Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vedtatt i kommunestyresak 97/11,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012-2016 Vedtatt i kommunestyresak 97/11, 15.12.11"

Transkript

1 Sjumilssteget Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vedtatt i kommunestyresak 97/11, Lenvik kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 INNLEDNING Side Bakgrunn for handlingsplan 1.2 Formålet med handlingsplanen 1.3 Avgrensning 1.4 Nasjonale føringer 1.5 Kommunens ansvar 1.6 Bestemmelser om samarbeid 1.7 Lovfestet opplysning, råd og veiledningsplikt 1.8 Lovfestet rett til individuell plan Kapittel 2 BESKRIVELSE AV SITUASJONEN FOR VOLDSUTSATTE Side Omfang kvinner 2.2 Omfang barn og unge som lever med vold i familien 2.3 Omfang eldre 2.4 Kvinner og barn med minoritetsbakgrunn 2.5 Kvinner med funksjonsnedsettelser 2.6 Rusavhengige 2.7 Likekjønnede 2.8 Menn Kapittel 3 EKSISTERENDE TJENESTER Side Kommunale tjenester 3.2 Statlige tjenester 3.3 Krisesentertilbud 3.4 Prosjekter som er igangsatt, eller planlegges igangsatt Kapittel 4 MÅL Side Nasjonale mål og strategier 4.2 Lenvik kommunes mål og strategier Kapittel 5 TILTAK FOR Å NÅ DE KOMMUNALE MÅL Side Helhetlig og samordnet hjelpetilbud 5.2 Kunnskap og kompetanse 5.3 Tiltak overfor barn som lever med vold 5.4 Lett tilgjengelig oversikt over hjelpe- og behandlingstilbud 5.5 Tiltak overfor den voldsutsatte 5.6 Tiltak overfor voldsutøver Kapittel 6 NØDVENDIGE FORUTSETNINGER FOR GJENNOMFØRING AV PLANEN 6.1 Planens økonomiske konsekvenser Side 18 Kapittel 7 PLANENS SAMLEDE TILTAK Side 19 Kapittel 8 EVALUERING OG RULLERING AV PLANEN Side 20 Lenvik kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 2

3 1. Innledning "Vi kan ikke akseptere vold, heller ikke den som foregår i det private rom. Det er et offentlig ansvar å bidra til å forebygge og hindre vold i alle grupper av befolkningen. (Vendepunkt - Handlingsplan mot vold i nære relasjoner ). Med vold i nære relasjoner legges til grunn straffelovens 219: Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på annen måte krenke, grovt eller gjentatt mishandler a) sin tidligere eller nåværende ektefelle, b) sin eller tidligere eller nåværende ektefelles slektning i rett nedstigende linje, c) sin slektning i rett oppstigende linje, d) noen i sin husstand, eller e) noen i sin omsorg straffes med fengsel inntil 4 år inntil 6 år dersom mishandlingen er grov (jfr. 232) Volden kan være av både fysisk, psykisk, seksuell eller materiell karakter. I vår moderne verden utgjør dessuten digitale hjelpemidler verktøy som kan benyttes til å utøve trusler og trakasseringer. Lenvik kommune er pilotkommune for fylkesmannens satsing og fokus på oppvekstvilkår for barn og unge gjennom Sjumilssteget. Vold i nære relasjoner vil direkte eller indirekte påvirke livskvaliteten for barn og unge som opplever det. Dette gjelder enten volden er mot barnet selv, eller de er vitne til vold mot andre i familien. Derfor er arbeidet med en lokal handlingsplan tatt inn som et delprosjekt i Sjumilssteget, i forståelse med rådmannen i Lenvik. 1.1 Bakgrunn for handlingsplanen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) utarbeidet i 2008 en veileder for utvikling av kommunale handlingsplaner i samarbeid med de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Veilederen skal bidra til å gi kommuner og lokalsamfunn en mulighet til å lage egne handlingsplaner med tiltak for å bekjempe vold i nære relasjoner. Veilederen er tiltak 24 i regjeringens handlingsplan Vendepunkt handlingsplan mot vold i nære relasjoner. I regjeringens handlingsplan vektlegges samarbeid og samordning, tydeliggjøring av ansvar, styrking av kunnskap og kompetanse, et tilrettelagt og helhetlig tilbud til ofre for vold i nære relasjoner, samt behovet for å sette innsatsen mot vold i nære relasjoner på dagsorden. Kommunal handlingsplan for vold i nære relasjoner er ennå et frivillig tiltak. Med dette som bakgrunn igangsatte rådmannen i april 2010 et planarbeid for utarbeidelse av Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for Lenvik kommune. Planforslaget er utarbeidet av ei tverrfaglig og tverretatlig arbeidsgruppe. Gruppas sammensetning: Odd Fredriksen Prosjektleder Sjumilssteget Bente J. Karlsen Leder Barnevernet May Uteng Leder Krisesenteret Steingrim Ovesen Politiet (våren 2010) Arnold Nilsen/Bjørn Georg Pedersen Politiet (høsten 2010/vinteren 2011) Lillian Nikolaisen Plan og utviklingsenheten 1.2 Formålet med handlingsplanen Formålet med handlingsplanen er å utrede dagens situasjon for voldsutsatte, beskrive lokale forhold, utarbeide målsettinger, samt foreslå konkrete tiltak som kan bidra til at målene nås. En lokal handlingsplan vil styrke det helhetlige perspektivet og være et viktig redskap for å planlegge og å iverksette tiltak som sikrer bedre samordning og kompetanse på tvers av sektorer og instanser. Lenvik kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 3

4 Målsettinger og tiltak i planen har i all hovedsak som intensjon at flere som er utsatt for vold i nære relasjoner skal henvende seg til hjelpeapparatet, hjelpeapparatet skal få økt kompetanse til å avdekke vold i nære relasjoner og flere skal få hjelp til å komme seg ut av et liv med vold. Planen skal være sektorovergripende og gjelde aktuelle områder der kommunen har helt eller delvis ansvar. Mange kvinner og barn tilbringer lange perioder i en livssituasjon hvor deres menneskeverd krenkes på det groveste. Ved å lukke øynene for volden som skjer i hjemmene, bidrar vi til at den får fortsette. I ytterste konsekvens kan vår unnfallenhet føre til at liv går tapt. (Handlingsplan mot vold i nære relasjoner, Vendepunkt ). 1.3 Avgrensning Denne planen er avgrenset til å omhandle vold i nære relasjoner ut fra et ønske om å styrke hjelpetilbudet til de som blir utsatt for vold av sine nærmeste. Bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn og voksne, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, menneskehandel med mer, er områder som ikke omhandles spesifikt i denne planen. Her vil vi henvise til nasjonale planer på disse områdene. Men innsatsen for å bekjempe vold i nære relasjoner vil innbefatte også disse formene for vold. Rusmiddelpolitisk handlingsplan, Handlingsplan for psykisk helse og Boligsosial handlingsplan, vil alle være tilgrensede kommunale planer. Eksempelvis vil en restriktiv ruspolitikk og et styrket tilbud til rusavhengige være viktig for bekjempelse av vold og kriminalitet, for i mange tilfeller med vold i nære relasjoner er det rus i en eller annen form med i bildet. Videre vil tilpassede boliger (med muligheter for oppfølging og sikkerhetsopplegg) være en viktig faktor for at voldsutsatte skal kunne bryte ut av voldelige forhold og starte et nytt liv. Etter det krisesenteret erfarer finnes ikke noe slikt tilbud i kommunen og det kan være et aktuelt tiltak. Man kan øremerke en kommunal bolig til et slikt formål. 1.4 Nasjonale føringer Ett av målene for regjeringens handlingsplan Vendepunkt er å løfte tilbudet til ofrene for vold i nære relasjoner opp på den politiske dagsorden i kommunene. Vendepunkt fremhever nødvendigheten av en lokal handlingsplan for å kunne gi voldsutsatte et forsvarlig tilbud. Videre framgår det at styrking av samarbeidskompetansen og kunnskapen i hjelpeapparatet må være sentralt i utarbeidelsen av lokale handlingsplaner: et bedre samarbeid mellom myndighetene og andre aktører som møter den voldsutsatte, er av vesentlig betydning for at det skal kunne gis nødvendig hjelp og støtte. 1.5 Kommunens ansvar Etter norsk lov er kommunen pliktet til å gi sine innbyggere, herunder voldsutsatte et forsvarlig tilbud. I forhold til kommunale tjenester er lov om kommunale helse og omsorgstjenester, samt barnevernsloven sentrale rettighetslover. Videre gir forvaltningsloven utfyllende regler om kommunens opplysnings- og veiledningsplikt. Etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester samt lov om barneverntjenester plikter kommunen å ivareta en rekke formål. I henhold til lov om kommunale helse og omsorgstjenester 1-1, er lovens formål: 1. Forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i felleskap med andre 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og likeverdig tjenestetilbud 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov. Lenvik kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 4

