Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

Transkript

1 Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

2 Foto: Mette Randem På Geitmyra vil vi bidra til at barn og unge blir glade i mat som gjør dem godt! Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

3 INNHOLD 2 Til foreldrene 3 Til elevene 4 Mat og livsstil 5 Proteiner 6 Bakt torsk 7 Ovnsbakte rotgrønnsaker 8 Stuet grønnkål med hvitløk og fløte 9 Vintergrønne planter 10 Spiring 11 Kompost 12 Mat og kultur 13 Oppgaveside 14 Korn i mange varianter 16 Oppgaveside 17 Norsk lammegryte med rotgrønnsaker og bygg 18 Pakistansk lammegryte med garam masala 19 Garam masala 20 Mat og forbruk 21 Karbohydrater 22 Brøddeig som hever over natten 24 Majones 25 Litt egg- og hønefakta 26 Hjemmelaget yoghurt 27 Eplekompott 28 Hjemmelaget kaviar 29 Oppgaveside 30 Fett 31 Fiskekraft 32 Rød fiskesuppe 33 Hjemmeoppgave 34 Gulrotmuffins 35 Fra yoghurt til kremost 36 Matpakken typisk norsk 37 Smør matpakken din selv! 38 Honningstekte nøtter og frø 39 Samarbeidspartnere Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

4 2 Til foreldre: Dette er Geitmyra matkultursenter for barn Geitmyra matkultursenter for barn er en ikke-kommersiell stiftelse som har som mål å spre matglede og kunnskap om mat til barn mellom 5 og 15 år. Vi arrangerer kurs gjennom skole og SFO (Aktivitetsskolen), vi har fritidskurs på kveldstid og Åpen Gård-arrangementer. I tillegg har vi enkelte kurs for lærere og foreldre, og vi har utviklet en undervisningsportal. På Geitmyra ønsker vi å lære barn å lage mat. Samtidig vil vi lære dem om hvor maten kommer fra. Vi holder til på Geitmyra gård, på Sagene i Oslo, og har et nært samarbeid med våre naboer på Geitmyra skolehager, der vi har en egen parsell hvor vi dyrker en rekke grønnsaker og urter. I tillegg har vi til vekstkasser med ulike grønnsaker og urter på tunet utenfor kjøkkendøren. Fokuset er på ren, sunn og ikke minst velsmakende mat. Vi tror at en slik bredt anlagt matundervisning gir masse glede, og også masse kunnskap. Det er en måte å gjøre mat- og helsefaget mer spennende, men også en fin måte å tilegne seg aktiv kunnskap om naturfag, historie, matematikk og språk. Vi ønsker gi elevene som kommer til oss et levende undervisningstilbud, og at elevene opplever at de kan være aktive og bevisste i sitt forhold til mat. Vi tror at matglede og kunnskap om mat er en verdi i seg selv, og samtidig at det kan gjøre det lettere å ta sunne og gode matvalg. Geitmyra matkultursenter for barn skal handle om å gi barna kunnskap om, og kjærlighet til mat og matlaging. Vi oppfordrer dere som foreldre til å jobbe for det samme: Lag mat sammen med barna. Snakk om maten, om hvordan den er laget, hvor den kommer fra, om dyrene, fisken og plantene og hvordan de har levd. Dette arbeidsheftet er først og fremst laget for 6. klasser som kommer til Geitmyra. Elevene er på gården fra mandag til torsdag og har besøk fra Geitmyra på skolen på fredag. Heftet følger undervisningen fra dag til dag. Les mer om oss på Vi vil gjerne vite om det er spesielle hensyn vi bør ta når barnet ditt er hos oss: Dato:. Underskrift:... Sett av undervisningsansvarlig/ kursholder på Geitmyra Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

5 3 Til elevene: Velkommen til Geitmyra matkultursenter for barn Mat er godt, mat er moro og mat er viktig! Hver eneste dag spiser vi mat. Mat er mer enn bare drivstoffet til oss mennesker. Mat er også kultur og forteller mye om hvem vi er, og hvor vi kommer fra. På Geitmyra er vi opptatt av å komme så nær maten som mulig. Derfor har vi innredet et kjøkken i den gamle drengestua, barnas eget kjøkken. Dessuten har vi en stor hage hvor vi dyrker masse ulike frukt og grønnsaker. Avhengig av hvilken tid på året du besøker oss, vil du oppleve ulike ting ulike smaker. En gulrot rett fra jorda, friske og søte bær, eller hardføre grønnsaker som har overvintret. Det å tilberede og spise god mat sammen med andre er av de største gledene i livet. Matlaging er moro, og det er en fin måte å lære på. Når vi dyrker og lager mat, lærer vi også om historie, om naturfag og når vi snakker om mat, utvikler vi språket vårt. Det er lett å tenke på mat som noe vi blir servert. Vi tror at maten blir bedre når vi får være med på å skape den, steke, hakke og smake oss fram. Kanskje til og med søle (men ikke så mye). Vi håper at alle som er innom Geitmyra blir mer aktive og mer reflekterte. Hvor kommer maten fra? Hvordan er den tilberedt? Hva betyr den for miljøet? Hva har den å si for helsa vår? Hva betyr maten for kulturen vår? Og hvordan kan vi bruke vår egen matkultur til å forstå andre kulturer? Vi har satt opp en verdiplakat på Geitmyra, som vi deler med alle som kommer hit, og bruker i undervisningsmaterialet vårt: Mat har en verdi i seg selv Mat er helse Mat er læring Mat er fellesskap Mat er skjønnhet Velkommen og vel bekomme! Foto: Camilla Wilse Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

6 4 MAT OG LIVSTIL Det er mange timer siden du har spist og du har akkurat kommet hjem fra skolen. Du merker at du begynner å bli slapp og det rumler i magen. Løsningen er enkel, du må spise noe. Men hva? En sjokolade? En brødskive? Restene av gårsdagens middag? En salat? Mat handler ikke bare om å bli mett. Maten vi spiser er mer enn drivstoff. For mens bilen klarer seg med påfyll av det samme hele tiden ren energi i form av bensin eller diesel trenger vi variasjon. Vi må ha mat som ikke bare gir oss kraft, vi må ha mat som gjør oss godt. Vi trenger vitaminene i grønnsaker, vi trenger proteiner til å bygge muskler, vi har godt av å spise langsomme karbohydrater, vi trenger fett aller mest mykt fett, og ikke så mye hardt fett. (Se mer om karbohydrater på side 21, proteiner på side 5 og fett på side 30.) Det du spiser er avgjørende for hvordan du føler deg og hvordan du har det i hverdagen, hvor sterk du blir, hvor mye energi du får og hva slags motstand du har mot sykdommer. Hvis du lærer deg litt om matlaging, og om hva maten inneholder er det lettere å ta gode matvalg, både når du står skrubbsulten foran kjøleskapet, skal lage matpakke eller være med på å lage familiemiddag. DET ER FLEST HVERDAGER I ÅRET OG SUNNE OG GODE HV ER- DAGSMÅLTIDER ER DERFOR DET SOM BETYR MEST FOR HVORDAN DU FØL ER DEG. En ting som også er viktig minst like viktig er at maten smaker godt. Det er skikkelig vanskelig å tvinge seg til å spise sunn mat hvis man ikke liker den. Heldigvis er det uendelig mange måter å tilberede mat på. Smaken er forskjellig fra person til person, og endrer seg med tiden. Har du opplevd at noe du likte godt som liten ikke smaker like godt i dag? Eller at noe du ikke likte som liten har blitt en favoritt når du har blitt eldre? Smaken forandrer seg og det er derfor alltid lurt å smake på ting du kanskje ikke trodde du likte og også å smake på nye ting. Jo mer du opplever at du liker, jo større utvalg og større matglede vil du oppleve. Det er bare å smake seg frem! Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

