Forsidefoto: Stock Exchng

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forsidefoto: Stock Exchng"

Transkript

1

2 Forsidefoto: Stock Exchng

3 Denne rapporten sine målgrupper er kontrollutvalet, andre folkevalte, formelt ansvarlege i administrasjonen og utøvande fagfolk i administrasjon. Rapporten er eit offentleg dokument og skal vera tilgjengeleg for media og andre interesserte. Behova varierer, men her er ei lesarrettleiing med to nivå for kor djupt rapporten kan handsamast: 1. Innhaldsoversyn, samandrag og rådmannen sine kommentarar 2. Hovudrapporten med innleiing, fakta og vurderingar, samt vedlegg Innhald... 3 Samandrag... 5 Rådmannen sine kommentarar Rapporten Innleiing Bakgrunn Føremål og problemstillingar Metode Revisjonskriterium Problemstillingar og revisjonskriterium Bakgrunn Generelt om sjukefråvær IA-avtalen Voss kommune som arbeidsgjevar Sjukefråværsstatistikk Sjukefråværet i Voss kommune Fakta og vurderingar Har kommunen utarbeidd målsettingar og indikatorar knytt til arbeidet med sjukefråvær? Har kommunen føremålstenleg oversikt over sjukefråværet i eigen organisasjon? Korleis har kommunen organisert arbeidet relatert til sjukefråvær? Førebygging av sjukefråvær Har kommunen naudsynt kompetanse innan arbeid med sjukefråvær? Har kommunen eit fungerande system for oppfølging av sjukemelde? Fungerer kommunen sitt arbeid med refusjon av sjukepengar på ein tilfredstillande måte? Kva kostnader medfører sjukefråværet for kommunen? Sjukefråvær Voss kommune

4 4.9 Kva konsekvensar har sjukefråværet for tenestekvalitet og tilbod? Er det indikasjonar på at det psykiske/fysiske arbeidsmiljøet i Voss kommune kan påverke sjukefråværet? Spørjeundersøking i kommunen Vedlegg Sjukefråvær Voss kommune

5 Kontrollutvalet i Voss kommune gjorde i si sak 41/ vedtak om å bestille ein forvaltningsrevisjon innanfor området sjukefråvær. Det er gjort avtale om at Rogland Revisjon skal stå for dette prosjektet. Føremålet med forvaltningsrevisjonen er å vurdere om kommunen har etablert eit tenleg system for å førebyggje og følgje opp sjukefråvær og IA-avtalen. Ein skal og kartleggje kva konsekvensar sjukefråvær har for verksemda til kommunen. Det er ingen enkle forklaringar på sjukefråværet og ingen enkle løysingar. Med utgangspunkt i dette vil me sjå på biletet i Voss kommune, kva for utfordringar ein har og korleis ein arbeider med desse. Figur 0 Sjukefråværsprosent i dei ulike einingar i Voss kommune, og kommunen samla Kjelde: Voss kommune Oppvekst Helse og omsorg Rådmanne n sin stab Kultur og fritid Tekniske tenester Heile kommunen ,05 8,65 3,85 3,40 6,50 7, ,88 9,78 3,55 6,35 4,40 7, ,40 9,05 4,08 5,10 4,55 8, ,07 9,10 5,67 6,87 5,57 8,10 Figuren syner at Voss kommune dei siste åra har hatt eit sjukefråvær på ca. 8 %. Kommunen har eit mål om at ein i løpet av 2018 skal vere nede i 7,5 %. I denne samanhengen er det viktig å peke på at sjukefråværet varierer stort frå eining til eining, og at det er avgjerande å arbeide målretta der fråværet er høgt. Voss kommune er arbeidsgjevar for omlag 1140 tilsette. Kommunen har inngått ny IA-avtale for Sjukefråvær Voss kommune

6 Oppsummering av problemstillingane: Rogaland Revisjon IKS Har kommunen utarbeidd målsettingar og indikatorar knytt til arbeidet mot sjukefråvær? Kommunen har utarbeidd grunnleggjande og hensiktsmessige dokument med målformuleringar i «Mål og handlingsplan for IA-arbeidet » og «Oppfølging av sjukemeldte». Det er avgjerande er at slike dokument er «levande», dvs. at det blir rapportert, evaluert og revidert. Rutine for oppfølging av sjukemeldte har vore revidert fleire gonger etter den vart teken i bruk, siste gong i januar Det er framfor alt den totale, årlege prosenten som fortel korleis stoda er i kommunen og i den enkelte eining. Men når det gjeld tiltak er det viktig at innsatsen blir retta inn mot dei einingane som har høgt sjukefråvær, ikkje nødvendigvis heile kommunen. Dette vert det jobba med i samarbeid med bedriftshelsetenesta. Har kommunen føremålstenleg oversikt over sjukefråværet i eigen organisasjon? Revisjonen synar til at kommunen har god oversikt over sjukefråværet i eigen organisasjon. Statistikken som kommunen tek ut over sjukefråværet er omfattande, og synar alle einingar kvartalsvis. Dette er viktig for å kunne målrette tiltaka mest mogleg. Dei ulike einingane i kommunen førar og sin eigen statistikk slik at dei til ein kvar tid har oversikt over dette, og aktivt kan nytta statistikken i kvardagen. Revisjonen peikar på at kommunen bør i større grad få opplysning om sjukefråværet er relatert til arbeidsplassen, slik at arbeidsgjevar kan gjera tiltak for å hindre dette. NAV sitt sjukemeldingsskjema inneheld ikkje opplysingar om fråværet er arbeidsrelatert, men kommunen har eit slikt avkryssingsfelt på skjema for eigenmelding som skal nyttast. Korleis har kommunen organisert arbeidet relatert til sjukefråvær? Arbeid med sjukefråværet er i Voss kommune desentralisert og ansvaret ligg hos den einskilde einingsleiar. I tillegg har kommunen naudsynte støttefunksjonar innafor HMS, personale og bedriftshelseteneste. Revisjonen meiner difor at sjukefråværet i kommunen er organisert på ein hensiktsmessig måte. Dette blir og stadfesta med vurderingar frå leiarar og tillitsvalde. Har kommunen naudsynt kompetanse innan arbeid med sjukefråvær? Ut frå intervju og dokumentasjon er det vår vurdering at ein i organisasjonen jamt over har naudsynt kunnskap om sjukefråværsarbeid og dei avtaler, reglar og rutinar som ligg til grunn, men det er mogleg at nytilsette leiarar ikkje alltid får nok opplæring i eit omfattande lovverk for mellom anna oppfølging av sjukefråvær. Det er positivt at det er lett å spørje om hjelp, enten hjå personaleininga eller HMS-eininga. Sjukefråvær Voss kommune

7 I dette arbeidet er og generell leiarkompetanse sers viktig. Relasjonar, kommunikasjon, handsaming av dei tilsette kan ha klar effekt på sjukefråvær eller nærvær, som ein i Voss kommune har fokus på. I dette prosjektet er det ikkje gjort kartleggingar eller vurderingar av kompetanse frå denne ståstaden. Har kommunen eit fungerande system for oppfølging av sjukemelde? Kommunen har utarbeida gode rutine for oppfølging av sjukemelde. I april 2015 revidert ein den eksisterande oppfølgingsplanen, som er gjeldande i heile kommunen. Her følgjer kommunen IA-avtalen og oppfølgingsreglane som er gitt der, samstundes som det er utarbeida eigne oppfølgingsrutine som er unike for Voss. Oppfølgingsrutinane i kommunen er kjende for dei fleste av dei tilsette, og tilbakemeldingar i intervju tyder på at dette er eit tema kommunen har fokus på. Gjennom intervju og spørjeundersøking kjem det og fram at oppfølgingsplanane som oftast blir utarbeida i tide. Spørjeundersøkinga synar og at det så pass mange som 1/3 av dei som har levert sjukemelding, som ikkje er nøgde med oppfølginga dei har fått. Dette bør ein sjå nærare på. Oppfølging av sjukemelde er ei viktig leiaroppgåve, og krev både merksemd og god kompetanse på fleire felt. Revisjonen syner til at denne oppgåva må ha prioritet slik at kommunen sikrar at dei sjukemelde får den oppfølginga dei har krav på, og at oppfølginga som blitt gitt er i høve til dei gitte retningslinene. Fungerer kommunen sitt arbeid med refusjon av sjukepengar på ein tilfredsstillande måte? Så langt vi kan sjå blir fråvær korrekt registrert i lønnssystemet og dokumentert i samsvar med krava til dette. Svara frå Personale & Løn viser at praksis i kommunen er at det vert gjennomført trekk i løn dersom ein etter purring manglar dokumentasjon på fråvær. Så langt vi kan sjå vert arbeidsgivarperioden handsama korrekt. Dette er stadfesta gjennom intervju. Intervjua viser også at det er arbeidsgivar som søker om fritak for arbeidsgivarperioden når ein er kjent med at sjukefråværet kan bli stort. Dette gjeld både sjukefråvær som skuldast langvarig og kronisk sjukdom, samt svangerskapsrelatert sjukdom. Det er personale & Løn som tek ut inntektsskjema frå lønnssystemet og legg dette til grunn ved innsending av refusjonskrav. Derfor er det viktig at lønnssystemet bereknar dette korrekt. Vår vurdering er at refusjonskrava er korrekte, men at Personale & Løn har mykje ekstraarbeid med å kontrollberekne berekningane frå lønnssystemet. Voss kommune sine refusjonskrav vert sendt innan fristen som er 3 månader. Sjukefråvær Voss kommune

8 Personale og Lønn tek også ut differanselister og følgjer opp uteståande krav overfor NAV. Kva kostnader medfører sjukefråværet for kommunen? Dei samfunnsmessige kostnadene ved sjukefråvær er betydelege, både direkte og indirekte. For Voss kommune kan det dreie seg om millionar kroner pr. år totalt sett, kor staten dekker nær innpå halvparten. Direkte kostnader til vikar ved sjukdom kan dreie seg om millionar kroner pr. år. Det er usikkerhet knytt til desse tala, men det gjer eit bilete av kor store summar det er snakk om. Det syner og kor stort potensiale det er for innsparing for kommunen på dette området, i tillegg til dei reint menneskelege gevinstane. Kva konsekvensar har sjukefråværet for tenestekvalitet og tilbod? Sjukefråvær og bruk av vikar kan ha effekt på tenestekvalitet og tilbod. Dette kjem tydelig fram gjennom både intervju og spørjeundersøking. Det kan vere snakk om redusert kompetanse, manglande kontinuitet i arbeidet, nye tilsette å forholda seg til eller arbeid som ikkje vert utførd. Det kan og føre til slitasje for dei som er igjen på jobb. Kommunen prøver i dei fleste høve å nytte vikar, men det er ikkje alltid lett å få tak i vikar, i alle fall ikkje med rett kompetanse. Er det indikasjonar på at det psykiske/fysiske arbeidsmiljøet i Voss kommune kan påverke sjukefråværet? Ein kvar organisasjon på storleik med Voss, vil ha utfordringar med det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet til enkelte tider og ved einskilde einingar. I dette prosjektet kjem det fram gjennom intervju og spørjeundersøkingar at: - i svara frå tilsette i spørjeundersøkinga er det eit fleirtall som vurderer kommunen sin tilrettelegging av fysisk og psykososialt arbeidsmiljø for å førebygge sjukefråvær til under middels (På dei to spørsmåla svarar 211 av 401 og 199 av 391 på den negative delen av skalaen). - om lag 15 % av respondentane (om lag 60 tilsette) har svara at arbeidsmiljøet er under middels (svaralternativ 1, 2 eller 3 på en skal frå 1 til 6). - nokre informantar seier at ein i nokre høve kan sakne openheit og tryggleik til å ta opp vanskelege tema. - det er ein del varslingssaker i kommunen som dreier seg om arbeidsmiljøet Det er sers vanskeleg å måle eller gjere greie for kva konsekvensar desse situasjonane har for sjukefråværet i kommunen. Men det ser ut til at det fortsatt er behov for at kommunen arbeider vidare med det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet. Då er det gledeleg å registrere dei positive tiltaka i kommunen som Arbeidstilsynet gjer greie for i sin rapport av Sjukefråvær Voss kommune

9 Me vil tilrå Voss kommune å: Arbeide vidare med sjukefråværsspørsmål, med spesiell merksemd mot dei eininga som har høgt fråvær. Sikre at alle leiarar har kontinuerlig merksemd med sjukefråværsspørsmålet og oppfølging av sjukemelde. Etablere arbeidsmiljøgrupper ved alle einingar Få betre oversikt over fråvær som er relatert til arbeidssituasjonen. Utarbeide ein eigen årsmelding for arbeidsmiljøutvalet Arbeid vidare for å sikre eit godt arbeidsmiljø som er prega av openheit og tryggleik Stille krav til dokumentering/arkivering av eigenmeldingar/sjukefråvær med tilgang for dei som skal ha tilgang Nytte administrasjonssystem som er kompatible med lønnssystemet Sikre at ein ikkje gjer unødig dobbeltarbeid i registrering av fråvær. Sjukefråvær Voss kommune

10 Rådmannen sine kommentarar, datert Voss kommune ser positivt på den gjennomførte revisjonen, då førebygging for å hindra sjukefråvær og oppfølging av sjukemelde er eit stort og viktig arbeidsområde. Rapporten vil vera eit nyttig verktøy for kommunen i det systematiske arbeidet med oppfølging av sjukefråvær. Resultata i forvaltningsrevisjonen syner at sjølv om kommunen har gode rutinar for oppfølging av sjukefråvær, så vil det alltid vera rom for forbetring. Kapittel 4.1: Administrasjonen er samd i at det er viktig å retta innsatsen mot dei einingane som har høgt sjukefråvær. Mellom anna er det sett i gang eit samarbeid mellom barnehagesektoren, HMS rådgjevar og bedriftshelsetenesta i samband med oppfølging av sjukemeldte. Kapittel 4.2: I dialogen mellom leiar og den sjukemeldte skal det vera eit tema om kor vidt sjukefråværet er arbeidsrelatert. I dag har kommunen ikkje eit samla tal på arbeidsrelatert sjukefråvær. Ein rutine for å sikra at arbeidsrelatert sjukefråvær vert registrert, jfr AML 5-1, skal difor utarbeidast. Kapittel 4.4: I rapporten står det at det har vore mindre kontakt mellom kommunen og Arbeidslivssenteret i 2015, og at dette kan ha si årsak i at fleire personalsaker har blitt behandla internt. Dette kjenner ikkje administrasjonen seg att i. Kontakten mellom Arbeidslivssenteret og den enkelte eining går sin gang uavhengig av evt. personalsaker. Kapittel 4.6: Spørjeundersøkinga viser at 1/3 av dei som har svart at dei har levert sjukemelding (ca 60 tilsette), ikkje er nøgde med fråværsoppfølginga dei har fått. Her vil det vera mange årsaker til at tilsette ikkje er nøgde med oppfølginga. Men resultatet viser at her er rom for forbetring. Eit av forbetringspunkta vil vera å syta for at temaet er jamleg på agendaen i leiarmøte på alle nivå, for på den måten å tryggja leiarane i arbeidet dei har med å Sjukefråvær Voss kommune