5 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7. bidra til at ressursene utnyttes beste mulig Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid, samt bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår, jf. lov om barneverntjenester 1-1. Etter disse lovbestemmelsene har kommunen et ansvar for å påse at lovens formål blir ivaretatt ovenfor voldsutsatte voksne og barn. 1.6 Bestemmelser om samarbeid I henhold til lov om kommunale helse og omsorgstjenester og barnevernsloven 3-4 og 3-3 skal helse og omsorgstjenesten og barneverntjenesten medvirke til at hensyn til de voldsutsatte blir ivaretatt av andre offentlige organer samt samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer. Videre bør helse og omsorgstjenesten og barnevernet samarbeide med brukergrupper og frivillige organisasjoner som hører inn under etatens oppgaver. Etter disse lovbestemmelsene har kommunen et overordnet ansvar for å påse at samarbeid mellom de forskjellige forvaltningsetatene og nivåene sikrer voldsutsatte et helhetlig tilbud. 1.7 Lovfestet opplysning, råd og veiledningsplikt I henhold til lov om kommunale helse og omsorgstjenester 3-3. Helsefremmende og forebyggende arbeid første ledd, skal kommunen ved ytelse av helse og omsorgstjenestene fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Barneverntjenesten skal etter barneverntjenesteloven 6-1 følge forvaltningslovens 11 og 17 om alminnelig veiledningsplikt og utrednings- og informasjonsplikt. Bestemmelsene om opplysning, utredning og veiledningsplikt forplikter de kommunale aktørene til å gi relevante opplysninger om saksgang, tidsfrister og klageadgang. Videre forpliktes man til å gi de voldsutsatte opplysninger og veiledning om deres rettigheter og eksisterende tiltak. 1.8 Lovfestet rett til individuell plan Lov om kommunale helse og omsorgstjenester 7-1 og lov om barneverntjenester 3-2a gir voldsutsatte som har behov for langvarige og koordinerte tjenester rett på en individuell plan. Videre skal helse og omsorgstjenesten etter samme bestemmelser samarbeide for å bidra til et helhetlig tilbud til den voldsutsatte. Barneverntjenesten skal ta stilling til igangsettelse av hjelpetiltak og i tilfelle utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan for voldsutsatte barn eller voldsutsatte familier. Dersom barneverntjenesten igangsetter frivillige hjelpetiltak, skal det utarbeides tidsavgrenset tiltaksplan, jf bvl 4-5 og Individuell plan og tiltaksplan for barn forplikter den kommunale tjenesten til å ta et ansvar i en konkret situasjon. Videre vil en slik plan ofte inkludere tettere samarbeid mellom den enkelte tjenesten, brukeren og det øvrige kommunale hjelpeapparatet. Lenvik kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 5

6 2.0 Beskrivelse av situasjonen for voldsutsatte Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet, kan gi store helseskader og er ett brudd på grunnleggende menneskerettigheter. (Handlingsplan mot vold i nære relasjoner, Vendepunkt ). Vold forekommer i mange typer forhold; i heteroseksuelle forhold, lesbiske og homofile forhold, i forhold der foreldre utøver vold mot barn og i forhold der barn krenker foreldre og søsken. Som nevnt innledningsvis er det hovedsaklig kvinner og barn som utsettes for vold i nære relasjoner. Av disse er det noen grupper som er spesielt sårbare, for eksempel eldre kvinner, kvinnelige rusmisbrukere, kvinner med funksjonsnedsettelser, samt kvinner og barn med minoritetsbakgrunn. Vi har valgt å beskrive omfanget ved å dele voldsutsatte inn i grupper. Dette både for at omfanget og utfordringene kan være noe ulik og dermed tiltakene som skal til for å bekjempe volden Omfang kvinner Nasjonale undersøkelser/tall: Det finns ingen klare tall på forekomst av menns vold mot kvinner og barn i familier. En rekke undersøkelser gir imidlertid klare indikasjoner på at volden er utbredt. NIBR (Norsk institutt for by -og regionsforskning) gjennomførte en landsomfattende undersøkelse i 2005, - Vold i parforhold. Den viste at om lag 9 % av kvinner over 15 år har vært utsatt for grov vold av sin nåværende eller tidligere partner. Rapporten dokumenterer at vold i nære relasjoner fører til omfattende helseproblem. Nesten 30 % av de voldsutsatte kvinnene oppgir å ha fått fysiske skader som brudd, kuttskader, hjernerystelser og blåmerker. Mange utvikler psykiske lidelser som selvmordstanker, depresjon, angst og posttraumatiske stressymptomer. Å bli utsatt for vold virker psykisk nedbrytende. Rapporten dokumenterer at vold mot kvinner i parforhold er et alvorlig samfunnsproblem. I sin ytterste konsekvens fører volden til tap av menneskeliv. Tall fra KRIPOS viser at % av alle drap de siste ti årene er begått av nåværende eller tidligere partner. NIBR- undersøkelsen viste også at kvinner utsatt for vold i nære relasjoner i liten grad søker kontakt med det offentlige hjelpeapparat, dvs under halvparten - 39,7 %. Dette gjelder spesielt kvinner med minoritetsbakgrunn fordi de ofte mangler kunnskap om hva slags hjelp som finnes, og de mangler nettverk rundt seg slik at de tør ikke bryte ut av det voldelige forholdet. I 2005 gjennomførte Amnesty en undersøkelse for å kartlegge kommunenes arbeid med å forebygge og stanse vold mot kvinner, og sikre voldsutsatte kvinner beskyttelse og rehabilitering. Rapporten Glansbildet slår sprekker slår fast at om lag halvparten av kommunene mangler registreringsrutiner og oversikt over omfanget av vold og voldtekt mot kvinner i nære relasjoner. Dette gjelder også Lenvik kommune. Lokale undersøkelser/tall: Statistikk fra Krisesenteret i Midt-Troms (Lenvik + 8 samarbeidskommuner) Kvinner Barn 0 18 år Sum Minoritetsbakgrunn Overnattingsdøgn Telefoner Dagbrukere Oppfølging i hjemmet Lenvik kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 6

7 Statistikken viser nedgang i antall overnattingsdøgn, men økning i antall dagbrukere og telefonhenvendelser. P.g.a små forhold har man ikke ønsket å splitte opp tallene på kommunenivå. Vi kan imidlertid slå fast at Lenvik kommune er den klart største forbrukeren av tilbudet. Tall fra 2009 fra politiet i Lenvik viser at de etterforsket 33 saker under kategorien familievold. Tilsvarende tall for h.h.v og 2008 var 35 og 37. Sakene fordeler seg på flere forskjellige statistikkgrupper, som for eksempel mishandling i familieforhold, telefonsjikane, trusler, legemssaker, sedelighet, skremmende/plagsom/hensynsløs adferd og brudd på besøksforbud. 2.2 Omfang - barn og unge som lever med vold i familien Nasjonale undersøkelser/tall: Statistikk fra krisesentrene viser at det hvert år overnatter ca 1500 barn på landets krisesentre. I NOVA- rapport Vold og overgrep mot barn og unge presenteres ny og viktig kunnskap om barn og unges utsatthet for seksuelle og voldelige krenkelser. Deltakerne i undersøkelsen var avgangselever i videregående skole som fikk spørsmål om hovedsakelig ulike typer volds- og overgrepsopplevelser. Rapporten viser at det er et ikke ubetydelig mindretall som opplever krenkelser av ulik art. 2 % av 18 og 19-åringene har opplevd å bli slått av sine foreldre mer enn 10 ganger. Forskerne mener at dette sannsynligvis er et for lavt tall, da man i 3. klasse på videregående allerede har falt av lasset dersom man har ulike problemer. I NOU 2003:31 anslår departementet at det lever barn i ca. 2/3 av de forholdene der vold utøves mot mor, og at derved mellom og barn årlig opplever at mor utsettes for vold. Barn som ser mor bli slått, lever med den samme redselen som om volden skulle ramme dem selv. Situasjonen påfører barnet et liv med skam og hemmeligholdelse. På sikt kan livssituasjonen endre barnas psykiske helse. Nyere forskning tyder på at barn som utsettes for langvarig traumatisk stress kan påføres fysiologiske endringer i hjernen. Lokale undersøkelser/tall: I overnevnte NOVA-rapport Vold og overgrep mot barn og unge kartlegges omfanget av fysisk vold og vitneerfaringer i normalbefolkningen i Norge for første gang. Utvalget i undersøkelsen er landsrepresentativt, altså sier resultatene noe om gjennomsnittet for hele landet. I mangel av data på kommunenivå trekkes det parallell til Lenvik kommune. Lenvik har, pr. 01. januar innbyggere, derav 3100 i alderen 0 19 år. Dersom man går ut ifra anslaget på landsnivå om at 2 % blir krenket ved å bli slått regelmessig av sine foreldre, så vil dette kunne utgjøre ca 60 barn i Lenvik. Barneverntjenesten i Lenvik kommune har gjennomgått alle saker i 2009 og kartlagt omfanget av saker med vold i nære relasjoner. Det totale antall saker i barneverntjenesten var 209. Det ser ut til at om lag 12 % av disse var saker med voldsproblematikk. Tallene sier ikke noe om det er grov eller mild vold, eller hvor henvendelsen kommer fra. I disse tilfellene vet barnevernet at barn har levd, eller lever med vold. Det er i tillegg saker der man har mistanke, men ikke klarer å avdekke om dette er tilfelle. Av statistikken fra krisesenteret for 2009 framgår det at 11 barn hadde ca. 200 overnattingsdøgn. Det utgjør ca. 18 døgn i snitt pr barn. Det framgår av Statistisk sentralbyrås statistikker fra 2007 at 3 % av den samlede meldingsmassen til barnevernet kommer fra barnehagene. Dette er lite, når vi vet at barnehagene ser flesteparten av alle barn. I Lenvik er tilsvarende tall for 2009 bare 1 %, mens 7 % kommer fra helsesøstertjenesten og 28 % fra politiet! Her tror vi Det tverrfaglige møtet for barn og unge vil være et viktig redskap for å bli flinkere og tryggere til å melde bekymringer Lenvik kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 7

