Medlemsmøte tirsdag 28. januar kl Håndverkeren konferansesenter

Transkript

1 M e d l e m s b l a d f o r O s l o T a n n l e g e f o r e n i n g N r Å r g a n g 2 4 Innhold 3 Lederen har ordet 4 Representantskapsmøte Medlemsmøtet 10. desember: Radiologi: I kjølvannet av en verdenskongress 7 Heldagskurset 22. november: Endodonti og protetikk i samspill 13 Nyttig kontaktinformasjon 15 Personalia 15 OTFs aktivitetsplan 2014 Medlemsmøte tirsdag 28. januar kl Håndverkeren konferansesenter Med bomullsruller i munnen Neste medlemsmøte Tirsdag 8. april Søvnapné og snorking ved professor Bengt Wenneberg OTFs medlemsmøter og kurs (generalforsamling) (heldagskurs) NB! Ny dato I tannlegepraksis møter man av og til pasienter som utfordrer en på andre måter enn på det rent tannlegefaglige. God kommunikasjon i seg selv en kunst. Kommunikasjon i krevende situasjoner med pasienter man ikke klarer å hjelpe på vanlig måte er enda mer utfordrende. Psykiater Anne Kristine Bergem bidrar med råd og tips til bedre kommunikasjon, og spesialist Heming Olsen-Bergem vil gi eksempler fra klinisk praksis som grunnlag for videre refleksjon. Påmelding og mer informasjon på Vel møtt til årets første medlemsmøte! OTF nytt 1-14 side

2

3 Lederen har ordet Godt Nytt År! Det nye året 2014 har akkurat begynt og jeg gleder meg til å starte på rollen som leder for Oslo Tannlegeforening. Jeg vil først starte med å takke for tilliten og håper jeg kommer til å vise meg den verdig i året som kommer. Jeg vil også gjerne få berømme valgkomiteen i OTF. Valgkomiteen har så godt det lar seg gjøre beholdt kontinuiteten i alle styrer og verv, samtidig som de har fått inn gode erstattere for de som nå har sagt takk for seg. En av de som har sagt takk for seg og som fortjener litt ekstra skryt, er vår tidligere leder Benedicte H. Jørgensen. Benedicte har gjort en stor innsats for foreningen og styret. Hun kommer til å bli savnet på styremøtene i 2014! Jeg vil også rette en stor takk til de andre tillitsvalgte som har sluttet i tillitsvervene sine. Vi i styret i OTF er veldig takknemlig for våre dyktige tillitsvalgte og den jobben de gjør for foreningen. Gratulerer også til de nye tillitsvalgte, 2014 kommer til å bli et bra år! Med det nye året kommer også nye Helfo-endringer. NTF har på nettsiden sin oppsummert de viktigste endringene, men jeg kommer allikevel til å nevne noen av dem her. Husk og å oppdatere journalsystemene for å få inn disse endringene. For våre allmenntannleger uten spesialistkompetanse er den kanskje viktigste endringen at takstene for behandling som anses relevant for munntørre har økt, herav endodontisk og konserverende behandling. I tillegg stilles det større krav til journalføring i forbindelse med punkt 14: Sterkt nedsatt evne til egenomsorg ved varig sykdom eller ved varig nedsatt funksjonsevne. Stønaden til undersøkelse av eldre 75+ har falt bort. For våre medlemmer med spesialistkompetanse eller til våre medlemmer som henviser til disse er det to store nye endringer. Den første endringen er at man ikke lenger får støtte til behandling av agenesi av premolarer, unntak kan gjøres hvis samme person har flere enn 2 agenesier. Den andre store endringen er nytt punkt 15. Tannløse personer, som ikke har rett på andre trygderettigheter (som f.eks. periodontitt rehabilitering), får nå støtte til en implantatforankret underkjeveprotese og en ny helprotese overkjeve. Da 2013 også var et valgår i Den norske tannlegeforening vil jeg gjerne få gratulere Camilla Steinum med gjenvalg som president. Vi i styret i OTF håper på et godt samarbeid i året som kommer. For mer informasjon om representantskapet, se referatet her i OTF-nytt. For det kommende året har vi i styret igangsatt en rekke oppgaver for oss selv. Vedtektene for foreningen skal oppdateres og legges ut i sin helhet på våre nettsider. Vi har som mål å kjøpe nye lokaler i løpet av året, og å få solgt våre nåværende. I tillegg ønsker vi i OTF å arrangere ett eller flere sosiale arrangementer i løpet av året, og vi begynner med skidagen den 12. mars. Dette skal selvsagt ikke gå på bekostning av medlemsmøtene våre. Vi kommer også dette året til å arrangere spennende medlemsmøter med gode foredragsholdere og varierte emner. Vi sees på neste medlemsmøte den 28. januar! Kjetil Strøm For mer informasjon om endringene se: OTF nytt 1-14 side 3

