Fortetting på Mørkved. Arealanalyse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fortetting på Mørkved. Arealanalyse"

Transkript

1 Fortetting på Mørkved Arealanalyse Juni/Juli 2013

2 Innholdsfortegnelse Øvre Hunstadringen/Limyra... 4 Nedre Hunstadringen... 6 Felt 1: Parkeringsplasser og avlastningsområde... 7 Felt 2 : Parkeringsplasser... 9 Felt 3: Parkeringsplasser Felt 4: Parkeringsplasser og avlastningsområde Felt 5: Skogdekt ås Felt 6: Parkeringsplasser Felt 7 : Åpent felt Nedre Hammarlia studentboliger Skavdalslia Felt 1 Mark og turterreng Felt 2 : Åpent grøntområde Skavdalslia studentboliger Mørkved bydelssenter Felt 1: Skogkledt ås Felt 2: Mørkved bydelssenter Felt 3 : Skogkledt ås Kongsgården Felt 1: Parkeringsplass og grøntområde vest for Kongsgården Felt 2 : Samlet vurdering av kongsgården, samt parkeringsplass Bamseveien og Soløyvannsveien Felt 1: Åpent felt i Bamseveien Felt 2: Soløyvannsveien Konklusjon

3 Innledning Hensikten med oppgaven har vært å se på områder på Mørkved som vil egne seg til fortetting av boliger. Her ble det først og fremst prioritert å finne mulige områder innenfor allerede bebygde boligområder, åpne restarealer og grå arealer (asfalt, parkering etc), samt områder med omformingspotensiale. Det ble i størst mulig grad unngått grøntområder og områder som vil strekke seg ut i markaområdet, ettersom dette er verdifulle områder for friluftsliv og rekreasjon. Det ble foretatt en befaring på Mørkved og

4 Oversiktskart over Mørkved. Ytre linje viser grensen for området som ble vurdert. Blå punkter viser områder hvor det ble gjennomført en nærmere vurdering gjennom befaring. 3

5 Øvre Hunstadringen/Limyra Øvre Hunstadringen/Limyra Størrelse Ca m 2 Eierforhold Kommunalt Planstatus Vestlige del opprinnelig regulert til lekeområde (1981), men endret til felles parkeringsplass (1983). Østlige deler regulert til park/lek/rekreasjon (1972). Terreng og helning Tilnærmet flatt Naboskap Eneboligfelt på oversiden, rekkehusfelt langs Hunstadringen. Verdi som friluftsområde D (Ikke klassifisert) / A (Svært viktig) Dagens bruk Fellesgarasje og grusparkering i vest. Åpent grøntområde med kunstgressbane og grusbane i øst. 4

6 I vest brukes området som parkeringsplass for bil og fellesgarasje for 11 biler tilknyttet boligområdet i Hestdalen. Fellesgarasjen er plassert midt i feltet, noe som gjør at den hindrer bruk av arealet på for- og baksiden. Øst for garasjen ligger et åpent grøntområde som ikke ser ut til å være i bruk. Terrenget og gode solforhold gjør at feltet egner seg godt til utbygging, men utbygging kan gi skjermet utsikt for en av eneboligene som ligger direkte bak feltet. En mulig løsning vil være å bygge lave boliger (for eksempel rekkehus) mot Hunstadringen og anlegge lekeplass som skille mellom de nye boligene og eneboligen. Plasseringen av fellesgarasjen hindrer at områdene rundt den kan tas i bruk. Idrettsbanene i den østlige delen av området er et populært tilbud for skoler i nærområdet og for fritidsaktiviteter. Atkomst til idrettsbanene skjer i dag fra Hunstadringen via Limyra i øst og vest, med parkering på grøntområdet vest for kunstgressbanen. Her er det behov for parkeringsplasser og garderober. Vi mener det kan være fornuftig å planlegge felles atkomstveg og parkeringsplasser i sammenheng med eventuell utbygging av den vestlige delen slik at man kan unngå kjøring på veien Limyra som er en viktig ferdselsåre for gang -og syklende. 5

7 Nedre Hunstadringen Nedre Hunstadringen består av et tett boligfelt med tidstypiske boliger fra 70-tallet. Strukturen i området er lagt opp til at det skal være mer eller mindre bilfritt rundt boligene med flere sentrale parkeringsplasser i nærheten reservert for beboerne. På befaring i området la vi merke til at svært mange likevel parkerte i nærheten av boligen, enten på egen opparbeidet parkeringsplass eller langs gatene. Samtidig hadde alle de reserverte parkeringsplassene ledig kapasitet. Vi mener det vil være en fordel om parkeringsplassene i området kan samles til færre og større parkeringsanlegg for hele boligområdet. Dette vil gjøre boligfeltet mer trafikksikkert for barn, samtidig som det estetisk vil gjøre området ryddigere. Vi har derfor valgt å se nærmere på flere av parkeringsplassene og vurdere deres potensial for framtidig utbygging av boliger i tilknytning til et felles parkeringsanlegg i kjeller. 6

8 Felt 1: Parkeringsplasser og avlastningsområde Nedre Hunstadringen - Felt 1 Størrelse Ca m 2 Eierforhold Privat (Galnåsmyra borettslag)/kommunalt Planstatus Parkeringsplass (1987) Terreng og helning Naboskap Verdi som friluftslivsområde Dagens bruk Tilnærmet flatt/svak helning mot sør Rekkehus i nord og eneboliger i øst D (Ikke klassifisert) Parkering og avlastningsområde 7

9 Feltet består av en stor parkeringsplass med atkomst fra Hunstadringen og et åpent grøntområde i vest som brukes som avlastningsområde. Feltet ligger godt til på en høyde i landskapet med muligheter for utsikt og gode solforhold. Boligfeltet nord for parkeringsplassen består av lave rekkehus (to etasjer) og kan få skjermet utsikt dersom feltet utbygges. Her vil det derfor være begrensninger i forhold til antall etasjer og høyde på de nye boligene, men vi ser det som mulig å bygge 2-3 etasjer alt etter hvor på feltet det bygges. Området er også stort nok til å at det vil være plass til parkeringskjeller under boligene. Ulempen med å bygge boliger her er at man kan området ligger tett inntil Hunstadringen og derfor kan bli forstyrret av støy og trafikk. Grøntområdet vest for parkeringsplassen er gjengrodd og brukes som avlastningsområde. 8

10 Felt 2 : Parkeringsplasser Nedre Hunstadringen - Felt 2 Størrelse Ca m 2 Eierforhold Planstatus Terreng og helning Naboskap Verdi som friluftslivsområde Dagens bruk Privat (Galnåsmyra borettslag) Parkering og garasjeanlegg (1974). Garasjeanlegg ikke bygd. Tilnærmet flatt Rekkehus D (Ikke klassifisert) Parkering 9

11 Feltet består av en parkeringsplass med atkomst fra Hunstadringen. Terrenget er tilnærmet flatt, men arealet er smalt og vil være vanskelig å utnytte til boliger fordi boligene da vil bli liggende tett inntil den eksisterende rekkehusbebyggelsen på oversiden. De nye boligene vil måtte plasseres tett inntil Hunstadringen og kan bli forstyrret av støy og trafikk. Da det ser ut til at det er behov for å ha større parkeringsplasser i området mener vi at dette feltet har en lavere bruksverdi og potensial for boliger, og derfor ikke anbefales til boligutbygging. Ettersom den nærmeste boligrekken allerede ligger på en høyde i terrenget i forhold til parkeringsplassen, vil det være mulig å bygge tak over den eksisterende parkeringsplassen uten omfattende arbeid med grunnen. Denne kan eventuelt også ha kjeller. Dersom det anlegges grøntareal på taket av parkeringsanlegget kan dette brukes til felles uteareal for boligfeltet. Felt 3: Parkeringsplasser 10

12 Nedre Hunstadringen - Felt 3 Størrelse Ca m 2 Eierforhold Privat (Galnåsmyra borettslag) Planstatus Regulert til parkering og garasjeanlegg (1974). Garasjeanlegg ikke bygd. Terreng og helning Tilnærmet flatt / Svak helning Nord-Sør Naboskap Rekkehus Verdi som friluftslivsområde D (Ikke klassifisert) Dagens bruk Parkering Området brukes i dag som parkeringsplasser med atkomst fra Hunstadringen. Terrenget er tilnærmet flatt med en slak skråning i nord-sør retning. Bak parkeringsfeltet er det en bratt fjellvegg opp mot boligfeltet på Galnåsen. Dette gir muligheter for å bygge boliger med flere etasjer enn det er i området rundt uten at det vil ødelegge sikt for nærliggende naboer. Felt 4: Parkeringsplasser og avlastningsområde 11

13 Nedre Hunstadringen - Felt 4 Størrelse Ca. 530 m 2 Eierforhold Privat (Galnåsmyra borettslag) Planstatus Kvartalslekeplass (1974) Terreng og helning Naboskap Verdi som friluftslivsområde Dagens bruk Tilnærmet flatt Rekkehus i nord. Hunstad Øst barnehage i øst. D (Ikke klassifisert) Parkering og avlastningsområde Feltet ligger på baksiden av den innerste boligrekken langs Galnåsmyra og er preget av å være et restareal. Feltet er opprinnelig regulert som kvartalslekeplass, men ingenting tyder på at det har vært tilrettelagt for dette. Beliggenheten av feltet gjør at man får lite utsikt og det oppleves derfor skjermet og innestengt. Selv om feltet teknisk sett er egnet for boliger med tanke på terreng og hensyn til omgivelsene, setter vi spørsmålstegn om det vil være mulig å skape gode boliger her ettersom feltet ligger så innesperret som det gjør. Flere stiforbindelser gjennom området gjør det i tillegg vanskelig å utnytte arealet uten at disse blir ødelagt. 12

