FAGPLAN. Barns medvirkning

Transkript

1 FAGPLAN Barns medvirkning Frampå

2 «Frampå » er Grenland Barnehagedrifts (GBD) overordnede strategidokument. Det bygger på styringsdokumenter som Barnehageloven med forskrifter, stortingsmeldinger, offentlige utredninger og relevant litteratur og forskning. I strategidokumentet er hovedmålet formulert slik: «Gjennom aktiv bruk av «Frampå », pedagogisk ledelse, fagplaner, årsplaner, kurs- og kompetanseprogram og gode rapporteringsverktøy utvikler vi oss som lærende organisasjon. Vår målsetting er å utnytte kompetansen i hele organisasjonen, skape samarbeid og felleskap, og gi rom for kreativitet og mangfold». Barnehagelovens 1 er barnehagens verdigrunnlag og samfunnsmandat, dette innebærer at det pedagogiske innholdet i den enkelte barnehage alltid skal være i tråd med denne. Gjennom utøvelse av pedagogisk ledelse er det daglig leder som sammen med de pedagogiske lederne utformer, leder og har ansvaret for det faglige innholdet i barnehagene våre. Lederteamet har et felles ansvar for at barnehagens mål og rammer er klarlagt for øvrige ansatte og barnas foresatte. Vårt syn er at tydelig ledelse i barnehagen vektlegger det faglige perspektivet, og har fokus på å skape gode læringssituasjoner, relasjoner og aktiviteter på en slik måte at barnas rettigheter ivaretas. Pedagogisk ledelse i barnehagen tar utgangspunkt i at barnehagen er en lærende organisasjon som er i kontinuerlig endring. Lederteamet i barnehagen har ansvaret for å iverksette prosesser hvor de ansatte sammen reflekterer over egen praksis og lærer av selvinnsikten slike refleksjoner gir. På denne måten skaper man forutsetninger for læring og utvikling i personalgruppen, legger grunnlag for endring og tilpasning til barnegruppen og det enkelte barn og tilpasser seg samfunnets forventninger. Som rollemodeller for de øvrige ansatte har de et særlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag og rammeplanens intensjoner etterleves i praksis. Som ansatte i en lærende organisasjon oppmuntres alle til å se på egen praksis med nye øyne, reflektere og lære sammen. «Fagplan barns medvirkning» er utviklet som et resultat av målrettet arbeid med utgangspunkt i strategidokumentet «Frampå » og er en del av GBDs strategi for å nå organisasjonens hovedmål. Den er et styringsverktøy for barnehagens lederteam i arbeidet med å ivareta barns rett til medvirkning i barnehagen. Planen må sees i sammenheng med strategidokumentet «Frampå » og organisasjonens øvrige fagplaner. I en lærende organisasjon er alle ansatte engasjert i å skape og dele kunnskap om hvordan de best kan nå organisasjonens mål. For barnehagens lederteam innebærer dette at ledelse av utviklingsog endringsprosesser er en sentral oppgave. 2

3 Modell for måloppnåelse FRAMPÅ BARNEHAGELOVEN 1 FORMÅL FORMÅL GBD FRAMPÅ HOVEDMÅL FAGPLANER Planlegging Digital hverdag Medvirkning Skolestartere OVERORDNEDE MÅL PLANLEGGING BARNEHAGENS ÅRSPLAN TILTAK Hvordan gjør vi det? ARBEIDSMÅTE/ METODE DOKUMENTASJON av barnas læring og opplevelse av personalets arbeid VURDENING beskrive analysere fortolke barnehagens arbeid 3

