Ulikt tilbud til yngre og eldre. Hva sier ulike kartlegginger om tilbudet til hjemmeboende? Åshild Gjellestad Fylkesmannen i Hordaland 1

Transkript

1 Ulikt tilbud til yngre og eldre Hva sier ulike kartlegginger om tilbudet til hjemmeboende? Åshild Gjellestad Fylkesmannen i Hordaland 1

2 2

3 Fylkesmannen sitt utgangspunkt Kommunene har ansvar for nødvendige, forsvarlige, verdige tjenester til alle brukergrupper Verdighetsforskriften: blandt annet skal brukeren bevare eller øker sin mulighet til å fungere i hverdagen og omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering. Forsvarlighetsbegrepet er dynamisk og vil forandre seg i tråd med ny kunnskap, nye retningslinjer og ny praksis 3

4 Spørsmål en ville ha svar på HVA SIER STATISTIKKEN/ DEKNINGSGRADEN NOE OM? ULIKE OMSORGSREGIMER FOR UNGE OG ELDRE? (Ulike faglige og normative vurderinger?) ULIKE BEHOV ELLER FORSKJELLSBEHANDLING? 4

5 MOTSTRIDENDE FORSKNING I tidsrommet har dekningen for de tradisjonelle pleieog omsorgstjenestene avtatt betydelig for de eldste aldersgruppene år og 90 år og over. Abrahamsen (06) og Otnes (07) påviste betydelige endringer i ratene for de eldre og forklarte endringene med forbedret helse enn tidligere generasjoners eldre, og at stadig flere tar vare på helsen gjennom mosjon og kosthold. IS1977 De konkluderte derfor med at en stadig mindre andel eldre har behov for kommunale pleie- og omsorgstjenester og at dette gjenspeiler seg i statistikken. 5

6 men ny forskning viser... Bedre helse kan være en faktor.. Men nyere forskning (Breivik, Romøren, Hamran og Moe og IPLOS indikerer at årsakssammenhengene er mer komplekse enn det Effekter av endret helse kan ikke isoleres fra effekter av en rekke andre faktorer, Endret kommunal prioritering, omstrukturering av tjenestetilbudet, nasjonale helsereformer og økonomien til de eldre spiller også inn IS1977 6

7 Vekst av yngre brukere Antallet personer under 67 år som mottar hjemmetjenester («yngre» tjenestemottakere) har vært i sterk og jevn vekst siden 1990-tallet Selv om den medisinske utviklingen gjør at flere yngre nå overlever med livstruende og sammensatte sykdommer, er likevel ikke dette hovedforklaringen på økningen vi ser i tjenestedekningen for denne gruppen. Romøren

8 Det har lenge vært kjent at de yngre tjenestemottakerne er ressurskrevende De yngre (0-66 år) utgjør en sammensatt gruppe som blant annet består av personer med psykisk utviklingshemning med psykiske lidelser, med rusavhengighet med langvarige somatiske lidelser, ofte nevrologiske tidlig utskrevne pasienter fra somatiske sykehus. Romøren

9 Ulikheter i tildeling godt dokumentert Ulikheter i tildeling av tjenester til yngre og eldre brukere av de kommunale pleie- og omsorgstjenestene er godt dokumentert. Hensikten med dette prosjektet har vært å frembringe kunnskap som kan bidra til å forstå og å forklare disse ulikhetene. Hamran og Moe

10 Hvilke tjenester ytes det mest av? Siden midten av 1990-tallet er det blitt færre eldre i sykehjem (koffert båre), og færre som får hjemmetjenester, mens litt flere har fått tilgang til en omsorgsbolig. Samtidig har tendensen gått fra å gi litt hjelp til mange til å prioritere de som har størst behov. Sykehjem og hjemmesykepleie er blitt prioritert framfor praktisk hjelp, som i større grad er overlatt til de eldre selv og deres familier. Statistikk fra IPLOS tyder på at de nye tjenestene som matombringing, trygghetsalarm til en viss grad har erstattet tradisjonell hjemmehjelp til de eldre (og kan derfor til en viss grad forklare nedgangen). IS1977 og NOVA rapport 2/12 10