14 Felt 5: Skogdekt ås Åsen sett fra nedsiden av feltet. Til venstre (utenfor bildet) ligger Hunstad ungdomsskole. Nedre Hunstadringen - Felt 5 Størrelse Ca m 2 Eierforhold Kommunalt Planstatus Offentlig friområde (1977) Terreng og helning Naboskap Verdi som friluftslivsområde Dagens bruk Skogdekt ås med bratt skråning mot sør. Småkupert på toppen. Rekkehus i øst og vest. Hunstad Øst barnehage i nord og Hunstad ungdomsskole i sør. D (Ikke klassifisert) / Sti med verdi A (svært viktig) Flere stier gjennom området. 13

15 Området består av en skogdekt ås som i dag hovedsakelig brukes som snarvei mellom boligområdene og som skolevei til Hunstad barneskole og Hunstad ungdomsskole. Det er flere stier over åsen, men det er særlig én som virker godt etablert. Denne vil være viktig å bevare ved en eventuell utbygging. På oversiden i nord ser vi det som mulig å bygge noen få boliger uten at dette vil skjerme for utsikten til andre så lenge høyden holdes til omtrent det samme som i det nærliggende området (2-3 etasjer). Boligene blir da liggende på en høyde og har muligheter til å få gode solforhold og utsikt. Ettersom toppen av åsen er relativt smal, kan det bli vanskelig å få til gode uteareal til boligene. På nedsiden gir terrenget større muligheter for å bygge i høyden. Her ser vi for oss at det kan være plass til 1-2 blokker på opptil 5 etasjer uten at dette skjermer for utsikten til nærliggende boliger. Vi anser derfor denne siden som et større potensial for høy arealutnyttelse enn man har på oversiden. Området har også gode gang- og sykkelmuligheter til UIN og vi ser derfor for oss at feltet best kan være egnet for studentboliger. Den største utfordringen tilknyttet feltet kan være å finne en atkomstvei til de nye boligene. Verken på oversiden eller nedsiden av åsen er det naturlige avkjørsler. På oversiden vil atkomst måtte skje fra Galnåsmyra. Her er veien smal og man kan risikere at dette øker trafikkfaren nær barnehagen, eller at man ødelegger stien som ligger her. På nedsiden av feltet ligger området i en sving mellom flere avkjørsler. Her tror vi den den beste muligheten kan være å lage atkomstvei på tvers av innkjørselen til Hunstad ungdomsskole. Åsen sett fra oversiden. En godt etablert sti gjennom feltet brukes som snarvei mellom boligfeltene og skolevei. 14

16 Felt 6: Parkeringsplasser Nedre Hunstadringen - Felt 6 Størrelse Ca m 2 Eierforhold Privat (flere eiere). Midtre deler av parkeringsplassen er kommunalt eid. Planstatus Parkering (1974, 2010), garasjeanlegg (1974) (garasjeanlegg ikke bygd), bevertning (2010). Terreng og helning Tilnærmet flatt Naboskap Rekkehus på oversiden, Hunstad ungdomsskole i øst. Verdi som friluftslivsområde D (Ikke klassifisert) Dagens bruk Parkering. Bevertning ikke i drift. 15

17 Området brukes i dag som parkeringsplass for beboere i nærområdet med atkomst fra Hunstadringen. Arealet har stort potensial på grunn av størrelsen og ligger godt til rette for gode solforhold og utsikt. Boligene bak ligger på ulike høyde i terrenget over parkeringsplassen, noe som gjør det mulig å bygge relativt høye boliger på deler av arealet. Det vil være fornuftig å få ryddet opp i parkeringen i området også fordi Hunstadringen ikke har fortau og parkeringsplassen derfor benyttes som gjennomfartsåre for gang og syklende. Størrelsen på området tilsier at det kan være plass til både gateparkering og boliger, men det vil være mest arealeffektivt om det meste av parkeringen kan skje i parkeringsanlegg under de nye boligene. 16

18 Felt 7 : Åpent felt Nedre Hunstadringen - Felt 7 Størrelse Ca. 950 m 2 Eierforhold Planstatus Terreng og helning Naboskap Verdi som friluftslivsområde Dagens bruk Kommunalt Friområde Svak helning Nord-Sør En del av et eneboligfelt. Rekkehus på oversiden av Hunstadringen. Ikke kartlagt Ukjent 17

19 Feltet består av et ubebygd grøntareal i et boligområde sør for Hunstadringen. Vi kunne ikke se at området er i bruk verken til ferdsel eller lek, og det virker mer eller mindre gjengrodd. Terrenget er relativt flatt og egner seg godt til boliger uten at det vil skjerme for nærliggende naboer. Ettersom feltet ligger i et allerede etablert eneboligfelt mener vi det vil være naturlig at feltet ble bebygd i en tilsvarende boligtype som allerede finnes i området (for eksempel enebolig, kjedehus eller tomannsbolig). Atkomstvei til boligene vil være fra Forsveien som går på nedsiden av feltet. Ulempen med å bygge boliger her er at området er støyutsatt ettersom det ligger tett inntil Hunstadringen i nord og Riksveg 80 og jernbanen i sør. Nedre Hammarlia studentboliger 18

20 Nedre Hammarlia studentboliger Størrelse Ca m 2 Eierforhold Planstatus Terreng og helning Naboskap Verdi som friluftslivsområde Dagens bruk Kommunalt og Studentsamskipnaden i Nordland Bebygd og åpne areal regulert til boligformål, parkering og lekeplass. Skogkledt område regulert til park/lekeplass/turveg (1988). Tilnærmet flatt store deler av området. Skogkledt ås langs Hunstadringen med gradvis slakere helning mot Skavdalsveien. Eneboliger og kjedehus nord for Hunstadringen. Studentboliger i øst en del av feltet. Ikke kartlagt. Gang/sykkelforbindelse gjennom feltet klassifisert til A-område (svært viktig) Studentboliger med tilhørende parkeringsplass, gjennomfartsåre for gående og syklende. Dagens studentboliger har lav utnyttelse og et landlig preg. 19

21 Området består i dag av studentboliger med 4-8 boenheter i hvert bygg med felles parkering og atkomst fra Hunstadringen. Øst for parkeringsplassen er det satt opp et midlertidig bygg som fungerer som hybler. Nedre Hammarlia brukes som en viktig ferdselsåre for gående og syklende. Den skogkledte åsen sør for boligene fungerer som skydd for fra trafikken langs Hunstadringen, men utover dette ser ikke ut til at den er i bruk. Høyden på åsen gjør at den skjermer for utsikten til de eksisterende studentboligene og gjør at området oppleves lukket. Ved å planere åsen og bygge boliger langs Hunstadringen vil området åpnes opp og fungere bedre som et samlet boligfelt. Her ser vi for oss at det vil være mulig å bygge blokker opptil fire etasjer uten at dette vil være forstyrrende for boligfeltet sør for Hunstadringen. Ved å planere terrenget frigjøres også arealer som kan brukes til uteområder. Vi mener det vil være viktig å opprettholde Nedre Hammarlia som ferdselsåre gjennom feltet selv om det i dag er satt i gang arbeid med gang-/sykkelvei langs Hunstadringen. Studentboligene og åsen foran sett fra Hunstadringen. Åsens høyde skjermer for innsyn til studentboligene og gjør at området oppleves lukket. 20

22 Når det kommer til de eksisterende studentboligene så har disse lav utnyttelse og et landlig preg. Terrenget bak boligene er svært bratt og gir muligheter for å bygge høye blokker uten at dette vil være forstyrrende for området rundt. Vi mener at beliggenheten i forhold til UIN og potensialet for effektiv arealutnyttelse her er så høyt at vi mener man bør vurdere om området kan planlegges på nytt etter dagens behov. Studentboligene som ligger i den østlige delen av feltet (utenfor det markerte området på bildet) oppfyller et behov til studentfamilier, og har en bedre utnyttelse av arealet enn de som ligger i vest. Vi har derfor valgt å holde disse utenfor områder vi mener har transformasjonspotensiale. Skavdalslia 21

23 Felt 1 Mark og turterreng Skavdalslia sett nordover fra nedre del av Skavdalsveien. Til venstre felt 1 og til høyre felt 2. Skavdalslia - Felt 1 Størrelse Ca m 2 Eierforhold Planstatus Størsteparten er kommunalt eid, men et m 2 stort område i den sørlige delen er privat eid. I tillegg går feltet over et 1200 m 2 stort område helt i sør som er eid av Studentskipnaden i Nordland og Bodø kommune. Størsteparten av feltet er i kommuneplanens arealdel kategorisert som bybebyggelse mot Skavdalsveien i øst. Den vestlige delen er innenfor Bodømarka og er klassifisert som LNF-1. Grøntarealet i den sørlige delen 22

