HAVBRUK en næring i vekst. Samfunn og økonomi

Transkript

1 HAVBRUK en næring i vekst Samfunn og økonomi

2 Verdiskaping og sysselsetting i norsk sjømatnæring ringvirkningsanalyser Merete Gisvold Sandberg 1*, Trude Olafsen 1, Kristian Henriksen 1, Heidi Bull-Berg 2, Ulf Johansen 2, Arne Stokka 2 1 SINTEF Fiskeri og havbruk, 2 SINTEF Teknologi og samfunn * Foredragsholder Den norske sjømatnæringen skaper store verdier for det norske samfunnet. SINTEF har gjennom en rekke arbeider utviklet en modell for å kvantifisere og estimere totale økonomiske -og sysselsettingsmessige effekter av kjerneaktiviteten i norsk sjømatnæring, og ringvirkningene disse skaper i øvrige deler av det norske næringslivet.. De økonomiske effektene måles i bidrag til BNP, produksjonsverdi og sysselsetting. Estimatene er basert på offentlig statistikk fra SSB kombinert med detaljert bransjestatistikk og inngående kunnskap om norsk sjømatnæring. Ut fra dette evner man å fremstille resultater både totalt for norsk sjømatnæring, for de to hovedverdikjedene fiskeribasert verdikjede og havbruksbasert verdikjede og for de fire næringsgruppene fiske/fangst, akvakultur, fiskeforedling og eksport/handel. Den norske sjømatnæringen, inklusive ringvirkninger, hadde i 2010 en verdiskaping i form av bidrag til BNP på 46,5 mrd. NOK, sysselsatte ca årsverk i Norge og hadde en produksjonsverdi på ca. 137 mrd. NOK. Den totale verdiskapingen har vist en klar stigende kurve i perioden Ulike dimensjoner vil bli belyst gjennom presentasjon av resultatene fra analysen. Arbeidet vil ha en tidsserie fra (2011 og 2012 under arbeid), og tall fra sjømatnæringen vil bli satt i perspektiv til andre næringer og viktige parameter i norsk økonomi vil bli diskutert. Dette arbeidet er en del av en serie ringvirkningsanalyser av norsk sjømatnæring, som har blitt gjennomført siden Prosjektnummer: og (FHF) Prosjektleder: Merete Gisvold Sandberg og Kristian Henriksen Prosjektansvarlig institusjon: SINTEF Fiskeri og Havbruk AS Samarbeidende institusjon: SINTEF Teknologi og samfunn Program/finansieringskilde: FHF 3

3 Havbruksnæringen lokalitetstilgang i et samfunnsperspektiv Otto Andreassen, Roy Robertsen, Bjørn Hersoug,Jahn Petter Johnsen, Knut Torsethaugen, Leif M. Sunde, Katrina Rønningen, Svein Frisvoll, Kine M. Karlsen Nofima, Sintef Fiskeri og Havbruk, UITØ/Norges Fiskerihøgskole og Bygdeforskning har i 2013 og skal i 2014 gjennomføre et forskningsprosjekt som skal klargjøre havbruksnæringens lokalitetstilgang. Prosjektet fokuserer på det vitenskapelige grunnlaget og fakta som vektlegges i tildelingsprosesser for havbrukslokaliteter nasjonalt. Tilgangen på produksjonsareal i sjø som ivaretar næringens behov for bærekraftig vekst, er et kritisk rammevilkår av stor samfunnsmessig betydning. Prosjektet fokuserer på et helhetlig bærekraftsbegrep relatert til miljømessig- sosial- og økonomisk bærekraft. Prosjektets resultater har relevans og nytteverdi for næring, forvaltning, myndigheter og andre samfunnsinteresser. Presentasjonen vil vise forskningsresultater og nytteverdi relatert til følgende momenter: Næringen peker helt klart på at bedre lokalitetstilgang er flaskehalsen for videre vekst Næringen ønsker tilgang til lokaliteter i alle deler av kystsonen Det er regionale variasjoner i både lokalitetsønsker, -tilgang og -utfordringer Veterinære avstandskrav innebærer en av de mest betydningsfulle lokalitetsutfordringene Næringens stiller spørsmål om det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget for beslutninger om lokalitetstilgang, og mener før-var prinsippet trekkes for langt Mangel på kunnskap om næringens positive ringvirkninger oppfattes av næringsaktørene til å vanskeliggjøre lokalitetstilgangen Kunnskap om optimal lokalitetsstruktur og samordnet drift fremstår som mangelvare ved lokalitetsbeslutninger Omfattende og komplekst lovverk/forskriftsverk gir utfordringer både for næring og forvaltning. Mangel på oppdaterte veiledere gir uforutsigbarhet relatert til ensartet forvaltning, og effektiv saksbehandling Prosjektet ledes av Otto Andreassen, Nofima. Øvrige forskere er Bjørn Hersoug og Jahn Petter Johnsen, UITØ/NFH, Knut Torsethaugen og Leif M. Sunde, Sintef Fiskeri- og Havbruk, Katrina Rønningen og Svein Frisvoll, Bygdeforskning, Kine M. Karlsen og Roy Robertsen, Nofima. Prosjektnummer: (FHF) Prosjektleder: Otto Andreassen Prosjektansvarlig institusjon: Nofima AS Samarbeidende institusjoner: Nofima AS, Sintef Fiskeri-og Havbruk, Universitetet i Tromsø/Norges Fiskerihøgskole og Bygdeforskning Program/finansieringskilde: Fiskerinæringens Forskningsfond (FHF) 4

