Tillatelse etter forurensningsloven til mudring og utfylling i Søgneelva

Transkript

1 Vår dato: Vår ref.: /9926 Deres dato: Deres ref.: Statens vegvesen Postbosk 8142 Dep 0033 OSLO Saksbehandler, innvalgstelefon Martin Eie, Tillatelse etter forurensningsloven til mudring og utfylling i Søgneelva Fylkesmannen i Agder gir Statens vegvesen tillatelse etter forurensningsloven til mudring og utfylling i Søgneelva i Søgne kommune. Tillatelsen er gitt på visse vilkår. Saksbehandlingen er gebyrlagt. Vedtaket om tillatelse og gebyrsats kan påklages innen 3 uker. Miljøvernavdelingen viser til søknad om fysiske tiltak i Søgneelva datert , ettersendt dokumentasjon og epost datert med korrigering av tiltaksperioden. Vi viser også til tillatelse til utfylling i Søgneelva ved Stokkeland datert samt tillatelse etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag av Vedtak om tillatelse Med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) 11, jf. 7 gir Fylkesmannen i Agder Statens vegvesen tillatelse til utfylling av m 3 og mudring av m 3 masser i Søgneelva i Søgne kommune. Tillatelsen er gitt med en rekke vilkår, jf. forurensningsloven 16. Tillatelsen forutsetter at det foreligger nødvendige tillatelser etter plan- og bygningsloven samt havne- og farvannsloven og at tiltaket er klarert etter kulturminneloven. Privatrettslige forhold forutsetter vi avgjort før tiltaket finner sted. Brudd på vilkår i en tillatelse kan medføre straffeansvar etter forurensningsloven, jf. 78. For å sikre at bestemmelsene i forurensningsloven eller tillatelsen blir overholdt kan forurensningsmyndigheten fastsette tvangsmulkt til staten, jf. forurensningsloven 73. Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven 18. Endringene skal være basert på skriftlig saksbehandling og forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endringen ønskes gjennomført. Klageadgang Vedtaket om tillatelse kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker fra det tidspunktet underretning om vedtaket er kommet frem, jf. forvaltningslovens 28 og 29. En eventuell klage skal fremsettes for Fylkesmannen i Agder, jf. forvaltningsloven 32. Vi gjør oppmerksom på retten etter forvaltningsloven 18, jf. 19 til å se sakens dokumenter. E-postadresse: fmagpost@fylkesmannen.no Sikker melding: Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal Besøksadresse Arendal: Ragnvald Blakstads vei 1 Besøksadresse Kristiansand: Tordenskjoldsgate 65 Telefon: Org.nr

2 Side: 2/8 Vedtak om saksbehandlingsgebyr Vi viser til varsel om saksbehandlingsgebyr datert På bakgrunn av ressursbruken for saksbehandlingen, er tiltaket plassert under gebyrsats 6, jf. forurensningsforskriften 39-3, jf Det betyr at tiltakshaver skal betale et gebyr på kr ,- for saksbehandlingen. Faktura med innbetalingsblankett ettersendes. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Vedtaket om gebyrsats kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker etter at vedtaket er mottatt, jf. forurensningsforskriften Eventuell klage bør begrunnes og skal sendes Fylkesmannen. Klagen gis ikke oppsettende virkning, og det fastsatte gebyret må derfor betales i samsvar med overstående. Hvis Miljødirektoratet imøtekommer klagen, vil det overskytende beløpet bli refundert. 1. Sakens bakgrunn Grunnet pågående erosjon i Søgneelva er det behov for erosjonssikring før ny Stokkeland bru bygges, jf. detaljreguleringsplan for Stokkeland bru av Tiltaket omfatter mudring/fjerning av m 3 masser fra elva og utfylling av m 3 masser. Arbeidene omfatter i hovedsak utfylling for å erosjonssikre og mudring for å sikre elvas løp/hydrologiske hensyn. Det er også behov for å anlegge en midlertidig bro over Søgneelva med tre rør for å lede vannet igjennom (se søknad av for dimensjoner av rør). Videre opplyser Statens vegvesen i søknaden at det er utført geotekniske undersøkelser og utarbeidet en hydrologisk rapport i samråd med NVE og konsulenter. Planlagt anleggsperiode er oktober 2019 til september På grunn av erosjonsfaren har Statens vegvesen søkt om at det ikke settes en tidsbegrensing for gjennomføringen av tiltaket. Figur 1. Rigg- og marksikringsplan I 2018 utførte COWI på vegne av Statens vegvesen prøvetaking av sediment i tiltaksområdet. PAHforbindelsen antracen ble påvist i tilstandsklasse III-IV. Øvrige organiske miljøgifter og tungmetaller er ikke påvist over fastsatte grenseverdier for å hindre økologiske negative effekter. 2. Høring Fylkesmannen sendte Statens vegvesen sin søknad av om tiltak i Søgneelva til aktuelle myndigheter og berørte parter den Vi har ikke mottatt noen innspill til søknaden, men Statens vegvesen opplyser i søknaden av at bl.a. Norges vassdrags- og energidirektorat har uttalt seg til tiltaket gjennom planarbeidet. 3. Forhold til andre lovverk