24 Terreng og helning Naboskap Verdi som friluftslivsområde Dagens bruk mot Hammarlia studentboliger er regulert til park/lekeplass/turvei, mens området eid av Studentskipnaden i sør er regulert til bolig (1988). Et lite areal helt sørvest i feltet er regulert til et grendehus (1986) Feltet er et kupert skogsterreng med en generell helning sørover, men skrår også ned mot Skavdalsveien. Mindre kløfter strekker seg mot bebyggelsen i øst og sør Enkelte enebolig felt i nord og øst. Studentboliger i sør Områder nærmest lysløypa har kategori A+ (særs viktig), og noen stier på tvers av feltet mot lysløypa har kategori A (svært viktig) Turterreng med flere turstier som fører folk til lysløypa. Området består av et større skogsområde som ligger mellom lysløypa i vest, Skavdalsveien i øst og Hunstadringen i sør. Terrenget er kupert med en østvendt skåning mot Skavdalsveien som i dag fungerer som skille mellom marka og de bebygde områdene med viktige stiforbindelser opp til lysløypa. Store deler av det markerte området er å regne som turterreng og en del av utmarka. Dette gjør at det er svært sannsynlig at utbygging her kan komme i konflikt med naturvern og friluftsinteresser. Etter vår vurdering er dette det vanskeligste feltet å bygge på og det mest kontroversielle. Det vil kreves mye arbeid med terrenget for at det skal være egnet for boliger og atkomstveg til boligene. Det er derfor vanskelig å se hvordan utbygging her kan skje uten at man samtidig ødelegger viktige natur -og turområder. Vi ser likevel at dette er et felt med stort potensial for mange boliger, og at det vil være et område man kan vurdere for utbygging i framtiden. Det vil da være naturlig å starte utbygging i nedre deler av Skavdalsveien der terrenget er best egnet for utbygging og der det allerede er atkomstveg til øvre Hammarlia studentboliger. I denne omgang mener vi likevel at områdets verdi som natur og friluftsområde er så høy at andre områder bør prioriteres foran. 23

25 Felt 2 : Åpent grøntområde Skavdalslia - Felt 2 Størrelse Ca m 2 Eierforhold Planstatus Terreng og helning Naboskap Verdi som friluftslivsområde Dagens bruk Kommunalt Feltet er for det meste regulert til offentlig formål med fotballbane og tilhørende anlegg (1984). Et lite areal lengst nord er regulert til park/turveg/oppholdsareal (1979) En bratt skrent i vest og nord ned mot flat myr og lekeplass sentralt i feltet. En skogkledt haug i øst Enkelte eneboliger i nord, øst og sør. Barnehage i sør A (svært viktig) i den nordlige og østlige delen av feltet Lekeplass og turvei mellom Osphaugveien og Skavdalsveien i nord 24

26 Feltet består av et ubebygd grøntområde med variert vegetasjon i en dal øst for Skavdalsveien. Store deler av området er egnet for utbygging og vil ikke skjerme for nærliggende boliger. Terrenget er for det meste relativt flatt og har gode solforhold. En skogkledt ås i øst skiller det ubebygde feltet fra et eksisterende boligfelt langs Osphaugveien. Slik vi vurderer området er det to muligheter for utbygging. Det nye boligfeltet kan enten bygges som en forlengelse av dagens boligfelt langs Osphaugveien med atkomst fra boligene herfra, eller som et nytt og eget boligfelt på andre siden av haugen med atkomst fra nedre del av Skavdalsveien. Det første alternativet kan komme i konflikt med viktige friluftsområder som går gjennom dette området, og føre til økt trafikk langs Osphaugveien. Dette kan oppleves negativt for de som bor i området ettersom dette er et skjermet og rolig nabolaget i dag. Det andre alternativet vil enklere opprettholde de viktige stiene i området, i tillegg til at man her kan stå friere i forhold til utforming av de nye boligene. Dalen som feltet ligger i gir muligheter for nye typer boliger, for eksempel blokker eller terrengtilpassede boliger med flere etasjer enn det som er i området i dag. Atkomst til dette området kan enklest skje fra nederste del av Skavdalsveien. Felt 2 sett fra enden av boligfeltet langs Osphaugveien i øst. 25

27 Skavdalsveien oppleves i dag som en barriere mellom stiene på hver side av veien og ferdselen til marka. Dette er et resultat av omleggingen av den gamle veien som ikke lenger gir parkeringsmuligheter langs Skavdalsveien. Vi ser for oss at utbygging av feltet i Skavdalslia kan gjøres i sammenheng med å skape en enklere forbindelse til marka. For eksempel kan man lage en undergang under Skavdalsveien med tilhørende parkeringsplasser. Skavdalslia felt 2 sett sørover fra øvre deler av Skavdalsveien. 26

28 Skavdalslia studentboliger Skavdalslia studentboliger Størrelse Ca m 2 Eierforhold Planstatus Terreng og helning Naboskap Verdi som friluftslivsområde Dagens bruk Arealet med studentboliger er eid av Bodø kommune og Studentsamskipnaden i Nordland. Grøntområdet er kommunalt eid. Bebygd areal er regulert til boliger, mens grøntarealet er regulert til lek/turveg/oppholdsareal (1977). Tilnærmet flatt i vest ved studentboligene, før terrenget skrår nedover og danner en smal skogkledt dal sørover mot Osphauvn. Eneboligfelt i vest, sørvest og øst. Fotballbanen og en ytre stripe langs veien i øst er klassifisert som A (svært viktig). Studentboliger, ballspill og grøntområdet bærer preg av avlastningsområde for hageavfall. 27

29 Skavdalslia studentboliger består av åtte enetasjes rekkehus (med underetasje) i tun. Feltet har lav tetthet og svært dårlig utnyttelse av arealene. Utearealene er i stor grad asfaltdekt, noe som gjør at bruken av fellesområdene er begrenset og brukes hovedsakelig til parkering. Slik området er i dag vil det være vanskelig å fortette feltet med nye boliger. Vi mener at man på sikt bør vurdere om studentboligene kan rives og planlegges på nytt. Ettersom feltet ligger åpent til i et eneboligfelt vil det være naturlig at bygningsvolumet er tilpasset dette, men vi mener likevel det er mulig å bygge høyere enn dagens bebyggelse. Eneboligene som ligger på nordsiden av Skavdalsveien ligger på en høyde i terrenget og vil derfor ikke forstyrres av at deler av feltet bygges i 3-4 etasjer. For eksempel kan man bygge lavere langs Skavdalsveien og høyere lenger inn i feltet. Dette vil gi minimalt med press på de eksisterende boligene. Øst for studentboligene langs Tranebærveien ligger en tett løvskog som er ut til å være i bruk kun til 28

30 deponering av kompostavfall. Store deler av terrenget er middels kupert og kan være egnet til utbygging av boliger som en forlengelse av studentboligfeltet. Nordover blir terrenget gradvis brattere og vanskelig å bebygge. Boligene langs Bjørnebærveien ligger høyt over skogbunnen og vil i liten grad forstyrres av nye boliger. Atkomsten til boligene vil enklest være fra Tranebærveien, men dersom det er mulig bør atkomsten anlegges fra den delen av Bjørnebærveien som går gjennom studentboligfeltet i øst. Dette for å unngå at Tranebærveien får økt biltrafikk og blir en barriere for gang-/sykkelferdsel. Mørkved bydelssenter 29

31 Felt 1: Skogkledt ås Mørkved bydelssenter - Felt 1 Størrelse Ca m 2 Eierforhold Kommunalt Planstatus Regulert til park/turveg/lekeplass (1982) Terreng og helning Naboskap Verdi som friluftslivsområde Dagens bruk En skogkledt ås med bratt terreng ned mot vei i nord og sør. Et lite flatt område vest. Rekkehusboliger i nordøst. Mørkved bydelssenter med forretninger i sør. Firemannsboliger langs Hokkåsflata. Ikke kartlagt Avlastning/parkering i vest. Lek i nordøst. 30

32 Feltet består av en skogkledt ås med bratt terreng som avgrenser Mørkved bydelssenter i Nord. Åsens topografi og størrelse gir muligheter for å vurdere utbygging både langs ytterkanten (Tiurveien/Hokkåsterrassen), eller som en fortsettelse av boligfeltet på toppen av åsen (vestre del av Hokkåsflata). Vestre del av Hokkåsflata består av firemannsboliger med to etasjer. Enden av boligfeltet markeres med skogen som avslutning. Det går sti inn i skogen og området er preget av å være i bruk, men det er vanskelig å avgjøre hvor viktig området er som nærrekreasjonsområde. Det er avsatt areal til felles lekeområde langs Hokkåsflata, men her er lekeapparatene fjernet. Terrenget på toppen er småkupert og har gode utsiktsmuligheter. Dersom området skal bebygges vil det være naturlig å bygge boliger som har tilsvarende utforming og utnyttelse som de eksisterende slik at de blir en fortsettelse av det eksisterende boligfeltet på Hokkåsflata. Langs Tiurveien og Hokkåsterrassen er terrenget så bratt at det ikke ser ut til at skogområdet er i bruk foruten som avlastningsplass i vest. Det bratte terrenget gjør at det vil være behov for å ta ut mye masse for at området skal kunne bebygges, men høyden på åsen tillater at man her kan bygge relativt høyt. Vi ser for oss at området kan ha to til tre større blokker langs Tiurveien som vil Boligene i vestre del av Hokkåsflata avgrenses med den skogkledte åsen i front. Til høyre ligger et åpent gressområde som er regulert til kvartalslekeplass, men hvor lekeapparatene i dag er fjernet. 31

33 fungere som en avslutning på Mørkved sentrum som i dag «flyter litt utover». Ved å bygge studentboliger her har man muligheten til å få en høyere utnyttelse enn hvis man bygger ordinære boliger. Dette vil gi ringvirkninger i form av mer liv i bydelssenteret på Mørkved og sannsynligvis også et løft til handelsstanden. Det er først og fremst nedre del av åsen langs Tiurveien og Hokkåsflata vi vil anbefale for utbygging. Langs Høgliveien er veien trafikkert og åsen fungerer som en buffer for støy. Langs Hokkåsterrassen er åsen på sitt bratteste. Utbygging her vil det kreve mye masseuttak, i tillegg til planering i flere nivåer. Terrenget og nærliggende boliger gjør at det sannsynligvis ikke vil være plass til mange boliger og vi mener derfor det kan være hensiktsmessig om området fortsetter å være slik det er i dag. Felt 2: Mørkved bydelssenter 32

