rehabiliteringstilbodet, alt med tilhøyrande fellesareal. Lindrande behandling er særskilt nemnt som døme i rettleiaren og dette tilbodet er i St. 47 også omtala som eit typisk samhandlingstiltak mellom kommunar og sjukehus. Alle desse tilboda vil vera kommunale/interkommunale helsetilbod som får økonomisk og fagleg støtte frå helseføretaket. Det synest difor vera uproblematisk i høve til dagens regelverk og praksis at Husbanken yter 40% sjukeheimstilskot/tilskot til fellesareal til det meste av det lokalmedisinske senteret dvs observasjonssenger, intermediære senger, rehabiliteringsplassar, kommunale korttidsplassar og aksjonssenter. Desse funksjonane kan vi nemna som del A av senteret. Den resterande delen dvs spesialistfunksjonar, legekontor og legevakt m.v. må etter dagens reglar finansierast med låneopptak i marknaden. Desse funksjonane utgjer då del B av senteret. Etter dette vert finansieringa prinsipielt sett slik: 40% tilskot er med på å finansiera det meste av funksjonane i det lokalmedisinske senteret, dvs del A av senteret Restfinansieringa av del A (dvs 100% - 40%) vert lånefinansiert i marknaden. Dei andre funksjonane (dvs del B) vert 100% lånefinansiert i marknaden, jamfør oversynet framom. Dei årlege kapitalutgiftene vert ein del av husleiga som kommunane og Helse Bergen skal dekka. For Fjell kommune sin del er situasjonen slik at husleiga (dvs kapitalkostnadene) vert ei stor utfordring då bygget vil innehalda mange kommunale funksjonar. Kommunestyret har difor gjort vedtak om sal av kommunale eigedomar slik at senteret også vert finansiert med ein god del eigenkapital. Slikt innskot av eigenkapital vil sjølvsagt berre koma Fjell kommune til gode i form av reduserte kapitalkostnader. 46

47 Det ligg ikkje føre framlegg om ei eiga statleg finansiering for bygging av lokalmedisinske sentra. Slike sentra vil i framtida spela ein sentral rolle i utviklinga av samhandlingsreforma og dei kommunale helse- og omsorgstenestene. Dersom ein frå staten si side ønskjer å opp-prioritera realiseringa av dei lokalmedisinske sentra som vil verta bygd i åra som kjem, vil ei gunstig finansieringsordning av bygga vera eit godt verkemidel. Ei rimeleg husleige vil stimulera til samhandlingsprosjekt mellom kommunar og i høve til helseføretaka. Ei løysing kan vera å utvida tilskotsordninga for sjukeheimar til å femna om alle funksjonane i eit lokalt medisinsk senter. Samhandlingsreforma treng sårt til eit slikt konkret verkemiddel. 8.4 Gjennomføring Det er etablert ei styringsgruppe for byggeprosjektet og denne saman med prosjektleiar er ansvarleg for realiseringa av bygget i tråd med godkjent mandat. Finansieringa er ei hovudutfordring og det vert rådmannen si oppgåve å skissera ei løysing som vert førelagt kommunestyret til godkjenning. Realiseringa er avhengig av at samarbeidspartnarane sluttar seg til skisseprosjektet når det ligg føre hausten 2013 med både finansielle kostnader og driftskostnader. Frå før har alle partar sagt seg samde i dei funksjonane som skal inngå i senteret. Drifta vil verta vertskommunen Fjell sitt ansvar. Dessutan vil ei driftsgruppe der alle partar er med, verta etablert. Deira oppgåve er å følgja opp drifta og lukka eventuelle avvik. 8.5 Meirverdiavgift Kommunen må halda seg til to ulike regelsett når det gjeld meirverdiavgift; Lov om meirverdiavgift av 19.juni 2009 nr 58 og Lov om kompensasjon av meirverdiavgift for kommunar, fylkeskommunar mv av 12.desember 2003 nr 108. Først kan du lesa ein kort presentasjon av lovverket og deretter vert konsekvensane for det lokalmedisinske senteret omtalt. Lov om meirverdiavgift I medhald av meirverdiavgiftslova 3-1 skal det bereknast utgåande meirverdiavgift av all omsetning av varer og tenester i Noreg, såframt ikkje anna er særskilt nedfelt i lov. Det følgjer av meirverdiavgiftslova 2-1 at offentleg verksemd skal vere registrert i Meirverdiavgiftsregisteret under dei same vilkåra som private næringsdrivande. Kommunen skal berekna meirverdiavgift av omsetninga og oppnår korresponderande frådrag under dei alminnelege vilkåra i lova. Fleire tenester er unnateke eller friteke for avgiftsplikt. Dette gjeld mellom anna helse-, sosialog undervisningstenester. Etter meirverdiavgiftslova 8-1 er det frådragsrett for meirverdiavgift på kjøp i den grad det einskilde kjøpet er til bruk i den registrerte verksemda. Det er også høve til høvevis frådrag for kjøp til delvis bruk i avgiftspliktig verksemd. Lov om kompensasjon av meirverdiavgift Kompensasjonslova gir kommunen rett til kompensasjon på meirverdiavgift som kjem til ved kjøp av varer og tenester til bruk i den kommunale verksemda. Etter lova kan kommunar og fylkeskommunar krevja kompensert all meirverdiavgift dei vert fakturert, dersom ikkje leveransen av vara eller tenesta skjer til kommunal verksemd som er 47

48 avgiftspliktig og dermed har frådragsrett for inngåande avgift etter dei alminnelege reglane, eller nokre av dei spesifiserte unntaka i kompensasjonslova kjem til bruk. Det følgjer av kompensasjonslova 4, andre lekk nr 1 at det ikkje vert ytt kompensasjon for meirverdiavgift når det ligg føre rett til frådrag for inngåande meirverdiavgift. Dette inneber at dersom eit kjøp vert nytta både i ordinær avgiftspliktig verksemd og verksemd med rett til kompensasjon, skal frådragsretten etter meirverdiavgiftslova nyttast før det vert kravd kompensasjon for meirverdiavgift etter kompensasjonslova. Det kan vere høve til først å gjera delvis frådrag for avgift til bruk i avgiftspliktig verksemd, og deretter delvis kompensasjon for den del som vert nytta i kommunal verksemd. Utleige og frivillig registrering Omsetning og utleige av fast eigedom er unntatt lov om meirverdiavgift ( 3-11). Unntaket gjeld også omsetning av varer og tenester som vert levert som ledd i utleiga. Kommunen vil dermed ikkje ha rett til frådrag etter lov om meirverdiavgift ved oppføring av bygg til utleige. Kommunen har heller ikkje rett til kompensasjon av meirverdiavgift ved oppføring av bygg til utleige jf kompensasjonslova 4 nr 3. Dersom kommunen fører opp bygningar, eller gjer kjøp til bygningar, får den berre kompensasjon dersom bygningen vert nytta til eiga kommunal verksemd. Det er presisert i lova at det ikkje vert gitt kompensasjon ved oppføring av bygningar for sal eller utleige. Dersom delar av bygningen vert selt eller leigd ut, vert det ikkje ytt kompensasjon for meirverdiavgift knytt til sals- eller utleigedelen. Ved endring i bruken av ein eigedom som det i samband med oppføringa er kompensert meirverdiavgift for, skal det justerast for kompensert meirverdiavgift. Næringsdrivande og offentleg verksemd som leiger ut bygg eller anlegg kan frivillig registrere seg i Meirverdiavgiftsregisteret dersom bygget eller anlegget vert nytta til verksemd som er registrert etter meirverdiavgiftslova, av offentleg verksemd eller av interkommunale samanslutningar 2-3(1). Føresetnad for høve til frådrag er at leigetakar er registrert i Meirverdiavgiftsregisteret og at lokala vert nytta i ei avgiftspliktig verksemd, eller at leigetakar er kommune eller fylkeskommune og nyttar lokala i verksemd med rett til kompensasjon. Konsekvensen av ein frivillig registrering vil vere at kommunen skal berekne meirverdiavgift på leige og felleskostnader, mot at kommunen på den andre sida oppnår frådragsrett for avgift på alle relevante kostnader knytt til bygg og anlegg som kommunen leiger ut under denne frivillige registreringsordninga. Kommunen kan søkja om frivillig registrering for utleige av bygg eller anlegg som leigetakaren skal nytte til avgiftspliktig verksemd og/eller verksemd som er omfatta av lov om kompensasjon for kommunar, fylkeskommunar mv. Ein målestokk for om ei frivillig registrering kan gjerast gjeldande er om leigetakar ville oppnådd frådragsrett dersom leigetakaren eigde lokala sjølv. Utleige til ein privat leigetakar med rett til kompensasjon, t.d. private barnehagar eller private sjukeheimar, er ikkje omfatta av frivillig registrering. Meirverdiavgiftssystemet med ordninga om frivillig registrering og ordninga med kompensasjon for meirverdiavgift for kommunar og fylkeskommunar sikrar nøytralitet i kommunale avgjersler om organiseringa av eigedomsdrift med omsyn til meirverdiavgiftssystemet. 48

