Kommunikasjonsstrategi 2020

Transkript

1 Kmmunikasjnsstrategi 2020 Hva er en kmmunikasjnsstrategi Strategi handler m å ta valg fr å nå de målene man har satt seg. Strategisk kmmunikasjn er når en rganisasjn (virksmhet) jbber strategisk med kmmunikasjnen fr å nå sine mål. Kmmunikasjnen brukes altså sm et virkemiddel fr å ppnå de verrdnede målene rganisasjnen har. Kmmunikasjnsstrategien mfatter hele Hageselskapet: Landsstyret, reginavdelingene, hagelagene, tillitsvalgte g administrasjnen. Hvert av disse nivåene kan igjen lage sin egen mer detaljerte plan fr kmmunikasjnsarbeidet, basert på kmmunikasjnsstrategien. «Bedre livskvalitet gjennm grønne pplevelser» Kmmunikasjnsstrategiens frankring Hageselskapets kmmunikasjnsstrategi er basert på rganisasjnens Strategiske føringer fr , sm er Representantskapets vedtatte hvedmål fr periden. Hvedmålene er utarbeidet på bakgrunn av Hageselskapets visjn, frmål g verdier. Hageselskapets visjn er: Bedre livskvalitet gjennm grønne pplevelser Hageselskapets frmål lyder slik: Det nrske hageselskaps frmål er å fremme hageglede, bærekraftig hagekultur g landskapspleie, samt grønne mgivelsers psitive helseeffekt fr det enkelte menneske, familien g samfunnet. Og Hageselskapets verdier sier at rganisasjnen skal være: Kmpetent engasjert tilgjengelig Hvedmål (Strategiske føringer): Det nrske hageselskap er den fretrukne rganisasjnen fr de sm er pptatt av grønn hageglede g naturmangfld. Vi ivaretar våre medlemmer gjennm velfungerende hagelag g mtiverte tillitsvalgte.

2 Vi er en rganisasjn i vekst med gde medlemstilbud. Vi er samarbeidspartner fr ffentlige myndigheter når våre interesser skal ivaretas. Kmmunikasjnsstrategiens innhld Kmmunikasjnsstrategien tar utgangspunkt i følgende: 1. En beskrivelse av nåværende situasjn fr rganisasjnen 2. Hva slags rganisasjn ønsker vi å bli? 3. Hvilke planlagte kmmunikasjnstiltak skal hjelpe ss å nå målene våre? 1. En beskrivelse av nåværende situasjn Hage handler m glede, verskudd g livskvalitet det er et tema med psitivt frtegn! Hageselskapet er landets største samling av hageglade mennesker i en rganisasjn, g den eneste i sitt slag. Vi har lange tradisjner, er landsdekkende, leverer viktige samfunnsbidrag g har en yrende aktivitet via hagelagene stre deler av året. Vi utgir landets største hageblad, tilrettelagt fr nrske frhld. Hageselskapet byr på faglig, kunnskapsbasert hageglede g inspirasjn gjennm en rekke ulike tilbud. Fram til på 80-tallet hadde Hageselskapet få knkurrenter. Det fantes landbrukshøgskuler, gartnerutdanninger, btanikkbøker, én radi- g én tv-kanal. I dag er samfunnet fullt av grønne tilbud g tilbydere: Blggere, influensere, hagekjendiser, bøker, internett, ssiale medier, blader, bilag, næringsliv, tv- g radiprgrammer sv. Hage er ppulært, begrepet er rmslig våre knkurrenter er talløse, g mange er dyktige. Spørreundersøkelsen 2019 viser: (Teksten i kursiv er sitat fra ppsummeringen til Respns Analyse) Både medlemmer g ptensielle medlemmer i beflkningen, beskriver sin ppfatning av Hageselskapet rangert slik: Hageglede, kunnskapsfrmidler, lærerikt, nyttig, hygge. Medlemmene er mest interessert i blmster g prydvekster, men gså grønnsaker g kjøkkenhage. Medlemsbladet Nrsk Hagetidend er den viktigste g mest benyttede medlemsfrdelen. Hagelagenes tilbud kmmer på andre plass. De fleste svarer at de med str sannsynlighet gså vil være medlem m ett år g m fem år. 49 % har vært medlem mindre enn 6 år. Flertallet av medlemmene er kvinner. En av ti kunne tenke seg å være tillitsvalgt i Det nrske hageselskap. Tillitsvalgte De tillitsvalgte er i enda større grad enn medlemmene svært frnøyd med medlemskapet sitt. Medlemsbladet Nrske Hagetidend er den mest kjente g brukte medlemsfrdelen, tett etterfulgt av Hagelaget sm gså er den best likte medlemsfrdelen. De er mest interessert i blmster g prydvekster samt i grønnsaker g kjøkkenhage, men er gså i str grad interessert i kmpstering, jrd g gjødsel. De bruker Nrsk Hagetidend g medlemskapet fr øvrig fr råd g inspirasjn fr planting g dyrking. Bladet leses grundig g fte. De ser i større grad samfunnsnytten med Hageselskapet g arbeide sm nedlegges. De fleste svarer i større grad at de med str sannsynlighet gså vil være medlem m et år g m 5 år en