34 Mørkved bydelssenter - Felt 2 Størrelse Ca m 2 Eierforhold Planstatus Terreng og helning Naboskap Verdi som friluftslivsområde Dagens bruk Alle åpne områder uten bebyggelse er kommunalt eid foruten parkeringen utenfor Rimi-bygget. Alle bygninger er eid av private, foretak og eiendomsfirmaer. Åpne områder er regulert til offentlige veiformål og felles parkering/gårdsplass (1981, 1999 og 2008). Bygninger er regulert til forretninger/kontorer/allmennyttig formål og offentlige bygninger, og tillegg kombinert forretning/boligformål (1981og 1999). Tilnærmet flatt Universitetet i Nordland i vest. Offentlige bygningsformål og blokk/rekkehusbebyggelse i øst. D (ikke klassifisert) Parkering, gårdsplass, forretninger, offentlige tjenester, andre foretak og boliger. Området består av parkering, spiseplasser, utested, frisør, dagligvareforretning mm. Slik vi oppfatter området i dag er det mye sløsing av areal og lav utnyttelse på det bebygde arealet. Området bærer preg av å være utbygd i flere trinn uten at det har vært en helhetlig planlegging bak. Dette har ført til at senteret oppleves mer som en gruppe tilfeldig plasserte bygninger enn et bydelssenter. Vi mener det her er behov for en «opprydding» slik at man kan få en effektiv bruk av arealet med plass til flere forretninger og boliger. Dette kan for eksempel gjøres ved å bygge på de eksisterende bygningene (infill) eller vurdere om noen bygg kan rives (for eksempel Coop Extra). For at dette skal bli mest mulig vellykket mener vi at sentrumsområdet på Mørkved (inkludert UIN) bør områdereguleres. Argumenter for dette er: - Byen og universitet er i vekst, noe som gir økt behov for boliger og muligheter for flere forretninger på Mørkved. 33

35 - Som bydelssenter er Mørkved viktig i dag, men kommer til å få enda større betydning i framtiden. Dette krever at man tenker helhetlig og planlegger et strukturert bydelssenter. - Sentrumsarealet er knapt og det er derfor viktig å satse på en effektiv utnyttelse av arealet. - Estetiske hensyn. Bebyggelsen mangler helhetlig uttrykk og grøntområdene er preget av å være restarealer. - Mørkved har potensial til å bli en miljøvennlig bydel som satser på kollektivtransport og miljøvennlig transport (buss, tog, gang og sykkel). Dette krever samordning av mange interesser, for eksempel kollektivtransport, vegbygging, boligbygging og parkeringspolitikk. Sentralt i bydelssenteret på Mørkved finnes det restarealer som venter på å bli brukt. Dette grøntområdet ligger på baksiden av Coop Extra og er tydelig preget av gjengroing. 34

36 Felt 3 : Skogkledt ås Åsen sett fra Eventyrveien med innkjøring fra Greisdalsveien i front. Mørkved bydelssenter - Felt 3 Størrelse Ca m 2 Eierforhold Kommunalt Planstatus Regulert for forretning/kontor og næring (1982 og 2012). Terreng og helning Naboskap Verdi som friluftslivsområde Dagens bruk En skogkledt ås som skrår ned mot vei i nord, vest og sør. Brattest i sørvendt skråning. Eneboligbebyggelse i nord og øst. A (svært viktig) i nordøstlige del Primært dumping av hageavfall. 35

37 Feltet består av en skogkledt ås i krysset mellom Mørkvedveien og Greisdalsveien. Foruten en ballbane i nordøst ser det ikke ut til at feltet er mye brukt. Her er det mulig å fortette det eksisterende boligfeltet ved å bygge tilsvarende boliger vest for ballbanen. Her vil det være viktig og også ta hensyn til høyden på boligene i området slik at de nye boligene i minst mulig grad vil oppleves skjemmende. Det vil også være mulig å anlegge boliger nærmere Mørkvedveien, men dette kan gi mye støy. Atkomstveg til boligene bør gjøres fra Eventyrveien eller ved å utbedre innkjørselen til Eventyrveien fra Greisdalsveien. Åsen sett østover fra Greisdalsveien. 36

38 Høglimyra studentboliger Høglimyra studentboliger Størrelse Ca m 2 Eierforhold Planstatus Terreng og helning Naboskap Grøntområder er kommunalt eid, mens parkeringsarealet tilknyttet studentboligene er eid av kommunen og Studentsamskipnaden i Nordland. Regulert til park/turveg/lekeplass og parkering i nord mot studentboliger (1982). Tilnærmet flatt skogsterreng i vest og bratt skogsterreng lengst nord og i øst. Studentboliger og blokkboliger i nord. Rekkehus i vest og eneboliger i øst. 37

39 Verdi som friluftslivsområde Dagens bruk Store deler A (svært viktig), og A+ (særs viktig) tett ved lysløypa. Parkering. Inngangsport til lysløpa. Sti som kobler Hokkåsflata og Greisdalslia. Høglimyra studentboliger med parkeringsplasser i front. Feltet består av åpne og skogkledte grøntområder langs en elv som renner langs åsryggen til Greisdalslia og parkeringsplassen foran Høglimyra studentboliger. Sørlige deler av feltet bærer preg av å være viktige områder for lek og rekreasjon, med stiforbindelser til Greisdalslia. Enden på parkeringsplassen i øst er starten på en sti direkte til marka. Dette er en svært viktig forbindelse som man må ta hensyn til ved en eventuell utbygging av området. Det er viktig at stien ikke «bygges inn» verken fysisk eller opplevelsesmessig slik at markas tilgjengelighet opprettholdes. Elva som renner ved siden av parkeringsplassen er i dag delvis skjult av høyt gress og annen vegetasjon. Denne vil være mulig å legge i rør, men vi ser det som mer ønskelig om elva 38

40 holdes åpen og grøntområdet rundt vedlikeholdes slik at den kan tas i bruk som rekreasjonsområde. På bakgrunn av dette ser vi det som lite ønskelig å bygge der parkeringsplassen er i dag eller der elva ligger. Etter vår vurdering har man da to muligheter for utbygging. Det ene alternativet er å bygge en eller to smale blokker langs åsryggen på tvers av de eksisterende studentboligene. Atkomsten til disse kan være tilknyttet parkeringsplassen med overgang for gående over elva. Dersom blokkene har en etasjegrense på maks 4 etasjer vil de passe godt inn i terrenget og i liten grad virke forstyrrende for nærliggende naboer. Ved å plassere boliger i skråningen sikrer man samtidig at forbindelsen til marka holdes åpen. Det andre alternativet er å bygge boliger i området mellom åsryggen til Greisdalslia og der parkeringsplassen starter. Her renner elva tett inntil veien og området bak består i stor grad av tett skog med småkupert terreng. Her er det mulig å bygge blokker nært inntil åsryggen og/eller lavere rekkehus foran. Ingen av alternativene gir boliger som ligger ideelt til i forhold til solforhold og utsikt. For begge alternativene er det viktig å vurdere hvordan utbygging vil kunne påvirke lek og ferdsel i området, samt konsekvenser for natur, insekt- og dyreliv langs elva. Parkeringsplassen foran Høglimyra studentboliger. Elven renner i front av parkeringsplassen og til venstre for den starter en viktig tursti. 39

41 Kongsgården Felt 1: Parkeringsplass og grøntområde vest for Kongsgården Kongsgården - Felt 1 Størrelse Ca m 2 Eierforhold Grøntområde er kommunalt. Parkering i nord eies av Bodø kommunale boligstiftelse, mens søndre parkering eies av private eiere tilknyttet Kongsgården. Planstatus Grøntområdet er regulert til park/turveg/lekeplass (1981). Østlige del er regulert til parkering (nordlige 1981, sørlige 1995). Terreng og helning Tilnærmet flatt. Naboskap Eneboliger og boligblokk i nord og Kongsgården i øst. Verdi som friluftslivsområde A (svært viktig) i østre del av grøntområdet Dagens bruk Grøntområdet er lite brukt, og enkelte steder som avlastningsområde. Parkering i øst. 40

42 Feltet består av en åpen parkeringsplass vest for Kongsgården og et mindre grøntområde mellom Kongsdatterveien og Mørkvedveien. Begge områdene ser ut til å være lite i bruk og bærer preg av å være restarealer. Slik området ser ut i dag vil det være vanskelig å gjøre noe med disse arealene i forhold til boligfortetting. Grøntområdet i vest er smalt og utbygging vil skjerme utsikten til boligene langs Kongsdatterveien, samt at de nye boligene blir liggende tett inntil Mørkvedveien. Dette området har vi derfor vurdert som uegnet for boliger. Grøntområdet og parkeringsplassen skilles av en atkomstveg fra Mørkvedveien. Parkeringsplassen ligger tett inntil Kongsgården, men oppleves ikke som en integrert del av den fordi parkeringsplassen ligger på en annen høyde i terrenget i forhold til atkomsten til Kongsgården. Samtidig fungerer sideveggen til Kongsgården som et skille mellom områdene. Potensialet for utbygging slik det ser ut i dag er liten og vil være avhengig av at det skjer som et påbygg til Kongsgården. Parkeringsplass og avlastningsområde vest for Kongsgården. Til høyre (utenfor bildet) ligger det markerte grøntarealet. 41

43 Felt 2 : Samlet vurdering av kongsgården, samt parkeringsplass Kongsgården - Felt 2 Størrelse Ca m 2 Eierforhold Planstatus Kongsgården og tilhørende parkerings eies av private tilknyttet bygget. Gamle Kongsbadet og tilhørende parkering eies av Stadssalg Eiendom AS. Parkeringsområder lengst øst er kommunalt eid. Kongsgården er regulert til kombinert bolig/forretning med tilgrensede areal regulert til parkering og felles friområder og lekeplass (1995). Gamle kongsgården er regulert til forretning og kontor (1986). Parkeringsplassen lengst øst er regulert til parkering (1986). 42