4 NTFs representantskapsmøte 2013 Representantskapet ble avholdt november på Thon Hotell Oslo Airport Gardermoen. Fra OTF møtte 15 representanter, den desidert største delegasjonen. Den fullstendige sakslisten med dokumentasjon ligger på NTFs nettsider, der vil også NTFs referat bli publisert. Nytt av året var at det ikke ble sendt ut en papirbasert versjon av representantskapsheftet, alt var digitalisert. Heftet ble delt ut til representantene ved møtestart. Både Bent Gerner fra OTF og Truls Breyholtz fra Bergen tannlegeforening kommenterte dette ved møtets oppstart. De mente det var lettere å orientere seg i sakene når man har papirene i hånden. Nils Rune Tønnesen fra Hedmark mente derimot at vi bare måtte venne oss til at den nye digitaliserte hverdagen nå har kommet for å bli. Panelet, fra venstre Richard Næss, Jørn Andre Jørgensen og Camilla H. Steinum. Hovedstyret tok dette til seg, og vil vurdere en annen løsning til neste representantskap i President Camilla Hansen Steinum orienterte om aktuelle saker, blant annet om den nye regjeringens tannhelsepolitikk og fylkeskommunens fremtid. NTF ønsker videre å bli bedre på kommunikasjon ut til medlemmene. Tillitsvalgtopplæring er viktig, NTF utvikler kurs. Under sak 1h ønsket Bent Gerner et alternativ for å sette inn en egen tekst ved registeringen i 50-timers kvoten; det er vanskelig å holde oversikt når det bare står dato og timeantall. Øyvind Asmyhr fra sekretariatet tok replikk og fortalte at denne muligheten kommer over nyttår. Birgith Hjort Kollevold og Riaz Shah. Ved sak 1j ønsket Inger-Lise Mathiesen å vite hvorfor man ikke kan kommentere anonymt på Tidende på nett. Både redaktør og visepresident tok replikk - de mente at anonymitet vil gjøre det lettere å komme med personhets. Per Opdal fra Bergen mente at debatten på nettsidene er ikke eksisterende og han ønsket et annet forum hvor man kan diskutere. Ved sak 3 ønsket Kjetil Strøm fra OTF svar fra hovedstyret angående utbetaling av studiestøtte til dobbeltkompetansekandidater. Ingen kandidater på ny ordning hadde blitt tilgodesett. Aril Jul Nilsen svarte at de har fulgt statutter som sier at det kan velges mellom gammel og ny ordning. Hovedstyret frir til OTFs representant; Vær så snill, ikke flere forslag nå! I.L. Mathiesen og J.A. Jørgensen. Kenneth Hestvik og Marianne Horgen. Hovedstyret har i perioden utarbeidet tre nye policydokumenter som skal erstatte de gamle. Disse er å lese på NTFs nettsider. Det er også utarbeidet styrende dokumenter for NTFs Tidende. Alle dokumenter ble vedtatt uten store forandringer. Valg til hovedstyre, utvalg og komiteer ble gjennomført uten de store debatter. Utførlig referat kan leses på nettsiden til NTF. Representantskapet ble avsluttet lørdag med en hyggelig middag. Referent: Marianne Horgen Foto: Benedicte H. Jørgensen