7 5 PROTEINER Proteiner gir kraft og vekst. Det er proteiner som gir oss styrke og får kroppen til å vokse. De er satt sammen av ulike byggesteiner som heter aminosyrer. Kroppen trenger disse for at vi skal vokse og utvikle oss. Derfor sier vi at proteiner på mange måter er byggemateriale for kroppen. Kroppen består også i stor grad av protein. Proteiner deles i to hovedgrupper: Animalsk og vegetabilsk protein. ANIMALSK PROTE IN kommer fra dyr og vi finner det i bl.a. fisk, kjøtt, melk, ost og egg. VEG E TAB ILSK PROTEIN kommer fra planteriket og vi finner det i bl.a. linser, bønner, erter og korn. Vanligvis spiser vi en kombinasjon av vegetabilsk og animalsk protein, og de ulike proteinene utfyller hverandre. Er man vegetarianer er det veldig viktig at man passer på å kombinere matvarene riktig og får god proteinkvalitet ved hvert måltid. Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

8 6 Norsk vintermat BAKT TORSK Fisk og kjøtt inneholder mest vann. Ved å pakke inn fisken i papir og bake den i ovnen, blir den dampet i sin egen væske. Når fisken er ferdig, vil du se at det har samlet seg litt væske inni pakken med bakepapir, det er kraft fra fisken selv. Norsk skrei er en av de aller beste fiskene. Skreien er torsk som tilbringer mesteparten av året i Barentshavet langt nord, nærmere Nordpolen. I vintermånedene kommer den nedover norskekysten til Lofoten for å gyte, og det er da vi finner den i butikken. Norge har handlet med fisk i mer enn 1000 år. Tørket torsk ble byttet mot andre varer fra resten av verden blant annet krydder. Den milde, hvite fisken passer godt sammen med en rekke ingredienser. Vi skal spise den med bakte rotgrønnsaker og grønnkålstuing. FRAMGAN GSMÅTE Finn frem råvarene og kjøkkenredskapene du trenger. Mål opp ingrediensene og ha disse klare i skåler og/eller desilitermål. Skjær fisken i 4 porsjonsstykker. Legg fisken i isvann (gjerne med noen isbiter i). La fisken ligge i 5 til 15 minutter. Det som skjer er at cellene i fisken som har mistet væske helt siden fisken døde trekker til seg vann og den blir fastere. Ta opp fisken og tørk den med kjøkkenpapir. Legg et stykke bakepapir på kjøkkenbenken. Legg en filet midt på bakepapiret. Finhakk urtene og ha over et lite dryss salt og 1ts olivenolje. Brett bakepapiret godt rundt fisken og pass på at pakken blir helt tett. Legg pakken din (sammen med de andre pakkene) i en langpanne og bak i 200 i 7-10 minutter. Du kan godt skrive navnet ditt på pakken med en blyant. INGREDIENSER til 4 små porsjoner 400 g torskefilet Urter som persille, gressløk, ingefær og chili ½ ts salt 2 ts olivenolje UTSTYRSLISTE Skjærebrett Skarp kniv Langpanne Stekespade Tørkepapir Bakepapir NOR S K MATKULTUR. SUNN MAT. MATKJEMI. Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

9 Rotgrønnsaker blir søte når de blir bakt 7 OVNSBAKTE ROTGRØNNSAKER Rotgrønnsaker er en betegnelse på grønnsaker som vokser nede i jorden. I Norden bugner det av rotgrønnsaker på høsten og mange av disse grønnsakene holder seg gjennom hele vinteren hvis de oppbevares og lagres riktig. De fleste av grønnsakene kan kokes, noen er gode å sylte, men vi skal bake dem i ovnen med urter og hvitløk. Når de blir utsatt for varme enten de blir kokt, stekt eller bakt blir de søte. Det er nok derfor de også kalles «rotfrukter». FRAMGANGSMÅT E Finn frem råvarene og kjøkkenredskapene du trenger. Vask alle grønnsakene godt og skrell de grønnsakene som må skrelles. Det kan hende de må vaskes en gang til etter skrelling, fordi det kan sitte igjen litt jordrester. Begynn med å skjære potene i båter. Alle grønnsakene skal skjæres i like stor biter, men ikke alle grønnsaker kan skjæres i båter. Ta utgangspunkt i størrelsen på potetbåtene og se hvordan du kan skjære til de andre grønnsakene. Når grønnsakene er skåret, har du litt olivenolje i langpannen og legger i grønnsakene. Krydre med pepper og urter, men vent med salt til grønnsakene tas ut av ovnen. Bak rotgrønnsakene i ovnen på 180 i ca. 45 minutter, litt avhengig av hvor store eller små bitene er. Titt på dem etter ca. 25 minutter og vend litt om på dem med en stekespade. Når grønnsakene er ferdig, har du på salt og olivenolje. Server! TIP S Hvis du baker rotgrønnsaker i en ildfast form, er det lurt å varme opp formen på forhånd. Det er fordi den ildfaste formen trenger tid på å bli varm, dermed tar det lengere tid for grønnsakene å bli ferdig også. Ovnsbakte rotgrønnsaker er godt til deg meste. De kan spises med kjøtt, fugl eller fisk. De er også gode som en rett i seg selv sammen med eller majones eller aioli. INGREDIENSER til 4 pers 1 rødbet 2 gulrøtter ¼ kålrot 1 persillerot 5 poteter 4-5 hele hvitløksfedd med skallet på Matolje, f.eks olivenolje Salt og pepper Urter: Rosmarin, timian eller oregano UTSTYRSLISTE Skjærebrett Potetskreller Skarp kniv Bolle til å skylle grønnsakene i Langpanne Stekespade NOR S K MATKULT UR. SUNN MAT. R Å VAREKUNNS K A P. Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

10 8 Grønt og vinterskjønt STUET GRØNNKÅL MED HVITLØK OG FLØTE Grønnkål er en kålsort som har den fordelen at den kan høstes gjennom hele vinteren fordi den tåler frost. Grønnkålen har tykk stilk og ruglete, fyldige og mørkegrønne blader. Man kan koke den, dampe den, stue den og man kan til og med lage grønnkålchips av den. FRAMGAN GSMÅT E Finn frem råvarene og kjøkkenredskapene du trenger. Mål opp ingrediensene og ha disse klare i skåler og/eller desilitermål. Skyll grønnkålen godt og skjær den i tynne strimler. Skrell og finhakk hvitløksbåten. Sett stekepannen på ganske høy varme, kjenn med håndflaten over pannen at det begynner å bli varmt. Ha i grønnkålen og hell på det kalde vannet. Det begynner å dampe, og snart vil kålen begynne å falle sammen. Når vannet er fordampet setter du ned varmen og har i oljen og hvitløken og lar det frese raskt. Hell i fløten og la det hele stå å surre i ca. 5 minutter mens du rører. Ha i sitronsaft, estragon og salt. Smak til om det trengs mer salt eller sitronsaft. INGREDIENSER til 4 pers 2 grønnkålblader 2 dl kaldt vann 1 ss matolje 1 fedd hvitløk 2 dl fløte 1 ts frisk estragon eller ½ ts tørket estragon 2 ts sitronsaft 1 ts salt Litt nykvernet pepper UTSTYRSLISTE Skjærebrett Kniv Desilitermål Måleskje Små skåler til ingredienser Stekepanne Stekespade NOR S K MATKULTUR. SUNN MAT. MATKJEMI. Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

11 9 VIN T ERG RØNNE PLAN T E R Solen er energikilde for alt levende på jorda. Om sommeren er det de grønne bladene som fanger denne energien slik at plantene vokser. Planter og trær har også stor vanntilførsel om sommeren. En bjørk kan på en varm sommerdag f. eks suge opp over 100 liter vann gjennom røttene og fordampe dette gjennom de grønne bladene. Når høsten kommer vil treet holde på så mye energi som mulig i stammen for å overleve vinteren. Bladene skifter da farge og faller etter hvert av. Men noen trær og planter beholder grønne blader gjennom hele vinteren. Et eksempel på en slik hardfør plante er grønnkålen, som vi har mye av på Geitmyra matkultursenter om vinteren. Ved frost omdannes karbohydratene til sukker og kålen smaker derfor bedre når det har vært frost. Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