44 Terreng og helning Naboskap Verdi som friluftslivsområde Dagens bruk Tilnærmet flatt. Eneboliger i nordvest og Mørkvedmarka Skole i nordøst. Telekommunikasjonsbygning i sørøst. Ikke kartlagt Parkering. Kombinert bolig/forretning/kontor/offentlig formål. I vurderingen av felt 1 følte vi at potensialet for utbygging var avhengig av en omstrukturering av Kongsgården. Vi valgte derfor å vurdere hele området rundt Kongsgården som et mulig transformasjonsområde. Kongsgårdenbygget (ekskludert dagligvarebutikken Kiwi i øst) har i dag næring i første etasje og boliger i andre etasje. Uteområdene mellom Kongsgården og Kongdatterveien består stort sett av åpne asfaltflater og brukes kun til parkering. Størrelsen på arealet man har til rådighet tilsier at det bør være mulig å fortette med flere boliger, samtidig som man opprettholder næringene som er her i dag. Vi mener at det vil være hensiktsmessig å få en mer effektiv arealbruk i området. For å få til dette kan det vurderes om Kongsgården kan påbygges både i flate og høyde, eller om bygget i framtiden erstattes av et nytt og mer funksjonelt bygg. Utover dette mener vi at det fortsatt bør være regulert til boliger og næring (kombinasjonsbygg). Øst for Kongsgården og Kiwi ligger en stor og åpen parkeringsplass. Denne ser ut til å være mye i bruk både på dag og kveldstid for folk som skal handle, gå tur eller ved skolearrangementer. Området i seg selv mener vi er egnet til boligbygging ut i fra størrelse og beliggenhet, men at det i dag er større er behov for å opprettholde dagens funksjon som parkeringsplass. 43

45 Bamseveien og Soløyvannsveien 44

46 Felt 1: Åpent felt i Bamseveien Bamseveien Størrelse Ca m 2 Eierforhold Kommunalt Planstatus Regulert til offentlig formål (1983). Terreng og helning Bratt skogsterreng mot øst. Naboskap Eneboligfelt i vest. Verdi som friluftslivsområde Dagens bruk D (Ikke klassifisert). Sti nord for området med verdi A (svært viktig) Parkeringsplass og trafostasjon. 45

47 Feltet ligger som en åpning i et eneboligfelt i den øverste delen av Bamseveien. I dag består feltet av en mindre parkeringsplass, en trafostasjon, et inngjerdet lekeområde og tett løvskog. Det inngjerdete lekeområdet er delvis gjengrodd og ser ikke ut til å være i bruk. Det markerte feltet er stort nok for opptil to tomter med eneboliger, samt en mindre kvartalslekeplass. Ettersom feltet ligger i en relativt knapp sving, bør man vurdere om denne kan utbedres for at atkomst til de nye boligene og trafikksituasjonen på vinterstid skal bli tryggere. Østover fra Bamseveien ligger det en eldre reguleringsplan fra 1989 for et nytt boligfelt. Dersom planen blir gjennomført slik den står, vil man få økt trafikk og gjennomkjøring langs Bamseveien, noe som vil gi økt støy og utrygge omgivelser for barn. Vi har i denne omgangen ikke vurdert planen nærmere, men mener det vil være negativt for nærmiljøet dersom utbyggingen av feltet kom som en forlengelse av Bamseveien. Ved å fortette det markerte området med nye boliger vil boligfeltets grense bli sluttet slik at man unngår at boligfeltet i framtiden strekker seg ut over marka i øst. Dette vil gi boligfeltet en tydelig avgrensning mot skogen og marka. Feltet ligger som et åpent område i et ellers tett bebygd boligfelt. 46

48 Felt 2: Soløyvannsveien Feltet fremstår som en grønn vegg når man kjører langs Soløyvannsveien. Der trærne stopper kan man så vidt se boligene som ligger langs Bamseveien. Soløyvannsveien Størrelse Ca m 2 Eierforhold Planstatus Terreng og helning Naboskap Verdi som friluftslivsområde Dagens bruk Privat vest for Bamseveien 34, kommunalt i øst. Øst for Bamseveien 34 er det regulert for park/turveg/lekeplass, mens i vest til bolig (1983). Bratt skogsterreng sørøst mot Soløyvannsveien Eneboligfelt i nord. I hovedsak D (Ikke klassifisert). En liten del A (svært viktig) Enkelte steder hage og skur. To avkjørsler fra Soløyvannsveien. 47

49 Feltet ligger tett inntil Soløyvannveien med en bratt skråning opp mot boligene langs Bamseveien. I den sørvestlige delen av feltet vil det være for smalt for utbygging av boliger, men det kan være mulig med spredt utbygging i den østligste delen av området. På det lengste er skråningen her m. Det er derimot ikke sannsynlig å få til felles atkomst til alle boligene innenfor det markerte området, men atkomst fra Soløyvannsveien til den enkelte boligen kan være mulig. For at de nye boligene skal unngå å komme i konflikt med de eksisterende langs Bamseveien vil det være en forutsetning at disse ikke er høyere enn to til tre etasjer. Det er sannsynlig at boligene vil få begrenset utsikt og kan bli forstyrret av støy fra Soløyvannsveien og jernbanelinjen som ligger øst for feltet. Det kan også være vanskelig å få til gode uteområder. Soløyvannsveien mangler i dag gang- og sykkelvei, men vi anser det som mulig at dette vil anlegges i framtiden. Ettersom Breidvadelva renner tett inntil deler av veien på sørøst siden vil gang- og sykkelveien sannsynligvis anlegges på motsatt side for å unngå inngrep langs elva. Dette vil gjøre den bebyggbare delen av feltet smalere og muligens uegnet for utbygging. På bakgrunn av dette har vi vurdert det markerte feltet som uegnet for boliger. Videre østover ligger det en eldre reguleringsplan for et nytt boligområde, men denne har vi ikke vurdert nærmere i denne omgangen. Vi ser det likevel som et mulig utviklingsområde i framtiden ettersom området allerede er lagt til rette for utbygging i forhold til vann og avløp. Dersom dette bygges vil det være mulig å utnytte deler av det markerte feltet i øst. 48

50 Konklusjon Gjennom befaringene vi foretok på Mørkved observerte vi et gjennomgående trekk hvor boligområdene generelt var preget av relativt lav tetthet og utnyttelsesgrad. Samtidig er dette attraktive boligområder hvor det har vært et fokus i planleggingen å skape gode boligmiljø med grønne lunger og uteområder. Dette gjør fortetting utfordrende fordi det samtidig blir en forutsetning at man unngår å ødelegge de gode kvalitetene som finnes i områdene fra før. Slike problemstillinger vil være spesielt viktige å stille seg når det kommer til de ubebygde områdene vi har sett på (Nedre Hunstadringen felt 5, Mørkved bydelssenter felt 1 og Skavdalslia felt 2). Her har står man friere i forhold til utnyttelse og boligtype, samtidig som områdene i seg selv har kvaliteter som er viktig for folks trivsel i nærområdet. Flere av arealene vi har sett på er åpne arealer innenfor etablerte boligfelt som brukes til parkeringsplasser (jf. for eksempel øvre og nedre Hunstadringen). Slike felt kan ofte være de mest utfordrende å fortette fordi arealet man har til rådighet er lite og man samtidig må finne alternative løsninger for den bruken som er i området i dag. Disse ligger i tillegg tett inntil eksisterende boliger, som kan gi føringer i forhold til etasjehøyder og boligtype. Det kan også stilles spørsmål til hvor egnet noen av arealene er i forhold til solforhold, utsikt, nærhet til naboer, støy etc. For enkelte av områdene vil det være vanskelig å få en mer effektiv arealbruk slik det er i dag. Dette gjelder særlig for studentboligene i Skavdalslia og til dels også for Nedre Hammarlia. Her ser vi for oss at den beste løsningen på sikt kan være å rive de eksisterende boligene og planlegge området på nytt etter behovet man skal dekke i framtiden. Samtidig tror vi terskelen for å gjøre dette ofte kan være høyere enn å ta i bruk nye, ubebygde områder (som for eksempel Skavdalslia felt 1). Her står man tilnærmet fritt i forhold til utbygging, og kan oppnå høy utnyttelse uten at man kommer i konflikt med nærliggende boliger. Slike områder kan derfor oppleves enklere og mindre konfliktfylte enn fortetting i eksisterende boligfelt, til tross for at områdets verdi som natur og friluftsområde er høy. Sett i et langsiktig perspektiv kan det derimot diskuteres om dette er med på å skape en mer effektiv arealbruk. 49

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut. 1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKEIME NEDRE GNR. 25, BNR. 24, FARSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Dato 8.4.2014 1 BAKGRUNN Grunneier av gnr. 25, bnr. 24, Axel Nesheim, ga i 2011 Asplan Viak i oppdrag å utarbeide

Detaljer

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Landskapsanalyse Figur 1 Skråfoto av planområdet, sett fra sør (1881/kart 2014), 29.08.2014 Revidert: 15.03.15 Forord Denne landskapsanalysen er laget

Detaljer

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING AV 4 MINDRE OMRÅDER FORESLÅTT SOM UTVIDELSE/FORTETTING AV EKSISTERENDE OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE, SAMT ETT NYTT AREAL AVSATT TIL FORMÅL FRITIDSBEBYGGELSE, MENT FOR

Detaljer

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5.