4 Laksens helseegenskaper og konsumenters handleadferd Yuko Onozaka 1 Håvard Hansen 1 and Arne Sørvig 2, 1 Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger, 2 Institutt for Industriell Økonomi, Universitetet i Stavanger Laksens helseegenskaper oppfattes som en av de viktigste budskap næringen markedsfører. At sjømat og spesielt laks er helsefremmende er vel dokumentert og godt kjent i markedene, og erfaringer med matskandaler knyttet til helse og matsikkerhetsrisiko viser at konsumenter kan reagere negativt og ekskludere produkter fra handlekurven. Vi har studert sammenhenger mellom konsumentoppfatninger og handleadferd i fem viktige laksemarkeder preget av en normalsituasjon; dvs. uten ekstraordinære skandaler eller negative nyheter knyttet til laks. Konsumentene er segmentert i henhold til deres matrelaterte livsstil for slik å håndtere konsumentheterogenitet i forhold til kunnskap, tillit til og oppfatninger av sjømat. Oppfatninger av laks i forhold til helse, enkelhet (convenience) og økonomisk verdi (value for money) er studert i sammenheng med faktisk handleadferd (handlefrekvens). Teorien om matrelatert livsstil (food-related lifestyle) håndterer konsumentheterogenitet, og studien gir praktisk innsikt i hvordan de utvalgte produktegenskapene påvirker faktisk forbruker-adferd. Studier av faktisk adferd kan bidra til å forklare etterspørselsendring, kunnskap som er nyttig både for kommersielle aktører, helsemyndigheter, så vel som etterspørselsanalytikere. Paper: Onozaka, Y., Hansen, H., and Sorvig, A. (2014) Consumer Product Perceptions and Salmon Consumption Frequency: The Role of Heterogeneity Based on Food Lifestyle Segments Status: Submitted to Marine Resource Economics Prosjektnummer: (Forskningsrådet) Prosjektleder: Ragnar Tveterås Prosjektansvarlig institusjon: IRIS/UiS Samarbeidende institusjoner: SNF/UMB Program/finansieringskilde: Havbruk 5

