Plan og designkonkurranse - uterom Brattørkaia og Trondheim Sentralstasjon. Konkurranseprogram, foreløpig versjon

Transkript

1 Plan og designkonkurranse - uterom Brattørkaia og Trondheim Sentralstasjon Konkurranseprogram, foreløpig versjon

2 1 Innledning Invitasjon Visjon Visjon for området Bakgrunn for visjonen workshop Formål med plan- og designkonkurransen Bakgrunnen for plan- og designkonkurransen Kunst Planområdet Reguleringsplanene Konkurranseområdet Brattørkaia (område A på kart) Ny hurtigbåtterminal og gjestehavn (område B på kart) Brattørmoloen (område C på kart) Kai ved Pirbadet og det nye kongresshotellet (område D på kart) Plassen nord for Tverrforbindelsen (område E på kart) Plassen foran Trondheim Sentralstasjon (område F på kart) Gaterommet vest for Trondheim Sentralstasjon (område G på kart) Fosenkaia (område H på kart) Spesielle forhold Forutsetninger Funksjonelle krav Kvalitetskrav Økonomiske rammer Kriterier for bedømmelse (i uprioritert rekkefølge) Krav til innlevert materiale Leveringsformat Konkurransetekniske bestemmelser Generelt Utlevering av program og befaring i konkurranseområdet Premie for deltakelse Eiendomsrett, opphavsrett og nytterett Forsikring

3 7 Gjennomføringen Spørsmål om konkurranseprogrammet Konkurransefunksjonær Innlevering Honorarkonvolutt Jury og bedømmelse Offentliggjøring Tildeling av oppdraget for den videre prosjektering Videreføring av konkurranseresultatet Vilkår kontrakt Kontraktsbestemmelser Det vil bli etablert en avtale basert på NS 8401 med endringer som fremgår i dette dokument Vedlegg

4 1 Innledning 1.1 Invitasjon Brattørkaia AS, Jernbaneverket, Star Property AS, Rom Eiendom AS, Trondheimsfjorden Interkommunale havn og Trondheim kommune inviterer med dette følgende prekvalifiserte til en begrenset plan- og designkonkurranse om utformingen av området rundt havnebassenget på Brattørkaia og området rundt Trondheim Sentralstasjon: KONKURRANSEDELTAKER 1 KONKURRANSEDELTAKER 2 KONKURRANSEDELTAKER 3 Konkurranseområdet er ferdig regulert i forbindelse med planleggingen av flere større utbyggingprosjekter. De ulike reguleringsplanene omfatter også offentlige oppholds- og trafikkarealer som skal opparbeides til en mer bymessig standard i forbindelse med utbyggingen. Hovedhensikten med konkurransen er å sikre at opparbeidelsen av de offentlige uteområdene undergis en helhetlig utforming uavhengig av avgrensingen av de ulike reguleringsplanene. Vår intensjon er at konkurransen skal resultere i et idéprosjekt for en opparbeidelse av uteområdene. Ideprosjektet skal etter konkurransen viderebearbeides i samarbeid med Trondheim kommune og aktørene i området, jf pkt Planen skal sikre kvalitet i den fysiske utformingen og gi gode løsninger for å utvikle området til en bydel med uterom som syder av liv. Uterommene skal være arena for aktiviteter, opplevelser og ulike møter mellom mennesker. 1.2 Visjon Visjon for området "Brattøra - Møteplassen som sikrer gode og unike opplevelser" Brattørkaia og Trondheim sentralstasjon skal utvikles til et byområde med en tydelig identitet som bygger på det stedsspesifikke ved området: vannet som levende element, det moderne bymiljø som møter fjorden, det varierte og særpregede lyset i Trondheim, "Trondheimsklima" med fire årstider på en dag og havnemiljøet i ytre basseng. Området skal fremstå variert og gi mulighet for ulike typer opplevelser knyttet til kultur, rekreasjon og møtet med fjorden. Området vil også være en møteplass. Først og fremst i form av møte mellom mennesker i alle aldre men også i mellom by og fjord, møtet med regionen som reisende samt gjennom utvikling av nye møteplasser, for eksempel markedsplass Bakgrunn for visjonen workshop I forkant av denne utlysningen ble det arrangert en workshop hvor alle aktørene i området deltok sammen med fagpersoner fra Trondheim kommune. Målsettingen var å få frem forslag som kunne danne grunnlag for en felles visjon for området. Resultatet fra workshopen er gjort rede for i vedlegg 12. Den må ses på/tolkes som en illustrasjon på et ønsket aktivitetsnivå i bydelen og ikke en presis beskrivelse av hva som forventes. Det er viktig å tilrettelegge for størst mulig grad av ulike aktiviteter 3