12 10 Sunt og sprøtt SPIRING Spirer er proppfulle av vitaminer og er en veldig god proteinkilde. Til spiring kan du bruke bl.a. frø, linser og bønner, og det er enkelt å få til. NOEN RÅD: Velg gjerne økologiske frø, linser og bønner som ikke er sprøytet. Bløtlegg i 4 ganger så mye vann, de sveller kraftig. Skyll godt morgen og kveld. Hell av alt vannet, ellers vil spirene råtne. Fuktighet er viktig under hele spireperioden så pass på at de ikke blir for tørre. Spirer er skjøre og må behandles forsiktig så de ikke brekker. Spirer utvikles bra i romtemperatur, og skal stå mørkt, inne i et skap er fint. Spirebeholderen skal ikke være for tett. Spis spirene med skallet på, det inneholder mye fiber. Ferdige spirer kan oppbevares i kjøleskap i én til to uker. FRØ Frø fra for eksempel alfalfa er gode til spiring. Du bør lagre frøene tørt, mørkt og svalt. Rens bort frø som er skadet og misfarget eller som raskt flyter opp under skylling. Mengde: 1 del frø og 4 deler vann Bløtlegging: 6-8 timer Spiretid: 3-4 dager LINSER Alle linser kan spires så lenge de har skall. Mengde: 1 del linser og 4 deler vann Bløtlegging: timer Spiretid: 2-3 dager BØNNER Mungbønner er den mest brukte bønnen til spiring. Mengde: 1 del bønner og 4 deler vann Bløtlegging: timer Spiretid: 3-4 dager MAT OG LIVSSTIL. NATUREN Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

13 Hjelp fra småkryp og mark 11 KOMPOST Alle blader og planter vil etter hvert visne eller dø og falle til jorda. Da starter en nedbrytningsprosess som kalles kompostering. Komposteringen gjør det organiske materialet om til jord, som igjen er starten på nytt liv. For å sette i gang komposteringen trenger man luft, varme, fuktighet og mikroorganismer som bakterier og sopper. Bakterier og sopper vokser og formerer seg i mat, og finnes naturlig i jorda. Det samme gjør meitemark og andre mark og innsekter. Alle typer bakterier og småkryp lever der de trives best - og uten at de er klar over det, gjør de jorda fruktbar og god for oss mennesker. På Geitmyra matkultursenter har vi to komposter, en kaldkompost og en varmkompost. KALDKOMPOST Til kaldkomposten bruker vi hageavfall, som gress og ugress fra hagen og rester av rå frukt og grønnsaker. Dette omdannes til jord ved hjelp av bittesmå mikroorganismer, mark og andre småkryp. Kaldkompostering skjer overalt hvor planter og blader ligger og råtner. I kompostbingen har vi bygget en beholder med gittervegger, så det kan komme inn luft fra sidene, og vi vender og snur på komposten for å sørge for at prosessen går fortere. VAR M KOMPOST Ikke alt matavfall egner seg til vanlig kompostering. En del matavfall som kjøtt, pasta, ost og brød har lett for å tiltrekke seg skadedyr som rotter. Vi komposterer dette i en isolert varmkompostbinge. Denne har to fordeler: For det første kommer ikke større skadedyr inn, for det andre holder den på varmen. Når maten råtner, og når mikroorganismene spiser maten, gir de fra seg varme og temperaturen kan stige til over 50 grader. Det gjør at prosessen går fortere. Varmkomposten må mates og pleies flere ganger i uka. HVORFOR SORT ERE MATAVFALLE T? Noen typer matavfall brytes ned lett og er gode å bruke i komposten. Andre typer matavfall hører ikke hjemme i komposten fordi de tar mye lenger tid å bryte ned til jord. Dette gjelder for eksempel skall fra sitrusfrukter. Slikt matavfall vil forurense komposten. Dette kan gå over i plantene som skal vokse i den nye jorda og dermed også maten vi skal spise. Riktig sortering av avfallet er derfor viktig. BÆREKRA F T. NATURENS KRETSLØP Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

14 12 MAT OG KULTUR Hva slags mat vi spiser forteller noe om hvem vi er. Noen spiser knallsterke karriretter, andre spiser rå fisk. Noen spiser nesten ikke kjøtt, andre spiser nesten ikke annet. Hva slags mat vi spiser i en gruppe eller i et land handler mye om hvor vi bor, og hva slags råvarer naturen gir oss. Men det handler vel så mye om kultur, om hva vi mennesker gjør med maten. Nesten all maten vi spiser har sin opprinnelse et annet sted. Bare tenk på det: Krydderne vi har i maten er dyrket på andre siden av verden. Hønene som gir oss egg, var egentlig ville fugler i jungelen i Sørøst-Asia. De har siden blitt temmet, og har blitt med menneskene på en vandring vest og nordover, og noen av dem endte opp hos oss. Mais og poteter har vi fått fra Amerika, sammen med chili og kalkun. Hvordan denne maten havnet hos oss, handler om hvordan mennesker alltid har reist og handlet, og delt smaker og oppskrifter. Den opprinnelige norske maten handlet mest om det vi kunne dyrke, sanke og fiske på gårdene rundt om i landet. Der det var mye fisk, hadde man mange fiskeretter. Der det var mye sau, hadde man mange lammeretter. Men selv om man hadde tilgang til de samme råvarene, lagde man forskjellige matretter. Norsk matkultur har alltid vært en blanding av norske råvarer og norske matlagingstradisjoner med masse innflytelse utenfra. Vi har solgt fisk og andre varer til resten av verden. I bytte har vi fått krydder og matvarer fra utlandet. Mange krydder, som ingefær og safran, har vært spist i Norge i nesten tusen år. Nordmenn har reist og tatt med seg smaker og ideer fra utlandet. Og i dag består Norge av folk som kommer fra ulike steder i verden. Det betyr at også pizza, som opprinnelig kom fra Italia, og pakistanske retter er en del av norsk matkultur. Det er morsomt å se hvor mye en pakistansk og en norsk lammegryte har til felles. Samtidig er det deilig at de er såpass forskjellige, den ene full av krydder, den andre smaksatt med urter og rotgrønnsaker. Dessuten er det interessant å se hvordan matretter er i slekt, og at man er avhengig av råvarer og impulser fra flere steder for å lage en rett: Norsk risengrynsgrøt hadde ikke vært mulig uten ris fra Asia. Veldig mye av sushien som serveres rundt om i hele verden er laget med fisk fra Norge. Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

15 13 HVOR SITTER DE FORSKJELLIGE DELENE TIL LAMMET? Sett tallene inn på riktig stykke. 1. BOG 2. NAKKE 3. LÅR 4. KOTELETTKAM 5. SIDE (RIBBE) 6. SKANK (FOR-) 7. SKANK (BAK-) 8. HODE Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