49 Meirverdiavgift for Lokalmedisinsk senter (LMS) Utgangspunktet er at Fjell kommune, dersom LMS skal nyttast til eigen bruk, har rett til kompensasjon for meirverdiavgift på kjøp til bruk i oppføring, drift og vedlikehald av LMS. Det er likevel nærare vilkår for både den latente frådragsretten og kompensasjonsretten. For å ha rett til full kompensasjon for inngåande meirverdiavgift som kjem til i samband med oppføring, drift og vedlikehald, må LMS brukast i eiga kommunal verksemd. Dersom LMS heilt eller delvis vert leigd ut til andre, vil dette ha verknad for kommunen sin rett til frådrag eller kompensasjon. Det er difor avgjerande for Fjell kommune sin rett til frådrag (etter meirverdiavgiftslova) eller kompensasjon (etter kompensasjonslova) for meirverdiavgift korleis bruken av senteret er planlagd og faktisk vert. Dersom bruken av LMS vert endra med omsyn til avgiftspliktige formål før 10 år har gått frå fullføring av aktiveringspliktige tiltak i senteret, vil det for Fjell kommune oppstå ei justeringsplikt eller justeringsrett. Ei justeringsplikt vil oppstå ved redusert avgiftspliktig eller kompensasjonsberettiga bruk av eigedomen og vil innebera plikt til tilbakebetaling av tidlegare frådragsført meirverdiavgift. Ein justeringsrett vil oppstå ved auka avgiftspliktig eller kompensasjonsberettiga bruk av eigedomen og vil innebera høve til å hente attende betalt avgift som tidlegare ikkje er frådragsført. LMS er planlagt brukt både i eiga kommunal verksemd og til å leiga ut lokale til Helse Bergen HF og private. I tillegg skal delar av senteret nyttast til tenester organisert gjennom eit interkommunalt samarbeid kor Fjell kommune er vertskommune. Eigen bruk Fjell kommune skal nytta delar av senteret til korttidsplassar, legevakt og eit aksjonssenter for Sjef i eige liv. Kommunen vil for denne delen av senteret og tilhøyrande fellesareal ha rett til kompensasjon for meirverdiavgift. Dette gjeld meirverdiavgift som kjem til ved oppføring, drift og vedlikehald av bygget. Helse Bergen HF Helse Bergen HF skal leiga lokale av Fjell kommune for etablering og drift av ei dialyseeining og ein høyresentral i senteret. Omsetning og formidling av helsetenester er unntatt frå lov om meirverdiavgift. Helse Bergen HF vil dermed ikkje nytta lokala i LMS i avgiftspliktig verksemd. Fjell kommune vil, ved utleige av lokale i LMS til Helse Bergen HF, ikkje ha rett til frådrag eller kompensasjon for inngåande meirverdiavgift korkje ved oppføring, drift eller vedlikehald av den del av LMS som Helse Bergen HF nyttar. For å få dekket kostnaden ved etablering og drift av desse lokala må Fjell kommune ved berekning av leige belasta Helse Bergen HF for påløpt meirverdiavgift som ein del av vederlaget. Det skal ikkje leggjast meirverdiavgift på fakturabeløpet. Kommunalt samarbeid Fjell kommune er vertskommune for fleire tilbod i senteret som vert etablert i eit samarbeid med Helse Bergen, Askøy, Sund og Øygarden kommunar. Døme på slike tiltak er den intermediære eininga, rehabiliterings eininga og friskliv og meistringssenteret. Vertskommunemodellen inneber at ein kommune utfører oppgåver på vegne av ein annan kommune. For tilboda i LMS byggjer samarbeidet på kommunelova 28b om at samarbeidet skal vere administrativt. Det avgjerande for avgiftsvurderinga vil vere om levering av tenester frå Fjell kommune til dei andre kommunane vil vere omsetning eller ikkje. Dette vert omhandla av mval 3-28: 49

50 Uttak av varer og tenester frå offentleg verksemder som kvar for seg eller i fellesskap driv verksemd som hovudsakeleg har til formål å tilgodesjå eigne behov, er unntatt frå lova dersom meirverdiavgiftspliktig omsetning av tilsvarande varer og tenester over ein periode på tolv månader utgjer mindre enn 20 prosent av den totale produksjonen Det avgjerande i høve til samarbeidet mellom kommunane i LMS er om kommunane i fellesskap driv verksemd.. Dette inneber at det må ligge føre reell felles drift. I følgje meirverdiavgiftshandboka ligg reell felles drift føre dersom: o Deltakarane kan vera med på fastsetjing av planar og budsjett for verksemda. o Deltakarane kan vera med på å fastsetje retningsliner for verksemda. o Dersom deltakarane er med i eventuelt styre for verksemda. o Dersom deltakarane kan vere med på råd eller møter som har reell innverknad på drifta av verksemda. o Dersom deltakarane har økonomisk eller anna ansvar for verksemda. Dersom det ligg føre reell felles drift vil deltakarkommunane si betaling ikkje vera omsetning og Fjell kommune kan krevja meirverdiavgifta kompensert. Med tilvising til omtalen i pkt 8.3 framom vedkomande organiseringa av senteret, vil denne kunna møta dei overnemnde krava til felles drift. Dersom det ikkje ligg føre reell felles drift vert deltakarkommunane si betaling rekna som omsetning. Etter som dei aktuelle tenestene faktisk vil vera helse- og sosiale tenester som er unntatt etter mvl. 3-2 til 3-4 vil omsetning medføre tap av frådragsrett og kompensasjonsrett for Fjell kommune. Det vil då fort verta slik at vertskommunesamarbeidet vert fullt ut avgiftspliktig jf 80/20-regelen (mindre enn 80 % gjeld Fjell kommune) slik at det også vert fullt frådrag for inngåande meirverdiavgift i samarbeidet. Deltakarkommunane vil kunne krevje kompensasjon på den meirverdiavgift dei må betale. Helse Bergen HF er delaktig i etableringa av intermediæravdelinga og friskliv og meistringssenteret. Dersom reell felles drift ligg føre og Helse Bergen HF sin del av samarbeidet er under 20 % vil deltakarkommunane si betaling vera avgiftsfri og Fjell kommune kan krevje meirverdiavgifta kompensert. Dersom Helse Bergen HF sin del utgjer meir enn 20 % må det leggjast meirverdiavgift på betalinga frå deltakarane. Private Ved utleige av lokale til private aktørar er det ikkje høve til å krevje kompensasjon for meirverdiavgift. Det er berre i dei høva kor utleiga kan omfattast av ein frivillig registrering på Fjell kommune si hand at kommunen kan få frådragsrett. Konsekvensar for LMS Den faktiske bruken av LMS vil ha konsekvensar for behandlinga av meirverdiavgift ved oppføring, drift og vedlikehald av senteret. Under planlegginga av senteret må faktorane som påverkar avgiftsstatusen avklarast. Ved etablering av kontraktar må avklarast kva avgiftsposisjon dei ulike aktørane har og det må samstundes kontraktsfestast at endringar i avgiftsposisjonen kan gje endringar i leiga som vert kravd. Ved endringar i leigetilhøva må konsekvensen for meirverdiavgifta avklarast. 50