8 2.3 Omfang - eldre Nasjonale undersøkelser/tall: Når det gjelder vold mot eldre foreligger det ingen norske omfangsundersøkelser. Kliniske erfaringer og utenlandske undersøkelser gir grunnlag for å anta at fire til seks prosent har vært utsatt for vold etter fylte 65 år. Lokale undersøkelser/tall: I Lenvik kommune er det pr 1.januar 2009 registrert 1261 eldre over 70 år. Med utgangspunkt i overnevnte studier kan vi antyde at tallene for eldre som utsettes for overgrep også i Lenvik kommune vil variere mellom 4 6 %, det vil si mellom personer. Dette er eldre over 70 år. Politiet har ikke fått noen slike meldinger i kommunen. En spørrerunde blant faglederne i hjemmetjenesten og på sykehjemmene i Lenvik kommune viste at temaet vold og overgrep tas opp når det er aktuelt. Det er ikke et fast tema på personalmøter. Tjenestene har registrert at eldre presses for penger, men har i liten grad registrert at de er utsatt for vold. Erfaringsmessig er dette et vanskelig tema og vanskelig å ta opp. Ofte benektes mistanken. De ansatte føler at de har for lite kompetanse på området, og de ønsker seg kvalitetsrutiner på hvordan de skal forholde seg dersom de oppdager vold m.h.t. innhenting av kompetanse. Vold og overgrep mot eldre er fremdeles i hovedsak et skjult problem. De fleste overgrep mot eldre skjer fra personer som står vedkommende nær. Eldre kan være tilbøyelig til å skjule overgrep som skjer i familien og tar i liten grad kontakt med politiet og andre offentlige instanser for å søke hjelp. 2.4 Kvinner og barn med minoritetsbakgrunn Kvinner med minoritetsbakgrunn i Norge har bakgrunn fra mer enn 200 land. Innvandrere utgjorde ved inngangen av 2007 omtrent 9 % av befolkningen i Norge. Det foreligger ingen forskning som sier noe om omfanget av vold spesielt rettet mot denne gruppen. På landsbasis ser man en tendens til at kvinner med minoritetsbakgrunn er overrepresentert ved krisesentrene, herunder kvinner gift med norske menn. Denne tendensen ser ut til å stemme også i Lenvik. Riktignok utgjør disse under halvparten av brukerne, og de er som oftest gift med norske menn. I følge SSB utgjør personer med utenlandsk bakgrunn ca. 5 % av befolkninga i Lenvik. Pr teller det 564 personer. Statistikken på side 5 viser at i 2009 utgjorde personer med minoritetsbakgrunn drøyt halvparten av brukerne på krisesenteret. Iflg. Senter for læring og integrering i Lenvik er det mange utenlandske kvinner som er gift med norske menn som lever i et forhold preget av vold. Mange av disse oppsøker heller ikke krisesenteret/øvrig hjelpeapparat p.g.a. treårsregelen for å få varig opphold i Norge. Problematikken med kvinner fra ulike nasjonaliteter og kulturer er så sammensatt at det krever en større utredning. Hjelpeapparatet vil bli stilt overfor utfordringer som krever spesiell kunnskap og kompetanse mht voldsutsatte kvinner og barn med etnisk minoritetsbakgrunn. 2.5 Kvinner med funksjonsnedsettelser Det mangler større omfangsundersøkelser av vold mot kvinner med funksjonsnedsettelser. Det har sammenheng med store metodiske utfordringer både i forhold til å definere hvilke grupper som hører til under kvinner med funksjonsnedsettelser, samt muligheten for å nå de en er ute etter. I likhet med gruppen eldre, er vold mot kvinner med funksjonsnedsettelser et skjult problem. Dette vet vi lite om også i Lenvik. 2.6 Rusavhengige NAV opplyser at de pr. september 2010 er i kontakt med ca. 100 rusmisbrukere hvor kvinner utgjør en betydelig del, men det antas å være stor grad av underrapportering. Det er ofte sammenheng mellom vold og rus, og bruk av rusmidler fører ofte til voldsbruk. Vold i nære relasjoner, spesielt parrelasjoner, kan også være kjennetegnet ved omfattende bruk av rusmidler. I enkelte forhold med vold og rus er det marginaliserte kvinner som ikke nyttiggjør seg, eller faller ut av eksisterende tilbud. Lenvik kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 8

9 Kvinnelige rusmisbrukere som blir mishandlet har ofte flere, mer komplekse problemstillinger de trenger hjelp til enn kvinner uten rusbelastninger. De vil dermed ha behov for omfattende hjelpetiltak, både i forhold til sitt rusproblem og den volden de utsettes for. I Lenvik har vi ingen kartlegging eller oversikt over denne gruppen voldsutsatte, men vi vet at i rushierarkiet er kvinnene nederst på rangstigen. Det vil alltid være ei underrapportering fordi kvinnene gjerne underkaster seg volds- og misbruk for å få tilgang på stoff. Fagpersoner i hjelpeapparatet har derfor en antagelse om at kvinnene lever skjult og at dette også er tilfelle i Lenvik. Både i helse og sosialtjenestene, og i skoler og barnehager er man for lite flinke til å spørre brukerne (både foreldrene og barnet) om rusproblem. Instanser som rus- og psykiatritjenesten erfarer at enkelte rusavhengige kvinner regelmessig blir utsatt for vold. De oppsøker ikke hjelpeapparatet, voldstilfellene oppdages mer tilfeldig. 2.7 Likekjønnede Vold i nære relasjoner forekommer også i likekjønnede parforhold. Vi vet ikke omfanget da det ikke foreligger norske undersøkelser. Svenske studier viser at homofile og lesbiske i mindre grad enn heterofile søker hjelp etter å ha vært utsatt for vold av partner. Tilsvarende er terskelen for å anmelde et overgrep til politiet svært mye høyere. I følge politiet er det hittil ikke avdekket denne type problematikk lokalt i Lenvik. 2.8 Menn Flere undersøkelser viser at episodisk partnervold (mild form for fysisk og psykisk krenkelse) er omtrent likt fordelt mellom kjønnene. Siden hjelpeapparatet sjelden får meldinger fra menn som er utsatt for vold fra sin partner, kan det tyde på at menn har en høy terskel for å ta kontakt med hjelpeapparatet. Det kan være grunn til å tro at en aktiv innsats for å tilrettelegge et tilpasset hjelpetilbud og en offensiv politikk for å motvirke tabuer og stereotypier, vil kunne medføre at behovene kommer klarere til syne og at flere vil søke hjelp. Krisesenteret har eksempler på henvendelser fra menn som har behov for trygg ivaretakelse og behov for overnatting. Oppsummerende kommentarer: Generelt kan vi si at mørketallene er store når det gjelder omfang av vold i nære relasjoner. Til tross for at vi ikke har eksakte tall, vet vi at mange av Lenvik kommunes innbyggere blir utsatt for vold i nære relasjoner. Vi vet også at vold i familier i stor grad utføres av menn Lenvik kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 9

10 3.0 Eksisterende tjenester Følgende enheter og instanser har ansvar for tjenester som kan være aktuell for voldsutsatte, og skal kunne bistå målgruppen ved behov. Dessuten er det f.o.m. høsten 2010 innført et system for tverrfaglige møter som vil kunne bidra til at tjenestene kommer sammen regelmessig og kan skape en intern trygghet i forhold både å melde fra og intervenere tidligst mulig. 3.1 Kommunale tjenester Barnehage, skole, PP-tjeneste, barneverntjenesten m/akuttberedskap Forebyggende helsetjeneste, allmennlegetjeneste/fastleger, legevakta, pleie- og omsorgstjenesten, psykiatritjenesten, rehabiliteringstjenesten NAV Senter for læring og integrering Kriseteamet 3.2 Statlige tjenester Overgrepsmottak: Interkommunalt tilbud etablert v/legevakta i Tromsø. Overgrepsmottaket er et lavterskeltilbud til personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner. RVTS (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) v/unn. Har særskilt kompetanse på temaområdene flyktninghelse, selvmordsforebygging, seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner. Senteret skal bidra til å øke tryggheten og kompetansen rundt tema vold og seksuelle overgrep i instanser hvor dette kan avdekkes, og bidra til å styrke behandlingstilbudet for utsatte og utøvere. Konsultasjonsteamet v/rvts: Tverretatlig gruppe som skal bistå rådsøker fra offentlige instanser i saker der det er mistanke om eller der en i ferd med å avdekke seksuelle overgrep mot barn og unge, vold i nære relasjoner, omsorgssvikt eller kjønnslemlestelse. Teamet gir også råd og veiledning i saker der barn forgriper seg seksuelt mot andre barn. Sinnemestringsprogrammet v/ familievernkontoret og RVTS: Programmet er en gruppebasert behandlingsmetode for menn med sinne - og voldsproblemer. Gruppetilbudet er til menn som er voldelige overfor sin samlivspartner og/eller viser et sinne som skader og er truende overfor de nærmeste. Det skal være til hjelp for den enkelte klient og bedre livskvaliteten for øvrige familiemedlemmer. Familievoldskoordinator i Politiet: Har et koordinerende og distriktsovergripende ansvar for politidistriktets samlede innsats for å redusere og forebygge vold i nære relasjoner, herunder søke å redusere mørketall. Bidra til god kommunikasjon og samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere utenfor etaten, herunder delta i Konsultasjonsteamet som politiets representant. BUF-etat familievernkontor og fagteam for barnevern. Barnehuset i Tromsø. Åpnet 3.mars Er et tverretatlig kompetansehus i helseregion Nord for barn, ungdom og psykisk utviklingshemmede voksne som har vært utsatt for vold, overgrep eller vært vitne til vold i familien. Dette skal skje ved at sentrale aktører i den enkelte sak jobber tettere sammen i et helhetlig perspektiv, der barnets beste er et hovedfokus. Dommeravhør og medisinsk undersøkelse kan skje på barnehuset. Barnet og omsorgsperson får tilbud om krise- og oppfølgingssamtaler med Barnehuset. Konfliktrådet Nasjonal kontakt-telefon for eldre Lenvik kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 10