3 medlemmene fr øvrig. Andelen sm svarer at de med str sannsynlighet er tillitsvalgt gså m 5 år er langt lavere. Først g fremst frdi de ønsker å bruke tiden sin annerledes. Ptensielle medlemmer finnes det en str andel av i beflkningen en av fem ver 30 år kunne vurdert å bli medlem. Manglende kjennskap til Hageselskapet er viktigste årsak til at de ikke er medlemmer. De er mest interessert i frukt- g bærdyrking, grønnsaker g kjøkkenhage, samt lettstelte hager. De er like mange menn sm kvinner, g de er i snitt ne yngre enn dagens medlemmer. De er bsatt ver hele landet, men i frhld til dagens medlemmer er de i større grad bsatt i større byer. Ikke alle har hage. Utfrdringer g muligheter På langt nær alle ppfatter at Hageselskapet er én rganisasjn bestående av en rekke hagelag. Dermed får vi heller ikke alltid synliggjrt vårt samlede tilbud, tyngde g samfunnsinnsats, frdi rganisasjnen g det enkelte hagelag ikke knyttes til summen av alt det gde arbeidet sm finner sted ver hele landet. Hagelagene har en sterk identitetsfølelse g er slide merkevarer. I den daglige innsatsen i et hagelag kan Hageselskapsidentiteten kanskje bli litt utydelig nen ganger. Eksempelvis; Et ppulært kurs i hagelagsregi, sm trekker mange medlemmer g andre interesserte, kan være en suksess fr hagelaget selv m ingen nye medlemmer (frsøkes) verves. Inntektene fra inngangsbilletter eller lddsalg, sikrer uansett et viktig øknmisk grunnlag fr hagelaget, sm gir muligheter fr frtsatt vellykket drift. På litt lengre sikt er dette likevel en utfrdring, da rganisasjnen har behv fr å ppretthlde g øke medlemstallet, fr å kunne serve medlemmene, hagelagene g nå sine mål. Og vice versa ser administrasjnen på hagelagene sm en viktig ressurs fr rganisasjnen, men har kanskje ikke alltid full innsikt i de tillitsvalgtes situasjn. Eksempelvis; Gde ideer, kampanjer g prsjekter sm kmmer fra administrasjnen, kan saktens fenge interesse lkalt. Men, dersm kmmunikasjnen rundt prsjektet ikke er vellykket, eller tidspunkt fr lansering er utfrdrende i frhld til hagelagenes planlegging, blir trlig respnsen deretter. Administrasjnen jbber daglig med Hageselskapets virksmhet, men er lite invlvert i hagelagsaktivitetene. Hagelagets tillitsvalgte gjør sin innsats lkalt, g har størst kunnskap m de sakene de selv er aktive deltakere i. Gd kmmunikasjn, gså innad i Hageselskapet, er viktig fr å frstå hverandres behv g utfrdringer bedre, g legger grunnlag fr gd krpsånd g gdt samarbeid. Kmmunikasjn kmmer av det latinske rdet «cmmunicare» sm betyr «å gjøre felles». 2. Hva slags rganisasjn ønsker vi å bli? Basert på Hvedmål fr g kunnskap fra Spørreundersøkelsen 2019, kan ønsket m hva Hageselskapet skal være i framtiden tydeliggjøres slik: Vi skal øke antall nye medlemmer g bevare eksisterende medlemmene lenger.

