SAKSGANG Styre/råd/utval Møtedato Sak nr Saksbeh. Kommunestyret /15 SBL

Transkript

1 Bø kommune Møtebok SAKSGANG Styre/råd/utval Møtedato Sak nr Saksbeh. Kommunestyret /15 SBL Saksansvarleg: Erling Rønnekleiv Arkiv: K1-026 Oppfølgingsansvar: Arkivsaknr.: 15/560 Tidsfrist: Politireformen - framlegg til høyring Vedlegg: Saksomtale: På vegne av dei 3 kommunane i Midt-Telemark har MT Rådet oversendt slik saksutgreiing med tilråding som skal behandlast i møte : - Politidirektoratet har sett frist for uttalar innan DSB Direktoratet for samfunns-sikkerhet og beredskap har sett frist for uttale til (110-regionar og samlokalisering av «nødmeldetjensten». Sammendrag I forbindelse med politireformen har Politidirektoratet laget et høringsutkast til lokalisering av politiets hovedseter. Forslaget ligger på denne lenken. 110 Telemark har utarbeidet forslag til høringsuttalelse. Skien kommune sammen med lokale beredskapsetater har også skissert løsninger for behovene for en slik lokalisering, ref vedlegg. Faktiske opplysninger Høringsuttalelse ang. administrasjonssteder i nytt politidistrikt Sør-Øst. Det vises til høringsnotatet datert 5. oktober 2015, og oversendelsesbrevet datert samme dag, angående lokaliseringen av hovedsetet for politimesterne i de nye politidistriktene. Først vil uttrykkes beklagelse over at «Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplasser og tenesteproduksjon» KMD , ikke er fulgt hva angår prosedyrekravene, og forundring over dette. Saken om sammenslåinger av operasjonssentraler, samlokaliseringer med 110- sentraler og tilrettelegging for AMK-sentraler, er en meget stor sak på mange måter. Det er en organisatorisk stor sak. Det er en bygningsmessig og teknisk stor og omfattende sak. Og derved blir det nødvendigvis også en ganske stor

2 sak økonomisk. Den angår mange personer og vil måtte komme til å ta lang tid å gjennomføre. I våre møter med POD har vi fått det inntrykk at de rammebetingelser saksbehandlerne har fått å arbeide etter er svært snevre og stramme. Som for eksempel at de bare skal ta politifaglige hensyn, at det bare er eksisterende politihus som skal vurderes, at disse ikke skal bygges på eller utvides, at det ikke er gjort konsekvensanalyser på forhånd eller at det ikke er tid til å lage bygningsmessige skisseprosjekter for de aktuelle bygningene. Dette gjør arbeidet til PODs saksbehandlere tilnærmet umulig, og kan medføre at valgt lokalisering avskjærer muligheten til å oppfylle Stortingets intensjoner. Vi kjenner til at POD har satt tallverdier på de forskjellige lokaliseringsalternativene i forhold til de oppsatte kriteriene. Vi kjenner ikke disse tallverdiene, og kan derfor ikke anbefale konkret endringer av disse. Kommunene i Telemark og 110-Telemark vil avgi høringsuttalelser med samme innhold. OVERORDNEDE BETRAKTNINGER Nevnte retningslinjer er en blant POD sine kriterier, og er gitt en vekting på 10 %. De fleste kriteriene til POD er slik formulert at tettsteder med kort avstand til Oslo nødvendigvis må komme best ut. For Telemark sin del kan slås fast at slik POD sine kriterier er utformet, vil Telemark måtte tape på grunn av avstanden til Oslo. Et annet forhold som blir ganske synlig i denne saken, er at når hvert departement eller direktorat vurderer lokalisering hver for seg, skjer ingen helhetstenkning hva angår fordeling av statlige arbeidsplasser. Både i høringsnotatet og under høringskonferansen den , er gitt uttrykk for at POD i det alt vesentlige har lagt politimessige forhold til grunn i sine vurderinger og i sin vekting. POD er også av den oppfatning at hovedsete for politimesteren og derav lokalisering av politioperasjonssentralen og 110- sentralen/ AMK-sentralen