5 og aktivitetsnivå. I hvor stor grad de som konkurrerer skal ta hensyn til de virkemidlene som er foreslått er åpent, men konkurranseforslagene bør gjøre rede for hvordan forslagstilleren ser for seg at den foreslåtte fysiske løsningen støtter opp under visjonen. Forslagstilleren må gjerne foreslå andre typer virkemidler for å oppnå visjonen. 1.3 Formål med plan- og designkonkurransen Formålet er å få frem gode og kreative løsninger på bakgrunn av krav og forutsetninger i dette konkurranseprogrammet. Det forventes som beskrevet innledningsvis at konkurransen vil resultere i et idéprosjekt som skal være grunnlag for videre bearbeidelse i samråd med Trondheim kommune og aktørene i området. Det bearbeidete prosjektet skal sikre en helhetlig utvikling av utearealene i området, og skal innarbeides i utbyggingsavtalene mellom Trondheim kommune og utbyggerne. På den måten vil utbyggerne forplikte seg til å følge løsningene i prosjektet. 1.4 Bakgrunnen for plan- og designkonkurransen Utbyggingen av Brattøra med etableringen av Nordre avlastningsveg og Tverrforbindelsen er et av de betydeligste byutviklingsprosjektene i Trondheim i de seinere årene. En av hovedintensjonene er at Brattøra skal bli en mer integrert del av sentrum, slik at byen skal strekke seg helt ut til fjorden. Det er også et mål å vitalisere byens havnefront og gjøre området mer tilgjengelig og attraktivt å ferdes i. Området vil i fremtiden være et av Trondheims viktigste byrom. Brattøra er regionens største knutepunkt for kollektivtrafikk og byens hovedadkomst for de som kommer med båt, tog og buss. Når den nye gang- og sykkelforbindelsen (Tverrforbindelsen) fra Trondheim Sentralstasjon over godsterminalen til Brattørkaia står ferdig i 2011/2012 vil Midtbyen endelig være knyttet sammen med fjordsiden. Området innholder arenaer for kultur og opplevelse med Pirbadet som har ca besøkere hvert år og "Rockheim", det nye nasjonale museet for pop og rock. Det skal etableres to nye hoteller, et på Brattørkaia og et i forlengelsen av Trondheim Sentralstasjon. Konferansehotellet på Brattørkaia vil være ett av Skandinavias største med 400 rom, 3000 m2 kongressareal, restaurant og skybar. Hotellet ved Trondheim Sentralstasjon vil inneha 127 rom. En ny hurtigbåtterminal og gjestehavn skal etableres i havnebassenget ved Brattørkaia. Det vil være rundt 6000 arbeidsplasser i området når det er ferdig utbygget. En sentral utfordring mht utviklingen av området er knyttet til det faktum at bydelen p.t. hovedsaklig er regulert til kontor, hotell og terminalvirksomhet. Det innebærer en risiko for en bydel som er "død" utenfor arbeidstid. I tillegg er noen av byrommen relativt store. For eksempel er deler av Brattørkaia 25 meter bredt med fortau, kai og adkomstveg. Her vil det være vesentlig at man klarer å få inn elementer som forholder seg til den menneskelige skalaen, slik at rommene appellerer til mennesker og inviterer til ferdsel og opphold. Det arbeides nå med å finne ny lokalisering for godsterminalen. Så snart det er avklart kan det åpnes muligheter for å bygge boliger i området, men det skal ikke være førende i denne konkurranse. 4