3 Side: 3/8 3.1 Vannressursloven Omtales i tillatelse etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag av Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag Tillatelse gitt av Fylkesmannen i Agder Havne- og farvannsloven Statens vegvesen opplyser at Kystverket har gitt tillatelse etter havne- og farvannsloven til arbeider i vassdraget mht. etablering av bru. 3.4 Kulturminneloven I søknaden av opplyser Statens vegvesen at det foreligger tillatelse fra Riksantikvaren til inngrep i kulturminner 3.5 Forskrift om fremmede organismer Tiltakshaver skal sikre at masser som benyttes ikke inneholder uønska fremmede arter. I kapittel V i forskriften stilles det et krav om aktsomhet knyttet til tiltak. Vi forventer det tas hensyn til dette. Hvis fremmede arters skulle spres utilsiktet kan Fylkesmannen kreve masseutskifting. 4. Fylkesmannens vurdering og begrunnelse Ved tiltak som representerer en fare for spredning av forurensning gis det tillatelse med hjemmel i forurensningsloven 11, jf. 7. I tillatelsen kan det settes nærmere vilkår for å motvirke at forurensning fører til skader eller ulemper, jf. forurensningsloven 16. Når Fylkesmannen avgjør om tillatelse skal gis og fastsetter vilkårene etter 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Tiltak som kan medføre forurensning skal også vurderes iht. naturmangfoldlovens prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8-12 og vannforskriften 4-6 og 12 når aktuelt. 4.1 Resipientforhold Søgneelva er et meandrerende vassdrag som strekker seg ca. 30 km inn i landet mellom Mandal og Kristiansand. Søgneelva er et middels stort vassdrag med middelvannføringen på 6,3 m 3 /s og en alminnelig lavvannføring på ca. 0,25 m 3 /s. Saltvannspåvirkningen vil variere med årstid og vannføring i Søgneelva, men vil trolig strekke seg forbi Stokkeland bru. Vassdraget beskrives i Vann-Nett som kalkfattig (Ca <4 mg/l) og klar (STS < 10 mg/l). Den økologiske tilstanden i Søgneelva er vurdert som svært dårlig hovedsakelig på grunn av sur nedbør, og vannforekomsten er i risiko for å ikke nå miljømålet om minst god økologisk tilstand innen Utslipp til vann Anleggsarbeider i form av graving/utfylling i Søgneelva vil kunne midlertidig påvirke elvas økologi og vannkjemi. Vedvarende forhøyet utslipp av partikler vil ikke bare føre til umiddelbare visuelle effekter som blakking/nedsatt sikt, men vil også kunne føre til skader på gjellevev, redusert næringstilgang for fisk og tilslamming av gyteområder/oppvekstområder for fisk. For å redusere partikkelspredningen fra tiltaket har Statens vegvesen foreslått å bruke en forsiktig og etappevis graving og utfylling. SVV mener imidlertid at andre avbøtende tiltak, som eksempelvis siltgardin, vil være vanskelig å få til i Søgneelva på grunn av strømhastigheten. Som et alternativ til bruk av siltgardin har SVV foreslått i søknaden å utføre etterundersøkelser med undervannskamera for å kartlegge evt. tilslammingseffekter. Dersom det har skjedd uheldig sedimentering vil det settes i