ikke krever fysisk nærhet til publikum. POD har i det alt vesentlige lagt kortsiktige hensyn til grunn i kriteriene, i vektingen og i vurderinger. Kostnadsvurderingene er eksempler på det. Fordi hovedsete til politimesteren på lang sikt også medfører lokalisering av alle de tre nødmeldingssentralene, vil valg av lokalisering ha langt større samfunnsmessige virkninger enn bare det rent politimessige. Det har vært en skjevfordeling av økningen i statlige arbeidsplasser mellom fylkene Buskerud (+ 436), Vestfold (+450) og Telemark (-11) i perioden , hvor Telemark har kommet desidert dårligst ut. (DFI rapport 2012:6). Fire av ti nyansettelser i statlig virksomhet skjer i Oslo. Av de nesten nye statlige arbeidsplasser som ble opprett i 2014, endte opp i Oslo. (NTB/ Hegnar.no )

3 Generelt kan det derfor stilles spørsmål ved at Retningslinjene ved lokalisering av statlege arbeidsplassar bare er vektlagt 10 %. Denne vektingen er for lav og vil gi feil utslag når andre kriterier gir marginal forskjell. Denne vektingen fraviker formålet med lokaliseringspolitikken. Det hersker ingen tvil om at når tas distriktshensyn og hensyn til lokaliseringspolitikken, ivaretas disse best ved lokalisering til Skien/ Grenland. Grenland er dessuten et hovedknutepunkt mellom Oslo og Kristiansand. Det kan stilles meget store spørsmålstegn ved de valgte dimensjonerende størrelsene for operatørplasser og nødvendige arealer. Bygget som velges som hovedsete for politimesteren skal også huse 4 sammenslåtte politioperasjonssentraler, sentraler og det skal legges til rette for at dagens 2 AMK-sentraler skal legges i samme bygg, vegg-i-vegg. Dette er så arealkrevende at det å få plass og ha utvidelsesmulighet kan bli det i praksis viktigste lokaliseringskriteriet. Bystyret i Skien behandlet saken i møte den 24. september 2105, og fattet slikt vedtak: 1. Bystyret vil legge til rette for at politidirektøren kan beslutte å lokalisere hovedsete til politimesteren i det nye politidistrikt Sør-Øst til Grenland. 2. Dersom politidirektøren fatter slikt vedtak, vil Skien kommune aktivt medvirke til et godt samarbeid mellom private og offentlige eiendomsutbyggere for å tilby politiet gode og hensiktsmessige lokaler. 3. Dersom politidirektøren finner at samlokaliseringen av nødmeldingssentralene kan skje ved å utvide 110-Telemark sitt nybygg, vil Bystyret i Skien bifalle dette og bidra tilsvarende FRAMGANGSMÅTEN I retningslinjene pkt. 3 står at Fagdepartementet skal gjere endeleg vedtak om lokalisering av underliggjande verksemder som er omfatta av retningslinjene. En finner at så ikke er gjort i dette tilfelle, ved at det er overlatt til et direktorat å fatte slik beslutning, noe som er i strid med den angitte prosedyre Lokaliseringen av politimesterens hovedsete er samtidig også lokalisering av kommunenes 110-sentraler. Stortinget vedtok i den forbindelse at samlokaliseringene må være forankret hos eierne av 110-sentralene som er kommunene, og at det er viktig å forankre og skape lokalt medeierskap til sluttresultatet. Riktignok har DSB invitert kommuner landet rund til dialogmøter og POD har sendt saken på høring, men prosessen omkring lokaliseringen kunne nok vært bedre. I retningslinjene pkt om Kostnadseffektivitet og effektiv oppgåveløysing stilles krav til at Ved val av lokalisering av statleg verksemd skal kostnadene ved dei ulike lokaliseringsalternativa dokumenterast. En kan ikke se at dette er gjort. Tvert om presiseres det i høringsnotatet at Samlokaliseringsløsningene er ikke kostnadsberegnet,.. I tillegg må de kostnadsberegningene som måtte være gjort, bli feil, fordi antallet operatørplasser og areal til de nye 110-sentralene er underdimensjonert.