5 Medlemsmøte 10. desember 2013 Radiologi: I kjølvannet av en verdenskongress juni 2013 ble den 19. International Congress of Dento-Maxillo-Facial Radiology avholdt i Bergen. I denne forbindelse ble det 28. juni også arrangert et internasjonalt TMD-symposium. Tema for kongressen var «Bridging The Gap» mellom psykiatri, nevroradiologi, hode- og halsradiologi og maxillofascialkirurgi. Symposium 1, CBCT-Symposium Hva sier vitenskapen? Hvilken nytte kan man ha av CBCT i klinikken? Det er en veldig høy oppløsning på CBCT sammenlignet med konvensjonell CT. Til dental bruk er det hovedsakelig ved periodontal eller endodontisk behandling det er aktuelt å bruke denne teknologien. Etterhvert er det nå svært mange produsenter av utstyret, og en økning av bruken er å vente de neste årene. CBCT kan også benyttes til computerplanlagt fiksturplassering, men dette er imidlertid dyrt og tidkrevende. Det eksiterer også en viss tvil om hvorvidt den protetiske presisjonen er så god som først antatt, og stråledosen pasienten utsettes for må også tas med i betraktningen. Konklusjonen ble derfor at fordelene først kommer ved avansert planlegging og behandling. CBCT ble introdusert på begynnelsen av 90-tallet. Det var lite forskning på området da teknologien ble tatt i bruk, og ideelt sett bør ingen teknikk benyttes før man har kartlagt dens nytte, begrensninger og eventuelle risikoområder. Fordeler og ulemper med konvensjonell røntgenundersøkelse kontra CBCT: Konvensjonell 2D Høy oppløsning Forstørret Av og til artefakter CBCT 3D Lav oppløsning Nøyaktig Vanlig med artefakter Kveldens foredragsholdere. Fra venstre: Anna-Karin Abrahamsson, Tore A. Larheim, Bjørn Bamse Mork-Knutsen og Linda Z. Arvidsson. CBCT egner seg ikke til kariesundersøkelse. Det er heller ikke indisert som rutineundersøkelse ved periobehandling. Bildene er riktignok bedre enn vanlig røntgen, men det er ikke mer nøyaktig enn lommedybdemålinger. Det eksisterer ingen indikasjon for rutinemessig bruk av CBCT ved endobehandling, selv om det gir mer nøyaktig periapikal diagnostikk. Imidlertid gir teknikken små felt med høy oppløsning, og derfor kan det være nyttig i helt spesielle tilfeller. Ved fjerning av 8ere kan man benytte CBCT dersom man mistenker nærhet til canalis mandibularis og oppdager tegn på dette ved konvensjonell røntgenundersøkelse. Man bør imidlertid ha bestemt seg på forhånd om tannen skal fjernes eller ikke før CBCT benyttes. Det eksisterer europeiske retningslinjer for bruk av CBCT, og Statens strålevern forholder seg til disse: -For vanlig dentalpraksis er det lite evidens for bruk av CBCT. -Forskningen fokuserer på tekniske aspekter, ikke på kliniske implikasjoner og hva man får ut av det. -Stråledosen er høy. -Det eksisterer svært mange systemer, men forskningen som gjøres er ofte på high-end-utstyr. Billig Rask undersøkelse Lav stråledose Dyrt Tidkrevende undersøkelse Høy stråledose CBCT skal derfor kun brukes i de tilfellene hvor man ikke kan får svar ved konvensjonell røntgenundersøkelse. OTF nytt 1-14 side 5

6 Symposium 2, TMJ-symposium og TMD-seminar TMD er ingen diagnose. Det er en samlebetegnelse for discus-dislokasjoner, osteoartritt, inflammatorisk artritt og mastikatorisk myofascial smerte. Okklusjonen er trolig mindre viktig som etiologisk faktor. Bruk av begrepet TMD er den største feilen man gjør. Kjeveleddet har trolig lite med myofascial smerte å gjøre. Whiplashskader og TMJ-diagnose: Man kan ha symptomer fra kjeveleddet etter whiplash, men hva skyldes det? Hypotesen om at whiplash gir TMD er forkastet. Det arbeides med nye internasjonale diagnosekriterier, og målet med dette er at kun evidensbasert behandling skal brukes. I denne sammenheng arbeider Helsedirektoratet med en egen TMD-veileder. Referent: Anders Øren Foto: Benedicte H. Jørgensen Klinikere må bli bedre på å stille en spesifikk diagnose. Et godt eksempel på dette er at kraniofascial smerte kan være en indikasjon på ischemisk hjertesykdom. De fleste med kraniofasciale smerter har muskulær problematikk. Vi takker for fremmøte til våre utstillere: Dentalforum, Dental Sør, Dental Digital Norge, Norsk Dental Depot og Unident. Overbelastning og immobilisering er de største risikofaktorene for å utvikle TMD-problematikk. Det må problematiseres at «alle» behandler TMD. Derfor blir diagnostikken dårlig og behandlingen feil. Vi ses vel på medlemsmøtet 28. januar? Ikke glem å melde deg på!