4 Side: 4/8 gang med opprydningstiltak, som for eksempel slamsuging. Statens vegvesen har søkt om to forskjellige utslippsgrenser for partikler i vann: Maksverdi: mg/l Ukesmiddel: 100 mg/l Ettersom Søgneelva både er ål og lakse- og sjøørretførende mener Fylkesmannen at det er rimelig å sette strenge krav til utslipp til vann fra anleggsarbeidene. Grenseverdi for suspendert stoff Med bakgrunn i erfaringer fra tilsvarende prosjekter i Agder har Fylkesmannen fastsatt følgende utslippsgrenser for turbiditet (FNU/NTU) i Søgneelva: Stasjoner Turbiditet (FNU/TNU) «ukesmiddel» Søgneelva Turbiditet (FNU/TNU) «ekstremverdi» Oppstrøms tiltak Referanse Referanse - ph og nitrogenforbindels er Nedstrøms tiltak Referanse + 10 NTU/FNU Referanse + 50 Ingen grenseverdi «Ukesmiddelen» skal representere den generelle belastningen anleggsarbeidene har på vassdraget. Vi aksepterer imidlertid at det vil forekomme «pulsutslipp» i enkelte tidsrom. Dersom grenseverdien for «pulsutslipp» på 50 FNU/NTU overskrides over 30 min. skal Fylkesmannen varsles med forslag til tiltak. For at det skal være realistisk å overholde fastsatt grenseverdi er det viktig at tiltakshaver jobber aktivt med å minimere antall timer/dager hvor det jobbes kontinuerlig i elva. Videre plikter tiltakshaver å iverksette avbøtende tiltak (langsgående siltgardin etc.) dersom grenseverdiene ikke overholdes. Grenseverdi ph og nitrogen Så frem det ikke foretas sprengningsarbeider med utslipp til vassdraget mener Fylkesmannen at det ikke er nødvendig med en grenseverdi for ph og nitrogen. Miljøoppfølgingsprogram Tiltakshaver skal etablere et miljøoppfølgingsprogram for å sikre at fastsatte grenseverdier overholdes, jf. vilkår Tidsperiode for gjennomføring av tiltak Kontinuerlig graving i elva over lengre tid vil kunne fungere som et vandringshinder for fisk. Med bakgrunn i dette har Fylkesmannen satt vilkår i tillatelse etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag av , om at det ikke skal skje arbeid i elva i perioden 1. mai 1. juni. 4.4 Krav til utfyllingsmaser Utfylling av sprengstein i vann kan medføre partikkelforurensning (fra nydannende partikler fra sprengstein eller fra oppvirvling av bunnsediment), tilførsel av nitrogen fra sprengstoff og plastforurensning i form av avfall fra sprengningen. Sprengstein som inneholder svovelkomponenter kan i tillegg medføre dannelse av svovelsyre, noe som kan føre til at sur avrenning og frigjøring av metaller. Vi mener det er svært viktig at tiltakshaver gjør en grundig risikovurdering av utfyllingsmassenes forurensningspotensiale samt gjør nødvendige avbøtende tiltak. Dersom