5 Tiltak for å styrke sameksistens mellom fiskeri og havbruk B-S. Sæther, I. Uglem og Ø. Karlsen Fiskeri og havbruksnæringen benytter begge kystnære farvann, med lokalisering av aktiviteter i tilstøtende og til dels overlappende områder. Det er derfor viktig at næringene i størst mulig grad ser nytten i å samarbeide om bruken av områdene, slik at flest mulig kan sameksistere uten urimelig forringelse av næringsgrunnlaget. Behovet for sjømat er økende, og økt konsum av sjømat er en ønsket utvikling globalt. Utfordringene med å møte fremtidens behov for kontrollert og trygg mat må i stor grad løses i havet, og vi kan ikke forvente å høste vesentlig mer biomasse direkte gjennom fiskeri. Fremtidens matproduksjon vil i stadig større grad komme i form av akvakulturproduksjon. Skal Norge lykkes med å nyttiggjøre seg de naturgitte fortrinn vi har for sjøbasert havbruk, er det en forutsetning at det legges til rette for sameksistens med andre næringer. Økt tilstedeværelse av havbruk vil føre til flere interessekonflikter i kystnære farvann. Mye erfaringsbasert viten ligger til grunn for denne situasjonsbeskrivelsen, og de senere år har området også vært tema for forskningsbaserte tilnærminger. Målsettingen med dette prosjektet er å skaffe til veie kunnskap som kan danne grunnlag for bedret sameksistens mellom næringene med tilknytning til kystsonen, hovedsakelig fiskeri og havbruksnæring. Vesentlig i denne sammenhengen er å identifisere tiltak som kan redusere negative og forsterke positive sider ved bruken av felles arealer. I prosjektet er spesielt to tematiske forhold som utfordrer sameksistensen belyst: kvalitet på villfisk assosiert med oppdrettslokaliteter og mulige konsekvenser for reproduksjon hos villfisk i områder med oppdrett. Vi har dokumentert at filétkvaliteten på villfisk som har spist laksefôr over noe tid er påvirket negativt, men at denne effekten er relativt begrenset og avhengig av fangstmetode og håndtering. Mulige effekter på reproduksjon er fortsatt mer uavklart, men vi tester en hypotese om at økt næringstilgang i områder med oppdrett kan medføre endringer i fertilitet og rognkvalitet. I dette foredraget vil vi presentere foreløpige resultater fra prosjektet. Prosjektnummer: (FHF) Prosjektleder: Bjørn-Steinar Sæther Prosjektansvarlig institusjon: Nofima AS Samarbeidende institusjoner: Norsk Institutt for Naturforskning, Havforskningsinstituttet, Universitetet i Alicante Program/finansieringskilde: FHF 6

6 Regime Shifts in the Fish Meal/Soybean Meal Price Ratio Frank Asche, Atle Oglend and Sigbjørn Tveterås Veksten i akvakultur har ført til bekymringer om overfiske og reduksjon i tilbudet villfanget konsumfisk på grunn av økt etterspørsel etter villfisk for bruk i fiskefor. I den forbindelse har prisforholdet mellom fiskemel og soyamel fått mye oppmerksomhet som en indikator på de endrede markedsforholdene. I de senere år har prisforholdet mellom disse to råvarene blitt mer volatilt. Flere studier har antydet at det tradisjonelle substitusjonsforholdet mellom fiskemel og soyamel har brutt sammen og at dette er tegn på økt etterspørselspress på fiskemel. I denne studien undersøker vi hypotesen at der er to regimer for den relative prisen mellom fiskemel og soyamel, et regime der fiskemelprisen er høy relativt til soyamel og frikoblet fra denne, og et der fiskemelprisen er lav og integrert med soyamelmarkedet. De empiriske resultatene støtter opp om denne hypotesen, med lavprisregime som representant for den tradisjonelle stabile relative prisen (dvs. et integrert marked for proteinmel). Det at der fortsatt er prisrelasjon mellom fiskemel og soyamel indikerer at akvakultur er i ferd med å redusere sin avhengighet av marine protein i favør av vegetabilske proteiner. Prosjektnummer: (Forskningsrådet) Prosjektleder: Ragnar Tveterås Prosjektansvarlig institusjon: IRIS/UiS Samarbeidende institusjoner: SNF/UMB Program/finansieringskilde: Havbruk 7

