Forord ved Elin Ørjasæter

Transkript

1 Forord ved Elin Ørjasæter Jeg har utgitt sju bøker på tre ulike forlag. Salgstallene av e-bøker har gjort meg like himmelfallen hver gang. Fordi de er så dårlige. Derfor har jeg begynt å produsere og selge e-bøkene mine selv. Jeg tror e-bøker før eller siden kommer til å «ta av» i markedet, fordi det er en praktisk bok for brukeren. Den er billig å lage, lynrask i kjøp og behagelig å lese. De store forlagenes satsing på e-bøker er hyggelig men halvveis. De klarer ikke skape dette markedet fordi hjertet deres er et annet sted: Nemlig i den fysiske bokhandelen med bøker i stabler, altså få titler i store opplag. Derfor kommer noen til å ta markedet for e-bøker og gjøre det til noe annet, raskere og smidigere enn bokbransjen for øvrig. Da Aschehoug hadde solgt 3300 eksemplarer av min bok Det glade vanvidd, hadde de solgt 13 jeg gjentar tretten e-bøker. Da Cappelen Damm hadde solgt 2300 eksemplarer av Bedre ledelse, hadde de solgt 11, altså elleve, e-bøker. Omtrent samtidig ga vårt mikroforlag Trolltekst ut Partiguiden av Jon Hustad, og vi solgte et par hundre e-bøker ved hjelp av sosiale medier og kundenes googling. Vi brukte ikke en krone i markedsføring. Det var vår første utgivelse og kanskje «beginners luck». Men dersom vi i tillegg skulle brukt krefter på papirutgave i bokhandel ville vi ikke ha lyktes med e-boka. Vi kombinerte altså e-bok med papirbok pakket i konvolutter hjemme på kjøkkenet. Selv om e-boka er ganske ny er ikke ideen om selvpublisering ny. Enhver person med forfatterambisjoner og mye penger kan ringe et trykkeri for å lage en bok. Men ambisjonen «bok» inneholder også håpet om litterær verdi, noe andre vil lese fordi teksten er god. Slik er det selvfølgelig også med e-bøker. Noen e-bøker vil nå et publikum, andre ikke. Forfatteren Kristin Over-Rein har den kunnskapen du trenger om hvordan bokbransjen fungerer for en mikroforlegger, slik du kanskje skal bli. Det er mange som vil ha nytte av denne boka. For eksempel:

2 Etablerte forfattere som vil beholde e-bokrettighetene selv mens de utgir papirboka på et vanlig forlag. Fagfolk som vil utgi sakprosa til et smalt marked, og altså unngå det dyre papirformatet. Mindre forleggere som undertegnede, som har ambisjoner om å utgi andres tekster. Skjønnlitterære forfattere, som enten ikke vil gi ut på et vanlig forlag eller som ikke får boka antatt. Selvpublisering er altså ikke noe nytt. Det nye er at selvpublisering kan gi svært gode salgstall. Forfatternes mulighet til å gi ut gode bøker uten et storforlag i ryggen blir bedre og bedre for hvert år som går. I Norge har vi en infrastruktur som fungerer perfekt for små e-bok-publisister. Ved å melde e-boka di inn i Bokbasen (eid av Aschehoug, Gyldendal, Cappelen Damm med flere) blir den tilgjengelig i alle landets nettbokhandler. Nettbokhandlene som er eid av storforlagene er altså vid åpne for alle som utgir bøker, et virkelig sympatisk trekk ved den norske bokbransjen. Det er også mulig å selge selvpubliserte bøker på EBOK.NO, som eies av forlagshuset Vigmostad og Bjørke. Cappelen Damm, Aschehoug og Gyldendal har store organisasjoner, og på godt og vondt mye historie i veggene, men forfatterne trenger ikke alltid et helt forlag. Det trengs bare én samarbeidspartner for å lage en god bok og det er redaktøren. En tekst trenger nemlig motstand av en erfaren leser. Også den dimensjonen er godt ivaretatt av Kristin Over-Rein. Wikipedia traff de etablerte forlagene som en torpedo. At folk i løpet av en femårsperiode helt sluttet å kjøpe leksikon og ordbøker påførte forlagene store tap, men de disruptive innovasjonenes tid er neppe over i forlagsbransjen. Denne boka er et godt bidrag for dem som ønsker å bidra til å utforske landskapet for e-bøker. Jeg tror begrepet «bok» fortsatt vil bestå som en hedersbetegnelse på en god, gjennomarbeidet tekst for et allment publikum, eventuelt for et publikum innen spesielle fagfelt. Men formatene, formen og distribusjonen vil endre seg. Denne boka er alt det du trenger for å kunne utgi din egen e-bok og dermed delta i den nye bokbransjen.