16 14 Føde for folk flest KORN I MANGE VARIANTER Det finnes mange typer korn både havre, bygg, rug, hvete, mais, ris, hirse og durra. De er veldig forskjellige, men alle har det til felles at de egentlig er gress. På grunn av næringen i frøene har de blitt dyrket av mennesker i tusenvis av år, og har blitt dyrket fram til å gi større avlinger og få flere nye egenskaper. KORN I NORGE I Norge har korn tradisjonelt vært den viktigste næringskilden, ved siden av fisk. (Poteten ble ikke vanlig før langt utpå 1800-tallet.) Ikke alle korntyper kan vokse i Norge. Hvete, bygg og rug har tradisjonelt vært viktige. En fordel ved å bruke de norske kornslagene er at de ikke trenger å reise langt for å komme til matbordet ditt, og de er med på å ta vare på jordbruks-areal. HVETE er i dag den vanligste kornsorten til brødproduksjon. Det er også det man lager pasta av. Hvete vokser bare i enkelte deler av Norge, særlig de beste jordbruksområdene i sør. Mesteparten av hveten vi bruker i Norge har tradisjonelt vært importert fra utlandet. Hvete inneholder gluten et protein som danner tette nettverk, og som gjør det mulig for brøddeig å heve. BYGG er antagelig den eldste kornsorten, og var lenge det viktigste kornslaget i Norge. Det vokser godt også i kjølig klima, helt nord til Troms. I senere tid har bygg primært blitt brukt til dyrefor og ølproduksjon. Byggryn inneholder mye næring og kan brukes på samme måte som ris. Bygg inneholder lite gluten, så hvis man skal bake med bygg blir brødet gjerne tettere og hardere. RUG er en næringsrik kornsort som kan vokse langt nord. Rug har ikke vært så vanlig i Norge, men brukes en del i brødbaking, sammen med hvete. SPELT er en slektning av hvete som likner mer på den opprinnelige, ville hveten, og har vært dyrket i Norge i flere tusen år. Spelt har mer smak og mer næringsstoffer, men gir ikke like store avlinger som vanlig hvete. RÅVAREKUNNS K A P Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

17 15 RIS er også et kornslag. Det finnes over sorter ris. Rundt 8000 av dem har blitt dyrket fram av mennesker, mens resten er ville sorter der frøene er smale, lange og som regel svarte. Ris holder seg godt ti år gammel ris kan være nesten like god og næringsrik som helt fersk ris. Selv om ris ikke kan dyrkes i Norge, har det vært brukt i norsk mat i flere hundre år tenk bare på risengrynsgrøt. Selv om det finnes utrolig mange sorter med veldig ulik smak, er det bare noen få sorter som dominerer. HVIT RIS Basmatiris er en indisk ristype. Den koker raskt, er ikke så klissete og har en søtlig duft. Det finnes både hvit og brun basmatiris, men den hvite er mest vanlig. Sjasminris er en thailandsk ristype, også den med en deilig søt duft. Den er litt rundere enn basmatirisen og litt mer klissete. Arborioris og carnaroli er italiensk risottoristyper. Begge gir litt kremet resultat og holder formen godt. NATURRIS ELLER BRUN RIS Når ris er hvit, er det fordi det ytterste laget frøkappen er fjernet. Naturris er det vi kaller ris som ikke er renset eller polert. Denne risen er mye mer næringsrik enn hvit ris, men trenger lenger koketid vanligvis 30 til 40 minutter. Fordi den har høyere næringsinnhold gir den et mer fullverdig måltid. HURTIGRIS er ris som har blitt kokt og så tørket. Den er ferdig på kort tid, men inneholder lite næring. TIPS Kokt ris holder seg godt. Hvis du lager mer ris enn det du skal bruke til middagen kan du oppbevare den i kjøleskapet og bruke de neste dagene. Du kan steke den eller varme opp i en kjele med litt vann i bunnen. RÅVAREKUNNS K A P Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

18 16 HVOR MYE RIS SKAL MAN BEREGNE PR. PERSON? Hvit ris: 1 dl pr pers Naturris: 0,7 dl pr pers Byggryn og speltgryn: 0,7 dl pr pers Til koking av korn og ris beregner du ca. dobbelt mengde vann. OPPGAVE Vis utregning! Hvor mye hvit ris må du beregne til 12 personer? Svar:... Hvor mye natur ris må du beregne til 12 personer? Svar: O PPGAVE SIDE Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

19 Rik smak med nordens frukter 17 Foto: Opplysningskontoret for egg og kjøtt INGREDIENSER Til 4 pers NORSK LAMMEGRYTE MED ROTGRØNNSAKER OG BYGG Rotgrønnsaker har den gode egenskapen at de blir søte når de stekes, kokes eller bakes, og i denne gryten bruker vi mange typer rotgrønnsaker. Vi har i halvparten av grønnsakene tidlig, for å gi sødme og fylde resten har vi i de siste 20 minuttene, for å gi friskhet. FRAMGANGSMÅTE Finn frem råvarene og kjøkkenredskapene du trenger. Mål opp ingrediensene og ha disse klare i skåler og/eller desilitermål. Bruker du lammebog, skjær kjøttet fri fra benet og del i like store biter. Vask, skyll og rens alle grønnsakene og skjær dem i terningstore biter. Finhakk løken og begynn med å brune kjøtt og løk i olje i en stor gryte. La steke minst 15 minutter på middels varme. Ha i halvparten av grønnsakene og laurbærblad. Hell over 5 dl vann, sett på lokket og la småkoke i 1 1/2 time. Sjekk at den ikke koker seg tørr underveis. Hvis det begynner å bli tørt i gryta, ha i mer vann. Smak til med salt. Ha i resten av grønnsakene og la småkoke i 20 minutter, til de siste grønnsakene er møre. Dryss over litt frisk oregano. Serveres med kokte byggryn. 1 kilo lammebog eller grytekjøtt av lam 2 løk Matolje 1/4 kg sellerirot 1/4 kilo kålrot 2 persillerot 1 pastinakk 2 gulrøtter 2 laurbærblad 1 ts frisk oregano UTSTYRSLISTE Skjærebrett til kjøtt Skjærebrett til grønnsaker Skarp kniv Potetskreller Gryte eller kjele Sleiv KO KTE BYGGRYN Beregn 0,7 dl bygg pr. person og dobbelt så mye vann. Mål opp riktig mengde gryn og vann og ha i kjelen. Kok opp. Ha i saltet og sett ned temperaturen til middels varme. Kokes i ca. 40 minutter. NOR S K MATKULT UR. MAT OG KJEMI. Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

20 18 Rik smak med aromatiske krydder PAKISTANSK LAMMEGRYTE MED GARAM MASALA Forbeina til lammet kaller vi for bogen. Bogen er en muskel som lammet må bruke mye for å kunne klatre oppover bratte fjellsider. Bogen er derfor ofte en seig muskel. Men ved å koke billig og seigt kjøtt lenge, blir kjøttet smeltende mørt og saftig! FRAMGAN GSMÅT E Finn frem råvarene og kjøkkenredskapene du trenger. Mål opp ingrediensene og ha disse klare i skåler og/eller desilitermål. Denne oppskriften har flere momenter og ting må gjøres i omganger. Følg oppskriften nøye! Skjær kjøttet på lammebogen fri fra benet og del det i biter. Lag en «løkpasta» ved å finhakke løk, hvitløk, ingefær, chili og tomater, eller kjør alle råvarene til små biter i en food processor. Varm oljen i en tykkbunnet gryte og stek kjøttet på middels varme til alle sidene er brune. Legg kjøttet over på en tallerken. Ha litt mer olje i gryten og ha i løkblandingen. La den surre på svak varme i 10 minutter. Pass på at det ikke brenner seg! Tilsett garam masala-krydderet, se oppskrift neste side, og la det surre i et par minutter. Ha kjøttet tilbake i gryta og spe med vannet. Rør godt rundt, sett på lokk og la den koke i 1 time. Mens lammegryta koker skal du vaske, rense og skylle grønnsakene og skjære dem i terningstore biter. Etter 1 time har du grønnsakene i gryta. La den koke videre i ca. 45 minutter, rør av og til og se om du må spe med mer vann. Lammegryta er ferdig når kjøttet er helt mørt. Smak til med salt og strø over fersk koriander. Serveres med byggryn eller råris. INGREDIENSER Til 4 pers 1 dl matolje til steking 600 gram lammebog 2 middelstore gule løk 5 fedd hvitløk 4 cm ingefær ½ rød chili 1 boks hermetiske tomater eller 4 ferske tomater 4 ss hjemmelaget garam masala-krydder 5 faste poteter 2 gulrøtter ¼ blomkålhode 4 dl vann Fersk koriander UTSTYRSLISTE Skjærebrett til lammekjøttet Skjærebrett til grønnsaker 2 skarpe kniver Potetskreller Gryte med lokk Røresleiv Eventuelt food processor MAT FRA MAN G E KULTURER. RÅVAREKUNNS K A P. Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