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5. Sande kommune NVE, SVV, FiV, Vfk og naboer Dato: Vår ref.: Arkiv: Saksbeh: 25.06.2015 15/401-32 L12 - Henrik Langum BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG Vi viser til førstegangsbehandling

Detaljer

Reguleringsplan DJUPMYRA del2

Reguleringsplan DJUPMYRA del2 25.08.2015 Beskrivelse Reguleringsplan DJUPMYRA del2 GNR 10 BNR 307 Planid: 1620201502 May I Andreassen Innholdsfortegnelse BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 Hensikt med plan... 2 Dagens status... 2 Forholdet til

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal - Planforslag datert 05/03 2013 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal Prosjektpartner Midt Norge AS Finnemarka 11 7600 Levanger Per Anders Røstad Arealplanlegger Lian vestre, 7600

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE Plannavn Reguleringsendring for deler av Stensmoen Boligfelt Plantype Områderegulering Nasjonal PlanID 163620140002 Planstatus Planforslag

Detaljer

Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljreguleringsplan for Bjorlanstunet

Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljreguleringsplan for Bjorlanstunet Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 046/14 Utval for tekniske saker og næring 08.04.2014 Saksbehandlar: Harald Grande Sak - journalpost: 11/2210-14/9948 Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/1120 Arkivnr.: RNR 20120033 SAK: DETALJREGULERINGSPLAN FOR KROKEN - SLUTTBEHANDLING

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/1120 Arkivnr.: RNR 20120033 SAK: DETALJREGULERINGSPLAN FOR KROKEN - SLUTTBEHANDLING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingunn Høyvik Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SKÅRFELTET OG MOTLAND SKULE, NÆRBØ. Godkjent 21.04.05 1 GENERELT

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SKÅRFELTET OG MOTLAND SKULE, NÆRBØ. Godkjent 21.04.05 1 GENERELT REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SKÅRFELTET OG MOTLAND SKULE, NÆRBØ. Godkjent 21.04.05 1 GENERELT 1.1 Det regulerte området er vist innenfor plangrensen på kart, m = 1:1000, datert 03.05.05. Arealene skal i

Detaljer

1 AVGRENSNING Disse bestemmelsene gjelder for det regulerte området vist på plankartet merket Plan- og forvaltning, sist datert 30.09.

1 AVGRENSNING Disse bestemmelsene gjelder for det regulerte området vist på plankartet merket Plan- og forvaltning, sist datert 30.09. DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE MELLOM SKULEBEKKEN OG FISKÅNÅ PLAN 1130201310 REGULERINGSBESTEMMELSER Dato: 15.04.14 Sist revidert: 10.08.15 1 AVGRENSNING Disse bestemmelsene gjelder for det regulerte

Detaljer

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge

Detaljer

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE 1 Landskapsanalyse for Reguleringsplanens konsekvenser for landskapsbildet Dette dokumentet er et vedlegg til planbeskrivelse til reguleringsplanforslag

Detaljer

BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE

BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE Side: 1 av 13 BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE Bergen, nov. 2007 n:\500\66\5006696\dok\oya0044d rapport1.doc 2007-11-05 Side: 2 av 13 BARNEHAGETOMTER I SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN.

Detaljer

Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00

Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00 Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00 INNHOLD 1. BAKGRUNN... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Planstatus... 3 1.3 Beskrivelse av planområdet Eksisterende forhold... 4 2. BESKRIVELSE

Detaljer

146/15 Utval for tekniske saker og næring 22.10.2015. Plan 1036-3 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljregulering for Rosk, felt U og V,

146/15 Utval for tekniske saker og næring 22.10.2015. Plan 1036-3 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljregulering for Rosk, felt U og V, Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 146/15 Utval for tekniske saker og næring 22.10.2015 Saksbehandlar: Harald Grande Sak - journalpost: 13/2286-15/26700 Plan 1036-3 - Reguleringssak - Privat forslag

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Asker kommune 18.05.2006 For rådmannen. Per Chr. Hauge

Asker kommune 18.05.2006 For rådmannen. Per Chr. Hauge 157p Vedtatt av Asker kommunestyre 26.04.2005 i medhold av plan- og bygningslovens 27-2 og 28-1. Asker kommune 18.05.2006 For rådmannen Per Chr. Hauge REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR PLOMMEDALSVEIEN/SKOGVEIEN,

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE ! Vedlegg 1 Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE 1. Bakgrunn Tiltakshaver er Fides Eiendom Levanger AS. Forslagsstiller

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016

Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016 Detaljreguleringsplan for Lørenskog vinterpark Vi viser til oversendelse fra Fylkesmannen

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn vedlegg 4 Saknr. Arkivkode 12/162-20 PLID 2012 003 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy kommune Datert:

Detaljer

Arkivkode: PLAN 1620201601

Arkivkode: PLAN 1620201601 1 av 5 FRØYA KOMMUNE Samlet saksframstilling Saksbehandler: Stian Aspaas Haugen Arkivkode: PLAN 1620201601 Arkivsaksnr: 16/1314 Gradering: Behandling: 77/16 Hovedutvalg for forvaltning 16.06.2016 / Hovedutvalg

Detaljer

PLANBESKRIVELSE. Boligfortetting i Gjertrudgjellan

PLANBESKRIVELSE. Boligfortetting i Gjertrudgjellan PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN Boligfortetting i Gjertrudgjellan Røros kommune Oversiktskart. Planområdets beliggenhet. Røros kommune teknisk etat, 31.08.12, revidert 14.02.13. Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

NOTAT Søgne, 03.08.2005

NOTAT Søgne, 03.08.2005 NOTAT Søgne, 03.08.2005 Saksnr Snr: 2005/1115-0 Win-sak 04/252 Arkivnr Lnr: 4333/2005 Ark: /DAR Reguleringsplan Tangvall sentrum - reguleringsbestemmelser Revidert av Søgne kommunestyret 22.10.2009. 1.

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03.

REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03. Side: 1 av 5 REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. REGULERINGSBESTEMMELSER Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03.2011 Saksbehandling: 1. gang i Det faste

Detaljer

BAKKEVEIEN 10 PLANINITIATIV

BAKKEVEIEN 10 PLANINITIATIV BAKKEVEIEN 10 PLANINITIATIV 20.02.2019 1. Bakgrunn/Innledning Forslaget til detaljregulering av Bakkeveien 10, gbnr. 75/43 utarbeides av Østre Linje Arkitektur og Landskap, på vegne av Aune og Hovland

Detaljer

DETALJREGULERING FOR FORTETTING I KLØVERVEGEN, BRYNE

DETALJREGULERING FOR FORTETTING I KLØVERVEGEN, BRYNE PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR FORTETTING I KLØVERVEGEN, BRYNE Plannummer: 0467.00 Time Kommune INNHOLD 1. BAKGRUNN... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Gjeldende planer... 3 1.3 Beskrivelse av planområdet...

Detaljer

BKK Varme AS. Tomtesøk for fjernvarmeanlegg i Loddefjord. Utgave: 01 Dato:

BKK Varme AS. Tomtesøk for fjernvarmeanlegg i Loddefjord. Utgave: 01 Dato: Tomtesøk for fjernvarmeanlegg i Loddefjord Utgave: 01 Dato: 2010-03-09 Tomtesøk for fjernvarmeanlegg i Loddefjord 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Tomtesøk for fjernvarmeanlegg i Loddefjord

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS Saksansv.: Rune Lund Arkiv:GBR-30/9, K2-L40, PLANID-, GBR- : Arkivsaknr.: 10/1479 Dispensasjon

Detaljer

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010 BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE Aug. 2010 Reguleringsplan Bjørnang Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 2 BAKGRUNN / PLANSTATUS 3 PLANPROSESS 4 PLANBESKRIVELSER 4.1

Detaljer

Romsås. senter. Grorud. senter

Romsås. senter. Grorud. senter 4 Romsås Romsås senter Grorud senter 32 KUNNEsenter mulighetsstudie LPO 22.02.10 4.1 Romsåsbyen Romsås historie Romsåsbyen sto ferdig bygget i 1974. Bilfritt, variert og tilrettelagt for friluftsliv var

Detaljer

DETALJREGULERING FOR BJORLANDSMARKA, NÆRBØ 26.05.2014

DETALJREGULERING FOR BJORLANDSMARKA, NÆRBØ 26.05.2014 Plan nr. 1076D REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR BJORLANDSMARKA, NÆRBØ 26.05.2014 1 GENERELT 1.1 Det regulerte området er vist innenfor plangrensen på kart, M=1:1000. Arealene skal nyttes til

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3 Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3 Saksansvarlig Kjersti Dalen Stæhli Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Formannskapet 27.05.2014 PS 45/14 Formannskapet 24.06.2014

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

BERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1

BERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1 BERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1 INNLEDNING PÅ VEGNE AV DAHLE EIENDOM HOLDING AS BLE DET FREMMET INNSPILL OM FORMÅLSENDRING PÅ DELER AV EIENDOMMEN 120/1, BERGERVEIEN

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 A-sak. Offentlig ettersyn-forslag til reguleringsplan for boliger 53-550 m.fl, Sætre- Lindås park AS Saksnr Utvalg

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg. 2 FELLESBESTEMMELSER Estetikk Det skal stilles

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Utv.sak nr. / R-215 - REGULERINGSPLAN MED REGULERINGSBESTEMMELSER FOR ET BOLIGOMRÅDE VED ISRANDVEIEN

SAKSFRAMLEGG. Utv.sak nr. / R-215 - REGULERINGSPLAN MED REGULERINGSBESTEMMELSER FOR ET BOLIGOMRÅDE VED ISRANDVEIEN SAKSFRAMLEGG Utv.sak nr. / R-215 - REGULERINGSPLAN MED REGULERINGSBESTEMMELSER FOR ET BOLIGOMRÅDE VED ISRANDVEIEN Saksbehandler: Ivar Gudmundsen Arkivnr: REG R-215 Saknr.: 03/00050 Utvalg Utv.sak nr Møtedato