4 Barns rett til medvirkning I våre barnehager skal barn oppleve å bli inkludert og lyttet til. De skal få uttrykke sine meninger og på ulike måter være med å bidra i barnehagedagen. I et lengre perspektiv er det et mål at barnehagen bidrar til å sette barna i stand til å være delaktige og ansvarlige medborgere i samfunnet. For å nå disse målene må våre ansatte ha kunnskap om barns rett til medvirkning og hva det innebærer for den praktiske hverdagen i barnehagen. I barnehagen tar barn det første steg på veien til innflytelse og praktisering av deltagelse i et demokratisk samfunn. De erfarer deltagelse i et inkluderende fellesskap, påvirker og får innflytelse på innholdet i barnehagen. I vår organisasjon ser vi barns medvirkning i sammenheng med rammeplanens føringer for det faglige innholdet i barnehagen. «Barn i barnehagen har rett til å gi utrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig ha mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet» (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning). Våre barnehager tilrettelegger for barns medvirkning gjennom at barn deltar i og har innflytelse på fellesskapet. Begrepet medvirkning brukes i dagligtale på ulike måter. Norsk synonymordbok definerer ordet medvirkning slik: assistere, bidra, delta, gjøre sitt, ha en finger med, hjelpe, influere, spille inn, spille en rolle. Ordet medvirkning henspiller til at det er sammen med andre eller i et felleskap dette skjer. Barnet skal ikke medvirke alene men i et felleskap med de andre barna og voksne i barnehagen. Innholdet i begrepet er todelt: for det første handler det om barnas mulighet til å medvirke og delta i felleskapet. For det andre handler det om å bli lyttet til og bli oppfordret til å uttrykke egne ønsker, ideer og følelser. Barns medvirkning er en lovfestet rett forankret i FNs barnekonvensjon og Barnehageloven. Det engelske ordet participation deltagelse er hentet fra FNs barnekonvensjon som var utgangspunkt for 3 i Barnehageloven. Barnet har rett til å delta, og deres synspunkter skal tillegges vekt. Deltagelse er imidlertid ikke gitt, barna må gis mulighet til denne deltagelsen. Retten er nedfelt i Barnehagelovens 1 Formål og 3 Barns rett til medvirkning: I GBDs strategidokument «Frampå » vektlegges barns rett til medvirkning blant annet i organisasjonens felles barnesyn. Som del av implementeringen av strategien formulerer den enkelte barnehage tiltak i årsplanen for hvordan det skal tilrettelegges for barns medvirkning tilpasset lokale forhold. 4

5 Barnet som medborger Kunsten å lytte Barns rett til medvirkning i barnehagen inngår som del av samfunnsprosessen for et demokratisk samfunn for alle medborgere. Barnehagen som institusjon skal være et sted hvor barn får tidlige demokratiske erfaringer. Et element i å være demokratisk er at dine handlinger og ytringer gjøres betydningsfulle. For at barn skal utvikle evne til å tenke og handle som demokratisk orienterte individer, må dette læres gjennom praktiske aktiviteter og erfaringer. Et langsiktig mål i forhold til barns medvirkning er at det enkelte barn utvikler evne til selvstendig tenkning. Dette målet bidrar til at barn utvikler evne til kritisk sans og til å sortere hva som er gode verdier og referanserammer. Gjennom å gi barn mulighet til å utrykke egne meninger, bidra og lytte til andre fungerer barnehagen som en arena for medborgerskap. Medborgerskap innebærer blant annet at man tar ansvar for at man er del av en større sammenheng, i relasjon til barn i barnehagen handler ansvaret primært om å lære å handle til beste for felleskapet. Grunntanken i barnehagen handler om alles rett til å være delaktige i eget liv og å være aktive borgere i et demokratisk samfunn. Alle mennesker, uavhengig av alder, har kapasiteter som er en ressurs for samfunnet. Barnehagen skal tilrettelegge for et oppvekstmiljø som lærer barn å ta ansvar. Ved å gi barn tillit, omsorg og å stille realistiske forventinger og krav støtter man barnets vitebegjær, nysgjerrighet og utforskning. Dette må foregå i en ramme av respekt for alle barn og voksne i barnehagen. Voksen: Så mye du vet! Hvor har du lært alt dette? Filip: Du må bare ha god hørestyrke, skjønner du! Voksen: Hørestyrke, hva er det? Filip: Jo, du må hele tiden høre på hva alle snakker om, du må høre nøye etter. Det er bare sånn du kan få god hørestyrke. Når voksne viser at en er opptatt av barnet ved å være lyttende og interessert, opplever barnet at deres bidrag og erfaringer gjelder. Dette er igjen en positiv forsterker i barnets utvikling av selvfølelse og selvtillit. I arbeid med medvirkning som tema skal barna utvikle tillit til egen deltagelse og påvirkning av felleskapet, samtidig skal de erfare at alle mennesker uansett alder og forutsetninger inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap. «Barns rett til medvirkning krever tid og rom for å lytte til samtale. Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. Slik kan barn bli motivert til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen» (Rammeplanen). 5 «Vi må ha enorm tillit til barnas potensiale og krefter. Vi må la oss overbevise om at barn i likhet med oss selv har sterkere krefter enn det vi er blitt fortalt, krefter vi alle innehar vi og barna, større potensiale enn vi tror. Vi må forstå at vi, uten å være klar over det, utnytter lite av den energien som ligger latent i hver og en av oss» (Malaguzzi).