51 9. Løysing for framtida - korleis hjelpa folk til å bu lengre i eigen heim Nedanfor vil du finna mogelege svar på dette viktige spørsmålet i form av tiltak/skisse til tiltak eller skisse til strategiar. Nokre av dei er formulert som alternativ slik at ein politisk må setja retning på løysing. Det kan gjerast gjennom den politiske behandlinga av rapporten med tilhøyrande saksutgreiing og vedtak. 9.1 Tiltak og strategiar Ombygging av bustad Den einskilde og familien kan førebu seg på alderdomen ved å leggja eigen bustad bra til rettes for eit liv der ein venteleg vert mindre førleg. Å leggja eigen bustad til rettes er den viktige handlinga dei fleste av oss kan gjera for å førebu seg på alderdomen. Ombygging kan finansierast med eigenkapital, lån hjå private bankar eller lån i Husbanken. For somme kan det også vera aktuelt å søkja om tilskot frå Husbanken om bustadtilpassing i form av utgreiingstilskot og prosjekteringstilskot. Ei anna utfordring er å få assistanse til å planleggja ombygginga. Dette kan gjerast på fleire måtar t.d. desse: Kommunen lagar lett tilgjengeleg informasjonsmateriell i eit samarbeid med Husbanken. Innbyggjarane må sjølve gjennomføra sitt prosjekt utan noko meir hjelp. Kommunen etablerer ei rådgjevarteneste for ombygging. Det kan t.d. vera eit ansvar lagt til det planlagde bustadkontoret. Løysinga inneber å vekkja til live ei tidlegare ordning der kommunen sine fagfolk (arkitekt og ergoterapeut) samarbeider med bustadrådgjevar i det lokale Nav-kontoret. Fordeling av utgiftene må avklarast partane imellom. Kunden må vera budd på å dekkja ein eigendel. Kommunen legg arkitekttenester for ombygging ut på anbod i den private marknaden og vinnaren tek betalte oppdrag direkte frå kunden. Her kan ein senka utgiftene litt ved å nytta tilskot frå Husbanken til utgreiing og prosjektering. Det er også mogeleg å utvikla interkommunale løysingar der 2 eller fleire kommunar samarbeider om ei sams rådgjevarteneste eller at ein saman utlyser arkitekttenester på anbod. Praktisk hjelp i heimen Mange eldre og andre med nedsett funksjonsevne har vanskar med å få kvardagslege gjeremål utført. Det kan vera alt frå husarbeid til innkjøp til vedlikehald og hagearbeid. Ofte stiller familien opp, men ikkje i alle tilfelle. Kommunen har ei behovsprøvd ordning for heimehjelp, men den dekkjer berre litt av dette behovet. Fleire alternative løysingar kan tenkjast: Kommunen held fram med dei behovsprøvde heimetenestene, men tilbyr også ein tilleggsmeny for tenester som brukaren må dekka fullt ut sjølv. Alternativt kan kommunen leggja tilleggsmenyen ut på anbod i den private marknaden og brukaren kan kjøpa tenestene direkte frå den private leverandøren til den pris som er gitt i anbodet. Det er også mogeleg å kombinera dei to første kulepunkta. Eit anna alternativ/supplement er at arbeidsoppgåvene vert utført av ein frivillig organisasjon det finst alt døme på dette i Fjell kommune, jfr avsnittet om frivillig innsats. Deler av det samla behovet vil også kunna dekkjast med hjelp av moderne velferdsteknologi t.d. finst det alt robotar på marknaden som støvsug golv eller klipper plen. 51

52 Hjelpemidlar til rett tid Både rask utskriving frå sjukehus og ordninga med betaling for ferdigbehandla pasientar på sjukehus, set krav til at hjelpemidlar kjem raskt fram til brukaren. For dei mest vanlege hjelpemidlane fungerer dette godt i dag då det her er oftast tale om korttidsutlån i opp til 3 månader frå det kommunale lageret. Dette lageret er så pass stort at ein til vanleg kan levera det som vert etterspurt ved akutte behov. For dei fleste spesielle hjelpemidlane som NAV hjelpemiddelsentral leverer etter individuell søknad, fungerer ordninga tilfredsstillande. Både brukar og kommune er innforstått med at utstyr som må tilpassast den einskilde, krev nødvendig tid til søknadsbehandling og tilpassing. Men for eit hjelpemiddel som sjukehusseng og som er definert som elektromedisinsk utstyr utlevert frå NAV hjelpemiddelsentral, er det lagt opp til arbeids og tidskrevjande løysingar basert på individuell søknad. Det vil verta stigande etterspurnad etter slike senger i kjølvatnet av samhandlingsreforma og NAV hjelpemiddelsentral må finna løysingar som møter kommunane og brukarane sine behov på ein smidigare måte enn i dag. Dette vil kommunen ta opp med NAV hjelpemiddelsentral. Kommunalt hjelpemiddellager, Straume terapisenter Velferdsteknologi heime og på institusjonar I NOU om Innovasjon i omsorg frå 2011 er velferdsteknologi definert slik: Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. 52