11 følgja opp sjukemelde. Mellom anna vert det planlagt å setja opp att opplæring i «den viktige samtalen» som eit tilbod til leiarar i I mange fråværstilfelle vil det vera viktig med tidleg og god dialog mellom leiar og den sjukemelde (eller den som står i fare for å verta sjukemeldt), slik at ein kan koma tidleg i gang med evt tilrettelegging / annan oppfølging. I tillegg til at oppfølging jamleg bør vera tema på leiarmøte, så er dette noko å ta tak i for arbeidsmiljøgruppene ute på arbeidsplassane. Rutinen for oppfølging av sjukemelde er justert ved at oppfølgingsplanen skal sendast til NAV etter fire veker. Dette er gjort for å sikra at leiar og sjukemeldt tidleg kjem i dialog i høve aktivitetsplikt etter 8 vekers fråvær. Kapittel 4.7: Det er eit absolutt krav for alle som vert sjuke å levera anten eigenmelding eller sjukemelding, dokumentasjonen skal leverast næraste leiar. Alle eigenmeldingar og sjukemeldingar skal dokumenterast i lønssystemet i kommunen. Administrasjonssystema som kommunen nyttar i dag er integrerte med lønssystemet. Det er ikkje starta opp med overføring av registrert fråvær mellom dei ulike systema og lønssystemet, men det står som tiltak i verksemdsplanen for Kapittel 4.10: Det skal i løpet av 2016 opprettast arbeidsmiljøgrupper på arbeidsplassane. Her deltek både leiar, verneombod og tillitsvalde. Eit viktig tema for arbeidsmiljøgruppene er tilrettelegging av det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. Kommunen vedtok varslingsrutine i desember 2015 og rutine og retningslinjer for konflikthandtering, utilbørleg åtferd og trakassering i Kommunen ynskjer at tilsette seier i frå dersom dei får kjennskap til kritikkverdige forhold, slik at desse kan rettast opp i og at organisasjonen kan læra av det. Rutinane skal òg vera med å bidra til å førebyggje og handtere konfliktar. Våren 2016 startar kommunen med elektronisk HMS avvikssystem. Her har alle leiarar, tillitsvalde og verneombod vore på felles opplæring. Målet med avvikssystemet er fleire: å dekke krav i internkontrollforskrifta 5, finna feil og manglar og syte for at desse vert retta opp, være eit godt verktøy for kontinuerleg forbetring. På denne måten kan ein bygge opp ein HMS kultur der evne til å lære av feil, stille spørsmål ved eigen praksis og samhandling samt gi rom for dialog og kritisk refleksjon rundt eigen praksis. Avvikshandtering er ein av medverknadskanalane for alle tilsette. Sjukefråvær Voss kommune

12 Sjukefråvær Voss kommune

13 Kontrollutvalet i Voss kommune gjorde i si sak 41/ vedtak om å bestille ein forvaltningsrevisjon innanfor området sjukefråvær. Det er gjort avtale om at Rogland Revisjon skal stå for dette prosjektet, med utgangspunkt i prosjektplan datert Forvaltningsrevisjonen er gjennomført i samsvar med gjeldande standard for forvaltningsrevisjon frå NKRF, RSK 001. Føremålet med forvaltningsrevisjonen er å vurdere om kommunen har etablert eit teneleg system for å førebyggje og følgje opp sjukefråvær og IA-avtalen. Ein skal og kartleggja kva konsekvensar sjukefråvær har for verksemda til kommunen. Problemstillingane i prosjektet er på bakgrunn av dette utleda slik: Har kommunen utarbeidd målsettingar og indikatorar knytt til arbeidet mot sjukefråvær? Har kommunen føremålstenleg oversikt over sjukefråværet i eigen organisasjon? Korleis har kommunen organisert arbeidet relatert til sjukefråvær? Har kommunen naudsynt kompetanse innan arbeid med sjukefråvær? Har kommunen eit fungerande system for oppfølging av sjukemelde? Fungerer kommunen sitt arbeid med refusjon av sjukepengar på ein tilfredsstillande måte? Kva kostnader medfører sjukefråværet for kommunen? Kva konsekvensar har sjukefråværet for tenestekvalitet og tilbod? Er det indikasjonar på at det psykiske/fysiske arbeidsmiljøet i Voss kommune kan påverke sjukefråværet? Metoden som er nytta er basert på: Dokumentstudiar. Dokumenta som er nytta er mellom anna lovar, forskrifter og dokument frå kommunen - til dømes planer, vedtak, rutinar, HMS-forskrift, sjukefråværsstatstikk, tal frå SSB og KOSTRA. Intervju. Det er gjennomført intervju med sentrale personar i Voss kommune, leiarar, tillitsvalde og andre med tilknyting til sjukefråværsarbeidet. Revisjonen har og hatt kontakt med tilsette i kommunen via e-post og telefon. To spørjeundersøkingar. Det er gjennomført to spørjeundersøkingar (Questback) i samband med forvaltningsrevisjonen. Den eine undersøkinga Sjukefråvær Voss kommune

14 gjekk ut til alle dei fast tilsette i kommunen 1. Totalt blei undersøkinga sendt ut til 1074 tilsette, kor 407 svarte 2. Den andre undersøkinga blei sendt til eit utval tilsette som leverte sjukemelding ein gitt periode i Totalt var det 46 tilsette som fekk denne undersøkinga, kor 13 svarte 3. Revisjonskriterium i ein forvaltningsrevisjon er dei forventingar eller krav som er lagt til grunn i rapporten. Denne rapporten er utarbeida og gjennomført etter kommunerevisorstandard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. All data revisjonen har henta inn er blitt vurdert opp mot revisjonskriteria. Revisjonskriteria skal vera grunngjeva i, eller utleda av, autoritative kjelde innanfor det reviderte området, til dømes lovverk og politiske vedtak. For dette prosjektet er revisjonskriteria utleia frå: - Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv (arbeidsmiljøloven - AML) LOV Lov om folketrygd (folketrygdeloven) LOV frå Forskrift om systematisk helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) FOR «Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv. Revidert versjon ». - Nav sin rettleiar «Oppfølging av sykemeldte» Nokre av dei ovannemnte problemstillingane er deskriptive og har difor ikkje revisjonskriterier. Dei problemstillingane som ikkje har revisjonskriterier har blitt handsama gjennom intervju, spørjeundersøking og dokumentgjennomgåing. Revisjonskriteria blir utleda i detalj i neste kapittel. Revisjonen si samla vurdering er at metodebruk og kjeldetilfang har gitt eit tilstrekkeleg grunnlag til å svara på prosjektet sitt føremål og dei problemstillinga som kontrollutvalet har vedteke. 1 Unntak: deltidsbrannmannskapet 2 Dette gjer ein svarprosent på 37 %. 3 Dette gjer ein svarprosent på 28 %. Sjukefråvær Voss kommune

15 Problemstilling 1: Har kommunen utarbeidd målsettingar og indikatorar knytt til arbeidet med sjukefråvær? IA-avtalen legg til grunn kva plikter arbeidsgjevar har for å utarbeide målsettingar knytt til sjukefråvær. IA-avtalen, delmål 1b, seiar at arbeidsgjevar skal gjennom dialog med NAV kome fram til mål for sjukefråværsarbeidet og setja måltal for sjukefråværsutviklinga. Kommunen skal etablere etterprøvbare aktivitetsmål. I tillegg skal kommunen sjå til at måla som er utarbeida er godt integrert i HMS-arbeidet 4. Voss kommune pliktar å fastsetje skriftelege mål for HMS-arbeidet i kommunen (aml 3-1, internkontrollforskrifta 5 (1) nr. 4). Arbeidsmiljølova skal leggja til rette for at arbeidstakar har eit godt arbeidsmiljø, sikre trygge tilsetjingsforhold, likebehandling og ein tilpassa arbeidsdag for kvar einskild tilsett. Problemstilling 2: Har kommunen føremålstenleg oversikt over sjukefråværet i eigen organisasjon? Arbeidsmiljølova og internkontrollforskrifta 5 lovfestar at arbeidsgjevar skal sikre arbeidstakarane sine rettar innanfor helse,- miljø- og tryggleiksarbeid (HMS) i heile verksemda. Dette arbeidet skal gjerast i samarbeid med arbeidstakarane og deira representantar. Kommunen pliktar og å arbeide med systematisk førebygging og oppfølging av sjukefråvær for å sikra oversikt i eigen organisasjon. Dette inneber fordeling av ansvar, oppgåver og mynde for HMS-arbeidet, jf. aml 3-1 (2). HMS-systemet skal sikre at rutinar og tiltak blir overheldt, og sikre at arbeidstakarane sine ulike behov for oppfølging blir ivaretatt. Vidare pliktar kommunen å føre fråværsstatistikk. Kommunen må og sikre ein oversikt over personar som har ulike tiltak i høve til IA-avtalen mellom kommunen og NAV (IAavtalen delmål 1-b). Sjukefråvær knytt til sjuke barn skal og kartleggjast. Folketrygdelova og arbeidsmiljølov 6 sikrar at kommunen gjennomfører denne kartlegginga. Dette fordrar at arbeidsgjevar og skal føre statistikk over ulykker som skjer i arbeidstid, samt sjukefråvær som ein reknar som er grunna i arbeidet 7. Forskrift om føring av sjukefråværsstatistikk 8 peikar på at føremålet med denne statistikken er å setja søkelyset på arbeidsplassen. Statistikken skal gjera det teneleg for arbeidsgjevar og arbeidstakar å i 4 Aml 3-1 (2), internkontrollforskrifta 5 (1) nr 4. 5 Aml 3-1, samt Forskrift om systematisk helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter 3 og 4. 6 Ftrl 25-2, aml Dokument henta fra Nav.no «Veiledning for føring av statistikk over sjukefråvær ved barns sykdom» FOR nr. 272 Sjukefråvær Voss kommune

16 verksetja tiltak for å redusera fråværet. Det stillast og krav om at sjukefråværsstatistikken som førast skal nyttast i verksemda, jf. forskrift om statistikk over sjukefråvær 6. Arbeidsmiljølova 7-1 stiller krav til at verksemder med meir enn 50 tilsette skal opprette eit Arbeidsmiljøutval (AMU). Ei av AMU sine oppgåver er å følgje med på utviklinga av arbeidstakarens tryggleik, helse og velferd. AMU skal i tillegg gjennomgå rapporter om arbeidsulukke for å hindre gjentaking. Arbeidsmiljølova 7-2 tek for seg AMU sine oppgåver. AMU skal sikre eit fullt forsvarleg arbeidsmiljø i verksemda, delta i verne- og miljøarbeid og følgje utviklinga i dei tilsette sine spørsmål knytt til helse, miljø og tryggleik. Problemstilling 3: Korleis har kommunen organisert arbeidet relatert til sjukefråvær? Dette er ein deskriptiv problemstilling og har difor ingen revisjonskriterium. Revisjonen kjem tilbake til denne problemstillinga seinare i rapporten, ved å kartleggja korleis kommunen arbeidar med å organisere oppgåver relatert til sjukefråvær. Problemstilling 4: Har kommunen naudsynt kompetanse innan arbeid med sjukefråvær? Det er i utgangspunktet ingen formelle eller spesifikke kompetansekrav til leiarar eller medarbeidarar med tanke på sjukefråværsarbeid. For leiarar vil det på den eine sida vere eit krav om å ha kunnskap om kommunen sine reglement, retningsliner, forpliktingar i ulike avtaler, osv. På den andre sida vil det inngå i den generelle leiarkompetansen, dvs. kommunikasjonskompetanse, relasjonskompetanse, osv. For ressurspersonar eller rådgivarar i staben vil det vere snakk om å ha kunnskap om lovverk, avtaleverk, IA-avtalen, osv. Når ein knyter til seg ein bedriftshelseteneste som kommunen har gjort, så vil det innebere tilgang på medisinsk eller helsefagleg kompetanse. Det vil heller ikkje finnast ein enkel måte å måle kommunen sin kompetanse på dette området. Ein kan difor best svare på denne problemstillinga ut frå dei tilbakemeldingane som kjem frå leiarar og tilsette. Problemstilling 5: Har kommunen eit fungerande system for oppfølging av sjukemelde? Arbeidsmiljølova 3-1 fortel om reglane kommunen må forholda seg til ved oppfølging av sjukemelde. Arbeidsgjevar er pålagt å syte for oppfølginga av sjukefråværet. Aml 4-6 synar til at arbeidsgjevar pliktar, så langt det er mogleg, å setje i gang dei tiltaka som gjer at arbeidstakar som har redusert arbeidskapasitet kan få eit passande arbeid. Det er nye regler for oppfølging av sjukemelde frå Her er mellom anna rapporterings- 9 Sjukefråvær Voss kommune

17 og sanksjonssystemet oppheva, kravet om obligatorisk dialogmøte ved delvis sjukemelding er oppheva og krav om at bedriftshelsetenesta skal delta på dialogmøte er oppheva. Arbeidsgjevar skal utarbeide ein oppfølgingsplan i samråd med arbeidstakar. Dette skal skje seinast fire veker etter arbeidstakar er borte frå arbeidet. Oppfølgingsplanen skal sikre at det jobbast mot å attføre den sjukemelde til jobb, og skal innehalde ein oversikt over den tilsette sine arbeidsevner og arbeidsoppgåver, samt tiltak frå styresmakter og arbeidsgjevar for vidare oppfølging. Nav sin rettleiar «Oppfølging av sykemeldte 10» seier at etter planen er utarbeidd, skal den sendast til arbeidstakar og NAV. Rettleiaren synar og til at det skal gjennomførast dialogmøter, dersom det ikkje er opplagt unødig. Dersom arbeidstakar ikkje ynskjer å delta på eit slikt dialogmøte, er arbeidsgjevar friteke frå dette kravet 11. Seinast innan sju veker skal arbeidsgjevar kalla inn til eit dialogmøte, der innhaldet i oppfølgingsplanen skal gjennomgåast. Dette dialogmøtet treng ikkje finne sted dersom det er openbart unødig. Slik som den gamle IA-avtalen var, måtte arbeidsgjevar seinast innan ni veker sende over informasjon om oppfølgingsplanen til NAV. Her skulle og rapporteringsskjema som inneheldt informasjon om oppfølgingsarbeidet leggjast ved. Revidert IA-avtale har endra på dette kravet. No er det ikkje lenger eit krav om å sende over denne dokumentasjonen, men arbeidsgjevar skal kunne dokumentere oppfølging for styresmaktene dersom dette blir aktuelt. Dialogmøte 2 skal gjennomførast dersom arbeidstakar framleis ikkje er tilbake i arbeid. Dette møtet skal finne sted etter seinast 26 veker, og tidligare dersom NAV ynskjer dette. Her er arbeidstakar og arbeidsgjevar plikta til å møte. Ved behov, kan dette dialogmøte framskundast, og ein kan ved behov ha eit dialogmøte 3 i tillegg. Revidert IA-avtale understrekar og at dialogmøta i utgangspunktet er for arbeidstakar og arbeidsgjevar. Det er ikkje krav om at bedriftshelsetenesta må møte her. Arbeidsgjevar sine plikter til å følgje opp den sjukemelde gjeld uavhengig av kor stor prosentdel sjukemeldinga er. Problemstilling 6: Fungerer kommunen sitt arbeid med refusjon av sjukepengar på ein tilfredstillande måte? Alt fråvær med unntak av avspaseringsdagar, skal registrerast i lønssystemet. Korrekt fråværsregistrering i lønnssystemet genererer inntekts- og skatteopplysningar som kan brukast ved innsending av krav om sjukepengar overfor NAV. Sjukefråværet skal dokumenterast med eigenmelding eller legeerklæring/sjukemelding. Dersom arbeidstakar er arbeidsfør i mindre enn 16 dagar sidan førre sjukefråvær, skal eit nytt sjukefråvær reknast med i den same arbeidsgivarperioden Nav.no/rettleiaren. 11 Atil.no/fakta 12 Jf folketgrygdlova 8-19 Sjukefråvær Voss kommune