6 Medvirkning i barnehagen Medvirkning og de yngste barna Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Denne formuleringen fra rammeplanen må følges opp i det pedagogiske arbeidet og tilpasses enkeltbarn og barnegrupper. Det kan være behov for ulik tilnærming til dette på en småbarnsavdeling og på en avdeling for eldre barn. Det å vurdere barn som kompetente kan være et godt utgangspunkt for å tilnærme seg barns medvirkning i barnehagen. Å være et kompetent barn kan forstås på ulike måter, men favner alle barn uavhengig av alder. Begrepet uttrykker en anerkjennelse av barn der et positivt fokus synliggjør barnas muligheter, rettigheter og kvalifikasjoner. Man vektlegger ikke barnets mangelfulle utvikling, eller ferdigheter de ennå ikke mestrer. Det å vurdere barn som kompetente individer kan bevisstgjøre de voksne i forhold til sitt ansvar og sin maktposisjon overfor barn. Det kan inngi større respekt for at barn har ulike væremåter og ressurser. Det at barn er kompetente må ikke forstås som at de skal kunne ta ansvar for egen oppdragelse. Barn har også rett til en uansvarlighet, de kan ikke bli stilt til ansvar for sine handlinger på lik linje med voksne. «Barn må både få oppleve tilknytning og fellesskap, og kjenne at de kan utøve sin selvbestemmelse og uttrykke egne intensjoner. Barn må støttes til å leve seg inn i andres situasjon og til å ta hensyn til andre» (Rammeplanen). I barnehagen møtes barn og voksne med ulik sosial, etnisk og kulturell bakgrunn. Det kan være en utfordring å skape et fellesskap som er meningsfylt for alle. Et fellesskap som skal gi mulighet for en positiv selvutvikling og sosial tilhørighet. Hverdagen i en barnehage er en øvelse i å delta i et demokratisk samfunn hvor alle skal ha lik mulighet til å bli sett, hørt og forstått. Barna vil som aktive deltagere i fellesskapet erfare at alle er avhengig av hverandre, og at alle må bidra for at fellesskapet skal fungere. «Om et barn løser et problem på fem minutter eller om det tar flere år har ingen betydning, bare det ikke må reprodusere ferdig kunnskap» (Piazza). 6 Litteratur om barn beskriver ofte de yngste barna som kroppslige. De uttrykker seg mest med kroppen og derfor er kroppsspråket det dominerende språket på en småbarnsavdeling. En slik kroppslig måte å tilnærme seg sine omgivelser på betyr ikke at barna er uten tanker, mål eller vilje. Ser man for eksempel en løpende gruppe med barn kan dette bety noe helt annet enn uro og bråk. Denne løpingen kan gi de voksne signaler om hva barna ser på som meningsfullt. Gjennom imitasjon og gjentagelser har barna et samspill og skaper en felles mening sammen med de andre. Observasjon av, og tilrettelegging for småbarns kroppslige utforsking er grunnleggende for tilrettelegging av 1-2 åringens medvirkning i barnehagen. De yngste barna har behov for voksne rundt seg som er lydhøre for deres form for kommunikasjon. Barna vil uttrykke både tilfredshet, alvor og andre følelser i løpet av en barnehagedag og det er de voksnes oppgave å tolke signalene barna sender ut. Uavhengig av hvilke signaler barna gir må de voksne gi barnet anerkjennelse for sine uttrykk. «De yngste barna retter seg mot verden med den største selvfølgelighet, som om verden ligger der for dem. De spør ikke om tillatelse til å virke med, de virker bare med» (Sandvik, 2007). I barnehagen har barn og voksne en gjensidig påvirkning på hverandre. «Det er ikke bare de voksne som påvirker barnet, og ikke bare barnet som dannes i en slik vekselvirkning. Alle parter danner og dannes. De veksler på å virke, og å medvirke» (Sandvik, 2007). Som subjekter får de yngste barna en mulighet til å posisjonere seg og danne seg selv og sin identitet.

