Temakurs B Psykisk helse og oppfølging ved NAV Arbeidslivssenter

Transkript

1 Temakurs B Psykisk helse og oppfølging ved NAV Arbeidslivssenter

2 Kurskalendar Grunnkurs: 1. Systematisk sjukefråværsoppfølging 16.okt 15. jan 09. apr 2. Tilrettelegging- og medverknadsplikt 20.nov 12. feb 21. mai 3. Oppfølgingssamtalen og oppfølgingsplan 11.des 18. mar 11. jun Temakurs: 1. Konflikt og konflikthandtering 16.okt 15. jan 09. apr 2. Psykisk helse og oppfølging 20.nov 12. feb 21. mai 3. Arbeidsmiljø og trivsel 11.des 18. mar 11. jun Kursstad: Nordfjordeid, Førde og Sogndal IA, Side 2

3 Målet Deltakarane skal få meir kunnskap og tryggleik i oppfølgingsarbeidet av arbeidstakarar med psykiske problem. IA, Side 3

4 Innhald Innleiing om psykisk helse Kort om angst og depresjon Oppfølging Oppgåve Dialog med medarbeidaren Tilretteleggingstips IA, Side 4

5 Forventningsavklaring Kva forventningar har du til kurset? IA, Side 5

6 Litt talfakta... IA, Side 6

7 Almenne og uspesifiserte lidelser Sykdommer i fordøyelsesorganene Sykdommer i hjerte/kar-systemet Muskel/skjelett - lidelser Sykdommer i nervesystemet Psykiske lidelser Sykdommer i luftveiene Svangerskaps-sykdommer Andre lidelser Legemeldt fråvær fordelt på diagnose 3 kvartal Landet Sogn og Fjordane IA, Side 8

8 Legemeldt fråvær psykiske lidingar 3. kvartal Psykiske lidingar 15,8 15,6 15,4 15, ,8 14,6 14,4 14, IA, Side 9

9 Erfaringar Psykisk helse: kva tenkjer du då? IA, Side 10

10 Definisjon på god psykisk helse Evna til å meistre tankar, følelsar, og åtferd, og til å tilpasse seg endringar og handtere motgang. Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse IA, Side 11

11 Definisjonar psykiske plager vs lidingar Psykiske plagar: Tilstander som opplevast belastande, men ikkje i så stor grad at dei kan karakteriserast som lidingar Psykiske lidingar: Brukast berre når bestemte diagnostiske kriteriar er oppfylde Folkehelseinstituttet IA, Side 12

12 Aldri berre frisk eller sjuk, psykisk helse ein skala Frisk Meining Lykke Harmoni Glede Uredd Sjuk Meiningsløyse Sorg Kaos Tristhet Angst IA, Side 13

13 ANGST IA, Side 14

14 Angst som ein naturleg reaksjon Naturleg og naudsyn kjensle Gjer at ein blir aktivert, varsam, og budd på ei hending. Bidreg til at vi fjernar oss frå farlege situasjonar. IA, Side 15

15 Angst - kjenneteikn Samlebetegning på fleire meir spesifikke diagnoser. Felles: sterke angstsymptom som er svært hemmande. Uhensiktsmessig reaksjon ei overfortolking av fare Angst for angsten som det mest framtredande Unngåingsåtferd Situasjonen opplevast uutholdeleg og forlatast Konsekvens: ei stadfesting av angsten Kan forsterke og auke angsten IA, Side 16

16 Angst korleis kan det arte seg Eg kjem til å mista kontrollen. Eg kjem til å svime av. Eg kjem til å døy. Vondt i ma Eg kjem til å få nytt angstanfall. Eg kjem ikkje til å greia det. Enn viss enn viss. Vil ikkje ta på seg nye oppgåver Tankar Vondt i magen Vondt i hovudet Vil ikkje bli sett i kortene Kvalm Isolerer seg Greier ikkje å setje grenser Vil ikkje vera til bry Greier ikkje ta til seg informasjon Åtferd Kjensler Kropp Hjartebank Svetting, Tørr i munn Søvnvanskar Konsentrasjonsproblem Nervøs. Anspent Sinne. Redd. Humørsvingninger. IA, Side 17

17 Angst korleis kan det arte seg Eg kjem til å mista kontrollen. Eg kjem til å svime av. Eg kjem til å døy. Vondt i ma Eg kjem til å få nytt angstanfall. Eg kjem ikkje til å greia det. Enn viss enn viss. Vil ikkje ta på seg nye oppgåver Tankar Vondt i magen Vondt i hovudet Vil ikkje bli sett i kortene Kvalm Isolerer seg Greier ikkje å setje grenser Vil ikkje vera til bry Greier ikkje ta til seg informasjon Åtferd Kjensler Kropp Hjartebank Svetting, Tørr i munn Søvnvanskar Konsentrasjonsproblem Nervøs. Anspent Sinne. Redd. Humørsvingninger. IA, Side 18