7 Hvordan håndtere menneskelige faktorer ved rømming fra oppdrettsanlegg Helene Moe, Trine Thorvaldsen, Ingunn M. Holmen og Andreas Lien SINTEF Fiskeri og havbruk gjennomfører på oppdrag for FHF prosjektet "Menneskelige faktorer og rømming fra lakseoppdrettsanlegg". I første fase av prosjektet ble det utført intervjuer med et utvalg aktører i lakseoppdrettsnæringen. Målet for studien var å identifisere årsaker til kjente rømmingsulykker med fokus på menneskets rolle i hendelsesforløpet. Analysen av rømmingshendelser synliggjorde at årsakene til en gitt rømmingshendelse eller nesten-ulykke ofte kan tilskrives flere forhold og kombinasjonen av disse (Thorvaldsen et al, 2013). Følgende årsakskategorier diskuteres: Menneske-teknologi, omgivelsenes påvirkning, organisatoriske forhold, menneskelige forutsetninger; yteevne, økonomiske hensyn, samarbeid, kommunikasjon og ledelse, opplæring og erfaring, prosedyrer, rutiner og systemer. For å kunne håndtere disse forholdene er det viktig å anerkjenne at ingen ønsker å gjøre feil og at årsakene til at rømminger skjer er sammensatt. Ensidige tiltak, som for eksempel økt fokus på opplæring, vil ikke nødvendigvis løse alle utfordringene. Det er viktig å fokusere på hvordan organiseringen av arbeidet påvirker den enkeltes yteevne, hvordan sikkerhetsstyring kan forbedres og hvordan teknologien kan gjøres mest mulig brukervennlig. Studier av sikkerhetsstyring i andre næringer er nyttige for å bidra til sikkerhetsarbeidet i havbruksnæringen. I flybransjen bygges systemene ut fra en anerkjennelse av at feil skjer, og at systemene må være robuste nok til å fange opp eller redusere konsekvenser av feil. Mye av teknologien som brukes i havbruksnæringen krever grundig opplæring og leveres med kompliserte brukermanualer. I neste fase av prosjektet skal løsninger for mer brukervennlig teknologi utforskes. Produktdesign benyttes for å bidra til at utstyr blir mer intuitivt å bruke. Dette bidrar til at sjansen for at det kan brukes feil blir minimal. Referanse: Thorvaldsen T, Holmen IM, Moe HK (2013) Menneskelige faktorer og rømming fra lakseoppdrettsanlegg, årsaksanalyser med fokus på menneskets rolle. SINTEF-rapport A2408. ISBN Prosjektnummer: (FHF) Prosjektleder: Helene K. Moe Prosjektansvarlig institusjon: SINTEF Fiskeri og havbruk Program/finansieringskilde: FHF 8

8 Innovasjon og produktivitetsvekst i norsk settefisk-produksjon. Hilde Ness Sandvold og Ragnar Tveterås. Universitetet i Stavanger. Norsk laksenæring har vært en stor suksess. Flere faktorer har bidratt til næringens utvikling, med sterk produktivitetsvekst som den viktigste. Produktivitetsveksten har resultert i betydelig reduserte produksjonskostnader og styrket laksens konkurranseevne sammenlignet med andre matvarer. Forskning viser at omtrent to tredjedeler av kostnadsreduksjonen som har foregått i norsk lakseproduksjon kan tilskrives bedre og billigere innsatsfaktorer. For å få en bedre forståelse av faktorene som øker konkurranseevnen til norsk lakseoppdrett, er det derfor viktig å se nærmere på utviklingen i leverandør-leddet i næringen. Den innsatsfaktoren som har størst kostnadsmessig betydning for matfiskproduksjonen etter fôr er smolt. Produksjon av settefisk er dermed en av de viktigste faktorene for norsk laksenærings konkurranseevne. Vi vil i denne presentasjon presentere våre funn etter at vi har sett nærmere på faktorene som driver produktivitetsveksten i settefiskproduksjon, med et særlig fokus på effektene av teknologisk endring og innovasjon. Vi har estimert skalaøkonomi og teknologisk endring ved hjelp av translog kostnadsfunksjon på settefisk data fra perioden Data er hentet fra Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelser. Våre funn viser at produksjonsprosessen i norsk settefisknæring har endret seg betydelig i perioden som en følge av investering i innovasjoner innenfor avl, fiskefòr, fiskehelse og teknologi. Innovasjonene har bidratt til høyere grad av produktivitet i næringen fra slutten av 80-tallet og frem til i dag. Settefiskprodusentenes produksjonskostnader har blitt betydelig redusert. Dette kommer i tillegg til kvalitetsforbedringen på settefisken. En av de viktigste faktorene som forklarer reduksjonen i produksjonskostnadene er økt skalavkastning. Antall anlegg har blitt redusert samtidig som produksjonsvolum per anlegg har økt. Trenden på produksjonskostnadene har vært tydelig fallende, men det som er verd å merke seg er at denne trenden ser ut til å ha flatet ut. De siste årene har produksjonskostnadene imidlertid økt noe. Analysen vår viser at settefisknæringen har hatt en årlig gjennomsnittlig teknologisk endring på 4,1 % i perioden Men, trenden på den teknologiske endringen har flatet ut de siste årene. Fra 2006 og frem til 2010 har den teknologiske endringen kun vært på rundt 1 % årlig. Dette indikerer at næringen har en utfordring med å opprettholde innovasjonsevnen i samme grad som tidligere, og at ytterligere reduksjon i produksjonskostnadene dermed kan bli vanskeligere. Vi ser også at det tette forholdet mellom lavere produksjonskostnader og lavere salgspris indikerer at det er matfisk-leddet som har hatt størst nytte av produktivitetsgevinsten, gjennom at de har fått tilgang til fisk med redusert pris. For settefisk-produsenter betyr den nære sammenhengen mellom fallende produksjonskostnader og salgspris at deres profittmargin har blitt holdt relativt lavt i perioden. Prosjektnummer: Prosjektleder: Frank Asche Prosjektansvarlig institusjon: IRIS/UiS Samarbeidende institusjoner: SNF Program/finansieringskilde: Havbruk 9