7 Medvirkning og de eldre barna Etterhvert som barna vokser til videreutvikler de sitt verbalspråk og kan uttrykke ønsker og behov tydeligere. Det å ta barns medvirkning på alvor krever god kommunikasjon mellom barn og ansatte i barnehagen, og mellom ansatte og barnas foresatte. Barna skal erfare at deres stemme blir hørt, men det innebærer ikke at de alltid får sine ønsker oppfylt. Det må vurderes i hvert tilfelle hvordan man tilrettelegger for enkeltbarn og barnegrupper hvis dette kommer i konflikt med hverandre. «barn må både få oppleve tilknytning og fellesskap, og kjenne at de kan utøve sin selvbestemmelse og uttrykke egne intensjoner. Barn må støttes til å leve seg inn i andres situasjon og til å ta hensyn til andre» (Rammeplanen). Det er ikke alle barn som er like synlige i barnehagen. Barn har ulike uttrykksmåter, men retten til å medvirke er lik for alle. I en barnegruppe er alle barna ulike individer. Enkelte blir umiddelbart sett og hørt, mens andre er mer stille og lavmælte eller har en kommunikasjonsstil som ikke så lett tiltrekker seg oppmerksomhet. Barnehagepersonalet har et ansvar for å møte hvert enkelt barn slik at barna erfarer at det er rom for medvirkning. For å ivareta enkeltbarnet må personalet ha et kritisk blikk i forhold til å fordele oppmerksomhet og mønster for kontakt. Dette gjelder både mellom voksne og barn og barna imellom. Slik kan man bli klar over og motvirke en urettferdig fordeling av barnas mulighet for medvirkning. 7