6 1.5 Kunst Parallelt med denne konkurransen skal det foretas en utvelgelsesprosess for kunst. Det kan være i form av konkurranser eller direkteoppdrag. Det er engasjert fem eksterne kunstneriske rådgivere som arbeider med å utvikle et helhetlig konsept for området med forslag til hvor og hvordan kunst skal integreres i området. Dette er beskrevet i vedlegg 11. (kommer 27.september) Det er ikke på dette tidspunkt avklart hvilke kunstnere som skal engasjeres. Kunstnerne vil engasjeres i løpet av høst/vinter 2010/2011 og det forutsettes at konkurransevinneren i bearbeidelsesfasen skal samarbeide med utvalgte kunstnere om å innarbeide kunstnerens forslag i forprosjektet. Hvis forslagstilleren har alternative forslag til plassering av kunst bør det redegjøres for dette i innleverte forslag. Kunst har til alle tider vært en viktig faktor i utviklingen av byrom, både for å skape undring, tilføre estetisk verdi, men også for å synliggjøre byrommets status og bygge identitet. Kunst er essensielt når man vil skape miljøer med særpreg og identitet slik målsettingen er på Brattørkaia/Trondheim Sentralstasjon. Nidarosdomen og nærmiljøet rundt har vært Trondheims fremste og mest identitetsskapende kjennetegn og har som sådan blitt brukt bevisst for å synliggjøre byen både nasjonalt og internasjonalt. Initiativtakernes visjoner for uterommene på Brattørkaia/Trondheim Sentralstasjon er å synliggjøre hvem vi er i dag og skape stolthet og tilhørighet. Kunsten kan fremme og forsterke kvaliteter og egenskaper som bygger på det stedsspesifikke i området. Området skal preges av et mangfold av kunstuttrykk som skal profilere byen og sette Trondheim på kartet som en spennende og fremtidsrettet by nasjonalt og internasjonalt. 2 Planområdet 2.1 Reguleringsplanene Konkurranseområdet omfattes av flere nyere reguleringsplaner. Reguleringsplanene gjelder som premisser for konkurransen. Reguleringsbestemmelsene setter krav til kvalitet på de offentlige utearealene. Det foreligger også illustrasjonsplaner tilknyttet de ulike reguleringsplanene. Illustrasjonsplanene gir føringer for utforming av trafikksystemet og gir et bilde av ønsket kvalitet på utearealene. Det presiseres imidlertid at illustrasjonsplanene ikke skal være bindende for konkurranseforslagene. Det nevnes spesielt at byrommene i begge ender av den planlagte tverrforbindelsen for gang- og sykkeltrafikk over jernbaneområdet, har vært gjenstand for en tidligere plan- og designkonkurranse for utforming av selve tverrforbindelsen. Vinnerforslaget, utarbeidet av Pir II Plan AS og SLA AS Landskapsarkitekter, er innarbeidet i illustrasjonsplanen for reguleringsplan R477b. I denne konkurransen står deltakerne fritt til å foreslå andre løsninger også for disse to plassene. 5