9 On the Market Dynamics of Multi-cohort Fish Production Frank Asche, University of Stavanger, Atle Oglend, University of Stavanger, Tore Kleppe, University of Bergen Vi utvikler en økonomisk modell for den kompetitive prisen på oppdrettslaks fra Norge. Modellen er fundamentert i økonomisk teori rundt kompetitive markeder og tilpasset produksjonsmiljøet for oppdrettslaks i Norge. Modellen kan replikker og forklare mange av observasjonene vi gjør på reelle pris og produksjonsdata for laks. Vi forklarer blant annet hvordan prisbanen, samt produksjonen, under konkurranse følger et naturlig sesongmønster. Vi dokumenterer hvordan prisene kritisk avhenger av overgangen i høstingen mellom generasjoner av fisk. Dynamikken rundt generasjonsovergangene forklarer blant annet hvorfor vi noen år observerer særs høye priser på våren. Modellen vår generer den samfunnsøkonomisk optimale prisbanen for laks. Dette kan brukes til å sammenligne faktiske priser mot modell-priser for å evaluere konkurransen og rasjonaliteten i markedet. Den faktiske prisen på laks oppførere seg rimelig konsistent med hva et rasjonelt og kompetitivt marked predikerer. Resultatene fra vår analyse viser at et stabilt tilbud av laks, som er verdsatt fra flere kjøpere, ikke er forenelig med et samfunnsøkonomisk optimalt marked. Sesongsvingninger i prisene er en indikator på et «sunt» marked, og stabile priser kan være en indikasjon på bruk av markedsmakt som reduserer den samfunnsøkonomiske gevinsten i markedet. I tillegg til å skape ny kunnskap rundt markedet har vår modell flere nyttige bruksområder relevant for effekten av reguleringer i næringen. Modellen kan for eksempel brukes til å evaluere hvordan forskjellige tiltak for å begrense biomasseproduksjonen (MTB restriksjoner) påvirker den samfunnsøkonomiske verdien av markedet. Modellen viser til viktigheten av fleksibilitet i oppdretternes valg av slaktetidspunkt. De økonomiske kostnadene med å slakte laks varierer i løpet av sesongen, dette betyr at en månedlig MTB restriksjon leder til mindre effektiv utnyttelse av produksjonsmiljøet. En årlig restriksjon bevarer mer fleksibilitet men vil trolig lede til et mer volatilt marked. Prosjektnummer: (Forskningsrådet) Prosjektleder: Ragnar Tveterås Prosjektansvarlig institusjon: IRIS/UiS Samarbeidende institusjoner: SNF/UMB Program/finansieringskilde: Havbruk 10