53 Norsk Form seier i sine 7 gode råd om omsorgspolitikk dette: Bruk ny teknologi og utdjupar det slik: Det utvikles mye ny og god teknologi som kan bidra til å gi et bedre omsorgstilbud til de eldre. Blant annet kan ny teknologi gi hjemmeboende eldre bedre mulighet til å varsle og forebygge ulykker, og på den måten får de eldre større trygghet og sikkerhet. Teknologi kan også gi eldre mulighet til å bo hjemme og ta vare på seg selv lenger, slik mange ønsker. Det kan også gi kommuner mulighet til mer omsorg for pengene. Men teknologi kan aldri erstatte menneskelig nærhet og omsorg. Teknologi må derfor brukes med varsomhet slik at det ikke skal gå ut over hensynet til de eldre. På studiebesøk i Skottland vinteren 2012 saman med representantar frå Husbanken, Høgskolen i Bergen og Lindås kommune fekk vi høyra korleis velferdsteknologi fungerer i praksis. Vi møtte dei ansvarlege for gjennomføringa i kommunen West Lothian nær Edinburgh og universitetsfolk som hadde evaluert ordinga. Her har mange innbyggjarar fått ein grunnpakke med tryggleiksalarm, detektorar som registrerer aktivitet, detektorar som registrerer lekkasje frå røyr og badekar, sensorar for varme og kulde samt røykdetektor. I tillegg fekk fleire brukarar sensorar som kunne slå på lyset om natta eller fekk montert videokamera ved inngangsdøra. Eit viktig element i ordninga er eit eige kommunalt callsenter som sikrar mottak av informasjon og rask handling av rette instans til ei kvar tid. Evalueringa av heile ordninga er svært positiv. Brukarane stadfesta i evalueringa at dei med desse hjelpemidlane kunne leva eit meir sjølvstendig liv på ein tryggare måte. Den skotske kommunen har også ein ekstra vri på marknadsføringa av grunnpakken: Dei stiller på kjøpesentra og teiknar avtalar med framtidige brukarar... I Noreg er temaet fyldig presentert i NOU Innovasjon i omsorg. Mange mindre pilotprosjekt er under gjennomføring. SINTEF har på oppdrag frå Husbanken laga den ferske rapporten Velferdsteknologi i boliger med det siktemål å koma med forslag til bustadløysingar for at Ola Nordmann skal kunna klara seg lenge og godt i eigen heim. I Hordaland har Høgskolen i Bergen (HiB) eit visningshusvære med installert velferdsteknologi. Den ferske rapporten frå Helsedirektoratet om implementering av velferdsteknologi (sjå omtale i kap 2) gjev retning til den offentlege satsinga både med omsyn til tryggare heimar, betre sosial kontakt, bruk i institusjonar m.v. Lindås kommune har i eit samarbeid med ein utstyrsleverandør og HiB planlagt å installera velferdsteknologi i 300 bustader. Prosjektet er førebels i ein tidleg fase. Dei som har røynsle med innføring av denne og andre teknologiformer hevdar med styrke at teknologien berre representerer 20% av dei endringane som er nødvendige. Det meste handlar nemleg om arbeidsformer og organisering. Følgjande strategi vert tilrådd lagt til grunn i Fjell for å lukkast med ei brei satsing på velferdsteknologi. Strategi for innføring av velferdsteknologi i Fjell kommune: Gjennomføring av eit folkemøte der ein både presenterer rapporten Helse og omsorgstenester i framtida og det vert gjeve eit overblikk over temaet velferdsteknologi ved ein representant for SINTEF. Føremålet er informasjon og forankring. Folkemøtet vart halde den Etablera eit lokalt visningshusvære der det meste av moderne velferdsteknologi vert montert vinteren 2013 i Straume bu og servicesenter. Føremålet er på konkret vis å syna eigne tilsette og aktuelle brukargrupper korleis teknologien fungerer. Gjera endeleg val vinteren/våren 2013 av innhald i ein standard pakke med velferdsteknologi og supplerande tilleggspakkar. Etter råd frå SINTEF kan ein standard pakke t.d. vera slik: Brann og tryggleiksalarm, komfyrvakt, teppe som dempar 53

54 fall, sensorar som registrer vasslekkasje, brukarvennleg skjerm for sosial kontakt og påminning om rett medisinering. Føremålet er å gjera kloke val av teknologi. Fortløpande å utvikla eit kontaktnett for kompetanse. Døme på slike kompetanse - kontaktar kan vera andre kommunar t.d. Lindås, Høgskolen i Bergen, SINTEF og Helsedirektoratet som i desse dagar har gjort ferdig rapporten om innføring av velferdsteknologi. Føremålet er å halda seg fagleg à jour og vera litt i forkant. Gjennomføra kursing av tilsette ved hjelp av Høgskolen i Bergen og eigne tilsette som no tek seg utdanning innan velferdsteknologi. Føremålet er å sikra at folk vert møtt med tilstrekkeleg kompetanse frå kommunalt tilsette. Fremja sak til kommunestyret våren/ hausten 2013 om organisatoriske og økonomiske konsekvensar av satsinga i Fjell. Frå 2014 av er det mogeleg å starta ei systematisk utplassering av slik teknologi hjå brukarar i Fjell. Føresetnaden er at ressursar og kompetanse er tilgjengelege. I samband med bygginga av det lokalmedisinske senteret planlagt ferdig 2016/2017 må det installerast velferdsteknologi i bygget. Dette er også eit krav knytt til Husbanken sitt investeringstilskot til sjukeheimar og liknande. Fjell kommune kan om ein politisk vil det arbeida for å lokalisera eit framtidig regionalt kompetansesenter for velferdsteknologi til det nye lokalmedisinske senteret. Senteret vil då liggja midt i det som vil verta helse og omsorgtilbodet i framtida. Aktivitet Ein viktig føresetnad for leva eit godt liv jamvel om ein opplever funksjonstap, er fysisk, mental og sosial aktivitet. Kvar og ein av oss har ansvar for dette sjølve, men mange frivillige lag har eller ønskjer å utvikla slike tilbod både for folk flest og for bestemte målgrupper i eit samarbeid med kommunen. Det finst etter kvart mange døme på tilbod i regi av frivillige. Her er nokre få: Villa Fredrikke aktivitetshus i Drammen er eit dagtilbod for demente i ein tidleg fase og for deira pårørande. Det er eit lågterskel tilbod som er vorte til i eit samarbeid mellom kommunen og Drammen Sanitetsforening. Her er både fast tilsette og frivillig arbeidskraft. Eit anna døme er partnarskapsavtalar som Nittedal kommune har med idrettslag, brukarorganisasjonar og verksemder i gjennomføringa av pilotprosjekt knytt til aktivitet, kosthald og helse for dei med nedsett funksjonsevne. Eit særkjenne for samarbeidet mellom kommunar og frivillige lag er ofte at tiltaka er lågterskel tilbod. Gjennom slike tiltak vil kommunen kunna tilby enno meir varierte tilbod. Det finst også interessante utgreiingar om temaet. Østlandsforskning er i sluttfasen av prosjektet Understøttelse og videreutvikling av den frivillige omsorgen. Her set ein søkjelys på rekruttering av pårørande og individuelle frivillige, kommunane si oppfølging av desse, korleis kommunen organiserer arbeidet i høve til dei frivillige etc. I NOUen Innovasjon i omsorg vert det med styrke hevda at familieomsorg er den usynlege omsorga og at det er behov for å utvikla ein moderne pårørande politikk der dei pårørande vert sett og støtta på systematisk vis. Som alt nemnt er det mogeleg å utvikla aktivitetstilbod i eit samarbeid med frivillige lag. Det er også mogeleg å engasjera skular og barnehagar i eit systematisk opplegg som fremjar aktivitet både for unge og gamle. Men det krev innsats og omtanke frå kommunen si side. Det er i rapporten ikkje innarbeidd konkrete aktivitetstiltak då desse må utviklast i eit samarbeid med dei frivillige laga, barnehagar og skular. Men på eitt område ser Fjell kommune for sin del behov for ei snarleg satsing saman med frivillige. For det første gjeld det dagtilboda knytt til institusjonane våre. Desse er under endring og frivillige krefter tek konstruktivt del i dette arbeidet. Men det er behov for ei meir systematisk satsing saman med dei frivillige, gjerne i form av partnarskapsavtalar. 54