3 Elin Ørjasæter, Oslo, mars 2016 Om forfatteren og boka Jeg jobber til daglig som rådgiver innen digital kommunikasjon, i tillegg til at jeg driver Arkania forlag. Av utdannelse har jeg en cand. mag. grad innen IT og sosiologi, med etterutdanning som internettredaktør. Tidligere har jeg blant annet jobbet som forfatter av IT-bøker. Jeg blogger om e-bøker og sosiale medier på kollektivkunnskap.no. I tillegg til papirbøker av ulike forfattere har jeg gitt ut e-boka Verden er magisk! av Ulrik Heger på forlaget mitt. Den ligger til salgs i alle store norske nettbokhandler, samt på Amazon, ibooks og Google Play. Bakgrunnen min har ført til at jeg sitter på en unik sammensetning av kunnskap jeg kan noe om både forlagsvirksomhet, gründervirksomhet, web og teknisk produksjon av e-bøker. Dessuten kan jeg å bruke sosiale medier til markedsføring og kommunikasjon. Da det gikk opp for meg at jeg sitter på en samlet kunnskap som få andre i Norge har, fikk jeg lyst til å dele det jeg kan med alle potensielle forfattere der ute. Det er en glede å kunne dele av min erfaring, slik at flere kan oppleve å få boka si ut til leserne. Det finnes mange amerikanske bøker om selvpublisering av e-bøker, men ingen av dem kan fortelle deg hvordan du gir ut e-bøker for det norske markedet. I Gi ut din egen e-bok deler jeg av mine erfaringer med etablering av eget forlag, skrivearbeid og markedsføring, samt den tekniske prosessen med å få et manus fra Word over til e-bok. Det er hverken så mystisk eller komplisert som man kan få inntrykk av. Men alt er vanskelig når man ikke har gjort det før. Før jeg ga ut den første e-boka måtte jeg prøve og feile, og lete i utallige kilder på nettet. Totalt ble det enormt mange timer research. Den samlingen med tips og veiledning som du finner her, vil spare deg for mye tid og frustrasjon. Boka består av en rundtur i e-bøkenes verden med forberedelser, kvalitetssikring, produksjon, markedsføring og salg. Jeg vil gi deg en innføring i det norske e- bokmarkedet. Du vil forstå hvorfor markedsføring er noe du skal starte med før boka er ferdig skrevet, og hvordan du blant annet kan bruke sosiale medier til det. Til selve

4 bokproduksjonen gir jeg trinn-for-trinn-forklaringer på hvordan det tekniske skal utføres. I salgsdelen legger jeg spesielt vekt på hvordan du får boka ut i norske nettbokhandlere, og de største internasjonale, i tillegg til biblioteker og direktesalg fra eget nettsted. Manuset mitt var opprinnelig mye lengre, men for å gjøre boka mer konsis har jeg valgt å ta ut deler av innholdet og publisere det på bokas nettsted giutdinegenebok.no, hvor du finner det som ressurssider. For å slippe å skrive «hun eller han» har jeg valgt å bruke hun om forfatteren og han om leseren. Det kunne selvfølgelig like gjerne vært motsatt. Det er utfordrende å skrive om et tema som er i såpass hurtig endring. På et tidspunkt må jeg sette deadline, selv om det kanskje har kommet ny statistikk eller ny teknologi som jeg burde ha skrevet om. Men en av fordelene med e-bøker er jo at det går raskt å oppdatere dem. Finner du noe som har gått ut på dato, eller har du forslag til andre ting jeg burde ha tatt med, er jeg takknemlig for tilbakemeldinger på Facebook-siden Gi ut din egen e-bok eller til forlag@arkania.no. Introduksjon I denne boka vil jeg vise deg hvordan du kan ta del i den største bokrevolusjonen siden Gutenberg fant opp trykkekunsten. Du vil lære hvordan du kan lage profesjonelle manus og produsere e-bøker av høy kvalitet. Velkommen inn i den digitale bokverdenen! Når forfatteren blir forlegger og leseren anmelder Mange nordmenn har en «forfatter i magen». Som forlegger med et lite forlag blir jeg kontaktet av håpefulle skribenter med en drøm om å få utgitt bok. Som regel må jeg si nei, fordi trykkekostnadene krever at man må selge ganske mange bøker for å gå i pluss. Altså må bøkene ha et visst kommersielt potensial for å bli antatt. Et forlag er ikke bare en kulturformidler, det er like mye en investor, som må vurdere om det er økonomisk lønnsomt å satse på et bokprosjekt.

5 Hvert år sendes det inn over 6000 manuskript til norske forlag. Ifølge en artikkel i Aftenposten blir bare ett av 100 til bok. Altså refuseres 99 prosent av manuskriptene forlagene mottar. Det betyr at vi har en enorm mengde tekster som aldri når ut til publikum, men det behøver ikke å bety at manuskriptet er dårlig. Husk at suksessforfattere som Stephen King, J.K. Rowling, Sigrid Undset, Jens Bjørneboe og Margit Sandemo alle har blitt refusert. Årsaken til at boka ikke blir antatt kan være kapasitetshensyn. Det kan også være at boka er for «smal», temaet er ikke «in» på det tidspunktet, eller manuskonsulenten ser ikke potensialet. Kanskje boka ikke er kommersiell nok til at forlaget vil satse tid og penger på den. Boka kan likevel ha sitt marked, hvis den bare når ut leserne. Vi står foran en digital revolusjon når det gjelder publisering og distribuering av bøker. Hittil har forfattere vært prisgitt forlagenes vurdering. Selvfølgelig kunne man også tidligere utgi bøker på eget forlag, men de høye trykkekostnadene har gjort det uaktuelt for de fleste. Med e-bøkenes inntog fjernes den økonomiske barrieren for å få utgitt sitt eget manus. Ved hjelp av gratis verktøy kan forfatterne begynne å publisere sine egne bøker og sitte igjen med mesteparten av fortjenesten selv. Dessuten kan du som indieforfatter selge e-bøker via de samme norske nettbokhandlene som de store forlagene bruker. I Norge har debatten om e-bøker dreid seg mye om moms, pris, piratkopiering og den evinnelige diskusjonen om e-bok kontra papirbok. Men det virkelig spennende med den digitale revolusjonen handler om internett og sosiale medier. Jeg liker å kalle internett for «den femte statsmakt», hvor makta ligger hos befolkningen. Nå har alle like muligheter til å publisere sine meninger i full offentlighet, og være med å påvirke samfunnet. Publisering av omtaler er ikke lenger forbeholdt litteraturkritikerne i avisene. Med sosiale funksjoner på internett kan leserne rangere, anmelde, sitere og tipse hverandre om bøker. Hvem har vel ikke kjøpt en bok etter tips fra en venn? Noen liker ikke tanken på at hvem som helst kan gi ut sin egen bok, og synes at alle forfattere bør gå via forlag. Men hvorfor er det ingen som sier det samme om andre kunstnere? Et band som holder en konsert, eller en kunstmaler som har en utstilling