11 Hvilke tjenestene får eldre? Får mindre praktisk bistand enn yngre for de eldste er det antakelig matombringing og trygghetsalarm som er mest vanlig. Mer hjemmesykepleie mennesker med en demens, og somatisk sykdom får flere besøk Mange eldre har ikke tjenester. Av åringene nesten 9 av 10 har ikke tjenester Av åringene har halvparten tjenester Over 90 år har flesteparten tjenester, 1 av 10 som fortsatt ikke har det. IS

12 Hvilke tjenestene får yngre? Blandt de unge er personer med utviklingshemming en stor gruppe Mer praktisk bistand enn eldre blant de yngre gruppene er avlastning og støttekontakt viktige tjenester. Hjemmesykepleie Varighet besøk ganske likt, mindre besøk på natt enn eldre Yngre med omfattende bistandsbehov mottar to til tre ganger så mye hjemmetjenester målt i timer som eldre med tilsvarende bistandsbehov IS

13 Forskjellene Nye kommunale tilbud som trygghetsalarm, omsorgslønn, støttekontakt og avlastning, av helsedirektoratet omtalt som «de nye omsorgstjenestene» er, med unntak av trygghetsalarm, i hovedsak et tilbud rettet mot yngre brukere (Kjelvik 2011). Det samme gjelder brukerstyrt personlig assistent (Gabrielsen 2011). Romøren

14 Hvilken del av tjenesten dekker de eldres psykososiale behov? Oppfatninger: eldre har ikke særlig behov for å komme seg ut av egen bolig, men også at eldre omtales som mye alene og ensomme Har de eldre mindre overskudd, nok med dagliglivets aktiviterer som personlig hygiene, påkledning og spising? klagesaker (angst, ensomhet, sikkerhetsrisiko med å være alene, demens, depresjon) Kø på dagsenter, kø på institusjon, støttekontakt, frivillige m «kompetanse» Hjemmetjenester til eldre «lov» å psykososiale behov ha som tjenestemål? Hamran og Moe

15 «Dødeleg einsemd» «Følelser av tomhet eller å være overlatt til seg selv, kan smerte hvem som helst. For eldre over 60 år kan ensomhet medføre alvorlige helseproblemer og død» (University of California, USA) «Forskinga mi indikerer at einsame sjukeheimspasientar dør tidlegare enn andre sjukeheimspasientar» (Jorunn Drageset, Høgskolen i Bergen) Forskning.no 15

16 Hva er forsvarlige,nødvendige og verdige helse og omsorgstjenester? Hvis psykiske lidelser og ensomhet er et stort problem blandt eldre- burde ikke tiltak mot dette gjenspeiles i vedtakene? Gode tiltak: samtalegrupper og psykologtjenester til hjemmeboende eldre (olaviken), forebyggende hjemmebesøk til eldre (utviklingssentrene) 16

17 Robin Hood? Tar fra de gamle og gir til de unge? 17

18 Andre årsaker til forskjellene? Kan det være at andre egenskaper ved tjenestemottakerne enn alder bidrar til forskjeller som framstår som aldersrelaterte? Kan det være slik at også andre kjennetegn som systematisk følger alderen har en indirekte effekt på de dokumenterte forskjellene? Tre slike kjennetegn kan være kjønn, helseproblemer og hushold. Romøren

19 Hvilken effekt er sterkest? Kort fortalt viser resultatene at både alder, funksjonsnivå og helseproblem hver for seg har en signifikant effekt for omfanget av mottatt praktisk bistand. Effekten av kjønn faller imidlertid bort. Romøren

20 Oppsummering praktisk bistand 1) Fordelingen av praktisk bistand er klart assosiert med tjenestemottakernes alder. 2) Korrigert for funksjonsnivå, kjønn og helseproblem får yngre tjenestemottakere mer praktisk bistand enn eldre. 3) MEN enda mer markert er den ulike fordelingen av praktisk bistand mellom hjemmetjenestemottakere som har ulike helseproblemer. 4) Hvis en sammenligner tjenestemottakere med somatiske helseproblemer, psykiske helseproblemer, aldersdemens med tjenestemottakere med utviklingshemming så mottar sistnevnte langt mer praktisk bistand enn andre når en korrigerer for funksjonsnivå, alder og kjønn. Romøren