11 Krisetelefon for barn og unge Krisesentertilbud Lov om kommunale krisesentertilbud ble gjort gjeldende fra 1.januar Formålet med denne lova er å sikre eit godt og heilskapleg krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar Krisesenteret i Midt-Troms er et privat tiltak i form av en allmennyttig organisasjon som finansieres gjennom samarbeidsavtaler med 9 kommuner i Midt-Troms. Krisesenterets formål er å yte hjelp til alle personer som er utsatt for vold i nære relasjoner. Det er et døgnåpent lavterskeltilbud som tar imot krisetelefoner, dagbesøk, har botilbud og oppfølging i reetableringsfasen Tilbudet gjelder nå også for menn Telefonnummer kvinner: Telefonnummer menn: Prosjekter som er igangsatt, eller planlegges igangsatt Sjumilssteget barns og unges oppvekstvilkår med vekt på tverrfaglig samhandling / fokus på tidlig innsats/forebygging Unik i Lenvik fokus på forebyggende tiltak for utsatte barn og unge Rusforebyggende tiltak for barn, unge og familier tilknyttet barnevernet Miljøarbeiderstilling NAV Prosjekt i Lenvik menighet i samarbeid med Viken senter og familievernkontoret rettet mot voksne/familier i innvandrerbefolkninga. Fokus på barneoppdragelse /relasjoner /konflikthåndtering Implementering av kriseperm og rutinebeskrivelser for bekymringsmeldinger til barnevernet i skoler og barnehager Innføre foreldreveiledningsprogrammet Webster-Stratton som en del av barnevernets tiltaksapparat Lenvik kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 11

12 4.0 Mål All bruk av vold strider mot norsk lov og krenker grunnleggende menneskerettigheter. Vold i det private rom aksepteres ikke. Den skal forebygges, bekjempes og lindres gjennom tiltak for å hjelpe og beskytte ofrene og gjennom behandling og straffeforfølging av voldsutøveren. 4.1 Nasjonale mål og strategier Regjeringens plan Vendepunkt Handlingsplan for vold i nære relasjoner skisserer 7 overordnede målsettinger for å sikre kontinuitet i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Disse er: Ofre for vold i nære relasjoner skal sikres nødvendig hjelp og beskyttelse Voldsspiralen skal brytes ved å styrke behandlingstilbudet til voldsutøveren Ofre for vold i nære relasjoner skal gis tilbud om tilrettelagte samtaler med voldsutøver Samarbeidskompetansen og kunnskapen i hjelpeapparatet skal styrkes Forskning og utviklingsarbeid skal iverksettes og videreføres Vold i nære relasjoner skal gjøres mer synlig Vold i nære relasjoner skal forebygges gjennom holdningsendringer Et samkjørt lokalt hjelpeapparat, lovfestet krisesentertilbud, alarmtelefon for barn og landsdekkende behandlingstilbud til voldsutøvere er noen av Regjeringens 50 tiltak i "Vendepunkt handlingsplan for vold i nære relasjoner ". Alle har rett til å leve et liv i trygghet og sikkerhet. Den som utsettes for vold og trusler om vold, har krav på bistand og beskyttelse. Tilbudet skal være av god kvalitet, individuelt tilpasset og tilgjengelig for alle som har behov for det. Den voldsutsatte samt barn som opplever vold mot nærstående, skal få samfunnets hjelp og støtte til å leve et normalt liv i frihet, med utgangspunkt i egne ressurser og behov, (Vendepunkt, ) 4.2 Lenvik kommunes mål og strategier En kommunal handlingsplan skal omhandle og ta utgangspunkt i de samme overordnede målsettinger som regjeringens handlingsplan. Lenvik kommune vil med denne handlingsplanen rette oppmerksomhet mot synliggjøring av vold i nære relasjoner og de som utsettes for den. Utvikling av tilbud og iverksetting av tiltak må i størst mulig grad innarbeides i eksisterende tjenesteapparat. De som utsettes for vold eller utøver vold skal få et helhetlig og samordnet hjelpetilbud Informasjon og oversikt over hjelpe- og behandlingstilbudet skal være lett tilgjengelig for innbyggerne Det kommunale hjelpeapparat skal ha nødvendig kunnskap, kompetanse og kapasitet for å kunne avdekke og følge opp de som lever med vold i nære relasjoner Barn som lever med vold skal ha rett hjelp til rett tid Det skal gis tilstrekkelig hjelp og støtte til den voldsutsatte, dette ut fra prinsipper om medvirkning, selvstyring og mestring. Det kommunale hjelpeapparat skal ha kunnskap om og samhandle med behandlingstilbudet til voldsutøver Lenvik kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 12

13 5.0 Tiltak for å nå de kommunale mål I arbeidet med handlingsplanen er det tydeliggjort at det må fokuseres på områder som i dag er et hinder for å gi et godt tilbud til de som rammes av vold i nære relasjoner. Økende bevissthet og kompetanse om vold i nære relasjoner og økt samhandling og samarbeid på tvers av nivåer og instanser. Det tverrfaglige møtet vil være et nyttig verktøy i så måte. Hjelpetilbudene må spisses og utvikles slik at voldsutsatte opplever å bli godt ivaretatt både i akuttfasen og i videre behandling og oppfølging. 5.1 Helhetlig og samordnet hjelpetilbud Mål: De som utsettes for vold eller utøver vold skal få et helhetlig og samordnet hjelpetilbud. En av utfordringene er å skaffe oversikt over omfanget av vold i nære relasjoner og de som berøres av den. Det er store mørketall på området, blant annet fordi utsatte grupper sjelden oppsøker hjelpeapparatet etter å ha blitt utsatt for vold fra en av sine nærmeste, samt at hjelpeapparatet mangler kompetanse og rutiner i forhold til å avdekke og registrere vold. Det er behov for å utvikle/utarbeide registrerings- og oppfølgingsrutiner ved mistanke om og avdekking. Ansvaret for tjenester og oppfølging av voldsutsatte er spredt på flere enheter innad i kommunen, på statlige instanser og frivillige organisasjoner. Det innebærer at det stilles store krav til koordinering og samarbeid instansene imellom. For å oppnå et helhetlig og samordnet hjelpetilbud må samarbeid på tvers i hjelpeapparatet videreutvikles og styrkes. Målet med samhandling på systemnivå er at brukere opplever økt samhandling på individnivå. Det er viktig at hjelpeapparatet arbeider tverrfaglig og parallelt slik at brukeren får riktig hjelp til rett tid. Individuell plan og koordinerings-/ansvarsgrupper er tiltak som kan bidra til økt samordning. Tiltak: Det nedsettes ei tverrfaglig gruppe som får i oppgave å vurdere hvilke registreringsrutiner og tall som bør registreres årlig for å følge med på utviklingstrekk og ha grunnlag for målrettede tiltak. Gruppen bør bestå av representanter fra følgende tjenester: Barnevern, krisesenter, helsesøstertjenesten, PLO, politi, kriseteamet, familievernkontoret, Senter for læring og integrering, Heimly mottak Kostnad: Utgiftsdekning for deltakerne i gruppa, for eksempel kjøreregninger 5.2 Kunnskap og kompetanse Mål: Kommunale tjenester skal ha nødvendig kunnskap, kompetanse og kapasitet for å kunne avdekke og følge opp de som er utsatt for vold. I den uformelle undersøkelsen som ble gjennomført i forbindelse med dette planarbeidet framkom det at barnehager, skoler, fastleger, forebyggende helsetjenester og hjemmetjenester i varierende grad har fokus på temaet vold i nære relasjoner. Det er behov for økt kompetanse i forhold til å se/observere tegn på vold og få på plass rutiner for å kunne ta tak i problemet ved mistanke. Tjenesteområdenes kunnskap og bevissthet blir viktig dersom man skal ha evne og mot til å avdekke Lenvik kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 13