18 Dersom det ligg føre risiko for stort sjukefråvær, kan det søkjast om at NAV dekker sjukepengane også i arbeidsgivarperioden 13. Dette gjeld både der sjukefråværet skuldast langvarig eller kronisk sjukdom, eller fråværet skuldast svangerskapsrelatert sjukdom. Sjukepengegrunnlaget skal fastsetjast i samsvar med folketrygdlovas bestemmingar 14. Eit refusjonskrav overfor NAV må fremjast seinast innan tre månadar etter utgangen av den månaden sjukefråværet gjeld. Oppsummerte revisjonskriterier: Alt sjukefråvær skal registrerast Arbeidsgivarperioden skal bereknast på korrekt måte, dvs 16 kalenderdagar Det bør søkjast om å få refundert sjukepengar i arbeidsgivarperioden dersom det ligg føre risiko for stort sjukefråvær. Sjukepengegrunnlaget skal bereknast på korrekt måte, dvs. at bare inntektsartar i samsvar med folketrygda skal brukast og at det gjeld ein avgrensing i sjukepengegrunnlaget på seks gangar grunnbeløpet Krav om sjukepengar må framsetjast innan lovas frist Problemstilling 7: Kva kostnader medfører sjukefråværet for kommunen? Dette er ein deskriptiv problemstilling og har difor ingen revisjonskriterium. Revisjonen kjem tilbake til denne problemstillinga seinare i rapporten, ved å kartleggja direkte auka kostnader ved å ta inn vikar. Problemstilling 8: Kva konsekvensar har sjukefråværet for tenestekvalitet og tilbod? Kommunalt tenestilbod og tenestekvalitet er i nokre tilfelle omtalt i lov eller forskrift, som t.d. Opplæringslova. Nokre stader er det og gitt omtale av bemanning og krav til kompetanse, som t.d. Barnehagelova. Sjukefråvær kan i nokre høve føre til at tenesta blir utført med lågare bemanning, lågare kompetanse eller til seinare tid. Men å måle ein samanheng mellom tenestekvalitet og sjukefråvær er vanskeleg. Når vi skal svare på denne problemstillinga vil vi derfor i stor grad stø oss til vurderingane som kjem fram frå informantane i Voss kommune. Problemstilling 9: Er det indikasjonar på at det psykiske/fysiske arbeidsmiljøet i Voss kommune kan påverke sjukefråværet? Arbeidsmiljølova 4-2 og 4-3 stiller krav til det psykososiale arbeidsmiljøet, ved at arbeidstakarane sin integritet og vørdnad skal bli ivaretatt. Det er likevel ein omfattande prosess å kartleggja samanheng mellom arbeidsmiljø og sjukefråvær. Dette er eit mangesidig spørsmål som går ut over grensene til dette prosjektet. Revisjonen avgrensar kartlegginga til: 13 Jf folketrygdlova og 22-13, 5. ledd. Innvilga søknad etter 8-20, 1. ledd gjeld frå NAV mottok søknad, innvilga søknad etter 8-20, 2. ledd gjeld for inntil tre månadar forut for den dag NAV mottok søknad. 14 Jf folketrygdlova 8-10, 8-28, 8-29 og 8-30 Sjukefråvær Voss kommune

19 Tilbakemeldingar frå leiarar og tilsette ved intervju Ein gjennomgåing av saker/årsmelding i AMU Ein gjennomgåing av eventuelle varslingssaker Ein gjennomgåing av rapportar frå Arbeidstilsynet Sjukefråvær Voss kommune

20 Sjukefråværet er eit viktig tema i den norske samfunnsdebatten. Det er mange synspunkt både på årsaker og løysingar. Som innleiing syner me derfor til ein presentasjon frå Inkluderande Arbeidsliv sin «Idébank». 15 Figur 1 Perspektiv på sykefravær. Kjelde: IA - Idebanken Sykefraværet i Norge er høyt sammenlignet med andre land. Eksperter peker på forskjellige årsaker til sykefraværet og hva som skal til for å redusere det. Her er de viktigste perspektivene: I følge Statistisk sentralbyrå er nordmenn sykemeldt hver dag. For å få sykemelding og sykepenger skal arbeidsevnen være redusert på grunn av sykdom eller skade. I tillegg til medisinske forhold er det stor enighet om at forhold på arbeidsplassen og selve sykelønnsordningen kan påvirke lengden av sykefravær. Ekspertene har ulike syn Hvert fagområde har sine egne, avgrenset vinklinger på sykefravær. Medisinere er opptatt av helseperspektivet, arbeidsmiljøkonsulenter er opptatt av forhold på arbeidsplassen, sosiologer er opptatt av andre sosiale forhold som spiller inn og økonomer er opptatt av hva sykepenger kan gjøre med oss. Oversikt over perspektivene: Perspektiv Hovedgrunn til sykefravær Sosiale forhold Ingen spesielle. Sykefraværet er stabilt og er en følge av ulike sosiale forhold. 100% sykepenger Endre sykelønnsordningen Effektive tiltak for å redusere sykefraværet Sosiologisk Økonomisk Arbeidsmiljøet Forhold på arbeidsplassen Gode arbeidsplasser og effektiv produksjon Medisinsk Det meste skyldes reell sykdom God medisinsk oppfølging og tilrettelegging på arbeidsplassen 15 Sjukefråvær Voss kommune

21 Blogger Sviktende arbeidsmoral og liten kunnskap om det som styrker og svekker egen helse Leve et sunt liv. Sanksjoner mot unnasluntrere IA-arbeid Manglende oppfølging av sykmeldte, manglende partssamarbeid og dårlig arbeidsmiljø Rutiner og kompetanse blant ledere. Forankring av utfordringer og tiltak fra øverst til nederst i organisasjonen. Sammenfatning Ekspertene gir ulike svar på kva som kan påvirke sykefraværet. Noen av svarene er basert på forskingsresultater. Andre er mer en logisk følge av perspektivet som er valgt. En helhetlig og vitenskapsbasert teori og sykefravær mangler fortsatt. Derfor blir årsaker og løsninger ofte et spørsmål om hva en tror på. Debatter om sykefravær i Norge er preget av dette. Det er altså ingen enkle forklaringar på sjukefråværet og ingen enkle løysingar. Med utgangspunkt i dette vil me sjå på biletet i Voss kommune, kva for utfordringar ein har og korleis ein arbeider med desse. Det er eit sterkt ynskje om å redusere sjukefråvær, då dette både vil tene den tilsette, den einskilde verksemda og heile samfunnet. Eit tiltak for å mellom anna å redusere sjukefråværet i Noreg har vore innføring av IA-avtalen (2001). På regjeringa sine nettside står det at: «det overordna målet for IA-samarbeidet er å betra arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, førebyggja og redusere sjukefråvær og hindre utstøyting og fråfall frå arbeidslivet 16». Dei verksemdene som har signert IA-avtalen har moglegheit til å nytta verkemiddel som utvida eigenmelding, honorar til bedriftshelsetenesta og aktiv sjukemelding utan forhandsgodkjenning frå NAV 17. IA-reforma har sterkt fokus på å få dei sjukemeldte raskt tilbake i arbeid. Dei verksemdene som har signert IA-avtalen, skal signere eigne mål med bakgrunn av tre delmål som er formulert i avtalen. Eitt av desse måla går direkte på å setje konkrete måltal for utviklinga i sjukefråværet i verksemda. Dei to andre delmåla omhandlar aktivitetsmål som kan etterprøvast, samt arbeid med eit målretta helse-, miljø og tryggingsarbeid (HMS). IA-avtalen har hatt som overordna mål å redusere sjukefråværet med 20 % sidan nivået i Dersom dette målet skal nåast, betyr det at det nasjonale sjukefråværet ikkje kan overstige 5,6 %. Det blei i mars 2014 på nasjonalt nivå inngått ei ny IA-avtale som gjeld ut Det er blitt gjort endringar i denne avtalen som 16 Henta frå «Samarbeidsavtale om et meir inkluderande arbeidsliv. Revidert versjon ». 17 Henta frå «Samarbeidsavtale om et meir inkluderande arbeidsliv- intensjonsavtale ». 18 Henta frå «regjeringen.no/tiltak-for-reduksjon- i-sykefravær». Sjukefråvær Voss kommune

22 gjeld oppfølging av sjukemelde. Mellom anna gjeld dette oppfølgingsplanen som arbeidsgjevar må utarbeida seinast etter fire veker. Nytt i den reviderte utgåva er at dette ikkje nødvendigvis treng gjelde arbeidstakarar som er delvis sjukemelde. Også dialogmøtet som skal finne sted etter sju veker gjeld no primært dei som er 100 % sjukemelde. IA-avtalen er ein frivillig avtale å inngå. Dersom ei verksemd aksepterer avtalen, aksepterer ein dei plikter og rettar som avtalen legg til grunn. Pr 2014 var 26 % av verksemdene i Noreg IA-verksemder. Tal frå regjeringa synar til at dette tilsvara om lag 60 % av alle arbeidstakarar i Norge. Voss kommunen har fornya IA-avtalen saman med NAV for Ved årsskiftet 2014/2015 var det 1140 tilsette i kommunen. Av desse var 875 kvinner og 265 menn. Kommunen har og ein del vikarar som er tilsette mellombels i kortare periodar 19. Kommunen er den største arbeidsgjevaren i Voss. Rådmann er øvste leiar for administrasjon i kommunen, med fire kommunalavdelingar som er underlagt seg. Dei fire kommunalavdelingane har kvar sin kommunalsjef 20. Desse fire kommunalsjefane, informasjonssjef, personalsjef og økonomisjef utgjer rådmannen si leiargruppe. Dei fire kommunalavdelingane i kommunen er helse- og omsorg, oppvekst, teknisk og kultur og fritid. Det er i tillegg ein stab som er direkte underlagt rådmannen. Her inngår mellom anna eininga strategisk personalutvikling som jobbar med personalpolitikk og personaladministrasjon. Det er denne eininga i kommunen som har den faglege støttefunksjonen i sjukefråværsarbeidet. Figur 1 synar korleis kommunen er organisert. Figur 1 Organisasjonskart Voss kommune. Kjelde: Voss.kommune.no 19 Henta frå kommunen si årsmelding Henta frå kommunen sine nettside voss.kommune.no Sjukefråvær Voss kommune

23 Arbeidsmiljølova sitt føremål er å sikre at arbeidstakarar har eit stimulerande arbeidsmiljø som sikrar grunnleggande behov i arbeidslivet. Til dømes er dette tryggleik, ein meiningsfullt arbeidssituasjon og eit helsefremmande arbeidsmiljø 21. Offentleg sektor har generelt høgare sjukefråvær enn privat sektor. Dette kan henge saman med at offentleg sektor har fleire deltidsstillingar og fleire kvinner enn privat sektor. Men det kan og vere andre forklaringar. Figur 2 synar at det legemeldte sjukefråværet i Noreg generelt og Hordaland spesielt ligg på 5-6%. I tillegg til dette kjem det eigenmeldte fråværet. Figur 2 Legemeldt sjukefråvær i % 4. kvartal Kjelde: Nav.no ,8 5,8 5,9 6 6,4 6 5,4 5,6 5,4 5, I alt Hordaland Det samla sjukefråværet i Voss kommune har frå 2012 til 2015 variert i liten grad. Ein finn at det lågaste sjukefråværet var 3.kvartal 2012, medan det høgaste var 1. kvartal Figur 3 synar dei ulike einingane i kommunen sitt sjukefråvær. Ein ser at det er innanfor kommunalavdeling helse og omsorg ein finn det jamt over høgste sjukefråværet. Oppvekst har og eit høgare sjukefråvær enn resten av einingane i kommunen. Årsmeldinga til kommunen synar til at «når det gjeld sjukefråvær så er dette litt høgare i 2014 enn i Her er det å seie at hovudårsaka til auken ligg i kommunalavdeling oppvekst medan kommunalavdeling helse og omsorg har hatt ein nedgang i sjukefråværet 22». 21 Tilgjengelig frå arbeidstilsynet.no 22 Henta frå kommunen si årsmelding for 2014, side 5. Sjukefråvær Voss kommune

24 Figur 3 Sjukefråværsprosent i dei ulike einingar i Voss kommune, og kommunen samla Kjelde: Voss kommune Oppvekst Helse og omsorg Rådmanne n sin stab Kultur og fritid Tekniske tenester Heile kommunen ,05 8,65 3,85 3,40 6,50 7, ,88 9,78 3,55 6,35 4,40 7, ,40 9,05 4,08 5,10 4,55 8, ,07 9,10 5,67 6,87 5,57 8,10 Tal frå KOSTRA synar korleis sjukefråværet i kommunen har utvikla seg over tid. Her kan ein kan sjå at sjukefråværet i barnehagane er stabilt høgt, saman med helse/pleie/omsorg. At dette er einingar som har høgt fråvær er ikkje unikt for Voss, men ein trend ein ser i mange kommunar. AMU møtebok frå synar til at kommunalavdeling for oppvekst, kultur og fritid, rådmannen sin stab og tekniske tenester alle hadde ein auke i sjukefråvær frå 4. kvartal 2014 til 1. kvartal Kommunalavdeling for helse og omsorg hadde i same tidsperiode ein nedgang i sjukefråværet. Vidare synar kommunen til at «kommunen samla sett hadde ein auke i fråværet på 12,5 prosent frå 4. kvartal 2014.Trenden er svakt stigande frå kvartal 2015 viser same tendens som 1.kvartal dei førre åra der 1. kvartal har det høgste fråværet 23». 23 Henta frå kommunen si møtebok AMU Sjukefråvær Voss kommune

25 Tabell 2 Utvikling i sjukefråvær heile kommunen. Kjelde: Møtebok AMU Sjukefråvær Voss kommune

26 Økonomiplanen 24 fortel at Voss kommune i fleire år har hatt ein stram økonomi. Det er derfor viktig å redusere kostnader der det er mogleg, for eksempel relatert til sjukefråvær. Kommuneplanen sett eit mål for organisasjonen om at sjukefråværet bør liggje under landsgjennomsnittet for kommunane. Kommunen har utarbeidd «Mål og handlingsplan for IA-arbeidet ». I denne planen er delmål 1a: «Utarbeide mål for sjukefråværsarbeidet og sette resultatnål for sjukefråværutviklinga». Delmål 1b synar til etablering av etterprøvbare aktivitetsmål. Kommunen har sett seg som resultatmål at innan skal sjukefråværet vera 7,5 %. Vidare synar kommunen til at dei har som mål å gje god kvalitet og oppfølging av kvar einskild sjukemeldt. Dette skal mellom anna sikras gjennom rutinen «Oppfølging av sjukemeldte», som kommunen nyleg har revidert og oppdatert 25. Leiar skal få kompetanse om emnet, og tillitsvalde, verneombod og tilsette skal ha den informasjonen dei treng når det gjeld sjukefråvær. Kommunen skal måle korleis dei lukkast med oppfølgingsarbeidet gjennom ein årleg HMS-rapportering. I alle einingar er det utarbeid HMS-planar som tek opp arbeid med sjukefråvær. HMSplanane synar til at kommunen har eit kontinuerlig fokus på oppfølging av sjukefråvær. Det er leiar som har ansvar for dette, og utarbeidar planane i samråd med Bedriftshelse Kommunen har utarbeidd grunnleggjande og hensiktsmessige dokument med målformuleringar i «Mål og handlingsplan for IA-arbeidet » og «Oppfølging av sjukemeldte». Det er avgjerande at slike dokument er «levande», dvs. at det blir rapportert, evaluert og revidert. For sjukefråværsarbeidet er det ein hovudindikator: årleg sjukefråværsprosent. Denne kan rett nok delas inn i korttid og langtid, eigenmeldt eller legemeldt, kvartalsvis osv. Det er framfor alt den totale, årlege prosenten som fortel korleis stoda er i kommunen 24 Økonomiplan for Voss Rutine for oppfølging av sjukemeldte er utarbeidd i Personalforum, og godkjent i AMU Bedriftshelse1 kan bistå arbeidsgjevar med nødvendig kompetanse i forhold til oppfølging av sjukmelde og tilsette som står i fare for å bli sjukmelde. Henta frå Bedrifthelse 1 si heimeside. Sjukefråvær Voss kommune

