Heimesjukepleiarens perspektiv på forhold som fremjar palliasjon i heimen
|
|
- Elias Hovland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 64 Klinisk Sygepleje 27. årgang nr Originalartikel Heimesjukepleiarens perspektiv på forhold som fremjar palliasjon i heimen Home care nurses perspectives of factors of importance for their ability to care for patients requiring palliative care at home uu When patients in the palliative phase prefer to stay at home rather than being admitted to hospital, nurses have an active role in the community care team. The aim of this study was to explore the perspectives of home care nurses regarding factors of importance for their function in palliative home care. Based on a literature review, a questionnaire was developed. A total of 189 Norwegian home care nurses filled out the questionnaire. Descriptive statistics were used in the data analysis. Five comparisons are shown. The oldest nurses and the nurses with specialist education reported significantly higher confidence in their competences. The findings suggest that nurses rate cooperation, organization, information, and communication as important factors for their ability to support patients in the palliative phase and enable them to stay at home as long as possible. However, they rate support and nurses knowledge and professional confidence as the most important factors. Keywords: home care nurses, nursing, palliative care, home care. Gunn Kjersti Røgenes, Anne Moen og Ellen Karine Grov Peer reviewed artikel Introduksjon Tal frå Statistisk Sentralbyrå viser at 5792 personar døydde heime i Noreg i Talet har vore fallande dei siste tiåra (1). Samtidig har ein i norsk helsevesen stort fokus på at personar med alvorleg sjukdom skal få høve til å døy heime (2), eller ha lengst mogleg heimetid (3) dersom ein ønskjer det (4). Det er ein grunnleggande rett for eit menneske å ta del i avgjerder som gjeld ein sjølv. Helsepersonell må derfor kunne samarbeide nært med pasient og pårørande for å gjere den siste levetida mest mogleg meiningsfull (2). I definisjonen av palliativ behandling er fokus symptomlindring og å oppretthalde god livskvalitet så lenge som mogeleg (5). At pasientar med langtkomen sjukdom ofte har mange plager samtidig, stiller store krav til helsepersonellet. Støtte til pasienten kan innebera ulike tilnærmingar, mellom anna er symptombehandling og eksistensiell og psykososial støtte sentralt i alt arbeid med denne pasientgruppa (2). Pårørande spelar ei viktig rolle i omsorga for den døyande (6). Å støtte dei pårørande kan innebera å oppmuntre dei, og gje dei positive tilbakemeldingar på omsorga dei gir den sjuke. Å avlaste pårørande og gje dei opplæring i til dømes stell av den sjuke, er andre måtar å støtte dei på (7). Palliativ omsorg handlar derfor også om å skape gode tilhøve for pårørande, slik at dei kan stelle for pasienten heilt fram til slutten. Gjennom psykososial støtte frå helsepersonell kan pårørande kjenne seg tryggare i omsorga for pasienten (8). Trygge pårørande når døden nærmar seg, bidrar til at pasienten får døy heime framfor å leggjast inn på sjukehus (9). Svært ofte er sjukepleiaren den som gir hovuddelen av denne støtta overfor pasient og pårørande (10). Rapporterte studiar framhevar fleire viktige område i sjukepleiarens arbeid med døyande pa-
2 Klinisk Sygepleje 27. årgang nr sientar i heimen. Eitt område er støtte og tryggleik for pasienten, dei pårørande og sjukepleiarane. Sjukepleiarane treng også støtte for å kunne reflektere over omsorga dei yter (11). Det kan føre til større forståing for denne delen av sjukepleiarars arbeid, og kan betre samarbeidet med pasienten (12). Palliativ omsorg er krevjande, mellom anna fordi ein ønskjer å gjere så mykje, men rår samtidig ikkje med alt. Dette er ei kjelde til frustrasjon hjå helsearbeidaren, og dette blir ytterlegare forsterka av at sjukepleiarane i komunehelsetenesta arbeider åleine (13). Det er òg peika på at manglande støtte frå leiarane, og lite fokus på sjukepleiarens fysiske og mentale helse, kan bidra til at ein opplever arbeidet med døyande pasientar som ei bør (14). Det er vist at støtte og jamleg klinisk rettleiing er strategiar for å redusere slike plager og mykje frustrasjon (14,15). Fleire studiar peikar vidare på kunnskap og erfaring hos helsepersonell som viktige faktorar for arbeidet med å nå målet om best mogleg livskvalitet for desse pasientane (11,13,14,15). Det aukar kjensla av fagleg tryggleik og gir styrke til å møte utfordringar (14). Å kartleggje symptom, setje i verk tiltak og evaluere effekten av dei, står sentralt. Ein treng grundig medisinsk kunnskap, trening i å behandle medisinsk utstyr, god evne til observasjon, kommunikasjon og samhandling (16). Kjenner sjukepleiaren seg trygg i møte med pasienten bidrar dette ofte til at situasjonen i heimen vert god (17). Ved å vere nærverande i situasjonen er det lettare å skape ein god relasjon, og ein kan vere til støtte for pasient og pårørande (ibid.). At sjukepleiaren har kunnskap om sjukdomsutviklinga, kan gjere at ein kan planleggje tiltak som kan bli nødvendige å setje i verk etter kvart (10). Det er behov for kunnskap innanfor palliativ symptombehandling, i tillegg til fagleg erfaring og livserfaring (7,15). Kunnskapen og erfaringa til helsepersonellet kan gjere at pasient og pårørande opplever at hjelpa dei får i heimen er fagleg tilfredsstillande (15). Organiseringa av arbeidet er eit område som ofte blir vektlagt (9,10,14,15,17,18). Planlegging og organisering kan bidra til at pasient og pårørande opplever ei godt fungerande teneste (15). Omsorg for døyande pasientar er eit krevjande og omfattande arbeid der ein treng nok tid og ressursar (9,14,17). Tidleg kontakt med pasienten gjer at partane blir kjende, og sjukepleiaren kan vurdere pasienten over tid for så å planleggje og setje i verk tiltak (10,15). Tverrfagleg arbeid er nødvendig (12,13,15), fordi pasienten i palliativ fase presenterer komplekse behov som krev innsats frå fleire yrkesgrupper (19). I ei undersøking vektlegg sjukepleiarane dei mellommenneskelege relasjonane som heilt avgjerande for god omsorg (15). Det er vidare vist at mannlege sjukepleiarar sjeldan søkjer seg til pleie og omsorg for eldre (20), som utgjer den største pasientgruppa i heimebasert omsorg. Det synest å mangle studiar som undersøkjer mannlege sjukepleiarars syn på å vere heimesjukepleiar, og forskarar har peika på at kjønnsperspektivet er avgjerande for forståinga av prioriteringar i sjukepleia (20). Derfor vil det i alle studiar vere relevant å undersøkje om det er forskjell mellom mannlege og kvinnelege sjukepleiarar. Informasjon til og kommunikasjon med pasienten og dei pårørande er sentrale område for at pasienten skal kunne oppnå lengst mogleg heimetid (9,10,13,14,15,17). Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasientens familie er viktig i omsorga for pasienten i palliativ fase (13). Samarbeid med pasient og pårørande er avgjerande for å nå målet om ein god død for pasienten (14). Sjukepleiarane er opptekne av ressursane og behova til dei pårørande, og at deira vilje til innsats er avgjerande for at den sjuke skal kunne vere heime (9,15). Derfor er tett samarbeid med pårørande, støtte og kompetanseheving tilrådd i Nasjonalt handlingsprogram retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (21). Oppsummert viser derfor litteraturgjennomgangen at følgjande område peikar seg ut som sentrale i sjukepleiarens arbeid med døyande pasientar i heimen: støtte, kunnskap og erfaring, organisering, kommunikasjon og informasjon og samarbeid. Så langt vi har funne, er det ikkje