7 Heldagskurset 22. november 2013 Endodonti og protetikk i samspill Fredag avholdt OTF sitt heldagskurs på Thon Hotel Opera. Temaet var «Endodonti og Protetikk i Samspill Beslutningsprosessen frem til et vellykket sluttresultat». 160 medlemmer møtte opp for å høre hva endospesialist Gilberto Debelian og protetikkspesialist Henrik Skjerven hadde å si. Del 1: Endodonti Debelian startet forelesningen med å forklare viktigheten mellom god endodonti og god restaurering. Dette var selve grunnlaget for dagens tema, og Debelian refererte til flere studier som støttet påstanden. Artikkelen «Periapical Status of Endodontically Treated Teeth in Relation to the Technical Quality of the Root Filling and the Coronal Restoration» av Ray HA, Trop M 1995 viser følgende resultat: God endo x god restaurering gir 91,4% endodontisk suksess God endo x dårlig restaurering gir 44,1% endodontisk suksess Dårlig endo x god restaurering gir 69% endodontisk suksess Dårlig endo x dårlig restaurering gir 18% endodontisk suksess Endodontisk suksess god prognose Konklusjonen viser at selv om den endodontiske behandlingen er god, kan resultatet blir dårlig hvis restaureringen er dårlig og mikroorganismer kommer ned i kanalene. Det er derfor viktig at tannen raskt etter endobehandling blir restaurert med en krone eller en intakt fylling. Andre studier viser viktigheten av propp med IRM/cavit ved kanalinngangene etter endobehandling. Hvis guttaperka eksponeres til munnhulen infiseres den lett. Kommer mikroorganismer ned i den første 1/3 av rotfyllingen, forsetter de raskt videre apikalt. Faktorer som reduserer endodontisk prognose - eksponert guttaperka i munnhulen - vente med restaurering som fører til koronal lekkasje - kombinerte restaureringer, forskjellige gamle fyllinger på den rotfylte tannen - kontaminasjon ved stiftpreparering uten kofferdam - lange og tykke stifter - benytte endobehandlede tenner som pilarer Gilberto Debelian og Henrik Skjerven engasjerte 160 deltakere gjennom hele heldagskurset. Konklusjon Ikke utsett koronal restaurering. Man må presentere behandlingen som en pakke til pasienten og forklare sammenhengen mellom god endodonti og god restaurering. Ofte er det nødvendig med en krone etter endobehandling. Debelian gikk så videre og forklarte grunntankene ved endobehandling. Viktige mål: 1. forhindre apikal periodontitt/forebygge 2. forsegle/holde aseptikk komplett: krone eller intakt fylling ikke puslespillfyllinger Primærfunksjonene til rotfyllinger 1. Stoppe innsig av mikroorganismer i periapikal del, forsegle 2. Beholde de få resterende mikroorganismene inne i kanalen 3. Forsegle den koronale delen, unngå koronal lekkasje Før behandling Stille diagnose Kanskje er det ikke riktig å gjøre behandling. Husk at det kan være andre årsaker til smertene pasienten har. Ta opp anamnese og se på pasient først, ikke på røntgen. Kan pasienten ha kjeveleddsproblemer eller myalgi? Er det lommer, frakturer, fistler? Frakturer kan undersøkes med fiberoptisk lys og mikroskop. Crack finder benyttes ved å isolere hver cusp på aktuelle tenner. Klinisk undersøkelse - ekstra- og intraoral inspeksjon - perkusjon- og palpasjonstest - sensitivitetstest OTF nytt 1-14 side 7