14 vold og å gjøre noe med det. Helsestasjoner, barnehager og skoler møter alle barn og har anledning til å fange opp barn som lever med vold. Ansatte trenger ikke spisskompetanse på vold for å kunne observere tegn og eventuelt stille spørsmål, det trengs likevel mer kunnskap og bevisstgjøring om hvordan man skal avdekke vold. En veileder som kan brukes i tjenester og virksomheter som møter voldsutsatte og voldsutøvere bør utarbeides. Det vil si et verktøy som kan brukes ved mi stanke og avdekking av vold. Det vil være et kontinuerlig behov for kursing/opplæring/veiledning i forhold til meldeplikt og taushetsplikt. Taushetsplikten må ikke bli en sovepute for å ikke handle, og det må skapes en bevissthet rundt denne problemstillingen hos de som får kjennskap til familievold. I saker der man har avdekket at barn lever med vold i familien, er det viktig at barneverntjenesten involveres. De skal ha et spesielt fokus på barns behov. Det er viktig å være klar over de konsekvenser det har for et barn å vokse opp med vold i nære relasjoner slik at rett tiltak kan settes inn til rett tid. Temaet må inn i ulike utdanninger både på høyskolenivå og i videreutdanninger. I følge Kvinnevoldsutvalgets innstilling kritiseres helsevesenet for å overse vold. Dette hevder de blant annet skyldes mangel på kunnskap. Primærhelsetjenestens ansvar for å avdekke vold presiseres og er en forutsetning for å kunne iverksette tiltak. Voldsutsatte og voldsutøvere vil i mange tilfeller ha kontakt med sosialtjenesten, og sosialtjenesten har da en viktig rolle i å avdekke mishandlingen. Tiltak: Igangsette særskilt kompetanseheving i aktuelle enheter som yter tjenester til barn og kvinner. Herunder kompetanse i forhold til meldeplikt til barnevernet. Barnehager, helsestasjoner, skoler, hjemmebasert omsorg, legevakt, fastleger mv. Systematisk opplæring som inngår i kommunens opplæringsplan. Årlig tverretatlig fagseminar/erfaringskonferanse der temaet Vold i nære relasjoner settes på dagsorden. Øke samhandlingskompetansen hos tjenesteytere og utarbeide rutiner for samarbeid mellom ulike instanser ved mistanke om og ved avdekking av vold i nære relasjoner. Utarbeide en veileder for alle ansatte i Lenvik kommune, et verktøy som skal bidra til tverrfaglig samarbeid og skape gode rutiner for håndtering av voldssaker. (nedsette tverrfaglig arbeidsgruppe) Kostnad: Utgifter til deltakelse på kurs og fagdager 5.3 Tiltak overfor barn som lever med vold Mål: Barn som lever med vold skal ha rett hjelp til rett tid. Volden skal stanses. Utøveren av fysiske overgrep er i de fleste tilfeller far, mor, stefar eller stemor. Små barn har generelt større risiko enn eldre barn for å bli utsatt for fysisk mishandling. Dette gjelder særlig barn under ett år, hvor også risikoen for dødelig utfall er større enn for eldre barn. Barn som utsettes for gjentatt vold løper stor risiko for å få psykiske skader. Fysisk vold ser ut til å ramme barn fra utsatte eller problembelastede familier i større grad enn andre familier. Med utsatte familier menes familier som sliter med fattigdom, rusmisbruk, psykisk sykdom eller voldsproblematikk eller en kombinasjon av slike belastninger. (Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn ) Offentlige ansatte har etter bestemmelsene i barnevernloven meldeplikt til barnevernet når det er grunn til å tro at barnet blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt. I barnevernloven 6.4 framgår: Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til Lenvik kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 14

15 kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller barnet har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Flere instanser melder om en høy terskel for å melde til barnevernet. De sier også at det er problematisk at de ikke får tilbakemelding fra barnevernet om hva som gjøres når de sender bekymringsmelding. Dette kan igjen medføre at de ikke sender neste melding, - man vet ikke om det har noe for seg. Handlingsplanen forutsetter at barnevernstjenesten har rutiner for tilbakemelding i tråd med 6-7-a i lov om barnevernstjenester. Likevel synes det nødvendig å videreutvikle rutiner og arbeidsmodeller i arbeidet med barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Det må inkludere både kommunale og statlige instanser, samt frivillige. Tiltak: Barnvernstjenesten jobber systematisk med å bli mer synlig og delta på ulike arenaer som skoler, barnehager og helsestasjoner gjennom sin deltakelse i Det tverrfaglige møtet slik at en sikrer behovet for tilbakemelding. Kostnad: Innenfor vedtatte rammer 5.4 Lett tilgjengelig oversikt over hjelpe- og behandlingstilbud Mål: Informasjon og oversikt over hjelpe- og behandlingstilbudet skal være lett tilgjengelig for innbyggerne Det ser ut til at aktiv opplysningsvirksomhet og god informasjon fører til at voldsutsatte i større grad tar kontakt med hjelpeapparatet. Et uoversiktlig hjelpeapparat kan være en barriere for å søke hjelp. Det kan også være et hinder for at tjenesteytere tør å spørre brukere ved mistanke om overgrep. Den som avdekker vold kan bli sittende med problemet uten helt å vite hva de skal gjøre videre. For å nå målet om en lett tilgjengelig oversikt over hjelpetilbudet er det nødvendig å satse på informasjon. Informasjonen må gjøres tilgjengelig for alle voldsutsatte grupper, inkludert barn, og hjelpere. Tiltak: Det utarbeides en informasjonsfolder som inneholder informasjon om hvor i hjelpeapparatet man kan få hjelp og hva den enkelte instans kan bidra med overfor voldsutsatte/voldsutøvere. Brosjyren skal være tilgjengelig på aktuelle instanser nettsider og på offentlige kontorer/tjenestesteder. Kostnad: Utgifter til trykking av folderen 5.5 Tiltak overfor den voldsutsatte Mål: Det skal gis tilstrekkelig hjelp og støtte til den voldsutsatte, dette ut fra prinsipper om medvirkning, selvstyring og mestring. Kvinner generelt: Kvinner utsatt for vold i nære relasjoner trenger hjelp til å komme seg ut av det voldelige forholdet, de trenger hjelp til bearbeiding av traumer og eventuelt hjelp til etablering av en ny tilværelse. Kvinnene trenger støtte og oppfølging for å ta ansvar og meste eget liv, samt eventuelle barn som har vært en del av et voldelig familieforhold. Det krever at kommunen kan bidra med praktisk hjelp Lenvik kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 15

16 og koordinering av nødvendige tiltak. Individuell plan er et verktøy som i mye større grad må benyttes også i forhold til voldsutsatte. Det er en målsetting at voldsutsatte skal kunne ha en samarbeidspartner å forholde seg til som koordinerer og har kontakt med interne og eksterne instanser, altså en plankoordinator. IP sikrer brukermedvirkning og aktiverer den det gjelder til å komme i gang med å få oversikt og mestre en ofte utrygg og kaotisk tilværelse både for seg selv og eventuelle barn. Nødvendige tiltak kan være bolig, økonomisk støtte, skifte av barnehage/skole, avtaler med politiet om voldsalarm, barneverntiltak. Eldre: Stortingsmelding nr 25, Mestring, mulighet og mening, har overgrep mot eldre som et eget tema. Her slås det fast at vold og overgrep er en av de mest skjulte formene for overgrep og at eldre som er utsatt for overgrep i mange tilfeller har vanskelig for å nå fram til hjelpetilbud som krisesenter, helsesøster, sosialkontor eller politi. For at overgrep mot eldre skal avdekkes og følges opp, er det nødvendig at det finnes en kompetanseperson som kan ta i mot henvendelse, registrere og følge opp volden slik at også eldre sikres nødvendig hjelp og beskyttelse. I Bærum, Oslo og Trondheim er det opprettet egne stillinger som skal ivareta voldsutsatte eldre, tilbudet omtales som Vern for eldre. I tillegg er det opprettet en nasjonal kontakt-telefon for eldre. Telefonnummeret er Erfaringer fra Vern for eldre viser at eldre tar kontakt når de vet at det er hjelpeinstanser som er tilpasset deres behov. Et slikt tilbud bør passeres i eller nært førstelinjetjenesten og må være et lavterskeltilbud. Henvendelser må kunne skje direkte, uten ventetid og uten forpliktelser for den gamle. Tilbudet bør være en kommuneovergripende og uavhengig, gjerne knyttet opp mot Helsestasjonen, eller Tildelingsenheten for pleie og omsorgstjenesten når denne etableres. Kvinner og barn med minoritetsbakgrunn: Som tidligere nevnt har vi lite kunnskap om vold i nære relasjoner i forhold til denne gruppen. På Senter for læring og integrering har man stort fokus på dette, og arbeider aktivt med å lage rutiner for avdekking av vold. De aller fleste tiltak som er nevnt i planen vil gjelde også kvinner og barn med minoritetsbakgrunn. Likevel er det slik at denne gruppen opplever krenkelser og voldshandlinger som ikke gjelder befolkningen for øvrig, her tenkes spesielt på tvangsekteskap og kjønnslemlestelser. Spesielle utfordringer/problemområder, samt det faktum at vi vet lite om omfang, gjør at vi foreslår å igangsettes et tverretatlig utredningsarbeid overfor denne målgruppen. MIRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningekvinner er her en viktig samarbeidspartner. Rusavhengige kvinner: Lenvik kommune har ikke noe annet akutt botilbud til voldsutsatte rusbelastede kvinner enn krisesenteret. Dette er ofte kvinner som trenger langsiktig hjelp i hverdagen rettet mot sosial tilpasning, bedring av livskvalitet og integrering. Menn generelt: Grupper av menn blir utsatt for vold mer enn andre. Menn blir generelt sett utsatt for den groveste volden, men denne skjer i hovedsak ikke fra partner, men fra bekjent eller fremmed på offentlig sted. Forskning tyder likevel på at menn utsettes for en ikke ubetydelig del av den volden som utspiller seg i parforhold, og mellom tidligere partnere. Deler av volden blir oppfattet av menn som så umandig, skamfullt og tabubelagt, at det er umulig å prate om. Mange av menn som utsettes for vold fra partner, opplever også en overhengende trussel om at det er han som vil få skylden dersom volden blir avslørt. Jfr NKVTS kunnskapsgjennomgang av rapport fra et pilotprosjekt, vold mot menn i nære relasjoner, har voldsutsatte menn behov for trygghet og har ønsker om at volden skal stoppe. Trygghet i form av et sted å være, et sted å flytte til og noen å snakke med. Undersøkelsen viste også tegn på at menn i liten grad søker terapi og psykologisk behandling, men mer har behov for å ha noen å snakke med og Lenvik kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 16

17 for praktisk, juridisk og mellommenneskelig råd og veiledning. Det er likevel verd å merke seg at hvilken hjelp det søkes om, kan være et uttrykk for den hjelp en har forventninger om å få. Tiltak: Systematisk bruk av individuell plan som virkemiddel for å oppnå et helhetlig hjelpetilbud. Sikre ressurser til å opprettholde et fornuftig bo- og oppfølgingsbehov i akuttfasen Øremerke minst en bolig med sikkerhetstiltak som overgangsbolig for voldsutsatte. Det igangsettes et utredningsarbeid med fokus på kvinner og barn med minoritetsbakgrunn, herunder inngår tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Kostnad: Må utredes nærmere 5.6 Tiltak overfor voldsutøver. Mål: Det kommunale hjelpeapparat skal ha kunnskap om og samhandle med behandlingstilbudet til voldsutøver. Utøvelse av vold kan forstås som et psykologisk problem. Som andre psykologiske problem springer vold ut av en kombinasjon av læringshistorie, livsbetingelser, traumer, maktforhold og situasjonelle forhold. Vold kan forstås som et symptom på at noe er, eller har vært galt eller skjevutviklet i personens liv. Vold kan være et forsøk på å mestre avmakt og kan utvikle seg som et varig reaksjonsmønster. Utøvelse av vold kan ha alvorlig følger for utøver; ødelagte familierelasjoner, angst, selvforakt, skam, selvmordstanker/selvmordsforsøk, sosial isolasjon. Et problem kan og være voldsutøvers manglende evne til å se egen atferd som et problem eller som sitt ansvar. Utøvelse av en alvorlig voldsepisode kan forstås som en indikasjon på et følelsesmessig problem. De aller fleste voldsutøvere trenger hjelp/behandling for slutte å bruke vold og bør ha rett til slik hjelp uavhengig av hvilke tiltak som tilbys de voldsutsatte. (Isdal, 2000) Tiltak: Inngå samarbeid med RVTS og andre aktuelle instanser i etablering av behandlingstilbud til voldsutøver. Vurdere behovet for en kommunal kontaktperson/instans som politiet og det kommunale hjelpeapparatet kan henvende seg til. Ei slik etablering må følges opp av den tverrfaglige gruppa (jfr. 5.1), gjerne i samarbeid med RVTS Kostnad: Må utredes nærmere 6.0 Nødvendige forutsetninger for gjennomføring av planen Etablering av tverrfaglig gruppe er kjernen og en forutsetning for å få til flere av andre foreslåtte tiltak i planen. Handlingsplanen må forankres på administrativt og politisk nivå i Lenvik kommune, - for derigjennom å skape forståelse for behovet for kompetanseheving for temaet vold i nære relasjoner. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner er ment å være et praktisk styringsredskap i perioden Arbeidsgruppa har søkt å begrense og prioritere tiltak ut ifra hva som er mest prekært/nødvendig og hensiktsmessig å igangsette først, samt mulig å gjennomføre i løpet av de neste 4 år. Lenvik kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 17

18 6.1 Planens økonomiske konsekvenser Samordning, tverrfaglig samarbeid og kompetanseutvikling er områder som må vektlegges i framtiden for få nødvendige helhetlige tilbud til voldsutsatte. Enkelte tiltak utløser ingen ekstra kostnader, eller de vil kunne gjennomføres innenfor eksisterende rammer. Dette vil kunne skje ved å videreføre igangsatte tiltak eller omprioritere ressurser innenfor rammen. Nye tiltak og tjenester må kobles opp mot gjeldende budsjett- og økonomiplaner og realiseres innenfor vedtatte rammer. Rådmannen og virksomhetsledere har ansvar for å innarbeide sine tiltak i økonomiplaner. 7.0 Planens samlede tiltak (mål og tiltak i prioritert rekkefølge) Mål: De som utsettes for vold eller utøver vold skal få et helhetlig og samordnet hjelpetilbud Tiltak Ansvarlig 1 Det nedsettes ei tverrfaglig gruppe som får i oppgave å vurdere hvilke registreringsrutiner og tall som bør registreres årlig for å følge med på utviklingstrekk og ha grunnlag for målrettede tiltak. Rådmannen som nedsetter gruppe fra følgende tjenester: Barnevern, krisesenter, helsesøstertjenesten, PLO, politi, kriseteamet, familievern, senter for læring og integrering, Heimly mottak Mål: Det kommunale hjelpeapparat skal ha nødvendig kunnskap, kompetanse og kapasitet for å kunne avdekke og følge opp de som er utsatt for vold Tiltak 1 Igangsette særskilt kompetanseheving i aktuelle enheter som yter tjenester til barn og kvinner. Herunder kompetanse i forhold til meldeplikt til barnevernet. Barnehager, helsestasjoner, skoler, hjemmebasert omsorg, legevakt, fastleger mv. Systematisk opplæring som inngår i kommunens opplæringsplan. Årlig tverretatlig fagseminar/erfaringskonferanse der temaet Vold i nære relasjoner settes på dagsorden. Ansvarlig Rådmannen og aktuelle enheter som barnehager, helsestasjoner, skoler, hjemmetjenesten, legevakt, allmennlegetjenesten mv. Lenvik kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 18

19 Mål: Barn som lever med vold skal ha rett hjelp til rett tid. Volden skal stanses Tiltak 1 Barnevernstjenesten jobber systematisk med å bli mer synlig og delta på ulike arenaer som skoler, barnehager og helsestasjoner gjennom sin deltakelse i Det tverrfaglige møtet Ansvarlig TFM-koordinator i samråd med Rådmannen Mål: Informasjon og oversikt over hjelpe- og behandlingstilbudet skal være lett tilgjengelig for innbyggerne Tiltak: 1 Det utarbeides en informasjonsfolder som inneholder informasjon om hvor i hjelpeapparatet man kan få hjelp og hva den enkelte instans kan bidra med overfor voldsutsatte/voldsutøvere. Brosjyren skal være tilgjengelig på aktuelle instanser nettsider og på offentlige kontorer/tjenestesteder. 2 Øke samhandlingskompetansen hos tjenesteytere og utarbeide rutiner for samarbeid mellom ulike instanser ved mistanke om og ved avdekking av vold i nære relasjoner. 3 Utarbeide en veileder for alle ansatte i Lenvik kommune, et verktøy som skal bidra til tverrfaglig samarbeid og skape gode rutiner for håndtering av voldssaker. Ansvarlig Informasjonsansvarlig i samråd med Rådmannen TFM-koordinator i samråd med Rådmannen TFM-koordinator i samråd med Rådmannen Mål: Det skal gis tilstrekkelig hjelp og støtte til den voldsutsatte, dette ut fra prinsipper om medvirkning, selvstyring og mestring. Tiltak 1 Systematisk bruk av individuell plan som virkemiddel for å oppnå et helhetlig hjelpetilbud. Sikre ressurser til å opprettholde et fornuftig bo- og 2 oppfølgingsbehov i akuttfasen 3 Øremerke minst en bolig med sikkerhetstiltak som overgangsbolig for voldsutsatte. 4 Det igangsettes et utredningsarbeid med fokus på kvinner og barn med minoritetsbakgrunn, herunder inngår tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Ansvarlig Koordinator for rehabilitering Rådmannen Boligsosialt team Senter for læring og integrering Lenvik kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 19

20 Mål: Det kommunale hjelpeapparat skal ha kunnskap om og samhandle med behandlingstilbudet til voldsutøver Tiltak 1 Inngå samarbeid med RVTS og andre aktuelle instanser i etablering av behandlingstilbud til voldsutøver. Vurdere behovet for en kommunal kontaktperson/instans som politiet og det kommunale hjelpeapparatet kan henvende seg til. Ei slik etablering må følges opp av den tverrfaglige gruppa (jfr. 5.1), gjerne i samarbeid med RVTS Ansvarlig Rådmannen / kommunalsjef TFM-koordinator/ tverrfaglig gruppe 8.0 Evaluering og rullering av planen. Tverrfaglig gruppe får i oppgave å vurdere hvilke registreringsrutiner og tall som bør registreres årlig, for å følge med på utviklingstrekk i forhold til vold i nære relasjoner. Dette danner grunnlag for evaluering av de målrettede tiltak i planen og rullering av planen. Planen er vedtatt for tidsperioden Planen skal rulleres i løpet av Ansvarlig for igangsetting av rullering vil være Plan og utviklingsenheten. Lenvik kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 20

Sjumilssteget Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012-2016 Vedtatt i kommunestyresak 97/11, 15.12.11

Sjumilssteget Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012-2016 Vedtatt i kommunestyresak 97/11, 15.12.11 Sjumilssteget Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012-2016 Vedtatt i kommunestyresak 97/11, 15.12.11 Lenvik kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1

Detaljer

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted Molde 16.oktober 2018 siri.leraand@stolav.no Rikets tilstand Det store sviket Mange kunne sett og gjort noe Saker ble

Detaljer

Plan mot vold i nære relasjoner

Plan mot vold i nære relasjoner Plan mot vold i nære relasjoner 2010 2013 1 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for handlingsplanen... 3 1.2 Formålet med handlingsplanen... 4 1.3 Avgrensning... 4 1.4 Lovgivning... 4

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN VOLD I NÆRE RELASJONER

LEIRFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN VOLD I NÆRE RELASJONER LEIRFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN VOLD I NÆRE RELASJONER 2011-2014 1.0 Innledning s 3-1.1 Bakgrunn for handlingsplanen - 1.2 Formålet med handlingsplanen - 1.3 Avgrensing - 1.4 Lovgivning - Nasjonale føringer

Detaljer

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner / Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner bufdir.no Bufdir 1 Kommunens forpliktelser Kjennskap til hjelpetilbudet blant befolkningen og kommunens

Detaljer

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunens forpliktelser 2 Kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti jenter

Detaljer

Handlingsplan for bekjempelse av vold i nære relasjoner

Handlingsplan for bekjempelse av vold i nære relasjoner Barneverntjenesten Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.09.2010 50069/2010 2010/1399 0 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/11 Komite for oppvekst og kultur 30.09.2010 10/114 Bystyret 28.10.2010 Handlingsplan

Detaljer

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner / Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg bufdir.no Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunenes forpliktelser Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BEKJEMPELSE AV VOLD I NÆRE RELASJONER

HANDLINGSPLAN FOR BEKJEMPELSE AV VOLD I NÆRE RELASJONER BODØ KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR BEKJEMPELSE AV VOLD I NÆRE RELASJONER Bodø kommune september 2010 1 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn for handlingsplanen... 2 1.2 Formålet med handlingsplanen... 2 1.3 Avgrensning...

Detaljer

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner gerd-ingrid.olsen@trondheim.kommune.no samfunnsviter, voldskoordinator hanne.haugen@politiet.no klinisk sosionom, master familieterapi spesialfelt

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

Opptrappingsplan mot vold og overgrep

Opptrappingsplan mot vold og overgrep Opptrappingsplan mot vold og overgrep 2017-2021 BLD v/ Kari Framnes 15. november 2017 Omfang 8,2 prosent av kvinnene og 2 prosent av mennene utsatt for alvorlig partnervold i løpet av livet (NKVS 2014).

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging

Vold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging Vold i nære relasjoner 4D A G Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Ett av fem sentre i Norge Bistår hele tjenesteapparatet

Detaljer

DRAMMENREGIONENS INTERKOMMUNALE KRISESENTER BUSKERUDREGIONENS INTERKOMMUNALE SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP

DRAMMENREGIONENS INTERKOMMUNALE KRISESENTER BUSKERUDREGIONENS INTERKOMMUNALE SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP DRAMMENREGIONENS INTERKOMMUNALE KRISESENTER BUSKERUDREGIONENS INTERKOMMUNALE SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP 14.11.2018 1 FIRE STRATEGIER 1. «Snakk om det» om du tør spørre, tør folk å svare 2.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HVA ER VOLD? Som vold regnes fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold, materiell vold, latent vold og kontrollerende adferd. Vold i nære relasjoner

Detaljer

Status Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Status Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Status Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Mulige valg av strategier og tiltak Orientering til Oppvekst og HSO komiteene den 10.4.18 11.04.2018 1 Flere års innsats et godt fundament Drammen kommune

Detaljer

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 7 Smøla kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vedtatt 12.04.2018, k-sak 14/18 1 Innhold 1. Innledning, bakgrunn...2 2. Formål...2 3. Vold i nære relasjoner begrep og forekomst...3 3.1. Avgrensing...3

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner 4D A G Dag 4 side 1 Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Ett av fem sentre i Norge Bistår

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Alle som lever med vold skal sikres nødvendig hjelp og beskyttelse

Alle som lever med vold skal sikres nødvendig hjelp og beskyttelse 2017-2019 Alle som lever med vold skal sikres nødvendig hjelp og beskyttelse 1 Innhold 1 INNHOLD 1 2 INNLEDNING 2 2.1 Målet og arbeidet med handlingsplanen 2 2.2 Hensikten med handlingsplanen 2 2.3 Begrepet

Detaljer

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019 Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/

Detaljer

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1

Detaljer

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no

Detaljer

E T I R E T S K E N I N G S - N. For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet. Side: 1

E T I R E T S K E N I N G S - N. For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet. Side: 1 E T I R E T S K E N I N G S - L I N J E R For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet Side: 1 Formål Dette dokumentet omhandler vår ideologi, våre verdier, normer og holdninger og er tuftet på

Detaljer

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir-0-0. Opplysningsplikt på eget initiativ, meldeplikten Skolepersonalet skal, på eget initiativ og uten hinder av taushetsplikten, gi opplysninger

Detaljer

Barne- og Familietjenesten, Heimdal

Barne- og Familietjenesten, Heimdal Barne- og Familietjenesten, Heimdal Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Organisering av Barne- og Familietjenesten i Trondheim kommune Barne- og Familietjenesten Ulike faggrupper som jobber i Barne- og

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Resolusjon vedtatt på KRISESENTERSEKRETARIATETS ÅRSMØTE 2019

Resolusjon vedtatt på KRISESENTERSEKRETARIATETS ÅRSMØTE 2019 Resolusjon vedtatt på KRISESENTERSEKRETARIATETS ÅRSMØTE 2019 Innhold BEKYMRING VEDRØRENDE LAVTERSKELTILBUDET 2 NÆRHET TIL KRISESENTERTILBUDET 3 INNTAKSKRAV PÅ KRISESENTRENE 4 MÅ IKKE STILNE EN VIKTIG SAMFUNNSPOLITISK

Detaljer

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Innledning Tjenesteområdet Psykisk helsearbeid og rusomsorg gir tjenester til

Detaljer

Vold i nære relasjoner og vold mot eldre. Dialogmøter i Trøndelag, høsten 2018

Vold i nære relasjoner og vold mot eldre. Dialogmøter i Trøndelag, høsten 2018 Vold i nære relasjoner og vold mot eldre Dialogmøter i Trøndelag, høsten 2018 Vold i nære relasjoner Som begrep rommer vold i nære relasjoner et stort felt. De fleste som utsettes for vold kjenner den

Detaljer

Psykososial beredskap i kommunene

Psykososial beredskap i kommunene 1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial

Detaljer

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Ny lov om krisesenter (krisesenterloven) - tilpasning til lovens krav

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Ny lov om krisesenter (krisesenterloven) - tilpasning til lovens krav Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2010/2734-4 Saksbehandler: Anne Margrethe Gansmo Saksframlegg Ny lov om krisesenter (krisesenterloven) - tilpasning til lovens krav Utvalg Utvalgssak

Detaljer

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet V R D - D O K U M N T Retten til et liv uten vold Krisesenter sekretariatet Visjon Alle som opplever vold i nære relasjoner skal få oppfylt sin rett til den hjelpen de har behov for. De skal møtes med

Detaljer

Evaluering av Handlingsplan - Vold i nære relasjoner

Evaluering av Handlingsplan - Vold i nære relasjoner Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.08.2013 32262/2013 2010/13990 144 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/27 Komitè for levekår 29.08.2013 13/121 Bystyret 12.09.2013 Evaluering

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Årsrapport 2009 og erfaringer 2010 ved prosjektleder Anne Bøhm 13.04.2010 Bo- og støttetilbud

Detaljer

Helse og omsorgskomitèen Risør kommune 14.sept.2016.

Helse og omsorgskomitèen Risør kommune 14.sept.2016. Helse og omsorgskomitèen Risør kommune 14.sept.2016. Arendal kommune er vertskommune i samarbeidet Vertskommunens ansvar: Arendal kommune er arbeidsgiverkommune med budsjettog arbeidsgiveransvar Styret

Detaljer

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Etablert i 2006 Rogaland, Hordaland og Sogn & Fjordane Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Et av fem sentre i

Detaljer

NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Et ressurssenter for arbeid med mennesker utsatt for vold i nære relasjoner

NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Et ressurssenter for arbeid med mennesker utsatt for vold i nære relasjoner NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS Et ressurssenter for arbeid med mennesker utsatt for vold i nære relasjoner Det gule huset Krisesenteret på Verdal - siden 1981 Krisesenterloven av 1.1.2010 Etablering av

Detaljer

ER KRISESENTERTILBUD TILGJENELIG FOR ALLE? Av Tove Smaadahl Daglig leder

ER KRISESENTERTILBUD TILGJENELIG FOR ALLE? Av Tove Smaadahl Daglig leder ER KRISESENTERTILBUD TILGJENELIG FOR ALLE? Av Tove Smaadahl Daglig leder Vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet, et angrep på grunnleggende menneskerettigheter, et likestillingsproblem

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

våge å SE - våge å SPØRRE - våge å HANDLE Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

våge å SE - våge å SPØRRE - våge å HANDLE Handlingsplan mot vold i nære relasjoner våge å SE - våge å SPØRRE - våge å HANDLE Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2018-2020 Forord Justis- og politidepartementet har utarbeidet Handlingsplan mot vold i nærerelasjoner 2008-2011 Vendepunkt.