3 66 Klinisk Sygepleje 27. årgang nr tidlegare gjort studiar i Noreg for å kartleggje sjukepleiarane si oppfatning av kor viktig desse områda er for å oppnå lengst mogleg heimetid for pasientar i palliativ fase. Problemstilling og forskingsspørsmål Problemstillinga i studien er derfor: Kva vektlegg sjukepleiarar som fremjande faktorar for lengst mogeleg heimetid for pasientar i palliativ fase? Vi vil spesielt sjå på alder, kjønn, arbeidserfaring som sjukepleiar, tilleggsutdanning og deltaking i nettverk for ressurssjukepleiarar som faktorar i heimesjukepleiarens vektlegging av støtte, kunnskap og erfaring, organisering, kommunikasjon, informasjon og samarbeid når målet er lengst mogleg heimetid for pasientar i palliativ fase. Vi går ut frå at respondentar med lang arbeidserfaring som sjukepleiar, dei som har tilleggsutdanning, dei eldste sjukepleiarane, mannlege sjukepleiarar og deltakarar i nettverk for ressurssjukepleiarar på bakgrunn av funn frå tidlegare studiar, vil skåre lågare på behov for støtte, høgare på behov for utdanning og erfaring, og for kor viktig organisering, kommunikasjon, informasjon og samarbeid er. Metode Studien har eit ikkje-eksperimentelt, deskriptivt design med kvantitativ, deduktiv (utleiande) metode. Målgruppa for studien er sjukepleiarar som arbeider i heimesjukepleia i norske kommunar. Det vart utvikla eit spørjeskjema spesifikt for undersøkinga basert på funn frå litteratur (faktorane nemnt over), då det ikkje fanst skjema med dette konkrete formålet og for denne målgruppa frå før. Spørjeskjemaet inneheld 74 påstandar der respondenten kunne kryssa på ein Likert skala (22), for å representere verdiar på variabelen. For ein del av påstandane var svaralternativa alltid, ofte, av og til, sjeldan eller aldri. For dei andre påstandane var svaralternativa heilt einig, litt einig, verken einig eller ueinig, litt ueinig og heilt ueinig. Slik verdiskalering kan i statistisk samanheng analyserast som kontinuerlege variablar for samanlikning av gjennomsnittsverdiar mellom grupper (23). Skjemaet inneheldt vidare tre arbeidsrelaterte spørsmål med svaralternativa ja/nei, og fem opne spørsmål. I dei arbeidsrelaterte spørsmåla vart det spurt etter blant anna tilleggsutdanning, og om deltakarane var med i Nettverk for ressurssjukepleiarar i kreftomsorga. Påstandane i spørjeskjemaet er gruppert i områda Støtte, Kunnskap og erfaring, Organisering, Kommunikasjon og informasjon og Samarbeid. Demografiske data vart kartlagt ved at respondentane sjølv fylte inn kjønn, alder, kor lenge dei hadde vore utdanna sjukepleiarar og typar vidareutdanning. Pilottesting Sidan spørjeskjemaet er utvikla spesielt for denne studien, er pilottesting av skjemaet vesentleg for studiens validitet. Dette vart gjennomført med 15 testrespondentar. Pilottestinga førte til ein diskusjon om to av spørsmåla i skjemaet fordi dei vart sett som overlappande. Det eine spørsmålet vart derfor utelate. Med eit spørjeskjema med 74 påstandar kan prosessen med kritisk diskusjon om, og reduksjon av, spørsmål bidra til å gjere skjemaet betre. Utval Spørjeskjemaet vart sendt til sjukepleiarar som arbeidde i kommunehelsetenesta i 10 kommunar i Sør-Noreg med ulik storleik (rekna i innbyggjartal). Det vart sendt ut 346 spørjeskjema, og vi fekk inn 189 svar (svarprosent 54,6). Kontaktpersonen i kvar kommune rapporterte kor mange skjema som var distribuert, og dei returnerte ferdig utfylte skjema i ein samlekonvolutt. Kontaktpersonen hadde all kontakt med respondentane på den enkelte arbeidsstaden. Dataanalyse Analysane av datamaterialet vart utført i dataprogrammet SPSS (PASW 17). Svaralternativ med gradering eller rangering av svaralternativa
4 Klinisk Sygepleje 27. årgang nr på skalaen vart sett på som kontinuerlege data. Analysemessig samanlikna vi gjennomsnittsverdiar mellom grupper, og t-test vart nytta. P- verdien er sett til 0,05, og alle analysane er tosidige. For å presentere resultata i ei einsarta form valde vi dikotomerte, uavhengige variablar med median som cutoff-verdi for dei kontinuerlege variablane. Dei uavhengige variablane (demografiske variablar) vart omkoda til dikotome format dersom dei ikkje allereie hadde denne strukturen. Ved å bruke median som cutoff-verdi blir materialet delt i to (50%-percentilen). Slik kan vi unngå skeivdeling, som kan vere eit problem når gjennomsnittsverdien blir brukt i materiale som ikkje er normalfordelt (23). Etikk Studien gjeld yrkesaktive sjukepleiarar, og fell derfor innhaldsmessig ikkje under Helseforskingslova i Noreg. Derfor var det ikkje naudsynt å søkje Regional etisk forskingskomité. Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste vurderte studien som ikkje meldepliktig i og med at studien var anonym, fordi opplysningar ikkje kunne sporast tilbake til enkeltpersonar eller arbeidsstader. Ingen personidentifiserande opplysningar vart etterspurt, og etter utfylling skulle skjemaet leggjast i ferdig utfylt svarkonvolutt på kvar arbeidsstad. Det var frivillig å delta i studien. Det vart gjort klart i informasjonsbrevet til den enkelte deltakar at å svare på spørjeskjemaet vart sett som samtykke til å delta. Etter at analysane var ferdige vart alle spørjeskjema makulerte. Resultat Demografiske data er presenterte i tabell 1. Det viser at respondentanes alder har ein variasjon frå 22 til 63 år, gjennomsnittsalder er 38 år, median 36 år. Det er 6,9 % deltaking frå mannlege Tabell 1. Demografi og arbeidsrelaterte variablar. Alder: median, (standardavvik) 36,0 (9,8) Kjønn: n (%) Kvinner 161 (93,1) Menn 12 (6,9) Antal år utdanna sjukepleiar: median, (standardavvik) 8,0 (7,5) Vidareutdanning, >1 år: n (%) Ja 57 (33,9) Nei 111 (66,1) Nettverksmedlem: n (%) Ja 31 (17,0) Nei 151 (83,0) sjukepleiarar, 8 år er median for omfang av praksis som sjukepleiar, gjennomsnitt 10 år, variasjon frå 1 til 40 år. Femtisju, 33,9 % har vidareutdanning utover eitt år, 17,0 % er nettverksmedlemer og 93,3 % har arbeidt med døyande det siste året. Dei fem gruppene blir analyserte med omsyn til 1) alder (median som cutoff-verdi), 2) kjønn, 3) yrkesaktive år som sjukepleiar (median som cutoff-verdi), 4) vidareutdanning og 5) nettverksmedlemsskap. Oppsummeringsvis gjev tabellane 2-6 bilete av korleis sjukepleiarane ser på sentrale område for å bidra til at pasientar i palliativ fase kan vere heime så lenge som mogleg. Støtte, å dele erfaring om vanskelege situasjonar, er signifikant forskjellig mellom menn og kvinner i denne studien (sjå tabell 3). Mannlege sjukepleiarar rapporterer at dei ikkje i så stor grad som kvinnelege sjukepleiarar tek opp vanskelege situasjonar med kollegaer eller overordna. Mannlege sjukepleiarar gjev også i større grad pårørande høve til å prate med dei enn kva kvinnelege sjukepleiarar rapporterer. Dei som har vore ferdigutdanna kortast tid, har høgare skår for regelmessig sjukepleiefagleg rettleiing, og er dermed meir einige i at dei får sjukepleiefagleg rettleiing enn dei som var ferdigutdanna sjukepleiarar for meir enn 8 år sidan. Dei som er nettverksmedlemer rapporterer at dei har oppsummeringssamtale i kollegiet etter at pasienten er død. Kunnskap og erfaring til å ivareta