8 Medvirkning og barns lek Medskaping og samarbeid (en praksisfortelling). Fem gutter i fireårsalderen bygger hytte av vaffelklosser på fellesrommet. De har fordelt rollene seg i mellom, og det er spesielt en gutt som har tatt ansvaret for leken. Han leder byggearbeidet og viser de andre barna hvordan de kan bidra. Hytten bygges om en del ganger fordi deltakerne kommer med innspill på hvordan den kan være. Det er prosessen som er viktig for disse guttene. De bygger om etter hvert som det kommer nye innspill fra deltakerne. Barna stopper opp når det ikke er flere vaffelklosser og de ser at de ikke har fått bygget tak over hele hytta. En ansatt som er til stede, spør om det er mulig og bruke et annet byggemateriale til taket. Hun foreslår å bruke tepper. Dette innspillet gir barna mulighet til å fortsette leken og tepper blir hentet. En av guttene lager en bil på utsiden av hytten og gir uttrykk for at han vil at bilen skal inn i hytta. Problemet er at døra er for smal. Dette setter i gang en stor prosess som krever nok en ny ombygging av hytta. Gutten som tidlig tok lederrollen forklarer for de andre at hytta må bygges om fordi bilen til Per ikke kommer inn døra. De andre guttene stopper opp og lytter, så starter de arbeidet med å lage døra bredere Å verdsette leken er et sentralt element ved det å gi barn demokratiske erfaringer. I denne praksisfortelling ser vi hvordan medvirkning og demokrati i leken synliggjøres. Erfaringer barna gjør seg når deres bidrag til verden blir sett fremkommer også. Fortellingen viser guttenes evne til å la hverandre medvirke for at leken skal videreutvikles. Alle bidrar og er medskapere selv om de har ulike roller. Barnas uttrykk og handlinger inngår i et fellesskap. De gjør noe sammen og resultatet ville ikke blitt akkurat slik om ikke det enkelte barn hadde fått mulighet til å medvirke. «Lek er for meg et område der barn er overlegne voksne. Barns medvirkning i barnehagen handler om denne overlegenheten» (Løkken). I leken til de fem guttene er de ulike rollene tydelig fordelt. Man kan ofte observere at det er et barn som er lekeleder. Barn som er gode lekeledere har høy lekekompestanse og dette kan både barn og voksne dra nytte av. I lek der en eller flere lekeledere inngår får ikke alle barn medvirke like mye. Det er de som leder leken som har størst innflytelse. Barn som får utdelt lavstatusroller har ikke like stor mulighet for å medvirke og påvirke leken som de barna som har høystatusroller. Barn som faller helt utenfor leken har minst mulighet til å medvirke. Det er de ansattes ansvar å bidra til at alle barn får mulighet til å delta i lek. For å få oversikt over barns ulike lekekompetanser må de ansatte observere og kartlegge barn i lek. Med utgangspunkt i dette kan man bistå de barna som har behov for hjelp og støtte til å komme med i leken. «Dersom barn ikke har noen å være sammen med, har de heller ikke noen å virke sammen med» (Eide). 8

9 Medvirkning og voksenrollen Relasjonen mellom voksen og barn er av stor betydning for om barn får utøve sin rett til medvirkning i barnehagen. Barns rett til medvirkning i barnehagen er i stor grad avhengig av hvilket syn de voksne har på barn. Refleksjon rundt vår organisasjons felles barnesyn bidrar til et likere utgangspunkt i møtet med barna: «Vårt syn på barn er basert på anerkjennelse av barn som aktører i sitt eget liv, i aktiv vekselvirkning med omgivelsene. Barns identitet skapes i samhandling med omgivelsene og i våre barnehager vektlegger vi barns rett og mulighet til å oppdage, bidra til og videreutvikle kulturen de er en del av. Vårt utgangspunkt er barns undring, kreativitet og skaperglede. Våre ansatte møter det enkelte barn som et individuelt og fullverdig menneske. Vi benytter vår faglige kompetanse og vårt etiske ansvar til å skape de beste forutsetningene for barna i barnehagen» (Frampå ). Å anerkjenne barn som aktør i eget liv innebærer å se barnet som et selvstendig individ som gjennom å uttrykke egne intensjoner og grenser påvirker sine omgivelser. Man respekterer barnets rett til egne tanker og følelser. Å møte barn som et fullverdig menneske handler om at voksne respekterer barns uttrykk som likeverdig sitt eget, selv om det er annerledes. Å møte barn som subjekter innebærer å møte det enkelte barn som et unikt kompetent individ. Alle mennesker tar utgangspunkt i egen opplevelsesverden og eget perspektiv i møtet med andre, barn i sterkere grad enn voksne. Som ansatt i barnehagen må man se og lytte til barnas perspektiv, slik erfarer barna at deres opplevelser er viktige. Det handler om å anerkjenne barnets rett til egne opplevelser, slik ivaretas barns verdighet og autoritet i forhold til egne erfaringer. I barnehagen er det avgjørende at personalet har et felles syn på barn for å ivareta barnas rett til medvirkning. Vår organisasjons syn på barn åpner for at barn får medvirke i sin barnehagehverdag. Det bidrar til at barna møter voksne som oppriktig interesserer seg for barnas bidrag i fellesskapet. 9