4 En ber om at det gjøres en grundig kostnadsvurdering av de aktuelle alternative for ombygging og påbygging av de aktuelle politihus for å kunne med en framtidsrettede sammenslåtte nødmeldingssentraler og utnyttelse av bygningsmassen for øvrig. Før lokalisering besluttes. VEKTINGEN I høringsnotatet er angitt en vekting mellom kriteriene for valg av lokalisering. Såkalt kostnadseffektiv praktisk beliggenhet er tillagt størst vekt, 25 %, mens for eksempel Egnethet ved nye operasjonssentraler og Hensyn til formålet med (statlig) lokaliseringspolitikk er tillagt hver seg 10 %. Dette må nødvendigvis stride mot formålet med lokaliseringspolitikken. Når de aktuelle lokaliseringene kommer ganske så likt ut, burde de lokaliseringspolitiske hensyn vektes høyere. Angående de aktuelle lokalenes egnethet, må stilles en slags nedre grense for areal og utvidelsesmuligheter for i det hele tatt å komme i betraktning. KRITERIER FOR FORSLAGET TIL VALGT STED Nye politidistrikt Sør-Øst blir landets største. Der politimesteren får sitt hovedsete, skal også ny politioperasjonssentral plasseres. Denne skal dekke samme området som dagens 4 operasjonssentraler. Vegg-i-vegg i samme bygning skal de to sammenslåtte 110-sentralene plasseres, og det skal være mulig å lokalisere dagens to AMK-sentraler også der. Robuste sentraler dimensjonerende størrelser Så vel POD som DSB har som uttrykt mål at nødmeldingssentralene skal være robuste. En antar at med dette menes at det må være et tilstrekkelig antall operatører, et tilstrekkelig antall operatørplasser utover hva som benyttes til daglig drift som raskt skal kunne bemannes opp, at det må være en organisering som gjør rask oppbemanning mulig, og at de tekniske innretningene av alle slag har reserve- eller parallell-løsninger. De valgte dimensjonerende størrelsene oppfyller langt i fra denne målsettingen. Utover dette skal POD foreta sitt valg etter oppgitte kriterier. Videre i denne høringsuttalelsen følges disse kriteriene. Gjennomføringskostnader for etablering av operative ledelse fra nytt administrasjonssted 15 % Dette punkt og neste punkt angående egnethet må sees i sammenheng. Likeså må kostnadene knyttet til etablering av 110-sentralene og tilpasningen til framtidige AMK-sentraler tas inn i regnestykket. Det går ikke an å betrakte kostnadene til disse formål hver for seg

5 Det vises til punktet angående egnethet for samlokalisering, hvor står at disse ikke er kostnadsberegnet. Dette må gjøres på forhånd før beslutning tas. Hvis ikke tas beslutning på mangelfullt grunnlag, noe som blant annet kan få som konsekvens at Stortingets intensjon om at også AMK-sentralene skal plasseres samme sted regelrett ikke lar seg gjennomføre. For å kunne beregne kostnadene er det nødvendig å ha faglig tilstrekkelige og samtidig nøkterne arealbetraktninger, samt ha kartlagt mulige omdisponeringer av areal, de aktuelle bygningers tekniske forhold og også utendørsareal og påbyggings- og tilbyggsmuligheter. Dersom dette legges til grunn i en sammenligning angående lokaliseringen av politimesterens hovedsete inkludert sammenslåtte og samlokaliserte nødmeldingssentraler, er politihuset i Skien med sikkerhet både teknisk og praktisk mulig. (Se vedlegget). Det er i dag ledige lokaler ved det tidligere politihuset i Porsgrunn som enkelt kan tas i bruk for å gjøre plass til nødmeldingssentralene i politihuset i Skien. Den manglende merkostnaden ved slik flytting må inngå i den økonomiske beregningen (det betales i dag for disse ubenyttede arealene) I tillegg vil det også gjøre selve omstillingen enklere. Totalt sett kan det også være det