6 burde de også gå via en filtreringsinstitusjon som forteller dem hvilken kunst de skal utøve og ikke? Selvfølgelig ikke, fordi etterspørselen styres jo av markedet. Det er publikum som avgjør om kunstuttrykket er godt nok eller ikke. Slik er det også for litteratur. Å gi ut en bok på egen hånd burde ikke være mer skambelagt eller annenrangs enn å eksponere andre kunstuttrykk. Med internett har kulturlivet fått nye distribusjonskanaler, og det er enklere å nå fram til publikum med alt fra online gallerier til musikkvideoer. Avstanden fra leverandør til kunde har blitt kortere når man ikke lenger er avhengig av mellomledd. Dessuten har det blitt populært å handle hjemmelagde varer direkte fra produsenten. Alt ligger til rette for at det også skulle være interessant å kjøpe bøker direkte fra forfatteren. Selvpublisering har vært mulig i årevis, og e-bøker har gjort prosessen billigere og mer overkommelig for forfatteren. Med sosiale medier er avstanden mellom forfatter og leser vesentlig forminsket, og muligheten til å snakke direkte med publikum er en unik mulighet til markedsføring. Når alt kommer til alt er det publikum, altså leserne, som vil bedømme om resultatet er godt nok. Din jobb er å levere et så bra produkt som mulig. I framtida blir det forfatterne selv, og leserne deres, som sammen vil avgjøre hvilke bøker som havner på bestselgerlistene. Hva trenger du for å komme i gang? Å gi ut en e-bok krever ikke mye teknologisk innsikt. I denne boka forklarer jeg begreper og framgangsmåter på en slik måte at du ikke trenger å være noen ITekspert for å henge med. Kan du følgende er du på riktig nivå: Generell tekstbehandling i Word eller lignende Filbehandling: kunne opprette mapper, lagre bildefiler og dokumenter, og vite hvordan du finner dem igjen Laste ned og installere programmer fra internett Enkel bildebehandling som endring av størrelse og oppløsning, og å legge tekst på bilder Bruke sosiale medier, for eksempel Facebook

7 Har du i tillegg interesse for ny teknologi og markedsføring, vil det være en stor fordel. Hvis du ikke kan dette fra før, vil du antagelig trenge hjelp fra noen for å komme i gang. For å lage din egen e-bok trenger du i utgangspunktet bare å ha en datamaskin (PC/Mac) med tilgang til internett. Programmene du trenger kan du laste ned gratis fra nettet. Jeg gjør oppmerksom på at tekstbehandlingsprogrammet jeg bruker i oppskriftene er Microsoft Word 2010 for Windows. Har du en annen Word-versjon eller Open Office bør det likevel gå greit å følge framgangsmåten. Det samme gjelder om du er Macbruker. Noe tid og utholdenhet vil det selvfølgelig kreve å gi ut en bok på egenhånd, men hvis du følger veiledningen i denne boka, vil du forhåpentlig oppnå avkastning på sikt. Om ikke nødvendigvis de store økonomiske gevinstene, så tilfredsstillelsen av å kontrollere utgivelsesprosessen selv. For ikke å snakke om gleden ved å se det ferdige resultatet, og ha en dialog med leserne. Målet mitt er at så mange som mulig skal kunne realisere drømmen sin om å bli forfatter, og at norske lesere skal få flere norske e-boktitler å velge blant bøker som holder en like høy kvalitet som de som utgis på tradisjonelle forlag. Derfor er viktigheten av god kvalitetssikring poengtert gjennom hele teksten. Bli med og skap et mer mangfoldig og fargerikt e-bokmarked i Norge! Om e-bøker og markedet E-bøker utgjør fortsatt en liten del av den totale omsetningen av bøker, men salgstallene øker år for år. Etter hvert som leserne oppdager fordelene er det grunn til å tro at flere vil supplere sitt private bibliotek med digitale bøker i tillegg til papirbøker. For forfatterne har det aldri vært lettere å nå ut til leserne, og i USA står indieforfattere for en stor andel av de solgte e-bøkene på Amazon. I dette kapitlet kommer noen eksempler til inspirasjon.