21 Oppsummering hjemmesykepleie Tildeling av tjenester er knyttet til tjenestemottakernes funksjonsnivå, jo svakere, dess oftere besøk av hjemmesykepleien, også når en korrigerer for alder, helseproblem og kjønn. Alder og helseproblem har i seg selv bare marginal betydning for fordelingen av hjemmesykepleieressursen. De aller eldste (90+) får noe mer enn andre eldre, Mennesker med utviklingshemning eller psykiske helseproblemer noe mindre enn somatisk syke eller aldersdemente. Romøren

22 Hvorfor er det forskjeller? 22

23 Hvorfor får yngre mer praktisk bistand enn eldre? Krever mer, vet om sine rettigheter Yngre tjenestemottakeres behov for bistand anses som større enn eldres, selv når funksjonsnivået er sammenlignbart. Grunnen er at en ønsker at yngre hjemmetjenestemottakere skal ha et hverdagsliv så likt sine jevnaldrende som mulig, slippe institusjon krever mye ressurser. Hamran og Moe

24 Hvorfor får personer med psykisk utviklingshemming mer? HVPU reformen virket? (integrering og normalisering?) Gjennomsnittalderen blant utviklingshemmede er lav. Det forsterker inntrykket av skjevfordelingen av praktisk bistand etter alder og bidrar til de ekstreme forskjellene i oversiktene Hamran og Moe

25 Hva får eldre mindre av? Når hjemmespl ikke strekker til så blir ikke tradisjonelle sosiale tjenester vurdert for eldre de får dermed raskere vei til institusjon BPA og støttekontakt - Blir oftest ikke vurdert som et alternativ til eldre Vektlegging av mobilitet og egentrening for å være selvhjulpen og beholde funksjoner veldig ulikt/lite vektlagt for eldre Hamran og Moe

26 Mobilitet og egentrening lite vektlagt hos eldre For lite ressurser og tverrfaglig samarbeid mellom fysio og hjemmespl Mangel på kompetanse på å: oppdage og vurdere funksjonsfall tidlig (ift sykdom vs aldring) se funksjonspotensial (og bedringspotensial) bidra aktivt til forbedring (hvordan trene opp en stiv skulder etter brudd) Det er sammenheng mellom langsiktig fysisk aktivitet og å kunne leve uavhengig, Reduserer ensomhet, holder pleiebehovet lavt og reduserer falltendens Hamran og Moe

27 Får dette konsekvenser for utmåling og tildeling av tjenester? Hamran og Moe

28 Ulike standarder for ung og gammel? Yngre brukere har lettere tilgang til en rekke tjenester enn eldre Det vil si at deres krav og behov anses som mer legitime, selvsagte eller naturlig, uavhengig av om de stiller krav eller ikke Alder utgjør en uuttalt norm og blir lagt til grunn for vurdering av bistandsbehov. 28

29 Uutalte normer ulik standard? Personlig hygiene: Eldre: dusj en gang i uken/hver 14 dg Unge: utenkelig med så sjeldent Husvask: Eldre: en og en halv time hver tredje uke. Yngre: en time i uken Estetikk: Eldre: bleiepakken, hansker, stelleutstyr liggende i stuen, institusjonspregete hjem Yngre: alt ustyr på et eget rom, fokus på at det er deres hjem Hamran og Moe

30 Ulike standarder fortsetter... Døden som gammel ikke like dramatisk? Kostnadene til pleie og behandling i de siste fire månedene av livet er høyere for yngre eldre enn eldre, og de aller eldste dør billigst (Sletvold, Materstvedt og Klepstad 2010). Eldre slagpasienter får ikke dem før at det har oppstått et funksjonsfall, egentlig skulle de hatt oppfølging når de kom ut av rehabiliteringsavdelingen Kreftdiagnoser legitimerer mye bistand «Men jeg har jo mange ganger spekulert på det at det kjøres enormt med ressurser til kreftpasienter. Det er jo en del kreftpasienter. Enn med de som har en annen dødelig sykdom? Altså, det er forskjell, det er det, faktisk. 30