kostnadsmessig rimeligste. Et viktig element for POD angående gjennomføringskostnadene er omstillingskostnadene for personellet. Dette synes å være en kortsiktig tankegang. Konklusjonen trukket i høringsnotatet side 22 er derfor gjort på mangelfullt grunnlag. Vurdere egnethet ved ny operasjonssentraler 10% og Vurdere egnethet for samlokalisering av nødmeldingssentraler 10% Det er til sammen 4 eksisterende politioperasjonssentraler, 2 eksisterende 110- sentraler, og 2 eksisterende AMK-sentraler som skal kunne plasseres i samme bygning, vegg-i-vegg i samme etasje. Tall som er benyttet for dimensjoneringen av politiets operasjonssentraler er underlagt taushetsplikt i henhold til politilovens 24. Dimensjonerende størrelse oppgitt til 110-sentralene som høringsinstanser, er uten å oppgi tall, utilstrekkelige. Skal samtidig tas hensyn til at de alternative lokasjonene vil fungere som praktisk arbeidsplass slik det er formulert i høringsnotatet, vil med sikkerhet de dimensjonerende størrelser både angående areal og antall operatørplasser bli for lite. Tallene angående 110-sentralene er ikke underlagt samme taushetsplikt. POD har overlatt til DSB å angi dimensjonerende areal og antall operatørplasser, samt å vurdere konsekvensene. Vi stiller oss undrende til de dimensjonerende størrelsene, fordi disse ikke er forenlige med det uttrykte mål fra DSBs side om 110-sentralenes behov for å være robuste. Tvert om vil de dimensjonerende størrelsene medføre svært sårbare sentraler.

6 I dag er det to 110-sentraler. 110-Telemark har til sammen 4 operatørpulter i et rom på ca 120 m 2, som bemannes med henholdsvis 2 operatører 24/7 pluss en på dagtid. Den 4de operatørplassen er til for administrasjon og opplæring til daglig, og samt for å kunne benyttes ved oppbemanning ved større hendelser. 110-Vest-Viken har til sammen 5 operatørpulter i et rom på ca 55 m 2, som bemannes med henholdsvis 3 operatører 24/7 pluss en på dagtid ved behov. Den 5te operatørplassen er til for administrasjon og opplæring til daglig, og samt for å kunne benyttes ved oppbemanning ved større hendelser. En sammenslått sentral antas å måtte bemannes med 4 operatører 24/7 og en 5te operatør på dagtid, avhengig av tjenesteomfanget. I tillegg må være minst 2 operatørplasser til, av hensyn til oppbemanning, opplæring, reserve og administrasjon. DSB angir i sine dimensjonerende størrelser følgende hva angår selve sentralrommet for 110-sentralen for Buskerud, Telemark og Vestfold: Antall operatørposisjoner: 4 Arealbehov: 60 m 2 DSB har ikke kalkulert behovet for tekniske rom, likeså er nevnt behov for kontorplasser og møterom uten å tallfeste disse. DSB slår fast at det ikke kreves separate garderober, spiserom og lignende for politiets og 110- sentraloperatørene, noe man enkelt kan slutte seg til. Men for eksempel er det totale behovet for garderobeplasser minst summen av antall operatørplasser multiplisert med DSBs dimensjonerende kriterium er etter folketall. 3 operatørplasser ved befolkningsgrunnlag lavere enn innbyggere, og 4 dersom folketallet er høyere. Med andre ord er maksimalt antall operatørplasser satt til 4, uansett folketall. Riktigere kriterium hadde vært oppgaveomfanget. For de største sentralene umuliggjør denne dimensjoneringen tilleggstjenester i noe omfang. 2. DSB begår den faglige feil å ikke kalkulere inn operatørplasser til oppbemanning i påkomne tilfeller, opplæring og administrasjon, samt muligheten for utfall av operatørpult. 