8 En rundtur i e-bøkenes verden Leseenheter og leseprogrammer Det finnes mange måter å lese elektroniske bøker på. Mange leser dem på nettbrett som ipad. Man kan også lese e-bøker på mobilen eller på en datamaskin. Noen sverger til dedikerte lesebrett, og Kindle fra Amazon er det desidert mest populære. Lesebrett har såkalt e-ink-teknologi (elektronisk blekk) og gir den mest behagelige leseopplevelsen. E-ink-skjermen fungerer tilnærmet lik trykksverte på papir, og føles omtrent som å lese i en papirbok. I motsetning til ipad og mobil kan du fint lese på stranda eller andre steder med sterkt sollys og gjenskinn. Mange av de nyeste lesebrettene har nattlys, slik at du også kan lese i mørket. Mobil, nettbrett, datamaskin og lesebrett kan omtales med samlebegrepet leseenheter. På leseenheten må det installeres et leseprogram (leseapp), som kan lastes ned gratis. Du trenger leseprogrammet for å kunne åpne e-bokfiler og lese teksten. De fleste nettbokhandler har en veiledning om hvordan du skal gå fram for å lese e-boka du har kjøpt. Leseprogrammet fungerer også som en bokhylle hvor du holder orden på bøkene dine. En fordel med de norske nettbokhandlene er at de benytter den samme distribusjonssentralen for e-bøker, og e-bøkene du har kjøpt blir tilgjengelig i din egen bokhylle kalt Bokskya. Selv om både Ark, Bokkilden, Bokklubben, EBOK.NO, Narvesen, Norli og Tanum har egne e-bokapper, blir e-bøkene automatisk tilgjengelig i alle appene. Første gang du skal handle e-bøker i en norsk nettbokhandel opprettes en konto hos Bokskya. Deretter vil alle e-bøkene du kjøper automatisk leveres til Bokskya. Det anbefales at du autoriserer med Adobe-ID første gang, for at det ikke skal bli konflikt mellom leseappene og Adobe Digital Editions. Les mer om dette på Det finnes også leseapper som ikke er knyttet til noen bestemt butikk. Da må du laste inn e-bøkene manuelt. Søk i App Store eller Google Play Store etter ebook reader, så får du en oversikt.

9 Fordeler med e-bøker E-bøker bringer med seg fordeler både for leseren og forfatteren. Fordeler for leseren: En e-bok konkurrerer både på pris, tilgjengelighet og leveringstid. E-boka er billigere enn samme tittel i papirutgave. Du slipper å dra til bokhandelen, men kan kjøpe og lese boka der du er. Leseren kan tilpasse boka til egne behov, og utforske den på nye måter. Du kan tilpasse skriftstørrelsen og dessuten endre skrifttype, slik at teksten blir best mulig å lese. Du kan søke i innholdet etter ord og fraser. Med innebygde ordlister kan du slå opp ord og lese hva de betyr. Er du tilkoblet internett, kan du klikke på lenker i boka og lese mer om for eksempel personer, steder og kildereferanser. Blinde og svaksynte kan lese ved bruk av hjelpemidler som gjør om teksten til punktskrift eller syntetisk tale. Som i papirbøker kan du markere setninger og skrive notater, men uten å skjemme boka, og merknadene kan slettes hvis du gjorde feil. I en e-bok kan du i tillegg få en samlet oppsummering av den markerte teksten, noe som er genialt i studiesammenheng. Selv om prisene på e-bøker i Norge fortsatt er ganske høye sammenlignet med andre land, er e-bokutgaven billigere enn papirutgaven. Dermed får leseren råd til å kjøpe flere bøker. E-bøker er raske å laste ned via internett. Finner leseren en interessant tittel i en nettbokhandel, kan han sitte og lese den hjemme i stua si like etterpå. Man kan også velge å laste ned et gratis utdrag, vanligvis ti prosent av boka, før man velger å kjøpe hele. Et lesebrett kan inneholde flere tusen bøker, og har en batterilevetid på flere uker. Klarer du ikke velge om du skal ta med den siste til Knausgård eller en krimbok på ferieturen? Nå kan du lett laste ned og ta med deg en hel «hylle» med bøker på tur. Andre kan heller ikke se hva du leser. Hvis du ikke vil avsløre at du leser Fifty Shades of Grey, er det lurt å velge e-boka framfor papirutgaven.

10 Fordeler for forfatteren: Gjennom å kontrollere utgivelsesprosessen selv, kommer forfatteren i tettere kontakt med leserne, både før og etter lanseringen. Du kan få verdifulle innspill til manusutviklingen gjennom å benytte deg av beta-lesere, noe jeg skal komme tilbake til. Og leserne får muligheten til å gi deg direkte tilbakemeldinger og stille spørsmål om boka etter at den er utgitt, gjennom sosiale medier. Mer om dette kommer i kapitlet om markedsføring. Det koster det samme å produsere én e-bok som å produsere tusen. Dermed er det ikke bare økonomisk mulig, men det kan også være lønnsomt for en forfatter, å gi ut bøker for et smalt marked. Jeg har tro på at spesielt nisjebøker kan blomstre opp via selvpublisering. Dessuten, hvis salget tar av trenger du ikke tenke på om du skal ta risikoen med å koste på et nytt opplag. E-boka blir jo aldri utsolgt! Det koster deg ikke noe ekstra å dele ut gratis leseeksemplarer til journalister og litteraturkritikere, eller gi boka i gave til venner og familie. E-bøker gjør det lett å fjerne fordyrende mellomledd, som distributører og forhandlere. Nå er det bare internett som utgjør avstanden mellom forfatteren og leseren. Gir du ut en e-bok selv blir det færre å dele pengene med, og overskuddet går tilbake til deg som forfatter. E-bøker er lette å oppdatere etter at de er publisert. Oppdager du en irriterende skrivefeil i ettertid, eller enda verre en faktafeil, er det bare å erstatte fila med en ny versjon. Skriver du en faktabok om et raskt skiftende fenomen, som for eksempel sosiale medier, trenger du ikke lenger være redd for å lage en bok som «går ut på dato». Nå kan du lett sørge for at den til enhver tid er oppdatert med siste nytt. E-bokformatet gjør det også mulig å gi ut kortere tekster, såkalte e-singler. En papirbok må ha et visst antall sider før den rent fysisk kan bindes inn i bokformatet, slik at den får en «rygg». En e-bok derimot har ingen minimumslengde. Man kan til og med selge kapitler enkeltvis. Russeren Dmitrij Glukhovskij har god erfaring med denne framgangsmåten. Han fikk ikke napp hos forlagene, og publiserte boka gratis på nettet. Han la ut et og et kapittel og fikk tilbakemelding fra leserne underveis. Nå er boka Metro 2033 blitt både film og dataspill.