10 Dekomponering av tilbud og etterspørselsskift i det globale laksemarkedet: effekter på lakseprisen Eivind Hestvik Brækkan, Stipendiat, Handelshøgskolen, UiT - Norges Arktiske Universitet : Endringer i tilbud og etterspørsel fra ulike regioner påvirker prisen på laks. Siden årtusenskiftet har prisen på laks vært relativt volatil, men viser ingen synkende trend slik den gjorde fra tidlig 80-tall fram mot år I dette prosjektet har jeg kalkulert årlige endringer i etterspørsel og tilbud for laks i ulike regioner i perioden 2002 til Jeg har deretter målt effekten av hver etterspørsels- og tilbudsendring på årlige priser på laks globalt. En etterspørselsendring er definert som den prosentvise endringen i etterspurt kvantum, hvis prisen holdes konstant, mens en endring i tilbudet av laks er definert som prosentvis endring i tilbudt kvantum til en konstant pris. Resultatene indikerer at det er stor variasjon i tilbud og etterspørsel mellom ulike regioner. Det er også stor variasjon i tilbud og etterspørsel fra år til år i flere regioner. Etterspørselsøkning fra EU har hatt den største positive effekten på prisen. I USA og Japan har gjennomsnittlig etterspørselsvekst vært tilnærmet null, mens nye markeder som Russland og Brazil har hatt svært høy vekst i etterspørselen. Påvirkningen på lakseprisen fra Russland og Brazil er økende. Den største negative effekten på pris kommer av en høy tilbudsøkning fra Norge. Tilbudsendringer fra andre regioner har hatt liten påvirkning på pris over tid, mens den store variasjonen i tilbudsendringer fra Chile har hatt relativt stor påvirkning på volatiliteten i lakseprisene. Etterspørselen samlet sett har variert noe mer enn tilbudet, og bidrar i minst like stor grad til prisvolatilitet som tilbudsendringer. Variasjon i etterspørselen fra EU har vært den største bidragsyteren til prisvolatilitet på etterspørselssiden. Globale endringer i tilbud og etterspørsel har begge et gjennomsnitt på rundt 5,5 prosent per år. Resultatene fra dette prosjektet kan fungere som et utgangspunkt for å analysere effekter på laksepris og kvantum fra framtidige forventede endringer i tilbud og etterspørsel. Prosjektnummer: Prosjektleder: Øystein Myrland Prosjektansvarlig institusjon: Handelshøgskolen, UiT Norges Arktiske Universitet Samarbeidende Institusjoner: Program/finansieringskilde: Norges Forskningsråd 11

11 Langtidseffekt av påtvungen utslakting ved PD-utbrudd en undersøkelse ved hjelp av scenariosimulering Magne Aldrin, Norsk Regnesentral, Ragnar Bang Huseby, Norsk Regnesentral, Peder Andreas Jansen, Veterinærinstituttet Norsk Regnesentral og Veterinærinstituttet har utvikla flere stokastiske modeller for spredning av lakselus og av PD og andre smittsomme sjukdommer innen og mellom marine oppdrettsanlegg i Norge. Modellene er estimert ved hjelp av nær 10 år med produksjonsdata og sjukdomsdata. Slike modeller kan blant annet brukes til å beregne langtidseffekten av ulike smittereduserende tiltak ved såkalt scenariosimulering eller hva-hvis-analyser. Som et eksempel på en slik studie fokuserer vi her på å beregne effekten av å innføre et strengt utslaktingsregime ved påvisning av PD: Hvilken effekt vil det ha hvis oppdretterne blir pålagt å slakte all fisk i anlegget seinest en måned etter at PD er påvist i forhold til at produksjonen fortsetter fram til et økonomisk optimalt slaktetidspunkt? Vi har undersøkt dette ved å simulere hvordan PD spres over tid for hver av de to strategiene, og beregner deretter antall PD-utbrudd per år for hver strategi. Resultatene viser at hvis en slik streng utslaktingsstrategi innføres kan antall PD-utbrudd per år kan reduseres med omtrent 75 %. Kostnaden vil være at en del fisk slaktes mens den ennå er ganske liten, slik at omtrent 3 % av produksjonstida går tapt og at man oppnår dårligere pris på liten fisk. Vi har imidlertid ikke vurdert om fordelene med å innføre et strengt slakteregime oppveier ulempene. Prosjektnummer: 1) /S40, 2) /E40, 3) /F40 (Forskningsrådet) Prosjektleder: 1) Edgar Brun, 2) Britt Bang Jensen, 3) Magne Aldrin Prosjektansvarlig institusjon: 1) og 2) Veterinærinstituttet, 3) Norsk Regnesentral Samarbeidende institusjon: 1) og 2) Norsk Regnesentral Program/finansieringskilde: Norges Forskningsråd 12