5 68 Klinisk Sygepleje 27. årgang nr Tabell 2. Alders innverknad på vektlegging av kunnskap og erfaring, organisering, kommunikasjon og informasjon samt samarbeid. Alder Variablar Gjennomsnitt (standardavvik) P-verdi Kunnskap og erfaring 1. Eg meiner at eg har tilstrekkeleg kunnskap til å ta hand om døyande 2. Eg meiner at eg har tilstrekkeleg kunnskap til å ta hand om symptom den døyande pasienten har, medan vedkomande er i heimen. 8. Eg meiner at eg har tilstrekkeleg erfaring til å ta hand om døyande 9. Eg meiner at eg har tilstrekkeleg erfaring til å ta hand om symptoma den døyande pasienten har medan vedkomande er i heimen. 10. Eg meiner at eg har tilstrekkeleg erfaring til å ta hand om teknisk utstyr som pasienten brukar i heimen. Organisering 2,78 (0,96) 2,81 (0,86) 2,59 (1,06) 2,65 (0,91) 2,52 (1,08) 3,11 (0,86) 3,19 (0,67) 3,13 (0,92) 3,08 (0,88) 2,90 (0,95) 0,021 0,002 0,001 0,002 0,017 Svaralternativ: 4 = alltid, 3 = ofte, 2 = av og til, 1 = sjeldan, 0 = aldri 8. Det blir oppnemnt ein kontaktsjukepleiar som har særskilt ansvar for å koordinere omsorga for den døyande pasienten. 11. Heimesjukepleia har nok materielle ressursar i form av hjelpemidlar og utstyr til den døyande pasienten. 15. Eg samarbeider med prest i omsorga for den døyande pasienten. 3,16 (0,99) 2,55 (0,80) 1,15 (0,90) 2,80 (1,32) 2,83 (0,75) 1,59 (0,99) 0,048 0,018 0,003 Kommunikasjon og informasjon 7. Eg er ikkje redd for å ta opp vanskelege tema med pasienten. 8. Eg er ikkje redd for å ta opp vanskelege tema med dei pårørande. 9. Eg er komfortabel med å vere hjå pasienten, sjølv når eg opplever at det ikkje er noko anna eg kan gjere for han/henne. Samarbeid Unge <36 år Eldre 36 år n =96 (52 %) n =90 (48 %) 2,94 (0,95) 3,22 (0,81) 0,038 2,84 (0,99) 3,22 (0,82) 0,006 3,20 (0,77) 3,52 (0,66) 0, For at pasienten kan få døy heime er det avgjerande at han/ho har pårørande Svaralternativ: 4 = alltid, 3 = ofte, 2 = av og til, 1 = sjeldan, 0 = aldri 2,51 (1,31) 3,05 (1,23) 0, Eg synes det går greitt å samarbeide med pasienten. 3,10 (0,40) 3,23 (0,42) 0,036 døyande rapporterast signifikant betre hos dei eldste sjukepleiarane (sjå tabell 2), dei som har vore utdanna sjukepleiarar lenge (sjå tabell 4), dei med vidareutdanning (sjå tabell 5), og dei som er nettverksmedlemer (sjå tabell 6). Dei eldste sjukepleiarane (sjå tabell 2), og dei utan vidareutdanning (sjå tabell 5), gjev høgare skår for at heimesjukepleia har nok materielle og faglege ressursar til å ivareta den døyande pasienten. Mannlege sjukepleiarar skårar signifikant betre på kunnskap og erfaring til å ta hand om teknisk utstyr. For organisering av tenesta rapporterer eldre sjukepleiarar (sjå tabell 2), dei med vidareutdanning (sjå tabell 5), og dei som er nettverksmedlemer (sjå tabell 6), at dei i større grad samarbeider med andre yrkesgrupper i det tverrfaglege teamet (prest, fysioterapeut, sosionom og lege) enn yngre sjukepleiarar og dei utan vidareutdanning. Dei yngste sjukepleiarane rapporterer i større grad enn eldre kollegaer at det blir oppnemnt kontaktsjukepleiar for å koordinere omsorga for døyande (sjå tabell 2). Nettverksmedlem gjev lågare skår for å vere einig i at dei kjem tidleg i kontakt med pasienten som ønskjer å vere heime siste levetida (sjå tabell 6). For området kommunikasjon og informasjon rapporterer eldre sjukepleiarar i større grad enn yngre kollegaer at dei ikkje er redde for å ta opp vanskelege tema med pasienten (sjå tabell 2). Same svarmønster kjem fram for nettverksmedlemer,
6 Klinisk Sygepleje 27. årgang nr Tabell 3. Kjønns innverknad på vektlegging av støtte, kunnskap og erfaring, i tillegg til kommunikasjon og informasjon. Kjønn Kvinner Menn n =161 (93 %) n =12 (7 %) Variablar Gjennomsnitt (standardavvik) P-verdi Støtte 4. Eg tek opp med kollegaene mine vanskelege opplevingar eg har hatt i møte med døyande 5. Eg tek opp med mine næraste overordna vanskelege opplevingar eg har hatt i møte med døyande 3,27 (0,70) 2,87 (0,85) 2,67 (1,29) 2,20 (0,94) 0,004 0, Det er høve for dei pårørande til å få prate med sjukepleiar kvar dag, om dei ønskjer det. Kunnskap og erfaring 3,36 (0,93) 3,87 (0,35) 0, Eg meiner at eg har tilstrekkeleg kunnskap til å ta hand om teknisk utstyr som pasienten brukar i heimen. 10. Eg meiner at eg har tilstrekkeleg erfaring til å ta hand om teknisk utstyr som pasienten brukar i heimen. Kommunikasjon og informasjon 2,82 (0,95) 2,71 (1,05) 3,33 (0,72) 3,27 (0,59) 0,043 0,045 Svaralternativ: 4 = alltid, 3 = ofte, 2 = av og til, 1 = sjeldan, 0 = aldri 11. Eg nyttar ESAS (Edmonton System Assessment Scale) til å kartleggje symptoma til pasienten. 1,88 (1,28) 0,86 (0,95) 0,004 sjukepleiarar med vidareutdanning og dei med lang fartstid som sjukepleiarar. Sjukepleiarar som har vore utdanna i lang tid (sjå tabell 4), og dei med vidareutdanning (sjå tabell 5), legg vekt på å bli kjende med pasienten og pårørande, og å setje i verk tiltak for å imøtekome pårørandes behov for støtte. For området samarbeid rapporterer kvinnelege sjukepleiarar at dei nyttar ESAS signifikant oftare enn sine mannlege kollegaer (sjå tabell 3), og dei som er medlemer av ressursnettverket nyttar ESAS oftare enn dei som ikkje er medlemer (sjå tabell 6). Diskusjon Vi har kartlagt sjukepleiarars vektlegging av eit utval faktorar som er viktige innanfor arbeid med døyande Vurdering av resultata frå denne studien krev atterhald på fleire område. Eitt openbart atterhald er at skjemaet er utarbeidd på grunnlag av relativt få artiklar. Dette må imidlertid sjåast i samanheng med at vi fann få studiar der sjukepleiarars fokus på palliativ omsorg var tema. Sjølv om det er få studiar er dei samstemte i at følgjande område er viktige: støtte, kunnskap og erfaring, organisering, kommunikasjon og informasjon i tillegg til samarbeid (9,10,11,12,13,14,15,17,18). Sjølv om det kan vere andre tema som også er relevante for å fremje lengst mogleg heimetid for pasienten i palliativ fase, er utvalet av artiklar til denne studien spesielt vektlagt for å fange sjukepleiarens perspektiv. Vidare er det eit atterhald at spørjeskjemaet vart utarbeidd spesifikt for denne studien, og som instrument er det ikkje psykometrisk testa. Storleiken på utvalet er akseptabel for testane som er gjort, og respondentane som er med vil kunne sjåast som representative for sjukepleiarar busatt i den delen av Noreg der studien er utført. Resultata frå denne undersøkinga stadfestar at respondentane vurderer kommunikasjon og informasjon, organisering og samarbeid som relevant for å sikre fagleg tryggleik i arbeidet med desse pasientane. Sjukepleiarar med lang erfaring svarar oftare at dei arbeider tverrfagleg, og deltar i tverrfaglege samarbeidsmøte. Dette er samanfallande med andre studiar (12,14). Sidan tverrfagleg samarbeid er essensen i palliativ om-