7 Oversikt over reguleringsplaner R477a: Brattørkaia, Trondheim sentralstasjon og ny tverrforbindelse, vedtatt Planområdet utgjør et av Trondheims viktigste og mest sentrale byomformingsområder. Et hovedelement i planen er en ny tverrforbindelse for gang- og sykkeltrafikk over jernbaneområdet i forlengelsen av Søndre gate i Midtbyen. Tverrforbindelsen skal redusere jernbanens barrierevirkning og sikre effektiv og trygg tilgjengelighet til arbeidsplasser og viktige publikumsfunksjoner på yttersiden mot fjorden. Tverrforbindelsen blir samtidig en integrert del av et nytt regionalt knutepunkt for jernbane, buss og båt. Det er regulert ny fellesterminal for jernbane og buss på østsiden av tverrforbindelsen. Planen omfatter i tillegg store utbyggingsområder på begge sider av jernbanen med til sammen vel m 2 bruksareal, primært til kontorformål. I tillegg er det åpnet for forretninger, offentlige og allmennyttige formål. Bebyggelsen langs Brattørkaia skal utformes som tverrstilte lameller i 6-7 etasjer med lavere bebyggelse mellom for å sikre siktrom mot fjorden. Utforming av nye utbyggingsarealer på stasjonssiden øst for tverrforbindelsen skal avklares nærmere gjennom bebyggelsesplan/detaljert reguleringsplan. Her er det regulert bussoppstilling på bakkeplan, offentlig parkeringsdekke i planet over, og kontor-/næringsbebyggelse over parkeringsanlegget. Området vest for den gamle jernbanestasjonen planlegges utbygd til hotell. Regulert byggehøyde på stasjonssiden varierer fra 3 5 etasjer. Den opprinnelige reguleringsplanen R477 ble vedtatt 6

8 Denne er senere erstattet av plan R477b som innebærer en endring av en mindre del av planområdet for å tilrettelegge for etablering av Nasjonalt senter for pop og rock i Mellageret. Plankart, bestemmelser og illustrasjonsplan følger som vedlegg. R477b: Trondheim sentralstasjon og ny tverrforbindelse, vedtatt Planen er en detaljering av plan R 477b og omfatter selve tverrforbindelsen og ny sentralstasjon. Planen avklarer utforming av tverrforbindelsen, tilstøtende byggeområde på Brattørkaia, samt ny stasjonsbygning. Tverrforbindelsen er utformet som et monumentalt trappe- og rampeanlegg og skaper et nytt jernbanetorg i øvre plan over plattformenen på stasjonen og en bred gangbru videre til Brattørkaia. Trappene er splittet på begge side slik at det er åpen sikt på bakkeplan gjennom jernbaneområdet. Planen er basert på resultatet av en arkitektkonkurranse vunnet av Pir II Arkitektkontor og SLA. Plankart, bestemmelser og illustrasjonsplan følger som vedlegg. R477c: Ytre Basseng og Brattørmoloen, vedtatt Reguleringsplanen omfatter hele Ytre basseng, del av Brattøramoloen og del av Brattørkaia. Hovedhensikten med planen er å legge til rette for etablering av en ny pir med hurtigbåtterminal i havnebassenget i direkte forlengelse av den planlagte tverrforbindelsen over jernbanen. Innenfor hurtigbåtpiren legges det tilrette for gjestehavn, charterbåter og lignende havnerelatert aktivitet. Planen omfatter også ny utfylling/plastring på yttersiden av Brattørmoloen for sikring av moloen, samt ny utfylling langs kaikanten på vestre del av Brattørkaia. Denne fyllingen er gjennomført, men planen forutsetter at fyllingskanten bearbeides ved hjelp av ordnende funksjonelle og estetiske elementer. Plankart, bestemmelser og illustrasjonsplan følger som vedlegg. R384h: Brattøra kongresshotell, vedtatt Reguleringsplanen gir rammer for utbygging av nytt kongresshotell på det tidligere parkeringsanlegget foran Pirbadet. Hotelldelen har en byggehøyde på opptil 8 etasjer, mens kongresshallen som er plassert langs Havnegata tilsvarer ca 3 etasjer. Bebyggelsen er utformet som et solitærbygg sammensatt av lameller med et stjerneformet atriumstak. Det er regulert offentlig underjordisk parkeringsanlegg under hotellet. Parkeringsanlegget skal ha innkjøring fra Havnegata. Hotellet skal ha hovedinngang fra Brattørkaia vis a vis Tollkammeret, mens arealer i første etasjer ut mot Ytre basseng er planlagt brukt til restaurant-/kafévirksomhet. Planen omfatter hele kaiarealet mot havnebassenget som forutsettes brukt primært til fotgjengerareal. Planen forutsetter at kaiflaten og nedtrappingen mot sjøen opparbeides på en bymessig måte med høy kvalitet. 7