10 Medvirkning og ansattes holdninger og verdier Synet på barn kommer til uttrykk i ansattes holdninger i møtet med barn i barnehagen. Stemmeleie, blikk og kropp kan avsløre hvordan barnet vurderes av ansatte. I barnehagen skal barn erfare ansatte som viser oppriktig interesse og nysgjerrighet for barnets bidrag i barnehagehverdagen. Dette er grunnleggende for å ivareta barns rett til medvirkning. Som ansatt i barnehagen må man være bevisst egne holdninger til barn. Man må reflektere over om egne tanker om oppdragelse og tradisjoner påvirker møtet med barna i barnehagen. Et reflektert forhold til hvilke forventninger man har til hva barn skal mestre og lære i barnehagen må ligge til grunn. Dette bidrar til å bevisstgjøre hvordan egne holdninger påvirker samspillet med barn i barnehagen. I barnehagen kan det over tid opparbeides en kultur for hva som er akseptert praksis i det pedagogiske arbeidet. Dette kan innebære ulike «sannheter» om arbeidsmåter, rutiner eller holdninger. Det er på et vis opplest og vedtatt om noe fungerer, er vanskelig eller ikke fungerer. Denne kulturen kan være så godt innarbeidet i personalgruppen at den påvirker de ansattes møte med barna. Barnehagens kultur for akseptert praksis kan dermed få betydning for i hvilken grad barna får medvirke i sin barnehagehverdag. Hvilke konsekvenser barn med negativ atferd møter hos de ansatte kan være et eksempel på en «sannhet» som preger barnehagekulturen. Barnehager kan ha regler for hvordan personalet håndterer barn som utfordrer grenser. Et bevisst forhold til kulturen som preger barnehagens praksis, er avgjørende for å synliggjøre hvorvidt den aksepterte praksisen er faglig begrunnet eller ikke. Etisk refleksjon bidrar til å belyse en sak fra flere sider slik at man får frem ulike perspektiver. I forhold til synet på barn kan det benyttes for å gi handlinger og holdninger en faglig forankring som er i tråd med barnehagens verdigrunnlag. Spørsmål som «hvorfor gjør vi det på denne måten?» og «er denne måten å gjøre det på i overenstemmelse med lov og rammeverk?» bidrar til faglig og etisk skjønn fremfor synsing. Slik kan man følge opp barnehagens forpliktelse til systematisk å vurdere om egen praksis og barnehagens kultur bidrar til å fremme verdiene som skal ligge til grunn for barnehagens virksomhet. 10

11 Medvirkning og barnehagens rom For å ivareta barns medvirkning i lek er det avgjørende hvordan en tilrettelegger barnehagens rom. Rommene skal være komplekse, det vil si inneholde mange gjenstander/elementer, former og farger. Når et rom med høy kompleksitet innredes slik at det gir et sammenhengende og helt inntrykk med en viss orden, vil det oppleves som harmonisk og dermed behagelig å være i. Barnehagens rom skal være «romslige» i betydningen rause og kunne tilpasses barns ulike interesser og behov. Det skal være rom for ulike former for lek som tilrettelegger for møter med kulturelle uttrykk. Rommene skal gi mulighet for ro og konsentrasjon. Det skal tilrettelegges for at barna kan oppdage, utforske og skape med ulike typer materialer. Rommene må være åpne for stadig nye muligheter og kunne omformes. Slik kan de tilpasses endringer i barnegruppen og nye interesser og behov. Møbler og materiell må tilpasses i høyde og utforming fordi lek, og forberedelse til lek, krever et fleksibelt miljø som barna selv kan utforske. I et slikt perspektiv ser man barnehagens behov for gjenstander som kan ha ulike funksjoner. Barn må få velge mellom ulike type aktiviteter for å finne noe som passer for dem, og som motiverer til aktivitet. Med tilgang til ulike lekekroker eller aktivitetsrom kan barna finne interessante og meningsfulle aktiviteter, leker og materialer de kan utforske og engasjere seg i. Barnehagens fysiske miljø skal bygges opp med utgangspunkt i barns væremåte, interesser og læringsbehov. Med dette som utgangspunkt medvirker barna indirekte, og direkte, til et miljø som er tilpasset dem. I barnehagens rom kan det tilrettelegges for ulike aktiviteter og lek med utgangspunkt i vann, sand og andre naturmaterialer. Tall og bokstaver og digitale verktøy er eksempler på andre aktiviteter det kan tilrettelegges for. Barnehagens rom bør være som scener som kan omformes til nye leketemaer og opplevelser. Rommene bør derfor både kunne endre estetisk karakter og kunne omformes til andre funksjoner. Gutter og jenter skal ha likeverdige forhold i barnehagen og skal bidra i lik grad med utforming av barnehagens rom. Personalet skal følge med på hvilken betydning rommene får for gutters og jenters aktivitet og utvikling. Både organisering, tilrettelegging og voksendeltakelse må til for at begge kjønn skal få delta. Dette bidrar til å utjevne en uønsket kjønnsrolleutvikling. Personalets valg av leker sier mye om synet på barns lek og medvirkning. For at barna skal utvikle og bidra til ny lek og kreativitet må man være bevisst dette på forhånd. Det bør velges saker og ting som kan skifte karakter og brukes i ulike typer roller og leketemaer. 11