21 En varmende krydderblanding 19 GARAM MASALA Garam masala er en krydderblanding som består av flere forskjellige aromatisk krydder. Ordet «garam» betyr varm og «masala» betyr blanding. Det finnes ingen fast oppskrift på blandingen fordi den variere fra region til region og fra hjem til hjem. Noen av krydderne gir en søt ettersmak, andre en stram eller bitter smak. Vi skal bli kjent med mange forskjellige krydder og blande vår egen garam masala. Vi bruker hele krydder og alle skal knuses og presses til pulver i en morter. Hvis du ikke har morter, kan du bruke kjøkkenmaskin, men det gir ikke like god kontroll på konsistensen. FRAMGANGSMÅTE Begynn med de sorte og grønne kardemommefrøene. Legg dem på et skjærebrett og bank lett på dem slik at de åpner seg og frøene kommer ut. Merk deg hvor forskjellig de dufter! Ha frøene over i morteren. Ta deg tid til å lukte og se på de forskjellige frøene, før du har dem også over i morteren. Nå kan du knuse og presse krydderne til pulver. Det tar litt tid, men etterhvert kommer flere og flere dufter frem. TIPS Krydder som ikke brukes med en gang, helles raskt over i lufttett boks slik at aromastoffene bevares så lenge som mulig. INGREDIENSER Til en lammegryte 5 grønne kardemommefrø 1 svart kardemommefrø 1 kanelstang 2 stjerneanis 5 nellikspiker 1 ss spisskummen 1 ts hel svart pepper 1 ts hele korianderfrø 1 ts bukkehornkløver (fenugreek) UTSTYRSLISTE Skjærebrett Morter MAT FRA MAN G E KULTURER. S ENSOR I KK. Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

22 20 MAT OG FORBRUK Hver gang vi spiser, bruker vi av verdens ressurser. Vi har et ansvar overfor de andre menneskene vi deler denne planeten med, og de som kommer etter oss. Og ettersom nesten all maten vi spiser er kjøpt, bruker vi også av familiens ressurser altså penger. Du bestemmer selv over noe av det du spiser, og etter hvert som du blir eldre kommer du til å bestemme nesten alt selv. Her er en huskeliste over ting du bør tenke på når du skal velge hva du vil spise. Økologisk mat er fremstilt ved hjelp av naturlige metoder, uten sprøytemidler som forurenser. Det kan det være verd å betale litt mer for. Det er ofte billigere å kjøpe mat i større mengder. Dette er spesielt lurt å tenke på når det gjelder mat som man bruker mye av, eller mat som holder seg godt. Billigst er ikke alltid best. Noen ganger er maten billigere fordi den har blitt produsert på en uforsvarlig måte, for eksempel at dyrene ikke har hatt det godt eller at det har blitt brukt metoder som ikke tar hensyn til naturen. Når vi spiser dyr har vi et spesielt ansvar for at de har hatt det godt mens de levde. Kommer dyret fra oppdrett, er det fint å finne ut hvor mye plass dyrene har hatt, og hva slags mat de har fått. Tenk på hvor maten kommer fra. Les merkingen. Har den blitt fraktet langt? Hvem har laget maten? Hvis den har blitt laget på andre siden av jordkloden, hva vet du om forholdene som de som lager den lever under? Det krever mindre ressurser å produsere grønnsaker og frukt enn kjøtt og fisk. Spis mer grønt! Hvordan har maten blitt til? Har det blitt brukt mye energi for å lage den? Hvis maten kommer i mye innpakning, blir det mer søppel. Mange fiskesorter er utrydningstruet. Velg fisk som kommer fra en sunn bestand. (Se oppgave s. 33.) Spis opp maten din! Bruk hele råvaren, ikke bare en kjøtt- eller fiskefilet eller deler av grønnsakene. Det som blir igjen er supert utgangspunkt for ny mat Og spiser du ikke opp all maten til middag så ta vare på den og bruk den til skolemat eller bruk den til å lage ny middagsmat av. Rene råvarer er god mat. Ikke tenk på maten vi spiser bare som ferdige produkter, men som ingredienser og råvarer. Hvilken plante, dyr eller fisk er den laget av? Er det vanskelig å svare på dette, kan det være du skal velge noe annet. Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

23 21 KARBOHYDRATER Karbohydrater er faktisk et av de vanligste stoffene i alle levende organismer, det er drivstoffet til alt fra blomster og trær til mennesker. Men det er veldig stor forskjell på karbohydrater, fra cellolusen som finnes i trær til sukkeret vi bruker i kaker. Vi skiller mellom raske karbohydrater og langsomme karbohydrater. Den viktigste forskjellen på disse er at de påvirker blodsukkeret vårt på forskjellige måter når vi spiser dem. RASKE KA RBO HYDRATER finner vi i de matvarene smaksløkene umiddelbart liker best, men som kroppen ikke er så glad i, f. eks. hvitt brød, pasta, sukker og søtsaker. Ved inntak av raske karbohydrater vil blodsukkeret stige raskt, men synke fort igjen. Dermed kan man bli sulten igjen på nye søtsaker eller bli trett. LANGSOMME KA RBOHYDRATER fungerer motsatt av de raske karbohydratene. Det tar mer tid for kroppen å bryte dem ned til energi, og derfor stiger blodsukkeret langsommere og jevnere. Langsomme karbohydrater finner man mye av i naturris, grovt brød, linser og bønner. Vi ønsker å holde blodsukkeret på et jevnt nivå fordi det gir jevn og god energi gjennom dagen. Ved å spise mer langsomme karbohydrater, får man heller ikke det samme suget etter søtsaker. HUS KEREGEL Man kan si at forskjellen på raske og langsomme karbohydratene er som på en fyrstikk når man tenner den: De raske karbohydratene er svovelen, som brenner raskt og eksplosivt, mens de langsomme karbohydratene er som trepinnen, den bruker lenger og jevn tid på å brenne ut. Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

24 Foto: Erik Røed BRØDDEIG SOM HEVER OVER NATTEN Gjær er levende sopp. Som alt levende trenger gjærsoppen mat, vann og oksygen. I en deig får den næring fra stivelsen i melet. Gjæren puster også ut gass og gassen gjør at deigen blåser seg opp og hever. Det beste brødet får vi ved å bruke lite gjær og heller la gjæren få lang tid på seg til å formere seg. Denne deigen står og hever over natten. Den lange hevetiden betyr at smaken får mer tid til å utvikle seg. Det tar lang tid, men det er lite jobb. En slik fuktig deig som står lenge, trenger mindre arbeid i form av elting og knaing. Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