12 Levende fanget fisk økt inntjening for torskenæringa Ingrid Kristine Pettersen, Norske fiskerier er sesongpreget; 80 % av torsken fanges i perioden januar til april. Mangel på helårlig tilgang på fersk råstoff har svekket muligheten for å utvikle en konkurransedyktig fiskeindustri. Dagens teknologi gjør det mulig å fange fisk levende, når den er kystnær og lett tilgjengelig, sette den i merd og tilføre den industrien/markedet når tilgangen fra tradisjonelt fiske er svakt. Fisk som har stått i merd har en høyere og jevnere kvalitet. Sammenlignet med tradisjonelt fiske er det imidlertid mer kostnadskrevende å fange fisk levende, og det er en risiko ved å holde fisk levende i merd. For å motivere til økt satsing på levende fangst, innførte myndighetene incentiver i form av kvotebonus (ekstra kvote til fartøy som leverer levende) i Fra 2013 styrket myndighetene ordningen med kvotebonus fra 20 % til 50 %. Fra 2012 til 2013 økte volumet av levende fanget torsk med over 100 % Ved hjelp av en hedonisk prismodell har vi estimert at levende fangst av torsk gir en signifikant mer-pris til fisker. Sammen med effekten av kvotebonusen fra 2013 gir omlegging til levende fangst en nesten dobling av bruttoinntekt fra torskefisket. På grunn av økte incentiver er det flere som satser på levende fangst i Ved at flere aktører satser kan en forvente at mer kostnadseffektive teknologier og organisasjonsformer utvikles, slik vi har sett i f.eks. lakseoppdrett. Lavere kostnader, og en mer helårlig tilgang på ferskt råstoff, vil styrke markedsmuligheten for norsk fiskeindustri og dermed gi en mer lønnsom næring. Prosjektnummer: (Forskningsrådet) Prosjektleder: Myrland, Øystein Prosjektansvarlig institusjon: Capia AS Samarbeidende institusjon: Universitetet i Stavanger Program/finansieringskilde: Nærings-Ph.D, Norges Forskningsråd 13

13 En nasjonal studie av årsaker til svinn av oppdrettet laksefisk i sjøfasen Hogne Bleie og Aud Skrudland I 2012 ble et pilotprosjekt gjennomført for å kartlegge årsaker til svinn av oppdrettet laksefisk i Midt-Norge. All fisk av 2009 generasjonen ble omfattet av prosjektet, der oppdrettere retrospektivt oppga registrerte årsaker til svinn. I kjølvannet av dette prosjektet besluttet en gruppe næringsaktører å søke om finansiering av et tilsvarende landsomfattende prosjekt. I 2013 ble det sendt ut forespørsler der oppdretterne ble bedt om å fylle inn detaljerte produksjonsdata for fisk satt i sjøen på kommersielle matfiskanlegg i perioden fra og med juli 2010 til og med desember Data som ble returnert representerte fiskegrupper fordelt på 318 matfisklokaliterer og til sammen over 306 millioner sjøsatt smolt. En fiskegruppe ble definert som fisk fra ett settefiskanlegg sjøsatt i samme tidsrom til felles lokalitet. Fisken hadde sitt opphav fra 142 settefiskanlegg, og matfiskanleggene hadde 58 ulike eierselskap. I et konsern med flere underliggende juridiske enheter ble kun morselskapet medregnet som eier. Formålet med prosjektet var å finne hovedårsakene til svinn i sjøen, samt å identifisere sannsynlige risikofaktorer for svinn. Om en grupperer antatt dødelighetsårsak i kategoriene settefiskkvalitet, infeksjoner, mekanisk skade, miljømessige årsaker og diverse årsaker, ser en at kategorien smoltkvalitet tilskrives en stor andel av svinnet, særlig i Midt-Norge. Det fremkommer også at det samlede svinnet på generasjonsnivå er noe høyere i Nord-Norge en lenger sør, der produksjonstiden er noe kortere. Tall og sammenhenger som fremkommer i av datasettet vil presenteres. Prosjektnummer: FHF , Mattilsynet Prosjektleder: Hogne Bleie Prosjektansvarlig institusjon: Mattilsynet Samarbeidende institusjoner: Senter for Epidemiologi og Biostatistikk, Veterinærhøyskolen, NMBU Program/finansieringskilde: Fiskeri og Havbruksnæringens Forskingsfond (FHF) 14