18 Angst og arbeid Mennesker med angstliding kan fungere svært godt i arbeid, men brukar ofte mykje krefter på å kontrollere og dempa angstsymtom Kan ha store vanskar med å snakke i forsamlingar eller ta ordet i større grupper Dei kan ha vanskar med sosiale tilstellingar på arbeidsplassen Dei vil ofte forsøke å finne måtar å unngå slike situasjonar på. Det kan i periodar påverka konsentrasjon og oppmerksomheit Dei vil ofte gjere mykje for å skjula angsten. IA, Side 19

19 DEPRESJON IA, Side 20

20 Depresjon stikkord Motløyse, nedstemt Lågt energinivå Søvnvansker Nedsatt konsentrasjon og hukommelse Tap av interesse for aktiviteter og samvær med andre Kjensle av vonløyse og sjølvkjensle Redusert sjølvkjensle Negativ tenking IA, Side 21

21 Depresjon «Tankens kraft» Laga av norsk forening for kognitiv terapi. IA, Side 22

22 Depresjon korleis det kan arte seg Kollegaene mine synst eg gjer ein dårleg jobb. Eg meistrer ikkje jobben min. Eg får ikkje gjort noko. Eg klarer ikkje å konsentrere meg. Leiaren min er misfornøgd med meg. Eg er mislykka og udugeleg. Vanskar med å prioritere Tanker Vondt i magen Vanskar med å ta avgjersler Vondt i hovudet Mindre oversikt Svekka interesse for jobben Åtferd Kropp Søvnvaskar Tankekjør Tilbaketrekking Tom for energi Unngåing Konsentrasjonsproblem Mindre effektiv Kjensler Tankene i kaos Skuldkjensle. Håpløsheit. Trist og lei. Fråvær av glede og tilfredshet. Humørsvingingar. IA, Side 23

23 Depresjon korleis det kan arte seg Kollegaene mine synst eg gjer ein dårleg jobb. Eg meistrer ikkje jobben min. Eg får ikkje gjort noko. Eg klarer ikkje å konsentrere meg. Leiaren min er misfornøgd med meg. Eg er mislykka og udugeleg. Vanskar med å prioritere Tanker Vondt i magen Vanskar med å ta avgjersler Vondt i hovudet Mindre oversikt Svekka interesse for jobben Åtferd Kropp Søvnvaskar Tankekjør Tilbaketrekking Tom for energi Unngåing Konsentrasjonsproblem Mindre effektiv Kjensler Tankene i kaos Skuldkjensle. Håpløsheit. Trist og lei. Fråvær av glede og tilfredshet. Humørsvingingar. IA, Side 24

24 Depresjon og arbeid Konsentrasjon og oppmerksomhet påverkast Redusert evne til å prioritere og sluttføre oppgåver Dei opplev ofte sjøl at dei mister oversikten, blir mindre effektive, og strevar med skuldkjensla på grunn av dette Mange opplever at krava i arbeidslivet er høgre enn dei er i stand til å innfri det påvirker sjølbildet og kan forsterke depresjonen IA, Side 25

25 Hos legen / helsevesenet Diagnosar Depresjon Angst Fobi Avhengigheit Psykoser Bipolar liding Utbrentheit Tiltak som iverksettast Endring i utføring av arbeid Konsentrasjon ukonsentrert Produktiv dårleg sluttføring Prioriteringar uorganisert Sosial isolering I tide for seint På arbeidsplassen og dette varer over tid Tiltak som iverksettast og åtferd Uakseptabel åtferd Humørsvingingar Rusa på jobb Hygiene Hyppige korte fråvær Mistenksomheit Behandling: Medikamentell- og samtaleterapi mm Den gode samtale, Tilrettelegging, Samarbeid, HMS IA, Side 26

26 OPPFØLGING IA, Side 27

27 Arbeid og psykisk helse Arbeid gjev meining Sosial tilhørigheit og anerkjenning Meistringsoppleving og identitet Struktur Totalt sett har arbeid positiv innverknad på psykisk helse Ansatte med psykiske helseproblem har som regel eit ønske om å vere i jobb Arbeid viktig i tilfriskingsprosessen IA, Side 28

28 Oppgåve Knut er 52 år og har arbeidet i verksemda i ei årrekke. Han skjøtter arbeidoppgåvene sine, møter presis på jobb, og tar initiativ der han ser det trengst. Kona til Knut har vore sjuk i eitt års tid og døde for ein månad sidan. I sjukdomsperioden arbeida Knut ekstra intenst. Kollegaer legg merke til at han no sjeldnare er i kantina, og når han er der deltek han lite i samtalar. Han opplevast noko distre kan gløyme avtalar og oppgåver. Tar lite initiativ til kontakt med dei andre, lukkar døra og jobbar helst aleine. Knut har ikkje sagt noko om at han har det vanskeleg, men du gjer dine observasjonar og har tenkt ditt. Kva gjer du som leiar/kollega/tillitsvald og/eller verneombod? IA, Side 29