9 2.2 Konkurranseområdet Brattørkaia (område A på kart) Samtidig som det ønskes å utvikle Brattørkaia til et attraktivt område med gode møteplasser og rom for ulike aktiviteter er Brattørkaia et viktig trafikkområde (se vedlegg 4). Over kaia går en av byens hovedsykkeltraseer mellom øst og vest. Det betyr en betydelig trafikk av syklister på vei til og fra jobb. Traseen er vist på reguleringsplanen delvis som en egen trase og delvis som integrert trafikk på lokalvegen. Det blir opp til konkurransedeltakerne å finne en god løsning for sykkeltraseen. Tverrforbindelsen vil bli en hovedtrasé for gående og syklende fra sentrum til hurtigbåtterminalen, attraksjonene og arbeidsplassene på Brattøra. Også fra sentrum og til det nye friområdet nord for Nordre avlastingsveg og vest for Bratørkaia vil mye av gangtrafikken komme over Tverrforbindelsen. Dette kan i perioder bli store trafikkmengder som det må tas hensyn til i planen. 8

10 På kaiområdet er det regulert kjøretrafikk fra rundkjøringen til veien og parkeringskjelleren mellom Brattørkaia 16 og 17. I tillegg er det regulert inn en høyre avkjøring fra Nordre avlastingsveg. Dette er en gate også for busstrafikk med tilhørende busstopp ved hurtigbåtterminalen. I tillegg til den regulerte trafikken må det være mulig å komme fram med en tankbil til anlegget med drivstoff for gjestehavna på den nye hurtigbåtpiren. Tankbilen må snu ved snuplassen vest for Brattørkaia 17. Utrykningskjøretøy og varelevering må også kunne komme fram langs hele kaiområdet Ny hurtigbåtterminal og gjestehavn (område B på kart) Bakgrunn for etablering av gjestehavn i Ytre Basseng er flyttingen av passasjerterminal med nødvendig utbygging av pir, samt dagens situasjon med lite tilfredsstillende gjestehavner, båter som er prisgitt broåpninger og manglende fasiliteter for brukerne. En nærmere beskrivelse av behovene for gjestehavn er gjort rede for i vedlegg 6. Konkurransen omfatter kun utearealene på den nye piren og ikke selve konstruksjonen. I dette område ønskes det i tillegg å få belyst muligheten for å plassere en temporær scene i det indre bassenget Brattørmoloen (område C på kart) Moloen ut mot Trondheimsfjorden, er stedet der naturelementene kan oppleves sterkest. Området har havnefunksjoner, og er allment tilgjengelig. Området skal gis en enkel, men solid utforming. Det skal legges til rette for å oppleve alle typer vær. Belysning som fremhever byrommet, men som ikke forstyrrer opplevelsen av fjorden i mørket kan vurderes samt møblering og tilrettelegging for aktivitet Kai ved Pirbadet og det nye kongresshotellet (område D på kart) Området ved eksisterende hurtigbåtterminal skal opparbeides med en trapp i hele bassengets bredde slik at det er mulig å komme ned til vannet. Trappen skal også kunne fungere som amfi for konserter på temporær scene ute i det indre basseng. Det skal etableres en kaipromenade på toppen Plassen nord for Tverrforbindelsen (område E på kart) Dette er et viktig knutepunkt for gang- og sykkeltrafikk fra Midtbyen og Trondheim Sentralstasjon. Stedet skal ha særlig høy kvalitet i forhold til materialbruk og design. Plassen bør også utformes med tanke på ulike former for aktivitet og møter. Det må være lett å orientere seg til og fra dette stedet Plassen foran Trondheim Sentralstasjon (område F på kart) Dette er innfallporten til Trondheim Sentralstasjon og Brattørkaia fra Midtbyen. Plassen vil bli noe større og betydelig viktigere enn i dag, både som kobling og som møtested. Plassen må få en innbydende utforming med særlig høy kvalitet i materialbruk og design. Det må være lett å orientere seg og forstå at Brattørkaia med alle dens attraksjoner ligger i andre enden av Tverrforbindelsen. Over plassen vil det kun gå lokaltrafikk til hotellet og Fosenkaia. 9