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013 BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013 1 16 oktober 2013 ÅPNINGSTIDER Hverdager: 08.00 02.00 Helg: 17.00 02.00 Helligdager: 17.00 02.00 Kveldsvakter har bakvakt når kontoret er ubetjent.

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Arbeid på Krisesenteret

Arbeid på Krisesenteret Arbeid på Krisesenteret Krisesenteret Er et lavterskel tilbud, åpent 24 timer i døgnet hele året Holder til på hemmelig adresse Skal gi et midlertidig botilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Innspill til Barnevoldsutvalget fra FO til møte 12. mai

Innspill til Barnevoldsutvalget fra FO til møte 12. mai FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Barnevoldsutvalget Deres referanse Vår referanse Vår dato 16/00179-1 09.05.2016 Innspill til Barnevoldsutvalget fra FO til møte 12. mai Fellesorganisasjonen

Detaljer

Barn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet

Barn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet Barn utsatt for vold Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet Krisesentrenes tilbud i dag z Døgnåpen telefon for råd og veiledning z Et trygt botilbud

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer

GRUNNLEGGENDE GUIDE OG RUTINER FOR ANSATTE Vold i nære relasjoner det angår oss alle

GRUNNLEGGENDE GUIDE OG RUTINER FOR ANSATTE Vold i nære relasjoner det angår oss alle GRUNNLEGGENDE GUIDE OG RUTINER FOR ANSATTE Vold i nære relasjoner det angår oss alle Vedtatt i Nedre Eiker kommunestyre 30. mars 2016 1 Hvorfor denne guiden? Mistanke om vold og overgrep oppstår oftest

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform er et fundament for alle ansatte i Sarpsborg kommune som arbeider

Detaljer

Nasjonal konferanse om forebygging av vold i nære relasjoner

Nasjonal konferanse om forebygging av vold i nære relasjoner Justis- og beredskapsdepartementet Nasjonal konferanse om forebygging av vold i nære relasjoner Statssekretær Anette Carnarius Elseth Oslo 24. oktober 2017 Omfang Alvorlig partnervold: (NKVTS 2014) 8,2

Detaljer

Buskerudregionens kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep. Drammensregionens interkommunale krisesenter

Buskerudregionens kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep. Drammensregionens interkommunale krisesenter Buskerudregionens kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep Drammensregionens interkommunale krisesenter Hva skjer - når det gjelder vold og overgrep? 06.06.2019 2 Folkehelsemeldinga

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2013/359-0 Arkiv: F40 Saksbeh: Malin Paust Dato: 27.02.2013 Drøftingssak: Vold og voldsbekjempelse Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse- og omsorgskomitéen Rådmannens

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

HVOR KAN JEG FÅ HJELP???

HVOR KAN JEG FÅ HJELP??? HVOR KAN JEG FÅ HJELP???? En oversikt over instanser - for enklere å finne den hjelpen man trenger når livet oppleves som vanskelig BÆRUM KOMMUNE Helsestasjonen, Bærum kommune Kontakt egen helsestasjon

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN Forankring Å etablere gode samarbeidsrutiner mellom virksomheter i hjelpeapparatet er ett av tiltakene

Detaljer

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene.

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene. Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2013 Årsmelding 2013 De siste årene har Krisesenteret i Stavanger opplevd en betydelig økning i pågangen. Den største økningen kom i 2012, og da antallet beboere har

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging

Detaljer

NÅR TANKEN ER TENKT...

NÅR TANKEN ER TENKT... NÅR TANKEN ER TENKT... og handlingene gjenstår Krisesenteret i Salten Wanja J. Sæther KRISESENTERET I SALTEN Krisesenteret er et kommunalt døgnåpent lavterskeltilbud til mennesker som er utsatt for vold

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Helsedirektoratets rolle

Helsedirektoratets rolle Nasjonale føringer og suksesskriterier for gode koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering Konferanser høsten 2010 avdelingsdirektør Bente Moe og seniorrådgiver Sigrunn Gjønnes Avd minoritetshelse

Detaljer

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER

Detaljer

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn I 2007 bodde nesten 1 800 personer på krisesentrene, som er 5 prosent færre enn i 2006. Alle var kvinner, med unntak av syv menn der tre var under 18

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for. KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn også for menn Er du utrygg i ditt eget hjem? Får du høre at du ikke er noe verdt?

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN Rev.Februar 2012 MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN - Informasjon om individuell plan - Prosedyre for melding - Meldingsskjema - Erklæring om samtykke HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument

Detaljer

SAMLET MOT VOLD I NÆRE RELASJONER

SAMLET MOT VOLD I NÆRE RELASJONER SAMLET MOT VOLD I NÆRE RELASJONER LYNGEN KOMMUNE 2014 2017 Vedtatt i K-sak 32/14 i møte 18.06.2014 1. Innledning s. 3 1.1 Definisjon av vold i nære relasjoner s. 3 1.2 Bakgrunn for planen s. 3 1.3 Arbeidsgruppa

Detaljer

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Mål: Barn som lever med vold skal ha rett hjelp til rett tid.

Detaljer

Samtale med barn om vold og seksuelle overgrep

Samtale med barn om vold og seksuelle overgrep Samtale med barn om vold og seksuelle overgrep Fylkesmannen i Østfold i samarbeid med Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Sarpsborg, 20.11.2015 Bakgrunn for dagen

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune

Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune Innhold Formålet med samarbeidsavtalen... 3 Forpliktende samarbeidsmøter...

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

10 / 2015. Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap.

10 / 2015. Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap. 10 / 2015 Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap. 840 post 61) Innhold Innledning... 3 1. Formål... 3 2. Søknad... 3 3. Krav

Detaljer

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING:

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING: FRA BEKYMRING TIL HANDLING: Gjøre noe med det! Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre.

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN Rev. 26.11.09 MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN - Informasjon om individuell plan - Prosedyre for melding - Meldingsskjema - Erklæring om samtykke HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal

Detaljer

I forbindelse med Reforms film «Rettssalen»: Hvor mange menn blir årlig utsatt for alvorlig vold av sin partner?

I forbindelse med Reforms film «Rettssalen»: Hvor mange menn blir årlig utsatt for alvorlig vold av sin partner? Notat om tallgrunnlaget for filmen Rettssalen, februar 2016 Ole Bredesen Nordfjell seniorrådgiver I forbindelse med Reforms film «Rettssalen»: Hvor mange menn blir årlig utsatt for alvorlig vold av sin

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Storgt. 11 0155 Oslo, Norge Tlf: 47-90579118 Fax: 47-23010301 tsm@krisesenter.com http://www.krisesenter.com Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Høring vedrørende

Detaljer

Eldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge?

Eldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge? Eldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge? 12. november 2018 Nasjonal konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner mot særskilt sårbare grupper Astrid Sandmoe, Forsker II Hvis ja Er det nødvendig

Detaljer

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Flyt i tjenestene - utfordringer Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 5.4.2018 05.04.2018 Relevante statlig og kommunale styringsdokumenter I økonomiplan

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

MENN UTSATT FOR VOLD I NÆRE RELASJONER

MENN UTSATT FOR VOLD I NÆRE RELASJONER FAKTABROSJYRE OM MENN UTSATT FOR VOLD I NÆRE RELASJONER Også vold mot menn er lovbrudd. Illustrasjon fra filmen Rettssalen EKSEMPLER PÅ FYSISK VOLD: VOLD I NÆRE RELASJONER Vold i nære relasjoner utøves

Detaljer

Psykisk helse og rus Oppgaver, ansvar og organisering Lillehammer

Psykisk helse og rus Oppgaver, ansvar og organisering Lillehammer Psykisk helse og rus Oppgaver, ansvar og organisering Lillehammer 09.05.18. Mye som påvirker oss i dag som ikke gjorde det tilbake i 2013.. Mye som bestemmer retning. En liten filmsnutt fra Facebook for

Detaljer

Byrådsavdeling for helse og omsorg Organisering og oppgaver. Byråd Hilde Onarheim

Byrådsavdeling for helse og omsorg Organisering og oppgaver. Byråd Hilde Onarheim Byrådsavdeling for helse og omsorg Organisering og oppgaver Byråd Hilde Onarheim 9.11.2011 Nøkkeltall helse og omsorg 2209 sykehjemsplasser 482 korttidsplasser 265 aldershjemsplasser 505 boliger i bofellesskap

Detaljer

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Status på arbeidet Orientering for Bystyrekomitè for - Helse- sosial og omsorg, og - Oppvekst 6.2.2018 07.02.2018 Relevante statlig og kommunale styringsdokumenter

Detaljer

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan: Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens

Detaljer