7 70 Klinisk Sygepleje 27. årgang nr Tabell 4. Erfarings innverknad på vektlegging av støtte, kunnskap og erfaring, organisering, kommunikasjon og informasjon i tillegg til samarbeid. Utdanna sjukepleiar kort/lang tid. Variablar Gjennomsnitt (standardavvik) P-verdi Støtte 9. På arbeidsstaden min får vi regelmessig, minimum ein gong kvart år, tilbod om sjukepleiefagleg rettleiing. Kunnskap og erfaring 1,31 (1,20) 0,92 (1,23) 0, Eg meiner at eg har tilstrekkeleg kunnskap til å ta hand om døyande 2. Eg meiner at eg har tilstrekkeleg kunnskap til å ta hand om symptom den døyande pasienten har medan vedkomande er i heimen. 4. Eg får delta på kurs i omsorg for døyande. 8. Eg meiner at eg har tilstrekkeleg erfaring til å ta hand om døyande 9. Eg meiner at eg har tilstrekkeleg erfaring til å ta hand om symptoma den døyande pasienten har medan vedkomande er i heimen. 2,82 (0,95) 2,87 (0,85) 1,61 (1,33) 2,59 (1,03) 2,68 (0,90) 3,16 (0,86) 3,19 (0,67) 2,03 (1,49) 3,23 (0,88) 3,11 (0,84) 0,012 0,007 0,047 0,000 0,001 Organisering 15. Eg samarbeider med prest i omsorga for den døyande pasienten. 19. Eg samarbeider med fysioterapeut i omsorga for den døyande pasienten. Kommunikasjon og informasjon 1. Eg legg vekt på å bli kjent med pasienten. 2. Eg legg vekt på å bli kjent med dei pårørande. 9. Eg er komfortabel med å vere hjå pasienten, sjølv når eg opplever at det ikkje er noko anna eg kan gjere for han/henne. 3,83 (0,38) 3,74 (0,47) 3,25 (0,82) 3,97 (0,18) 3,88 (0,33) 3,54 (0,64) 0,002 0,017 0, Eg set i verk tiltak for å imøtekome pårørande sitt behov for støtte. Samarbeid 2,62 (0,83) 2,89 (0,85) 0, For at pasienten kan få døy heime, er det avgjerande at han/ho har pårørande. 2,54 (1,28) 3,03 (1,25) 0, Eg synest det går greitt å samarbeide med pasienten. 8. Heimesjukepleia har tverrfaglege samarbeidsmøte (for eksempel med lege, fysioterapeut og sosionom) om alle pasientar som ønskjer å få døy heime. <8 år 8 år n =98 (53 %) n =86 (47 %) 1,26 (0,96) 1,54 (0,98) 0,049 1,64 (1,04) 1,94 (0,99) 0,050 3,11 (0,41) 3,24 (0,43) 0,033 1,82 (1,10) 1,49 (1,12) 0,050 sorg (5) hadde vi nok venta at alle respondentane i studien skulle skåre høgt på tverrfagleg samarbeid. I denne studien er det imidlertid dei eldste sjukepleiarane, dei som har vidareutdanning, dei som er nettverksmedlemer og dei med lang erfaring som rapporterer signifikant høgare skår for tverrfagleg samarbeid. Spesielt kjem dette avgjerande aspektet ved tverrfagleg samarbeid fram i målet med nettverksarbeidet, og at det er auka fokus på samarbeid mellom ressurspersonar (21). Respondentane i vår studie legg særleg vekt på fagleg tryggleik, uttrykt gjennom kunnskap, erfaring, refleksjon og støtte. Omgrepet kompetanse kan oppfattast på fleire måtar og ha ulike dimensjonar (24). I denne studien ser vi på kompetanse tileigna gjennom utdanning eller erfaring som sentralt. Vi fann at fagleg tryggleik er uttrykt gjennom deltaking
8 Klinisk Sygepleje 27. årgang nr Tabell 5. Vidareutdannings innverknad på vektlegging av kunnskap og erfaring, organisering i tillegg til kommunikasjon og informasjon. Vidareutdanning Variablar Gjennomsnitt (standardavvik) P-verdi Kunnskap og erfaring 1. Eg meiner at eg har tilstrekkeleg kunnskap til å ta hand om døyande 2. Eg meiner at eg har tilstrekkeleg kunnskap til å ta hand om symptom den døyande pasienten har, medan vedkomande er i heimen. 3. Eg meiner at eg har tilstrekkeleg kunnskap til å ta hand om teknisk utstyr som pasienten brukar i heimen. 7. Etterutdanning er eit satsingsområde på min arbeidsstad. 8. Eg meiner at eg har tilstrekkeleg erfaring til å ta hand om døyande 9. Eg meiner at eg har tilstrekkeleg erfaring til å ta hand om symptoma den døyande pasienten har medan vedkomande er i heimen. 10. Eg meiner at eg har tilstrekkeleg erfaring til å ta hand om teknisk utstyr som pasienten brukar i heimen. 3,28 (0,80) 3,32 (0,54) 3,17 (0,72) 2,53 (1,31) 3,34 (0,75) 3,25 (0,63) 3,08 (0,76) 2,85 (0,94) 2,91 (0,83) 2,71 (1,01) 1,90 (1,21) 2,72 (1,05) 2,75 (0,96) 2,61 (1,10) 0,003 0,001 0,002 0,002 0,000 0,000 0,003 Organisering 5. Sjukepleiarane i heimesjukepleia får opplæring frå sjukehuset om det er noko ein lurer på. 10. Heimesjukepleia har nok faglege ressursar i form av kvalifisert personell,til den døyande pasienten. 14. Eg samarbeider med lege i omsorga for den døyande pasienten. 15. Eg samarbeider med prest i omsorga for den døyande pasienten. 16. Eg samarbeider med prest i omsorga for dei pårørande. 19. Eg samarbeider med fysioterapeut i omsorga for den døyande pasienten. 20. Eg samarbeider med sosionom i omsorga for den døyande pasienten. 21. Eg samarbeider med sosionom i omsorga for dei pårørande. Kommunikasjon og informasjon Ja nei n =57 (34 %) n =111 (66 %) 2,93 (0,75) 2,66 (0,94) 0,049 2,52 (0,85) 2,80 (0,84) 0,041 3,49 (0,60) 3,24 (0,79) 0,033 1,61 (0,78) 1,29 (1,05) 0,038 1,34 (0,81) 1,06 (0,88) 0,036 2,20 (0,89) 1,59 (1,03) 0,000 0,95 (0,92) 0,62 (0,67) 0,006 0,79 (0,78) 0,55 (0,65) 0, Eg legg vekt på å bli kjent med pasienten. 8. Eg er ikkje redd for å ta opp vanskelege tema med dei pårørande. 3,97 (0,18) 3,28 (0,74) 3,87 (0,34) 2,92 (0,99) 0,039 0, Eg nyttar ESAS til å kartleggje symptoma til pasienten. 2,07 (1,26) 1,67 (1,27) 0,050 på refleksjonsarenaer som Nettverk for ressurssjukepleiarar i kreftomsorga, vidareutdanning og arbeidserfaring. Refleksjonsarenaer nettverk for støtte og erfaringsutveksling Ønske om rådgiving, rettleiing og høve til refleksjon for sjukepleiaren blir ivareteke ved opprettinga av nettverk. I Retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen er det tilrådd å etablere nettverk av sykepleiere med definert ansvarsområde og funksjon innenfor palliasjon (21, s. 106), for å poengtere ansvar for lindrande behandling og omsorg. Funn i denne studien viser at det er vanlegare at nettverksmedlemer tilbyr oppsummeringssamtale i kollegiet etter dødsfall. Refleksjonsarenaer for å samtale om planlagt og ytt omsorg kan ein sjå som uttrykk for auka kompetanse. Slike refleksjonsarenaer er viktig som læringsform (12), og kan hjelpe til å styrke kvaliteten i klinisk arbeid (25). Samtalane kan ha ein containing function (26, s.107) ved at sjukepleiarane får høve til å drøfte situasjonar, tilgang til oppdatert kunnskap, og kan hjelpe til å sikre
9 72 Klinisk Sygepleje 27. årgang nr Tabell 6: Nettverksmedlemsskaps innverknad på vektlegging av støtte, kunnskap og erfaring, organisering i tillegg til kommunikasjon og informasjon. Vidareutdanning Variablar Gjennomsnitt (standardavvik) P-verdi Støtte 6. Etter at pasienten er død har vi evaluerings-/oppsummeringssamtale saman i kollegiet. Kunnskap og erfaring 2,10 (0,87) 1,63 (1,14) 0, Eg meiner at eg har tilstrekkeleg kunnskap til å ta hand om døyande 2. Eg meiner at eg har tilstrekkeleg kunnskap til å ta hand om symptom den døyande pasienten har medan vedkomande er i heimen. 4. Eg får delta på kurs i omsorg for døyande. 7. Etterutdanning er satsingsområde på min arbeidsstad. 8. Eg meiner at eg har tilstrekkeleg erfaring til å ta hand om døyande 9. Eg meiner at eg har tilstrekkeleg erfaring til å ta hand om symptoma den døyande pasienten har medan vedkomande er i heimen. 10. Eg meiner at eg har tilstrekkeleg erfaring til å ta hand om teknisk utstyr som pasienten brukar i heimen. Organisering 3,40 (0,72) 3,40 (0,68) 3,13 (1,14) 2,57 (1,14) 3,37 (0,77) 3,30 (0,70) 3,10 (0,80) 2,91 (0,96) 2,97 (0,79) 1,55 (1,30) 2,02 (1,31) 2,84 (1,03) 2,84 (0,91) 2,68 (1,05) 0,009 0,006 0,000 0,034 0,008 0,009 0, Heimesjukepleia kjem tidleg i sjukdomsløpet i kontakt med pasienten som ønskjer å få døy heime. Svaralternativ: 4 = alltid, 3 = ofte, 2 = av og til, 1 = sjeldan, 0 = aldri 2,10 (1,19) 2,55 (1,03) 0, Eg samarbeider med sosionom i omsorga for den døyande pasienten. 