5 Side: 5/8 tiltakshaver har mistanke om at plastprodukter har blitt brukt i opparbeidelsen av sprengsteinen; i form av plastarmering, foringsrør av plast, tennerledninger m.m. skal tiltakshaver lage et plastbudsjett og en plan for utsortering av plast. 4.5 Muddermasser Overskuddsmasser fra mudring er å anse som avfall, jf. avfallsdefinisjonen i forurensningsloven 27 første ledd. De aktuelle muddermassene i denne saken regnes som «næringsavfall», jf. lovens 27a andre ledd. Ifølge forurensningsloven 32 første ledd er den klare hovedregelen at næringsavfall skal leveres til lovlig avfallsanlegg, med mindre avfallet gjennomgår "gjenvinning". En form for "gjenvinning" er at avfall kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt benyttet (nyttiggjøring). Muddermassene anses som forurenset, jf. sedimentundersøkelser Fylkesmannen setter derfor som krav at muddermassene skal leveres til godkjent avfallsmottak så fremt det ikke foreligger en tillatelse til «nyttiggjøring» av forurensede muddermasser på land fra Miljødirektoratet. 4.6 Mellomlagring av masser på land Erfaringsmessig kan store nedbørsmengder vaske ut partikler og organisk materiale fra massedeponier og midlertidige lagringsplasser fra overskuddsmasser, og gi en betydelig blakking og tilslamming i resipienten. Tiltakshaver må av den grunn etablere et system for håndtering av overvann, herunder avskjærende grøfter og sedimentasjonsbasseng ved behov. 4.7 Vannforskriften Vannforskriften sier at tilstanden i overflatevann (elver, innsjøer, kystområder m.m.) skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand, jf. vannforskriften 4. Selv om anleggsarbeidene i Søgneelva er midlertidige, har Fylkesmannen satt strenge vilkår for utslipp til vann for å unngå en ytterligere forringelse av den økologiske tilstanden i vassdraget. Det foretas derfor ingen vurderinger etter vannforskriften Naturmangfoldloven I henhold til naturmangfoldloven (nml) 8 skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet bygge på et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Fylkesmannen mener at det foreligger god kunnskap om Søgneelvas økologi og vannkjemi via databaser som vann-nett.no, naturbase.no og vannmiljø.no samt relevante forskningsrapporter (bl.a. Kalkingsplan for Søgneelva i Vest-Agder, 2015). Videre mener vi at kunnskapsgrunnlaget om effekten av påvirkninger som tiltaket kan medføre er godt kjent gjennom erfaringer fra andre tilsvarende prosjekter. Fylkesmannen mener føre-var-prinsippet, jf. naturmangfoldloven 9, er mindre relevant i denne saken ettersom kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig. Vi påpeker likevel at føre-var-prinsippet har stått sentralt i vurderingen og fastsettingen av utslippsgrense for suspendert stoff i resipienten, da det er noe usikkert hva som er resipientens tålegrense mht. suspendert stoff. Andre påvirkninger, herunder sur nedbør, avrenning fra jordbruk og avrenning fra søppelfyllinger har også påvirke den samlede belastningen, jf. nml 10. Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter, jf. naturmangfoldloven 11. Eksempler på dette kan være langsgående siltgardin, lukket mudringsgrabb og turbiditetsmålinger. Videre skal tiltakshaver for å unngå eller begrense skader på

6 Side: 6/8 naturmangfoldet ta utgangspunkt i driftsmetoder og- teknikker som gir de beste samfunnsmessige resultater. 5. Ansvarsforhold og erstatningsansvar Dette vedtaket er gjort med bakgrunn i det vi i dag vet om området. Tiltakshaver, Statens vegvesen, er ansvarlig for at tiltaket gjennomføres i henhold til vilkårene i tillatelsen. Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver for ansvaret for innhenting av tillatelser etter annet lovverk eller fra berørte grunneiere og rettighetshavere med mer. Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver eller anleggseier for erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsregler, jf. bl.a. 10 og 17 i forurensningsloven. 6. Konklusjon Med de planlagte tiltak og fastsatte vilkår i tillatelsen finner Fylkesmannen det akseptabelt å gi tillatelse til mudring og utfylling i Søgneelva. Fylkesmannen har også vektlagt at tiltaket har en klar samfunnsmessig nytte. Vi forutsetter at tiltaket gjennomføres og driftes med gode internkontrollrutiner og at det benyttes personell med tilstrekkelig kjennskap til kravene i tillatelsen og kompetanse på aktuelle miljøutfordringer. Med hilsen Veronica Skjævestad ( e.f. ) faggruppeleder forurensning Martin Eie rådgiver Miljøvernavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi til: Søgne- og Songdalen Espen Halvorsen Prestbakken NODELAND Elveeigarlag Søgne kommune Postboks SØGNE Norges vassdrags- og Postboks 5091, 0301 OSLO energidirektorat Majorstuen Kystverket Postboks ÅLESUND Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND S Naturvernforbundet i Agder Vilkår til tillatelsen

7 Side: 7/8 1. Tiltakshaver kan fylle ut inntil m 3 og mudre inntil m 3 masser i samsvar med søknad av Utfyllings- og mudringsvolumet er medberegnet en 10 % feilmargin. 2. Tiltakshaver skal vurdere utfyllingsmassenes egnethet mht. innhold av helse- og miljøfarlige stoffer og potensiale for forringelse av vannmiljøet. 3. All forsøpling fra utfyllingsmassene er uønsket. Tiltakshaver skal ha omfattende systemer for å fjerne plastikk og annet avfall i forkant av utfyllingen og oppsamling i etterkant. Tiltakshaver skal jobbe aktivt for å redusere mengden plastikk i utfyllingsmassene. I den grad massene inneholder plast må plasten enten være utformet slik at den synker til bunns og dermed følger steinmassene eller at den lett kan samles opp i etterkant. For å ha kontroll med plast og annet avfall i utfyllingsmassene skal tiltakshaver lage et plastbudsjett for å beregne innholdet av plast og avfall i utfyllingsmassene. 4. Statens vegvesen må utarbeide et miljøovervåkningsprogram for resipientkontroll for parametere som det er stilt grenseverdier i tillatelsen. Miljøovervåkningsprogrammet må beskrive og begrunne valg av målemetoder og frekvenser. Alle prøvepunkter må angis på et kart. Dersom grenseverdien for «pulsutslipp» på 50 FNU/NTU overskrides over 30 min. skal Fylkesmannen varsles med forslag til tiltak. Utslippsgrenser Stasjoner Turbiditet (FNU/TNU) «ukesmiddel» Søgneelva Turbiditet (FNU/TNU) «ekstremverdi» Oppstrøms tiltak Referanse Referanse - ph og nitrogenforbindels er Nedstrøms tiltak Referanse + 10 NTU/FNU Referanse + 50 Ingen grenseverdi 5. Tiltakshaver plikter å iverksette avbøtende tiltak (langsgående siltgardin etc.) dersom fastsatte grenseverdier ikke overholdes. 6. All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. 7. Statens vegvesen skal kartlegge elvebunnen nedstrøms tiltaket med undervannskamera etter sluttførte tiltak. I områder hvor det etter endt anleggsarbeid er betydelig endringer i bunnsubstrat, vil Fylkesmannen vurdere å kreve gjennomføring av restaureringstiltak. 8. Tiltakshaver plikter å etablere internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dette. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at bedriften

8 Side: 8/8 overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert. Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle forhold som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold. 9. Før tiltaket iverksettes (minimum 1 uke før) skal det gis beskjed til Fylkesmannen om dato for oppstart. 10. Sluttrapport skal sendes til Fylkesmannen i Agder innen 6 uker etter at tiltakene er avsluttet. I rapporten skal det dokumenteres at vilkårene som er satt i tillatelsen er overholdt. Eventuelle avvik skal begrunnes. 11. Bedriften skal så snart som mulig informere Fylkesmannen i Agder om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal i tillegg varsles til Brannvesenet (110) og Kystverket (07847). 12. Dersom det påtreffes kulturhistorisk materiale (glass, keramikk, vrakdeler etc.) må arbeidene stanses og Norsk Maritimt Museum og Vest-Agder fylkeskommune varsles. 13. Den best tilgjengelige teknologien/ metoden skal benyttes i utførelsesfasen både mht. metode, kontroll og overvåkning, jf. BAT-prinsippet («Best Available Technology»). Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter bedriften å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften. 14. Den som utfører arbeidet skal kunne legge frem kopi av denne tillatelsen på arbeidslokaliteten inntil tiltaket er avsluttet. Forurensningsmyndigheten, eller den de bemyndiger, skal til enhver tid ha adgang til området for inspeksjon. Det kan bli ført tilsyn under arbeidene. 15. Øvrige vilkår i tillatelse etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag av Denne tillatelsen er gyldig i 2 år f.o.m. vedtaksdato.