11 Noveller kan virkelig komme til sin rett som e-bøker. I det digitale samfunnet har vi fått kortere oppmerksomhetsspenn og er vant til å forholde oss til kortere tekster. Da kan det være mer fristende å kjøpe en e-bok med en novelle enn en hel roman. Kanskje kan det til og med være lønnsomt å gi ut ti noveller enkeltvis i stedet for en novellesamling? Den umiddelbare tilgjengeligheten innbyr til impulskjøp, spesielt i kombinasjon med lav pris. Leseren kan snuble over boka på nettet i det ene øyeblikket, og lese den i det neste. Bestiller man papirutgaven i stedet, kan det ta flere dager før den er i postkassa. Har du tidligere gitt ut papirbøker, som nå er utsolgt fra forlaget og ikke kommer i nytt opplag? Her er en potensiell inntektskilde for deg. Nå kan du relansere boka i digital versjon og nå nye lesergrupper. Først må du sjekke hva som står i kontrakten du har med forlaget. Der står det vanligvis at forlaget har rettighetene til boka i alle formater. Dersom det har gått 3 år etter siste opplag av papirboka og den ikke finnes som e- bok, kan du skriftlig be om at forlaget gir ut en e-bokversjon. Hvis forlaget da ikke gir den ut som e-bok innen 6 måneder, overtar du selv de digitale rettighetene. Kontrakten kan sies opp når boka er utsolgt og forlaget ikke vil trykke nye opplag. Har du nylig fått antatt boka hos et forlag kan du vurdere å beholde e-bokrettighetene selv. Ikke alle forlag vil være positive til en slik ordning. Derfor er det veldig viktig å gjøre godt kontraktsarbeid. Rettighetene må være tydelig avklart og kontraktsfestet før boka blir utgitt, slik at det ikke oppstår noen tvil om hva som er avtalt. Når du eier rettighetene kan du gjøre hva du vil med boka. Rikssynser, førstelektor og forfatter Elin Ørjasæter var ikke fornøyd med de store forlagenes satsning på e-bøker. Hun forteller til nrk.no at hun ga ut boka Er du en god sjef? som e-bok på eget forlag, lenge før den kom i papirutgave på Cappelen Damm. Rettighetene til e-bokversjonen har hun beholdt gjennom sitt eget forlag Trolltekst, som har gitt den ut på EBOK.NO. Ørjasæter synes forfatterne er mer tjent med å eksperimentere på egen hånd, enn å være innelåst i forlagenes kontrakter. Niels Christian Geelmuyden har skrevet 28 bøker som er utgitt på 11 forlag. Nå har han sagt opp forlagskontraktene for flere av bøkene for å gi dem ut på nytt denne

12 gangen som e-bøker. I et intervju i Dagens Næringsliv sier han: «Når en bok er utsolgt eller makulert, og forlaget ikke vil trykke et nytt opplag, har man som forfatter rett til å oppheve kontrakten. Det har jeg gjort med 20 tidligere utgivelser. Alternativet er at de ikke finnes noe sted. Nå gjenoppstår de i stedet digitalt.» Det digitale mediet åpner for tilleggsinnhold ut over tekst og bilder. En e-bok kan for eksempel inneholde lenker til relatert informasjon på internett. Hva med å lenke til et sted på Google maps for å vise hvor romankarakteren befinner seg? Du kan lenke til en Wikipedia-artikkel for å gi utfyllende informasjon om et emne. En YouTube-video kan gi en praktisk demonstrasjon av det du vil formidle. I denne boka lenker jeg for eksempel til mange ressurser og kilder på internett, blant annet til artikler i nettaviser. Avanserte e-bøker kan berikes med animasjoner, lyd og video. Dette kommer riktignok utenfor avgrensningen for denne boka. Her holder vi oss til vanlige e-bøker, det vil si tekstbøker med eller uten bilder. Det norske e-bokmarkedet Hvor interesserte er egentlig nordmenn i e-bøker? La oss se på noen tall for den norske bokbransjen. Omsetningen av norske e-bøker var på 32 millioner i 2014, i følge Forleggerforeningens bransjestatistikk. Andelen er fortsatt beskjeden sammenlignet med den totale bokomsetningen. Hvis vi sammenligner antall solgte e-bøker for allmennmarkedet med antall solgte skjønnlitterære og sakprosabøker for voksne (som stort sett er de som finnes i e-bokutgave), er andelen fem prosent. Tallene for utenlandske salgskanaler er ikke med i Forleggerforeningens statistikk, men Kulturrådets rapport Litteratur i tall som ble publisert i 2015 omfatter også utenlandske nettbutikker. Rapporten sier at det ble omsatt e-bøker for 94 millioner i Norge i 2013, hvorav 70 millioner kom fra «privat direkteimport av e-bøker». Tallene var basert på Virkes E-handelsrapport hvor forbrukere selv rapporterer hvilken type bøker de har kjøpt fra utenlandske nettbutikker. En stor andel av e-bøkene kjøper vi altså utenom de norske salgskanalene, og de blir ikke med i den offisielle statistikken. Bokbasen oppsummerer det norske E-bokåret 2015 i en artikkel på boknett.no. Per desember 2015 var det 9289 unike titler i salg hos Bokbasen. De siste fire årene har