8 - anestesitest - optisk test Radiologisk undersøkelse - Tradisjonelle røntgen - CBCT: Veldig spennende i endo, gir mulighet til å se sagitale, coronale og aksiale snitt av tannen, samt gi en 3Drekonstruksjon av tennene og omkringliggende strukturer. Lav stråling benyttes, tilsvarer ca. 4 BW. Gir gode resultater ved diagnostikk. Når diagnosen er klar, kan behandling settes i gang. Vi har fire alternativer: - pulpektomi - revisjon - apikal kirurgi - ex Pulpektomi og revisjonsbehandling er mest effektive for å eliminere infeksjon. Apicectomi utføres når vanlig behandling ikke er mulig. Da fjernes lesjonen og situasjonen nullstilles, men problemet ligger i roten. En del av guttaperka må derfor fjernes ved hjelp av ultralyd og tett retrograd fylling legges apikalt. Alt under er fremdeles infisert, men mikroorganismene begraves. Man må ikke glemme at ekstraksjon også er et behandlingsalternativ. 3. Instrumentering: Benytt håndinstrumenter først, opp til 20 Fra 5-20 er stålinstrumenter som K-filer gode. Fra 20+ benyttes NiTi maskinelle systemer. Det finnes mange maskinelle systemer å velge mellom. Debelian anbefaler BioRace da dette systemet følger rotkanalanatomien best. Det må minst instrumenteres apikalt med #35-40 da biofilmen må fjernes mekanisk. Det er bedre med roterende instrumenter enn resiprokale. Ved roterende instrumentering kommer ikke materialet ut i enden apikalt, og det er mindre fare for mikrofrakturer. Effekten ved å benytte variabel taper er å fordele trykket ned i kanalen. 4. Antimikrobiell irrigasjon: følgende protokoll anbefales: Vital tann se figur Avital tann se figur Behandlingsbeslutning Det er tre hensyn som må tas når det avgjøres hvilken behandling som skal utføres. - Pasienten: Husk at pasienten har medbestemmelsesrett. Ønsker for eksempel pasient revisjon og krone, eller ex? - Tannen: Hva kan gjøres med tannen? Er det mulig å lage restaurering? Hvis ikke, må ikke endobehandling utføres. - Klinikeren: Hvem skal utføre behandlingen; tannlegen eller spesialisten? Behandling 1. Aseptisk: Må bruke kofferdam 2. Kanalpreparering: Grundig undersøkelse av tannens anatomi først. Palper røtter buccalt. Lokaliser største kanal først. Det går an å benytte ultralyd til dette formålet. Pass på å gå helt gjennom taket på kavum, dentinet i gulvet har mørkere farge. Kjenn de forskjellige tennenes anatomi og kanalvariasjoner. Vær konservativ med tanke på hvor mye coronal tannsubstans som fjernes, men gjør tilgangen stor nok til at instrumenter kan ledes rett, ikke vinklet, ned i kanalen. Å jobbe med mikroskop kan være en stor fordel. Husk å redusere høyden på cusper i begynnelse av første behandlingsseanse. 5. Bruk av ultralyd: Bruken er beskrevet i irrigasjonsprotokollene. Fyll kanal med NaOCl eller EDTA og gå ned med ultralydspiss i sekunder. Forskning viser mindre gjenværende dentin chips. 6. Applisering av Calasept: benytt sprøyte og lentulonål. La pasient gå 3-4 uker med Calaseptinnlegg ved behandling av avital pulpa. 7. Rotfyllingsmateriale: Det benyttes mer og mer biokeramiske materialer. Eksempler er MTA og Total Fill. Disse materialene har mange gode egenskaper: - gode forseglende egenskaper - høy ph, antibakterielt

9 - biokompatibelt materiale - bindes kjemisk til dentin - løses ikke opp av vevsvæsker - kan benyttes som retrograd fyllingsmateriale og som rotfyllingsmateriale kombinert med guttaperka. pasientens integritet - Fokuser på å fjerne smerte og infeksjon Men, husk! Tyggeapparatets kompensatoriske evne er sterk alle tenner skal nødvendigvis ikke erstattes. Del 2: Protetikk Spesialist i protetikk, Henrik Skjerven, fortsatte med dagens andre del som omhandlet protetikk på den rotfylte tann. Han innledet med oppfordringen om å løfte blikket og se på hele pasientens tannsett. Det er nødvendig med en god behandlingsplan før man setter i gang med behandling hvor det defineres hvilke tenner det skal satses på i fremtiden. Og man må tenke cost-benefit; det er ikke nødvendig å redde alt, men viktig å behandle sentrale tenner. Generelle behandlingsmål i protetikk - Sikre stabil okklusjon ved hjelp av strategiske tannkontakter - Reetablere eller sikre en funksjonell vertikal dimensjon - Basale biologiske prinsipper: Respekter biologisk vev, periodontitt, alveolært ben - Benytt en problemorientert behandlingsfilosofi; respekter Krefter og anatomi En artikkel av Vire DE, 1991, beskriver ekstraksjonsgrunner for endodontisk behandlede tenner. Av protetiske årsaker til ekstraksjon nevnes kronefraktur, rotfraktur og traumatisk fraktur. Fennis WMM et al beskriver en positiv korrelasjon mellom endodontisk behandlede tenner og sublinguale frakturer. De enkelte tenner har forskjellig utgangspunkt. For å kunne planlegge riktig behandling i de ulike delene av tannsettet, må vi ha kunnskap om tennenes anatomi og kraftpåvirkningen. Krefter: Ved bruk av tyggeapparatet virker vertikale krefter på molarene, vertikale og horisontale krefter på premolarer og horisontale krefter på incisivene. Anatomi: En må også ta hensyn til tennenes anatomi. CTteknikk hvor vi kan se aksiale snitt av tennene, gir oss mye informasjon. OTF nytt 1-14 side 9