25 En deig som kan brukes til brød og rundstykker 23 FRAMGAN GSMÅT E Finn frem råvarene og kjøkkenredskapene du trenger. Mål opp ingrediensene og ha disse klare i skåler og/eller desilitermål. Ha melet i en bolle sammen med salt. Lag en liten fordypning midt i melet. Mål opp vannet, løs opp gjæren i væsken og hell det i melet. Rør rundt med en sleiv og elt deigen en liten stund med hendene. Dekk bollen med plastfolie eller et lokk og sett kjølig over natten. INGREDIENSER 600 g siktet hvetemel 300 g fin sammalt hvete 200 g fin sammalt rug 1 ss salt 10 gram fersk gjær 8 dl kaldt vann Istedenfor å la deigen heve over natten, kan man sette deigen på morgenen og bake om kvelden. Neste dag: Hvis deigen har stått i kjøleskapet, bør den få romtemperatur før du elter den. Elt deigen godt i 5-10 minutter. La den hvile i ca. 45 minutter. Nå kan du velge om du vil bake brød eller rundstykker. BRØD: Etter at deigen har hvilt, bør du elte den igjen. Dekk to brødformer med bakepapir, fordel deigen i de to formene og dekk med et klede. La brødene etterheve i formene i ca. 30 minutter. Stek brødene midt i ovnen på 175 i ca. 45 minutter. RUNDSTYKKER: Etter at deigen har hvilt, eltes den igjen. Del deigen i to deler og trill hver del til en pølse som er ca. 30 cm lang og 7 cm i diameter. Av hver pølse skal du få 16 små emner som skal bli til rundstykker. Gjør dette med begge pølsene så får du til sammen 32 rundstykker. Trill ut rundstykkene og legg dem på et stekebrett med bakepapir. Etterhev i ca. 30 minutter. Stek rundstykkene på 200 i minutter. UTSTYRSLISTE Bolle Kjøkkenvekt Desilitermål Måleskje Sleiv Brødformer eller stekebrett Bakepapir Plastfolie, plastpose eller lokk TIPS Det er alltid lurt å veie mel. Bruker du desilitermål kan det lett bli veldig unøyaktig. 500 gram mel kan være 9 desiliter eller 5, avhengig av hvor tettpakket det er. Når brødet er et par dager gammelt, kan man riste det i ovnen. Da legger du noen skiver brød på rist i ovnen ved 200 og lar det stå i 5-10 min. Skrell et fedd hvitløk og skrap den et par ganger på hver skive. Drypp over olivenolje og server til suppe eller salat. M ATVITENS K A P. BAK I N G. Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

26 24 Matens magi! Foto: Opplysningskontoret for egg og kjøtt INGREDIENSER til 4 pers 1 eggeplomme, eller to hvis de er små 1 ts Dijonsennep 1-2 ts sitronsaft eller hvitvinseddik ½ ts salt 2 dl matolje f.eks solsikkeolje MAJONES Majones er egentlig en umulighet; en blanding av vann og olje. Vanligvis vil de to skille seg, oljen legge seg oppå og vannet blir liggende under. Men eggeplommen inneholder et stoff lecitin som blir en binding mellom oljen og vannet. Hemmeligheten med å lage en majones, er å piske inn oljen litt etter litt. Hvis man heller for mye av gangen, vil det ikke bli den tjukke deilige blandingen. NB! Olje og egg må ha samme temperatur, helst romtemperatur. UTSTYRSLISTE Bolle Ballongvisp Desilitermål Måleskje FRAMGAN GSMÅT E Finn frem råvarene og kjøkkenredskapene du trenger. Mål opp ingrediensene og ha disse klare i skåler og/eller desilitermål. Ha eggeplommen, sennep, sitronsaft eller eddik og salt i en bolle og pisk sammen. Hell i en dråpe olje og pisk inntil du ser at den har blitt pisket inn. Tilsett en og en dråpe mens du fortsetter å piske. Etter hvert kan du begynne å tilsette oljen i en tynn stråle, mens du stadig pisker. Men ikke stress det skal ta litt tid. Etter kort tid forandrer massen struktur og blir tykk og lysegul. AIOLI Tilsetter du to hvitløksfedd får du hvitløksmajones eller aioli. Opprinnelig besto aioli kun av ai= hvitløk og oli= olje. M ATKJEMI. R Å VAREKUNNS K A P Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

27 25 LITT EGG- OG HØNEFAKTA Hva er forskjellen på eggene vi finner i butikken? Det finnes utrolig mange forskjellige pakninger, som det kan være vanskelig å skjønne forskjellen på. For hva er et frokostegg egentlig? I forhold til et Solegg? Det finnes i grunnen bare tre typer egg, og det er egg fra burhøns, egg fra frittgående høner og økologiske egg. ØKOLOGISKE EGG betyr at eggene er fra et økologisk gårdsbruk. Disse hønene beveger seg fritt, både inne og ute, og de spiser bare økologisk fôr som ikke har blitt sprøytet og de får ganske variert mat. Hønene i økologisk produksjon har mye mer plass enn andre høner. Det er maks seks høner pr kvadratmeter inne, og i tillegg har hver høne minst fire kvadratmeter uteplass. EGG FRA FRITTGÅENDE HØNER betyr at hønene lever i åpne, store haller. De er aldri ute. Hønene kan bevege seg rundt og omgås andre høner, men de har det ganske trangt. Det er opptil ni høner per kvadratmeter. EGG FRA BURHØNS. Hønene står i nettingbur og går aldri fritt. Det står tre høner i hvert bur med en grunnflate hver på størrelse med et A4 ark det er 14,2 høner per kvadratmeter. I tillegg har de en vaglepinne. Hvis eggene du kjøper ikke er merket med «Frittgående» eller «Økologisk», kan du regne med at eggene kommer fra burhøns. R Å VAREKUNNS K A P Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

28 26 Eldgamle bakterier skaper levende matkultur HJEMMELAGET YOGHURT Vi skal lage vår egen yoghurt! Det er ikke vanskelig, vi trenger bare varme, tid og hjelp av melkesyrebakteriene L. Bulgaricus og S. Thermophilus for å få det til. Det er ganske fascinerende at disse bakteriene har blitt brukt i flere tusen år for å lage yoghurt og for å få frem den gode syrlige yoghurtsmaken. Og mens andre bakterier er skadelige, er disse bakteriene gode for fordøyelsen. FRAMGAN GSMÅT E Finn frem råvarene og kjøkkenredskapene du trenger. Mål opp ingrediensene og ha disse klare i skåler og/eller desilitermål. Varm melken til 37, det vil si håndvarm. Ha én og én spiseskje yoghurt i melken om gangen og rør godt, slik at yoghurten løses helt opp for hver skje. La den lunkne melkeblandingen være i kjelen med lokk på i seks til åtte timer eller over natten. Den bør ikke flyttes på i denne tiden, for da er det ikke sikkert yoghurten setter seg (stivner). Når yoghurten er klar, settes den i kjøleskapet. Den holder i kjøleskapet i fire til fem dager. INGREDIENSER Til 1 liter yoghurt 1 l melk 2 ss yoghurt naturell UTSTYRSLISTE Stålkjele med lokk Måleskje TIPS Man kan også lage kremost av yoghurt, se side 35. M AT OG KJEMI. R Å VAREKUNNS K A P. S U N N MAT. Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

29 Epleglede til frokost og dessert 27 EPLEKOMPOTT Å koke epler med deilige eksotiske krydder gir vann i munn! Eplekompott smaker godt på brødskiven og til yoghurt. FRAMGAN GSMÅT E Finn frem råvarene og kjøkkenredskapene du trenger. Mål opp ingrediensene og ha disse klare i skåler og/ eller desilitermål. Skrell eplene, fjern kjernehuset og skjær i terninger. Bruker du vaniljestang, del den i to og åpne del på langs med en skarp kniv. Ta ut frøene ved å skrape ut med en teskje. Ha eplene i en kjele med rørsukker, vanilje, krydder og vann. La det småkoke til eplene er møre, ca. 15 minutter. UTSTYRSLISTE INGREDIENSER Til 3 dl kompott 500 g epler 30 g rørsukker ½ ts ekte vanilje eller frø fra ½ vaniljestang ½ ts kanel ¼ ts allehånde ½ ts kardemomme 1 dl vann N O R S K MATKULT UR. SØTT OG S UNT. RÅVAREKUNNS K A P. Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

30 28 Egg fra fisk HJEMMELAGET KAVIAR Et fast innslag ved mange frokostbordet er kaviar. Kaviaren som man får på tube, lages av torskerogn, ofte rogn som er saltet og røykt. Man kan også lage sin egen kaviar av nykokt rogn. Kaviar smaker også godt som dipp, og da er det best å lage den med olivenolje. FRAMGAN GSMÅT E Finn frem råvarene og kjøkkenredskapene du trenger. Mål opp ingrediensene og ha disse klare i skåler og/eller desilitermål. Rognen ligger inne i en rognpose, denne hinnen kan du fjerne forsiktig. Ha så rognen i en skål eller bolle, finhakk løken og tilsett sitronsaft, olje og salt til rognen. Mos og rør godt rundt med en gaffel. Smak til om den trenger mer salt eller sitronsaft. TIPS Kaviar smaker også godt som dipp, og da er det best å lage den med olivenolje. Dette ligner på det man i Hellas serverer som «taramosalata». INGREDIENSER Til 4 pers 200 gram kokt torskerogn 2-3 ss nøytral olje eller olivenolje 2 ss sitronsaft 1-2 ss finhakket løk ½ ts salt Eventuelt litt dill UTSTYRSLISTE Skjærebrett Måleskje Vekt Kniv Skål gaffel Foto: Opplysningskontoret for egg og kjøtt NOR S K MATKULT UR. R Å VAREKUNNS K A P. Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

31 OPPGAVE Alle råvarene under inneholder alle næringsstoffene; karbohydrater, fett og proteiner. Hvilket næringsstoff er det mest og hvilket er det minst av i de ulike råvarene? 29 Inneholder mest av:... Inneholder minst av:... Inneholder mest av:... Inneholder minst av:... Inneholder mest av:... Inneholder minst av:... Inneholder mest av:... Inneholder minst av:... Foto: Opplysningskontoret for egg og kjøtt Inneholder mest av:... Inneholder minst av:... O PPGAVE SIDE Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

32 FETT FETT GIR GOD SMAK PÅ MATEN OG MASSE ENERGI Fett er en av kroppens viktigste energikilder og helt nødvendig for at kroppen skal trives og vokse. Kroppen din trenger fett for å fungere godt. Fett er også med på å gjøre maten saftig og god. Uten fett i maten, i stekepannen, eller når du baker, blir maten lett tørr. Fett er også med på å frigjøre smak. Men det er ikke «ett fett» hvor mye eller hva slags fett du spiser. Aller best trives kroppen med fettet som vi får fra planter og fisk. Det finnes to hovedtyper fett: Mettet og umettet fett. METTET FETT Mettet fett får vi først og fremst fra dyr som lever på land, for eksempel kuer, griser og sauer. Det mettede fettet er hardt og fast, særlig når det er kaldt. Tenk på at det er nesten umulig å smøre iskaldt meierismør på brødskiven. Av fett som kommer fra planter inneholder kokosolje og palmeolje en høy andel mettet fett. For mye mettet fett kan hope seg opp i blodårene og føre til hjerte- og karsykdommer. UME TTE T FETT I plantefett og fiskefett er det mye umettet fett. Dette fettet er mykt eller flytende, også når det er kaldt, for eksempel i kjøleskapet. Mange av oljene som står i kjøleskapet ditt kan fortsatt helles ut av flasken. Tenk også på at fiskefettet er mykt når det er kaldt slik at fisken kan svømme godt selv i iskaldt havvann. Umettet fett, og da særlig Omega 3- og Omega 6-fettsyrer som det finnes mye av i fisk, er ekstra godt for hjertet, hjernen og kroppen. FEM FET E FA KTA Fett er en av kroppens viktigste energikilder. Umettet fett fra planter og fisk er best for kroppen din. Mettet fett kommer blant annet fra kua og finnes derfor i smør og melk. Sunt fett er mykt og flytende i kjøleskapet mens mindre sunt fett er hardt i kjøleskapet. Hjernen består av 60% fett og cellene trenger kontinuerlig omega-fettsyrer for å fornye seg og opprettholde optimal funksjon. Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

33 Kraft til hode og bein, av hode og bein 31 FISKEKRAFT Når du lager fiskesuppe blir det ofte en god del rester av både fisken og grønnsakene. Hvis du bruker dette avskjæret til å koke kraft på har du gjort to gode ting på én gang: Du har laget en god kraft som kan brukes i suppa eller til en saus eller noe annet godt, og du har benyttet hele råvaren i stedet for å kaste restene. Både smakfullt og bærekraftig! FRAMGAN GSMÅT E Finn frem råvarene og kjøkkenredskapene du trenger. Mål opp ingrediensene og ha disse klare i skåler og/eller desilitermål. Vask fiskeavskjær og fisken godt, det er viktig å fjern blodrand og gjeller. Vask grønnsakene og del dem i store biter. Purren er det lurt å først dele på langs, slik at du får skylt vekk jordrester og sand ordentlig. Legg fisk, grønnsaker, laurbærblad og krydder i en kjele og fyll på kaldt vann. Kok opp og la det hele stå og trekke i ca minutter. Etterhvert som det danner seg skum må du fjerne dette med en skje. Når kraften er ferdig trukket siles den gjennom en finmasket sikt. INGREDIENSER til 4 pers 2 kg fiskeavskjær, hoder og bein Grønnsaksavskjær av for eksempel gulrot, purre og løk 1 laurbærblad 2-4 hele sorte pepperkorn 2 ss salt 1,5 l vann UTSTYRSLISTE Skjærebrett til grønnsaker Skjærebrett til fisk Skarp kniv Potetskreller Gryte eller kjele Skje Finmasket sikt NOR S K MATKULTUR. R Å VAREKUNNS K A P. Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

34 32 Smak fra havet RØD FISKESUPPE Heldig er den fisken som først får leve i friskt, kaldt hav og så får bli til deilig, varmende suppe! FRAMGAN GSMÅT E Finn frem råvarene og kjøkkenredskapene du trenger. Mål opp ingrediensene og ha disse klare i skåler og/eller desilitermål. Vask, rens og skrell alle grønnsakene. Finhakk sjalottløken og skjær purren i tynne skiver. Skjær de andre grønnsakene i terningstore biter. Ha oljen i en stor gryte og fres sjalottløk og purre på middels varme til den er myk og blank. Den skal ikke bli brent, så pass på! Nå kan du ha i de andre grønnsakene, la dem surre i et par minutter før du heller over tomatene og den ferdige, silte fiskekraften. La det småkoke i ca. 20 minutter. Skjære fiskefiletene i passe store biter, trekk gryta fra platen, ha fiskebitene i suppen og la fisken trekke i 5-7 minutter. Smak til med salt og friske urter. Serveres med ristet hvitløksbrød (s. 23 ) og hjemmelaget aioli (s. 24) INGREDIENSER Til 4 pers ½ dl olivenolje 2 sjalottløk 1 liten purre 1 mellomstor gulrot 1 persillerot 2-4 fedd hvitløk 4 dl fiskekraft (se oppskrift forrige side) 1 boks hermetiske plommetomater 600 g renset fisk, for eksempel torsk, kveite, hyse og sei 1 ss provencekrydder, eller friske urter Salt UTSTYRSLISTE Skjærebrett til grønnsaker Skjærebrett til fisk Skarp kniv Potetskreller Gryte eller kjele Røresleiv Foto: Norges sjømatråd NOR S K MATKULT UR. R Å VAREKUNNS K A P. Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

35 HJEMMEOPPGAVE 33 2) Er sei til middag et godt valg? Foto: Norges sjømatråd O PPGAVE SIDE Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

36 34 Gulrøtter til dessert GULROTMUFFINS Du kan tilsette ulike smaker etter hva du måtte ønske når du baker muffins; frukt, bær, sjokolade eller nøtter. Du kan også pynte dem etter alle kunstens regler. Muffins er godt, enkelt og raskt å lage, og smaker aller best når de er ferske! FRAMGANGSMÅTE Forvarm ovnen til 180. Finn frem råvarene og kjøkkenredskapene du trenger. Mål opp ingrediensene og ha disse klare i skåler og/eller desilitermål. For å få frøene ut av vaniljestangen må du dele den i to og skrape ut frøene med en teskje. Vask og skyll gulrøttene og riv dem på rivjern. Visp sammen sukker og olje. Ha de revne gulrøttene, eggene, salt og vaniljesukker i sukker- og oljeblandingen. Bland godt. Ha mel, kanel og bakepulver i en finmasket sikt og sikt det i røren. Bland lett sammen. Fordel røren i muffinsformer ca. 2 store ss i hver form. Stek muffinsene i midten av ovnen ved 180 i ca. 20 minutter. Avkjøl på rist. Lag topping av hjemmelaget kremost, melis og vanilje. (Se oppskrift neste side.) INGREDIENSER 12 store muffins 4 dl gulrøtter 3 dl sukker 2 dl matolje eller smeltet margarin 3 egg 3 dl hvete- eller speltmel 3 ts bakepulver 1 ts kanel Frø fra ½ vaniljestang ½ ts salt UTSTYRSLISTE Kjøkkenmaskin eller håndvisp Bolle Sikt Rivjern Slikkepott Måleskje Desilitermål Kniv Muffinsformer TIPS Istedenfor gulrøtter kan muffinsene tilsettes 3 dl grovraspet eple eller gresskar. Eller hva med 3 dl frosne bringebær eller jordbær i røren? Oppskriften kan fint brukes til å lage gulrotkake også. Da heller du hele røren i en smurt mellomstor springform og lar den stå i ovnen på 180 i ca. 1 time. M AT OG LIVSSTIL. SØTT OG S UNT. Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

37 Salt eller søt? 35 FRA YOGHURT TIL KREMOST Når du henger yoghurten i et osteklede (eller et rent kjøkkenhåndkle) noen timer eller over natten vil yoghurten bli enda fastere og bli en slags kremost. Hvis du tilsetter urter eller krydder blir det en kjempegod kremost som du kan ha på brødskiven eller som grønnsaksdipp. Hvis du tilsetter melis og frø fra en vaniljestang, får du en perfekt søt topping til gulrotkake eller muffins. SØT KREMOST 1 liter avrent yoghurt 1 dl siktet melis Frø fra 1 vaniljestang M AT OG LIVSSTIL. SØTT OG S UNT. Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

38 36 Påfyll av energi Foto: Opplysningskontoret for egg og kjøtt JO ELDRE DU BLIR, JO BEDRE MATPA K K E KAN D U VÆRE MED Å LAGE S ELV! MATPAKKEN TYPISK NORSK Norge er et av ganske få land i den rike delen av verden hvor man ikke serverer skolemat til alle elevene. I mange land får eleven minst ett måltid ofte varm mat om dagen. Det fine med å få maten servert er at man samles til et måltid. Det uheldige er at maten ikke alltid er verken god eller næringsrik. Alle norske skolebarn skal ha med seg sin egen skolemat. Det er jo ganske bra for deg i dag, fordi du selv kan være med å bestemme hva du skal ha med deg i matpakka! En av de praktiske prøvene denne uken er at du skal lage din egen matpakke. Du skal gjøre den så spennende og variert som mulig. Du kan sammenlikne med vennene dine og utveksler ideer, så kan dere lage bedre og bedre matpakker. På den måten kan dere være med på å endre den norske matkulturen til det bedre. N O R S K MATKULTUR Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

39 37 SMØR MATPAKKEN DIN SELV! Fordelen ved å smøre matpakken selv er at du kan velge de matvarene du liker best og som er gode for deg gjennom dagen. Det er mye godt du kan ta med som gjør at matpakken blir noe å glede seg til og som holder energien jevn og god gjennom skoledagen. Hvordan planlegge og lage en god matpakke? Planlegg kvelden før og sjekk om du har det du trenger. Hva vil du ha med? Kornprodukter, fisk, kjøtt, grønnsaker, - eller litt av hvert? Variasjon er bra, for da blir ikke matpakken kjedelig, og dessuten er det lettere å få til en god sammensetning av det kroppen trenger. Husk at middagsrester kan bli til gode matpakker! Bruk gjerne oppskrifter fra dette heftet som inspirasjon. Tenk på at du skal bli god og mett og at det skal smake godt! Dette skal du kunne svare på på skolen: Hvilken råvarer brukte du? Fortell hvilke næringsgrupper som er representert, for eksempel hvilke matvarer er rike på proteiner og karbohydrater og hvilke type fett man får i seg ved å spise denne matpakken? Forklar hvorfor denne matpakken vil holde deg god og mett gjennom skoledagen. Gjorde du noe spesielt for å få den til å smake godt? Tips og oppskrifter til gode matpakker: KORN OG BRØD Velg alltid grovt brød. Grovt korn inneholder langsomme karbohydrater som gir kroppen din mer jevn energi gjennom dagen. Hjemmebakt brød smaker best! RÅKOSTSALAT En råkostsalat består av revne grønnsaker av forskjellige slag. Den passer til det meste og du kan lage en rekke ulike varianter, avhengig av hva du liker og hva du har i kjøleskapet. Her er et forslag. Framgangsmåte: Skrell og skyll grønnsakene. Rasp dem og ha dem i en skål. Ha i sitronsaft og bland godt. Denne holder seg fint i kjøleskapet et par dager i en tett beholder. Ha råkostsalaten i en liten boks og spis ved siden av brødskiven eller det andre du har med. INGREDIENSER 1 stor gulrot 1 mellomstor rødbet 1 nepe, fennikel eller eple 2-3 ss presset sitronsaft Litt salt EPLEBÅTER M E D KANEL Framgangsmåte: Fjern kjernehuset og del eplet i åtte båter. Strø over kanel og putt eplebåtene i en liten tett boks. INGREDIENSER 1 eple ½ ts kanel S P IRER Se egen side om spiring s. 10. Ha spirer i en egen boks eller på en brødskive med ost- eller skinke. N O R S K MATKULTUR Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

40 38 Hjemmelaget snacks HONNINGSTEKTE NØTTER OG FRØ Nøtter er godt som mellommåltid, til å ha med i matpakka, og er nydelig i salater eller som kveldskos. Det er fint å blande flere sorter nøtter og frø enn nevnt her; peanøtter, valnøtter og gresskarkjerner for eksempel. Er du allergisk mot nøtter kan du erstatte alle nøttene med frø som sesamfrø, solsikkefrø og gresskarkjerner. FRAMGAN GSMÅTE Finn frem råvarene og kjøkkenredskapene du trenger. Mål opp ingrediensene og ha disse klare i skåler og/eller desilitermål. Legg alle nøttene på bakepapir i en langpanne og fordel alt jevnt utover. Bland honning, olje og salt i en skål og hell over nøttene. Gni blandingen utover nøttene med hendene. Stek nøttene i ovnen på 120 i minutter. Det er viktig å passe på, for det kan svi seg fort! Nøttene skal tas ut rett før de blir for brune. Avkjøl nøttene i pannen og ha raskt over i tett beholder. TIP S Når nøttene er blitt kalde, kan du forsøke å knekke opp litt mørk sjokolade med 70 % kakaoinnhold sammen med nøttene. Kjempegodt som lørdagskos. INGREDIENSER Til 4 pers 250 gram nøtter og frø; mandler, hasselnøtter, solsikkekjerner og sesamfrø 2 ss flytende honning 1ss matolje, f.eks solsikkeolje Havsalt UTSTYRSLISTE Kjøkkenvekt Måleskje En skål til å røre honning og olje i Langpanne Bakepapir M AT OG LIVSSTIL. SØTT OG S UNT. Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

41 OPPGAVE 39 Min beste dag på Geitmyra! Hvilken dag eller hvilket måltid likte du aller best? Skriv om din beste opplevelse her. O PPGAVE SIDE Vinterarbeidshefte_original_ny.indd

42 Geitmyra matkultursenter for barn er en alminnelig stiftelse, uten kommersiell målsetting. Vårt mål er å spre kunnskap og matglede. Med oss i dette arbeidet har vi gode samarbeidspartnere, både offentlige og private aktører. Vi takker derfor disse aktørene fordi de er med på å muliggjøre undervisningen på Geitmyra matkultursenter for barn: Vinterarbeidshefte_original_ny.indd