14 Økonomiske analyser for eksponert oppdrett Kristin Tolstad Uggen, Lars Hellemo, Adrian Werner, SINTEF Teknologi og samfunn Norske fiskeoppdrettere uttrykker ønske og ambisjoner om å ta i bruk lokaliteter lenger ute på kysten. I forskningsprosjektet SUSTAINFARMEX arbeider SINTEF, NTNU og industrien sammen for å løse utfordringer knyttet til oppdrett på eksponerte lokaliteter. Det finnes utfordringer knyttet til dette av fysisk art, som større bølgehøyder og liknende som innebærer teknologiske utfordringer som må løses. I tillegg finnes økonomiske og planleggingsmessige utfordringer som også må belyses, dette er ett av temaene i SUSTAINFARMEX som vil bli presentert her. Muligheten for eksponert oppdrett gir potensiale for økt produksjon og dermed økt inntekt for et oppdrettsselskap. Samtidig er eksponert oppdrett utsatt for større usikkerhet i produksjonen, økte investeringer og økte driftskostnader. Å finne balansegangen mellom de fysiske begrensningene for folk og teknologi og en bærekraftig økonomi på sikt er viktig for et oppdrettsselskap som skal gjøre en satsning på eksponerte lokaliteter. I prosjektet utvikles en modell som beskriver de fysiske begrensningene og det økonomiske bildet matematisk, deretter implementeres et dataprogram som gjør beregninger og som tar hensyn til både det fysiske og det økonomiske bildet samtidig en optimeringsmodell. Modellen som presenteres her er laget for et langsiktig tidsperspektiv og resultatene er forslag til investeringer og når i tid og hvor store disse bør være. Eksisterende anlegg på land og til havs tas med i beregningene slik at man får et bilde av hvordan hele oppdrettsselskapet påvirkes. Vi presenterer foreløpige resultater, samt planer for hvordan vi skal forbedre modellen framover. Prosjektnummer: Prosjektleder: Eskil Forås Prosjektansvarlig institusjon: SINTEF Fiskeri og havbruk Samarbeidende institusjon: Program/finansieringskilde: Norges Forskningsråd, MAROFF-programmet 15

15 Global etterspørselsvekst for oppdrettslaks Sverre Braathen Thyholdt og Eivind Hestvik Brækkan Produktivitets- og etterspørselsvekst er de to viktigste faktorene som påvirker utviklingen av et marked. Imidlertid, selv om produktivitetsvekst har blitt inngående analysert, har vi kun begrenset innsikt omkring etterspørselsvekst. I denne studien fastslår vi veksten i etterspørselen for alle betydelige lakseimporterende regioner i verden ved å bruke en indeks tilnærming som måler etterspørselsvekst mellom 2002 og Det er vesentlig variasjon i etterspørselsveksten både fra region til region og over tid. I løpet av perioden som er undersøkt i denne studien har Russland og Brasil den største veksten i etterspørsel, hvor begge landene har en årlig gjennomsnittlig vekst på rundt 20 prosent. Derimot har mer etablerte markeder, slik som USA og Japan, den laveste etterspørselsveksten siden 2002 med en gjennomsnittlig årlig vekstrate på omkring 3 prosent. Videre er den gjennomsnittlige årlige globale etterspørselsveksten på rundt 9 prosent, med en total etterspørselsvekst på 94 prosent fra 2002 til Etterspørselsveksten er over tid alt annet enn jevn og av den grunn er det flere perioder med negativ etterspørselsvekst i regionene som er undersøkt. Prosjektnummer: Prosjektleder: Prosjektansvarlig institusjon: Samarbeidende institusjon: Program/finansieringskilde: 16