55 For det andre er det eit veksande behov for eit dagtilbod for demente i ein tidleg fase. Dømet med Villa Fredrikke i Drammen kan vera ei rettesnor for innhaldet i tilbodet. Frivillig innsats - strategi På eit møte med frivillige lag og organisasjonar Fjell den helsa laga initiativet frå kommunen velkomen. Fleire lag melde om rekrutteringsproblem i høve til frivillig innsats medan andre melde om ledige hender klar til innsats. Med basis i innspela frå møtet kan følgjande strategi frå kommunen si side vera aktuell: Kommunen etablerer prosjektet Frivillig innsats der du bur til bruk i barnehagar og skular frå skuleåret 2013/2014. Føremålet er påverka barn og unge til meiningsfull samfunnsinnsats i ein tidleg livsfase ved å gjennomføra aktivitetar til glede for både ung og gamal. Kommunen skipar stilling som koordinator og inspirator for frivillig innsats i Fjell. Jobben vil vera å skaffa oversyn over frivillig innsats i dag, samordna og sjå alt arbeidet som vert gjort, utvikla nye område for innsats og vera lokalsamfunnet sin inspirator for frivillig arbeid. I tillegg må koordinatoren motivera den kommunale organisasjonen til konstruktiv dialog med dei frivillige. Kommunen gjennomfører prosessar i eigen organisasjon for å kunna møta frivillige lag og organisasjonar på ein sams og motiverande måte. Kommunen må gi frivillig innsats høgare status i lokalsamfunnet ved å visa større takksemd for innsatsen direkte og via media og premiera slik innsats t.d. utdeling av prisar, gjennomføra kurs etc. Kommunen må stimulera lag og organisasjonar til å møta framtida best mogeleg. Døme på dette kan vera - å utvikla saman med dei frivillige moderne heimesider for frivillig innsats - å støtta og/eller gjennomføra prosjekt for rekruttering til lag og organisasjonar. Det viser seg t.d. at tidsavgrensa innsats og god tilrettelegging er viktig for det moderne mennesket. - å arbeida målretta for å nå fram til friske eldre som enno ønskjer å gjera ein innsats til glede for seg sjølv og samfunnet. Kommunen må også etablera møteplassar med lokale lag og organisasjonar og utvikla eit nettverk mot forskingsmiljø, andre kommunar etc. Kommunen må finna sin rette rolle i høve til frivillig innsats og vurdera økonomisk støtte t.d. knytt til partnarskapsavtalar. Tidlegare ordførar Lars Lie takkar Tremorkirken for god frivillig innsats under kuldevinteren Tanken bak desse strategipunkta er at kommunen må starta med seg sjølv for å kunna utløysa det store 55

Øyriket i vest Samhandlingsreforma i praksis Presentasjon for Eldrerådskonferansen i Hordaland 31.10.12

Øyriket i vest Samhandlingsreforma i praksis Presentasjon for Eldrerådskonferansen i Hordaland 31.10.12 Øyriket i vest Samhandlingsreforma i praksis Presentasjon for Eldrerådskonferansen i Hordaland 31.10.12 Framtid: Fleire eldre Framtid: Vi får fleire pasientar Pasientar Samhandlingsreforma: Førebygging

Detaljer

Helse- og omsorgstenester i framtida - Solstrand 18-19.10.2012

Helse- og omsorgstenester i framtida - Solstrand 18-19.10.2012 Helse- og omsorgstenester i framtida - Solstrand 18-19.10.2012 Fjell kommune Straume lokalmedisinske senter - under planlegging Intermediær eining; 10 senger til restbehandling Observasjonseining; 4 senger

Detaljer

Samhandling i praksis

Samhandling i praksis Samhandling i praksis Innovasjonskonferansen, Værnes 08.11.2012 Fjell kommune Drivkrefter for utvikling av helselandsbyen Handlekraft Delegasjon Kompetanse Lokal samhandling Helselandsbyen: Kommunale og

Detaljer

Frå visjon til realitet November 2012

Frå visjon til realitet November 2012 Frå visjon til realitet November 2012 I fleire år har i samarbeid med og nabokommunane Askøy, Sund og Øygarden utvikla samhandlingsprosjekt innanfor ulike helseområde. Dette samsvarar med visjonane og

Detaljer

Fjell kommune. Helse- og omsorgstenester i framtida SJEF I EIGE LIV. Frå helseområdet på Straume

Fjell kommune. Helse- og omsorgstenester i framtida SJEF I EIGE LIV. Frå helseområdet på Straume Fjell kommune Helse- og omsorgstenester i framtida SJEF I EIGE LIV Frå helseområdet på Straume Rapport desember 2012 I eit samarbeid med Husbanken Region Vest har rådmannen i Fjell laga denne rapporten.

Detaljer

Janne Mo Sjef i eige liv korleis kan kommunen møte eldre sine behov i framtida?

Janne Mo Sjef i eige liv korleis kan kommunen møte eldre sine behov i framtida? Janne Mo 18.10.16 Sjef i eige liv korleis kan kommunen møte eldre sine behov i framtida? Framtid Eldre ønskjer å bu heime Mangel på helsepersonell Kompetansekrevjande samhandlingsreform Ny stor undersøking

Detaljer

Forum for regionsenterkommunar Helsesjef i Fjell, Terje Handal

Forum for regionsenterkommunar Helsesjef i Fjell, Terje Handal Forum for regionsenterkommunar 11.05.2017 Helsesjef i Fjell, Terje Handal Fellestrekk for region vest Øy- og brusamfunn Innbyggjartal: ca. 37 500 Kystkultur Industri og fiskeri Felles helseprosjekt Ny

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Sjef i eigen heim korleis kan kommunen møte eldre sine behov i framtida

Sjef i eigen heim korleis kan kommunen møte eldre sine behov i framtida Sjef i eigen heim korleis kan kommunen møte eldre sine behov i framtida Utfordringar 70 % vekst i Fjell fram til 2040 - større vekst for eldre o 65-69 år = 100 % auke o 70-79 år = 250 % auke o 80-89 år

Detaljer

Fjell kommune. Helse og omsorgstenester i framtida SJEF I EIGE LIV. Rapportutkast sept. 2012

Fjell kommune. Helse og omsorgstenester i framtida SJEF I EIGE LIV. Rapportutkast sept. 2012 Fjell kommune Helse og omsorgstenester i framtida SJEF I EIGE LIV Rapportutkast sept. 2012 I eit samarbeid med Husbanken Region Vest held rådmannen på med å laga ein rapport som skal vera ferdig i desember

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL FAST OPPHALD I SJUKEHEIM KRITERIAR OG VENTELISTE, FJALER KOMMUNE

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL FAST OPPHALD I SJUKEHEIM KRITERIAR OG VENTELISTE, FJALER KOMMUNE HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL FAST OPPHALD I SJUKEHEIM KRITERIAR OG VENTELISTE, FJALER KOMMUNE BAKGRUNN FOR FORSKRIFTA Bakgrunnen for forskrifta er lovendringar i pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av nøkkeltal for kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i analysen

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Bø kommune. Kommunedelplan for helse- og omsorg

Bø kommune. Kommunedelplan for helse- og omsorg Bø kommune Kommunedelplan for helse- og omsorg 2016-2028 Innleiing Helse- og omsorgstenesta har vore i ein kraftig utvikling i dei seinare åra, og nasjonalt er det utarbeida fleire Stortingsmeldingar som

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2017 kl. 15.40 PDF-versjon 28. juli 2017 19.06.2017 nr. 1013 Forskrift om tildeling

Detaljer

Mestring og deltaking heile livet

Mestring og deltaking heile livet Mestring og deltaking heile livet Korleis fremma mestring og deltaking? Framtidsretta og gode omsorgstenester med bruk av teknologi. Prosjektskisse Mars 2015 Bakgrunn Helse- og omsorgstenestene i Vaksdal

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2017 kl. 15.40 PDF-versjon 28. juli 2017 15.06.2017 nr. 1008 Forskrift om rett

Detaljer

Tokke kommune. Planprogram kommunedelplan Helse og omsorg Framlegg 15. mai Ann Wraa Helse - og omsorgsleiar

Tokke kommune. Planprogram kommunedelplan Helse og omsorg Framlegg 15. mai Ann Wraa Helse - og omsorgsleiar Tokke kommune Planprogram kommunedelplan Helse og omsorg 2017 2030 Framlegg 15. mai 2017 Ann Wraa Helse - og omsorgsleiar Innhald 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Føremål 3. Føringar for planarbeidet 4.