3. Det vel nettopp det å kunne oppbemanne i påkomne tilfeller som er viktig for robustheten. DSBs dimensjonering kan derfor ikke kalles robust, tvert om medfører den en stor sårbarhet. Dimensjonerende antall operatørplasser ivaretar ikke denne målsetting i dag. 4. I hva som ligger til grunn for arealbehovet, skriver DSB blant annet En målsettning om å øke fremtidig robusthet i sentralene ved å legge til rette for et høyere aktivitetsnivå (kritsk saksmengde) gjennom å øke sentralenes befolkningsgrunnlag. De angitte dimensjonerende størrelsene ivaretar overhodet ikke denne målsettingen. 5. Det areal DSB skisserer, vil ikke kunne være tilfredsstillende på noen som helst måte som en god arbeidsplass, det blir rett og slett for trangt. 6. Det er direkte galt å gå inn framtida underdimensjonert. Betrakter man landet under ett reduseres antallet operatørplasser til 2/3 av dagens, og muligheten for tilleggstjenester er redusert ned mot ingen. Det skal i tillegg bemerkes at ved besøk på et meget stort antall nødmeldingssentraler rundt om i verden, er det én ting det ikke spares på og

7 det er antallet operatørplasser. Årsaken er åpenbar, - det skal være mulig å raskt kunne bemanne opp. I tillegg til dette kreves garderober, møterom, stabsrom, kontorer, fellesrom av ymse slag, som til sammen er arealkrevende. DSB angir også minimumstall angående arealbehov for tekniske anlegg, kun med utgangspunkt i de krav som er stillet til Nødnett. Dette blir altfor smått, og det må være direkte galt å gå inn i framtida med en slik minimumsløsning. De dimensjonerende størrelsene medfører at tilleggstjenester ikke blir mulige å produsere i de fleste 110-sentralene. Dette vil igjen medføre at mange eksisterende 110-sentraler vil måtte fortsette, og vil uvergelig bli en slags 110-undersentral. Det er med bekymring det konstateres at det har vært en begrenset vurderingen av plass til framtidig AMK-sentral (opplyst på høringskonferansen). Lokaliseringen av politiets operasjonssentral og 110.-sentralene vil bli den viktigste rammefaktor for framtidig samlokalisering med AMK-sentralene. Dersom Stortingets intensjon angående samlokaliseringen skal oppfylles, må AMK.-sentralene også ligge vegg-i-vegg med og i samme etasje som de to andre nødmeldingssentralene. Det må derfor være teknisk/praktisk mulig å kunne å få dette til i den bygningen som velges til politioperasjonssentral. Det er en overforenklet vurdering når POD side 22 i høringsnotatet påstår at «Det anses ikke som realistisk med en samlokalisering med helsevesenets AMK-sentral i samme etasje som politiet i dagens bygg i verken Tønsberg, Skien eller Hønefoss». Det kreves vesentlige ombygginger, tilbygg eller påbygging uansett hvilket politihus som velges. Det er relativt sett enkelt og langt i fra urealistisk å plassere politiets operasjonssentral og 110-sentralen slik i politihuset i Skien at det kan bygges om eller på for framtidig å kunne huse AMK-sentralen også. Beslutningen om lokalisering av sammenslåtte og samlokaliserte nødmeldingssentraler må ikke tas før dimensjonerende størrelser er vesentlig endret og før det er gjort mulighetsstudie angående slik lokalisering. SKISSEPROSJEKT SKIEN Som innspill i slik mulighetsstudie vedlegges et skisseprosjekt som viser hvordan politihuset i Skien ganske enkelt kan tilpasses slik at det kan romme politiets nye operasjonssentral, 110-sentral med alle tilhørende nødvendig rom. Det presiseres at det er gjort et såpass grundig arbeid med skisseprosjektet, at dette med sikkerhet er mulig å gjennomføre innenfor ytterveggene til eksisterende politihus. De funksjoner og kontorer mm som etter evt interne rokkeringer ved dette fortrenges, kan flyttes til politihuset i Porsgrunn som politiet i dag betaler leie for og som står tomt.