4 Vi skal være en veldrevet g psitiv rganisasjn, med et gdt, faglig g inspirerende tilbud til alle sm dyrker grønne gleder. Vi skal være et naturlig valg sm samarbeidspartner fr næringsliv, ffentlige myndigheter g ulike grønne fagmiljøer. Vi skal være en tydelig stemme i det ffentlige, grønne rdskiftet. 3. Hvilke planlagte kmmunikasjnstiltak skal hjelpe ss å nå målene våre? Omdømme Alle møter mellm Hageselskapet g mverdenen etterlater et inntrykk av rganisasjnen. Dette inntrykket blir til vårt mdømme. Det skapes av handlinger, beslutninger, kurs, trykksaker, hjemmeside etc. g vår pptreden i møte med enkeltmennesker, medlemmer, myndigheter, næringsliv m.fl. Gde møter med Hageselskapet skaper et gdt mdømme det mtsatte blir en belastning. Ansatte g tillitsvalgte har et særlig ansvar fr Hageselskapets mdømme, ved å pptre på en måte sm etterlater et gdt inntrykk av rganisasjnen. Strategisk kmmunikasjn er når vi er bevisst på å etterlate et bestemt inntrykk, såkalte kmmunikasjnsmål. Mål fr kmmunikasjnen Kmmunikasjnsmål er det inntrykk vi ønsker å etterlate. Hageselskapet har mange mål g ambisjner. Hvis alle skal pririteres like høyt blir budskapet vårt utydelig, gså fr ss selv. Vi må gjøre nen valg m å løfte enkelte ting høyere i perider. Det betyr ikke at vi skal glemme eller ignrere alt annet. Våre kmmunikasjnsmål fr denne periden er: Målgrupper Hageselskapet skal være en synlig, tydelig g psitiv kunnskapsleverandør. Hageselskapet er landets eneste tilbyder av en ttalpakke med et hageblad, hagelagsaktiviteter g rabatter på varer g tjenester. Og vi vil ha deg sm medlem! Hageselskapet ønsker å nå alle sm deler vår grønne interesse, men i denne periden har vi blinket ut disse målgruppene spesielt: Ptensielle medlemmer sm vil dyrke grønnsaker, frukt g bær. Næringsliv, grønne rganisasjner g ffentlige myndigheter. Hva skal vi frmidle til målgruppene? Til ptensielle medlemmer sm vil dyrke grønnsaker, frukt g bær har vi følgende budskap: Hageselskapet har en rekke ulike tilbud til den sm ønsker å lære mer m å dyrke spiselige vekster, eksempelvis: Hagelagenes kurs g fredrag g Hagetidends lesestff. Du kan stille spørsmål til fagekspertene g få persnlig svar gratis, g du