Detaljer

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR DR 3069/16

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR DR 3069/16 Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR DR 3069/16 Vår saksbehandler Trine Gjessen -17 L12 oppgis ved alle henvendelser Deres referanse Dato Vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn av Tomset, B3, detaljregulering

Detaljer

BREIDABLIKK II Leknes

BREIDABLIKK II Leknes Side 1 REGULERINGSPLAN FOR BREIDABLIKK II Leknes Vestvågøy kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 3.6.2010 Rev. 22.8.2011 Rev. 14.09.2011 www.westerlund.bz www.reguleringsplan.no Side 2 GENERELT Disse bestemmelser

Detaljer

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Byplan Sortland Blåbyen 2014-2026 Retningslinjene er utarbeidet i forbindelse med Byplan Sortland B. GENERELT 1. Definisjon Med lekeområder menes både opparbeidede

Detaljer

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Vi viser til invitasjon til forslag om nye sykkelveier. For at det skal bli mer attraktivt for befolkningen

Detaljer

Birkenes kommune. Del av Lille Tømmeråsen - Planbeskrivelse. Utgave: 1 Dato:

Birkenes kommune. Del av Lille Tømmeråsen - Planbeskrivelse. Utgave: 1 Dato: Del av Lille Tømmeråsen - Planbeskrivelse Utgave: 1 Dato: 2012-05-23 Del av Lille Tømmeråsen - Planbeskrivelse 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Del av Lille Tømmeråsen - Planbeskrivelse

Detaljer

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll - Detaljregulering av Tomset, B3, r , sluttbehandling. Trondheim kommune

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll - Detaljregulering av Tomset, B3, r , sluttbehandling. Trondheim kommune Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 14.03.2017 Sak: 27/17 Tittel: Saksprotokoll - Detaljregulering av Tomset, B3, r20160016, sluttbehandling Resultat: Behandlet Arkivsak: 15/44096 Vedtak: Bystyret

Detaljer

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11 Norconsult AS, Hovedkontor Postboks 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.com www.norconsult.no

Detaljer

FRØYA KOMMUNE. HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya 25.06.2015 09.00. Saksliste. Tilleggspapirer.

FRØYA KOMMUNE. HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya 25.06.2015 09.00. Saksliste. Tilleggspapirer. FRØYA KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya 25.06.2015 09.00 herredshus Tilleggspapirer Saksliste Sakliste: Saksnr. Arkivsaksnr. Innhold 69/15 15/925 GNR

Detaljer

FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:24.06.2013

FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:24.06.2013 FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:24.06.2013 Gjeldende regleringsplan: PlanID 4240007 Ytrebygda, Kokstadflaten del av gnr 111, bnr 96 Kontorbygg Forslag til endring BERGEN KOMMUNE Ytrebygda, gnr.

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Saksframlegg. Sluttbehandling - Detaljregulering for Norddalsheia - Plan ID 201414

Saksframlegg. Sluttbehandling - Detaljregulering for Norddalsheia - Plan ID 201414 Søgne kommune Arkiv: L13 Saksmappe: 2014/3237-36868/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 27.11.2015 Saksframlegg Sluttbehandling - Detaljregulering for Norddalsheia - Plan ID 201414 Utv.saksnr Utvalg

Detaljer

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011 Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 1 HJEMMEL OG VIRKEOMRÅDE Vedtektene er hjemlet i plan- og bygningsloven

Detaljer

Vedlegg P4 Dagens situasjon

Vedlegg P4 Dagens situasjon Vedlegg P4 Dagens situasjon Sammendrag Landskap og topografi. Området er preget av kulvert i Solasplitten og små knauser. Naturtyper og biologisk mangfold. Det er ikke registrert viktige naturtyper eller

Detaljer

PLANNR 2012-7 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ØDEGÅRDEN, FELT B10 B13 PRIVAT/OFFENTLIG

PLANNR 2012-7 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ØDEGÅRDEN, FELT B10 B13 PRIVAT/OFFENTLIG PLANNR 2012-7 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ØDEGÅRDEN, FELT B10 B13 PRIVAT/OFFENTLIG 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist merd reguleringsgrense på plankart datert 24.07.2012. 2 FORMÅL

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

Innspill til rullering av kommuneplanens arealdel for Bergen kommune i 2017

Innspill til rullering av kommuneplanens arealdel for Bergen kommune i 2017 Innspill til rullering av kommuneplanens arealdel for Bergen kommune i 2017 Bergen: 27.12.17 Det vises til kunngjøring for planoppstart av rullering av kommuneplanens arealdel for Bergen kommune (planen

Detaljer

Planarbeid for Markveien. Åpent informasjonsmøte 21.6.2011

Planarbeid for Markveien. Åpent informasjonsmøte 21.6.2011 Planarbeid for Markveien Åpent informasjonsmøte 21.6.2011 Agenda Bakgrunn for arbeidet Planprosessen Rammer og føringer Overordnede myndigheter Aktuelle temaer i planarbeidet Opplysninger Spørsmål og synspunkter

Detaljer

Nelvika bolig og hyttefelt. Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune

Nelvika bolig og hyttefelt. Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune Nelvika bolig og hyttefelt Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune 1. Forord...3 2. Grunnlag og målsetting for planarbeidet...4 2.1 Merknader etter varsel om oppstart...4 2.2 Planer

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Ås kommune 1 Plan nr. R-203 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Dato: 06.04.01 Kart dato: 06.04.01 Revidert: 06.05.02 Kart revidert: 22.06.01 22.05.02 06.05.02

Detaljer

Gnr. 191 bnr. 94, Holmlia, Oslo kommune

Gnr. 191 bnr. 94, Holmlia, Oslo kommune I HENHOLD TIL LOV OM PLANLEGGING OG BYGGESAKSBEHANDLING 12-8, OPPSTART AV REGULERINGSARBEID BER VI OM AT FØLGENDE PLANSPØRSMÅL BLIR LAGT FREM FOR PLANMYNDIGHETEN I OSLO KOMMUNE: Gnr. 191 bnr. 94, Holmlia,

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser DEFINISJONER: PBL Plan- og bygningsloven. BRA Bruksareal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. BYA Bebygd areal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan-

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DELER AV EIENDOMMEN 123/12 OG TINDEVANGEN UNGDOMSHUS, SVENSBY. Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DELER AV EIENDOMMEN 123/12 OG TINDEVANGEN UNGDOMSHUS, SVENSBY. Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DELER AV EIENDOMMEN 123/12 OG TINDEVANGEN UNGDOMSHUS, SVENSBY Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser TROMSØ Nord-Lenangen Svensby Reguleringsområdet Lyngseidet Furuflaten

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR INNEREIDET, EIENDOMMENE 109/3 OG 109/4, NORD-LENANGEN. Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR INNEREIDET, EIENDOMMENE 109/3 OG 109/4, NORD-LENANGEN. Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR INNEREIDET, EIENDOMMENE 109/3 OG 109/4, NORD-LENANGEN Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser Nord-Lenangen TROMSØ Reguleringsområdet Svensby Lyngseidet Reguleringsområdet

Detaljer

Sett fra vårt ståsted, vil det eventuelle verditapet ved å bygge færre boligenheter oppveies av fordelene en redusert utbygging vil medføre.

Sett fra vårt ståsted, vil det eventuelle verditapet ved å bygge færre boligenheter oppveies av fordelene en redusert utbygging vil medføre. SJØVEGEN HUSEIERLAG Til Trondheim kommune, Byplankontoret ved byplansjef Ann- Margrit Harkjerr og saksbehandler Kjersti Angelsen Rinbø Sjøvegen 17. august 2012 HØRINGSUTTALELSE DETALJREGULERING AV SJØVEGEN-

Detaljer

Reguleringsplan for Gjøla boligfelt, andre gangs behandling

Reguleringsplan for Gjøla boligfelt, andre gangs behandling Orkdal kommune Plan og forvaltning Saksframlegg Side 1 av 7 Saksbehandler Ingvill Kanestrøm Dato 07.01.2014 Arkivreferanse 2012/7368-25 Saksgang Saknsnr Utvalg Møtedato 1/14 Hovedutvalg forvaltning 15.01.2014

Detaljer

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16 Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole 0.04.206 Vegard Brun Saga Tone B. Bjørnhaug, Hans Ola Fritzen FJELL SKOLE TRAFIKKANALYSE INNHOLD

Detaljer

Marienhø Ringebu Kommune

Marienhø Ringebu Kommune Marienhø Ringebu Kommune Gamle doktorboligen sentralt i området Området sett ovenfra, på gangvegen ved høydebassenget Planbeskrivelse utarbeidet av Areal + AS den 28.12.2010 v/ Aksel Askeland side 1 1.

Detaljer

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2).

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2). Oppdal kommune Teknisk etat OPPDAL Trondheim, den 3. desember 2010 STØLTRØA, OPPDAL FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN MED BESTEMMELSER PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planforslaget er innsendt 12.03.2010 av Grimstad

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund SAKEN GJELDER Planforslaget omfatter område HF i gjeldende kommuneplan. Formålet i planen er fremtidig byggeområde for fritidsbebyggelse

Detaljer

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse 1 Formål Bjerkeli Eiendom AS har inngått avtale med Norges Speiderforbund avdeling Vestby om kjøp av deres eiendom gnr 5 bnr

Detaljer

Innspill til kommuneplanens arealdel, Bergen kommune Laksevåg Kjøkkelvik gnr. 143 bnr. 829

Innspill til kommuneplanens arealdel, Bergen kommune Laksevåg Kjøkkelvik gnr. 143 bnr. 829 opus bergen as Bergen kommune Plan- og bygningsetaten v/ Mette Iversen Deres ref.: 201418880 Vår ref.: p14084 Dato: 22.12.2017 Innspill til kommuneplanens arealdel, Bergen kommune Laksevåg Kjøkkelvik gnr.