10 Overkjeve - Sentraler, lateraler og hjørnetenner: mye dentin, sterke, tåler mye - 1. premolar: tynne grasile røtter, konkav mesialflate, smale pulpakavum, svekkes etter endobehandling, to cusper - 2. premolar: tynne grasile røtter, smale pulpakavum, to cusper - Molarer: laget for å tåle krefter i vertikalplanet, mye cervikalt rotdentin, gode forutsetninger for rehabilitering. Underkjeve - premolarer: annen gruppe enn premolarene i overkjeven, sammenliknes mer med små molarer. Mye cervikalt rotdentin, gode forutsetninger for rehabilitering. Endodontisk behandlede maxillære premolarer Spesielt utsatt for fraktur etter endobehandling grunnet sin anatomi, både på krone med to cusper og på rot. Har ofte behov for krone eller stift og krone. Konusoppbygning Dette var et tema Skjerven benyttet mye tid på, og ved spørsmålsrunden mot slutten av kursdagen kom det flere spørsmål fra salen rundt dette temaet. For oppklaring: med konus mener Skjerven komposittoppbygning av kavum etter endobehandling. All IRM/cavit fjernes etter endobehandling og kavum fylles opp lagvis med kompositt før kronepreparering. Tenner som skal restaureres protetisk etter endobehandling trenger en konusoppbygning. Konusen skal erstatte tapt tannsubstans, støtte gjenstående dentin og motvirke cervikal rotfraktur. Man vurderer også bruk av stift etter behov. Endodontisk behandlede tenner er svekket grunnet tap av tannsubstans: - karies eller tidligere fyllinger - frakturer eller traumer - endodontisk kavumpreparering/instrumentering Tennenes styrke er direkte korrelert med mengde tapt dentin. Ved tap av mye tannsubstans må tannen ofte forsterkes med en krone. Endobehandlede posteriore tenner Molarer fungerer i områder med mye vertikale krefter. Undersøkelser viser at hvilken restaurering man velger har mye å si for tannens overlevelse. - Overlevelse endobehandlede molarer uten fullt cuspedekke (krone): - 1 år: 96% - 2 år: 88% - 5 år: 36% Endodontisk behandlede molarer uten fullt cuspedekke gikk tapt 6 ganger oftere enn de med. Overlevelse for disse tennene øker signifikant dersom man lager restaurering med fullt cuspedekke. Som Debelian også understreket, dette må pasienten få vite før behandling igangsettes. Det er to kostbare behandlinger, og det må være en viktig tann for at vi skal utføre denne behandlingen. Endobehandlede anteriore tenner Anteriore tenner trenger ikke krone etter endo. De kan «bære» seg selv, og behandles kun med kroner for å restaurere estetikk og funksjon. Prognosen for endobehandlede anteriore tenner bedres ikke ved kronebehandling. Den kan derimot forverres, da mye cervikalt dentin må fjernes under preparering, og tannen kan svekkes. Utføring av konusoppbygning - krav til absolutt tørrlegging, benytt helst kofferdam. - forsegling mot rotkanal; fjern guttaperka 2 mm ned i kanalen, kondenser, bruk syreets, bonding og flow kompositt som første lag. Gir god barriere mot mikroorganismer. - bruk syreets og bonding mot cervikalt dentin og bygg lagvis opp i kompositt. NB! Ikke bruk flow i kanalene hvis det er nødvendig med en stift, planlegg på forhånd. Hvis man ikke legger flow som forsegler med en gang etter endo, bør man heller benytte cavit enn IRM som midlertidig barriere. Dette for å unngå påvirkning fra eugenol. Det er mulig å fylle mye av cavum med cavit og kun legge en liten IRM på toppen for å styrke den midlertidige løsningen. Ferrule Skjerven understreket at det som er enda viktigere enn en god konusoppbygning, er ferrule. Ferrule er grepet kronen får rundt pilaren og som gir feste. Det kan beskrives som en tønnebåndeffekt. Ferrulen må prepareres i 2 mm dentin av god kvalitet. Det er ikke alltid mulig å oppnå komplett ferrule. Dette kan aksepteres; delvis ferrule er bedre enn ingen ferrule. Men det finnes også behandlinger for å oppnå bedre ferrule: - kjeveortopedisk erupsjon - kroneforlenging - subgingival preparering + benytt temporær krone som reetablerer den biologiske bredden Stift Stiften har kun en rolle; gi retensjon for konusoppbygningen. Stifter forsterker ikke den endobehandlede tannen. Det er derfor ikke indisert med bruk av stift dersom gjenstående tannsubstans, sammen med konusoppbygningen, gir til-