13 antallet solgte e-bøker økt år for år. Mens det ble solgt norske e-bøker i 2012, var tallet tre år senere steget med over 250 prosent. I 2015 ble det solgt e- bøker. For ordens skyld skal jeg legge til at tallene fra Forleggerforeningen er enda høyere. De hadde med tall fra Digibok som ble lagt ned i Vi ser at omsetningen av e-bøker øker år for år. Mens antallet solgte e-bøker økte med 18,9 prosent fra 2014 til 2015 var omsetningsøkningen (altså salget i kroner) på hele 31 prosent i samme periode. De fleste titlene selger under 500 eksemplarer. 47 titler solgte mellom 500 og 1000 eksemplarer i 2015, mens 25 titler ble solgt i over tusen eksemplarer. E-bøker selger godt i forbindelse med ferier, og første juledag er den dagen i året det selges flest e-bøker. EBOK.NO er den største forhandleren av e-bøker i Norge. Annethvert år gjennomfører Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen en undersøkelse blant bokleserne. Leserundersøkelsen 2014 gir oss tall fra Her kommer det fram at 12 prosent av oss leste minst en e-bok årlig, en økning på 9 prosent fra året før. 15 prosent av de som ikke har lest e-bøker ennå tror det blir aktuelt å lese e-bøker i løpet av året. Men når tidshorisonten strekkes tre år fram, tror 36 prosent av den samme gruppa at de kommer til å lese e-bøker i løpet av den perioden. Blant de som allerede leser e-bøker, tror 90 prosent at de vil fortsette med det. E- bokleserne leser i snitt 10 e-bøker hvert år, hvorav 7 på fremmedspråk og 3 på norsk. 43 prosent kjøpte e-bøker fra et norsk nettsted, og 51 prosent fra et utenlandsk nettsted. Nettbrett som ipad er den vanligste leseenheten, og hele 60 prosent leser e-bøker på nettbrett. Mobiltelefon og lesebrett deler andreplassen med 27/26 prosent, og 20 prosent leser på PC. Manglende brukervennlighet er ikke lenger en barriere, og yngre lesere er mer fornøyde med e-bøker enn eldre lesere. Yngre lesere er derimot ikke fornøyde med utvalget. Forbrukerrådet har bemerket at det kan være særegenheter med det norske markedet som står i veien for et e-bokmarked som oppleves som et reelt alternativ for

14 forbrukerne: I 2015 foretok de en undersøkelse av e-bokmarkedet. Konklusjonen var at prisnivået på norske e-bøker er for høyt. Forbrukerrådet peker på to årsaker. Den ene er at norske forlag tjener godt på å selge papirbøker i bokhandler som de selv eier, og derfor har høye priser på e-bøker. Den andre er at e-bøker er momsbelagt (i motsetning til papirbøker), og at de er underlagt fastprissystemet. En fjerdedel av e-bokkjøperne oppgir for høy pris som det viktigste hinderet for å kjøpe flere norske e-bøker. Det er også en betydelig prisforskjell mellom prisen på norsk og spesielt engelsk litteratur i e-bokformat. Forbrukerrådet er redd norsk språk og litteratur vil lide dersom vi ikke får på plass et attraktivt e-boktilbud i Norge. Forbrukerrådet viser til rapporten Global Ebook 2015 hvor tendensen for Europa og Nord-Amerika er at andelen papirbøker vil gå ned, men andelen e-bøker vokser. De mener det er sannsynlig at samme utvikling vil skje i Norge. Hvis du vil se hvilke e-bøker som er mest populære i Norge akkurat nå, kan du ta en titt på Bokhandlerforeningens bestselgerliste for e-bøker. Bokutgivelse eget eller andres forlag? Utgi på etablert forlag Det er lett å tenke at hvis du går gjennom et forlag er det gratis å benytte tjenestene deres. Det er en illusjon. Indirekte betaler du for tjenestene, men du slipper å legge ut for dem på forhånd. Du betaler forlaget gjennom at de tar andeler av boksalget. Jo mer du selger, jo mer betaler du for de samme tjenestene. Skulle du være så heldig å få gitt ut en bestselger, betaler du i praksis vanvittige summer for noe som har vært en engangstjeneste. Å gi ut boka på et tradisjonelt forlag gir forfatteren tilgang til forlagets etablerte distribusjonskanaler. Å overlate utgivelsesprosessen til et tradisjonelt forlag gir også det kvalitetsstempelet et samarbeid med en profesjonell aktør medfører. I tillegg til å vurdere markedspotensialet, har forlagene redaksjonell kompetanse, og kan tilby rådgivning slik at manuskriptet blir best mulig. Det er selvfølgelig ingen tvil om at en dyktig redaktør vil gi manuset et løft, og du slipper å tenke på alle detaljene selv.