31 Betydning av organisering og kompetanse for rettferdig fordeling av tjenester Hamran og Moe

32 Organisering Hjemmetjenesten opplever mye ansvar for brukerne, men ikke makt til å sette grenser Åpne vedtak- positivt, men ansvaret delegeres ned til den enkelte tjenesteutøver som må forholde seg til brukers ønsker og behov, prioritere og sette grenser for hva slags hjelp som skal gis Forskjell på innhold i vedtak pga press, sterke pårørende? Krever sterk ledelse Hamran og Moe

33 Møteplasser og muntlig rapport En kan ikke lese seg til alt, noe må snakkes om! Må være jevnlige og langvarige nok Viktig for å kunne ta ansvar, støtte, veiledning, refleksjon over holdninger og betydningen av å utvikle en felles kultur. Spesielt viktig ift til assistenter og ufaglærte veier tungt. Hamran og Moe

34 At det var store forskjeller i tildelingen av tjenester var derfor ikke overraskende. Det som var overraskende var at det i så liten grad ble tematisert. Hamran og Moe

35 Ulikheter i tjenestetilbudet til yngre og eldre brukere er, i hvert fall delvis, uttrykk for informantenes verdioppfatninger. Hamran og Moe

36 Underkommunisering av behov hos eldre Avdekket at en rekke «behov» hos eldre brukere kan være underkommunisert, oversett, ikke vurdert eller regnes som en uløselig del av livet selv. Hamran og Moe

37 Oppsummering Analysene understøtter hypotesen om at yngre og eldre hjemmetjenestemottakere er underlagt ulike «omsorgsregimer». Men den viser samtidig at «omsorgsregimer» forankret i de helsemessige årsakene til hjelpebehovene innebærer sterkere skiller enn «omsorgsregimer» mellom eldre og yngre tjenestemottakere. 42

38 Relevans Undersøkelsene beskriver utfordringer vi kjenner igjen Romøren sine data er 10 år gamle, det kan ha skjedd endringer i tildelingspraksis og «omsorgsregimer» i hjemmetjenesten i løpet av de ti siste årene som svekker resultatenes gyldighet i dag. 43

39 Noen endringer de siste 10 år Tilbudene til psykisk utviklingshemmede kan ha endret seg i Hordaland færre får støttekontakt, flere klager, begrunnes med at bofelleskapene skal dekke det sosiale Flere forebyggende hjemmebesøk, trening, opptrening slag i hjemmt, frisklivssentraler osv. Flere kommuner bygger samlokaliserte boliger/ bofellesskap hva med målsettingen om å få kunne bo lengst mulig hjemme, normalisering, integrering, å velge hvor og med hvem en vil bo? «eldre»boliger, demensboliger, miniinstitusjonalisering- tilbake til fortiden? 44

40 Hva kan vi lære? Statistikk kan leses på ulike måter flere rette svar Fordeling av tjenester- speilbilde på vår kultur og vårt behov for å kategorisere Fra pasient -bruker forbruker Åpne vedtak åpner for bruk av fagligskjønn- men forhandlinger og diskusjoner kan føre til ulikheter i innhold/omfang og legger stort ansvar på tjenesteutøver Klart formulerte vedtak og målsetttingen med dem, lettere å unngå tilfeldig urettferdighet, forhandlinger og diskusjoner 45

41 Forsiktig med å kategorisere Mennesker er først og fremst forskjellige- ikke unge, gamle, demente, utviklingshemmede, handikappede, eller minoritetsspråklige Vi må gjøre individuelle vurderinger og gi forsvarlige tjenester- ut fra hver enkelts behov Forsiktig med å sette ulike pasient grupper opp mot hverandre - ingen av dem har råd til å tape 46

42 Takk for oppmerksomheten! 47