21. Eg samarbeider med sosionom i omsorga for dei pårørande. 1,00 (0,73) 0,94 (0,68) 0,67 (0,78) 0,56 (0,69) 0,034 0,006 Kommunikasjon og informasjon 7. Eg er ikkje redd for å ta opp vanskelege tema med pasienten. 8. Eg er ikkje redd for å ta opp vanskelege tema med dei pårørande. 9. Eg er komfortabel med å vere hjå pasienten, sjølv når eg opplever at det ikkje er noko anna eg kan gjere for han/henne. Svaralternativ: 4 = alltid, 3 = ofte, 2 = av og til, 1 = sjeldan, 0 = aldri 11. Eg nyttar ESAS (Edmonton System Assessment Scale) til å kartleggje symptoma til pasienten. Ja nei n =31 (17%) n =151 (83%) 3,40 (0,56) 3,05 (0,91) 0,046 3,43 (0,50) 2,99 (0,97) 0,015 3,67 (0,55) 3,35 (0,77) 0,033 2,23 (1,31) 1,70 (1,26) 0,037 at det er fagleg forsvarleg. Refleksjonsarenaer der forskingsbasert praksis er overordna mål, stimulerer til å utvikle eigen kompetanse utover dei enkelttilfella som gjerne blir teke opp i slike møte (25). Å samtale med alvorleg sjuke pasientar og deira pårørande kan vere utfordrande og krevjande for sjukepleiaren (16). At nettverksmedlemer svarar at dei er mindre redde for å ta opp vanskelege tema med pasient og pårørande, kan ha samanheng med tileigna kunnskap og utveksling av erfaringar gjennom nettverksdeltakinga (27). Samtalar om eksistensielle tema, som å misse nokon ein har kjær; tru, tvil og det å skulle døy, stiller krav til kommunikasjon (16). Å vere til stades hjå pasienten, fokusert på å vere, ikkje bare å gjere, kan rette merksemda mot pasienten (28) og gje ro og sjølvrespekt i krevjande situasjonar (29). Nettverksmedlemer svarer at dei er meir komfortable med å vere hjå pasienten i slike situasjonar, og det kan ein sjå på som auka fagleg tryggleik (25). Dei som er medlemer i ressursnettverk, gjev uttrykk for at dei har tilstrekkeleg kunnskap og
10 Klinisk Sygepleje 27. årgang nr erfaring til å ta hand om symptoma ein døyande pasient har, og til å ta hand om teknisk utstyr pasienten brukar i heimen. Høve til å opparbeide erfaring, reflektere over tenesta ein yter i eit ressursnettverk, innanfor yrkesgruppa og saman med det tverrfaglege teamet, kan bidra til auka fagleg tryggleik. Evaluering av hjelpa ein gir familien (25) er høve til å opparbeide meir kunnskap og erfaring for den enkelte sjukepleiaren (13). I litteraturgjennomgangen for spørjeskjemaet er det gjentekne gonger sett fokus på sjukepleiarens behov for støtte (11,14,15). Det kan vere naudsynt å stille spørsmål ved om desse behova også kjenneteiknar andre yrkesgrupper som arbeider med denne pasientgruppa, eller om det er noko som i særleg grad gjeld sjukepleiarane. Vidare er det grunn til å reflektere over om det er fellestrekk for dei som vel å arbeide med pasientar i avslutninga av livet. Ser ein til dømes eit omvendt omsorgsperspektiv, altså at sjukepleiarens behov for støtte er i fokus framfor å sjå på korleis sjukepleiaren skal yte omsorg overfor pasientar og pårørande? Og får dette behovet for sjukepleiarstøtte i overmåte stor plass? Slike sentrale spørsmål bør undersøkjast nærare i vidare forsking. Kunnskap og vidareutdanning Utdanning er vesentleg for arbeid med palliasjon (21). Organiseringa av det palliative arbeidet skal leggje til rette for utdanning, kunnskap og kompetanseheving på alle nivå (30). I denne studien kjem det fram kor viktig kunnskap og kompetanse er. Det kjem til uttrykk ved at både sjukepleiarane med vidareutdanning og dei som er nettverksmedlemer oftare seier at dei har tilstrekkeleg kunnskap og erfaring til å ta hand om den døyande pasienten og det tekniske utstyret vedkomande treng. Desse svara peikar i retning av at vidareutdanning gjev auka tryggleik. Det kan også hende at dei, fordi dei har meir utdanning, får fleire kompliserte oppgåver fordi dei betre ser kor samansette pasientanes behov er (14). Dette kan også forklare funnet vårt at sjukepleiarar med vidareutdanning oftare svarar at dei arbeider tverrfagleg og er mindre einige i at ein har nok personell til den døyande pasienten. Erfaring som kjelde til kunnskap Kjernen i palliativ sjukepleie er erfaring, kunnskap og sjukepleiar-/pasientrelasjonen (16). Erfaring kan styrke kjensla av fagleg tryggleik og gi styrke til å møte nye utfordringar (14). Sjukepleiarane med lang arbeidserfaring ( 8 år) er mindre einige i at ein får regelmessig tilbod om sjukepleiefagleg rettleiing. Det kan hende at det over tid ikkje har vore slike tilbod, men også skuldast at dei mest erfarne ikkje får tilbod om rettleiing. Studiar peikar på at regelmessig klinisk rettleiing er for dei få (14,15), og funn i denne studien peikar i same retning. Samtidig er det å møte den døyande pasientens liding krevjande, slik at regelmessig rettleiing burde vere eit av tilboda frå arbeidsgivar (31). Dette kan bidra til at sjukepleiaren er open for kjensler og gjev både pasient og pårørande tryggleik i situasjonen (17). Sjukepleiarens arbeidserfaring spelar med i fleire sider ved det palliative arbeidet (14). Funn i denne studien viser at erfarne sjukepleiarar er meir einige i at dei har tilstrekkeleg kunnskap og erfaring til å ta hand om pasient og pårørande, og nok erfaring til å ta hand om det tekniske utstyret som trengs. Denne tryggleiken kan i møte med pasienten bidra til å gjere situasjonen i heimen god, og til å fokusere både på pasientens og dei pårørandes behov (17). At ein sjukepleiar koordinerer tenestene til pasient og pårørande kan også bidra til tryggleik og kontinuitet (16,18). Funn i denne studien peikar på at det er unge sjukepleiarar som er mest merksame på denne koordineringsfunksjonen, og kva det har å seie for tryggleiken pasienten kjenner. Kommunikasjon med døyande pasientar og deira pårørande er sentralt i det palliative arbeidet (9,10,13,15,17). I denne studien gjev sjukepleiarar med lang erfaring uttrykk for at dei er meir trygge i slik kommunikasjon. Dette kan skuldast at sjukepleiarar med lang erfaring er meir einige i at dei vektlegg å bli kjent med pasienten og dei
11 74 Klinisk Sygepleje 27. årgang nr pårørande. Dei er også mindre redde for å ta opp vanskelege tema og meir einige i at det går greitt å samarbeide med pasienten. At det er dei erfarne sjukepleiarane som gjerne er meir trygge i og medvitne på kommunikasjonen med dei pårørande (10,13), kan vere ei årsak til at respondentane som er mest erfarne svarar at dei oftare set i verk tiltak for å møte dei pårørande sitt behov for støtte. Gjennom å opne for samtalar med pårørande kan desse lettare få kome fram med behova sine, slik at sjukepleiaren kan arbeide for å møte dei (9). Saumlaus struktur og tilpassa organisering Forsking stadfestar kor viktig organiseringa av arbeidet med døyande pasientar i heimen er (9,10,14,15,17,18). Tida ein har til å organisere arbeidet inkluderer også når ein kjem i kontakt med desse pasientane. Vidare kan open retur, dvs. at ein kan leggjast inn att på sjukehuset ved ønske eller behov (2), bidra til tryggleik for pasienten og dei pårørande. Erfarne sjukepleiarar er meir einige i at det er avgjerande å ha open retur for at pasienten kan få døy heime. Dette kan ha samanheng med at dei har sett kor viktig det er at sjukehusets ressursar er til rådvelde (2), og kan kompensere for det problematiske i at ein allmennpraktiserande lege berre har ansvar for to til tre pasientar i palliativ fase årleg (13). Sidan medisinsk kompetanse på dette spesialfeltet i så stor grad finst på sjukehus, kan det derfor vere enno viktigare å ha høve til enkel tilgang til sjukehus, og gjere seg nytte av sjukehusets tilbod. Kompetanse som inneber tekniske dugleikar kan tiltrekke seg mannlege sjukepleiarar til arbeid med pasientar i palliativ omsorg. I denne studien kan det tyde på at mannlege sjukepleiarar handterer denne typen kompetanse med større opplevd tryggleik samanlikna med kvinnelege sjukepleiearar. Det er samanfallande med tidlegare studiar at mannlege sjukepleiarar gjerne vel å arbeide innanfor område der ein nyttar mykje teknologisk utstyr, til dømes akutt- eller intensivavdeling (32). Vi trur ikkje at det er kjønnsspesifikk kompetanse, men at dette er meir å sjå som uttrykk for interesse. Slik interesse kan føre til at ein får meir trening i bruk og handtering av utstyret, og derfor blir sikrare i bruken av det. Mannlege sjukepleiarar er sjeldan å sjå på sjukeheimar og i heimesjukepleie (20), men det er mogleg at palliasjon er eit område i sjukepleiefaget der menn får brukt og utvikla evner og interesse, sidan fagområdet både er teknisk og kjenslemessig krevjande. Det er i denne studien funne at mannlege sjukepleiarar er meir tilbakehaldne med å søkje støtte. Kan det vere at dei kjenner seg pressa inn i ei rolle der dei bør klare seg utan denne støtta (32)? Funna frå denne studien peikar i slik retning, fordi menn svarar at dei i mindre grad tek opp vanskelege hendingar med sine kollegaer og leiarar. Kanskje stoler mannlege sjukepleiarar meir på kompetansen sin og likar å vere sjølvstendige? Dette kan også vere ei forklaring til funnet om at dei mannlege sjukepleiarane i mindre grad enn dei kvinnelege nyttar ESAS. Ein kvalitativ studie om kompetanse og eksempelvis bruk av standardiserte kartleggingsinstrument, teknisk medisinsk utstyr og behovet for refleksjon og støtte i utvikling av kompetanse blant mannlege sjukepleiarar, kan vere eit steg for å forstå meir om grunnar til at kvinnelege og mannlege sjukepleierar vel ulike praksisar. Konklusjon Samla sett stadfestar funn frå denne studien at frå sjukepleiarens ståstad er områda samarbeid, organisering, informasjon og kommunikasjon viktige i arbeidet med pasientar i palliativ fase som bur heime. Det gjev støtte til at refleksjon, støtte, kunnskap og erfaring i sum styrkjer sjukepleiarens faglege tryggleik. Mannlege sjukepleiarar i denne studien rapporterer at dei meistrar teknisk utstyr og tilbyr samtale med pårørande i større grad enn kvinnelege sjukepleiarar. Dei kvinnelege sjukepleiarane nyttar i større grad det standardiserte kartleggingsinstrumentet ESAS
12 Klinisk Sygepleje 27. årgang nr for systematisk oppfølging av pasientens symptom. Studien gjev likevel ikkje eit fullstendig bilete av faktorar som omhandlar korleis sjukepleiarar kan leggje til rette for at pasientar i palliativ fase kan ha lengst mogleg heimetid. Derimot stadfestar studien kor viktige nokre område som norske sjukepleiarar ser har mykje å seie for deira arbeid med å planleggje og yte helsehjelp, slik at ein kan få lengst mogleg heimetid for ein pasient i palliativ fase. Master i klinisk helsearbeid, sjukepleiar Gunn Kjersti Røgenes Stord Sjukehus Stord, Noreg Professor, dr.polit., sjukepleiar Anne Moen Universitetet i Oslo Institutt for helse og samfunn Avdeling for sykepleievitenskap Oslo, Noreg Professor, dr.polit., sjukepleiar Ellen Karine Grov Høgskulen i Sogn og Fjordane Avdeling for helsefag Førde, Noreg & Universitetet i Oslo Institutt for helse og samfunn Avdeling for sykepleievitenskap Oslo, Noreg Korresponderande forfattar: Ellen Karine Grov Universitetet i Oslo, Institutt for helse og samfunn, Avdeling for sykepleievitenskap, Oslo, Noreg Telefon: E-post: e.k.grov@medisin.uio.no Referansar 1. Statistisk Sentralbyrå, Dødsfall, etter dødssted. (Nedlasta 19. desember 2011) NOU 1999:2. Livshjelp. Behandling, pleie og omsorg for uhelbredelig syke og døende. Statens forvaltningstjeneste. Oslo. 3. St. meld. nr. 47 ( ). Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. Statens forvaltningstjeneste. Oslo (Nedlasta 1.april 2012) Higginson IJ, Sen-Gupta GJA. Place of care in advanced cancer: a qualitative systematic literature review of patient preferences. Journal of Palliative Medicine 2000;3(3): EAPC (European Association for Palliative Care) (2005). Definition of palliative care. (Nedlasta 1.april 2012) Ahlner-Elmqvist M, Jordhøy MS, Bjordal K, Jannert M, Kaass. Characteristics and quality of life of patients who choose home care at the end of life. Journal of Pain and Symptom Management 2008;36(3): Grov EK. Død hjemme hvordan kan sykepleieren bidra til å fremme mulighet for personer med langtkommen kreft til å dø hjemme? Vård i Norden 1999;19(54): Milberg A, Strang P. Protection against perceptions of powerlessness and helplessness during palliative care: the family members perspective. Palliat Support Care 2011;9(3): Stoltz P, Lindholm M, Udén G, Willman A. The meaning of being supportive for family caregivers as narrated by registered nurses working in palliative homecare. Nursing Science Quarterly 2006;19: Kennedy C. District nursing support for patients with cancer requiring palliative care. British Journal of Community Nursing 2005;10(12):566, Vejlgaard T, Addington-Hall JM. Attitudes of Danish doctors and nurses to palliative and terminal care. Palliative Medicine 2005;19: Aranda SK, Kelso J. The nurse as coach in care of the dying. Contemporary Nurse 1997;6(3-4):
13 76 Klinisk Sygepleje 27. årgang nr Porta M, Busquet X, Jariod, M. Attitudes and views of physicians and nurses towards cancer patients dying at home. Palliative Medicine 1997;11(2): Wallerstedt B, Andershed B. Caring for dying patients outside special palliative care settings: experiences from a nursing perspective. Scandinavian Journal of Caring Sciences 2007;21(1): Høj Anvik V. Når den kreftsyke dør i sitt hjem sykepleiernes erfaringer. Vård i Norden 1999;19(3): Rønning M, Strand E, Jensen Hjermstad M. Palliativ behandling utenfor sjukehus hjemmesykepleien. I: Kaasa S (red.). Palliasjon. Nordisk lærebok. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; Karlsson M, Sandén I. En grupp sjuksköterskors beskrivning av goda vårdsituationer i palliativ vård. Vård i Norden 2007;27(1): Smeenk FWJM, van Haastregt JCM, Gubbels EMAC, de Witte LP, Crebolder HFJM. Care process and satisfaction analysis of a transmural home care program. International Journal of Nursing Studies 1998;35(3): Faksvåg Haugen D, Jordhøy MS, Engstrand P, Hessling SE, Garåsen H. Organization of palliative care in and outside hospital. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 26;126(3): Bakken R. Mann i ingenmannsland. Et essay om menn og omsorg, hjemme og ute. Bergen: Fagbokforlaget; Sosial- og helsedirektoratet. Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; Johnson B, Christensen L. Educational research. Quantitative, qualitative, and mixed approaches. Los Angeles: SAGE Publications, Inc; Bhattacharyya GK, Johnson RA. Statistical concepts and methods. New York: John Wiley & Son; Von Krogh G, Roos J. Arguments on knowledge and competence. I: von Krogh G, Roos J (red.). Managing knowledge. Perspectives on cooperation and competition. London: SAGE Publication, Ltd; Valen K, Ytrehus S, Grov EK. Tilnærminger anvendt i nettverksgrupper for kompetanseutvikling i det palliative fagfeltet. Vård i Norden 2011;31(4): Strand L. Fra kaos mot samling, mestring og helhet. Psykiatrisk sykepleie til psykotiske pasienter. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; Stålsett UE. Veiledning i en lærende organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget; Martinsen K. Øyet og kallet. Bergen: Fagbokforlaget; Andersen Sandvik B. Mindfulness det oppmerksomme nærvær. Sykepleien Forskning 2011;6(3): Faksvåg Haugen D, Jordhøy MS, Jensen Hjermstad M. Organisering av palliative tilbud. I: Kaasa S (red.). Palliasjon. Nordisk lærebok. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; White K, Wilkes L, Cooper K, Barbato M. The impact of unrelieved patient suffering on palliative care nurses. International Journal of Palliative Nursing 2004;10: Milligan F. The concept of care in male nurse work: an ontological hermeneutic study in acute hospitals. Journal of Advanced Nursing 2001;35(1):7-16.
Delavtale om drift av nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling mellom. Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane
Delavtale om drift av nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling mellom Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane 1. Bakgrunn Hausten 2004 starta Kreftforeningen seksjon Vest,
DetaljerÅrsrapport Kreftkoordinator ÅLA
Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA Innhold 1.0 KREFTKOORDINATOR I KOMMUNANE ÅLA... 3 1.1 Stilling som kreftkoordinator... 3 1.2 Organisering av stillinga... 3 1.3 Kreftkoordinator si rolle... 3 2.0 Oppstart
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerNår sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge
KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)
DetaljerKvifor og korleis lage årsplan som ressurssjukepleiar i lag med leiar? Av Marit Eikemo Halsnes
Kvifor og korleis lage årsplan som ressurssjukepleiar i lag med leiar? Av Marit Eikemo Halsnes Mål: At ressurssjukepleiarar og deira leiarar - vert kjent med oppbygginga av nettverket i regionen - får
DetaljerPalliasjon, verdi- og grunnlagstenkning
Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning Kris5ansand, april 2015 Geir Andvik, Styremedlem NPF Avdelingssjef, krecavdelinga Helse Førde Bakgrunnsdokumentasjon: NOU 1984:30 Pleie og omsorg for alvorlig syke
DetaljerMed god informasjon i bagasjen
Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10
DetaljerUndersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving
Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
Detaljermlmtoo much medicine in Norwegian general practice
mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis
DetaljerStrategiplan for Apoteka Vest HF
Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka
DetaljerBARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS
BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg
DetaljerMe har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.
JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.
DetaljerRettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn
Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna
DetaljerKOMPETANSEPLAN FOR RESSURSSJUKEPLEIARAR I
KOMPETANSEPLAN FOR RESSURSSJUKEPLEIARAR I NETTVERK, KREFTOMSORG OG LINDRANDE BEHANDLING Mål : Gi ressurssjukepleiaren grunnleggande kunnskapar, ferdigheiter og haldningar innan kreftomsorg og palliasjon.
DetaljerEVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
DetaljerVedlegg 1. Prosjektplan for lindrande behandling i Førde kommune
Vedlegg 1. Prosjektplan for lindrande behandling i Førde kommune 1 Innhold 1.0 Bakgrunn og behov... 3 1.1 Førde kommune... 4 1.2 Sentrale dokument... 5 1.2.1 Sentrale føringar innan samhandling, kreft,
DetaljerBarnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014
Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei
DetaljerAlle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.
Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte
DetaljerÅ bli gamal i eigen heim
Å bli gamal i eigen heim Eldre sitt syn på og erfaring med å bu i eigen bustad Master i Samhandling innan helse- og sosialtenester Heidi M. Starheim Avdelingsleiar Hogatunet bu- og behandlingssenter Oppgåva
DetaljerDen europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?
Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet
DetaljerÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG. Årdal kommune
ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG Årdal kommune 2011 Innhold 1.0 Kreftomsorga i Årdal... 3 1.1 Kreftsjukepleiar... 3 1.2 Nettverk for ressurssjukepleiarar... 3 1.3 Hospitering... 5 2.0 Plan vidare... 5 2.1 Kreftsjukepleiar...
Detaljer1. FORMÅL Formålet med tenesta er å fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar, ønskje og mål.
TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL PSYKISK HELSEARBEID 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar, ønskje
DetaljerFørespurnad om deltaking i forskingsprosjekt. Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar
Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar Bakgrunn og hensikt Dette er eit spørsmål til deg om å ta del i ein studie
DetaljerSØKNAD OM STØTTEKONTAKT
MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama
DetaljerÅrsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.
1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal
DetaljerMitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme
Mitt SULA Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme PALLIASJON Kva tenker vi når vi hører ordet? Livet? Døden? Livskvalitet?
DetaljerNy strategiplan for Høgskulen
Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla
DetaljerSTYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG
DetaljerÅrsplan Nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling i Sogn og Fjordane
Nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling i Sogn og Fjordane Årsplan 2019 Nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling i Sogn og Fjordane 1.0 Formål
Detaljer«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»
«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG
DetaljerUtviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram, kull 10. Mona Ryste. Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre
Utviklingsprosjekt: Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Mona Ryste Volda, april 2011 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet
DetaljerSENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL
DetaljerRapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014
Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus
DetaljerLønnsundersøkinga for 2014
Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember
DetaljerSamtalegruppe for par der den eine har kreft.
Samtalegruppe for par der den eine har kreft. Familievernkontoret i Molde og Molde sjukehus er i gang med å planlegge gruppe for par der den eine har kreft. Kjersti Tytingvåg Rogne, representerer Familievernkontoret,
DetaljerNynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg
DetaljerSpørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014
Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.
DetaljerBetre tilrettelegging for klinisk kommunikasjon i Helse Førde
Utviklingsprosjekt: Betre tilrettelegging for klinisk kommunikasjon i Helse Førde Arne Eithun Helse Førde Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Legar si evne til å informere og kommunisere
DetaljerEleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08
Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom
DetaljerSkjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune
Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det
DetaljerStyresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.
DetaljerFagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling i Helse Fonna føretaksområde
Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling i Helse Fonna føretaksområde Grete Skeie Sørhus - medarb. KLB & leiar for driftsgruppa Helse Fonna området (kreftsjukepleiar i Vindafjord kommune)
DetaljerReferat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage
Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerEtikk og refleksjon i Sula kommune «Kinderegg» for kvalitet i fagutvikling
Mitt SULA Etikk og refleksjon i Sula kommune «Kinderegg» for kvalitet i fagutvikling Prosjektleiar Tanja Alme og kommunalsjef Kjetil Fylling «Samarbeid om etisk kompetanseheving i kommunene» Etikkonferanse
DetaljerKven skal bera børene? KPI-Notat 2/2006. Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge
KPI-Notat 2/2006 Kven skal bera børene? Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Ca. 65000 menneske er i
DetaljerDet er ein føresetnad for tilbakemelding av resultata til verksemda at personvern og anonymitet er sikra.
Ressurssenter for psykologiske og sosiale faktorar i arbeid Tilbakemelding til tilsett og leiing i verksemda Ei kartlegging bør følgjast av tilbakemelding til dei tilsette om resultata. Ein spreier dermed
DetaljerTIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE
TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre
DetaljerInformasjon til pasientar og pårørande
HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen
DetaljerKva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?
Barn som pårørande i Helse Fonna Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Ved barneansvarleg Vigdis Espenes, koordinatorar Christense Eileraas Ek og Kari Vik Stuhaug Barne- og familieprogrammet
DetaljerTema 2019: «Sorg» «Barn som pårørande» «Når noko går galt» «Rehabilitering og aktivitet»
Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2019 Årsplanen byggjer på følgjande dokument: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse
DetaljerHandlingsplan for nettverket i Helse Fonna 2017
Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling i Helse Fonna føretaksområde Handlingsplan for nettverket i Helse Fonna 2017 Målsetting for nettverket Målet for nettverket av ressurspersonar
DetaljerStyremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.
Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs
DetaljerMed tre spesialitetar i kofferten
Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre
DetaljerFrå brosjyren vår kreftsjukepleietenesta i Vindafjord
Kreftpasienten er skipper på eiga skute, men kreftsjukepleiar kan vera los i uryddig farvatn. Kreftsjukepleietenesta i Vindafjord kommune v/ Grete Skeie Sørhus Kreftsjukepleiar i Vindafjord kommune og
DetaljerÅrsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk
Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student
DetaljerBRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR
TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer
DetaljerSamansette tekster og Sjanger og stil
MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette
DetaljerFLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE
Samandrag av prosjektrapport FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE Ei kvantitativ kartlegging av flyttegrunnar blant folk som har flytta til og frå kommunen dei siste fem åra Spørjeskjema er utforma av Bykle og Hovden
DetaljerRapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Voss
Sakshandsamar, innvalstelefon Anne Grete Robøle, 731 Vår dato 9.7.1 Dykkar dato Vår referanse 1/3 Dykkar referanse Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge,
DetaljerFrå visjon til realitet November 2012
Frå visjon til realitet November 2012 I fleire år har i samarbeid med og nabokommunane Askøy, Sund og Øygarden utvikla samhandlingsprosjekt innanfor ulike helseområde. Dette samsvarar med visjonane og
DetaljerTeam Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet
Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Bak: Ingunn Mikkelsen, Annett Ranes og Solveig Glærum Foran: Gunnhild Eidsli og Pål Ranes. Heidrun Solstad og Arnhild Sæter er ikke med
DetaljerTENESTESTANDARD KORTTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM
Omsorg TENESTESTANDARD KORTTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM 1. F Ø R E M Å L Sikre heildøgns helsehjelp til brukarar som har eit tidsavgrensa behov for medisinsk behandling, rehabilitering og/ eller sjukepleie.
DetaljerTeknikk og konsentrasjon viktigast
Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane
DetaljerPressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)
Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte
DetaljerTema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011
Kristin Stray Jacobsen 1. FORMÅL Prosedyren skal sikre: - at den einskilte leiar følgjer opp sitt ansvar for eigenmelde/sjukmelde arbeidstakarar og arbeidstakarar under rehabilitering/attføring. - at arbeidstakarar
DetaljerBrukarrettleiing. epolitiker
Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til
DetaljerKorleis kan PPT bruke resultata frå forsking i arbeidet i kommunane?
Korleis kan PPT bruke resultata frå forsking i arbeidet i kommunane? Peder Haug Høgskulen i Volda Innlegg på Nasjonal nettverkskonferanse for PPT, Gardermoen den 24. september 2015 Kva PPT bør ta omsyn
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
DetaljerRettleiing for revisor sin særattestasjon
Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige
DetaljerKvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst
Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder
DetaljerTeam Hareid Trygg Heime
Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,
DetaljerBRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010
Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet
DetaljerEksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen
Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,
DetaljerSaksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:
Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.
DetaljerForslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman.
Introduksjon av økta Bilda: er dei vener, kva er bra og korleis er det forskjellar? Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Kan alkohol styrkja og svekkja venskap? Gruppe: Kva gjer me for at det skal halda
DetaljerMØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30
OS KOMMUNE Personalavdelinga MØTEPROTOKOLL Personalutvalet Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 Innkalte: Funksjon Leiar Nestleiar Medlem Tilsette repr Tilsette repr Namn
DetaljerMØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00
MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.
DetaljerVil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose
Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i
DetaljerInnbyggarhøyring i Nesse skulekrins
Innbyggarhøyring i Nesse skulekrins Knytt til spørsmålet om grensejustering ved endring i kommunestrukturen i området BENT A. BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 1/2018 Tittel: Innbyggarhøyring
Detaljer2014/
Notat Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesdirektør organisasjon Referanse 2014/12154-1 17.02.2014 Dato Sjukefråvær i Hordaland fylkeskommune 2013 Samandrag Samla sjukefråvær
DetaljerUngdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland
Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Februar 2007 Om undersøkinga Undersøkinga er gjennomført av arbeidslaget AUD (Analyse, utgreiing og dokumentasjon) på oppdrag frå Europakontoret. Datainnsamlinga
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
DetaljerSTYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016
STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 29.11.2016 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016 ARKIVSAK: 2016/3376 STYRESAK: 147/16 STYREMØTE: 07.12. 2016
DetaljerHelse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013
Helse Førde Kompetanse og rekruttering Næringsreise - 01.10.2013 Region Helse Vest Om Helse Førde Helse Førde har ansvar for spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane Består av Psykisk helsevern, Kirurgisk
DetaljerSogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering
Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande
DetaljerInformasjon til elevane
Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.
DetaljerVurdering på barnesteget. No gjeld det
Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev
DetaljerTil bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing
Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet
DetaljerSTYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017
STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 29.11.2017 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017 ARKIVSAK: 2017/1175 STYRESAK: 130/17 STYREMØTE: 14.12. 2017
DetaljerHJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM
HJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM VEGEN TIL EIT BETRE LIV For deg som opplever akutt hjartesjukdom kan den første tida etter heimkomst vere vanskeleg å takle åleine. Mange treng hjelp
DetaljerTENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL
TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL RUSVERNTENESTER 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i
DetaljerSpørjeundersøking om sentrumsområde
Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland
DetaljerPLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE
PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen
DetaljerSaksnr Utval Møtedato
Arkivref: 2011/2088-16986/2012 Saksh.: Lars Helge Sørheim Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato INTERKOMMUNAL LEGEVAKT OG Ø.HJ. DØGNTILBOD Framlegg til vedtak: 1. Komite for helse, rehabilitering og omsorg
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym
DetaljerOmdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no
Omdømme Helse Vest Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RH Om undersøkinga I Respondentar: Politikarar i stat, fylke og kommunar, embetsverk for stat, fylke og kommunar, og andre respondentar
Detaljer