8 Skisseprosjektet viser hvilke forutsetninger det bygger på, romprogram og to plantegninger. En tegning for fase 1: Sammenslåtte/ samlokaliserte politioperasjonssentraler og 110-sentraler, og for fase 2: der også sammenslått/ samlokalisert AMK-sentral er lagt inn. I skisseprosjektet er lagt inn en tilstrekkelig stor og robust 110-sentral. Antallet operatørplasser er satt til 7, som både gir mulighet for oppbemanning i påkomne tilfeller og som gjør det mulig å utføre mange av dagens såkalte tilleggstjenester. Ombyggingskostnaden utover DSBs dimensjonering for å kunne ivareta robusthet og tilleggstjenester, forventes at vil måtte dekkes av vertkommunen til 110-sentralen. Parkeringsbehovet til brorparten av sentraloperatørene kan dekkes i området mellom politihuset og brannstasjonen. Vedlagt: Skisseprosjektet. Kostnadseffektiv praktisk beliggenhet 25% Distriktet er stort, både i antall innbyggere og i areal, men avstanden mellom byene er imidlertid relativt liten. Tettstedet Grenland (Bamble, Porsgrunn, Skien) er på ca innbyggere, Drammen tettsted er på ca og Tønsberg tettsted har ca innbyggere. Med utbygging av E18 til 4 felt og jernbanen med nye tuneller og dobbeltspor vil reiseavstandene mellom Drammen, Tønsberg og tettstedet Grenland gå vesentlig ned om få år. Eksempelvis antas reisetiden med tog fra Larvik til Porsgrunn å komme til å bli kun 7 min i Fokusering på antall innbyggere som har kort avstand til byene Tønsberg, Drammen og Skien synes også å være et litt pussig kriterium, når man i pkt 1 i høringsnotatet virkelig understreker at «reformen skal sikre tilstedeværelsen av et kompetent og effektivt politi der folk bor» og «valg av administrasjonssted vil i liten grad påvirke polititjenesten overfor befolkningen direkte». I forhold til personrelaterte kostnader, har man i liten grad vurdert mulighet for og kostnaden ved parkering og avstand til offentlig kommunikasjon på de tre mest aktuelle stedene. I tillegg har tettstedet Grenland vesentlig lavere boligpriser i forhold til Drammen og Tønsberg, om noen av de ansatte velger å flytte. I denne saken er i realiteten slike kostnader ikke beregnet. For det første mangler samlokaliseringskostnadene og for det andre er dimensjonerende størrelser for små. For å kunne beregne kostnadene er det nødvendig å ha faglig tilstrekkelige og samtidig nøkterne arealbetraktninger, samt ha kartlagt mulige omdisponeringer av areal, de aktuelle bygningers tekniske forhold og også utendørsareal og påbyggings- og tilbyggsmuligheter. Dersom dette legges til grunn i en sammenligning angående lokaliseringen av politimesterens hovedsete inkludert sammenslåtte og samlokaliserte

9 nødmeldingssentraler, er politihuset i Skien med sikkerhet både teknisk og praktisk mulig. Totalt sett kan det også være det kostnadsmessig rimeligste. Rekrutteringsgrunnlag 20 % I høringsnotatet betraktes rekrutteringsgrunnlaget som innenfor en kjøreavstand på 60 min. Samme argument kan benyttes for lekkasjegrunnlaget, - altså sannsynligheten for å miste personell. Politistasjonen i Skien har Grenland, nedre deler av Telemark for øvrig og søndre deler av Vestfold som rekrutteringsområde. Rekrutteringen forutsettes å skulle skje innenfor politiet, og fra brannfaglig og etter hvert helsefaglige miljøer. Disse miljøene burde være mer enn store nok i Grenlandsområdet og søndre del av Vestfold til å tilfredsstille så vel et godt rekrutteringsgrunnlag som den kompetansen som kreves, noe høringsnotatet også fastslår. Spredning av politiets operasjonssentraler gir en viktig spreding av politikompetanse, - det er på operasjonssentralen helhetsblikket over polititjenesten fås. Likeledes på 110-sentralene. Av den grunn er det en ulempe å samle nødmeldingssentralene tett rundt Oslo, med lang geografisk avstand til neste sentral. Infrastruktur, nærhet til andre typer fagmiljø, offentlige myndigheter mv- 10% I høringsnotatet presiseres blant annet at «nærhet til samarbeidsaktører innenfor beredskap, og ved håndtering av større kriser og hendelser være mest relevant». I Grenland finnes stor-industri, - til sammen 6 bedrifter som kommer innunder den såkalte «stor-ulykkes forskriften». Disse innebærer både en betydelig risiko og tilgang til en rekke tunge fagmiljø. Katastrofeberedskapsrådet i Grenland ble etablert straks etter Rafnes utbyggingene mot slutten av 70-tallet. Politimesteren har tradisjonelt ledet dette rådet i kraft av å være overordnet redningsmyndighet. Ved en større hendelse som påvirker samfunnet utenfor bedriftsgjerdet, vil offentlig redningsmyndighet være direkte avhengig av disse fagmiljøene. De er både nødvendige og nyttige i påkrevde tilfeller, og bedriver en vesentlig utviklings- og forskningsvirksomhet.

10 Telemark politidistrikt har dessuten statistisk flere redningstilfeller årlig enn Buskerud og Vestfold. de to andre Grenlandsområdet har en velutbygd infrastruktur, som i løpet av kort tid vil bli ytterligere forbedret. Ny jernbaneforbindelsen fra Grenland gjennom Vestfold til Oslo er under bygging. Denne er knyttet til Sørlandsbanen. Innenfor Grenland er det et velutbygd rutebusstilbud, med hyppige avganger for eksempel til og frå jernbanestasjonen og politihuset. Grenland havn er også velutbygd og har meget stor trafikk. Planleggingen av ny komplett 4-felts E-18 gjennom søndre del av Telemark nærmer seg avsluttet. Lokalt i Grenland skal planer for å minimalisere det lille som er av rushtrafikk gjennomføres om kort tid. Nærmeste internasjonale lufthavn er Torp, med kortere reiseavstand enn én time frå Skien sentrum. I tillegg finnes en lokal flyplass med kortere reiseavstand enn 5 minutter frå politihuset. Denne benyttes blant annet ved operasjoner som krever helikopter. Høgskolen i Telemark ligger i dette området, og samtlige ordinære statlige etater som fylkesmann og sivilforsvar er rett i nærheten. Og ikke minst ligger Justisdepartementets Kompetanse og øvingssenter i Stavern godt innenfor dagpendleravstand fra Grenland. Ut frå disse kriteriene er det svært vanskelig å se for seg at politihuset i Skien kan diskvalifiseres framfor andre alternativ. Hensyn til lokaliseringspolitikken - 10% «Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplasser og tenesteproduksjon» gitt KMD mindre distriktsvennlige enn de forrige retningslinjene. Når hvert enkelt departement eller hvert enkelt direktorat vurderer lokalisering hver for seg ut fra sine hensyn, vil helheten i fordelingen av statlige arbeidsplasser bli borte. Denne framgangsmåten fører til en akkumulering av skjevfordelinger, slik som tallmaterialet under viser. Men det skal leggjast vekt på lokalisering i regionale sentra der verksemda har størst potensial for å bidra til det lokale tilbud av arbeidsplassar. Skien og Grenland er et naturlig regionalt senter.

11 Formålet er åpenbart å utvikle robuste arbeidsmarkmarker over hele landet. I den forbindelse har Grenland et større behov enn Drammen og Tønsberg, både fordi arbeidsledigheten har vært noe høyere og fordi befolkningsveksten har vært lavere. NAV angi for eksempel at arbeidsledigheten i aldergruppa år er: Skien 3,4 % og Drammen 2,8 %. Videre står i retningslinjene at Nye statlege verksemder skal som hovedregel ikkje lokaliseres i Oslo kommune. I POD sine kriterier er lokaliseringspolitiske hensyn vektet til 10 %. De fleste av de øvrige kriteriene som POD har lagt til grunn, er slik formulert at tettsteder med kort avstand til Oslo favoriseres, noe som medfører at Telemark vil generelt måtte komme dårlig ut med sin middels lange avstand til Oslo. Alle de tre aktuelle byene ligger riktignok utenfor Oslo, men praksis blir vel «avstanden» mellom Drammen og Oslo stadig mindre særlig om man tenker i forholdt til et arbeidsmarked. Om man ikke tolker retningslinjen på dette punkt bokstavelig, men betrakter Oslos arbeidsmarked, bør man minst en times kjørevei fra Oslo sentrum for å kunne tilfredsstille intensjonene i dette kravet. Til tross for denne hovedregel, endte av nesten nye statlige arbeidsplasser i 2014, opp i Oslo. Det vil si omtrent 40 %. (NTB/ Hengar.no ) Sum endring i statlige arbeidsplasser og arbeidsplasser innenfor helseforetakene i perioden , iflg. DIFI rapport 2012:6: Telemark: minus 11 Buskerud: pluss 436 Vestfold: pluss 450 Grenland tettsted: pluss 129 (tettstedet iht SSB: Skien Porsgrunn, Bamble) Drammen: pluss 357 Tønsberg: pluss 418 Hvilket betyr at det er skjedd en betydelig skjevfordeling mellom fylkene i Sør-Øst politidistrikt i disfavør av Telemark. Viktig er det også at Drammen ligger tett på Oslo, og hovedsete til nærmeste politidistrikt sørover (Agder) er Kristiansand. Det blir tett mellom hovedsetene rundt Oslo, mens det blir langt mellom dem sørover, noe som ikke er god lokaliseringspolitikk.

12 Konklusjon Drammen og Skien skiller seg marginalt fra hverandre i forhold til disse kriteriene, men fordi Skien ligger lengre unna Oslo enn Drammen, vil Skien være beste alternativet. Lokaliseringspolitiske hensyn tilsier også at Skien / Grenland er riktigste valg. Før endelig lokalisering besluttes, må de dimensjonerende areal og antall operatørplasser kraftig økes slik at de kan dannes grunnlag for robuste sentraler. I tillegg må det tas hensyn til behovet for areal til tekniske rom inkludert framtidig utvidelse. Selve sentralene må være store nok til å sikre et godt arbeidsmiljø, og summen av areal må ivareta behovet for alle andre nødvendige funksjoner. Politihuset i Skien, med nødvendige ombygginger, og ved å ta i bruk politihuset i Porsgrunn, vil med sikkerhet være så vel praktisk som teknisk mulig til dette formål. Vurdering Forslaget til høringsuttale er utarbeidet av 110 Telemark som omfatter alle kommunene i Telemark. Den legger derfor fram uten bearbeidelse som forslag til høringsuttale frå kommunane i Midt-Telemark/ Midt-Telemarkrådet. Oppsummering - konklusjon Tilrår at Midt-Telemarkrådet sluttar seg til denne uttalen. Midt-Telemarkrådet tilrår: Midt-Telemarkrådet slutter seg til forslaget til høringsuttalelse fra 110 Telemark og tilrår kommunane å gjøre det samme. Rådmannen tilrår: Bø kommunestyre sluttar seg til uttale til høyringa frå 110-Telemark jf. «konklusjon i boksen ovanfor» jfr MTRådet si tilråding i møte K-119/15 Vedtak: Som Midt-Telemark Rådet samrøystes.

13 Fra: Svein Bj. Lerum Sendt: 12. november :44 Til: Postmottak POD; Kopi: Erling Rønnekleiv; Nome - Postmottak Rådhuset; Sauherad - Postmottak Emne: Uttale frå Bø kommunestyre til til Politireformen Vedlegg: _2_p_o.pdf Kategorier: Gul kategori Saksnr 2015/03620 i Politidirektoratet Vedlagt oversender vi utskrift frå møteboka til Bø kommunestyre frå møte den med med uttale til Politireformen samt 110-regionar og samlokalisering. Vi gjer merksam på at denne uttalen er i tråd med uttalen frå Midt-Telemark Rådet (som omfattar Bø, Nome og Sauherad kommunar). Vi gjer merksam på at konklusjonen og heile saksutgreiinga er del av uttalen frå Bø kommune. Svein Bjørnar Lerum Spesialrådgjevar Telefon: / E-post: svein.lerum@bo.kommune.no svein.ierum@bo.kommune.no W ITenk på miljøet før du skriver ut denne e-posten