27 og i den enkelte eining. Men når det gjeld tiltak er det viktig at innsatsen blir retta inn mot dei einingane som har høgt sjukefråvær, ikkje nødvendigvis heile kommunen. Alt fråvær i kommunen skal dokumenterast, det vil seie at alle må levera eigemelding eller sjukemelding til næraste leiar ved sjukdom. Alt eigenmeldt fråvær inntil 8 kalenderdagar vert registrert ved «Personale og løn». Sjukefråværstala vert i fleire av einingane presentert gjennom arbeidsplansystemet Gat. Gat er eit system for planlegging av arbeidstida for dei tilsette som sikrar ein oversikt over mellom anna sjukefråvær, kostnader knytt til sjukefråvær og om den einskild tilsette har eit systematisk fråvær 27. Heile pleie- og omsorgseininga nyttar dette systemet, samt barnehageeininga. Fleire avdelingar står for tur, og skal ta i bruk dette systemet. Systemet Gat synar enkelt kva som er legemeldt sjukdom, eigenmeldingar, fråvær knytt til sjuke born og kostnader knytt til sjukefråvær slik at kommunen til ein kvar tid har oversikt over dette. Gat er eit arbeidsplansystem som er mykje brukt i turnusarbeid. Det er HRM, kommunen sitt lønssystem, som gjer ein oversikt over fråvær for alle tilsette i kommunen. Det er planlagt å starte opp med at fråvær registrert i GAT vert overført i lønssystemet HRM. Kommunen synar til at integrasjonen mellom desse systema er allereie på plass. Gjennom kommunen sitt system for Balansert målstyring 28 blir det rapportert sjukefråværstal. Tabell 3 viser eit døme på denne rapporteringa med sjukefråvær i skule og barnehage. Tabellen syner og at det er viktig med realistiske mål. Tabell 3 Sjukefråvær i Voss kommune i Tal i prosent. Kjelde: Balansert målstyring - årsmelding 2014.Voss kommune. 27 Voss kommune har nytta dette systemet sidan Balansert målstyring er eit system for å kunne implementere og måle dei vedtekne strategiar i organisasjonen. Sjukefråvær Voss kommune

28 Statistikken som kommunen tek ut over sjukefråværet vert jamleg presentert og gjennomgått i AMU. Det vert ikkje utarbeidd eigen årsmelding for arbeidsmiljøutvalet. Men på møtet i februar 2015 vart ein samd om at det frå 2015 bør dette utarbeidast. Einingsleiarane må rapportere inn til kommunalsjef dersom sjukefråværet er over 7%. Ein må samstundes forklare kvifor det er blitt slik. Dette skal igjen sikre at sjukefråværet blir følgt opp, og at både eininga og kommunalsjef har oversikt over sjukefråværet. Sjukefråvær vert og tatt opp i personalforum 29. Her er det utveksla erfaring frå dei ulike kommunalavdelingane, mellom anna for å sikre korleis dei kan jobbe meir effektivt med sjukefråværsoppfølging. Det er i gang eit samarbeid mellom HMS-rådgjevar, bedriftshelsetenesta og barnehagesektoren for å sjå på dei systematiske arbeidet rundt fråværsoppfølging i barnehagar med høgt sjukefråvær. Vidare kjem det fram at kommunen i større grad enn no kan nytte seg av Nav arbeidslivssenter og Bedriftshelsetenesta ved utarbeiding av til dømes handlingsplanar i kommunen. Bedriftshelsetenesta har i fleire år vore med og utarbeidd HMS-handlingsplanar på alle arbeidsplassane i kommunen. Den som leverar sjukemelding må svare på om sjukefråværet er relatert til arbeidsplassen. Dette er eit tema mellom leiar og sjukemeldt, men kommunen har likevel ikkje samla tal på arbeidsrelatert sjukefråvær. Kommunen synar til at fråværsbiletet i lønssystemet til kommunen har eit avkryssingsfelt for om fråvær er arbeidsrelatert. Kommunen har sett i gong eit arbeid for å sjå korleis ein kan sikra at alt fråvær som er arbeidsrelatert vert dokumentert. I høve til aml 5-3 har lege plikt til å varsle Arbeidstilsynet dersom legen meiner sjukefråværet skyldast arbeidssituasjonen. Dersom arbeidstakar samtykker vil og legen informere arbeidsgjevar om dette. Dette for at arbeidsgjevar skal ha moglegheit til å førebyggje og gjere tiltak for den tilsette. Arbeidsgjevar har vidare plikt til å utarbeide eit register over personskadar og sjukdom som legen meiner har sin grunn i arbeidet eller forholda ved arbeidsplassen (aml 5-1). Dette registeret skal vera tilgjengelig for Arbeidstilsynet, verneombod, AMU og bedriftshelsetenesta. Revisjonen synar til at kommunen har god oversikt over sjukefråværet i eigen organisasjon. Kommunen tek ut rapportar over sjukefråværet som gjennomgåast i AMU (aml 7-2). Statistikken som kommunen tek ut over sjukefråværet er omfattande, og synar alle einingar kvartalsvis. Dette er viktig for å kunne målrette tiltaka mest mogleg. Dei ulike einingane i kommunen førar og sin eigen statistikk slik at dei til ein kvar tid har oversikt over dette, og aktivt kan nytta statistikken i kvardagen. Arbeidsmiljølova 5-1 synar og til det skal førast statistikk over sjukefråvær som er relatert til arbeidsplassen. Revisjonen peikar på at kommunen bør i større grad få opplysning om sjukefråværet er relatert til arbeidsplassen, slik at arbeidsgjevar kan gjera tiltak for å hindre dette. Det kjem og fram gjennom intervju at det er sett i gong tiltak mot dei einingane i kommunen som slit med høgt sjukefråvær, jf. barnehageprosjektet som skal 29 Personalforum består av HMS-rådgjevar, fagansvarleg løn, personalkonsulent og tre personalrådgjevarar. Personalforum vart leia av personalsjef. Sjukefråvær Voss kommune

29 seie noko konkret om utfordringane i barnehagen. Revisjonen peikar på at det å jobbe systematisk mot dei einingane som har høgt fråvær, gjer verdifull informasjon som kan nyttast i å utarbeida konkrete tiltak. Kommunen si rutine «Oppfølging av sjukemeldte» synar til at sjølve organiseringa av sjukefråværsarbeidet er desentralisert, ved at ansvaret er plassert hos einingsleiaren. Ved skular, barnehagar og sjukeheim er det einingsleiar som tek i mot sjukemeldinga. Det er og næraste leiar som har oppfølginga av den sjukemelde. Kommunen har og spisskompetanse på dette feltet i HMS-eininga, personaleininga og i bedriftshelsetenesta. Leiarane seier det det er greitt å få hjelp frå desse stabsfunksjonane, spesielt når det er krevjande saker. Sjukemeldinga registreras internt i den eininga det gjeld, av leiar eller merkantilt personale. Etterpå sendas sjukemeldinga til kommunen si lønseining. Det er og oppretta arbeidsmiljøgrupper ved einskilde einingar i kommunen 30. I desse gruppene er det faste møter mellom einingsleiar, tillitsvald og verneombod. Her kan dei tilsette melde inn saker dei syns er viktige for arbeidsmiljøet. Det er planlagt at alle einingar skal opprette slike grupper. Ein ser på dette som svært nyttige tiltak. Informantane våre peikar på at her er det sterkt fokus på nærværsarbeid, ikkje fråværsarbeid. Kommunen synar og til at det skal opprettast arbeidsmiljøgrupper ved alle einingane i kommunen 31. Dette skal innførast for alle avdelingar i løpet av Det er næraste leiar med personalansvar som har ansvar for å tidligast mogleg å leggje til rette for at den sjukemelde kan vera i aktivitet i kommunen. Voss kommune har sterkt fokus på HMS-arbeid og har utarbeida eigne rutinar for dette. HMS-handlingsplanane utarbeidar kommunen på overordna nivå for alle einingar. Kommunen har her eit samarbeid med Bedriftshelse 1, og skal leggje til grunn det systematiske arbeidet i perioden. Gjennom Bedriftshelse 1 har kommunen ein eiga primærkontakt som skal bistå kommunen dersom dei har spørsmål knytt til temaet. HMS-arbeidet i kommunen fokuserer mellom anna på vernerundar, medarbeidarsamtaler, oppfølging og fokus på sjukefråvær, gode arbeidsvanar og avvikshandsaming 32. Som eit ledd i internkontrollarbeidet «Orden i eige hus», vert det arbeidd med risikovurdering av fråvær knytt til medarbeidar og leiar. 30 Pleie og omsorgseininga i Ulvik herad har innført ei slik ordning. Her var sjukefråværet for 7-8 år sidan omlag 20 %. No er det redusert til 4,5 %. Henta frå avisa Hordaland Dette står i KST-sak 91/15 i november Henta frå kommunen si årsmelding for Sjukefråvær Voss kommune

30 At ansvaret for sjukefråværsarbeidet er lagt til den einskilde eining gjer at den tilsette i større grad veit kven han/ho skal vende seg til ved sjukefråvær. I tillegg har kommunen naudsynte støttefunksjonar innafor HMS, personale og bedriftshelseteneste. Revisjonen meiner difor at sjukefråværet i kommunen er organisert på ein hensiktsmessig måte. Dette blir og stadfesta med vurderingar frå leiarar og tillitsvalde. At sjukefråværet registrerast internt i eininga, samstundes som løns- og personaleininga registrerar fråværet, sikrar at kommunen enkelt kan ta ut statistikk. I sjukefråværsarbeidet vert det lett fokusert på kva ein skal gjere når tilsette er sjuke. Men minst like viktig er det å tenkje på førebygging. Arbeidstilsynet har gjennomført tilsyn i Voss kommune for å sjekke at verksemda følgjer arbeidsmiljølova sine krav for å førebyggje arbeidsrelatert sjukdom og skade. Her har Arbeidstilsynet kome med pålegg til Voss kommune som omhandla mellom anna AMU og HMS-arbeidet. Nokre av pålegga frå Arbeidstilsynet var som følgjande: Arbeidsgjevar skal sørgje for at medlemmane i arbeidsmiljøutvalet får den opplæring som er naudsynt for å kunne utføre sine verv på ein forsvarleg måte. Arbeidsgjevar skal kartleggja dei farar og problem som kan påverke arbeidstakarane sin fysiske eller psykiske helse og tryggleik. På bakgrunn av kartlegginga skal arbeidsgjevar vurdere risikoen for skade eller fare for arbeidstakarane. Dette skal gjerast i samarbeid med verneombod/tilsette sin representant. Verksemda skal sørge for naudsynt «avvikshandsaming» og dokumentasjon av denne Voss kommune og Arbeidstilsynet synar til at pålegga er oppfylte og sakane er avslutta. NAV Arbeidslivssenter synar til kommunen sin oversikt over førebygging- og tilretteleggingstilskot (FTT 33 ). Dette er tilskot kommunen kan søke om for å førebyggje sjukefråvær. Typisk kan kommunen søke om hjelpemiddel som kan avlasta den tilsette, slik at sjukefråværet kan unngåast. NAV Arbeidslivssenter syner til at kommunen har fått utbetalt i overkant av kroner i Her har fleire barnehagar, skular, omsorgssenter og sjukeheimen fått tilskot. Det har gjennom 2015 vore mindre kontakt mellom kommunen og Arbeidslivssenteret. Gjennom intervju blir det peika på at ein mogleg forklaring kan vera at kommunen har 33 Førebyggings- og tilretteleggingstilskot skal stimulere arbeidsgjevar til førebyggande og tilretteleggjande tiltak slik at tilsette i IA-verksemder kan vera i arbeid til tross for helseproblem. Henta frå nav.no-oppfølgingogtiltak Sjukefråvær Voss kommune

31 hatt fleire personalsaker internt som har blitt handsama. Det er allereie for 2016 planlagt meir aktivitet innanfor IA-arbeidet i kommunen. Her er aktivitetar planlagt mot leiargruppa, personalrådgivarar og dei einskilde einingar 34. Det peikast òg på at arbeidet mellom Arbeidslivssenteret og kommunen har vore systematisk og godt, særleg mot helse- og omsorgseininga. Spørjeundersøkinga som er sendt ut til dei tilsette syner slike oppfatningar av det førebyggande arbeidet: - «Kommunen førebygg sjukefråvær ved å leggja til rette for eit godt fysisk arbeidsmiljø?» Svar: 3,41 i snitt (på en skal frå 1 til 6, middels er 3,5). - «Kommunen førebygg sjukefråvær ved å leggja til rette for eit godt psykososialt arbeidsmiljø?» Svar: 3,28 i snitt (på en skal frå 1 til 6, middels er 3,5). Dei tilsette vurderer altså arbeidsgjevars førebygging av sjukefråvær til under middels. Voss kommune gjennomførte i 2012 eit samarbeidsprosjekt med NAV Arbeidslivssenter, der målet var å auka kunnskapsnivået i heile organisasjonen. Prosjektet ønska å gje leiarar og dei tilsette i kommunen betre kunnskap om kva eit inkluderande arbeidsliv er og kva konsekvensar det har for den einskilde arbeidstakaren og for arbeidsgjevar. Prosjektet hadde og som mål at sjukefråværet skulle gå ned som ein effekt av betre kunnskap 35. Det kjem til uttrykk at effekten av dette tiltaket var noko varierande. Informantane våre gjev uttrykk for ulike vurderingar av kompetansen på dette området, nokre meiner at kunnskapen blant leiarane med personalansvar i fleire tilfelle treng å aukast og at leiarane ikkje får nok opplæring her. Kommunen har som mål at det skal gjennomførast eit kurs for alle nytilsette leiarar i kommunen. Desse kursa inneheld informasjon om mellom anna reglane og rutinane for oppfølging av sjukemelde. Fleire av dei som er intervjua peiker på at dei kan vende seg til HMS-eininga eller personalsjef dersom dei treng hjelp til dette. Sjukefråværsarbeidet og IA-avtalen er også naturleg tema på ulike leiarmøter. Dei med leiaransvar som er intervjua, peiker på at dei har god kjennskap til IA-avtalen. Helse- og omsorgseininga har ved innføring av den reviderte oppfølgingsplanen gitt alle dei tilsette ein innføring i rutinen. Det blei haldt eit 3-timers kurs kor alle dei tilsette fekk høyre kva dei har krav på, og kva dei som tilsett pliktar å gjere ved sjukemelding. Rutinen blei og sendt ut til alle på e-post, slik at kommunen sikrar at alle dei tilsette har fått 34 Tilsendt revisjonen pr epost torsdag Henta frå kommunen sitt dokument om AMU sjukefråværsrelaterte saker. Sjukefråvær Voss kommune

