Den lange veien til ny pensjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den lange veien til ny pensjon"

Transkript

1 Streikefondet Hensynet til klima, miljø og sosiale spørsmål blir viktigere SIDE 4 Fagfornyelsen Slik har Haugjordet ungdomsskole jobbet i fem år SIDE 10 OG 11 Landsmøtet Dette er valgkomiteens innstilling og de viktigste sakene SIDE 12 OG 13 NR 3 // OKTOBER 2019 Forbundsnytt FOR TILLITSVALGTE I UTDANNINGSFORBUNDET Fra venstre: Espen Rokkan og Anne Lindbo, PBL, Terje Skyvulstad, Utdanningsforbundet, Trond Ellefsen, Delta, og Anne Green Nilsen, Fagforbundet. Den lange veien til ny pensjon Etter mange års arbeid ble det etter sommerferien endelig enighet om en hybridpensjon som er livslang og kjønnsnøytral. En organisasjon som er skodd for å stå i tøffe forhandlinger over tid er helt nødvendig for å lykkes. Slik forklarer Terje Skyvulstad hvordan det var mulig å få en ordning i PBL som ligner på den nye, offentlige tjenestepensjonen. SIDE 2, 14 OG 15

2 Hardt arbeid gir resultater Det er mye å glede seg over i dette nummeret av Forbundsnytt. Det yrer av liv i fagforeningen vår. En av sakene er spesielt viktig fremforhandlingen av en god pensjonsavtale i PBL. Det er to viktige grunner til at en varig pensjonsavtale i PBL er viktig. Først og fremst er det selvsagt fordi barnehagelærerne, og alle de andre ansatte i private barnehager, fortjener en trygg og forutsigbar pensjonsavtale. Jeg forstår at denne medlemsgruppa til tider føler seg mindre verdt enn andre medlemmer. Debatten om utbytte i velferdstjenestene kan være nådeløs, og det hender at nyansene forsvinner. Derfor er det avgjørende å understreke at medlemmene i privat sektor er like viktige, like gode og like mye verdt å jobbe for, som medlemmene i offentlig sektor. Den andre grunnen til at jeg vil fremheve dette, er at jeg vet at det ligger en lang historie og mye hardt arbeid bak. Ingen avtaler kommer av seg selv, heller ikke denne. I dette bladet kan du lese om kunnskapen og metodene som kreves i godt forhandlingsarbeid. Utdanningsforbundet har tariffavtaler i åtte store områder, og en rekke små avtaler med enkeltarbeidsgivere. Det forhandles for medlemmer nesten hver eneste uke, hele året. Jeg er glad for å bo i et land som legger til rette for at det fortsatt skal brukes tid og penger på at arbeidstakere skal ha trygge og gode vilkår. Mange av oss som har vært tillitsvalgte lenge, kan ta fagforeningens kjerneoppgaver for gitt. At arbeidstakere har rettigheter og gode vilkår er imidlertid ingen selvfølge. Derfor skal vi feire den nye pensjonsavtalen i PBL. STEFFEN HANDAL leder 2 FORBUNDSNYTT NR Forbundsnytt er utgitt av Utdanningsforbundet, kommunikasjons avdelingen, Kontakt oss: Redaksjonen avsluttet Ansvarlig redaktør Utdanningsforbundet Redaktør Marius G. Vik Bidragsytere til dette nummeret Eli Kristine Korsmo, Stian Skaar, Arun Ghosh, Anne Karin Sæther, Stig Kåre Brusegard, Nina Hulthin, Nicolai C. Stensig, Trond Harsvik, Anne Kathrine Blyverket, Turi Pålerud og Marius G. Vik Forsidefoto Stig Brusegard INNHOLD 3 Nye fylkes- og lokallag Mitt ATV-tips 4 Grønt streikefond 5 Dette gjør lærenormen ikke med andre yrkesgrupper 6 Skolen som forskjellsutjevner 7 Klipp ut: Dette får du som Udf-medlem! 8 Lærere går ut av yrket 9 Bransjeprogram for redusert sjukefråvær Fagfornyelsen: Fem års jobb 12 Innstillinga til valkomiteen Landsmøte-saker Lønnskalkulator Den nye pensjonsordningen i PBL 16 Spesialpedagogiske prinsipper 17 Nye eksamensordninger 18 Dette er våre utgivelser Lærerrommet 19 Vil ha lærerutdannede i voksenopplæringen 20 Internasjonalt: Lærernes dag Forsikring 21 Nei til forenklet etablering i barnehagene Vil ha lærere med flyktningbakgrunn 22 Nordiske ledere besøkte norsk barnehage 23 Lederhjørnet 24 Kunstig intelligens 25 Lokale forsøk gir flere tillitsvalgte 26 Tett samarbeid = nye medlemmer 27 SETT Kurs og konferanser

3 Dette er de nye fylkesog lokallagene Utdanningsforbundet har fått mange nye fylkes- og lokallag fra 1. august. Her er oversikten. oktober 2019 Du finner en oversikt over alle fylkes- og lokallag på nett ved å gå til udf.no/fylkeslag. Alle sammenslåinger er også gjennomført på udf.no, og alt innhold skal være tatt med fra de gamle fylkes- og lokallagene. Disse fylkeslagene slo seg sammen 1. august 2019: Utdanningsforbundet Agder (Aust-Agder og Vest-Agder) Utdanningsforbundet Viken (Østfold, Akershus og Buskerud) Utdanningsforbundet Innlandet (Hedmark og Oppland) Utdanningsforbundet Trøndelag (Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Utdanningsforbundet Vestfold og Telemark (Vestfold og Telemark) Disse fylkeslagene slår seg sammen fra 1. august 2020: Utdanningsforbundet Troms og Finnmark (Troms og Finnmark) Utdanningsforbundet Vestland (Sogn og Fjordane og Hordaland) Disse lokallagene slo seg sammen 1. august 2019: Agder: Lyngdal (Lyngdal og Audnedal). Lindesnes (Mandal, Marnardal og Lindesnes). Kristiansand (Søgne, Songdalen og Kristiansand). Finnmark: Hammerfest (Hammerfest og Kvalsund). Hordaland: Ullensvang (Ullensvang, Odda og Jondal). Bjørnafjorden (Os og Fusa). Alver (Meland, Radøy og Lindås). Voss (Voss og Granvin) Møre og Romsdal: Molde (Molde, Midsund og Nesset). Ålesund (Ålesund, Ørskog, Skodje, Sundøy og Haram). Volda (Volda og Hornindal, bytter fylke fra Sogn og Fjordane). Fjord (Stordal og Norddal). Nordland: Narvik (Narvik, Ballangen og del av Tysfjord). Hamarøy (Hamarøy og del av Tysfjord). Rogaland: Stavanger (Stavanger, Rennesøy og Finnøy) Sogn og Fjordane: Sunnfjord (Gaular, Jølster, Førde, Naustdal). Sogndal (Sogndal, Balestrand og Leikanger). Trøndelag: Steinkjer (Steinkjer og Verran). Namos (Namsos, Fornes og Namdalseid). Åfjord (Åfjord og Roan). Heim (Hemne, Snillfjord). Vennastrand og Halsa (bytter fylke fra Møre og Romsdal). Vestfold og Telemark: Holmestrand (Holmestrand, Hof og Sande). Tønsberg (Tønsberg og Re). Viken: Indre Østfold (Askim, Eidsberg, Spydeberg, Trøgstad og Hobøl). Moss (Moss og Rygge). Lillestrøm (Skedsmo, Fet og Sørum). Jevnaker bytter fylke fra Oppland til Viken. Lunner bytter fylke fra Oppland til Viken. Svelvik bytter fylke fra Vestfold til Viken. Det kommer også flere sammenslåinger fra 1. januar NAVN: Håvard Moe (49 år) HVEM ER JEG: Nestleder i Utdanningsforbundet Møre og Romsdal. Har vært lærer i grunnskolen siden 1993, samt HTV og lokallagsleder fra MITT BESTE ATV-TIPS: Et godt råd som tillitsvalgt er å være litt stolt av å representere så mange dyktige og gode lærere. Det å kjenne at man har over medlemmer med seg i samme organisasjon spiller en viktig rolle for hele det norske arbeidslivet. Vi er den klart største fagforeningen for lærere. Helt konkret tror jeg det beste rådet jeg vil gi er at man må være ganske formell i møtet med leder og arbeidsgiver. Det er viktig med skriftlighet at begge parter ser at man ikke sitter i drøftingsmøte eller informasjonsmøte på vegne av seg selv, men på vegne av medlemmene og de ansatte på bedriften. Når det skrives referat fra møtene, der tillitsvalgte får rett til å få med Utdanningsforbundets syn dersom det er uenighet, blir det lettere at man gjør ting litt grundigere. Er man uenig kan man løfte et referat opp til et høyere nivå, og man kan forholde seg til en saklig uenighet eller tolkning. Referatet er ikke godkjent før begge parter har skrevet under. Lykke til med det viktige arbeidet! NR FORBUNDSNYTT 3

4 Gjør streikefondet grønnere Hensynet til klima, miljø og sosiale spørsmål er blitt stadig viktigere i forvaltningen av fondet vårt, sier nestleder Hege Valås. KLIMA Formålet med Utdanningsforbundets fond er å sikre organisasjonen finansiell styrke og slagkraft i kampen for bedre lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Derfor kalles det gjerne streikefondet. Utdanningsforbundets sentralstyre har nylig vedtatt en revidert forvaltningsstrategi for fondet. De etiske retningslinjene er nå flere og tydeligere enn før. Vi ønsker å medvirke til en bærekraftig samfunnsutvikling, og vi skal forbindes med en høy etisk standard, sier Utdanningsforbundets nestleder Hege Valås, som er medlem av fondsstyret. I tråd med egen politikk Streikefondet skal for eksempel ikke investere i selskap som bryter menneskerettighetene eller bidrar til alvorlig miljøskade. Utdanningsforbundet vil også unngå kommersielle aktører som bidrar til å svekke kvaliteten på offentlig utdanning nasjonalt eller internasjonalt. Det er viktig for oss å ha en forvaltning som er i tråd med vår egen politikk, både innen utdanning og andre områder. Vi har for eksempel en handlingsplan for klima og bærekraftig utvikling som vi følger opp, sier Valås. Mindre fossilt og mer grønt Den siste tiden har Utdanningsforbundet trappet ned investeringer i fossil energi. De globale aksjefondene som Utdanningsforbundet har investert i, er tilnærmet fossilfrie, men det er fortsatt noe fossil energi i de norske aksjefondene våre, ettersom børsen i Norge er sterkt preget av petroleumsvirksomheten, sier Hege Valås. De fondsforvalterne som Utdanningsforbundet bruker skal følge krav om miljø, sosiale rettigheter og etisk forretningsprinsipper, såkalte ESGkrav. De skal ta utgangspunkt i FNs rammeverk for bærekraftig næringsvirksomhet, som blant annet bygger Nestleder Hege Valås sier det er viktig for Utdanningsforbundet å bidra til en etisk og bærekraftig samfunnsutvikling. Foto: Eli Kristine Korsmo på ILO-erklæringen om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet. Investeringene skal videre gjøres på grunnlag av FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (UN PRI). Lederen av UN PRI skrev nylig i Financial Times at det sannsynligvis vil komme en brå og kraftig klimapolitikk innen 2025, og at investorer og selskaper må forberede seg på dette. Lønner seg Utdanningsforbundet søker aktivt etter bærekraftige investeringer, og oppfordrer våre fondsforvaltere til å være bevisst de forretningsmulighetene som ligger i bærekraftige løsninger. Paal Christian Saastad, som er Utdanningsforbundets egen forvalter, forteller at det også er økonomisk lønnsomt å legge vekt på ESG-faktorer i forvaltningen. Det er Utdanningsforbundets erfaring etter å ha trappet opp kravene til ansvarlige og bærekraftige investeringer. Det synes også å være en økende aksept i finansbransjen, at investeringer som tar hensyn til ESG altså miljø, sosiale rettigheter og etiske forretningsprinsipper gir høyere avkastning og ikke minst lavere risiko, sier Saastad. Som et eksempel på etisk forretningsdrift viser han til at selskap som for eksempel er gode på likestilling i ledelse og styrer, oftere er gode selskaper generelt. Av Anne Karin Sæther 4 FORBUNDSNYTT NR

5 Lærernormen skyver ikke andre yrkesgrupper ut av skolen Mange fryktet at lærernormen ville skyve andre yrkesgrupper ut av skolen. GSI-statistikken viser at dette ikke har skjedd, tendensen er faktisk snarere motsatt. SKOLE Da lærernormen ble innført argumenterte motstanderne for at skolene vil måtte nedprioritere andre yrkesgrupper i skolen for å oppfylle plikten til minstenormen for lærertetthet. Det har heldigvis viste seg ikke å være tilfellet: I et nylig publisert faktaark fra Utdanningsforbundet fremkommer det at det ikke har vært nedgang i noen av yrkesgruppene i skolen som registreres i GSI. Det har blant annet vært en sterk økning i gruppen «Annet personale i elevrettet arbeid», det vil si miljøarbeidere, barnevernspedagoger, fysioterapeuter og liknende. Drøyt 300 flere årsverk har det kommet i denne kategorien, som utgjør en økning på snaut 60 prosent. Over 60 prosent (183) av disse årsverkene har kommet de to siste skoleårene. Det har ikke vært en nedgang i noen av de GSI-registrerte yrkesgruppene i perioden 2010/11 til 2018/19. Skolebibliotekarene, her ved Hamar Katedralskole, er en av flere yrkesgrupper hvor andelen ansatte har steget fra 2010/11. Foto: Jechstra/Flickr Sett i forhold til elevtallsutviklingen Endringen i antall og i årsverk i andre yrkesgrupper må sees i sammenheng med elevtallsutviklingen. Samlet sett i perioden har det vært en økning i antall elever på om lag Dekningsgrad vil si forholdstallet mellom antall elever og årsverk/antall andre yrkesgrupper. Alle de registrerte yrkesgruppene, med unntak av skolebibliotekarer, hadde en bedring av dekningsgraden i perioden. Ett årsverk i kategorien «Annet personale i elevrettet arbeid» Dekningsgrad (miljøarbeidere, barnevernspedagoger, fysioterapeuter, og liknende) dekket om lag 1100 elever skoleåret 2010/11, mens det tilsvarende var 763 elever skoleåret 2018/19. Dette betyr at ett årsverk i denne kategorien i perioden har fått «ansvar for» om lag 400 færre elever. For de to andre yrkesgruppene samsvarer økningen i antall ansatte samsvarer om lag med elevtallsøkningen i perioden. Viktig med flere yrkesgrupper i skolen Flere ansatte fra andre yrkesgrupper trengs, ikke bare for at lærerne skal få Skolebibliotekarer Annet personale i elevrettet arbeid Utdannings- og yrkesrådgivere Sosialpedagogiske rådgivere gjort jobben sin skikkelig, men fordi elevene har behov for hjelp fra yrkesgrupper med en annen kompetanse enn det lærere har. Elevene trenger et godt lag rundt seg. Minstenormen for lærertetthet ble innført ved starten av skoleåret 2018/19 og kravet til lærertetthet ble innskjerpet fra og med skoleåret 2019/20. Det var økning i alle de GSI-rapporterte ansattgruppene sammenliknet med skoleåret før. Konklusjonen er dermed at det ut fra ansattkategoriene som rapporteres i GSI ikke er grunnlag for å si at kommunene og skolene tydelig har nedprioritert andre yrkesgrupper i skolen for å skaffe til veie ressurser til minstenormen for lærertetthet. Det blir viktig fremover å se om denne utviklingen endres over tid! Av Eirik Lund NR FORBUNDSNYTT 5

6 Skolen som forskjellsutjevner Thom Jambak er oppgitt over regjeringen. Forstemmende at de ikke legger mer vekt på det profesjonen forteller vil føre til en bedre skole for alle, sier han. VIDEREGÅENDE Statsminister Erna Solberg har ved flere anledninger poengtert at vi har en «forskjells skole». Men selv om det er stor enighet at forskjellene er for store mellom skolene, hvilke virkemidler skal man da bruke? På kollisjonskurs Utdanningsforbundets sentralstyremedlem for videregående, Thom Jambak, mener at regjeringen her er på kollisjonskurs med profesjonen. Regjeringens svar på dette er veilederkorps, mer offentliggjøring av resultater og rangering mellom skoler. Dessverre viser regjeringen mindre vilje til å ta tak i de virkningsfulle løsningene som handler om å redusere den utstrakte bruken av ukvalifisert personale i undervisningsstillinger i skolen: å frigjøre tid for lærere til å forberede undervisning, og å følge opp elevene. Slik kan det støttes opp under lærerprofesjonens metodeansvar, og dette er tiltak vi vet vil ha stor betydning, understreker Jambak. For lite satsing på VGO Skolen får og har et stort ansvar for å utjevne forskjeller i samfunnet. Men hvordan skal vi få det til uten at alle som har lærerstillinger er kvalifiserte? Innslaget av ukvalifiserte som driver undervisning i videregående er høyt. For skolen er behovet for fagkompetanse avgjørende for at vi kan gjøre en god jobb. Regjeringens satsing på «kompetanse for kvalitet» retter seg i liten grad mot lærere i videregående, og i særdeles liten grad mot lærere i yrkesfagene, poengterer Jambak. Noe av utfordringen ligger i at utdanningspolitikken favner bredt, og at andre sentrale politikkområder griper inn i utdanningspolitikken. Bruk og utvikling av for eksempel fordelings-, familie-, sysselsettings- og sosialpolitiske virkemidler får betydning for utdanningspolitikken. Det er et feilskjær å diskutere forskjeller i Skole-Norge som kun en skolepolitisk utfordring, slik vi ser tendensene av når regjeringen tar frem skolebidragsindikatorer, mener Jambak. Regjeringen oppfordrer for eksempel unge til å velge yrkesfag. Samtidig ser vi for liten vilje til å gjøre noe med det mer brutale arbeidslivet elevene kommer til å møte når de er ferdige. Penger foran timer Mange av fylkeskommunene, som har ansvaret for de videregående skolene, jobber mot lærere og regjering når det gjelder elevenes gjennomføring, ikke med. For å spare penger planlegger de bort flere prosent av de timene elevene har krav på etter loven. På den måten kan de spare penger ved å tilsette færre lærere. Færre lærere betyr større arbeidspress på lærerne i den enkelte skole. Samtidig slår man sammen klasser i yrkesfagene fra 15 til 30 elever, minner Jambak om. Da sier det seg selv at store ord om å utjevne forskjeller og forbedre skoleresultater virker hule når man ser på avstanden mellom ord og prioritering. Og ikke minst; lærerlønningene er for lave, og KS er åpenbart ikke i stand til å se problemet. Regjeringen, på sin side, toer sine hender og sier det er et kommunalt ansvar. Av Marius G. Vik Skolen får et stort ansvar for å utjevne forskjeller i samfunnet, men regjerningens vilje til å jevne ut forskjellene i videregående er lite imponerende, mener Thom Jambak. (Illustrasjonsfoto fra Ullern VGO) Foto: Tom Egil Jensen 6 FORBUNDSNYTT NR

7 KLIPP UT HENG OPP Dette får du som medlem av Utdanningsforbundet Sammen er vi sterke! Utdanningsforbundet er den klart største fagforeningen på utdanning det gir deg også mange personlige fordeler. Utdanningsforbundet er med sine medlemmer Norges nest største fagforening. Det gjør at vi høres av politikerne, og vi sitter ved bordet når din lønn skal forhandles. Gode forsikringer, tillitsvalgt på nesten alle arbeidsplasser, kurs, stipend, juridisk bistand og tidsskrifter er andre fordeler du får som ved et medlemskap i Utdanningsforbundet. Tillitsvalgte som hjelper deg En viktig person for at du skal ha det bra på jobb, er din arbeidsplasstillitsvalgte. I Utdanningsforbundet er det nesten tillitsvalgte som hjelper våre medlemmer. Det gjør at vi kan ha en tillitsvalgt på nær alle arbeidsplasser som bistår deg når du har spørsmål om arbeidsavtaler, permisjoner, graviditets- og fødselsregler og alt det praktiske du lurer på, samtidig som du har en person som ivaretar dine interesser på din arbeidsplass. Om din nærmeste tillitsvalgte ikke kan hjelpe, vil du få hjelp fra lokal- eller fylkeslaget eller våre dyktige jurister om du er havnet i en konflikt du trenger juridisk assistanse til. Blader, kurs, stipend og rabatter I tillegg til hjelp fra organisasjonen er det også mye annet du kan glede deg over som medlem. Du får bladet Utdanning 14 ganger i året, i tillegg til spesialtidsskrifter tilpasset din utdanning. Det arrangeres også hyppige kurs med viktig pedagogisk innhold du kan delta på, du kan søke stipender og vi sender deg nyhetsbrev med viktig informasjon. Gjennom medlemskap i Utdanningsforbundet får du også muligheten til å bo på Hurdalsjøen Hotell til kun 295 kroner, mens vår hovedorganisasjon Unio gir medlemstilbud som huslån, billeie og andre rabatterte produkter. Meget gunstige forsikringsordninger Med om lag medlemmer blir også Utdanningsforbundet en attraktiv samarbeidspartner ikke minst når det gjelder forsikringer. Utdanningsforbundet har et bredt og variert forsikringstilbud, der mange av forsikringene er fremforhandlet med unike vilkår og priser kun for oss: * Grunnforsikring for alle Nye medlemmer i Utdanningsforbundet blir automatisk innlemmet i vår grunnforsikring. Den består av livsforsikring for medlemmet, ulykkesforsikring for familie og begravelsesstøtte ved død i nærmeste familie. Vi får lave priser og gode betingelser fordi lærere lever lenge, og ingen lærerorganisasjon er i nærheten av å være så store som oss. * Kollektive forsikringer Som medlem har du også tilgang til et bredt kollektivt forsikringstilbud, som innbo-, reise-, barne- og uføreforsikring, alle med unike vilkår til gode priser fordi våre medlemmer er en gruppe med god skadestatistikk. Det gjør Utdanningsforbundets medlemmer til en attraktiv og stabil forsikringsgruppe. Våre kollektive forsikringer er selvfinansierte og går ikke av kontingentmidlene. Utdanningsforbundet tilbyr også, i samarbeid med Tryg forsikring, en egen bil- og husforsikring, kun tilgjengelig for våre medlemmer. Også disse har unike, skreddersydde vilkår og fordelaktige priser. * 35 prosent rabatt Hos Tryg Forsikring får alle medlemmer av Utdanningsforbundet dessuten 35 prosent rabatt på private forsikringer. Dette kan være alt fra hytteforsikring til hund-, båt- og verdigjenstandsforsikring. Du får også tilgang til fordelsprogrammet Tryg pluss, med flere gunstige fordeler. Ennå ikke medlem? Send «Medlem» til 02014!

8 En million brukere på Utdanningsforskning.no! Utdanningsforbundets forskningsportal Utdanningsforskning.no runder i disse dager en million unike brukere. Utdanningsforskning.no presenterer forskning som er aktuell for ansatte på alle nivå i utdanningssektoren. Målet er at det skal bli lettere å finne frem til forskning som er relevant for deres hverdag. Nettstedet, som er helt gratis å bruke og åpent for alle, skal løfte frem forskning som styrker kvaliteten i barnehagen, skolen og den høyere utdanningen. Siden oppstarten i 2015 har det blitt nesten 2000 artikler på Utdanningsforskning.no. Lærere går ut av yrket To SSB-rapporter viser at en av tre med skolerettet lærerutdanning ikke jobber i skolen og at det er vanligere å gå ut av læreryrket enn å komme tilbake. SKOLE Vi er ikke overrasket over funnene, sier nestleder i Utdanningsforbundet Terje Skyvulstad. Han er helt sikker på at vi trenger disse lærerne i skolen og må legge forholdene til rette for at de kan komme tilbake. Verdsettes ikke SSB sine tall viser at hele personer med skolerettet lærerutdanning har sitt hovedarbeidsforhold utenfor skoleverket. Over 93 prosent av de lærerutdannede i alderen år er i arbeid. Av disse er rundt 7700 i skolesektoren, 4900 i andre næringer der lærerutdanning er særlig relevant og i øvrige næringer. Sammen med de 6700 ikke-sysselsatte med skolerettet lærerutdanning utgjør dette i underkant av personer. Dette vil si at vel 1 av 3 med skolerettet lærerutdanning ikke er sysselsatt i skoleverket. Arbeidsmarkedet fungerer dårlig Skyvulstad har erfart at mange som har forlatt læreryrket og skolen sier at de kunne tenkt seg å gå tilbake, men de vil ikke gå ned i lønn. Derfor må lærerens lønnsvekst opp på nivå med det andre med tilsvarende utdanning har, mener Utdanningsforbundet. At nesten lærerutdannede har valgt seg arbeid utenfor skoleverket er den reelle årsaken til lærermangelen som rammer så mange. I arbeidsmarkedet må arbeidsgivere tilby arbeidstakerne konkurransedyktige vilkår for å skaffe nok kvalifisert arbeidskraft, mener Skyvulstad. Kommuner og fylkeskommuner har alle muligheter til å tilby lærerne sine høyere lønn og andre goder som effektive seniortiltak, nedskrivning Tiltak» Utdanningsforbundet har noen klare anbefalinger på hva som kan gjøres for å få flere lærerutdannede tilbake til skolen;» Vi må ha mindre klasser og mer tid til hver enkelt elev. Den totale belastningen i yrket må reduseres.» Vi må få anledning til mer fokus på fag og undervisning og må tilbys relevante fag vi føler vi er gode på.» Vi vil ha mer fokus på personalledelse og personalutvikling, og ha styrket skoleledelse.» Vi må få nødvendige ressurser til undervisningsmateriell.» Statusen til yrket må øke. Lønn må tilnærmet matche den de har nå utenfor skoleverket. av studielån, subsidiert barnehage og mindre undervisningsplikt for å lokke dem til skolen, sier han. Beregninger fra GSI viser at lærere uten lærerutdanning hadde ansvaret for minst 1,8 millioner undervisningstimer i grunnskolen dette skoleåret. Altfor mange barn og unge har i dag ikke en utdannet lærer. Dette skjer samtidig som at Norge har mer Selv om skolen mangler utdannede lærere velger 1 av 3 personer med lærerrettet utdanning bort skolen som arbeidsplass. Foto: Katrine Lunke «Kommuner og fylkeskommuner har alle muligheter til å tilby lærerne sine høyere lønn og andre goder» enn nok lærere. Problemet er bare at altfor mange av dem ikke jobber i skolen, sier Skyvulstad. Av Arun Ghosh Nina Hulthin Terje Skyvulstad, nesteleder 8 FORBUNDSNYTT NR

9 Aktive barn Barnehagen bidrar til økte forskjeller på barnas aktivitetsnivå, viser forskning fra Nord Universitet. Her avdekkes det at barn mellom fire og seks år hadde 44 minutter med moderat til høy aktivitet i barnehagene med lavest aktivitetsnivå, og 77 minutter i barnehagene med det høyeste. WHO anbefaler at barn er i fysisk aktivitet som gjør dem andpustne 60 minutter i døgnet, skriver Forskning.no. Foto: Tom Egil Jensen Utviklar bransjeprogram for å redusere sjukefråvær i barnehagar Utdanningsforbundet er med når partane nå er i gang med å utvikle det nye bransjeprogrammet for barnehagar i IA-avtala for å redusere sjukefråvær og få folk til å stå lenger i jobb. BARNEHAGE Sjukefråværet i barnehagane har over tid vore alt for høgt. Derfor er det positivt at partane nå har sete seg saman for å finne gode tiltak som kan redusere fråværet. Her er det viktig at alle partane blir lytta til, og at dei som kjenner kor skoen trykker får vere med på arbeidet, seier Hege Valås, nestleiar i Utdanningsforbundet. Ho sit i styringsgruppa på vegner av forbundet. Ho kan fortelje om eit stort engasjement for arbeidet. Føremålet med IA-avtala er at ho skal skape eit arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge og redusere sjukefråvær, og på den måten bidra til å auke sysselsettinga. Dei overordna måla med avtala er å redusere sjukefråværsprosenten med ti prosent samanlikna med årsgjennomsnittet for 2018, samt å få folk til å stå lenger i jobb før dei forlèt arbeidslivet. Arbeidsplassen er hovudarena For å støtte opp under desse måla skal innsatsen rettast mot bransjar og sektorar som har potensiale for å redusere sjukefråvær og få folk til å stå lenger i jobb. Barnehage er ein av desse bransjane. Vi er glade for at barnehage vart vald ut. Det er knytt store ressursar til programma og dette er noko vi ønskjer å prioritere. Det som blir viktig framover er å sjå på den enkelte arbeidsplass sine utfordringar og sette inn tiltak på bakgrunn av det. Uheldige løft og arbeidsstillingar kan vere årsak til sjukefråvær i barnehagane. Partane skal nå utvikle eit program for å redusere sjukefråværet og få folk til å stå lenger i jobb. Foto: Tom Egil Jensen Arbeidsplassen skal vere hovudarenaen for arbeidet og skal involvere både verneombod, tillitsvalde og leiarar, understrekar Valås. Fleire utfordringar Utfordringane er samansette og ulike frå barnehage til barnehage, men vi veit at dei vanlegaste utfordringane er knytt til høge emosjonelle krav, motstridande krav, uheldige løft og arbeidsstillingar, det å ivareta utagerande barn, støy, smitte og hygiene. Arbeidet med å redusere sjukefråværet skal rettast mot fleire innsatsområde. Førebyggande arbeidsmiljøarbeid er eit av desse. Det skal vere kunnskapsbasert og retta mot reelle behov på den enkelte arbeidsplass. Eit av måla er å styrke partssamarbeidet om førebyggande arbeidsmiljøarbeid lokalt og partane skal bidra til at dei får tilgang til god kunnskapsbasert støtte i arbeidet, seier Valås. Samtidig skal partane jobbe mot lange og/eller hyppig gjentakande sjukefråvær, og innsatsen skal vere kunnskapsbasert. Langtidssjukefråværet utgjer den største delen av sjukefråværet og aukar risikoen for varig fråfall frå arbeidslivet. I bransjeprogrammet deltek alle aktuelle partar i arbeidslivet. I 2019 er det satt av 60 millionar, og i er det satt av 80 millionar per år, og programmet skal følgjeforskast. Av Eli Kristine Korsmo NR FORBUNDSNYTT 9

10 Ny nettside for Partnerskap mot mobbing Nettsiden til Partnerskap mot mobbing er blitt ny. Du finner den på partnerskapmotmobbing.no. Partnerskapetet består av regjeringen og 14 organisasjoner som har gått sammen for å arbeide for et inkluderende oppvekst- og læringsmiljø for barn. Alle barn og unge har rett til et læringsmiljø uten mobbing, og skal oppleve trygghet og inkludering på alle arenaer hvor de ferdes. Alle voksne som omgås barn er viktige rollemodeller og kan bidra med å se, handle og følge opp når uønskede hendelser skjer. Fem års jobb med fagfornyelsen I november legges de nye læreplanene frem. På Haugjordet ungdomsskole i Ski har forberedelsene vært langvarige og givende. Her finner du skolens beste fagfornyelsestips! FAGFORNYELSEN Vi begynte faktisk å jobbe med fagfornyelsen da Ludvigsen-utvalget la frem sine rapporter i 2014/15, humrer lærer Terje Stokke Nørving når han skal fortelle hvor lang prosessen med fagfornyelsen har vært på Haugjordet ungdomsskole i Ski. Ungdomsskolen, med om lag 550 elever og 60 lærere, har nemlig vært gjennom en langvarig og grundig prosess i forbindelse med de nye læreplanene som presenteres i høst og skal tas i bruk fra august neste år. «Når du får lærere til å omsette disse planene for personalet, så har det større troverdighet nettopp fordi de står i klasserommet», Katti Anker Teisberg, rektor på Haugjordet ungdomsskole. Regelmessig fagfornyelsearbeid Med stor suksess, kan både rektor og lærere bekrefte. Vi har to fellestider i uken, mandager og onsdager. Mens mandagene hovedsakelig går til team og faglig samarbeid, brukes onsdagene til skoleutvikling. Og vi har alltid brukt minst en, ofte to onsdager i måneden til å jobbe med fagfornyelsen, forteller rektor Katti Anker Teisberg fortelle. Det har vært en møysommelig og langsiktig prosess. Da Ludvigsen-utvalget presenterte sine rapporter, ble de trykket opp og lagt ut på lærerværelset litt som en modningsprosess hvor folk fikk bla i rapportene og bli kjent med innholdet. Senere ble det samme gjort da Stortingsmeldingen kom og ditto da kjerneelementene ble presentert. Det har vært en lang prosess, hvor intensjoner og begreper først ble kjent for lærerne, før vi så begynte å jobbe aktivt med innholdet. I tillegg satt jeg i kjerneelementgruppen for KRLE-faget, noe som nok også hjalp en del. Jeg kunne således fortelle hva kjerneelement er, hva den nye planen inneholder, samtidig som jeg kunne forklare «buzzord» som dybdelæring, tverrfaglige tema og tilsvarende, forteller Nørving. Rektor Katti Anker Teisberg er fornøyd med hvordan de har jobbet med fagfornyelsen på Haugjordet ungdomsskole. Foto: Kenneth Stubhaug Karlsen Økte troverdigheten Haugjordet ungdomsskole hadde dermed et godt utgangspunkt, samtidig som de var aktive i innspillsrundene. Lærerne ble samtidig utfordret, og vokste på det, mener rektor Teisberg. Vi ville ansvarliggjøre bredt. Det mener jeg vi fikk til. Det var lærere som står i klasserommene som ønsket å være i forkant og forstå hva som ligger i intensjonene i fagfornyelsen. De fikk i oppgave å presentere dette for kollegene. Når du får lærere til å omsette disse planene for personalet, så har det større troverdighet nettopp fordi de står i klasserommet, mener Teisberg. Terje Stokke Nørving er enig, og mener mange på skolen har fått et eierforhold til fagfornyelsen. Selv om noen er litt mer på enn andre, er det mange i kollegiet som har engasjert seg. Fordelen med vår skole er at vi er mange lærere med høy fagkompetanse, og dermed har vi også sterke fagmiljøer. Spørsmålet mange stilte seg, var «hva har dette å si for meg og mitt fag»? Vi brukte tid på å kna begrepene og bryte det ned, og da er det enklere å se hva dette vil bety i klasserommet ditt, sier Nørving. Aktivt deltakende Det gjorde at engasjementet ble stort på Haugjordet ungdomsskole. Vi brukte fellestiden på både høringsutkast og kjerneelementene, og sendte felles innspill på vegne av skolen. Når de konkrete kompetansemålene kom gjorde vi det på samme måte. Skolen meldte seg også som referansegruppe på språk, vi har hele tiden kastet oss rundt og vært med på det vi kan og jeg tror at alt dette 10 FORBUNDSNYTT NR

11 Nettressurs for brukermedvirkning i skolen På Videltar.no får du tilgang til en ny og praktisk veileder som skal sikre god brukermedvirkning i skolen. Elever og foreldre har rett til å medvirke i sin egen, og sitt barns, skolehverdag. Nettsiden skal sikre at du finner frem til riktig informasjon om hvordan du kan medvirke i skolen enten du er elev, elevrådsrepresentant, foreldre, elevrådskontakt, kontaktlærer eller rektor. betyr dette for faget mitt? Hvordan vil planverket fungere i klasserommet? Den største jobben er å få dette til å bli synlig i praksisfeltet, mener Teisberg. KRLE-lærer Nørving mener også at Utdanningsdirektoratet vil bli viktig i den videre prosessen. Vi har ikke vedtatt noe ennå, men Udir skal lage en pakke til fagfornyelsen med en femtrinnsmodul. Først det generelle, mens i modul to kommer et opplegg med kompetansemålene. Jeg vil tro vi kommer til å bruke mye herifra, der er det opplegg og forslag på hvordan vi kan jobbe videre med fagfornyelsen. Terje Stokke Nørving er en av ildsjelene i arbeidet med fagfornyelsen ved Haugjordet ungdomsskole. Foto: FIKS har gjort at alle har følt de har hatt muligheten til å være med, sier Haugjordet-læreren. Selv med en nært forestående kommunesammenslåing (Ski og Oppegård), skoleledernettverk og interkommunal seminarvirksomhet, har Haugjordet-duoen ikke følt at det ligger noen sterke kommunale føringer i arbeidet med de nye lærerplanene. Nei, jeg føler i alle fall ikke det. Derimot har vi et ønske om at planene tolkes på samme måte på skolenivå. Så er det her man kan velge hva som skal legges vekt på, hvilke utsnitt man skal velge og hvordan man skal fylle det ut, forteller Nørving. Viktigst: Synlig i praksisfeltet Nå venter skolen spent på hvordan de endelige læreplanene vil se ut når de presenteres i november. Vi kommer da til å jobbe med dem i personalet, før lærerne utfordres til å gjøre noen vurderinger selv: Ble det slik vi ga innspill på? Er det skjedd endringer? Så må vi jobbe i fagseksjoner: Hva Ansvarliggjøring og nysgjerrighet På Haugjordet ungdomsskole gleder de seg til å ta de nye læreplanene i bruk, men vet de må bruke mye tid frem til oppstarten i august med de nye læreplanene. Noen tips har de også til andre lærer- og rektorkolleger som skal gjennom samme prosess. Når fagplanen kommer i november er vi ganske klare, og skal ha jobbet oss gjennom overordnet del, kjerneelementene, kritisk tenkning, dybdelæring og fått en felles forståelse på disse feltene. Det å ansvarliggjøre bredt tror jeg har vært og er kjempelurt. Får du lærere til å omsette disse planene for personalet, så har de bedre og større troverdighet nettopp fordi de står i klasserommet. Det har i tillegg vært fantastisk morsomt å se lærerne ta så mye ansvar, og jeg ser at dette skaper entusiasme, samtidig som det er motiverende for andre at kolleger får det til, forteller en stolt rektor. Lærer Terje Stokke Nørving er enig, men legger samtidig til et råd til: Vær nysgjerrig! Følg fagfornyelsen på sosiale arenaer, meld deg inn i aktuelle grupper på Facebook, klikk deg inn på saker og få oversikt. Det er mye spennende, og bare å følge med! Av Marius G. Vik NR FORBUNDSNYTT 11

12 Innstillinga til valkomiteen Valkomiteens leiar Bjørn Wiik har lagt fram komiteens innstilling til kandidatar til Utdanningsforbundets leiing. Foto: Tom-Egil Jensen LANDSMØTE På Utdanningsforbundets landsmøte i november skal det veljast leiar og nestleiar, sentralstyre, representantskap og kontrollkomité. Under konstitueringssaka på landsmøtet til Utdanningsforbundet i november skal det avgjerast om det skal være ein eller to nestleiarar i SST. Derfor er det laga ei liste med to nestleiarar og ei liste med ein nestleiar. I lista med ein nestleiar er det lagt opp til at Hege Valås blir nestleiar og at Terje Skyvulstad går ut. I den andre lista er Terje Skyvulstad foreslått som 1. neistleiar og Hege Valås er foreslått som 2. nestleiar. Du kan lese meir om forslaga til representantskap og kontrollkomité på udf.no/lm19 Av Arun Ghosh SENTRALSTYRET TO NESTLEIARAR Funksjon Namn Medlemsgruppe Frå Alder 1 Leiar Steffen Handal Grunnskule Oslo nestleiar Terje Skyvulstad Vidaregåande Viken nestleiar Hege Valås Barnehage Trøndelag 52 4 SST repr Tormod Korpås Vidaregåande leiar Viken 51 5 SST repr Thom Jambak Vidaregåande Viken 50 6 SST repr Siri Skjæveland Lode Grunnskule Rogaland 57 7 SST repr Turid Buan Øfsti Grunnskule leiar Trøndelag 52 8 SST repr Simon Malkenes Grunnskule Sogn og Fjordane (Vestland) 46 9 SST repr Marit Himle Pedersen Grunnskule Hordaland (Vestland) SST repr Inger Grødem Haraldsen Barnehage leiar Rogaland SST repr Ann Mari Milo Lorentzen Barnehage Troms (Troms og Finnmark) SST repr Jan Morten Loftesnes UH Sogn og Fjordane (Vestland) SST repr Ida Næss Hjetland FAS Oslo 35 1 Møtande vara Irene Salthe Grunnskule Rogaland 47 2 Møtande vara Royne Kristoffer Berget Barnehage leiar Viken 48 3 Møtande vara Terje Vilno Vidaregåande Oslo 51 1 Ikkje møtande vara Hanne Fehn Dahle UH Innlandet 44 2 Ikkje møtande vara Trygve Svenning Grunnskule Nordland 50 3 Ikkje møtande vara Hege Sletvold Slørdahl Barnehage Trøndelag 46 4 Ikkje møtande vara Anne Yun Rygh Vidaregåande Vestfold og Telemark 49 5 Ikkje møtande vara Eirik Bäcklund FAS Oslo 54 SENTRALSTYRET EIN NESTLEIAR Funksjon Namn Medlemsgruppe Frå Alder 1 Leiar Steffen Handal Grunnskule Oslo 50 2 Nestleiar Hege Valås Barnehage Trøndelag 52 4 SST repr Tormod Korpås Vidaregåande leiar Viken 51 5 SST repr Thom Jambak Vidaregåande Viken 50 3 SST repr Anne Yun Rygh Vidaregåande Vestfold og Telemark 49 6 SST repr Siri Skjæveland Lode Grunnskule Rogaland 57 7 SST repr Turid Buan Øfsti Grunnskule leiar Trøndelag 52 8 SST repr Simon Malkenes Grunnskule Sogn og Fjordane (Vestland) 46 9 SST repr Marit Himle Pedersen Grunnskule Hordaland (Vestland) SST repr Inger Grødem Haraldsen Barnehage leiar Rogaland SST repr Ann Mari Milo Lorentzen Barnehage Troms (Troms og Finnmark) SST repr Jan Morten Loftesnes UH Sogn og Fjordane (Vestland) SST repr Ida Næss Hjetland FAS Oslo 35 1 Møtande vara Irene Salthe Grunnskule Rogaland 47 2 Møtande vara Royne Kristoffer Berget Barnehage leiar Viken 48 3 Møtande vara Terje Vilno Vidaregåande Oslo 51 1 Ikkje møtande vara Hanne Fehn Dahle UH Innlandet 44 2 Ikkje møtande vara Trygve Svenning Grunnskule Nordland 50 3 Ikkje møtande vara Hege Sletvold Slørdahl Barnehage Trøndelag 46 4 Ikkje møtande vara Terje Lerberg Vidaregåande Innlandet 52 5 Ikkje møtande vara Eirik Bäcklund FAS Oslo FORBUNDSNYTT NR

13 No kan du lese sakene som kjem på landsmøtet i november. Her frå røystinga på landsmøtet i Foto: Tom Egil-Jensen Landsmøtesakene er ute No er landsmøtesakene klare og du finn dei på landsmøtenettsidene. LANDSMØTE Utdanningsforbundet held landsmøte på Lillestrøm frå 4. til 7. november. Du finn landsmøtesakene på heimesida til utdanningsforbundet: udf.no/lm19 «Vi utdanner Norge» «Vi utdanner Norge» er det store politikk-dokumentet som det skal arbeidast med fram til og på sjølve landsmøtet. Dokumentet har allereie vore revidert og handsama av lokalog fylkeslaga i Utdanningsforbundet. Kva er landsmøtet? Landsmøtet er Utdanningsforbundet sitt høgaste organ og finn stad på hausten kvart fjerde år. Møtet vel mellom anna leiarane og sentralstyret til Utdanningsforbundet. Her vel ein òg retning og politiske føringar for heile organisasjonen. Landsmøtet finn alltid stad same kalenderår som fylkeslaga gjennomfører sine fylkesårsmøte. Siste landsmøte var i Kor og når? Utdanningsforbundet held frå 4. til 7. november sitt sjette ordinære landsmøte på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. Målet med «Vi utdanner Norge» er å samle Utdanningsforbundet sin overordna politikk i eitt dokument på eit lett tilgjengeleg vis. Politikk-dokumentet skal gjere tillitsvalde og medlemmar trygge på kva Utdanningsforbundet står for, og skal fungere som ein god arbeidsreiskap for tillitsvalde på alle nivå. I tillegg skal «Vi utdanner Norge» gje retning for heile organisasjonen sitt arbeid. Ei anna viktig sak landsmøtet skal avgjere er om og eventuelt korleis lærarprofesjonen sitt etiske råd skal vidareførast. Landsmøtesaka bygger på evalueringsrapporten frå Senter for Profesjonsstudiar ved Oslo Met og innspel frå lokal- og fylkeslagsårsmøta. Andre saker Du finn òg sak om konstituering, melding, rekneskap og organisasjon på nettsidene. Saka om Val kjem i veke 41 når valkomiteen legg fram innstilling si til kven som skal ha dei ulike verva i Utdanningsforbundet. Aktuell sak kjem og nærare sjølve landsmøtet. Alle desse sakene skal det røystast over på landsmøtet. Av Arun Ghosh Nå kan du sammenligne lærerlønn fra kommune til kommune Lurer du på hva «naboen» tjener? I lønnskalkulatoren på udf.no kan medlemmer og tillitsvalgte nå logge seg inn for å sammenligne snittlønnen i ulike kommuner. LØNN Siden lanseringen i fjor høst, er kalkulatoren for de ulike tariffområdene brukt over ganger og er den fjerde mest brukte siden på udf.no. Du kan bruke kortadressen udf.no/ lonnskalkulator for å komme rett til lønnskalkulator for tariffområdene KS, Oslo kommune, PBL, staten og Norlandia. Ny funksjonalitet i KS-kalkulatoren I kalkulatoren for tariffområdet KS er det nå lagt til ny funksjonalitet: Når du er innlogget, kan du nå sammenligne gjennomsnittlig grunnlønn og gjennomsnittlig funksjonstillegg fra kommune til kommune. Du kan også sammenligne ulike fylkeskommuner. Du kan i tillegg skrive inn «Hele landet» for å se landsgjennomsnittet. Noen viktige fakta om tallene:» Lønnskalkulatoren inneholder foreløpig kun opplysninger om lærerstillinger i barnehage og skole.» Det er ikke mulig å sammenligne lønnsgjennomsnittet for en gruppe i kommuner der det ikke er minst fem ansatte i gruppen.» Det kan være lokale tillegg som ikke fremkommer i statistikken.» Tallene er basert på tall fra kommuner og fylkeskommuner per 1. desember Kalkulatoren oppdateres når ny statistikk foreligger. Logg deg inn på udf.no/lonnskalkulator og sammenlign din kommune med andre kommuner. NR FORBUNDSNYTT 13

14 «En organisasjon som er skodd for å stå i tøffe forhandlinger over tid er helt nødvendig for å lykkes» Terje Skyvulstad Etter sommeren kom partene frem til en varig pensjonsavtale i PBL-barnehagene. Fra venstre: Espen Rokkan og Anne Lindbo, PBL, Terje Skyvulstad, Utdanningsforbundet, Trond Ellefsen, Delta, og Anne Green Nilsen, Fagforbundet. Foto: Stig Brusegard Veien til en varig pensjonsavtale i PBL I august kunne Utdanningsforbundet endelig undertegne en varig avtale med PBL om pensjon for sine medlemmer. Veien dit har vært lang og til tider vanskelig. BARNEHAGE En organisasjon som er skodd for å stå i tøffe forhandlinger over tid er helt nødvendig for å lykkes, sier nestleder Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet. Tradisjonelt har Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta stått sammen på arbeidstakersiden og levert felles krav i lønnsoppgjørene med PBL (Private Barnehagers Landsforbund). Samholdet har vært avgjørende for å komme frem til en varig pensjonsavtale som er god. Dersom vi ikke hadde stått sammen i forhandlingene ville det vært vanskeligere for oss som enkeltforbund å oppnå det vi nå har oppnådd for våre medlemmer, sier nestleder Terje Skyvulstad. Han har ledet forhandlingene med PBL for Utdanningsforbundet hvert år siden Og han vet godt hvor vanskelig pensjon kan være. Pensjon har vært på bordet i alle forhandlingene jeg har ledet. Selv om vi stort sett har hatt gode forhandlinger med PBL når det gjelder lønn og arbeidsvilkår, så har pensjon alltid vært vanskelig fordi partene har hatt til dels svært ulikt utgangspunkt, sier han. Hardt arbeid mellom oppgjørene Da det år etter år viste seg å være vanskelig å få til noe annet enn midlertidige avtaler om pensjon, valgte partene å nedsette et partssammensatt utvalg. Dette utvalget skulle legge grunnlag for å komme frem til en endelig enighet om pensjon. Utvalget skulle blant annet enes om felles beregningsgrunnlag slik at dette ikke skulle stjele tid fra selve forhandlingene. Likevel gikk det år uten at man Fakta om pensjonsavtalen 26. august 2019 inngikk Utdanningsforbundet, sammen med Fagforbundet og Delta, en avtale med PBL om pensjon for sine medlemmer. Unntaket er medlemmer som er over 52 år per Disse beholder den pensjonsordningen de har i dag. Avtalen er en hybridordning kalt Barnehagepensjon, og innebærer:» Alderspensjon etter tjenestepensjonsloven (hybridpensjon)» Livslang pensjon» Lik pensjon for kvinner og menn» Maksimal sparesats på 7 prosent» Kan tas ut fleksibelt fra 62 år. Man kan jobbe og ta ut pensjon samtidig» Tjener opp pensjon alle år du jobber» Kan, men må ikke velge risikoprofil og investeringsvalg» AFP-ordning som i dag, men mål om ny privat AFP Det skal settes ned en styringsgruppe hvor forbundene er med, som skal bistå i etableringsfasen av ordningen og følge utviklingen rundt investeringer. Styringsgruppen skal også bidra til at riktig informasjon når ut til de som omfattes av avtalen. Dette er den største hybride pensjonsavtalen Utdanningsforbundet har inngått. Fra før har Utdanningsforbundet avtale om hybridpensjon i tariffområdene FUS og i Virke-HUK. Se alt om avtalen med PBL og mer om pensjon her kom til enighet. Gjennombruddet kom først da partene på politisk nivå klarte å få til en intensjonsavtale som beskrev hvordan man skulle klare å komme frem til en endelig enighet. I tillegg ble det hentet inn hjelp fra en uavhengig tredjepart. Pensjonsekspert Jon Hippe fra FAFO, nå Storebrand, ble engasjert. 14 FORBUNDSNYTT NR

15 Pensjonsekspert: DETTE ER BRA Jon Mathias Hippe er leder for offentlig sektor i Storebrand. Han har tidligere vært leder/forsker ved Forskningsstiftelsen FAFO. Hippe ble engasjert som uavhengig pensjonsekspert for å gi råd til partene i sluttfasen. Hippe roser partene. Dette var et godt eksempel på hvor ansvarsfulle begge parter er og at man Leder for offentlig sektor i Storebrand, Jon M. Hippe. Foto: Lise Eide Risanger/Storebrand virkelig søker å finne løsninger. Et imponerende innsyn i den norske parts- og forhandlingsmodellen, sier han. Og Hippe mener avtalen er god for begge parter. Jeg synes dette er bra. De som jobber i barnehagene har nå en god pensjonsordning som sikrer livslange pensjoner. Det er viktig for de mange kvinnene som jobber der. Det er også en ordning som tåler sammenligning med den nye offentlige tjenestepensjonen. Et viktig poeng i seg selv, sier han. Utdanningsforbundets nestleder Terje Skyvulstad har ledet pensjonsforhandlingene med PBL for Utdanningsforbundet hvert år siden Endelig ble en god avtale endelig landet. Foto: Eli Kristine Korsmo Da han kom inn i bildet var det ganske stor avstand mellom partene, selv om det var en grunnleggende enighet om å gå over til en hybrid ordning som lignet mest på den gamle ordningen. Problemet var imidlertid å få på plass en løsning innenfor dagens kostnadsramme og hvordan selve ordningen skulle utformes. Disse spørsmålene henger selvsagt sammen og gjør det komplisert, sier han. Hippe mener det var partene selv som klarte å komme frem til et felles ståsted, og at hans bidrag var å rydde litt i problemstillingene. Vi tok en ting av gangen og forsøkte å løse de mer prinsipielle og langsiktige problemene først. Mot slutten var det viktig å få opp spørsmål der man kunne bytte litt for å kompromisse, sier han. Brukte alle virkemidlene Steinar Fuglevaag i Fagforbundet var sentral i forhandlingene for sitt forbund. Han sier man var nær en løsning i 2016, og at den løsningen som foreligger nå faktisk ligger tett opp mot kravene arbeidstakerorganisasjonene stilte den gang. Så det litt forsiktige svaret på hvorfor det har tatt så lang tid å komme til en varig løsning er vel at PBL måtte modnes eller bli mørere på behovet for å gjøre noe. Samtidig som at det var en fordel at endringene i offentlig tjenestepensjon falt på plass. Da ble det lettere å gjøre sammenligninger mellom ulike ordninger, sier han. Fuglevaag sier man har brukt nesten alle virkemidlene som finnes i et forhandlingsarbeid. Partssammensatte utvalg, eksperthjelp, politisk engasjement fra ledelsen i alle forbundene, bruk av både inne- og utestemme, solid samarbeid mellom forbundene både faglig og politisk, men også godt og i hovedsak tillitsfullt samarbeid med PBL. Av Stig Brusegard SAMME NIVÅ SOM KOMMUNALE BARNEHAGER Steinar Fuglevaag er spesialrådgiver i forhandlingsenheten i Fagforbundet, og har over flere år deltatt i forhandlingene med PBL fra Fagforbundets side. Han mener det er viktig å sammenligne avtalen som er inngått med PBL Spesialrådgiver og pensjonsekspert i Fagforbundet, Steinar Fuglevaag. Foto: Fagforbundet med endret offentlig tjenestepensjon og med andre pensjonsordninger i privat sektor. Avtalen er meget god. Den nye pensjonsordningen vil kunne gi pensjon på samme nivå som det ansatte i kommunale barnehager får, og det er viktig. Og det finnes ingen tariffavtalt ordning av denne størrelsesordenen i privat sektor med denne kvaliteten. I hvert fall ikke i kvinnedominerte bransjer og med lønnsnivået som er i barnehager, sier han. Fuglevaag er klar på at hybridavtalen som er inngått baner vei for lignende avtaler i privat sektor. NR FORBUNDSNYTT 15

16 Prinsipper for et helhetlig pedagogisk støttesystem To rapporter på to år, «Uten mål og mening» (Barneombudet, 2017) og «Inkluderende fellesskap for barn og unge» (ekspertgruppe, 2018), tegner et negativt bilde av spesialundervisningen i norske skoler. FAS Det spesialpedagogiske systemet må bli bedre. Vi vil løfte innsatsen for å få et mer helhetlig system der barn og unge med særskilte behov får god utvikling og læring i et inkluderende fellesskap, sa Jan Tore Sanner da han i juni 2018 varslet at en stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap skulle legges frem høsten Tolv prinsipper Med dette som bakteppe har Utdanningsforbundet utarbeidet tolv prinsipper for et helhetlig støttesystem som en oppfølging av rapporten om inkluderende fellesskap. Prinsippene er vårt grunnlag for diskusjoner både på lokalt og nasjonalt plan om hvordan et pedagogisk støttesystem for barnehagebarn og elever bør innrettes. Formålet med støttesystemet er å støtte læreren og lederen i sitt arbeid med å sørge for at barnehagebarnas og elevenes behov blir oppdaget og fulgt opp, og å bygge opp et formalisert samarbeid i barnehagen, skolen og mellom de kommunale tjenestene for barn og unge. Slik kommer kompetansen til nytte for dem som trenger den. Utdanningsforbundets prinsipper for et helhetlig pedagogisk støttesystem er relevante for alle som jobber i barnehagen, skolen, voksenopplæringen og støttesystemet, sier sentralstyremedlem Gro Hartveit. Prinsippene for et helhetlig pedagogisk støttesystem skal sørge for kompetanse, bemanning og tydelig saksgang i alle ledd. Det er viktig at våre tillitsvalgte er kjent med og bruker disse prinsippene i arbeidet med å forme laget rundt barnehagebarnet, eleven og læreren i hver enkelt barnehage, skole og voksenopplæring, mener Hartveit. Prinsippene vil danne et godt utgangspunkt for organisasjonen når vi i 16 FORBUNDSNYTT NR løpet av høsten skal møte og behandle regjeringens svar på utfordringene gjennom stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap. Grundig prosess Arbeidet med prinsippene har involvert råd, utvalg og kontaktfora. Blant annet har kontaktforum FAS gitt viktige innspill underveis. Spørsmålet om Utdanningsforbundet skulle utarbeide en nasjonal modell eller om vi skulle jobbe frem et sett med prinsipper, var hyppig diskutert i prosessen. Til tross for en omfattende kommune- og regionreform er det fortsatt store forskjeller mellom kommuner og fylkeskommuner med hensyn til blant annet barne- og elevgruppen, tilgang på lærere, ulike kompetanser og spesialiserte tjenester. Et pedagogisk støttesystem vil derfor måtte se annerledes ut i en stor bykommune enn i mer grisgrendte strøk. Av Guro Hovde Utdanningsforbundets 12 prinsipper for et helhetlig pedagogisk støttesystem (kortversjon): 1. Alle barnehagebarn og elever skal i hele sin utdanning møte kvalifiserte lærere. 2. De som mottar spesialundervisning skal fortrinnsvis inkluderes i det ordinære tilbudet og i fellesskapet. 3. Lærerne har det grunnleggende ansvaret for forberedelse, gjennomføring og oppfølging av det helhetlige pedagogiske og faglige arbeidet med barn. 4. Ledelsen har det overordnede ansvaret for å forvalte tilgjengelige ressurser som sikrer et fleksibelt pedagogisk støttesystem og sørge for at rettigheter og plikter oppfylles. 5. Et pedagogisk støttesystem i barnehagen skal minst utgjøre en spesialpedagog. Et pedagogisk støttesystem i skolen skal minst utgjøre en helsesykepleier, en sosiallærer/ rådgiver og en spesialpedagog med undervisningskompetanse/lærer med spesialpedagogisk kompetanse. 6. Arbeidet i et pedagogisk støttesystem ledes av en koordinator. 7. Kommunen skal enten ha nødvendig flerfaglig kompetanse i egen veiledningstjeneste eller ha avtaler om tilgang på kompetanse. 8. En lokal veiledningstjeneste bygges med utgangspunkt i PP-tjenesten, som skal ha et formalisert samarbeid med andre kommunale tjenester. 9. Et flerfaglig samarbeid i den lokale veiledningstjenesten organiseres gjennom én eller flere koordinatorer (kontaktpersoner). 10. Nasjonal bemanningsnorm og kompetansekrav i PP-tjenesten. 11. Individuell rett til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning videreføres som enkeltvedtak, og utløses etter en sakkyndig vurdering gjort av PP-tjenesten. 12. Formaliserte krav til samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale, regionale og statlige tjenester. Utdanningsforbundets prinsipper for et helhetlig pedagogisk støttesystem er relevante for alle som jobber i barnehagen, skolen, voksenopplæringen og støttesystemet, sier sentralstyremedlem Gro Hartveit. Foto: Stig Weston

17 Nye eksamensordninger skal utredes Nye læreplaner tas snart i bruk hva får det å si for eksamensordningen? Et utvalg vil endre enkelte deler av dagens eksamensordning. Utdanningsforbundet åpner for å utrede alternative løsninger. SKOLE Nylig ble det kjent at et eksamensutvalg nedsatt i forbindelse med fagfornyelsen ønsker å gjøre endringer i dagens eksamensordning. Utdanningsforbundet har stilt seg positiv til å få mer kunnskap om alternative måter å avvikle eksamen på. Vi ser at den nåværende eksamens ordningen og trekkordningen har noen svakheter. Derfor har vi åpnet for å utrede alternative eksamensordninger hva skjer hvis dagens trekkordning avvikles? Finnes det et mer rettferdig alternativ, og hva blir konsekvensen om elevene selv får enkelte muligheter til å velge eksamensfag innenfor gitte faglige rammer, spør Steffen Handal, samtidig som han understreker at det ikke er konkludert ennå. Utdanningsforbundets leder poengterer likevel at han er negativ til en ordning hvor elevene utelukkende får mulighet til å velge egne eksamensfag. Vi kan ikke støtte at dagens ordning erstattes med at elevene selv skal få velge hvilke fag de skal ha til eksamen. Lærerne blir sentrale Handal understreker samtidig at det trengs grundig debatt om eksamensordningen, og at lærerne må spille en sentral rolle. Eksamen har en viktig funksjon i skolen, og det er mange lærere og skoleledere som har klare synspunkter på hvordan den bør være. Jeg håper og tror at mange vil engasjere seg i den debatten som nå vil følge om dette viktige temaet. Stortinget var tydelig på at lærere og ledere i skolen skulle involveres og være sentrale i utformingen da det ble vedtatt at læreplanene skulle fornyes. Vurdering og eksamensordning er også blitt et viktig element i fagfornyelsen, derfor er det viktig at lærernes I forbindelse med fagfornyelsen vil et utvalg også se på enkelte deler av dagens eksamensordning. Utdanningsforbundet er positiv til å se om det finnes bedre og mer rettferdige eksamensordninger. Foto: Ole Walter Jacobsen og ledernes stemmer også blir hørt når dette diskuteres. Slik ser forslaget ut Anbefalingene er som følger:» Å avvikle dagens trekkordning og erstatte den med en ordning der fordelingen av eksamener er mer retterferdig og forutsigbar.» Å kartlegge hvilke faglige og administrative konsekvenser det vil få hvis elevene selv velger eksamensfag.» Å bruke kartleggingen som utgangspunkt for å utforme en ordning som gir elevene valgmuligheter innenfor tydelige faglige rammer på egnede trinn. Utgangspunktet er at dagens ordning gir noen urettferdige utslag. Da er det naturlig å utrede om det kan finnes bedre og mer rettferdige eksamensordninger, sier Handal. Han synes det er gledelig at eksamensordningen blir vurdert samtidig «Eksamen har en viktig funksjon i skolen, og det er mange lærere og skoleledere som har klare synspunkter på hvordan den bør være.» Steffen Handal som fagfornyelsen skal innføres. Når fagfornyelsen innføres fra neste skoleår vil lærere og elever møte mye nytt i skolen. Blant annet vil dybdelæring og tverrfaglighet bli langt mer sentralt enn tidligere. Da er det også naturlig at man ser på eksamensordningene, og jeg er spent både på hva utredningen vil fortelle oss og hva lærerne vil si. Vi har på ingen måte konkludert og sagt at elevene nå skal få velge eksamensfag selv, men når vi ser de svakhetene dagens eksamensordning har så er det viktig for oss å få mer kunnskap om alternativene, og at lærerprofesjonen er i førersetet i diskusjonene, avslutter Handal. Av Martin Minken Marius G. Vik NR FORBUNDSNYTT 17

18 Nye utgivelser nyttig lesning #1 Andre yrkesgrupper i grunnskolen utviklingstrekk skoleårene 2010/ /19 (Faktaark 5/2019). Ved starten av skoleåret 2018/19 har minstenormen for lærertetthet virket i ett år. Fra og med skoleåret 2019/20 innskjerpes kravet til lærertetthet på skolene. I dette faktaarket ser vi nærmere på hvordan årsverk til skolebibliotekarer, kontorteknisk personale og annet personale i elevrettet arbeid har utviklet seg fra skoleåret 2010/11 til 2018/19. Les mer på utdanningsforbundet.no/ var-politikk/kunnskapsgrunnlag Nye utgivelser nyttig lesning #2 Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv rapport fra en ekspertgruppe (Faktaark 4/2019). Faktaarket presenterer rapporten Barnehagelæreren i et profesjonsperspektiv. Rapporten er utarbeidet av en gruppe, satt ned av Kunnskapsdepartementet Formålet var å beskrive, tydeliggjøre og analysere hvordan barnehagelærerrollen utøves, både i det pedagogiske arbeidet og i ledelse og veiledning. Ekspertgruppen skulle også gi råd og anbefalinger om hvordan profesjonen og utdanningen kan videreutvikles for å sikre høy kvalitet i fremtidens barnehager. Les mer på utdanningsforbundet.no/var-politikk/kunnskapsgrunnlag Hva utgir Utdanningsforbundet? Utdanningsforbundet har en egen enhet som selv utarbeider utredninger og analyser. Utdanningsforbundets eget utredningsarbeid blir publisert i tre formater faktaark, temanotat og rapporter. Faktaark Et faktaark er på to A4-sider. Hensikten med et faktaark er å gi korte, deskriptive fremstillinger av ulike saker. Et faktaark kan for eksempel gjøre rede for aktuell statistikk for utdanningsfeltet, hovedfunnene i en forskningsrapport eller gi en kort kunnskapsoversikt over et gitt tema. Temanotat Hensikten med et temanotat er å belyse et tema på en grundig måte. Et temanotat skal være informativt og gjerne stimulere til debatt. I et temanotat blir det aktuelle temaet ofte drøftet med ulike innfallsvinkler, av og til for å inspirere til videreutvikling av Utdanningsforbundets politikk på området. Rapporter Utdanningsforbundet gjennomfører spørreundersøkelser blant medlemmene, og resultatene blir offentligjort i rapporter. Hensikten med undersøkelsene kan være å kartlegge arbeidssituasjonen til ulike medlemsgrupper, undersøke hvordan utdanningspolitiske vedtak er blitt iverksatt i for eksempel barnehage og skole eller hvordan avtaler blir praktisert. Undersøkelsene blir gjerne gjennomført i én eller flere medlemsgrupper ledermedlemmer og tillitsvalgte blir også spurt. Utdanningsforbundets publikasjoner finner du på nettsidene, under overskriften «Vår politikk». Professor Kristin Helstad og lærer/forfatter Jørgen Moltubak er gjestene og temaet er læringsmiljø og relasjonskompetanse i episode 31: «Hvordan skape et godt miljø i klassen?». HØR PÅ LÆRER ROMMET! Podkasten Lærerrommet gir innsikt i ulike tema innen utdanningsfeltet, og er for alle som er engasjerte i barnehage, skole eller innen høyere utdanning. Gjestene er forskere, lærere, barnehagelærere, elever, ledere, politikere eller andre. Dette er fire av de siste episodene: #32 Livsmestring, kan det læres? #31: Hvordan skape et godt miljø i klassen? #30: Hva er det med gutta? #29: Hva er god spesialundervisning? Hør på oss, da vel! Lærerrommet er på itunes, Acast, SoundCloud, Spotify eller via udf.no. 18 FORBUNDSNYTT NR

19 Nye utgivelser nyttig lesning #3 Utdanning for bærekraftig utvikling mellom intensjoner og praksis (Temanotat 4/2019). I 2019 har tusenvis av barn og unge streiket for klimaet. De ønsker at politikerne skal ta bedre vare på jordkloden og fremtiden deres. Hvordan skal utdanningsinstitusjonene, profesjonen og fagbevegelsen møte dette kravet om en bærekraftig utvikling? I dette temanotatet ser vi nærmere på ulike sider av begrepet utdanning for bærekraftig utvikling, og vi drøfter enkelte utfordringer som kan bli aktuelle når barnehager, skoler og andre skal arbeidet med temaet. Les mer på utdanningsforbundet.no/ var-politikk/kunnskapsgrunnlag Mener lærere i voksenopplæringen skal ha lærerutdanning Alle i voksenopplæringen fortjener å bli undervist av en kvalifisert lærer. Vi er positive til at regjeringen nå vil innføre krav til norsklærere, sier Tormod Korpås. VOKSENOPPLÆRING Han roser regjeringen for å ha slått sammen integrering og kunnskap til samme departement og minister, og mener dette er viktig for å kunne se voksenopplæringen og integrering i sammenheng. Gode intensjoner fra regjeringen Kunnskapsdepartementet sendte tidligere i år et forslag til lov om integrering (integreringsloven) og forslag til endringer i lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) på høring. Høringsfristen er i november. Vår vurdering så langt er at forslaget til integreringsloven har mange gode intensjoner som kan bidra til å fremme integreringen. Spesielt at det skal bli enklere for mange å ta formell utdanning som en del av introduksjonsprogrammet, sier Tormod Korpås, som i tillegg til å lede sentralt lederråd i Utdanningsforbundet, også er talsperson for våre medlemmer i voksenopplæringen. Borghild Drejer er en av disse medlemmene. Hun er mangeårig rektor ved Molde Voksenopplæring. Rammevilkårene innen voksenopplæringen er veldig forskjellig fra kommune til kommune. Jeg mener det er alt for mye variasjon fra kommune til kommune i hvordan opplæring for voksne er organisert. Dette skaper uforutsigbarhet og stor variasjon i kvalitet for både ansatte og elever. For å lage gode og kompetente fagmiljø trenger vi langsiktighet, mener hun. Vil ikke ha krav om språkferdigheter Forslaget om å heve kravet til kunnskap i norsk muntlig fra nivå A2 til nivå B1 for å få rett til statsborgerskap har fått mye oppmerksomhet i media. Vi er generelt imot å stille krav til språkferdigheter for å få innvilget statsborgerskap. Hvis det er politisk flertall for et slik krav, er uansett B1 et høyt og urimelig krav. Vi skal følge opp denne saken nøye, sier Korpås. Alle bør ha en kvalifisert lærer Regjeringen ønsker å innføre krav om at personer som underviser i norsk etter introduksjonsloven skal ha formell pedagogisk utdanning og minimum 30 studiepoeng i faget norsk som andrespråk. Dette er et positivt forslag. Vi mener at alle skal ha rett til å bli undervist av en kvalifisert lærer med godkjent lærerutdanning. Dette er spesielt viktig med tanke på det store mangfoldet blant deltakerne i introduksjonsprogrammet. Denne gruppen har et sterkt behov for å bli møtt av Kunnskapsdepartementet sendte tidligere i år et forslag til lov om integrering (integreringsloven) og forslag til endringer i lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) på høring. Foto: Tom Egil Jensen kvalifiserte lærere som kan gi dem den faglige og pedagogiske undervisningen de trenger, sier Korpås. Drejer mener krav til formell kompetanse er helt avgjørende for kvaliteten på opplæringen. I dette bør det derfor også ligge bedre muligheter for videreutdanning for lærerne. For å kunne rekruttere lærere til voksenopplæringen i fremtiden er det viktig at det gir større anseelse å jobbe der, og at den blir anerkjent som en fullverdig skole, sier hun. Høringsforslaget er sendt ut til alle våre fylkeslag, og skal behandles i sentralstyret i løpet av høsten. Vårt høringssvar blir lagt ut på våre nettsider. Av Eli Kristine Korsmo NR FORBUNDSNYTT 19

20 Tid for fornyelse av forsikringsavtalen Utdanningsforbundets kollektive forsikringer har årlig fornyelse 31. desember, og forberedelsene til fornyelsen er godt i gang. I disse dager går det ut en oppfordring til alle medlemmer: Sjekk forsikringene dine, og at vi har riktig kontaktinformasjon. Endringer som skal gjøres på forsikringene må gjøres innen 5. november. Vi gjør stadig endringer og forbedringer på våre forsikringsordninger. Informasjon om nyheter og priser er allerede nå tilgjengelig. Les mer på Sjekk dine forsikringer og kontaktinformasjon i tide! Foto: Anna-Julia Granberg Unge lærere, profesjonens fremtid! Verdens lærerdag ble feiret 5. oktober. Årets tema ga uttrykk for en bekymring for hvordan fremtiden vil se ut dersom ikke flere unge rekrutteres inn og blir værende i lærerprofesjonen. INTERNASJONALT Ifølge UNESCO mangler verden 25,8 millioner lærere dersom FNs mål om tolv års kvalitetsutdanning for alle skal nås innen Reelt sett handler det om å rekruttere over 48 millioner lærere for å erstatte de som går av med pensjon eller slutter på grunn av andre årsaker. EI er bekymret Tallene bekymrer Lærernes verdensorganisasjon, Education International (EI). De forteller at over 71 prosent av lærerfagforeningene i afrikanske land rapporter at utbrenthet blant lærere er et stort problem. Tall fra USA indikerer at over 41 prosent av lærerne forlater yrket innen fem år etter at de begynte. Grunnen er flerdelt: Over hele verden snakkes det om lærernes svekkede status og posisjon. Mens de tidligere var høyt respekterte fagfolk, verdsatt som inspirerende rollemodeller for sine elever, rapporteres det i dag om en nedgang i den offentlige oppfatningen av og respekt for lærere. I noen land er den negative oppfatningen av lærere så ille at de jevnlig møter trusler om vold. Stort arbeidspress, liten rekruttering Unge lærere opplever også høye krav og et stort arbeidspress, spesielt i høyinntektsland, der nasjonale utdanningsreformer fokuserer i økende grad på standarder og læringsutbytte. Verdens lærerdag rettet oppmerksomheten mot lærerens unike rolle, men globalt sett er det stor mangel på kvalifiserte lærere og frafallet er stort. Foto: Unesco Mange er i tillegg kanskje ikke forberedt på de pedagogiske utfordringene ved å undervise i store klasser med begrensede læringsressurser og fasiliteter. Tross kampanjer, sliter også Norge med å sikre nok og kvalifiserte lærere, og opplever at mange kun blir i yrket noen få år eller aldri begynner å jobbe som lærer etter endt utdannelse. Land som ikke har like god økonomi som Norge har langt større utfordringer med å rekruttere og beholde et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere. Særlig vanskelig er det i Sør- og Vest-Asia, og spesielt i Afrika sør for Sahara. Globalt er det altså en akutt og bekymringsfull mangel på lærere. Av Sidsel E. Aas 20 FORBUNDSNYTT NR

21 NEI TIL FORENKLET ETABLERING AV PRIVATE BARNEHAGER Utdanningsforbundet vil advare kraftig mot regjeringens forslag om at det skal bli enklere å etablere private barnehager, selv når dette er i strid med kommunale ønsker og planer, sier nestleder i Utdanningsforbundet Terje Skyvulstad. Det er helt feil at flyktninger er et problem. De er en ressurs for landet vårt og de ønsker å bidra i samfunnet. Derfor vil vi ha flere inn i læreryrket, sier Steffen Handal. Foto: Arun Ghosh Vil ha flere lærere med flyktningbakgrunn Det er viktig å se ressursene som finnes blant de nyankomne, sier leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal. Flyktninger med lærerutdanning fra hjemlandet bør raskt få mulighet til å kvalifisere seg for norsk skole. SKOLE I sommer vedtok Utdanningsforbundet en strategi for å arbeide systematisk og helhetlig når det gjelder mangfold og integrering. For å lykkes med det trengs gode kvalifiseringsmuligheter i Norge. Utdanningsforbundet er særlig opptatt av å få flyktninger med lærerutdanning og erfaring fra hjemlandet inn i et kompletterende lærerutdanningsprogram, fastslår Handal. Ta dem godt imot Uten gode kvalifikasjoner er det vanskelig å bli inkludert i et nytt samfunn. For å lykkes med dette er det viktig at vi får sterke og ressursrike personer med migrasjonserfaring og flerkulturell bakgrunn som medlemmer. Det er derfor viktig for Utdanningsforbundet å bli oppfattet som en relevant og inkluderende organisasjon, sier Handal. Han vil ha nye medlemmer som ønsker å bidra til å utvikle utdanningspolitikken for fremtiden. Dette stiller krav til tillitsvalgte på alle nivå i forbundet om å ønske velkommen og være åpne, sier Handal. Lærere spiller nøkkelrolle Selv om det nå kommer svært få flyktninger til Norge, er det likevel et stort behov for å ha en relevant politikk overfor dem som allerede er her og være beredt på å ta imot nye. Mange som kommer er barn og unge. Deres behov for å høre til, bli kjent i nytt miljø og ikke minst muligheten for å gå på skole er vesentlig. Lærerne har derfor en viktig rolle. Av Arun Ghosh Anne Kathrine Blyverket BARNEHAGE I mai sendte Kunnskapsdepartementet ut en høring med forslag til ny regulering av private barnehager. I sommer var høringssvaret fra Utdanningsforbundet klart. Utdanningsforbundet mener at barnehagen er en grunnleggende velferdstjeneste og starten på utdanning for barn i Norge. Vi støtter derfor ikke departementets vurdering om at økt konkurranse og markedsmekanismer vil ha en positiv effekt i barnehagesektoren, sier Skyvulstad. Utdanningsforbundet tror ikke fri etablering vil resultere i flere frittstående barnehager, men mener det er sannsynlig at det er de store kjedene, med adgang til kapital og andre ressurser, som kan benytte seg av denne endringen. Kommunene må kunne styre sektoren slik at det samlede barnehagetilbudet får et omfang og en struktur som balanserer behovet til innbyggerne, sier Skyvulstad. Av Arun Ghosh Nicolai C. Stensig Utdanningsforbundet er kritisk til regjeringens tro på økt konkurranse og markedsmekanismer i barnehagesektoren. Illustrasjonsfoto fra kommunale Mor Go`hjertas barnehage. Foto: Tom-Egil Jensen NR FORBUNDSNYTT 21

22 Nordiske ledere besøkte en av Norges største barnehager Ledere av store barnehager driver like komplekse organisasjoner som de store skolene. Jeg ser ingen grunn til at det skal stilles lavere krav til ledelse, kompetanse og lønn her, sier Tormod Korpås. LEDERE En gruppe med ledere fra hele Norden besøkte Kværnerdalen barnehage i Oslo i starten av september. Der fikk de møte Anders Eide, som er enhetsleder. Denne barnehagen er i realiteten syv barnehager. De har hver sin styrer, budsjett, og så videre, men er samlet i ett bygg og har felles enhetsleder. På samme tid fikk to andre grupper ledere besøke Kuben videregående skole og Brynseng skole i Oslo. Dette var et svært interessant besøk og en øyeåpner i hvert fall for meg. Inntrykket jeg står igjen med er helt i tråd med det som står i barnehagelærerrollerapporten om kompleksiteten og ansvaret som ligger i styrerrollen fremover, sier Tormod Korpås, og fortsetter: Lederne av disse store barnehagene driver like komplekse organisasjoner som de store skolene. Jeg ser ingen grunn til at det skal stilles lavere krav til ledelse, kompetanse og lønn her. Lønnen bør gjenspeile ansvaret, sier han. Korpås er leder for sentralt lederråd i Utdanningsforbundet, og medlem av sentralstyret. Forventes profesjonalitet Kværnerdalen har om lag 400 barn og 110 ansatte, hvor en fjerdedel av de ansatte er menn (!). Halvparten av stillingene er pedagogstillinger. Fordelene med å drive en så stor barnehage er blant annet et stort fagmiljø, også når det gjelder ledelse. Samtidig opplever vi at det forventes en høy grad av profesjonalitet når barnehagen er så stor. En av målsettingene er at alle styrerne skal ha gjennomført styrerutdanningen, noe vi er på god vei med, sier Eide. Alle skal ha rektortittel i Sverige Bakgrunnen for besøket er at Utdanningsforbundet var vertskap for Nordiske Lärarorganisationers Samråds Anders Eide, til venstre, viser de nordiske lederne rundt i Kværnerdalen barnehage, hvor han er enhetsleder. Foto: Eli Kristine Korsmo Ledarforum et forum for ledere fra alle de pedagogiske områdene og skoleformene i medlemsorganisasjonene. Lederforum er en viktig utveksling av erfaringer mellom de nordiske landene, mener Korpås. Den aller heteste nyheten: Fra 1. juli i år skal alle ledere i utdanningssystemet i Sverige ha tittelen «rektor» også i barnehagen! Begrunnelsen er at barnehagen styres av en læreplan, på samme måte som skolen, og at den som leder og samordner det pedagogiske arbeidet i barnehagen derfor også skal ha tittelen rektor. Camilla Norberg, lederrepresentant i Lärarforbundet, forteller at lønnen foreløpig ikke henger med i utviklingen. Desto kortere barn, desto mindre lønn, sier hun noe spøkefullt. Men ifølge Lärarforbundet øker nå også flere kommuner lønnen til rektorene i barnehagene som følge av tittelendringen. For eksempel får rektorene i barnehagene i Staffanstorp i Sverige økt lønnen med 2000 kroner i måneden. Av Eli Kristine Korsmo Kværnerdalen barnehage har mye areal og dermed muligheten til å lage spesialrom for barna, for eksempel et forskerrom som her, eller egen gymsal. Foto: Eli Kristine Korsmo Faglig forum i november Partnerskap mot mobbing arrangerer faglige forumer som er åpne for alle. Det neste arrangeres i Oslo 14. november, og tar for seg hva vi vet og hva vi trenger å vite om digital mobbing. Du kan melde deg på via nettsiden til partnerskapet. Arrangementet vil også bli streamet på nettsiden partnerskapmotmobbing.no og på partnerskapets Facebook- side. Følg partnerskapet på Facebook 22 FORBUNDSNYTT NR

23 STYRERLØNN OG SVENSKE TILSTANDER Styrere i barnehagen har gjennomgående lavere lønn enn rektorer i skoler i hele landet, og lønnsforskjeller i størrelsesorden kroner mellom styrere og rektorer i samme kommune er ikke uvanlig. I private og ideelle barnehager gjenspeiler gjerne styrerlønnen vertskommunens lønnsnivå. At styrere lønnes lavere enn rektorer er ikke et særnorsk fenomen. I september var Utdanningsforbundet vertskap for NLS Lederforum - et samarbeidsorgan for utdanningsledere fra nordiske lærerorganisasjoner. Etter en gjennomgang av forventninger til styrere og skoleledere med utgangspunkt i de to norske rapportene Om lærerrollen (2016) og Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv rapport fra en ekspertgruppe (2018) diskuterte jeg styrerlønn med Ann-Charlotte Rydman som er leder for Lärarförbundet Skolledare i Sverige. Hun kunne fortelle at lønnsforskjellene mellom svenske «förskolechefer» og deres rektorkolleger i skolen er betydelig også i Sverige. Barnehagen i Sverige har mange fellestrekk med den norske, men det er også signifikante forskjeller. I Sverige heter for eksempel barnehagen förskola, og den har en læreplan som er samkjørt med skolens. Svensk förskolepedagogikk har en tydeligere tradisjon når det gjelder didaktikk og undervisning, den er mer skolerettet og barna omtales som elever. I Sverige går seksåringene i förskoleklasser og förskolan omtales derfor som barnets første skole. Svenske styrere har hittil hatt yrkestittelen förskolechefer, men fra august i år endres dette til rektor i förskolan. I tillegg til navneskiftet blir rektorutdanningen i Sverige nå også obligatorisk for förskolarektorene. Lärarförbundet Skolledare har stilt seg positive til disse endringene, og har forventinger om at barnehagen og deres ledere heretter kommer til å bli likebehandlet med skolen. Allerede i høst har flere kommuner hevet lønnsnivået til förskolarektorene betydelig, og mange har signalisert at de kommer etter. Jeg tror likevel ikke det er klokt å endre tittelen fra styrer til rektor i Norge. Jeg er redd det kan bidra til å dreie barnehagen i en enda sterkere retning av førskole slik det er i Sverige. Men det er altså 15 år siden barnehagen ble flyttet fra Barne- og familiedepartementet til Kunnskapsdepartementet, og med det anerkjent som det første leddet i utdanningssystemet. Det er på høy tid at styrernes lønn gjenspeiler både barnehagens plass i utdanningssystemet og det ansvaret som er tillagt styrerrollen i dag, rektortittel eller ei. TORMOD KORPÅS leder for Utdanningsforbundets lederråd Rektorer bruker lite tid til pedagogisk ledelse Norske rektorer bruker lite tid til læreplaner og undervisningsrelaterte oppgaver, viser en ny OECD-undersøkelse. Urovekkende, men ikke overraskende, sier Tormod Korpås som leder det sentrale lederrådet i Utdanningsforbundet. Han mener dette stemmer godt overens med tilbakemeldingene fra ledermedlemmer om at andre oppgaver fortrenger tid til pedagogisk ledelse. Innføringen av fagfornyelsen vil kreve mye av rektorene. Skal fagfornyelsen bli en praksisreform, må også lederne involvere seg i læreplanene, poengterer Korpås. NR FORBUNDSNYTT 23

24 Kunstig intelligens gir lederutfordringer Ledere vil fremover få flere utfordringer med knappe skolebudsjetter i kombinasjon med økende forventninger om IKT-bruk i barnehage og skole. LEDERE Det sier Tormod Korpås i Utdanningsforbundets sentralstyre. Knapp økonomi og samtidige forventninger gjør det fristende å si ja til dataselskap med rimelige, kraftige læringsverktøy til skole og barnehage. Det kan begrense lærernes valgfrihet og utfordrer elevenes og barnas datasikkerhet, advarer Korpås. Han nevner Google Classroom som er et kostnadsfritt tilbud til norske skoler og lærere. Ifølge Googles nettsider er dette det beste innen læringsstyring, det er integrert med andre Google-verktøy og kan kobles med tusenvis av apper. Elevdata flyter frem og tilbake mellom disse. Når elever og lærere som privatpersoner bruker Googles, Apples og Facebooks tjenester gir det teknologigigantene tilgang til mange private data. Det er sannsynlig at disse kobles til data fra skolesystemene, sier Korpås. Uoversiktelig Han sier at Google Classroom i år også er koblet med Pearson Realize, en teknologi som blant annet vil inkludere kunstig intelligens (KI) i analyse av læringsdata for å skape sterkere læringsstøtte. Sterkere KI vil gjøre dette enda mer uoversiktlig, skoler står i fare for å bryte personvernlovgiving rutinemessig. KI var en het potet under Arendalsuka i august. I debatten «Bør vi ha kunstig intelligente lærere?» arrangert av Fleksibel utdanning deltok Korpås i panelet med blant annet nestleder Kent Gudmundsen (H) i Utdanningsog forskningskomiteen. Læringsprogrammer er på markedet og nye aktører banker på døren. Blir læreren av kjøtt og blod overflødig i fremtidens klasserom? Når KI blir bedre og tas mer bruk innen læring, virker det sannsynlig at både dette og menneskelige lærere trengs for å gi elevene best mulig, Læringsverktøy: Tillit, innsyn, åpenhet, personvern og datasikkerhet er blant de kritiske forholdene ved kunstig intelligens ledere må forholde seg til, mener Tormod Korpås i sentralstyret. Foto: Katrine Lunke motiverende og tilpasset opplæring, mener Korpås. Læring handler ikke bare om fag, det handler om hele mennesket. Både akademiske og sosiale kompetanser skal utvikles. KI kan fungere som et støttesystem for den profesjonelle læreren i fremtiden. Flere forhold Disse kritiske forholdene er også blant dem ledere må passe på, mener Korpås: Tillit» Jeg tror vi har mer tillit til hverandre enn til teknologi. Likevel sjekker jeg som rektor en lærer grundig før jeg ansetter. Om jeg sier ja til KI, hvordan kan jeg da sjekke bakgrunnen og algoritmene? Innsyn og åpenhet» Hva vet jeg om programmet KI er utviklet i? Hvem har bestemt algoritmene, hvor er de lært opp? Om KI er trent opp feil, får du også feil råd og feil svar. Korpås minner om at programmer også må være i tråd med opplæringsloven og etisk riktige. Personvern og datasikkerhet» KI- løsninger er avhengig av store datamengder, de er gjerne sky-basert. Hva med datasikkerhet? Har løsningene blitt testet ordentlig? Er de sertifisert, og av hvem? Skal data fra elevenes nett- og kjøpevaner brukes for å lage læringsprofiler? Det er oss de unge peker på Fra 20. til 27. september ble det avholdt en klimauke hvor millioner tok til gatene, verden over. Fagbevegelsen ble utfordret til å delta, og selv om mange fagorganiserte tok utfordringen valgte Unio ikke å oppfordre sine medlemmer til å streike. Det betyr likevel ikke at Unio tar lett på situasjonen. «Vi ser det store alvoret, og vi står klare til å ta vår del av ansvaret. Vi ønsker å bruke våre krefter til å gjøre samfunnet mer bærekraftig gjennom arbeidet vårt, både som profesjonsutøvere og som tillitsvalgte.», skrev leder Raghild Lied i en kronikk i Dagbladet. «Budskapet fra Greta Thunberg og alle de andre ungdommene som holder appeller eller løfter sine plakater, er tydelig. De mener, med rette, at de voksne har sviktet. De streiker for å vekke oss til handling. Det er oss de unge peker på.», heter det i kronikken. 24 FORBUNDSNYTT NR

25 Den engasjerte Hans Braseth i Farmen menighetsbarnehage satte pris på besøket fra Ina Kollerud Pedersen fra lokallaget i Levanger. Foto: Ann Kathrin Mulstad Lokale forsøk gir flere tillitsvalgte 18 lokallag har fått innvilget midler til lokale forsøk. I Levanger er man strålende fornøyd med økt engasjement og flere tillitsvalgte i barnehagene. LOKALE FORSØK I desember 2017 inviterte Sentralstyret lokal- og fylkeslagene til å søke om midler til lokale forsøk. Forsøkene skulle ha organisasjonsfokus og bidra til å realisere ambisjonene om utvikling i organisasjonen beskrevet i politikkdokumentet Vi Utdanner Norge. Det var flere krav til søknadene, blant annet at de skulle være avgrenset til tidsrommet 2018/2019 og at midlene ikke kunne brukes til aktiviteter som hører inn under Hovedavtalen. På Levanger grep man muligheten begjærlig. Lokallaget søkte på prosjektet, med mål om å få flere arbeidsplasstillitsvalgte i private barnehager. Før prosjektet startet hadde Utdanningsforbundet Levanger arbeidsplasstillitsvalgte (ATV) i 13 av 28 barnehager. Nå har de økt med ytterligere fire samtidig som de har fått et nytt ledermedlem og langt flere barnehagelærere som medlemmer. Meget vellykket Lokallagsleder Ina Helen Kollerud Pedersen er naturlig nok svært fornøyd. Det har vært meget vellykket, foreller Pedersen. I tillegg til at vi har fått flere arbeidspalsstillitsvalgte, har også samarbeidet mellom de tillitsvalgte og lederne blitt bedre. Bakgrunnen for at lokallaget søkte på prosjektet, var at de ønsket mer engasjement og profesjonalitet i barnehagesektoren, samtidig som de mente det burde være mulig å få langt flere ATV-er i barnehagene i kommunen. Så altfor vanskelig har det heller ikke vært å få til, mener Pedersen. Det er jo ikke noe hokuspokus det vi har gjort, men noen enkle grep vi har tatt som vi mener fungerer. Anbefaler kickoff Et av dem er å ha et skikkelig oppstartsmøte. En av tingene vi gjorde, var å holde et kickoff. Her fikk vi vel rundt 80 gjester, inkludert barnehageansatte i nabokommuner. Som følge av de ekstra midlene vi LOKALE FORSØK Av de 40 innsendte søknader til lokale forsøk, ble 18 innvilget. Forsøkene er godt i gang, og flere er allerede i mål. Håpet er at forsøkene kan gi tillitsvalgte gode tips til hvordan de kan jobbe i hverdagen for å styrke Utdanningsforbundet lokalt. Alle forsøkene har fått egne sider på TV+. Her finner du info om hva de ville oppnå, hvordan de gikk frem for å få det til og resultater. Her finner du også korte videosnutter om forsøkene. Ta en titt og la deg inspirere! hadde fått inviterte vi Marco Elsafadi som foredragsholder som ga oss et ekstra løft. Å gjøre noe tilsvarende er ikke så vanskelig å få til, og noe jeg sterkt vil anbefale. Det å ha en slik samling ga oss og gir oss en kjempemulighet til å prate høyt og bredt om prosjektet vårt, samtidig som vi kan øke profesjonsog fagforeningsbevisstheten samt engasjementet blant medlemmer. Møtes med åpne armer Så langt har lokallaget i Levanger klart å få på plass ny ATV i alle de fire barnehagene de har besøkt, og målet er å få ytterligere tre til og å få flere ledermedlemmer i sektoren. Det har vi også lyktes med. Et av delmålene var at vi også ønsker å beholde og å få ledere som ser nytten av å ha ATV-er og tilrettelegger for at de får gjort jobben sin. Videre får vi veldig positiv mottakelse når vi kommer på besøk faktisk var det i ett av tilfellene en barnehageleder som inviterte oss på besøk med mål om å få en ATV på plass. Mange av lederne har også vært flinke til å sende de nye ATV-ene på kurs for å få den opplæringen de trenger, skryter lokallagslederen. Av Marius G. Vik NR FORBUNDSNYTT 25

26 Tett samarbeid = nye medlemmer I Trøndelag samarbeider Pedagogstudentene og Utdanningsforbundet tett for å få lærerstudentene til å organisere seg. Dette er det viktigste vi kan gjøre for å få studenter til oss, sier Preben Uthus. Pedagogstudentene og Utdanningsforbundet samlet på stand på NTNU i august. Fra venstre: Marie Lien, Monika Stokke, Karen Fosså Salte, Maiken Katarina Salomonsen, Therese Kroken Arnesen, Karina Louise Aasen, Kristin Elvsveen Witry, Roger Hanssen og Monica Haaseth. Foto: Emma Solberg VERVING Konkurransen er i ferd med å bli stor når det kommer til å få lærerstudenter til å organisere seg. På mange skoler forteller lokale tillitsvalgte at det blir vanskeligere å få nytilsatte til å bli medlem av Utdanningsforbundet ofte fordi de allerede har en (annen) organisasjonstilknytning som følger dem videre i yrkeslivet. Det viktigste vi kan gjøre Å rekrutterer lærerstudenter tidlig i studietiden er derfor en viktig oppgave og her samarbeider Pedagogstudentene og Utdanningsforbundet i Trøndelag målbevisst og tett. Dette er det viktigste vi kan gjøre for å få studenter til oss, sier styremedlem i Utdanningsforbundet Trøndelag, Preben Uthus. Perioden vi nettopp har vært gjennom, med studiestart, er derfor en tid hvor fylkeslaget i Trøndelag setter inn store ressurser på de forskjellige campusene. I verveperioden i august er det dette vi prioriterer høyest, det er vel bare personalsaker som kan gå foran, sier Uthus. På NTNU var det tre representanter fra fylkeslaget som dro for å stå på stand sammen med Pedagogstudentene når nye og gamle lærerstudenter kom på plass. Hjelp til stort og smått Leder for Pedagostudentene på NTNU (PS-NTNU), Therese Kroken Arnesen, er strålende fornøyd med den hjelpen de får og det samarbeidet de har med fylkeslaget. For oss er det veldig fint å ha noen å støtte seg på. Det er virkelig et lavterskeltilbud, hvor det er veldig enkelt å ta kontakt med fylkeslaget. De er så begeistret for å snakke med studenter, og vi føler oss veldig godt ivaretatt, skryter Arnesen. Lederen for PS-NTNU er også takknemlig for den praktiske bistanden de får fra fylkeslaget i forbindelse med andre arrangementer. Vi kan låne utstyr, lagre utstyr og ringe eller maile om det er små eller store ting det er veldig kjekt for oss, sier Arnesen. Ekstra fint er det når vi har Utdanningsforbundet sammen med oss på stand. Det gir en trygghet, hvor de spesielt kan fortelle om hva som venter lærerstudentene etter studietiden og hva de får igjen av et medlemskap da. Studentforsikring og økt fagforeningsbevissthet Mens rekrutteringen blant studentene er god, er motivene for å bli medlem veldig varierende opplever både Arnesen og Uthus. Mange av de vi verver er ofte førsteårsstudenter, og å være fagorganisert kan nok være litt stort og vidt for dem de vet ikke helt hva det er. Men mange spør hva de får, og da legger vi spesielt merke til at studentforsikringen trekker mange, forteller Pedagogstudentenes leder ved NTNU. Uthus er likevel blitt positivt overrasket over fagforeningsbevisstheten i den yngre garde. Jeg hadde nok noen fordommer hva gjaldt tidsånden blant de yngre. Men faktisk opplever jeg at mange uttrykker positivitet når det gjelder det å være fagorganisert. Det er gledelig. Ragnhild Lied og Unio har jo flere ganger understreket hvor viktig det er å få folk til å bli fagorganiserte, minner Uthus om. Av Marius G. Vik 26 FORBUNDSNYTT NR

27 Dom fra Høyesterett om motregning av pensjon Utdanningsforbundet var i august partshjelper i en prinsipielt viktig sak i Høyesterett om motregning av pensjonskrav. Høyesterett avsa dom 2. september 2019, og konkluderte med at Statens pensjonskasse hadde adgang til å motregne det foreldede tilbakebetalingskravet i den aktuelle saken. Men staten vant ikke frem med sin hovedanførsel, og vi har fått en dom som reelt sett ligger midt imellom partenes standpunkter. Les hele saken på udf.no. Barnehagedagen 2020: «Ulike sammen» Neste år arrangeres Barnehagedagen 10. mars og dagen handler om å synliggjøre hva tilhørighet betyr for kvaliteten i barnehagen. En av barnehagens viktigste oppgaver er å arbeide for at alle barn opplever å ha tilhørighet og være inkludert i barnehagefellesskapet. Det skal være rom og plass til alle barn uansett funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn. Les mer om Barnehagedagen på udf.no/barnehagedagen Finansminister Siv Jensen overleverer statsbudsjettet for 2020 til stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Foto: Stortinget/Flickr Statsbudsjettet: Positiv styrking av lærernormen Minstenormen for lærertetthet har lenge vært en viktig sak for Utdanningsforbundet. Nå har den fått drahjelp fra statsbudsjettet som ble presentert i oktober, hvor det er satt av tilstrekkelig med midler til å oppfylle normen. Det er positivt at regjeringen har varslet at drøyt 1,3 milliarder kroner vil overføres kommunene, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal. På den negative siden foreslår regjeringen for sjette året på rad et såkalt flatt effektivisering og avbyråkratiseringskutt for hele statlig sektor. For 2020 beregnes kuttet til 0,5 prosent, noe som av Handal beskrivbes som «dramatisk». Regjeringen foreslår videre å mer enn halvere tilskuddet til å oppfylle bemanningsnormen i barnehagene. Dette er ikke tidlig innsats, sier Handal. Velkommen til SETT 27. og 28. november Velkommen til SETT-dagene, en nasjonal konferanse med praksisnær tilnærming til digitalisering og utviklingsarbeid for lærere og ledere i barnehage og skole. Som deltager kan du velge mellom ulike parallelle sesjoner. Programtilbudet for ansatte i barnehage inneholder blant annet disse dagsaktuelle, spennende overskriftene i år: n Hvordan påvirkes barns lek av ulike medier og den digitale virkeligheten de vokser opp i? Og hvordan kan barnehagen dra nytte av det i sitt pedagogiske arbeid? n Hvordan kan digitale verktøy bidra til å fremme en inkluderende praksis i barnehagen? Alethea Bjune Fagfornyelsen blir selvfølgelig en viktig del av årets SETT. n «Kritisk lesing - hvorfor og hvordan?», spør professor Marte Blikstad Balas. n Lektor Morten Munthe stiller med foredraget «Programmering i videregående skole hva og hvordan? n Udir forteller om hva som er nytt i fagfornyelsen(e), og hva betyr det for deg. n En rekke andre populære foredragsholdere vil også finne veien til SETT-dagene, ikke minst den ettertraktede Pelle Sandstrak, populært kalt «Mr Tourette», som i sitt foredrag hyller de i skolen som ga ham et selvbilde ved å møte ham med en positiv galskap. På SETT vil du også kunne møte Cathrine Fragell Darre, Datatilsynet, Hilde Hagerup, Birgitte Fjørtoft, Tove Lafton, Alethea Bjune, Skavli barnehage, Helene Berntsen Brennås og mange andre. Les mer om konferansen og meld deg på: Marte Bilkstad Pelle Strandsak nov Norges Varemesse Lillestrøm ii Utdanningsforbundet er samarbeidspartner. Medlemmar får rabatt på konferensavgiften. NR FORBUNDSNYTT 27

Stortinget gjør vedtak om sammenslåing mellom Spydeberg og Eidsberg med Hobøl og Askim

Stortinget gjør vedtak om sammenslåing mellom Spydeberg og Eidsberg med Hobøl og Askim De nye kommunene blir som følger 1. Ny kommune i Indre Østfold 2. Ny kommune på nedre Romerike Enighetspunkt Stortinget gjør vedtak om Spydeberg og Eidsberg med Hobøl og Askim Stortinget gjør vedtak om

Detaljer

Tabell 1-k. Rammetilskot til kommunane Kolonne 1 Innbyggjartilskot (post 60) Kolonne 2 Distriktstilskot Sør-Noreg (post 61)

Tabell 1-k. Rammetilskot til kommunane Kolonne 1 Innbyggjartilskot (post 60) Kolonne 2 Distriktstilskot Sør-Noreg (post 61) Tabell 1-k Rammetilskot til kommunane 2019 Kommunane sitt rammetilskot blir løyvd over kap. 571, post 60 67 på statsbudsjettet. Samla rammetilskot i alt er vist i kolonne 8. Dette omfattar ikkje midlar

Detaljer

Veien mot nye Sandefjord kommune. IKA Kongsbergs bidrag i kommunesammenslåingen.

Veien mot nye Sandefjord kommune. IKA Kongsbergs bidrag i kommunesammenslåingen. Veien mot nye Sandefjord kommune. IKA Kongsbergs bidrag i kommunesammenslåingen. Torleif Lind Fagleder IKA Kongsberg Status i kommunereformen 139 kommuner har fattet positive vedtak om kommunesammenslåing

Detaljer

Enighet om kommune- og regionreform

Enighet om kommune- og regionreform Enighet om kommune- og regionreform I 8 tilfeller bruker et stortingsflertall bestående av Høyre, FrP og Venstre styringsretten. Høyre, Frp Venstre og KrF har inngått avtale om kommune- og regionreformen,

Detaljer

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 STATISTIKK SIST ENDRET: 13.12.2018 Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2018 er tilgjengelige på gsi.udir.no fra og med 13. desember 2018.

Detaljer

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene LANDSMØTET 2015 LANDSMØTET 2015 2. 5. november Bakgrunnsdokument til landsmøtesak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling Et blikk på organisasjonen Dette bakgrunnsdokumentet er ment å gi et innblikk i organisasjonens

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring. Hva vet vi om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning? Statistikknotat 6/2018 I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen

Detaljer

Oppsummering tariffhøring 2014 og veien videre FAS-samling 27. februar 2014 på Lillestrøm. Bjørg Sundøy Seniorrådgiver, seksjon forhandlinger

Oppsummering tariffhøring 2014 og veien videre FAS-samling 27. februar 2014 på Lillestrøm. Bjørg Sundøy Seniorrådgiver, seksjon forhandlinger Oppsummering tariffhøring 2014 og veien videre FAS-samling 27. februar 2014 på Lillestrøm Bjørg Sundøy Seniorrådgiver, seksjon forhandlinger Disposisjon Den organisasjonsmessige behandlingen Oppsummering

Detaljer

Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal

Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal UTDANNINGSNIVÅET Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal Stigande utdanningsnivå Utdanningsnivået i den norske befolkninga er stadig stigande og andelen med ei utdanning på universitets og høgskolenivå

Detaljer

I landet er det heilt ledige. Dette er 3,1 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,3 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det heilt ledige. Dette er 3,1 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,3 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 8/ 2015 28. august 2015 Vi er nå inne i ei utfordrande tid der arbeidsløysa stig raskt samtidig som delar av næringane i Møre og Romsdal har store utfordingar med å fylle ordrebøkene. Det gjer at

Detaljer

Landsmøte litt info

Landsmøte litt info Landsmøte 2015 - litt info Delegasjonen fra Akershus: 14 av 180 delegater Landsmøtet = 180 delegater + 13 fra sentralstyret = 193 Steffen Handal Valgt til ny leder av et enstemmig landsmøte Nestledere:

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

Skoleleder. i Utdanningsforbundet. www.utdanningsforbundet.no

Skoleleder. i Utdanningsforbundet. www.utdanningsforbundet.no Skoleleder i Utdanningsforbundet www.utdanningsforbundet.no Kjære skoleleder Utdanningsforbundet ønsker å være en best mulig fagforening for deg som skoleleder. Med 147.000 medlemmer er vi den desidert

Detaljer

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...

Detaljer

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. 1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som

Detaljer

Lokallag som skal slå seg sammen en veileder

Lokallag som skal slå seg sammen en veileder Lokallag som skal slå seg sammen en veileder Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 1 Konsekvenser for SVs organisasjon... 1 Alternativ 1: Forslag til prosess for sammenslåing fra og med årsmøtet 2018... 2 Alternativ

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Fellesnemndas arbeidsutvalg Fellesnemnd nye Steinkjer kommune

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Fellesnemndas arbeidsutvalg Fellesnemnd nye Steinkjer kommune SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Fellesnemndas arbeidsutvalg 19.04.2018 Fellesnemnd nye Steinkjer kommune 23.05.2018 Arkivsaksnr: 2018/1493 Klassering: 014/013 Saksbehandler: Kari Aarnes

Detaljer

færre bos gruppert folketall

færre bos gruppert folketall færre bos Fylke Kommunenavn gruppert folketall enn vedtak Akershus Nes (Ak.) over 5000 1 Akershus Aurskog-Høland over 5000 3 Til grunn for fordeling: Akershus Ås over 5000 4 I beregningen for fordeling

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale?

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale? Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? 2 Utdanningsforbundet Med over 159 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon. Vi organiserer medlemmer fra

Detaljer

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2012 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 14. desember 2012. Alle tall og beregninger

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Modul 1 nye AT i grunnskolen. Utdanningsforbundet Bergen

Modul 1 nye AT i grunnskolen. Utdanningsforbundet Bergen Modul 1 nye AT i grunnskolen Utdanningsforbundet Bergen Organisasjonskart Leder (1) Nestleder (1) VGO (1+1 vara) Lokallagsstyret (11) Grunnskole (3) Vara (5) Barnehage (2) Fritt valgt (1+2 vara) HTV (1+1

Detaljer

Styrer. i Utdanningsforbundet.

Styrer. i Utdanningsforbundet. Styrer i Utdanningsforbundet www.utdanningsforbundet.no Kjære styrer Vi ønsker å være en best mulig fagforening for deg som barnehageleder og for barnehagesektoren. Med 147.000 medlemmer er Utdanningsforbundet

Detaljer

Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet

Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole Kunnskapsdepartementet Våren 2017 fattet Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene utforme nasjonale

Detaljer

Fravær i videregående skole skoleåret

Fravær i videregående skole skoleåret Fravær i videregående skole skoleåret 21-19 Tre år etter fraværsgrensen ble innført ser vi at dagsfraværet i videregående holder seg stabilt med fjorårets nivå, men med en liten økning i timefraværet fra

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. Statistikk om grunnskolen Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2016 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Fremtidens fag- og yrkesopplæring Yrkesfagkonferansen 2017 Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK

Fremtidens fag- og yrkesopplæring Yrkesfagkonferansen 2017 Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK Fremtidens fag- og yrkesopplæring Yrkesfagkonferansen 2017 Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK Fremtidens fag- og yrkesopplæring Konferansen er et samarbeid med STFK og NTNU.

Detaljer

Scenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015

Scenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015 Scenarier Østfold Casesamling16. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge Vestfold

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

Veien inn i arbeidslivet

Veien inn i arbeidslivet Veien inn i arbeidslivet Terje Alnes, NAV Markedstjenester Hordaland, avdeling for integrering 13.05.17/ Thon Hotel Bergen Airport Er det lett å få jobb i Norge? JA og NEI Relativt lav arbeidsledighet,

Detaljer

Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret

Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret 2016-17 Foreløpige tall viser at fraværet i videregående skole har gått ned etter innføringen av fraværsgrensen. En elev i videregående skole har typisk 3

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje

Detaljer

SENTRAL KURSPLAN 2013

SENTRAL KURSPLAN 2013 SENTRAL KURSPLAN 2013 12.04.2013 Dato/Sted Ant dag Tema/Målsetting Målgruppe JANUAR SEK 0113 1 Saksbehandling i Nye tillitsvalgte fylkesplan 03.01. Utdanningsforbundet Lærernes Hus 30 deltakere SEK 0213

Detaljer

NY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON ØKONOMISKE OG SENIORØKONOMISKE KONSEKVENSER. Senter for seniorpolitikk, Oslo 24. april 2019

NY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON ØKONOMISKE OG SENIORØKONOMISKE KONSEKVENSER. Senter for seniorpolitikk, Oslo 24. april 2019 NY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON ØKONOMISKE OG SENIORØKONOMISKE KONSEKVENSER Senter for seniorpolitikk, Oslo 24. april 2019 1 Dagsorden ny offentlig tjenestepensjon 1) Hvem berøres, hvor mange er de og hvor

Detaljer

2018 Fakta om NITO 1

2018 Fakta om NITO 1 2018 Fakta om NITO 1 NITO finner du på 20 steder i landet vårt NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai KS-området

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai KS-området TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2019 KS-området KRAV NR. 1 11. april 2019 kl. 10.00 Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i KS, kapittel 7, Varighet. Her heter det med hensyn til

Detaljer

Ny kommune i indre Sunnfjord

Ny kommune i indre Sunnfjord Ny kommune i indre Sunnfjord Felles formannskapsmøte i Balestrand 15.02.17 Anne Karin Hamre Nasjonal status 94 kommunar med gjensidige vedtak i 39 samanslåingar o 59 kommunar har positive, men einsidige

Detaljer

Økende antall, avtakende vekst

Økende antall, avtakende vekst Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og

Detaljer

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. Statistikk om grunnskolen 2017-18 Her finner du en oppsummering av statistikken om og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2017 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009.

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009. 1 Åpning tariffkonferanse 21. April Da har jeg fått gleden av å ønske alle tillitsvalgte på kommunal sektor velkommen til denne tariffkonferansen på Quality. Vi er i dag godt og vel 170 tillitsvalgte fra

Detaljer

Invitasjon til lokaldemokratikonferanse juni 2017 på Lillestrøm

Invitasjon til lokaldemokratikonferanse juni 2017 på Lillestrøm Til ordfører og rådmann Deres ref Vår ref 17/1974-1 Dato 20.04.2017 Invitasjon til lokaldemokratikonferanse 12. - 13. juni 2017 på Lillestrøm Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samarbeid med Distriktssenteret,

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker KURS ATV-VGO 15.-16.3.2011 Kurs ATV-VGO 24.-25.mars 2010, Tromsø E-post og sikkerhet Seniortiltak Medlemstall og verving Medlemsundersøkelsen Ny e-postløsning

Detaljer

Prosjektledersamling overgangsprosjektet

Prosjektledersamling overgangsprosjektet Kjetil Helgeland, Utdanningsdirektoratet Fornebu, 1 100 100 90 90 80 80 70 70 60 50 40 40 30 30 20 20 10 10 10 0 0 Elever Elever og og og lærlinger lærlinger som som fullfører fullfører og og og består

Detaljer

Protokoll. Til stede: PBL (Private Barnehagers Landsforbund) Espen Rokkan Lena Johnsen Marius Iversen Carry Christine Solie Geoffrey Armstrong

Protokoll. Til stede: PBL (Private Barnehagers Landsforbund) Espen Rokkan Lena Johnsen Marius Iversen Carry Christine Solie Geoffrey Armstrong Protokoll Den 26. august 2019 ble det holdt forhandlinger for 2. avtaleår, jf. hovedtariffavtalen mellom PBL og Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta kap. 6. Møtet ble holdt i PBLs lokaler i Oslo.

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett: Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Den nasjonale satsinga

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Den nasjonale satsinga Den nasjonale satsinga Overordna mål Vurdering for læring Overordna målsetting er å legge til rette for at skoleeigar og skolar kan videreutvikle ein vurderingskultur og ein vurderingspraksis som har læring

Detaljer

OPPLANDSKURS VÅR 2015 Versjon: 2015-01-14 Medlem i Akademisk Studieforbund

OPPLANDSKURS VÅR 2015 Versjon: 2015-01-14 Medlem i Akademisk Studieforbund OPPLANDSKURS VÅR 2015 Versjon: 2015-01-14 Medlem i Akademisk Studieforbund Opplandskurs skolering av i Oppland Datoer for kursene er vedtatt i fylkesstyret: 18.12.2014 OK0115 13. jan nr 1 Arbeidsoppgaver

Detaljer

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Kommunestruktur i Sogn og Fjordane Fylkesmannen si tilråding

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Kommunestruktur i Sogn og Fjordane Fylkesmannen si tilråding Kommunestruktur i Sogn og Fjordane Fylkesmannen si tilråding Statens hus, 29.09.2016 Status nasjonalt og i nabofylka Landet: 138 kommunar har gjort vedtak om samanslåing 72 kommunar blir til 30 kommunar

Detaljer

Nominert som leder. Vedlegg 1 LM-sak 2/15 Valg: sentralstyret Presentasjon av nominerte kandidater til SST 2016 2019

Nominert som leder. Vedlegg 1 LM-sak 2/15 Valg: sentralstyret Presentasjon av nominerte kandidater til SST 2016 2019 Presentasjon av nominerte kandidater til SST 2016 2019 Nominasjonene blir presentert med utgangspunkt i verv. Der hvor det er nominert flere kandidater til vervet, blir kandidatene presentert i alfabetisk

Detaljer

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % - Framandspråk i ungdomsskulen: Er fransk i fare? Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 1/2014 1 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtal frå ungdomsskulen for skuleåret 2013 2014, sjå

Detaljer

Regionreform diskusjonsnotat til fylkesavdelingene

Regionreform diskusjonsnotat til fylkesavdelingene Regionreform diskusjonsnotat til fylkesavdelingene Bakgrunn: Ny fylkesinndeling fra 2020 Stortinget har vedtatt regionreform. Fra 2020 skal 19 fylkeskommuner bli til 11. Oppgavefordelingen blir kjent 15.

Detaljer

Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret

Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret 2016-17 Fraværsgrensen, som ble innført høsten 2016, har skapt mye engasjement. Endelige tall viser at fraværet har gått ned med 40 prosent for

Detaljer

Dialogmøte Hafs. Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane?

Dialogmøte Hafs. Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane? Dialogmøte Hafs Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane? Opplæringslova: Innhald i dialogmøta 13-3c. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak.

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Kurs for styrere og tillitsvalgte i PBL A. Nina Beate Jensen, sentralstyret

Kurs for styrere og tillitsvalgte i PBL A. Nina Beate Jensen, sentralstyret Kurs for styrere og tillitsvalgte i PBL A Nina Beate Jensen, sentralstyret Styrere og tillitsvalgte sammen Viktig med felles forståelse for avtaler og lover Respekt for hverandres roller Målet er gode

Detaljer

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord Opplæringslova: Innhald i dialogmøta 13-3c. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak. Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå

Detaljer

Navneliste/kontaktinfo på 11. AUF-ere + sørge for at de er klare til utspillet denne dagen - Silje

Navneliste/kontaktinfo på 11. AUF-ere + sørge for at de er klare til utspillet denne dagen - Silje Skolematutspill Hovedbudskap : Arbeiderpartiet går i alle fylker til valg på et gratis skolemåltid i videregående skole. Høyre har gjort det tydelig at de er mot skolemat. Det er bra for å utjevne urimelige

Detaljer

I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 1/ 215 3. oktober 215 Fortsatt auke i arbeidsløysa Denne månaden har vi hatt ei auke i arbeidsløysa på nærare 3 når vi tek omsyn til dei normale sesongvariasjonane. Det er ei forventa auke, og me

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms Av Renate Thomassen

Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms Av Renate Thomassen Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms 2010-2013 Av Renate Thomassen Grunnlag for strategiplan Fylkestinget behandlet i mars saken Tilstandsrapport for videregående opplæring

Detaljer

Protokoll Ny Hoved- og Hovedtariffavtale Protokoll

Protokoll Ny Hoved- og Hovedtariffavtale Protokoll Protokoll Den 27. og 28. august i Oslo og 10. september på Skjetten ble det holdt forhandlinger mellom PBL (Private Barnehagers Landsforbund) og Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta om hovedavtale

Detaljer

Elevtall ungdomsskolen utvidet analyse Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2011 ( )

Elevtall ungdomsskolen utvidet analyse Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2011 ( ) Elevtall ungdomsskolen 2010-2011 utvidet analyse Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2011 (17.3.2011) Innledning Utdanningsdirektoratet har publisert elevtall for skoleåret 2010-2011.

Detaljer

Uravstemning i tariffrevisjonen 2018 Oslo kommune

Uravstemning i tariffrevisjonen 2018 Oslo kommune Uravstemning i tariffrevisjonen 2018 Oslo kommune Forhandlingene med Oslo kommune om ny hovedtariffavtale ble gjennomført i perioden 11. 30. april 2018 og endte med et anbefalt forhandlingsresultat. Unios

Detaljer

OU-PROSESSEN «Delta 2020»

OU-PROSESSEN «Delta 2020» OU-PROSESSEN «Delta 2020» Nettverkssamlinger våren 2019 STRATEGIPROSESS BREDDE- ORGANISASJON FOR ANSATTE I OFFENTLIG SEKTOR 2020? OU- P R O S E S S E N «D e l t a 2 0 2 0» 2020 HVEM? HVA? HVORDAN? OU-prosess

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over 500

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo,

Kunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo, Kunnskapsgrunnlaget Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo, 04.06.2018 Hva er folkehelse? o Def.: Samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme helsen.

Detaljer

2017 FAKTA OM NITO 1

2017 FAKTA OM NITO 1 2017 FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over

Detaljer

Veiledergruppenes arbeid forventninger og roller

Veiledergruppenes arbeid forventninger og roller Veiledergruppenes arbeid forventninger og roller Janne Støen 11.02.2015 Læringsmiljøsenteret.no Veilederteamene Erik Nordgreen: Buskerud, Aust-Agder og Vest- Agder Erling Roland: Møre og Romsdal, Sogn

Detaljer

Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet betyr at du har en av

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. mai 2016

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. mai 2016 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 01.01.16 01.02.16 01.03.16 01.04.16 01.05.16 Endring siste måned Endring i år 01 Østfold 20 516 20 568 20 616 20 622 20 700 78 184 02 Akershus 24 601 24 642

Detaljer

Pressemelding. Læreplassrekord i Nr.: Dato:

Pressemelding. Læreplassrekord i Nr.: Dato: Pressemelding Nr.: 35 19 Dato: 22.01.19 Læreplassrekord i 2018 74 prosent av søkerne hadde ved utgangen av fjoråret fått godkjente lærekontrakter. Det er den høyeste andelen som er registrert siden målingene

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

REFERAT PST 6/2017 s. 1 av 10 Saksbehandler: Per Sætre Vår dato: Referanse: Tlf: /

REFERAT PST 6/2017 s. 1 av 10 Saksbehandler: Per Sætre Vår dato: Referanse: Tlf: / - REFERAT PST 6/2017 s. 1 av 10 Saksbehandler: Per Sætre Vår dato: Referanse: Tlf: 07.11.2017 17/00112 +47 241421 Møtedato/tidspunkt: tirsdag 24. kl. 11:00 til onsdag 25. oktober 2017 kl. 15:00 Sted: Til

Detaljer

Anbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte

Anbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte Uravstemningsdokument Anbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte Siste frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 Forord Unio ble sammen med LO, YS og Akademikerne

Detaljer

VAL LM-SAK 2/15. Grunnlag for valkomiteen si innstilling

VAL LM-SAK 2/15. Grunnlag for valkomiteen si innstilling 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 LM-SAK 2/15 VAL Grunnlag for valkomiteen si innstilling Valkomiteen starta arbeidet 26.9.2014.

Detaljer

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall 2017-18 To år etter fraværsgrensen ble innført viser foreløpige tall at fraværet i videregående holder seg relativt stabilt

Detaljer

Presentasjon av nominerte til kontrollkomiteen 2016 2019

Presentasjon av nominerte til kontrollkomiteen 2016 2019 Presentasjon av nominerte til kontrollkomiteen 2016 2019 Nominasjonene presenteres med utgangspunkt i verv. Der hvor det er nominert flere kandidater til vervet, blir kandidatene presentert i alfabetisk

Detaljer