29 Initiativ til samtale Film 1 Korleis du kan ta initiativ til samtala Frå «samtalehjelpen». Oppsummering: Fortell kva du har observert og slik kvifor du tenker det du gjer Fortell kva du ønsker å snakke om Ver ærleg Avtal konkret tidspunkt nært i tid. IA, Side 30

30 Korleis starte samtala Film 2 Korleis du kan starte samtala Oppsummering: Augekontakt skaper tryggleik Frå «samtalehjelpen». Ver vennleg og imøtekommande, ikkje kritisk Ver ærleg og direkte Still åpne spørsmål La medarbeidaren sjølv komme med forslag til løysingar IA, Side 31

31 Korleis tilrettelegge godt Film 3 Korleis de kan finne løysingar Frå «samtalehjelpen». Oppsummering: La medarbeidaren sjølv komme med forslag til løysingar/tilrettelegging Tilrettelegging for ei begrensa periode Avklar kva du kan fortelle dei andre medarbeidarane IA, Side 32

32 Kva er viktig i ein samtale? Historikk - kva veit du om den tilsette sin arbeidssituasjon? Vere open for tilrettelegging God tid og trygge rammer Lytt nøye vent med eigne løysingsforslag Gje positive tilbakemeldingar Sjekk felles forståelse undervegs forstår eg deg rett dersom.., kan du sei noko meir Stopp dersom samtala vert for personleg Ikkje innta rolla som behandlar Empati og støtte Still krav på ein positiv måte Det er arbeidsevna og ikkje diagnose som er tema Avklar vidare oppfølging IA, Side 33

33 Tilretteleggingstips Endra/fleksibel arbeidstid Skjerma arbeidsplass Mindre ansvar Skjerma for arbeidspress Sortere/prioritere oppgåver Oppdelings av arbeidsoppgåver/tidsfristar Endring av samhandling Jobbfritak Andre oppgåver? Ikkje gløym å still krav likehandsaming NB! Det viktigaste er å vere i dialog med arbeidstakar for å få til ei god tilrettelegging. IA, Side 34

34 Gode hjelparar Pårørande Lege/Bedriftshelseteneste Dersom arbeidstakar har behandler IA, Side 35

35 Oppsummering kva har du lært? Kor er vi i forhold til forventningane? IA, Side 36

36 Nyttige lenker NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane Kurspåmelding NAV NAV Sogn og Fjordane Andre nyttige nettsider Kontaktinformasjon: NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane // Sognefjordvegen 56 // 6863 Leikanger// Tlf // IA, Side 37

37 Nyttige nettsider: IA, Side 38

38 NAV ARBEIDSLIVSSENTER SOGN OG FJORDANE Sognefjordvegen 56, 6863 Leikanger Tlf IA, Side 39

39 NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane 2013 Leiing Økonomi Internasjonalisering Kvalitetsrevisjon verneingeniør Samfunnsfag Sjukepleiar Spesialpedagogikk aldring idrett agronom Rådgjeving Kjemiingeniør HMS cand.mag. innan kontorfag Ergoterapeut arbeids- og organisasjonspsykologi, næringsmiddelteknolog skipsrøyrleggar Master of Business Administration Coaching spansk, engelsk, tysk sosialantropologi Pedagog psykologspesialist leiing og administrasjon administrasjon og leiing Pedagogikk Eldreomsorg Reiseliv mastergrad i sosiologi IA, Side 40

40 NAV Arbeidslivssenter: Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet - Skreddarsaum i verksemd for å bistå til målretta og resultatorientert IA-arbeid (10 tenester) - Grunnkurs / Temakurs - Konferanser / Erfaringssamlingar - Bedriftsinterne kurs (t.d.. Stressmeistring, helsefremming og førebygging, samtalemetodikk, multikulturelle arbeidsplassar) - WEB side NAV Arbeidslivssenter - IA-Nytt IA, Side 41

41 Kurskalendar Grunnkurs: 1. Systematisk sjukefråværsoppfølging 15. jan 09. apr 2. Tilrettelegging- og medverknadsplikt 12. feb 21. mai 3. Oppfølgingssamtalen og oppfølgingsplan 18. mar 11. jun Temakurs: 1. Konfikt og konflikthandtering 15. jan 09. apr 2. Psykisk helse og oppfølging 12. feb 21. mai 3. Arbeidsmiljø og trivsel 18. mar 11. jun Kursstad: Nordfjordeid, Førde og Sogndal IA, Side 43

42 Takk for oss IA, Side 44