32 den. I intervjua blir dette vurdert som eit vellykka tiltak for å auka bevisstgjeringa mellom dei tilsette innanfor helse- og omsorg. Ut frå intervju og dokumentasjon er det vår vurdering at ein i organisasjonen jamt over har naudsynt kunnskap om sjukefråværsarbeid og dei avtaler, reglar og rutinar som ligg til grunn. Det er likevel mogleg at dei som er nyleg tilsette som leiarar ikkje alltid får nok opplæring i eit omfattande lovverk for mellom anna oppfølging av sjukefråvær. Det er positivt at det er lett å spørje om hjelp, enten hjå personaleininga eller HMS-eininga. I dette arbeidet er og generell leiarkompetanse sers viktig. Relasjonar, kommunikasjon, handsaming av dei tilsette kan ha klar effekt på sjukefråvær eller nærvær, som ein i Voss kommune har fokus på. I dette prosjektet er det ikkje gjort kartleggingar eller vurderingar av kompetanse frå denne ståstaden. Voss kommune har lenge hatt ein eigen plan for oppfølging av sjukemelde. Denne planen blei revidert i april 2015, og er gjeldande for heile kommunen. Rutinen er utarbeida i Personalforum, og er i tråd med NAV Arbeidslivssenter si rettleiing. Rutinen innleiar med at kommunen før fråvær skal ha dialog med dei tilsette for å prøve å hindre fråværet. Dei tilsette kan på denne måten ta opp med sin leiar dersom dei har problem som krev tiltak for å hindra fråvær. Gjennom intervju kjem det fram at det nok er svært sjeldan leiar opplev at den tilsette i forkant informerer om kommande sjukemelding. Det kjem likevel fram at det har skjedd at tilsette har levert avventande sjukemelding. Ei avventande sjukemelding gjer arbeidsgjevar ein moglegheit til å førebyggje at sjukemeldinga kjem. I dei tilfella leiar i Voss kommune har motteke avventande sjukemelding, vart sjukemelding førebygga. Vidare synar rutinen til at kommunen etter 1-7 dagar skal ha ein dialog med den tilsette. Her uttrykkast det og at kommunen skal ha ein positiv omsorg for den tilsette, og avklara mellom anna forventa lengde på sjukefråværet, funksjonsevne, om fråværet er relatert til arbeid og moglegheit for aktivitet ved tilrettelegging. Dersom det er naudsynt kan kommunen vurdere å involvere personalrådgjevar i eininga her. Det ser ut til leiarane i kommunen jamt over overheld denne fristen. Etter to veker skal kommunen få oversikt over helsesituasjonen til den sjukemelde. Ein skal her avklara (dersom det er mogleg) den forventa lengda og grad av fråvær. Kommunen skal og vurdera moglegheiter for tilrettelegging og avtala vidare oppfølging. Sjukefråvær Voss kommune

33 Etter fire veker skal kommunen utarbeide ein oppfølgingsplan 36. Denne planen skal innehalde: ein vurdering av den tilsette sine arbeidsoppgåver og arbeidsevne behov for bistand tilrettelegging og tiltak avklaring for vidare oppfølging Personalrådgjevar i eininga skal orienteras om sjukefråværet. Det er og den tilsette sitt ansvar å samarbeide om utarbeiding av oppfølgingsplanen. Den tilsette skal vere med å finne alternative oppgåver og moglegheiter for å komme raskare tilbake til jobb. Gjennom intervju kjem det fram at arbeidet med oppfølgingsplanen i dei fleste einingar fungerer bra. Det opplevast som at dei tilsette er motiverte til å lage planen, og at samarbeidet kring dette fungerer bra. Etter sju veker gjennomfører arbeidsgjevar og arbeidstakar dialogmøte 1, dersom det ikkje er openbart unødig. Den tilsette kan vurdera om han/ho ynskjer å ha med sjukemeldar/legen i dialogmøte. Hensikta med møtet er å oppdatere oppfølgingsplanen og prøva å finne moglegheiter som ennå ikkje er prøvd. Fleire av dei intervjua har erfaring med å innkalle dei tilsette til dialogmøter. Gjennom intervju kjem det og fram at legen i liten grad er med på desse møta. Etter åtte veker skal kommunen ha tilrettelegging på arbeidsplassen for den sjukemelde med 100% fråvær. Den tilsette har aktivitetsplikt dersom legen ikkje dokumentarar at det er medisinske grunnar til å la vera. Aktivitetsplikta har blitt ein viktig del av oppfølginga av dei sjukemelde. Dersom ein har gradert sjukemelding og legen ikkje seier nei av medisinske grunnar, vil sjukepengane stoppe dersom den tilsette ikkje gjennomfører si aktivitetsplikt. Etter 26 veker kan arbeidsgjevar og arbeidstakar be NAV om eit dialogmøte 2. Her skal ein evaluera dei tiltaka som er forsøkt, samt sjå på oppfølgingsplanen. Figur 4 Sjukefråværsoppfølging i kommunen Kjelde: Voss.kommune.no Ved sjukemelding i 10 månader skal einingsleiar, den tilsette og personalrådgjevar i kommunalavdelinga ha eit møte. Her skal vegen vidare diskuterast, og målet er å få den sjukemelde tilbake i arbeid. Her orienterar kommunen den tilsette om kva retningsliner som ligg til grunn ved sjukemelding over eit år. Dersom den tilsette er sjukemeldt meir enn eit år, blir ein beden om å søka permisjon 37 frå stillinga for den perioden som vedtaket gjeld. Etter dette skal den sjukemelde ha kvartalsvise møter med kommunen. Den 36 Denne planen treng ikkje lagast dersom det er openbart unødig. 37 Permisjonssøknaden er frivillig. Sjukefråvær Voss kommune

34 sjukemelde må levere kopi av vedtaksbrev frå NAV fortløpande til arbeidsgjevar. Dersom den tilsette er sjukemeld i meir enn to år må dokumentasjon frå lege/psykolog eller helseinstitusjon leggast fram. Dersom det er moglegheit for at den sjukemelde kan kome tilbake i arbeid, kan han/ho få godkjend permisjon i eit år til 38. Ved tilsetjing får alle nye medarbeidarar ei introduksjonsmappe med diverse informasjon om Voss kommune som arbeidsplass. I denne samanhengen er det naturleg å vise til informasjonen i denne mappa om Voss kommune som IA-verksemd. Her blir dei tilsette på ein grei måte gjort merksam på rettar og plikter i samband med sjukefråvær. I introduksjonsmappa ligg det også vedlagt ei sjekkliste som den nye tilsette skal skrive inn dato for når han/ho har lest dei ulike vedlegga. I sjekklista er det også mogleg å koma med forslag til forbetringar/endringar. Gjennom intervju og spørjeundersøking kjem det fram at dei tilsette i kommunen er godt kjent med rutinen for oppfølging av sjukefråvær. Fleire einingar har jobba målretta med oppfølging av sjukefråvær. Helse- og omsorgseininga har i tillegg utarbeida ein intern rutine. Den interne rutinen tek utgangspunkt i kva utfordringar som ligg til grunn og kor i eininga dette gjeld. Vi får og opplysast at helse- og omsorgseininga er i gong med å utarbeide ei rutine for oppfølging av korttidssjukefråvær, samt ein plan for tilrettelegging for den sjukemelde 39. Spørjeundersøkinga revisjonen har sendt ut til alle dei fast tilsette i kommunen synar at om lag 46% 40 har vore sjukemeldt ein periode i løpet av dei to siste åra. Av desse som har vore sjukemeldt, var 80% heilt sjukemeldt. Av dei som har vore sjukemeldte er det 55% som seiar at det har fått oppfølging medan dei var sjukemeldte. Spørjeundersøkinga synar til at om lag 35% av respondentane i liten grad/svært liten grad var nøgd med oppfølginga dei fekk frå kommunen då dei var sjukemelde. 42% av respondentane var godt nøgd/svært nøgd med oppfølginga 41. Spørjeundersøkinga tek vidare opp ulike påstandar som omhandlar kommunen si oppfølging av sjukefråvær. Tabell 5 synar resultatet av dette. 38 Ved sjukemelding over tre år avsluttast arbeidsforholdet, jf. aml Dette skal i utgangspunktet vera klar N = N = % av respondentane svarte her «ikkje aktuelt med oppfølging». Sjukefråvær Voss kommune

35 Tabell 5 Voss kommune har utarbeidd ein eigen rutine for oppfølging av sjukemelde. Ta stilling til følgjande påstandar: Kjelde: Questback. Svaralternativ frå 1-6, der 1 er svært dårleg og 6 er svært bra. Det kjem fram gjennom spørjeundersøkinga til heile kommunen at om lag 80% 42 av respondentane i stor grad/svært stor grad har oversikt over kven som har ansvar for oppfølging av sjukefråvær ved den einskilde eining. I undersøkinga er det og spurd om korleis næraste leiar følgjer opp sjukefråvær. Her svarar 67% 43 at dei er einige/svært einige i at næraste leiar følgjer opp sjukefråvær på ein god måte (gjennomsnitt 4,2 på ein skala frå 1 til 6.) Spørjeundersøkinga som gjekk ut til dei som har levert sjukemelding ein periode i 2014, tek og opp spørsmål knytt til tiltak som blei gjennomført då ein var sjukemeld. Her synar svara at dei tilsette i mindre grad blei invitert til uformell kontakt med arbeidsplassen etter levert sjukemelding. Det peikast og på at ikkje alle fekk utarbeida den individuelle oppfølgingsplanen etter fire veker. Undersøkinga synar og at det var få av dei sjukemelde som hadde jamleg kontakt med næraste leiar gjennom heile sjukemeldingsperioden. Her er det likevel viktig å understreke at det er få respondentar, og svara difor ikkje treng gjenspegla alle dei tilsette si oppfatning. Når det gjeld oppfølging av sjukefråvær har kommunen utarbeida gode rutine for dette. Kommunen har i april 2015 revidert den eksisterande oppfølgingsplanen, som er gjeldande i heile kommunen. Her følgjer kommunen IA-avtalen og oppfølgingsreglane som er gitt der, samstundes som det er utarbeida eigne oppfølgingsrutine som er unike for Voss. Oppfølgingsrutinane i kommunen er kjende for dei fleste av dei tilsette, og tilbakemeldingar i intervju tyder på at dette er eit tema kommunen har fokus på. Gjennom intervju og spørjeundersøking kjem det og fram at oppfølgingsplanane som oftast blir utarbeida i tide. Spørjeundersøkinga synar og at det så pass mange som 1/3 av dei som har levert sjukemelding, som ikkje er nøgde med oppfølginga dei har fått. Dette bør ein sjå nærare på. 42 N = N = 391 Sjukefråvær Voss kommune

36 Oppfølging av sjukemelde er ei viktig leiaroppgåve, og krev både merksemd og god kompetanse på fleire felt. Revisjonen syner til at denne oppgåva må ha prioritet slik at kommunen sikrar at dei sjukemelde får den oppfølginga dei har krav på, og at oppfølginga som blitt gitt er i høve til retningslinene. Har kommunen eigne rutinar om korleis sjukefråvær skal handsamast med tanke på refusjonar? Kommunen har ein rutine for oppfølging av sjukemelde for dei som er sjukemeldte under eitt år og ein rutine for dei som er sjukemeldte ut over eitt år (ut over maks dato). Personale og løn har ein rutine for refusjonskrav. I tillegg skal det kartleggast arbeidsprosessane frå tilsett vert sjuk leverer eigenmelding/sjukemelding og til dokumentasjon er levert personale og løn for vidare behandling (refusjonskrav). Personale og løn har utarbeidd ei orientering til leiarar ei hugseliste som gjeld fråvær. Blir alt fråvær registrert og dokumentert? I intervju med økonomikonsulentane har vi fått informasjon om korleis einingane arbeidar med fråvær. Einingane nyttar internt ulike system 44 for registrering av fråvær, men ingen av systema er integrerte med lønnssystemet slik at ein kan velta informasjonen over i lønnssystemet. Derfor må Personale & Løn registrere all informasjon som gjeld fråvær (sjukemelding og eigenmelding) i lønnssystemet. Vi har også spurt einingane i kva grad sjukefråvær blir dokumentert med eigenmelding og/eller sjukemelding/legeerklæring. Nokre av einingane seier at dette vert gjort 100 % ut, andre seiar det same, men er ikkje like sikker på dette. Andre igjen er rimeleg sikker på at dette vert plukka opp, då dei i tillegg har ein indirekte kontroll gjennom måten eininga er organisert på. På spørsmål til Personale & Løn om alt fråvær blir registrert og dokumentert er svaret: Alt som blir levert av dokumentasjon til personale og løn, vert registrert. Vi har ikkje grunnlag for å seia noko om at fråvær ikkje vert dokumentert. Vi har også spurt Personale & Løn om det vert gjennomført trekk i løn dersom ein etter purring framleis manglar dokumentasjonen på fråvær. Svaret er at då vert det gjennomført trekk i løn. På spørsmål om einingane har hatt arbeidstakarar som er blitt sjuke etter delvis å ha gjenopptatt sitt arbeid etter eit langvarig sjukefråvær og samtidig kombinerer dette med arbeidsavklaringspengar frå NAV. I slike tilfelle får arbeidstakar sjukepengar direkte frå NAV og har ikkje rett på lønn/sjukepengar frå arbeidsgivar 45. Av dei som vart intervjua var det nokre som hadde slike tilfelle ved si eining. 44 Helse og omsorg, barnehagar og brannvern nyttar GAT. Teknisk HRM og DvPro, oppvekst Oppad (i 2016 skal oppvektst ta i bruk systemet IST) 2016 og GAT for barnehagar. 45 Jf folketrygdlova 8-12, 2. ledd ref rundskriv til 8-12 utarbeida av Rikstrygdeverket Sjukefråvær Voss kommune

37 På spørsmål om Personale & Løn og einingane avstemmer innsendt informasjon slik at krav som vert sendt NAV er fullstendige er svaret: Alle leiarar har tilgang til ein konteringsrapport. Her går det fram kva avdelinga har fått i refusjon. Vi er ikkje kjent med at einingane gjennomfører avstemming for å sikre at refusjonsinntektene er fullstendige. Ved årsskifte er det viktig at alt fråvær blir registrert. Dette for at refusjonsinntektene skal bli inntektsført på rett rekneskapsår. Årleg vert det sett ein frist for registrering av fråvær per slik at refusjonsinntektene blir korrekt periodisert/anordna. I samband med revisjon av årsrekneskapen kontrollerer revisjonen fullstendigheita av registrerte sjukepengar i økonomisystemet samsvarar med mottekne sjukepengar registrert i lønssystemet slik at refusjonsinntekt vert generert og at sjukepengar vert mottekne. Vert arbeidsgivarperioden handsama korrekt? Det er Personale & Løn som er ansvarleg for registrering av eigenmeldingar og sjukemeldingar. Alle eigenmeldingar forut for sjukemeldingar må registrerast for at sjukefråværet skal vera fullstendig registrert. Personale & løn svarar at dei registrerer alt dei får inn. Einingane er rimeleg sikre på at alt vert registrert, sjølv om det ikkje er dokumentert. Tilbakefall betyr at ein arbeidstakar er arbeidsfør i mindre enn 16 dagar mellom to sjukdomsperiodar. I slike tilfelle skal sjukefråværet sjåast under eit i ein arbeidsgivarperiode, ikkje i to arbeidsgivarperiodar. På spørsmål om arbeidsgivarperioden vert handsama korrekt er svaret frå Personale & Løn: Ja. Dette vert rekna ut maskinelt i lønssystemet og i tillegg vert det utført manuell kontroll i etterkant. Lønnssystemet gir varsel dersom ein person blir sjukemeldt og det er mindre enn 16 dagar sidan førre eigenmelding/sjukefråvær Vert det søkt om refusjon av sjukepengar når det ligg føre risiko for stort sjukefråvær? Vi har spurt om einingane søker NAV om fritak for arbeidsgivarperioden dersom arbeidsgivar kjenner til at sjukefråværet kan bli stort. Alle dei intervjua, svarar at dette vert gjort. Spørsmål til Personale & Løn om det vert søkt om refusjon av sjukepengar når det ligg føre risiko for stort sjukefråvær er svaret: Kronisk sjuke eller leiar sender søknad om fritak. Det same gjeld for svangerskapsrelatert fråvær. Personale & Løn melder frå når vedtak går ut, slik at det kan søkjast på nytt. Er inntektsopplysningane og refusjonskrava korrekt berekna? På spørsmål til Personale & Løn om korleis dei bereknar refusjonskrava er svaret at dette vert berekna i lønnssystemet, men i tillegg kontrollbereknar ein krava manuelt. For å teste ut om systematikken i utrekninga av inntektsopplysningar og refusjonskrav er korrekt i lønnssystemet 46 har vi kontrollert 50 tilfeldige bilag av refusjonskrav i lønnssystemet. Vi testa blant anna ut om dei krav som vart inntektsført var korrekte i forhold til stillingsstorleik, sjukemeldingsgrad, inntektsartar og omsyn til maks grense for inntekt som skal refunderast på 6 gonger grunnbeløpet. Revisjonen fann at den manuelle etterberekninga medførte 18 endringar. 7 av endringane gjaldt mindre beløp frå kr Personale & løn kontrollerer kravet ved berekningar i Visma Enterprise. Desse berekningane vert deretter berekna manuelt. Sjukefråvær Voss kommune