Detaljer

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT Presentasjon Politisk dag 12.11.13 ved omsorgstenesta Elisabeth Norman Leversund & Anja Korneliussen BAKGRUNN FOR ORDNINGA OG LOVHEIMEL Ideane bak ordninga kjem frå independent

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT FOR FRAMTIDAS OMSORGSTENESTER ÅR 2010-2025. Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Utval for helse-, oppvekst- og 045/09 21.10.

STYRINGSDOKUMENT FOR FRAMTIDAS OMSORGSTENESTER ÅR 2010-2025. Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Utval for helse-, oppvekst- og 045/09 21.10. Nord-Fron kommune Sak STYRINGSDOKUMENT FOR FRAMTIDAS OMSORGSTENESTER ÅR 2010-2025 Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Utval for helse-, oppvekst- og 045/09 21.10.2009 KED kultursaker Kommunestyret 052/09

Detaljer

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 17. august 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 29. august 2017 22.06.2017 nr. 1259 Forskrift

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. august 2017 kl. 14.10 PDF-versjon 6. september 2017 22.06.2017 nr. 1295 Forskrift

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 422 Saksmappe: 2015/ /2015 Sakshandsamar: Line Barmen Dato: SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 422 Saksmappe: 2015/ /2015 Sakshandsamar: Line Barmen Dato: SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 422 Saksmappe: 2015/2046-26014/2015 Sakshandsamar: Line Barmen Dato: 24.11.2015 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 17/15 Komité for drift og forvaltning 01.12.2015 Høyringsuttale

Detaljer

Prosess: Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.

Prosess: Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr. Prosess: Arbeidsoppdrag/mandat i B-14, B-15 og B-16. Administrative arbeidsgruppe etablert i 2014. Utvida formannskap som styringsgruppe. Ekstern vurdering og rapport frå RO. Endeleg rapport lagt fram

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, 30. AUGUST 2016

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, 30. AUGUST 2016 KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG 2017-2027 FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, 30. AUGUST 2016 Innhald 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Føremål 3. Føringar for planarbeidet 4. Mål 5. Tema og avgrensing

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

Vegen fram til ØH-sengerplanar

Vegen fram til ØH-sengerplanar Vegen fram til ØH-sengerplanar i Kvam herad Åslaug Bøhn Botnen Pleie og omsorgssjef Erfaringsutveksling 10.02.2012 1 Sentrale styringsdokument siste åra som har vist retning Handlingsplan for eldre: trygghet-

Detaljer

Fastsatt av kommunalsjefen for helse, sosial og omsorg Retningslinje for tildeling av omsorgsbustad og omsorgsbustad pluss

Fastsatt av kommunalsjefen for helse, sosial og omsorg Retningslinje for tildeling av omsorgsbustad og omsorgsbustad pluss Fastsatt av kommunalsjefen for helse, sosial og omsorg 06.02.18. Retningslinje for tildeling av omsorgsbustad og omsorgsbustad pluss Innhold KAPITTEL 1. INNLEIANDE REGLAR... 2 1. Formål... 2 2. Virkeområde...

Detaljer

TILDELING AV HELSE-OG OMSORGSTENESTER.

TILDELING AV HELSE-OG OMSORGSTENESTER. TILDELING AV HELSE-OG OMSORGSTENESTER. Odda kommune har eit tildelingskontor som skal sikra lik tilgang på helse-og omsorgstenester for innbyggjarane, uavhengig av alder,tenestebehov og bustad. Søknader

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Forslag til forskrift

Forslag til forskrift 1 Forslag til forskrift LOKAL FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM ELLER TILSVARANDE BUSTAD SÆRSKILT LAGT TIL RETTE FOR HEILDØGNS TENESTER - KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER Heimel: Fastsatt

Detaljer

Forslag til forskrift om rett til opphald i sjukeheim - kriterie og venteliste

Forslag til forskrift om rett til opphald i sjukeheim - kriterie og venteliste Arkiv: K2 - H00, K3 - &00 JournalpostID: 17/1405 Sakshandsamar: Helle, Stein Dato: 01.03.2017 Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 005/17 Komité helse og omsorg 08.03.2017 014/17 Kommunestyret 08.03.2017

Detaljer

Rapport status måloppnåing Demensplan 2015 i Møre og Romsdal

Rapport status måloppnåing Demensplan 2015 i Møre og Romsdal Rapport status måloppnåing Demensplan 2015 i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Møre og Romsdal Greta Irene Hanset 06.11.2015 Innhold Innleiing:... 2 Satsingsområde fram mot 2020... 2 Kommunen må ha ein plan...

Detaljer

Torsdag 23. Januar, Flora Samfunnshus

Torsdag 23. Januar, Flora Samfunnshus Bustadsosial Moglegheitskonferanse «Brukartilpassa bu- og tenestetilbod» Kvar er i vi dag og i framtida når vi saman tek alle moglegheiter i bruk? Torsdag 23. Januar, Flora Samfunnshus Oppsummert frå gruppearbeid

Detaljer

Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune

Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune Visjon: Målsetting frå bygging av ny sjukeheim (Backertunet) 2005-2006:

Detaljer

Samhandling Helse Bergen og kommunane i vest. Nevrokongressen i Bergen 11.06.2015

Samhandling Helse Bergen og kommunane i vest. Nevrokongressen i Bergen 11.06.2015 Samhandling Helse Bergen og kommunane i vest Nevrokongressen i Bergen 11.06.2015 SAMHANDLINGSREFORMEN EN RETNINGSREFORM større vekt på kommunehelsetjenesten tilgjengelighet til kommunale tjenester

Detaljer

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL RUSVERNTENESTER 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i

Detaljer

Vinje kommune. Forskrift om. tildeling av langtidsopphald ved Vinje sjukeheim. eller. tilsvarande bustad særskilt tilrettelagd for heildøgns tenestar,

Vinje kommune. Forskrift om. tildeling av langtidsopphald ved Vinje sjukeheim. eller. tilsvarande bustad særskilt tilrettelagd for heildøgns tenestar, Vinje kommune Forskrift om tildeling av langtidsopphald ved Vinje sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagd for heildøgns tenestar, kriterier og venteliste. 1 FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato

Saksnr Utval Møtedato Arkivref: 2011/2088-16986/2012 Saksh.: Lars Helge Sørheim Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato INTERKOMMUNAL LEGEVAKT OG Ø.HJ. DØGNTILBOD Framlegg til vedtak: 1. Komite for helse, rehabilitering og omsorg

Detaljer

Frivilligpolitisk plattform

Frivilligpolitisk plattform Frivilligpolitisk plattform 2018-2021 1 Frå kafedialogen om samspel og samarbeid mellom frivillig kommunal sektor: «Kva kan di foreining bidra med i eit tettare samarbeid med kommunen Innhald: 1. Mål...