12 Endringsarbeid i barnehagen Et endringsarbeid er en systematisk prosess som skal bidra til å endre praksisen i barnehagen slik at kvaliteten på innholdet blir høyere. Kvalitet i barnehagen henger tett sammen med de ansattes kompetansenivå, og et endringsarbeid bidrar til faglig utvikling både for den enkelte ansatte og barnehagen som organisasjon. I våre barnehager skal endringsarbeid knyttet til barns medvirkning ta utgangspunkt i fagområdet nærmiljø og samfunn i rammeplanen. Dette fagområdet har målsettinger som gjør det spesielt godt egnet til systematisk arbeid med barns rett til medvirkning. To av målene for fagområde nærmiljø og samfunn er formulert slik: Barna utvikler tillit til egen deltagelse i og påvirkning av felleskapet. Barna erfarer at alle mennesker uansett alder og forutsetninger inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap. Alle barnehager arbeider med barnehagens nærområde på ulikt vis. Det å knytte et endringsarbeid til fagområdet nærmiljø og samfunn og barns medvirkning bidrar til systematikk i arbeidet. Følgende spørsmål kan bidra til å starte prosessen med et endringsarbeid: Hvilke positive styrker finnes i barnehagens nærmiljø? Hvordan inngår nærmiljøet i barnehagens planer med utgangspunkt i barns deltagelse og læring? Hva samtaler ansatte og barn om når man beveger seg i nærmiljøet? Hvordan lyder fortellinger om stedet? Hvordan skaper ansatte nysgjerrighet og forskerlyst hos barna knyttet til barnehagens nærmiljø? Hvordan organiseres planlegging med utgangspunkt i barns interesser? Hvordan lede medarbeidere i forhold til arbeid med nærmiljø og samfunn? Hva trenger barnehagen for å arbeide med fagområdet nærmiljø og samfunn? Medvirkning og fagområdet nærmiljø og samfunn Et eksempel på en pedagogisk plakat som synligjør ivaretagelse av barns medvirkning knyttet til fagområdet nærmiljø og samfunn. 12