38 opptil kr 125, i eit tilfelle måtte ein stryke fødselspengar som ikkje skulle utbetalast, ei korrigering som gjaldt ein arbeidstakar som skulle ha korrigering for arbeidsgivarperioden, i tillegg måtte ein korrigere for at det var gjennomført sentrale lønnsforhandlingar og korrigering for tilsette som har fleire stillingar. I utplukket fann vi ikkje nokon som hadde inntekt over 6 G. Derfor spurte vi Personale & Løn om det vert teken omsyn til maks grensa for inntekt som vert refundert på 6 gonger grunnbeløpet var svaret at dette vert fanga opp i lønnssystemet. Personale & løn tek seg av dette og passer på at nødvendige korrigeringar vert gjennomført. På spørsmål om einingane ved innsending av sjukepengekrav kontrollerer at det ligg føre fullstendig og korrekt utfylt sjukemelding- del D 47 frå arbeidstakar, var svaret at dette alltid vert kontrollert. Likevel meiner Personale & Løn at dei brukar mykje tid på å kontrollere dette. Vert refusjonskrav sendt innan fristen for dette? Tilbakemelding frå Personale & Løn er at kommunen har tre månaders frist på å senda refusjonskrav til NAV. Voss kommune sin rutine er å senda krava månadleg. Så langt vi kan sjå blir fråvær korrekt registrert i lønnssystemet og dokumentert i samsvar med krava til dette. Svara frå Personale & Løn viser at praksis i kommunen er at det vert gjennomført trekk i løn dersom ein etter purring manglar dokumentasjon på fråvær. Så langt vi kan sjå vert arbeidsgivarperioden handsama korrekt. Dette er stadfesta gjennom intervju. Intervjua viser også at det er arbeidsgivar som søker om fritak for arbeidsgivarperioden når ein er kjent med at sjukefråværet kan bli stort. Dette gjeld både sjukefråvær som skuldast langvarig og kronisk sjukdom, samt svangerskapsrelatert sjukdom. Det er personale & Løn som tek ut inntektsskjema frå lønnssystemet og legg dette til grunn ved innsending av refusjonskrav. Derfor er det viktig at lønnssystemet bereknar dette korrekt. Vår vurdering er at refusjonskrava er korrekte, men at Personale & Løn har mykje ekstraarbeid med å kontrollberekne berekningane frå lønnssystemet. Voss kommune sine refusjonskrav vert sendt innan fristen som er 3 månader. Personale og Lønn tek også ut differanselister og følgjer opp uteståande krav overfor NAV. Vi vil tilrå at kommunen vurderer å: Stille krav til dokumentering/arkivering av eigenmeldingar/sjukefråvær med tilgang for dei som skal ha tilgang Nytte administrasjonssystem som er kompatible med lønnssystemet 47 Den del av sjukemeldingsblanketten som arbeidstakar skal levera til arbeidsgivar, og som arbeidsgivar skal senda inn til NAV. Sjukefråvær Voss kommune

39 Med høgt sjukefråvær er det store samfunnsmessige kostnader, både for arbeidsgjevar og for staten i form av refusjonar. For arbeidsgjevar vil kostnaden i stor grad bli bestemt ut frå bruk av vikar. Men det er og andre faktorar som speler inn: - lønsnivået til den som er sjukemeld - lengda på sjukefråværet - ekstraarbeid med å skaffe vikar - kostnader med ikkje utført arbeid - kostnader med redusert tenestekvalitet Ein må og skilje mellom kostnader innanfor og utanfor arbeidsgjevarperioden. Arbeidsgjevarperioden gjeld frå første sjukefråværsdag og opptil 16 kalenderdagar. Kommunen vil få refundert størstedelen av kostnadane knytt til sjukefråværet utover arbeidsgjevarperioden, men ikkje alt 48. Det er ulike måtar å få eit bilete av kostnadene ved sjukefråvær på. Ein grov oversikt får ein ved å ta 8 % (årlig sjukefråvær) av totale lønskostnader på 700 mill. Dette gjer ein kostnad for staten og kommunen på totalt ca. 56 mill i KS har til bruk ein berekningsmodell for kostnader ved sjukefråvær. 49 Denne går ut frå eit sjukefråvær i Voss for 2014 på 9,48%, som er høgare enn kommunen sitt tal, fordi KS brukar tala i det såkalla PAI-registeret. Denne modellen syner at den totale kostnaden i 2014 var på ca. 58 mill, med 31 mill på kommunen og 27 mill på staten. Av kommunen sine kostnader bereknar KS at ca. 25 mill er innafor arbeidsgjevarperioden og ca. 6 mill etter denne perioden. Desse tala er ikkje eksakte, det er berre bruk av ein modell, men dei gjev likevel ein peikepinn om omfanget. Ein annan tilnærming til kostnadene kan vere kommunen sine vikarutgifter. Rekneskapstal frå 2012,2013 og 2014 synar at kommunen har ført bruk av vikar på sju ulike lønsartar. Desse er: Vikar v. foreldreperm. m/ref Vikar v. sjukdom m.ref Vikar v/ferie Vikar v. utdanning Vikar v/anna perm. m/løn u/ref Vikar tillitsvalde Vikar kveld. søn og helgedagstill. 48 Til dømes pensjonskostnader og feriepengar av løn utover 6G, arbeidsgjevaravgift av feriepengar og pensjon, samt feriepengeavsetning av løn inntil 6G utover 48 sjukefråværsdagar. Henta frå KS.no/beregningsmodell for kostnader av sykefravær Sjukefråvær Voss kommune

40 Kommunen sine totale lønsutgifter knytt til vikarbruk har i åra frå 2012 til 2014 variert frå 43 mill til 52 mill kroner. I den same perioden har løn til vikar ved sjukefråvær variert frå 12 til 17 mill årlig.. Tabell 6 Kostnader knytt til bruk av vikar i kommunen Kjelde: Rekneskap for Voss kommune Årstal Kommunen sine totale lønsutgifter Kommunen sine kostnader knytt til vikar Kostnader til vikarar ved sjukdom Utgifter til vikarar ved sjukdom i % av lønsutgifter i kommunen 2012 Kr Kr Kr ,5 % 2013 Kr Kr Kr ,8 % 2014 Kr Kr Kr ,4 % I dette bilete har vi ikkje tatt omsyn til eventuelle refusjonar frå staten. Rekneskapstal synar at kommunen fekk refundert 25,8 mill kr i 2014, 28,4 mill i 2013 og 31,7 mill i Figur 5 Kostnader knytt til bruk av vikar i barnehage, skule og pleie-og omsorg Kjelde: Rekneskap for Voss kommune Barnehage Skule Pleie- og omsorg Figur 5 synar kor mye skulane, barnehage og pleie- og omsorgseininga har nytta på sjukevikar sidan Pleie- og omsorg er den eininga som har dei største kostnadane knytt til vikarbruk i kommunen. 50 Her er sosiale kostnader lagt til rekneskapet som blei sendt til revisjonen frå kommunen. Rekneskapstala er gonga med ein faktor på 1,341. Feriepengetillegget ligg på arten for løn, medan pensjon og arbeidsgjevaravgift ligg på eigne artar. Her er lagt til 20% i pensjon + 14,1% i arbeidsgjevaravgift. Lærarane har 11,55% i pensjon. Dette er ikkje teke omsyn til i rapporten. Sjukefråvær Voss kommune

41 De samfunnsmessige kostnadene ved sjukefråvær er betydelege, både direkte og indirekte. For Voss kommune kan det dreie seg om mill pr. år totalt sett, kor staten dekker nær innpå halvparten. Direkte kostnader til vikar ved sjukdom kan dreie seg om mill pr. år. Det er usikkerhet knytt til desse tala, men det gjer eit bilete av kor store summar det er snakk om. Det syner og kor stort potensiale det er for innsparing for kommunen på dette området, i tillegg til dei reint menneskelege gevinstane. Sjukefråvær kan ha konsekvensar for tenestekvalitet og tilbod når den tilsette som til vanleg gjer arbeidet ikkje er til stades. Ein kan sjå for seg slike effektar: - Arbeidet vert utført av ein tilsett med lågare kompetanse. - Kontinuiteten i arbeidet kan verte broten. - Nye menneske å forholde seg til for brukarane. - Brukarane kan få eit dårlegare tilbod viss det ikkje blir sett inn vikar, t.d. på skulen. - Arbeid vert ikkje utført og tidsfristar vert brotne. - Arbeidet vert ikkje leia og fordelt godt nok viss leiaren er borte over tid. Ei anna side ved sjukefråvær er at det kan medføre ein auka belastning for dei tilsette som er på jobb, noko som igjen kan auke faren for at fleire blir sjukemelde. Sjukefråvær krev og at leiar følg opp den sjukemelde, noko som igjen fører til meirarbeid. I vår kontakt med leiarar og tillitsvalde kjem det til uttrykk at ein i Voss kommune i stor grad ynskjer å nytte seg av vikarar ved sjukefråvær. Dette gjeld både barnehage, skule og sjukeheim. Fleire av informantane peikar på at det blir brukt mykje tid på å få tak i vikarar. Det går fram av intervju at leiarane syns det er vanskeleg å få tak i vikarar, samstundes som ein peikar på at utstrakt bruk av vikar på sikt kan gje dårlegare tenestekvalitet og tilbod I spørjeundrsøkinga til dei tilsete kjem det og fram kritiske vurderingar av samanhengen mellom sjukefråvær og tenestetilbodet. T.d.: «Leiarar må bruke mykje av arbeidsdagen til oppfølging av sjukemelde, og til å skaffe vikarar i dei tilfella det er naudsynt for drifta. Høgt fråvær over tid vil etter kvart gå ut over tenestetilbodet og slite ut dei tilsette». I barnehagen har ein ei fast vikarliste som styrar som regel nyttar seg av. Dersom det ikkje er mogleg å få tak i vikar, må eige personale omdisponerast. Det kan bety at ein må endre på opplegget den dagen. Innanfor barnehageeininga synar «forskrift om pedagogisk Sjukefråvær Voss kommune

42 bemanning 51» til at barnehagen til ei kvar tid skal ha ein pedagogisk leiar pr barn når barna er over 3 år, og ein pedagogisk leiar per 7-9 barn som er under 3 år og dei er i barnehagen meir enn seks timar kvar dag. Det er eigar av barnehagen som skal sikre at dette er oppfylt 52. Det kjem og fram at nokre foreldre til barn i barnehagen har kommentert vikarbruken i barnehagen. Det er kome kommentarar på at kommunen si faste bemanning er vekke frå jobb, og at ufaglært arbeidskraft blir nytta. På skulen er bemanninga ikkje forankra i lov eller forskrift på same måte. Her kjem det fram gjennom intervju at nokre gonger kan ein slå saman grupper eller klasser dersom ein ikkje får tak i vikar, eventuelt at elevane blir med andre klassar i deira undervisning. Dei intervjua informerer om at spesialundervisninga i somme stunder då kan vera skadelidande her. Dei lærarane som skulle gitt elevar spesialundervisning, blir då brukt som vikarar 53. Dei eldre elevane kan og i sjeldne tilfelle arbeide med oppgåver åleine. Også rektor har som regel ei fast vikarliste som nyttast. Ved planlagt fråvær forsøker skulane å nytte vikarar som har vore på skulen før. Ved bruk av vikarar som er kjende på skulen, og gjerne kjende med elevane, kan ein få meir kontinuitet i undervisninga. Tidligare hadde kommunen eit vikarkontor, der vikarar til heimetenesten kunne skrive seg opp. Dette systemet er no nedlagt. Sjukefråvær og bruk av vikar kan ha effekt på tenestekvalitet og tilbod. Dette kjem tydelig fram gjennom både intervju og spørjeundersøking. Det kan vere snakk om redusert kompetanse, manglande kontinuitet i arbeidet, nye tilsette å forholda seg til eller arbeid som ikkje vert utførd. Det kan og føre til slitasje for dei som er igjen på jobb. Kommunen prøver i dei fleste høve å nytte vikar, men det er ikkje alltid lett å få tak i vikar, i alle fall ikkje med rett kompetanse. Arbeidsmiljølova kapittel 4 stiller krav til det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet, med å peike på ulike forhold frå på den eine sida at arbeidstakarane sin integritet og vørdnad skal bli ivaretatt til på den andre sida fysisk og praktisk utforming av sjølve arbeidsplassen. Det er likevel ein omfattande og vanskeleg prosess å kartleggja samanheng mellom arbeidsmiljø og sjukefråvær. Dette er eit mangesidig spørsmål som går ut over grensene til dette prosjektet, og revisjonen har avgrensa kartlegginga til: Tilbakemeldingar frå leiarar og tilsette ved intervju 51 Forskrift om pedagogisk bemanning FOR Etter barnehageloven Dette er likevel ikkje ofte at dette skjer, då spesialundervisning er lovfesta. Sjukefråvær Voss kommune

43 Ein gjennomgåing av saker/årsmelding i AMU Ein gjennomgåing av eventuelle varslingssaker Rapportar frå Arbeidstilsynet Voss kommune har i «Mål og handlingsplan for IA-samarbeidet » eit eige punkt som omhandlar det psykososiale arbeidsmiljøet. Her står det at kommunen skal ha fokus på trivsel og samarbeid på arbeidsplassen, samt at ein skal bruke medarbeidarsamtalen 54 til å ta opp ting som gjeld arbeidsmiljø. Kommunen har og vurdert å utarbeide ein eigen vernerunde for det psykososiale arbeidsmiljøet. Her skal det og nemnast at kommunen har utarbeida eigne retningsliner for konflikthandtering. Gjennom intervju og spørjeundersøking kjem det fram at det psykososiale arbeidsmiljøet i kommunen opplevast som noko varierande. Dei tilsette synar til at ein positiv kultur på arbeidsplassen er heilt naudsynt. Det peikast og på at det i somme stunder at det kan vera utfordrande å ta opp vanskelege tema, at nokre saknar tryggleik og openheit kring tema dei tilsette tek opp. Kommunen har sidan 2012 motteke 15 varsel som omhandlar moglege brot på det psykososiale arbeidsmiljøet. I ei av sakene har hovudverneombodet offentleg satt fram kritikk av arbeidsmiljøet i kommunen. I fleire av sakene er det gjennomført intern kartlegging og faktaundersøking for å finne ut kva sakene dreiar seg om. Det er og i nokre tilfelle gjennomført ekstern faktaundersøking for å kartleggja saka. Arbeidstilsynet har og vore på tilsyn, der nokre av desse varslingane har vore blant sakene i tilsynet. I dei fleste sakene er det konstatert at det ikkje er brot frå kommunen si side. Det er gjennom dei interne og eksterne undersøkingane likevel konstatert brot på følgjande punkt i einskilde saker: uheldig psykisk belastning, utilbørlig åtferd, krenking av integritet og verdighet. I dei fleste sakene er tiltak sett i verk, og saken er avslutta. I ei av sakene arbeidast det no for å opprette eit fullt forsvarleg arbeidsmiljø. I spørjeundersøkinga som er sendt alle tilsette i kommunen i samband med dette prosjektet, blir respondentane spurt korleis dei vil karakterisera arbeidsmiljøet. Figur 6 synar korleis respondentane svarte på dette. 54 Spørjeundersøkinga synar vidare at det er 71% 54 av respondentane som har fått tilbod om medarbeidarsamtale dei siste 12 månader (N = 397). Sjukefråvær Voss kommune