Detaljer

Handlingsprogram 2015

Handlingsprogram 2015 Handlingsprogram 2015 Helse og omsorg Sosial ulikskap Bustader Helse og omsorg, kap.1.6 Sentrale føringar, rammetilskot: Satsing på helsestasjons og skulehelseteneste Kommunal medfinansiering av samhandlingsreforma

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll - Tenestetilbod pleie og omsorg Arkivsak: 16/500

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll - Tenestetilbod pleie og omsorg Arkivsak: 16/500 Saksprotokoll Formannskapet og næringsutvalet 13.02016 Sak: 37/16 Tittel: Saksprotokoll - Tenestetilbod pleie og omsorg Arkivsak: 16/500 Behandling: Rådmannen si tilråding; 1. Luster kommune skal ha gode

Detaljer

TENESTESTANDARD FOR SAKSHANDSAMING PLEIE OG OMSORGSTENESTER

TENESTESTANDARD FOR SAKSHANDSAMING PLEIE OG OMSORGSTENESTER Naustdal kommune TENESTESTANDARD FOR SAKSHANDSAMING VED SØKNAD OM PLEIE OG OMSORGSTENESTER - 2 - INNHALD: SAKSHANDSAMING Side 3 1. Grunnlag for tildeling av tenester 2. Sakshandsaming / saksgang 3. Klage

Detaljer

Prosjektplan. Bustadpolitisk handlingsplan

Prosjektplan. Bustadpolitisk handlingsplan Lærdal kommune Prosjektplan for utarbeiding av Bustadpolitisk handlingsplan 2018-2027 Prosjektfase: Hovudprosjekt Ein bustadpolitisk plan er er eit politisk styringsverktøy som fastset mål, tiltak og prioriteringar

Detaljer

Oppgradering av eksisterende boligmasse. Husbankens økonomiske verkemidlar v/ Sigbjørn Spurkeland, Husbanken vest

Oppgradering av eksisterende boligmasse. Husbankens økonomiske verkemidlar v/ Sigbjørn Spurkeland, Husbanken vest Oppgradering av eksisterende boligmasse Husbankens økonomiske verkemidlar v/ Sigbjørn Spurkeland, Husbanken vest Husbankens mål og arbeid Oppgradering av eksisterande bustadar Fleire bustadar og bygg skal

Detaljer

Lovendring om rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad

Lovendring om rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad GAULAR KOMMUNE Lovendring om rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad Høyringsutkast til forskrift om rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heiledøgns

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

«SAMHANDLINGSREFORMA» STATUS OG PLANAR. LUSTER; Lokale forhold og føresetnader for reforma; - Geografi og avstandar. - Struktur og økonomi.

«SAMHANDLINGSREFORMA» STATUS OG PLANAR. LUSTER; Lokale forhold og føresetnader for reforma; - Geografi og avstandar. - Struktur og økonomi. «SAMHANDLINGSREFORMA» STATUS OG PLANAR. LUSTER; Lokale forhold og føresetnader for reforma; - Geografi og avstandar. - Struktur og økonomi. - Status for helse- og omsorgstilbod ved innføring av reforma.

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM, ELLER TILSVARANDE BUSTAD SÆRSKILD TILRETTELAGD FOR HEILDØGNS TENESTER, KRITERIUM OG

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM, ELLER TILSVARANDE BUSTAD SÆRSKILD TILRETTELAGD FOR HEILDØGNS TENESTER, KRITERIUM OG FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM, ELLER TILSVARANDE BUSTAD SÆRSKILD TILRETTELAGD FOR HEILDØGNS TENESTER, KRITERIUM OG VENTELISTER FOR TOKKE KOMMUNE FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHALD

Detaljer

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Føretak for framtida Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Kvifor dette møtet? Orientere om arbeidet vi har starta med utviklingsplanar Ein utviklingsplan for verksemda Skal omfatte både somatikk og

Detaljer

HØYRINGSSVAR UTVIKLINGSPLAN HELSE FONNA HF

HØYRINGSSVAR UTVIKLINGSPLAN HELSE FONNA HF Arkivref: 2018/1494-10350/2018 Saksh.: Trygve Dahl Saksnr Utval Møtedato Formannskapet HØYRINGSSVAR UTVIKLINGSPLAN HELSE FONNA HF Framlegg til vedtak: Stord formannskap vedtek høyringssvar til Utviklingsplan

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

Kyrkja er open og inkluderande og tek vare på viktige verdiar og tradisjonar. Tilsette, sokneråd og friviljuge gjer ein stor innsats.

Kyrkja er open og inkluderande og tek vare på viktige verdiar og tradisjonar. Tilsette, sokneråd og friviljuge gjer ein stor innsats. Fyresdal Senterparti stiller til val med ei liste av nye og tidlegare folkevalde som gjennom kontakt med innbyggjarane og gode demokratiske prosessar, ynskjer å kome fram til dei beste løysingane og best

Detaljer

Status og erfaringar i arbeidet med samhandlingsreforma

Status og erfaringar i arbeidet med samhandlingsreforma NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 18.03.2015 FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Hans K. Stenby SAKA GJELD: Status og erfaringar i arbeidet med samhandlingsreforma ARKIVSAK:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Side 2 av 6 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 001/13 13/91 Faste saker 002/13 09/635 Utbygging ved Samnangerh

Side 2 av 6 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 001/13 13/91 Faste saker 002/13 09/635 Utbygging ved Samnangerh SAMNANGER KOMMUNE Side 1 av 6 MØTEINNKALLING Utval: Kommunestyret Møtedato: 12.02.2013 Møtetid: 17:00 - Møtestad: Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller

Detaljer

Sogn lokalmedisinske senter

Sogn lokalmedisinske senter Sogn lokalmedisinske senter Felles formannskapsmøte 5. september 2014 Vidar Roseth prosjektleiar Margun Thue - prosjektmedarbeidar Føremålet med Sogn lokalmedisinske senter Helsetilbod som held høg kvalitet

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Statistikk for helse og omsorg i Sunnfjord kommune

Statistikk for helse og omsorg i Sunnfjord kommune Statistikk for helse og omsorg i Sunnfjord kommune www.prosjektsunnfjord.no 1 Innhald 1 Innleiing... 4 1.1 Ord og uttrykk i dokumentet... 4 2 Folketalsframskrivingar... 5 2.1 Folketalsframskriving 2018

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM ELLER TILSVARANDE BUSTAD SÆRLEG TILRETTELAGT FOR HEILDØGNSTENESTER

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM ELLER TILSVARANDE BUSTAD SÆRLEG TILRETTELAGT FOR HEILDØGNSTENESTER ULVIK HERAD KOMMUNAL FORSKRIFT FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM ELLER TILSVARANDE BUSTAD SÆRLEG TILRETTELAGT FOR HEILDØGNSTENESTER INNHALDSLISTE Kap 1 Føremål, lovgrunnlag, definisjon

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan helse og omsorg. Tematisk kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2019

Planprogram. Kommunedelplan helse og omsorg. Tematisk kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2019 Vik kommune Planprogram Kommunedelplan helse og omsorg Tematisk kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2019 Planprogrammet tek føre seg mandat, framdriftsplan, føringar, målsetjingar, tema, organisering

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgns tenester kriterier og ventelister

Rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgns tenester kriterier og ventelister Rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgns tenester kriterier og ventelister Nettverksamling for leiarar i kommunanes helse- og omsorgstenester, Skei i Jølster

Detaljer

Kva rører seg Velferdsteknologiprosjektet vert vidareført

Kva rører seg Velferdsteknologiprosjektet vert vidareført Brukarutvalet Kva rører seg Velferdsteknologiprosjektet vert vidareført Midlar i frå Fylkesmannen Søkt Helsedirektoratet 14 kommunar Stor aktivitet på ABC opplæring i fylket Pasientryggleiksprogrammet,

Detaljer

Rapport status måloppnåing Demensplan 2015 i Møre og Romsdal

Rapport status måloppnåing Demensplan 2015 i Møre og Romsdal 2014 Rapport status måloppnåing Demensplan 2015 i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Møre og Romsdal Greta Irene Hanset Fylkesmannen i Møre og Romsdal 23.01.2014 1 In Innhold Samandrag:... 2 Satsingsområde...