Detaljer

STEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78

STEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78 STEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78 Innhold Side 1. Innledning 3 1.1 4 1.2 Overordnede planer og føringer 5 1.3 Historisk utvikling i bilder 6 1.4 Planens avgrensning og gjeldende regulering 7 1.5 Adresser

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

Reguleringsplan For Voldstadsletta

Reguleringsplan For Voldstadsletta Planbeskrivelse Reguleringsplan For Voldstadsletta Referanse: 06/1451-29 Arkivkode: 06/1451 Sakstittel: Reguleringsplan for Voldstadsletta 1. Bakgrunn Grua Bygg AS arbeider med planer for utbygging av

Detaljer

Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning

Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien 1 Innledning I forbindelse med utarbeiding av privat forslag til reguleringsplan for boligprosjekt Granveien er det utarbeidet en trafikkanalyse med henblikk på hvilke

Detaljer

BRÅTEN, BEGBY FREDRIKSTAD KOMMUNE

BRÅTEN, BEGBY FREDRIKSTAD KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRÅTEN, BEGBY FREDRIKSTAD KOMMUNE Reguleringsplan datert: 10.02.03, rev 01.09.04 Reguleringsbestemmelser datert: 10.02.03, rev. 01.09.04 Planutvalgets vedtak,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106 2. GANGS BEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR HYTTETOMTER GNR 95 BNR 12 Rådmannens innstilling: 1. Forslag til reguleringsplan

Detaljer

Konsekvenser for barn og unges oppvekst vilkår:

Konsekvenser for barn og unges oppvekst vilkår: Konsekvenser for barn og unges oppvekst vilkår: Forholdet til rikspolitiske retningslinjene for å sikre barn og unges interesser i planleggingen (RPR) I De rikspolitiske retningslinjene for å sikre barn

Detaljer

Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om oppstartsmøte etter plan- og bygningslovens 12-8.

Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om oppstartsmøte etter plan- og bygningslovens 12-8. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Siri Anna Kluck Lottrup L.nr.: 6929/2011 Arkivnr.: 20100004/L12 Saksnr.: 2010/6243 Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2009-2021. Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss

Kommuneplanens arealdel 2009-2021. Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss Mai 2009 Område som er vurdert Hansrud Sjøli søndre Rafjellvegen Nordbyvegen Hokkåsen (sentrum) Magnhildhaugen Helgebergåsen

Detaljer

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL.

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Arkivsak: 11/910 Arkivkode: PLANR 4016-1 Sakstittel: PLAN 4016-1 - REGULERINGSPLAN FOR GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR/BNR 143/13 M.FL. Dato:

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DELER AV EIENDOMMEN 123/12 OG TINDEVANGEN UNGDOMSHUS, SVENSBY. Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DELER AV EIENDOMMEN 123/12 OG TINDEVANGEN UNGDOMSHUS, SVENSBY. Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DELER AV EIENDOMMEN 123/12 OG TINDEVANGEN UNGDOMSHUS, SVENSBY Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser TROMSØ Nord-Lenangen Svensby Reguleringsområdet Lyngseidet Furuflaten

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR TORPEFELTET, OMRÅDE 9 OG 10

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR TORPEFELTET, OMRÅDE 9 OG 10 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR TORPEFELTET, OMRÅDE 9 OG 10 Dato 25.06.2015 Planid: 14/2493 Plantype: Detaljert reguleringsplan Revisjoner Dato Saksnr. Merk. Ikraft dato saksnr Godkjent av kommunestyret 1

Detaljer

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn PLAN- OG BYGNINGSETATEN KRISTIANSAND KOMMUNE Dato: 09.08.2011 Saksnr.: 200608140-10 Arkivkode O: PLAN: 1005 Saksbehandler: Margrete Havstad Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 25.08.2011 Hausebergveien

Detaljer

H E L D A L E I E N D O M A S

H E L D A L E I E N D O M A S ØVRE SÆDAL MIDTRE - FELT B-F2 H E L D A L E I E N D O M A S s 1 Beskrivelse av forslaget s 2 Situasjonsplan s 3 Perspektiv fra vest s 4 Terrengsnitt s 5 Rekkehus plan type A 1:100 s 6 Rekkehus plan type

Detaljer

Konsekvensutredning av enkeltområder

Konsekvensutredning av enkeltområder Konsekvensutredning av enkeltområder For hvert område blir hvert enkelte tema vurdert og plassert etter en fargeskala på fem trinn. Bruk av farger, og ikke tegn, gjør det lettere å lese de ulike vurderingene.

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Anders Breili Arkiv: PLAN 2013p222 13/5462-8 Dato: 25.08.2014

Saksframlegg. Saksb: Anders Breili Arkiv: PLAN 2013p222 13/5462-8 Dato: 25.08.2014 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anders Breili Arkiv: PLAN 2013p222 13/5462-8 Dato: 25.08.2014 DETALJREGULERINGSPLAN HAUGERENGA VEST - VINGROM OFFENTLIG ETTERSYN Vedlegg: 1. Planbeskrivelse datert

Detaljer

Arealet er avsatt til fremtidig boligformål i gjeldende kommuneplans areadel ( ) og i høringsutkast til ny kommuneplans arealdel ( ).

Arealet er avsatt til fremtidig boligformål i gjeldende kommuneplans areadel ( ) og i høringsutkast til ny kommuneplans arealdel ( ). PLANINITIATIV LOESHAGEN BOLIGOMRÅDE - Gnr/bnr 132/2 Redegjørelse for planinitiativet: a. Formålet med planen Formålet med planen er å legge til rette for et nytt boligområde med frittliggende, og eller

Detaljer

Referat oppstartsmøte

Referat oppstartsmøte Referat oppstartsmøte Referatsdato: 12.01.2011 Detaljregulering for deler av Vigeveien / Hertug Skules vei Bydel Sentrum Plannummer 1283 Saksnummer 201010447 Møtedato 15.12.2010 MØTEDELTAKERE Forslagsstiller

Detaljer

Bebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse

Bebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Reguleringsbestemmelser...2 1. Byggeområde...2 1.1 Fritidsbebyggelse...2 a) Grad av utnytting...2 b) Terrengtilpassing/vegetasjon...2 c) Estetikk...2 d) Avløp...2 2. Landbruksområder...3

Detaljer

Fv. 31 - Registrert gateparkering i Hans Tordsens gate og Nordbyveien

Fv. 31 - Registrert gateparkering i Hans Tordsens gate og Nordbyveien Statens vegvesen, juni 2014 Fv. 31 - Registrert gateparkering i Hans Tordsens gate og Nordbyveien Bakgrunn Registreringen er foretatt ved gjennomgang av flyfoto fra forskjellige år (kilde: www.norgeibilder.no),

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER 01.02.2012 2/12 BYSTYRET 16.02.2012 7/12

Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER 01.02.2012 2/12 BYSTYRET 16.02.2012 7/12 SAKSFRAMLEGG REGULERINGSPLAN FOR BAKKEGATA 12, GNR. 52, BNR. 153 Saksbehandler: May Britt Gåseby Arkiv: REG Arkivsaksnr.: 08/1871 Løpenr.: 2308/12 Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for Torsbusenteret, 2. gangs behandling

Forslag til reguleringsplan for Torsbusenteret, 2. gangs behandling ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Nora Moberg Lillegaard, tlf Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2010/1298 / 12 Ordningsverdi: 2018pua1 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Planutvalget Bystyret Forslag

Detaljer

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole // INNLEDNING Det er bestemt at det skal bygges ny skole på en ny tomt på Tverlandet, og at eksisterende skole skal være i bruk til den nye står ferdig. Det er også vedtatt at det skal bygges en idrettshall

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljregulering av JUSTVIK B33

Planbeskrivelse for detaljregulering av JUSTVIK B33 Planbeskrivelse for detaljregulering av JUSTVIK B33 PLAN-ID: 1391 DATO: 08.03.16 Bakgrunn På vegne av Sørlandet Boligbyggelag har Strek Arkitekter AS utarbeidet forslag til detaljregulering for område

Detaljer

Nesodden kommune. Gbnr 1/959 - Varden BS3 - Nybygg bolig bygg 1 og 2 Dispensasjon fra reguleringsbestemmelser

Nesodden kommune. Gbnr 1/959 - Varden BS3 - Nybygg bolig bygg 1 og 2 Dispensasjon fra reguleringsbestemmelser Nesodden kommune Plan bygg og geodata Delegert vedtak Dato: 17.03.2015 Vår ref: 15/395-4 - 15/6796 Arkivkode: 01/0959, Saksbeh.: Nele Griebsch Saksnummer: 086/15 Gbnr 1/959 - Varden BS3 - Nybygg bolig

Detaljer

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Bakgrunn Denne mulighetsstudien er laget av LPO arkitekter i Longyearbyen på oppdrag fra Longyearbyen Lokalstyre v/ Linn Tautra Grønseth i juni 2015.

Detaljer

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 Lyngdal kommune LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Lyngdal kommune Rapporttittel: LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie

Detaljer

Mulighetsstudie for eiendom 27_1 og 27_626 i Nannestad

Mulighetsstudie for eiendom 27_1 og 27_626 i Nannestad Oppdragsgiver: Clemens Eiendom AS Oppdragsnavn: Mulighetsstudie og innspill kommuneplan Nannestad Oppdrag Oppdragsnummer: 619018-01 Utarbeidet av: Simen Stori Oppdragsleder: Simen Stori Mulighetsstudie

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE FORORD For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag

Detaljer