44 Figur 6 Korleis vil du karakterisera arbeidsmiljøet ved din arbeidsplass? Kjelde: Questback. N = 403 Spørjeundersøkinga synar at om lag 85 % av respondentane syns at arbeidsmiljøet ved deira arbeidsplass er bra/svært bra (dei som har svart mellom 4-6). Om lag 15 % av respondentane (om lag 60 tilsette) har svart at arbeidsmiljøet er under middels. Spørjeundersøkinga synar og at 57 tilsette eller 30% 55 av respondentane svarar at sjukefråværet skuldast/delvis skuldast tilhøve ved arbeidsplassen. Blant desse 57 tilsette synar 40% til at det arbeidsrelaterte sjukefråværet skuldast stort arbeidspress. 6% seiar at sjukefråværet skuldast manglande fysisk tilrettelegging og 15% skuldast dårleg arbeidsmiljø. Det kjem og fram i ope kommentarfelt at det arbeidsrelaterte sjukefråværet skuldast konfliktar på arbeidsplassen og det fysiske/psykososiale arbeidsmiljøet. Undersøkinga tek vidare for seg i kva grad det blei sett i gong relevante tiltak for å betre arbeidssituasjonen til den sjukmelde. Her svarar om lag 70% 56 av respondentane at det i svært liten/liten grad blei sett i gong slike tiltak. Spørjeundersøkinga som vart sendt ut til eit utval som hadde levert sjukemelding ein bestemt periode i 2014 (46 tilsette, med 13 svar) fekk og spørsmål om sjukefråværet var relatert til arbeidsplassen. Her svara 4 av dei 13 at sjukefråværet var heilt eller delvis relatert til arbeidsplassen. Dei som har svart at sjukefråværet var arbeidsrelatert, svara at årsaka for sjukemelding var stort arbeidspress, manglande fysisk tilrettelegging og dårleg arbeidsmiljø. Arbeidstilsynet hadde ei tilsynsrekke i Voss kommune i Denne tilsynsrunden blir oppsummert i ein rapport frå Arbeidstilsynet, datert I denne rapporten syner ein først til positive forhold i Voss kommune: «Eksempler på positive forhold som ble uttrykt under tilsynsmøtet og/eller dokumentert: Helse-, miljø og sikkerhetsarbeid oversikt over mellomledere og ansatte som er satt til å lede andre kan 55 N = N = 54 Sjukefråvær Voss kommune

45 dokumenteres Rogaland Revisjon IKS arbeidsmiljøundersøkelser under benevnelsen "Bedre kommune" gjennomføres årlig alle ledere med personalansvar er pålagt å gjennomføre medarbeidersamtale med alle ansatte som ønsker det kommunen har rutine for årlige vernerunder med fokus på fysiske faktorer rådmannen har rutine for ukentlige, formelle møter med den kommunale ledergruppen rådmannen har rutiner for at det avholdes møter med tillitsvalgte hver 14. dag kommunen har utarbeidet retningslinje for konflikthåndtering kommunen har etablert et utvalg blant ansatte som er sertifisert til å gjennomføre faktaundersøkelser knyttet til eventuelle konfliktsituasjoner kommunen har rutine for oppfølging av sykmeldte kommunen har pågående prosess knyttet til utvikling /forbedring av sitt avvikssystem kommunen kan dokumentere samarbeidsavtale kommunen har rutine for gjennomføring av systematiske arbeidsmiljøkartlegginger og risikovurderinger med godkjent bedriftshelsetjenesten (BHT) AMU uttalt til å være en felles læringsarena og plattform for drøfting av aktuelle HMStema Vernetjenesten verneombudene gjennomfører to årlige samhandlingsmøter med HVO, HMSkoordinator og rådmannen vernetjenesten har fått informasjon om ny retningslinje for konflikthåndtering vernetjenesten deltar i prosessen med vurdering-/etablering av arbeidsmiljøgrupper HMS-kompetanse det pågår en kartleggingsprosess av ledere og AMU-medlemmer IA arbeid vernetjenesten er representert i kommunens IA-gruppe ledere, vernetjenesten og tillitsvalgte er gjort kjent med ny forskrift om tilretteleggingsmidler det er innført rutine som skal sikre at nyansattår informasjon om kommunes policy for et inkluderende arbeidsliv Rapporten til Arbeidstilsynet syner vidare til moglege forbedringsområder: «Mulige forbedringsområder innenfor helse-, miljø- og sikkerhet: tiltak for å øke ansattes deltakelse i forbindelse med kommunens arbeidsmiljøundersøkelsen i henhold til kommunens HMS-rutiner skal alle ansatte få tilbud om medarbeidersamtale (MAS) med nærmeste leder. Det avdekkes at ikke alle mellomledere gjennomfører MAS for ansatte som har ytret ønske om dette tiltak for å øke ansattes bruk av avvikssystemet, spesielt innenfor organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøbetingelser Vernetjenesten tilrettelegge for at HVO få delta under samhandlingsmøtene mellom rådmann og tillitsvalgte? tilrettelegge for at det velges vara for HVO og stedlige verneombud? Sjukefråvær Voss kommune

46 systematiske møter mellom enhetsledere og de respektive verneombud sikring av at stedlige verneombud får medvirke ved planlegging og gjennomføring av "lokale" HMS-tiltak (eksempelvis ble det avdekket et avvik når det gjaldt stedlige verneombuds medvirkning i forhold til radongassmålinger ved skolene i ) systematisk revisjon av HMS-verktøyet som benyttes forbindelse med kartlegginger systematiske risikovurderinger knyttet til stedlige verneombuds behov for periodevis frikjøp av tid i forbindelse med "lokale" omstillingsprosesser AMU det har fremkommet kommentarer som tyder på usikkerhet for hvordan innmeldte HMS-saker, klager og varslinger skal sorteres og prioriteres i forhold til AMUbehandling sakspapirer (innkalling, protokoll) som ikke er unntatt offentligheten, kan gjøres lettere tilgjengelig for virksomhetens ansatte, jf. internkontrollforskriften 5.annet ledd, pkt. 2 og 3 IA arbeid øke ansattes forståelse av sine rettigheter og plikter i relasjon til forebygging av sykefravær og medvirkning under arbeidsgivers oppfølging ved sykefravær Bedriftshelsetjeneste (BHT) i forbindelse med utarbeidelse av periodevise samhandlingsplaner mellom Voss kommune og BHT er det viktig at alle avdelinger/enheter kan dokumentere at det er gjennomført kartlegging og risikovurdering som gjelder "lokale" behov for BHT-bistand.» Ein kvar organisasjon på storleik med Voss, vil ha utfordringar med det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet til enkelte tider og ved einskilde einingar. I dette prosjektet kjem det fram gjennom intervju og spørjeundersøkingar at: - dei tilsette vurderer kommunen sin tilrettelegging av fysisk og psykososialt arbeidsmiljø for å førebygge sjukefråvær til under middels. - om lag 15 % av respondentane (om lag 60 tilsette) har svara at arbeidsmiljøet er under middels (svaralternativ 1, 2 eller 3 på en skal frå 1 til 6). - nokre informantar seier at ein i nokre høve kan sakne openheit og tryggleik til å ta opp vanskelege tema. - det er ein del varslingssaker i kommunen som dreier seg om arbeidsmiljøet Det er sers vanskeleg å måle eller gjere greie for kva konsekvensar desse situasjonane har for sjukefråværet i kommunen. Men det syner at det her er utfordringar for kommunen å gripe fatt i. På den andre sida er det gledeleg å registrere dei positive tiltaka i kommunen som Arbeidstilsynet gjer greie for i sin rapport av Sjukefråvær Voss kommune

47 For å kartleggja korleis dei tilsette opplev at kommunen arbeidar med sjukefråvær, er det gjennomført ei Questback-spørjeundersøking. Kapitlet her tek for seg alle svara som er kome fram i undersøkinga. Spørsmål 1: Tenesteområde. Figur 7. N = 404 Spørsmål 2: Kjønn Det er 73,5 % kvinner og 26,5 % menn som har svart (N = 404) Spørsmål 3: Stillingsprosent 86,6% av respondentane har % stilling. 11,2% av respondentane har % stilling. 2,2% av respondentane har 0-29% stilling i kommunen (N = 403) Spørsmål 4: Utdanningsnivå 64,1% av respondentane har høgskule/universitetsutdanning. 32,7 % har vidaregåande skule/fagbrev og 3,2% har grunnskuleutdanning (N = 401) Spørsmål 5: Har du dei to siste åre vore sjukemeldt (legemeldt sjukefråvær)? 49,9% av respondentane har vore sjukemeldt dei to siste åra. 53,1% har ikkje vore sjukemeldte (N = 401) Spørsmål 6: Var du heilt eller delvis sjukemeldt denne perioden? 80,1 % av respondentane var heilt sjukemelde. 19,9 % var delvis sjukemeldte (N = 186). Spørsmål 7: Har du fått oppfølging medan du var sjukemeldt? 54,9 % av respondentane synar til at dei har fått oppfølging mens dei var sjukemeldte. 45,1 % har ikkje fått (N = 182) Spørsmål 8: I kva grad er du nøgd med kommunen si oppfølging av sjukefråvær? Sjukefråvær Voss kommune

48 Figur 8 N = 186 Spørsmål 9: Skuldas sjukefråværet ditt tilhøve ved arbeidsplassen? Figur 9 N = 187 Dei som svarte «ja» eller «delvis» på spørsmål 9 (57 tilsette) blir ruta vidare til spørsmål 10, 11 og 12. Dei som svarte «nei» blir ruta direkte til spørsmål 13. Spørsmål 10: Kva skuldast det arbeidsrelaterte sjukefråværet? Figur 10 N = 57 Sjukefråvær Voss kommune

49 Dei som har svara «anna» har lagt igjen kommentar om at sjukefråværet skuldast konfliktar og fysisk/psykososialt arbeidsmiljø. Spørsmål 11: I kva grad blei det satt i gong relevante tiltak for å betre din arbeidssituasjon? Figur 11 N = 57 Spørsmål 12: I kva grad er du som tilsett kjend med kommunen sine rutinar for oppfølging av sjukefråvær? Figur 12 N = 57 Spørsmål 13: I kva grad har du oversikt over kven som har ansvar for oppfølging av sjukefråvær ved di eining? Figur 13 N = 403 Sjukefråvær Voss kommune

50 Spørsmål 14: Voss kommune har utarbeidd ein eigen rutine for oppfølging av sjukemelde. Ta stilling til følgjande påstandar Figur 14 N = 400. Gjennomsnitt ,7 4 3, kommunen sin rutine for oppfølging av sjukefråvær er godt kjent den interne rutinen for oppfølging av sjukefråvær er dekkande tiltaka som er satt opp i den interne rutinen gjennomførast Spørsmål 15: Ta stilling til følgjande påstandar som omhandlar sjukefråvær Figur 15 N = 399. Gjennomsnitt. Spørsmål 16: I kva grad meiner du Voss kommune har ei fungerande ordning for varsling av dårleg arbeidsmiljø? Sjukefråvær Voss kommune

51 Figur 16 N = 397 Spørsmål 17: Har du fått tilbod om medarbeidarsamtale dei siste 12 månader? 70,5% av respondentane synar til at dei har fått tilbod om medarbeidarsamtale dei siste 12 månader. 29,5% har ikkje fått tilbod ( N = 400). Spørsmål 18: Korleis vil du karakterisera arbeidsmiljøet ved din arbeidsplass? Figur 17 N = 403 Spørsmål 19: Har du kommentarar til kommunen sitt arbeid med sjukefråværsoppfølging? Her er eit utplukk av kommentarar frå respondentane i undersøkinga: «Voss Kommune har jobba aktivt med sjukefråvær dei siste åra. Tidlegare var det mest fokus på kva plikter arbeidsgivar har og kva rettar den sjukmeldte har. No er det meir fokus på kva plikter den sjukmeldte har og dette er bra. Men det er enno langt igjen, eit tungvint Nav-system og legane må ta meir ansvar» «Dette fungerer godt på mi avdeling. Tykkjer ikkje alle spørsmåla eg fekk var relevante når eg har kryssa av for at eg ikkje har hatt legemeldt fråvær dei siste to åra. Det er vel dei færraste som har sett seg inn i rutinar for oppfølging av sjukemelde viss ikkje dei har vore sjukemeldt sjølv?» «Kommunen tar det på alvor og jobbar med å ha et godt regelverk, og arrangerer møter der tilsette får informasjon om dette». «Kommunen er ei stor bedrift med mange arbeidarar. Det vert eit problem å ha oversikt over arbeidsmiljøet på alle einingar innan kommunen, og ivareta arbeidarane sine behov med førebygging og sjukefråværsoppfølging. Den eininga eg jobbar i innan kommunen har ein god oppfølging ved sjukefråvær og god personalpolitikk» «Arbeidsgjevar trur eg gjer sitt beste, så langt det er råd. Det er spørsmål kor mange ein kan tilrettelegging for på arbeidsplassen, før det går utover andre.» Sjukefråvær Voss kommune

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011 Kristin Stray Jacobsen 1. FORMÅL Prosedyren skal sikre: - at den einskilte leiar følgjer opp sitt ansvar for eigenmelde/sjukmelde arbeidstakarar og arbeidstakarar under rehabilitering/attføring. - at arbeidstakarar

Detaljer

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg. Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast

Detaljer

TYSNES KOMMUNE RUTINE FOR OPPFØLGING AV SJUKEMELDE ARBEIDSTAKARAR

TYSNES KOMMUNE RUTINE FOR OPPFØLGING AV SJUKEMELDE ARBEIDSTAKARAR TYSNES KOMMUNE RUTINE FOR OPPFØLGING AV SJUKEMELDE ARBEIDSTAKARAR Vedteke i arbeidsmiljøutvalet 23.11.2015 Saksnr. Dok.nr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref. 15/733-8 7952/15 044 FSK/PER/LIER Innhaldsliste

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 21.03.2013 Tid: 09.00

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 21.03.2013 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset : 21.03.2013 Tid: 09.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/13 13/241 OPPFØLGING AV TIDLEGARE

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR

MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Sbh. Saknr Administrasjonsutvalet 19.05.2010 KAI 025/10 Avgjerd av: Administrasjonsutvalet Saksbeh.: Kari Anne Iversen Ansv. KAI Arkiv: N-048.2 Arkivsaknr

Detaljer

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Bakgrunn Frå ulikt hald har vi fått signal om at det er ønskjeleg med ei omstrukturering av HMSdokumentasjonen

Detaljer

Arbeidsreglement Sund kommune

Arbeidsreglement Sund kommune Dok.dato: 25.01.2013 Vår Ref: 2012001529-3 Arkiv: N- Arbeidsreglement Sund kommune Vedtatt i Administrasjonsutvalet i Sund kommune 23.01.2013 Side 1 av 7 Innhald: 1. Omfang 2. Tilsetjing 3. Tilsetjingsbrev/arbeidsavtale

Detaljer

Forsand kommune Personalkontoret

Forsand kommune Personalkontoret Forsand kommune Personalkontoret Saksbeh Ref. Arkivkode Dato: Siw Kristin Sundheim 10/750-10 /K1-401 18.05.2011 RUTINE FOR ROS-ANALYSE VED OMSTILLING I FORSAND KOMMUNE ROS-analyse ulike typar risiko 1

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane. IA-kurs hausten 2014. Kurstilbod for IA-verksemder

NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane. IA-kurs hausten 2014. Kurstilbod for IA-verksemder NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane IA-kurs hausten 2014 Kurstilbod for IA-verksemder // Kurskatalog høsten 2014 Velkomen til kurs med NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane Gratulere med ny IA-avtale!