Detaljer

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Bustadplan og-utvikling i Sogn Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Husbankens rolle er å supplere Ikkje en generell bustadbank Regjeringens viktigste reidskap til å oppnå målsetningar

Detaljer

Grunnlagsdokument for samarbeid mellom Helse Bergen, Haraldsplass og dei 22 kommunane i lokalsjukehusområdet. Oppfølging av Samhandlingsreforma 2012

Grunnlagsdokument for samarbeid mellom Helse Bergen, Haraldsplass og dei 22 kommunane i lokalsjukehusområdet. Oppfølging av Samhandlingsreforma 2012 Grunnlagsdokument for samarbeid mellom Helse Bergen, Haraldsplass og dei 22 kommunane i lokalsjukehusområdet. Oppfølging av Samhandlingsreforma 2012 1 Utfordringane og målsettinga med arbeidet Det overordna

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: John Olaf Røhme Arkivsaksnr.: 08/2829. Helse- og omsorgsplan for Luster kommune 2010-2021. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: John Olaf Røhme Arkivsaksnr.: 08/2829. Helse- og omsorgsplan for Luster kommune 2010-2021. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: John Olaf Røhme Arkivsaksnr.: 08/2829 Arkiv: 034 H3 Helse- og omsorgsplan for Luster kommune 2010-2021 Rådmannen si tilråding: 1. Helse- og omsorgsplan for Luster kommune for

Detaljer

Prosess: Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.

Prosess: Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr. Prosess: Arbeidsoppdrag/mandat i B-14, B-15 og B-16. Administrative arbeidsgruppe etablert i 2014. Formannskapet styringsgruppe. Ekstern vurdering og rapport frå RO. Endeleg rapport lagt fram medio september

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE OG OMSORG PLANPROGRAM SIST REVIDERT VARSEL OM OPPSTART

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE OG OMSORG PLANPROGRAM SIST REVIDERT VARSEL OM OPPSTART KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE OG OMSORG 2019-2027 PLANPROGRAM SIST REVIDERT 24.11.17 VARSEL OM OPPSTART 03.01.18 1. Bakgrunn Dagens kommunedelplan for helse og omsorg gjeld frå 2013 til 2020. Herøy kommune

Detaljer

INTERNASJONAL STRATEGI

INTERNASJONAL STRATEGI INTERNASJONAL STRATEGI 2008 2009 SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE AUGUST 2007 1. Innleiande kommentarar Det internasjonale engasjementet i Sogn og Fjordane er aukande. Dette skapar utfordringar for fylkeskommunen,

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon eller e-post: Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon eller e-post: Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. Kvinnherad kommune MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato Tysdag 01.02.2011 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar og drøfting: Ny lov om folkehelse orientering

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 010/14 Kommuneplannemnda 10.04.2014

Saksnr. Utval Møtedato 010/14 Kommuneplannemnda 10.04.2014 Aurland kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 010/14 Kommuneplannemnda 10.04.2014 Saksansvarleg: Kari Voldum Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 13/154-16 K1-143, K2-F00 Ingunn Bårtvedt Skjerdal,

Detaljer

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i Policydokument/ felles strategi t status 09.05.1105 Status Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i det som det var semje om der utarbeidd ett utkast til policydokument både til

Detaljer

Visjonsdokument for eit forsterka omsorgstun i Granvin

Visjonsdokument for eit forsterka omsorgstun i Granvin MÆLANDSHAGEN 2030 Visjonsdokument for eit forsterka omsorgstun i Granvin I samband med kommunereforma er det inngått intensjonsavtalar som inneber felles sjukeheim i Ulvik. Dette dokumentet forsøkjer å

Detaljer

Felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne

Felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne MØTEINNKALLING Felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Dato: 22.04.2013 kl. 09:30 Stad: Møterom 345 Arkivsak: 12/00007 Arkivkode: 033 Forfall meldast snarast på telefon 32029000 eller

Detaljer

Lokal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sjukeheim eller tilsvarande bustad, i Fitjar kommune.

Lokal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sjukeheim eller tilsvarande bustad, i Fitjar kommune. Lokal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sjukeheim eller tilsvarande bustad, i Fitjar kommune. Heimel: Vedteken i Fitjar kommune ved kommunestyret [21. juni 2017] med heimel i lov 24. juni 2011

Detaljer

DATO: SAKSHANDSAMAR: Anne Kristine Breivik SAKA GJELD: Mellombels særavtale om øyeblikkeleg hjelp døgnopphald for Vaksdal kommune

DATO: SAKSHANDSAMAR: Anne Kristine Breivik SAKA GJELD: Mellombels særavtale om øyeblikkeleg hjelp døgnopphald for Vaksdal kommune STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 12.02.2016 SAKSHANDSAMAR: Anne Kristine Breivik SAKA GJELD: Mellombels særavtale om øyeblikkeleg hjelp døgnopphald for Vaksdal kommune STYRESAK:

Detaljer

Krevjande økonomisk men gode muligheter

Krevjande økonomisk men gode muligheter Kultur og samfunn Krevjande økonomisk men gode muligheter Kultur og samfunn stort sett «berørte» områder Omstilling tar tid når kjem effekten? Avvik forventning/handlingsrom Vil vidare peike på følgjande:

Detaljer

Kommunedelplan for oppvekst

Kommunedelplan for oppvekst Bø kommune Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 1 Innhald Innleiing... 3 Frå plan til handling... 3 Visjon for Bø kommune... 4 Målsetting... 4 Strategiar... 4 2 Innleiing Som ein kommune i vekst står

Detaljer

Pakkeforløp psykisk helse og rus. Forløpskoordinator-rolla. Ellinor Kleppenes og Sønnøve Ramsfjell

Pakkeforløp psykisk helse og rus. Forløpskoordinator-rolla. Ellinor Kleppenes og Sønnøve Ramsfjell Pakkeforløp psykisk helse og rus Forløpskoordinator-rolla Ellinor Kleppenes og Sønnøve Ramsfjell Pakkeforløp Pakkeforløpa er ein måte å organisere tenestane på, som skal sikre at alle har lik rett til

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

PLAN FOR BUSTADPOLITIKK I BØ KOMMUNE

PLAN FOR BUSTADPOLITIKK I BØ KOMMUNE PLAN FOR BUSTADPOLITIKK I BØ KOMMUNE 2013-2025 Innleiing Bø kommune treng som vekst- og skulekommune ein plan for bustadpolitikk. Formålet med planen er å beskrive kva for behov og utfordringar kommunen

Detaljer

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande i Helse Fonna Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Ved barneansvarleg Vigdis Espenes, koordinatorar Christense Eileraas Ek og Kari Vik Stuhaug Barne- og familieprogrammet

Detaljer

Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA

Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA Innhold 1.0 KREFTKOORDINATOR I KOMMUNANE ÅLA... 3 1.1 Stilling som kreftkoordinator... 3 1.2 Organisering av stillinga... 3 1.3 Kreftkoordinator si rolle... 3 2.0 Oppstart

Detaljer

Husbanken Region vest

Husbanken Region vest Sogndal kommune Støtteeining fag og utvikling Sakshandsamar: Helga Bakken Tlf: 57 62 96 39 Mobil: Vår ref. 12/3635-4 Arkiv L71 Dykkar ref. Dato 30.10.2012 Husbanken Region vest SØKNAD OM DELTAKING I BUSTADSOSIALT

Detaljer

Lindåsprosjektet. Våre erfaringar med innføring av omsorgsteknologi. Konferansen Bergen 16.10.13 Eldre og bolig 2013

Lindåsprosjektet. Våre erfaringar med innføring av omsorgsteknologi. Konferansen Bergen 16.10.13 Eldre og bolig 2013 Konferansen Bergen 16.10.13 Eldre og bolig 2013 Lindåsprosjektet Omsorgsteknologi i Lindås kommune Innovasjonsprosjekt i offentleg sektor 01.08.12 31.07.15 Våre erfaringar med innføring av omsorgsteknologi

Detaljer