13 Faglig forankring Personalet skal Se barnet som subjekt og samtidig som en del av gruppen. Være aktiv deltagende i utforskning sammen med barna. Være opptatt av gode spørsmål/undre seg sammen med barna. Tilrettelegge og bidra til god organisering av barnegruppen. Tilrettelegge for et fysisk miljø som oppfordrer barn til å bidra. Dokumentere og reflektere over prosessene. Hvorfor Barnets rettigheter i forhold til egen opplevelsesverden skal anerkjennes. Anerkjennelse av enkeltbarnet gir konstruktiv utvikling, trygghet og god selvfølelse. Dette skapes i relasjoner hvor det etterstrebes likeverdighet mellom deltagerne og seg selv, med rettigheter i forhold til egne tanker og følelser. Det handler om å være nysgjerrig, og bevisst lyttende til det barn gjør og tenker i hverdagen. Læring bygger på samspillet mellom barna, miljøet og de voksne, og det er opplevelsene og barnas egen nysgjerrighet som utgjør basis for læringen. De voksne må være medforskende og ikke formidlende. Med det menes voksne som har vilje og lyst til å prøve noe nytt sammen med barna. Organisering av barnegrupper i forhold til samtaler, samlinger, turer, lek osv. er avgjørende for i hvilken grad barn har anledning til å bidra og at deres stemme blir lyttet til. Rommene skal gjenspeile barna og deres interesser og behov. De skal ivareta både stille og forsiktige barn og mer aktive barn. Rommene skal gjenspeile hvilken aldersgruppe barna har og hvilken kulturbakgrunn de har osv. Pedagogiske rom sier noe om hva barn er og bør være. Dermed sier de også noe om hvordan barna som er der skal oppfattes og bedømmes. Gjennom arbeid med pedagogisk dokumentasjon synliggjøres barns medvirkning i arbeidet med fag området nærmiljø og samfunn. Mål for barns medvirkning i fagområdet nærmiljø og samfunn Blir kjent med og delta i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. Utvikle tillit til egen deltagelse og påvirkning av felleskapet Erfare at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens felleskap Sørge for at barn utvider sin forståelse om kulturelle likheter og forskjeller og arbeid for et inkluderende miljø som motvirker mobbing og rasisme Være opptatt av samfunnet og vise interesse for barns bomiljø og lokalmiljøets mange muligheter. Gi barna anledning til meningsfylte møter med personer, arbeidsplasser og institusjoner i barnehagens nærmiljø og sørge for at barna får bearbeide og utdype sine opplevelser. For å gi barn mulighet til å medvirke må personalet: La barna bli kjent med og delta aktivt i det samfunnet barnehagen utgjør. Bli kjent med historiske endringer i lokalmiljø og samfunn. Oppsøke steder som har en viktig plass i nærmiljøet og la barna få utforske. Følge demokratiske verdier i barnehagedagen. Samtale i grupper der barna deltar aktivt. La barnas interesser gjenspeiles i aktivitetene i barnehagen. La barnets identitet komme til utrykk i organisering av barnehagedagen. Inkludere de ulike familiene i barnehagens arbeid. Ta like mye hensyn til gutter og jenter. Markere ulike tradisjoner og levesett som er representert i barnehagen. Trekke inn familien i dette arbeidet. Arbeide med menneskerettighetene, spesielt barnekonvensjonen. Sørge for at barna får utrykke seg. Få overblikk over barnas bomiljø og lokalmiljø. Hva er man opptatt av der, hva snakkes det om og hva finnes der? Oppsøke ulike bomiljø, lekemiljø, skolemiljø i området osv. Involvere foreldrene/familiene i dette arbeidet. Oppsøke butikken, banken, frisørsalongen, bilmekanikeren, og skolen. Hva er barna opptatt av? Samtalene blir utgangspunkt for videre utforskning. Vær allsidige og flett inn alle fagområder i bearbeiding av opplevelser. 13

14 14

15 Litteratur Barn nr. 1, 2008:43 62, Norsk senter for barneforskning. Brit Johanne Eide Barnehagens rom. Eli Thorbergsen Lyttende pedagogikk. Åberg og Taguchi Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping. Nordin Hultman Temaheftet om barns medvirkning: En forskjell som må føre til en forskjell. Artikkel, Aud Eli Christoffersen Temaheftet om barns medvirkning: Dilemmaer ved barns medvirkning, Britt Johanne Eide og Nina Winger. Å se barn som subjekt - noen konsekvenser for pedagogisk arbeid i barnehage. Berit Bae, Høgskolen i Oslo og Akershus Børnehavens formål. Stig Brostrøm Barns trivsel og medvirkning i barnehagen, NTNU samfunnsforskning. Åse Bratterud, Ellen Beate H. Sandseter og Monica Seland 15

16 Blåbær er innmari godt, fordi det er syltetøy inni dem. Bjørn 5 år Miljømerket trykksak , Reklamehuset Wera, 83590