15 Forfatterens andel av inntektene fra boksalg kalles royalty. De største norske forlagene er tilknyttet Forleggerforeningen og benytter deres Normalkontrakt. På siden til Forleggerforeningen finner du de nyeste avtalene som er inngått med de ulike forfatterforeningene. Royalty beregnes av utsalgsprisen på boka. I normalkontraktene er royaltysatsen for papirbøker 15 prosent. Selges boka bare i innbundet utgave, det vil si «hardcover», er royaltygrunnlaget 85 prosent av utsalgsprisen, som gir en royalty på 12,75 prosent. De resterende prosentene går til forlaget, distributøren og bokhandelen. Bokhandelen skal ha rundt prosent alt etter hvilke betingelser som er forhandlet fram. Distributøren skal ha betalt for lagring, utsending og fakturering. Resten går til forlaget for å dekke kostnader til alt fra redaktør og korrektur til grafisk arbeid, trykking og markedsføring. Royaltyen for e-bøker er for ordens skyld høyere. Den ligger på 28 prosent, men den beregnes av utsalgsprisen minus moms, da e-bøker ikke er fritatt for moms. I praksis betyr det at forlaget sitter igjen med halvparten av nettoinntekten, etter at du har fått din royalty og nettbokhandlene har fått sin rabatt, som ligger på rundt 25 prosent. En stor fordel med å gå gjennom et etablert forlag er at forfatteren garanteres et minstehonorar idet boka utgis. Det går ut på at forlaget forskuddsbetaler royalty for en tredjedel av opplaget. Ved et opplag på 2000 bøker, er du altså garantert inntekt for 667 bøker, uansett om du ikke selger så mange. Hvis utsalgsprisen på en innbundet bok er 298 kroner får du 38 kroner i royalty per bok. Altså 15 % av 85 % av 298 kroner. Forskuddet vil da bli 667 bøker x 38 kroner, altså i rundt kroner i forskudd hvis opplaget er på 2000 bøker. Antagelig ikke noen god timebetaling, men denne summen får du i hvert fall beholde selv om du ikke selger noen bøker i det hele tatt. Når boka er i handelen får du utbetaling en gang i året, etter at forskuddet er trukket fra. Minstehonoraret for e-bøker er ganske lavt. Det beregnes med 5 prosent av papirbokprisen hvis e-boka gis ut samtidig som papirboka. Hvis vi fortsetter på eksemplet over får forfatteren 1250 kroner i forskudd for e-boka hvis papirbokopplaget er på 2000 eksemplarer.

16 Så kan man spørre seg: Hva er det egentlig du får igjen for å gi bort henholdsvis 87 prosent (hardcover) 85 prosent (softcover) og 72 prosent (e-bok) av inntektene? Hvor stor merverdi vil et forlag tilføre boka? Er det redaktørfunksjonen du betaler for? Er det koordineringen som er verdt prisen? Eller er det markedsføringsapparatet forlaget stiller til disposisjon? Det viser seg at forfatteren ofte må stå for markedsføringen selv, fordi forlagene er opptatt av å promotere de som allerede selger godt. Det er jo her forlaget tjener pengene som jevner ut for underskuddsprosjektene. Derfor er det mange forfattere som er nødt til å markedsføre boka si selv, til tross for at boka er utgitt på et tradisjonelt forlag. Selv om du får bistand til markedsføring ved lanseringen, må du regne med at ved neste bokhøst blir du fortrengt til fordel for nye debutanter som krever oppmerksomhet. I Bok-Norge av Trond Andreassen omtales en undersøkelse blant Forfatterforeningens medlemmer. Hele 40 prosent var misfornøyde med arbeidet forlaget la ned før lanseringen av boka, og den klart største misnøyen var blant forfatterne hos de «tre store» (Gyldendal, Aschehoug og Cappelen). Når det gjelder markedsføring er det de små forlagene som foretrekkes. De har færre forfattere å konsentrere seg om, og dermed er det større sjanse for å bli profilert. I Normalkontrakten for faglitteratur står det at «Forlaget skal aktivt markedsføre boken og på sedvanlig måte sørge for dens utbredelse». I Normalkontrakten for skjønnlitteratur er det føyd til: «i den utstrekning verkets karakter, markedsforhold og øvrige omstendigheter gjør det mulig.». Siste del av setningen tolker jeg som et kraftig forbehold om at hvis boka ikke er etterspurt i markedet, forplikter ikke forlaget seg til å markedsføre den heller. Uttrykket «børs og katedral» bruks ofte om forlagsvirksomhet. Ønsket om å publisere en bestemt bok må balanseres med behovet for å selge nok til at investeringen kan forsvare seg. Derfor er forlagene avhengig av at bokutgivelsen blir ønsket velkommen av leserne. Men det er jo ikke alltid leserne vet hva de ønsker seg? Femte bind av verket Norsk kulturhistorie fra 1942 har et eget kapittel om litteratur og lesning. Her står det:

17 «Det vil alltid være en vekselvirkning mellom publikum og litteraturen. Publikum er en forutsetning for litteratur, og hvis vi snakker med en bokhandler i dag, vil vi også kunne få mangfoldige eksempler på hvorledes litteraturen skaper nytt publikum. En bestemt bok eller litteraturgenre kan plutselig lokke ukjente lesegrupper frem.» Dette fikk jeg erfare da jeg sto på en messe og solgte en bok av Ulrik Heger som ble utgitt på mitt forlag. Verden er magisk! er ingen lettlestbok, den turnerer kompliserte spørsmål om blant annet kosmologi, kvantefysikk og bevissthet. Bort til standen kom en mann i 30-årene som fattet interesse for boka. Han bestemte seg for å kjøpe den. Før han gikk fikk vi vite at han bare hadde lest en eneste bok før i hele sitt liv. Nye lesegrupper kan sannelig våkne opp bare de finner den rette boka. I masteroppgaven Motstand mot og vilje til digital publisering har Sunniva Berg intervjuet 18 skjønnlitterære forfattere. Hun fant ut at flesteparten sitter på gjerdet, og overlater både økonomi, markedsføring og digital utvikling til forlaget. Berg skriver at i en digitalisert verden risikerer mange forfattere å miste lesere, dersom yngre generasjoner opplever at fremmedspråklige bøker er enklere og billigere å anskaffe enn norske alternativer. Hun mener at det litterære regimet kun løfter fram én type forfatter den som skriver fysiske bøker. For at digitale bøker skal bli bedre trengs større involvering fra forfatteren, skriver Berg. Den digitale teknologien skaper muligheter for eksperimentering i form og publiseringsmodeller, noe som kan styrke den norske litteraturen. Utgi på eget forlag Jeg skulle gjerne ha sagt at det er opp til hver enkelt å velge tradisjonell publisering, men når 99 prosent blir refusert er ikke det et reelt valg. Noen av disse manusene fortjener nok ikke å se dagens lys, men det blir for lettvint å konkludere med at alle de refuserte er for dårlige til å bli utgitt. For noen er selvpublisering et naturlig alternativ etter å ha blitt refusert. For andre vil det være et naturlig førstevalg uten at de har prøvd å gå via etablerte forlag i det hele tatt. Det er ikke vanskelig å starte et eget forlag, og på den måten får du faktisk tilgang til de samme salgskanalene som de store forlagene. Mens etablerte forlag er nødt til å konsentrere seg om de nyeste utgivelsene, kan du fortsette å markedsføre boka i flere år.

18 For å kunne lykkes som selvpublisist er det en forutsetning at man kan konkurrere på kvalitet. Det må ikke synes på hverken innhold eller omslag at boka er «hjemmelagd». Så det er helt vesentlig at produktet ditt ikke er preget av hastverksarbeid, men at du setter av god tid til kvalitetssikringsprosessen før du publiserer boka. Som markedsføreren Ryan Holiday sier: Det store skillet i dagens publiseringsbransje går ikke mellom tradisjonell publisering og selvpublisering, men mellom profesjonell og uprofesjonell publisering. Hvis boka oppleves bra for leseren, spiller det ingen rolle hvem som har gitt den ut. Du trenger ikke å jobbe med et tradisjonelt forlag for å bli en profesjonell forfatter. Det å gi ut en bok selv kan bli oppfattet som en siste utvei, etter at alle forlagene har refusert boka di. Men det kan være mange flere grunner til at en forfatter velger denne modellen for å publisere en bok. Indieforfatteren Bjørn Andreas Bull-Hansen skrev i debattinnlegget På eget forlag i Dagens Næringsliv, at å utgi på eget forlag er noe du skal gjøre fordi du kan, ikke fordi du må. Selv gjør han det fordi forlagene tar en altfor stor del av salgsinntektene. Noen måneder senere fikk for øvrig Bull-Hansen bekreftet at han hadde gjort det rette, da boka hans Isak slapp gjennom nåløyet og ble innkjøpt av Kulturrådet. Videre i innlegget skriver han: «Da jeg etablerte Nidhogg Forlag og begynte å regne på kostnadene ved en bokutgivelse, ble jeg forbløffet over hvor billig det er. Den enkle sannheten er at du ikke trenger å selge veldig mange bøker før du tjener mer ved å utgi på eget forlag, etter at alle kostnader er fratrukket», skriver Bull-Hansen. Dette er grunnen til at han anbefaler alle etablerte forfattere å følge hans eksempel: «Skaff et team av dyktige folk rundt deg og gi ut på eget forlag. Du kommer sannsynligvis til å tjene mye, mye mer.». Kanskje er det slik at jo bedre forfatter du er, jo mer lønnsomt er det å ta kontroll over publiseringsprosessen selv? Det er lett å tenke det når man hører historier om forfattere som har blitt headhuntet av forlag, men velger å gå tilbake til selvpublisering igjen. Polly Courtney gjorde det bra med sine to første selvpubliserte romaner. Så bra at hun ble kontaktet av et forlag som ønsket å gi ut hennes neste bok, forteller

19 forfatteren i et intervju med The Guardian. Men samarbeidet skulle vise seg å bli en skuffelse. Forlaget hadde ikke lest de to første bøkene hennes, og valgte å kategorisere forfatterskapet hennes som chick-lit, noe hun var sterkt imot. Forlaget valgte en tittel og et omslag som gjorde at Courtney skammet seg over boka. Dessuten hadde de ikke noe markedsføringsbudsjett, så promoteringen måtte hun stå for selv. Nå har forfatteren gått tilbake til selvpublisering og sier hun har gjenvunnet kontrollen. Det er vel verdt å merke seg at selv om Courtney er selvpublisist, betyr det ikke at hun gjør alt selv. Hun samarbeider både med en redaktør og en designer. Les den forrige setningen en gang til. Det er helt kritisk at innholdet har vært gjennom en redaksjonell fase. Store forfattere bryner seg på redaktører for å bringe verket til sitt ytterste potensial. Polly Courtney kan kalles en «indieforfatter», et begrep jeg jobber med å innføre i Norge. Ordet indieforfatter gir assosiasjoner til profesjonalitet og driftighet, i motsetning til ordet selvpublisist, som leder tankene mot desperasjon og nødløsninger.