11 strekkelig retensjon for restaureringen. Det finnes mange forskjellige stifter. De varierer i materiale, overflate, sementeringsmetode og stivhet. En hovedregel er at stiften skal være passiv, ikke aktiv (som skrudd stift). Stiften må gi retensjon; stå imot vertikale krefter. Den må også yte motstand; stå imot horisontale krefter. Ved utforming av stift må man gjøre valg angående stiftens lengde, diameter, konisitet, sementtype, gjenstående tannsubstans, stivhet, rotasjonshindre og ferrule. - husk å sikre apikal forsegling; vi vil ha 4 mm gjenværende guttaperka apikalt - diameter: det må være igjen 1 mm mellom kanal og alveolarben - vi ønsker parallell stift fremfor konisk stift Hvor lang skal stiften være? - Stiften skal være like lang som den kliniske krone - Stiftens lengde skal være mellom 1/2-2/3 av gjenstående rot - Stiften skal være halvparten av rotlengden under alveolarkammen - Stiften skal avsluttes under alveolarkammen Man bør velge den tynneste og mest grasile stift som er stor nok til å bære konus og krone. Støpt eller prefabrikkert stift? Det finnes ikke noe fasitsvar på hva slags type stift man bør velge; støpt eller prefabrikkert. Studier viser at mange protetikkspesialister velger den klassiske støpte stiften, mens tannleger oftere velger prefabrikkerte. En reviewstudie av Heydecke G, Peters MC, 2002, viser at det ikke er evidens for kun anbefaling av støpte stifter, da det ikke er vist at disse er vesentlig bedre. Stifttype er mindre viktig enn mengde gjenstående tannsubstans, ferrule og funksjonelle belastninger. Støpt stift: ved preparering kan man ikke ha undersnitt, dette fører til at man må fjerne mer cervikal tannsubstans. Estetikk kan være et problem anteriort. Prefabrikkerte glassfiber- eller komposittstifter kan benyttes med godt resultat i disse tilfellene: - single kroner - anteriort - der det ikke er mye horisontale krefter - der vi har ideell ferrule (>2mm) Komplikasjoner Unngå dette ved tilpasning av stift: - For kort stift: faller av, fraktur - For tynn stift, underdimensjonert: stiftfraktur - ut av kanal ved preparering - gal lengde - fjerning av apikal forsegling - dårlig tilpasning Når det går galt med en stift, skjer dette på forskjellig måte ved bruk av støpt eller prefabrikkert stift. En støpt stift har ikke mulighet til å bevege seg i tannen og failure blir rotfraktur og fare for tap av tann. En fiberstift er mer fleksibel, og failure blir fraktur av stift. Man kan dermed si at fiberstifter har en snillere failure mode enn støpte stifter og at det er god odontologi å benytte prefabrikkerte glassfiberstifter og metallstifter. Konklusjoner fra hele kurset - Unngå bakteriell kontaminasjon av rotkanalen - Cuspedekke for posteriore tenner - Bevar coronal og apikal tannsubstans - Benytt stifter med adekvat styrke i tynne diametere - Fremstill stifter med adekvat lengde for retensjon - Maksimer motstandsform gjennom adekvat ferrule - Benytt stifter som det er mulig å fjerne Referent: Ingunn Texmon En stor takk til Dentalforum, Dental Digital, Dental Sør, LIC Scadenta, Nobel Biocare, Norsk Dental Depot, Scanex, Technomedics og Unident for sine stands på heldagskurset! Fine møtelokaler på Thon Hotel Opera. OTF nytt 1-14 side 11

12 Mottar du ikke nyhetsbrev eller OTF nytt fra oss? Kontakt oss på for å oppdatere adresseinformasjon. Husk at du kan bruke markedsplassen på om du har ledig stilling, søker stilling eller ønsker å kjøpe / selge praksis eller odontologisk utstyr! Kontakt oss på otf@oslotann.no