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE SKODJE KOMMUNE SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE Til behandling i Kommunestyret 14.12.2010 Sak PS /10 Saksnr.: 06/521-9 Side 1 2 1. MÅLSETJING I Skodje kommune ønskjer alle tilsette å halde fram i

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

Rektorvedtak. Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16. Innhald aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16

Rektorvedtak. Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16. Innhald aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16 Vår sakshandsamar Liv Synnøve Bøyum, tlf. +7 7 67 6 vedtak av Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 0-6 (vedtak.06., basert på AMU sak 0/0) Innhald aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 0-6. Innleiing.

Detaljer

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune I. INNLEIING Formål I Hordaland fylkeskommune er det ønskjeleg at tilsette seier frå dersom dei får kjennskap til kritikkverdige forhold i fylkeskommunen.

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Arbeidsreglement. Tilsetjing. Arbeidsavtale. Legeattest

Arbeidsreglement. Tilsetjing. Arbeidsavtale. Legeattest Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 12/4098-2 112797/12 12.12.2012 Arbeidsreglement Vedteke i K.sak 95/48. Revidert av rådmannen 18.03.05. Oppdatert 01.07.10. Handsama i administrasjonsutvalet den 21.12.2012,

Detaljer

Utval Møtedato Utvalssak Administrasjonsutvalet

Utval Møtedato Utvalssak Administrasjonsutvalet VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 460 Arkivsaksnr.: 2012/1565 Saksbehandlar: Karin Pedersen Dato: 25.10.2013 Permisjon ved langtidsfråver Utval Møtedato Utvalssak Administrasjonsutvalet Administrasjonssjefen

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelt forfall skal meldast til telefon 57 62 96 00 - Varamedlemmar møter etter nærare avtale. Sakliste

Møteinnkalling. Eventuelt forfall skal meldast til telefon 57 62 96 00 - Varamedlemmar møter etter nærare avtale. Sakliste Sogndal kommune Møteinnkalling Utval: ADMINISTRASJONSUTVALET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 03.03.2010 Tid: 09:00 Eventuelt forfall skal meldast til telefon 57 62 96 00 - Varamedlemmar møter etter

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013

Detaljer

FORFALL Kristin Tufta Kirknes (V) meldt forfall Are Traavik (Sp) ikkje meldt forfall på grunn av at innkallinga ikkje var motteke på E-post

FORFALL Kristin Tufta Kirknes (V) meldt forfall Are Traavik (Sp) ikkje meldt forfall på grunn av at innkallinga ikkje var motteke på E-post Kvinnheerrad kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 11.09.12 Kl.: 09.30 14.00 Stad: Møterom Samfunnskroken Saknr.: 28/12 35/12 MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) DESSE MØTTE Frøydis Fjellhaugen (Ap) Sigmund

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Styresak. Styresak 014/06 B Styremøte 08.02. 2006

Styresak. Styresak 014/06 B Styremøte 08.02. 2006 Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato: 30.01.2006 Sakbehandlar: Saka gjeld: Hilde Rudlang Fokusområde 2006 Styresak 014/06 B Styremøte 08.02. 2006 Bakgrunn Formålet med fokusområde

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Nedbemanning/ omstilling. Stranda kommune

Nedbemanning/ omstilling. Stranda kommune Nedbemanning/ omstilling Stranda kommune Status ved utgangen av rekneskapsåret 2012 Lånegjeld inkl. KF: 888 mill. Lånegjeld pr. innbyggar: 193.000. Akkumulert meirforbruk på totalt 50.650.000,- (Skjerpa

Detaljer

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. VESTNES KOMMUNE Administrasjonsutvalet Innkalling til møte i Administrasjonsutvalet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, 12.03.2013 Kl.15:30 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding,

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Helse Fonna HF Dato: 03.09.14 Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Helse Fonna HF Dato: 03.09.14 Sakshandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 03.09.14 Sakshandsamar: Saka gjeld: Helga Stautland Onarheim Sjukefråvær i Helse Fonna. Utvikling og tiltak. Arkivsak 63/12 O Styresak 68/14

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma.

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma. Fylkesmannen i Oppland Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma i Skjåk kommune Samandrag Denne rapporten gjer greie for dei avvika og merknadene

Detaljer

MØTEINNKALLING. SAKLISTE Åpning av møtet og godkjenning av møteprotokoll frå møte 4.7.2007

MØTEINNKALLING. SAKLISTE Åpning av møtet og godkjenning av møteprotokoll frå møte 4.7.2007 MØTEINNKALLING Utval: KONTROLLUTVALET Møtestad: Balestrand rådhus Møtedato: 20.09.2007 Tid: 0930 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Åpning av møtet og godkjenning av møteprotokoll

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR HANDTERING AV KONFLIKT

RETNINGSLINJE FOR HANDTERING AV KONFLIKT RETNINGSLINJE FOR HANDTERING AV KONFLIKT Innhold 1. Innleiing og bakgrunn... 1 2. Heimel for konflikthandtering... 2 3. Definisjonar... 2 4. Roller og ansvar... 3 5. Kva skal du som medarbeidar gjere når

Detaljer

Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling.

Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling. Tokke kommune Møteinnkalling Til medlemene i Rådet for eldre og funksjonshemma Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma Møtestad: Møterom teknisk, Tokke

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME Kvalitetsplanen er eit overordna styringsdokument. Det vert utarbeidd lokale handlingsplanar og årshjul på skulane som konkretiserer innhald og form. Organisering

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Permisjonsreglement: Vedteke av kommunestyret i k-sak 30/11 den 21.6.2011. Saknr. Arkivkode Dato AHE 11/298-13 460 22.07.2011

Permisjonsreglement: Vedteke av kommunestyret i k-sak 30/11 den 21.6.2011. Saknr. Arkivkode Dato AHE 11/298-13 460 22.07.2011 JØLSTER KOMMUNE Tenestekontoret Notat Permisjonsreglement Permisjonsreglement: Vedteke av kommunestyret i k-sak 30/11 den 21.6.2011 Saknr. Arkivkode Dato AHE 11/298-13 460 22.07.2011 1. Generelt Gjeldande

Detaljer

Møteinnkalling for Administrasjonsutval

Møteinnkalling for Administrasjonsutval Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Administrasjonsutval Møtedato: 02.09.2009 Møtestad: Formannskapssalen, kommunehuset Møtetid: Kl. 12:00 (merk tida)!! Utvalsmedlemene blir med dette kalla

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Sandeid skule SFO Årsplan

Sandeid skule SFO Årsplan SFO Årsplan Telefon: 48891441 PRESENTASJON AV SANDEID SKULE SIN SFO SFO er eit tilbod til elevar som går på i 1. til 4. klasse. Rektor er leiar av tilbodet. Ansvaret for den daglege drifta er delegert

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

8. september 2010. ProsjektplanK= Engagement letter. Hordaland fylkeskommune Selskapskontroll Beredt AS = =

8. september 2010. ProsjektplanK= Engagement letter. Hordaland fylkeskommune Selskapskontroll Beredt AS = = 8. september 2010 ProsjektplanK= = Engagement letter = Hordaland fylkeskommune Selskapskontroll Beredt AS = = Innhald NK fååäéááåö=kkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkk=p

Detaljer

AVTALE MELLOM SPELEREGLAR FOR PROSESS FOR DRIFTSTILPASSING

AVTALE MELLOM SPELEREGLAR FOR PROSESS FOR DRIFTSTILPASSING DRIFTSTILPASSINGI ØYGARDEN PROSESSAR VEDK ENDRINGAR I AREIDSTILHØVE Dok.ref. 13/430-2/K1-031//JOM Dato: 06.05.2013 SKISSE TIL: AVTALE MELLOM ØYGARDEN KOMMUNE OG ARBEIDSTAKARORGANISASJONANE: SPELEREGLAR

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019

Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019 Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019 Vedteken i Kommunestyret, sak 14/82, 11.12.2014 Planen er eit overordna politisk vedteke dokument for barnehagane i Vinje kommune. Planen inneheld felles satsingsområde

Detaljer

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT Vedteke i k-sak 24/05 den 14.6.05 Ref: ARH 04/01451-004 Løpenr: 002499/05 Arkivnr: 410 JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT I N N H A L D 1. OMFANG...1 1.1. Definisjon... 1 1.2. Tilhøve til lov, tariffavtale

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Ein døropnar til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidarar er velkomne hos dei fleste arbeidsgivarar. Men unge med nedsett funksjonsevne

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Endringar i studentreglementet for Fagskolane i Hordaland

Endringar i studentreglementet for Fagskolane i Hordaland OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2014/2-69 Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Hordaland fagskulestyre 27.01.2015 Endringar i studentreglementet for Fagskolane

Detaljer

BEST. NR. 456-NYN. Ungdom i arbeid

BEST. NR. 456-NYN. Ungdom i arbeid BEST. NR. 456-NYN Ungdom i arbeid Utgitt første gong i 1985 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim September 2002 Brosjyren er revidert og har fått ny lay-out. Mars 2008 Brosjyren

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

Retningsliner for AKAN-arbeid

Retningsliner for AKAN-arbeid Føremål Retningslinene for AKAN *) -arbeid i Hordaland fylkeskommune har til føremål å ivareta tryggleik, kvalitet og omdømme. Retningslinene skal bidra til eit rusfritt og godt arbeidsmiljø i fylkeskommunen.

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Sluttrapport Forsøk med fleksible arbeidstidsordningar i Vestnes kommune.

Sluttrapport Forsøk med fleksible arbeidstidsordningar i Vestnes kommune. VESTNES KOMMUNE Sentraladministrasjonen Sluttrapport Forsøk med fleksible arbeidstidsordningar i Vestnes kommune. Forord: Vestnes kommune har vore med i utprøving av ulike turnusordningar gjennom Arbeids-

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

TYSNES KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINER

TYSNES KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINER TYSNES KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINER Revidert av kommunestyret 22.06.09 Saksnr. Dok.nr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref. 08/1437 9554/09 000 FSK/PER/STDA 1 OM RETNINGSLINENE...3 1.0 KVA ER ETIKK 3 1.1

Detaljer

Varsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon

Varsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon Sakshandsamar: Lill Mona Solberg Vår dato Vår referanse Telefon: 57643105 24.06.2013 2013/2729 - E-post: fmsflms@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse Lærdal kommune Postboks 83 6886 Lærdal Varsel

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Komité for drift Uttale til høyringa - NOU 2015:2 Å høyre til.

Detaljer

11 Eg i arbeidslivet

11 Eg i arbeidslivet 11 Eg i arbeidslivet Arbeidsmarknaden Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 OS KOMMUNE Personalavdelinga MØTEPROTOKOLL Personalutvalet Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 Innkalte: Funksjon Leiar Nestleiar Medlem Tilsette repr Tilsette repr Namn

Detaljer

EIGENKONTROLL OPPFØLGING

EIGENKONTROLL OPPFØLGING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Arkivsak 201106894-9 SAKNR. Arkivnr. 09 DATO 22. mars 2012 Saksh. Bjørgo, Vigdis Delegasjonsmyndighet Fylkesrådmannen Delegasjonsreglement pkt. 2.9. EIGENKONTROLL

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

18. RETNINGSLINJER FOR AKAN

18. RETNINGSLINJER FOR AKAN Interkontrollhandbok Side: 1 av 10 18. RETNINGSLINJER FOR AKAN For å få klare reglar på området rusmiddelbruk og arbeid har arbeidsmiljøutvalet (AMU) i Samnanger kommune 24.04.01 vedteke ein AKAN-avtale

Detaljer

Stemnehandboka for NKSF

Stemnehandboka for NKSF Stemnehandboka for NKSF I 2003 vart det bestemt å ha ei rulleringsliste for songarstemne 3 plassar kvart år, eit i Nordfjord, eit i Sunnfjord og eit i Sogn alle kor kan arrangere sjølv om dei er store

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Den nye seksjon for applikasjonar

Den nye seksjon for applikasjonar Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, 1 2010 Innhald Innleiing s. 3 I barnehagane s. 4 I grunnskulane s. 9 I dei vidaregåande skulane

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Innkalling til Administrasjonsutvalet

Innkalling til Administrasjonsutvalet Innkalling til Administrasjonsutvalet Møtedato: 17.11.2015 Møtestad: Flora omsorgssenter Møtetid: 12:00 etter arbeidsmiljøutvalet sitt møte Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene,

Detaljer

STYRESAK: DATO: 22.09.2015 SAKSHANDSAMAR: Trond Søreide SAKA GJELD: Internrevisjon i Helse Vest av bierverv STYREMØTE: 30.09.2015 FORSLAG TIL VEDTAK

STYRESAK: DATO: 22.09.2015 SAKSHANDSAMAR: Trond Søreide SAKA GJELD: Internrevisjon i Helse Vest av bierverv STYREMØTE: 30.09.2015 FORSLAG TIL VEDTAK STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 22.09.2015 SAKSHANDSAMAR: Trond Søreide SAKA GJELD: Internrevisjon i Helse Vest av bierverv STYRESAK: 62/15 A STYREMØTE: 30.09.2015 FORSLAG

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

ARBEIDSVILKÅR FOR FOLKEVALDE

ARBEIDSVILKÅR FOR FOLKEVALDE VOSS KOMMUNE ARBEIDSVILKÅR FOR FOLKEVALDE Vedtekne i kommunestyret 30. november 1995, sak 93. Endra i kommunestyret 26. august 1999, sak 49 20. juni 2001, sak 53 27. november 2007, sak 78 (kursiv) og 29.

Detaljer

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT 1. Føremål Ordninga gjeld tiltak for sikring og istandsetting av verdsarvstaden Bryggen. Målsettinga er

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FRÆNA VGS SITT IA ARBEID:

HANDLINGSPLAN FOR FRÆNA VGS SITT IA ARBEID: HANDLINGSPLAN FOR FRÆNA VGS SITT IA ARBEID: Skolen skal på grunnlag av dei tre delmåla i IA-avtalen fastsette eigne mål for IAarbeidet tilpassa skolen sine utfordringar. Dei ulike delmåla må sjåast i samanheng

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO HAFSLO - INFORMASJON SFO er eit friviljug omsorgs- og fritidstilbod før og etter skuletid for borna på 1. 4. steg. Sentralt i tilbodet er omsorg, tryggleik,

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE

KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE Innkalling til møte KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE Tid: Onsdag 9. desember 2015, kl. 14:00 Stad: Fjell Rådhus, Skuespillerfoajeen Saker: 13/2015 Innkalling og saksliste

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje

Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje Vinje kommune Næringskontoret Ånund Åkre Granåsen 66 B 1362 HOSLE Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato THORCH 2011/2495 6636/2015 64/15 26.03.2015 Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer