Vinje kommune Raulandsgrend

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Vinje kommune Raulandsgrend Figur 1: Grustak inne på planområdet

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Gardsnummer: 136 Bruksnummer: 4 m.fl Tiltakshaver: Adresse: Ivar Magnesen Navn på sak: Raulandsgrend Saksnummer: 10/4583 Registrering utført: Ved: Maria Westrum Solem Rapport utført: Ved: Maria Westrum Solem Undersøkelsestype Maskinell sjakting x Overflateregistrering x Prøvestikking Metallsøk Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: 3 Merknader: - 1 -

3 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 4 Terrenget... 9 STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN deltagere og tidsrom KONKLUSJON Ingen kulturminner

4 Bakgrunn og sammendrag Det ble foretatt en arkeologisk registrering på Raulandsgrend 136/4 m.fl, i Vinje kommune, Telemark fylke. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Etter å ha kommet frem til planområdet viste det seg at store deler av området var tatt ut av reguleringsplanen. Arbeidet ble derfor sterkt forkortet. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter - 3 -

5 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Figur 2. Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) Området Planområdet ligger Raulandsgrend i Vinje kommune, nordvest i Telemark fylke. Raulandsgrend ligger langs nordøstsiden av innsjøen Totak, og planområdet strekker seg langs nord og sørsiden av Rv 362. Rauland, fjellbygda i Telemark ved foten av Hardangervidda, har 1500 innbyggere og ligger på meter over havet. Rauland er i tillegg til storslått natur og turisme, også preget av snøskuterkultur, og er stedet i Norge med høyest forekomst av snøskutere. ( Rauland ligger i Vinje kommune, den største kommunen i Telemark fylke, med et areal på 3117 km2. Det er en typisk fjellkommune der 80 prosent av arealet ligger over 800 meter over havet

6 Vinje kommune har store friluftsområder, med Hardangervidda som det største og kanskje mest kjente. E134 over Haukelifjell fra Drammen til Haugesund gjør at Hardangervidda er et av de lettest tilgjengelige høyfjellsområdene i Norge. Det gammelnorske navnet var «Rauðaland», som sannsynligvis er sammensatt av «Rauði» (myrmalm) og «land». Rauland, Vinje og Haukeli, fjellbygdene ved Hardangervidda, har en lang historie. Her er gjort funn fra så langt tilbake som eldre steinalder. Svartedauden i 1349 knekte bygdene her for lange tider, men på 1600-talet var her atter liv og vekst, med musikk, dikt og folkekunst. Bygdene er rike på folkedikting, eventyr og segner. Her bor et stolt folkeferd, som helt opp til nye tider har visst å ta vare på sin historie. Rauland er også kjent for sine mange forfattere, kunstnere og musikere, og et blomstrende kulturliv. Museene i Vinje, Raulandsakademiet, Høgskolen i Telemark og Mjonøy Håndverk og Kultursenter er blant de mange som formidler kulturarven vi er så stolte av. I sentrum av Rauland finner du alt du trenger i henhold til bank, dagligvare, blomster, sportsbutikk, frisør, post i butikk, souvenirbutikk, klær, gave-og interiørbutikk, bibliotek, restaurant, idrettshall, svømmebasseng, bensinstasjon, doktor, tannlege og selvfølgelig turistkontoret. (

7 Figur 3 Kart over Telemark fylke - 6 -

8 Figur 4 Kart over Vinje kommune -7-

9 Figur 5 kart over Raulandsgrend -8-

10 TERRENGET Området er tidligere utbygget med boliger og hytter, samt næringsområder som alpinanlegg og campingplass. Rauland kirke er ligger ved bredden av Totak, like utenfor planområdet mot vest Terrenget i området består av myrlente flater og områder med ung blandingsskog. I forbindelse med parkering knyttet til alpinanlegget er det jevnet ut og fylt på med grus på et større område. Dette er også blitt gjort helt vest i planområdet ved innkjørselen til sandtak og kirke. Planområdet sør for vei 362 består stort sett av et stort grustak. Det er derfor gjort store inngrep i området. Figur 6 Bilde av Raulandfjell hotell - 9 -

11 Figur 7 Bilde av grustak inne i planområdet Figur 8 Små bjørketrær inne i planområdet

12 Figur 9 Skrånende terreng opp til grustak Figur 10 Alpinbakke nord for planområde

13 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke tidligere registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. I nærområdet er det derimot avdekket flere typer kulturminner, hovedsakelig knyttet til produksjon av jern- og kull. I tillegg er det funnet helleristninger fra bronsealder, samt et veianlegg. Et utvalg av kulturminnene i nærområdet vil bli gjennomgått og kartfestet nedenfor. Opplysningene er hentet fra Riksantikvarens database for kulturminner, Askeladden. Figur 11 kart over tidlegare registrerte kulturminner

14 Veianlegg Hardingslepa, del av Nordmannslepene Prosjekt Nordmannsslepene. Buskerud Fylkeskommune Hardingslepa starter på gården Fresvik i Sørfjorden. Øst for Øvre Bergsåsvatnet kommer slepa fra Skjeggedal innpå. Den fortsetter på sørsiden av Øvre Tussevatn og på nordsiden av Nonskardvatnet. Like øst for dette kommer en veg nordfra og en sørfra inn på Hardingslepa. Slepa passerer Litlos turisthytte og går videre til Belebotn. Fra Litlos går det også ei gammel slepe østover på nordsiden av Kvennavassdraget og mot Mogen. Fra Belebotn tar veien østover og går på nordsiden av øvre og nedre Bjørnevatn. Like nord for Bjønna deler den seg, mens en fortsetter over Kvenno og tar inn på veien til Mogen, fortsetter Haringslepa sørover og passerer mellom Flånuten og Skipefjell, over Uglefjell og til Stokkholmen hvor markedsplassen Saltpytt lå. Her dreier slepa østover igjen og går til Raulandsfjell langs nordsiden av Bitdalsvatn. Ved Bitdalsvatn er det registrert både felæger, steinalderlokaliteter, kullmiler og jernvinneanlegg. Bitdalsvatn ble regulert på 1950-tallet og disse kulturminnene ligger under vann i dag. Siste del av Hardingslepa ned til Rauland; Den går fra Bitalsdammen, forbi Briskeroe og ned til Reinarvadet. Herfra går den opp lia og treffer bilvegen som den følger fram til Sveigen, der slepa et kort stykke ligger V for bilvegen. Deretter følger de to traséene hverandre, før de igjen skiller lag ved Ljoså. Slepa ligger øst for bilvegen og følger elvebredden. Den passerer Spjotar og Tverrakvålen og kommer inn på bilvegen igjen ved Skulestaul. Ved Listaul ligger slepa øst for bilegen og går direkte ned til Mostaul, som var markedsplass før Åmyri. Partiet fra Bitdalsdammen til Briskeroe er sti. Fra Briskeroe og forbi Reinarvadet er slepa i bruk av rideklubben, og bærer preg av det. Fra Reinarvadet og sørover har slepa en eller annen gang blitt omgjort til kjerreveg, og den er 2-2,5 m bred og overgrodd. De brukte denne slepa for å kjøre opp til stølene i Bitdalen. Beskrevet av Iversen, Eidsten og Roland Saltpytt Ulvesanden Fra N til Ø Saltpytt er slepa en sti som er lett å følge; er vardet med små varder hodestor stein oppå flyttblokk. Fra Ø Saltpytt er slepa en vanlig sti. Ca 15 cm bred og litt nedtråkka. Den går i skardet mellom Grothalsen og 1383-høyden. Like S for 1383-høyden står en sæeregen varde oppå en bergknaus; to reiste markante stein, begge er 80 cm høye, men den ene er plassert lavere enn den andre. Slepa passerer i 3 tydelige tråkk nedenfor bergknausen. I foten, og vest for 1383-høyden var det 4-5 parallelle tråkk som var veldig tydelige. Mellom 1410-høyden og 1383-høyden er det storsteinet ur, men det er satt opp varder slik at det er lett å se hvor en skal gå. Mellom denne ura og Starraslekja heller terrenget slakt nedover, og her er det lite synlige tråkk. Vadestedet over Starraslekja er greit. På N-siden av Starraslekja er slepa tydelig og i foten av Vardenutane er den godt nedtråkka. Herfra kommer man inn på Ugleflott, hvor slepa i partier er veldig godt synlig; på det bredeste 25 m. Like Ø for Ugletjønn er det et parti med mange far, på det bredeste 11 far a 9 m. Alle furene er gjengrodde og det er ingen spor etter slitasje av bruk i dag. Alle vardene er enkle; en stein oppå en større, men alderen er usikker. Ulvesanden Bjønna Gjennom Vestre Haugedalen er slepa bare delvis synlig i partier. I et parti er det flere far i en bredde av 24 m (koord ). Over Haugedalsbrotet er den utydelig og vanskelig å finne. Fra Ø-siden av Brutjønnane er det mulig å følge ei varderekke til Brasfetåi, men det er ikke noe tråkk her. På V-sida av Brasfetåi går slepa ned til Storlega. I dette partiet er den en synlig sti som er lett å følge, men fra Storlega og til vadestedet i Bjønna er det ikke mulig å finne noen sti fordi det er så overgrodd av kratt. Jakobsbu Hovlandsnuten Fra Jakobsbu og inn i Jakobsbudalen er slepa synlig som en stiplet sti, men den er stedvis vanskelig å finne fordi det er så overgrodd med kratt. I partiet Ø for Hovlandsnuten er det mye myr, men ved å følge vardene kan man gå trygt over. Slepa er bare delvis synlig, men vardene ligger tett. Slepa dreier på N-siden av Hovlandsnuten. Over en strekning på 2 km står det 35 varder, og dette viser hvor viktig det var at vardene sto tett. Hovlandsnuten Belebotn Slepa er godt synlig hele veien og ikke vanskelig å følge. Den er cm bred og varierer noe i dybde, fra 5 til ca 15 cm. Bitdalen Rauland Slepa går fra Bitdalsdammen, forbi Briskeroe og ned til Reinarvadet. Herfra går den opp lia og treffer bilveien. Den følger bilveien fram til Sveigen, der slepa et kort stykke ligger V for bilveien. Deretter følger de to traseene hverandre før de igjen skiller lag ved Ljoså. Slepa ligger Ø for bilveien og følger elvebredden. Slepa passerer gjennom Spjotar og Tverrakvålen og kommer inn på bilveien igjen ved Skulestaul. Ved Listaul ligger slepa Ø for bilveien og går direkte ned til Mostaul, som var markedsplass før Åmyri. Partiet fra

15 Bitdalsdammen til Briskeroe er sti. Fra Briskeroe og forbi Reinarvadet er slepa i bruk av rideklubben, og bærer preg av det. Fra Reinarvadet og sørover har slepa en eller annen gang blitt omgjort til kjerrevei, og den er 2-2,5 m bred og overgrodd. De brukte denne slepa for å kjøre opp til stølene i Bitdalen Bergkunst Helleristning - Sporaneset Engelstad, Eivind. S. 1934: Østnorske ristninger og malinger av den arktiske gruppe. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Serie B: Skrifter. XXVI. Oslo. Jf. bygdeboka for Vinje og Rauland, bind 1 av Rikard Berge (1944/1973), side 44ff. Her er det bred omtale av ristningene og anført litteratur, bl.a M.B. Landstad som gjengir et sagn om at ristningene (fotsporene) er et resultat av at st. Olaf med følge gikk i land her (Torbjørn Landmark) Feltet består av ca 50 figurer. 1 skipsfigur, 1 sirkelfigur, 34 sikre samt flere falske (huggete) fotsåler, 4 dyrefigurer, (i nyere dyrefigur), samt flere udefinerte figurer. Dessuten usikre menneskefigurer og uforståelige figurer. Svaberg som stikker ut i Totak. Undersøkt i 1876 av M. Arnesen. Undersøkt av A. L. Coll i 1901 og Overflatisk undersøkt i 1930 av Eivind S. Engelstad og Anathon Bjørn og grundigere undersøkt i 1932 av Engelstad og Per Fett (publisert i Engelstad 1934). Opplysninger fra Engelstad 1934:69. Ble kalkert i 1996, uvisst av hvem. Registrert og undersøkt av David Vogt i forbindelse med Bergkunstprosjektet i Undersøkt av konservator E. C. Storbekk i Kullfremstillingsanlegg Kullgropa ligger i skog, og vises tydelig i terrenget. De ytre målene på kullgropa er 5 meter i diameter, mens selve gropa er ca 1,5 meter i diameter. Gropa har bolleform, og kraftige voller. Dybden på selve gropa er ca 70 cm. Ved prøvestikking ble det påvist kull i bunnen av gropa Kullfremstillingsanlegg 23 kullgroper Harkjellstaulii, Nord Svalastog Fangstlkalitet

16 Strategi og metode Den arkeologiske registreringen fokuserte først og fremst på bosetningsspor og jernfremstilling fra jernalder. Man jeg var også på utkikk etter kulturminner fra andre tidsperioder. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. De arkeologiske undersøkelsene startet 16. september med overflateregistrering over hele planområdet. Neste dag ble det sjaktet i området. Etter at jeg kom opp til området som skulle undersøkes ble jeg informert av tiltakshaver at store deler av planområdet var tatt ut av reguleringsplanen. Størstedelen av området nord for rv 362 var tatt ut av planen. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Den arkeologiske undersøkelsen med påfølgende etterarbeid ble utført av undertegnede. Feltarbeidet foregikk september Mandag 26. september var preget av tåke og mye regn. Mens tirdag 27. september var preget av opphold og til dels blå himmel. Rapporten ble skrevet 29. september. Store deler av planområde har blitt tatt ut av planen. Og prosjektet ble derfor sterkt forkortet. Det ble bare brukt to dagsverk i felt, og ett dagsverk på rapporten. Det ble sjaktet langsmed rv 362. Dette området bestod av en lyngvokst myr. Det var svært vått, og jeg satt godt fast med støvlene når jeg gikk ut på myra. Det ble lagt en sjakt på ca 70 m, gjennom området. Det var ikke mulig å funne en undergrunn som skilte seg fra resten av myren, selv om vi gravde nesten 1 meter dypt. Det var svært vått, og bortsett fra noen velbevarte trestokker ble det ikke gjordt funn. Trestokkene var ikke bearbeidet

17 Figur 12 Kart over gammalt planområde

18 Figur 13 Kart over nytt planområde

19 Figur 14 Kart over sjakt

20 Figur 15 Sjakt, mot vest Figur 16 Sjakten var ca 1 meter dyp

21 Figur 17 Myr som ble sjaktet Konklusjon INGEN KULTURMINNER Under den arkeologiske registreringen i Raulandsgrens i Vinje kommune, ble det ikke funnet automatisk fredede kulturminner. SKIEN Mari Westrum Solem... Feltleder

22 - 21 -