5 kan utveksle erfaringer g inspireres av mennesker sm deler dine interesser i hyggelig samvær. Å dyrke egen mat gir glede, helseutbytte g sunne råvarer. Denne kunnskapen er gså en viktig del av en nasjnal beredskap. Vi skal presentere tilbud m medlemskap g hva vi tilbyr, på en psitiv måte. Ingen skal tvinges til å bli medlem, men alle skal få vite at tilbudet finnes i møte med ss. Knkrete tiltak: Kurs g andre tilbud i hagelagene skal være en vervearena, gjerne inspirert av Mlde g Omegn hagelags «gullstandard». Markedsføringstiltak iverksettes av administrasjnen, fr å nå ptensielle medlemmer. Spesiell ppmerksmhet rettet mt kvinner g menn bsatt i landets største byer sm vil dyrke spiselige vekster (ref. Spørreundersøkelsen) Til næringsliv, grønne rganisasjner g ffentlige myndigheter: Vi skal frmidle at vi er kunnskapsrike, kreative g tydelige. Vi skal frmidle at hage er et rmslig begrep. Det handler m mer enn den enkelte hageeiers glede ver en egen, tradisjnell hage. Det handler m læring g kunnskap g m miljøengasjement, helse g bilgisk mangfld. Vi skal kmmunisere at vi er psitive til samarbeid med ulike aktører på den grønne arena, med gjensidig respekt g utbytte fr invlverte parter. Til næringsliv spesielt: Alt det venstående, g at vi er en diskusjnspartner når det gjelder salg g markedsføring av hagerelaterte varer g tjenester. (Eksempelvis; medlemsfrdeler, lkale hagelagsrabatter, samarbeidsprsjekter) Kanaler: Ulike kanaler må benyttes til ulike målgrupper g kmmunikasjnen må tilpasses budskapet sm skal frmidles. Nen ganger vil det være en-til-en møter med ptensielle medlemmer, beslutningstakere, næringsliv m.fl. Andre ganger kan det være kmmunikasjn via kampanjer, ssiale medier, Hagetidend, hjemmesiden, media, sms, e-pster, messer g stands, infrmasjnsmateriell, influensere. Det finnes en rekke tilgjengelige kanaler g vi må gjøre valg i de ulike tilfellene. Budskapene må verbringes med finesse. Tirader av selvskryt gjør sjelden inntrykk på andre enn avsender. Eksempelvis; Vi skal ikke bare frtelle våre mgivelser at vi er dyktige, men vinne respekt gjennm å frmidle grønn, faglig slid kunnskap. Hage er et rmslig begrep: Tradisjnell hage, balkng, terrasse, hageparsell, pallekarm, andelshage, fellesarealer, vinduskarmer, en grønn drøm...

6 Ansvar fr kmmunikasjnen Alle har ansvar fr å følge pp kmmunikasjnsstrategien. Det verrdnede ansvaret ligger hs ledelsen, g i siste instans leder, på alle nivåer i Hageselskapets rganisasjn. Det vil si landsstyret, hagelagsstyrene, reginstyrene g administrasjnen. Kmmunikasjnsavdelingen i administrasjnen har et særlig ansvar fr en rekke kmmunikasjnsppgaver, g skal være verktøykasse g rådgiver fr rganisasjnen. Hvem snakker med hvem? I administrasjnen har man avklart hvem sm snakker med media, ffentlige myndigheter g med beslutningstakere m ulike temaer. I saker hvr Hageselskapet ennå ikke har nedfelt en plicy, snakker primært direktøren, styreleder g kmmunikasjnssjef i media m hageplitiske temaer, m rganisasjnen, virksmheten g utvalgte grønne plitiske saker. Mediesaker sm frdrer grønn kunnskap frdeles på de sm har kmpetanse på dette. Andre mediehenvendelser frdeles av kmmunikasjnssjefen. Det er primært direktør sm tar kntakt med plitiske beslutningstakere på nasjnalt nivå. (Strtinget, regjeringen) Hagelag g reginer bør gså drive påvirkningsarbeid lkalt, eksempelvis fr flere parsellhager, brunsneglebekjemping, mmsfritak fr frivillige rganisasjner, utfasing av trv etc. I reginen eller hagelaget er det gså nyttig å tenke gjennm hvem sm svarer på henvendelser, men viktig at så mange sm mulig kan bidra på gde, grønne temaer sm mange er pptatt av g sm i all hvedsak er lite kntrversielt! I saker hvr man er usikker, kan administrasjnen kntaktes fr rådføring. Kmmunikasjnssjef g direktør kan kntaktes gså utenfr arbeidstid, dersm det dreier seg m vanskelige saker sm kan bli en mdømmebelastning fr Hageselskapet. Den sm intet våger, intet vinner. Ekstra kmpetanse Organisasjnen må tilføres digital markedsføringskmpetanse fr å kunne nå effektivt ut med sine budskap via ssiale medier. Evaluering Kmmunikasjnsstrategien evalueres årlig g ved peridens slutt. Den kan revideres underveis når det er nødvendig sm følge av endrede frutsetninger sm gjør det naturlig eller nødvendig å endre mål fr kmmunikasjn.