13 Nyttig kontaktinformasjon OTF-nytt er et medlemsblad for Oslo Tannlegeforening. Vi tar forbehold om trykkfeil i publikasjonen. Ansvarlig redaktør og informasjonssekretær Marianne Horgen mahorgen@hotmail.com Mobil: Redaksjonskomité Ingunn Texmon ingunn.texmon@hotmail.com Mobil: Sissel G. Haram sgharam@gmail.com Mobil: Helene Bye Nordbæk helenebn@hotmail.com Mobil: Layout Oslo Tannlegeforening Niels Juels gate Oslo otf@oslotann.no Tlf: SMS: Neste OTF-nytt postlegges 27. mars 2014 For oppdatering av medlemsinformasjon, annonsering og lignende, kontakt OTFs sekretariat: otf@oslotann.no Tlf: SMS: Tillitsvalgte i OTF 2014 Styret Kjetil Strøm, leder Ingunn Texmon, nestleder Kenneth Stenshol Hestvik, medlem Tove Høie Brubakk, medlem Rabia Khawaja, varastyremedlem Kristin Røsholm, styremedlem, UTV-Akershus Riaz Hussein Shah, styremedlem, UTV-Oslo Kjetil Strøm, UTV-UiO Andre med møterett i styret Marianne Horgen, ansvarlig redaktør OTF nytt og informasjonssekretær Anders Øren, leder fagnemnden Flemming Christenson, webredaktør Fagnemnden Anders Øren, leder Finn Rossow, medlem Carl Hjortsjö, medlem Odd Carsten Koldsland, medlem Klagenemnden Ragnar Gjone, leder Brita Lie, sekretær Anders Rye, medlem Kjersti Asbjørnsen, medlem Christian Nyhus, medlem Randi Dahl Espeland, varamedlem Harald Jordal, varamedlem Praksistakseringsutvalget Birger Nygaard-Østby, leder Per Tryggve Krossholm, medlem Einar Bjart Haugen, medlem Bjørn Gulbrandsen, medlem Museumskomiteen / tannlegeutstillingen Norsk Folkemuseum Ingrid Drangsholt Halle, leder Reidun Stenvik Brit Ølstad Anne Vonen Økonomiutvalget Inger-Lise Mathiesen, leder Aleidis Løken Kjetil Strøm Hederstegnutvalget Den Gyldne Tand Anne Vonen Svein Riiber Anne Beate Sønju Clasen Kjetil Strøm Skikomiteen Bjørn Olav Engebretsen Liss Fongaard Yun Therese Korstadhagen Esben Kardel Harald Skaanes Kollegahjelpere Lise Kiil Harald Skaanes Valgkomiteen Lise Nyøygard, leder Anne Beate Sønju Clasen, medlem Liss Fongaard, medlem Ragnar Gjone, varamedlem Honnørklubben Harald Ulvestad, leder OTF nytt 1-14 side 13

14

15 40 år Dag Tvedt, Siv Glomsrød, Charlotte Rognhaug, Hedda Høvik, Christine Bjercke, år Siv M. Sand Winge, Personalia 60 år Erik Hagen, Dagfinn Kravik, Knut Thomas Osvik, Sonni Mette Wåler, Petter O. Lind, Anne Grete O. Orskaug, år Anne Elisabeth Stabrun, Inger-Lise Mathiesen, Svein Vidar Høimyr, år Svein Jacobsen, Kari Thrane, Lena Bodil Iwansson, Rolf Stemland, år Aud Arneberg, år Finn Steinar Mjørud, Reservasjon mot publisering av runde år i personalia spalten må sendes skriftlig til OTFs sekretariat senest 12 uker før fødselsdagen. E-post: otf@oslotann.no. Vi tar også i mot omtaler og korte nekrologer på forespørsel. OTF aktivitetsplan 2014 Medlemsmøter og kurs 2014: 8. april: Odontologisk behandling av søvnapné og snorking 3. juni: Ikke avklart 26. august: Ikke avklart 11. november: Generalforsamling 28. november: Heldagskurs, tema ikke avklart. NB! Ny dato! 9. desember: Ikke avklart Styremøter 2014: 21. januar 4. mars 1. april 27. mai 19. august 30. september 4. november 2. desember OTF nytt redaksjonsmøter 2014: 18. mars 13. mai 11. august 14. oktober 18. november 16. desember OTF nytt materiellfrister 2014: 27. februar (2-14) 24. april (3-14) 31. juli (4-14) 14. september (5-14) 28. oktober (6-14) 21. november (7-14) Forbehold om trykkfeil og endringer. Sjekk OTF kalenderen på OTF nytt distribusjon 2014: Nr. 2 uke 13 Nr. 3 uke 21 Nr. 4 uke 34 Nr. 5 uke 43 Nr. 6 uke 48 Nr. 7 uke 52 Medlemskontingenten for 2014 blir sendt ut i januar. Husk å betale i tide, da unngår du purregebyr! OTF nytt 1-14 side 15