11 2.2.7 Gaterommet vest for Trondheim Sentralstasjon (område G på kart) Plassen vil være en adkomstsone til hotellet Fosenkaia (område H på kart) Det foreligger ikke noen planer om å opparbeide dette område per i dag. Årsaken til at området er en del av konkurransen er at initiativtakerne ønsker å få innspill til hvordan dette området kan utvikles i fremtiden, spesielt med tanke på den endrede situasjonen som etableringen av hotellet i forlengelsen av stasjonsbygningen vil medføre. Den østre delen av Fosenkaia må se ses i sammenheng med plassen foran Trondheim Sentralstasjon. 2.3 Spesielle forhold Problemstillinger/ spesielle utfordringer, som ønskes belyst/ løst: Hvordan innarbeide den menneskelige målestokken i uterommene? Hvordan utvikle et effektivt transittområde for myke trafikkanter og samtidig skape gode og attraktive områder for opphold? Hvordan legge til rette for aktiviteter året rundt som tiltrekker seg flere målgrupper enn pendlerne? Hvordan legge til rette for opphold i all slags vær? Hvordan motvirke at fravær av boliger skaper en død bydel etter arbeidstid. 3 Forutsetninger 3.1 Funksjonelle krav Området skal preges av en identitetsskapende helhet som forholder seg til den menneskelige skala Det skal være gode og varierte sosiale møteplasser både for planlagte og tilfeldige møter Området skal tilrettelegges for variert og fleksibel bruk. Det skal være mulig å gjennomføre store publikumsrettede arrangement i området Det skal være lett å orientere seg i området for reisende og besøkende Det skal være mulig å innpasse kunst av ulik karakter i området Området må utformes slik at en unngår konflikt mellom syklende, gående og kjørende, og mellom trafikk og sosiale møteplasser Området skal være universelt utformet og tilrettelagt for mennesker i alle livsfaser Det skal legges til rette for aktiviteter og opphold i all slags vær 10

12 Området skal være hensiktsmessig belyst og føles trygt Uteområdene må være fleksible i bruk og skal ha en robusthet i forhold til endringer/ utvikling 3.2 Kvalitetskrav Området skal opparbeides med materialer av god kvalitet og lang holdbarhet. Planene skal legge til rette for lite intensiv skjøtsel, drifts- og vedlikeholdsbehov bl.a gjennom reparasjonsvennlige dekker. Tekniske og funksjonelle løsninger skal være solide og enkle Robust og klimatilpasset vegetasjon 3.3 Økonomiske rammer Budsjettet for entreprisen er på 100 mill. kr eks. mva. Dette skal ikke dekke prosjektering, kun opparbeidelse av området. Kostnad for kunstnerisk utsmykking er heller ikke inkludert. Det er en forutsetning at prosjektet holder seg innenfor denne rammen. Det forutsettes at deltakerne i konkurransen lager et kostnadsoverslag som viser hvordan deres forslag kan stilles ferdig innenfor de økonomiske rammene for prosjektet. Dette vil inngå i juryens grunnlag for å vurdere gjennomførbarheten av forslaget. 4 Kriterier for bedømmelse (i uprioritert rekkefølge) Forslagene vil bedømmes ut ifra deres evne til: å synliggjøre et arkitektonisk hovedgrep, men samtidig skape et variert bymiljø å legge til rette for et mangfoldig, trygt og pulserende byliv å skape en bærende identitet for området å ivareta/ gjenopprette en menneskelig målestokk å utnytte byrommenes egenart, naturgitte forhold, menneskeskapte attraksjoner og trafikkforhold til å bli et attraktivt og godt sted å være å skape gode sammenheng med tilgrensende områder gjennomførbarhet, både teknisk og økonomisk 5 Krav til innlevert materiale Idéprosjektet skal vise: Hovedgrepet for utearealene gjennom en disposisjonsplan i målestokk 1:

13 Utsnitt i målestokk 1:200 og forklarende illustrasjoner for viktige delområder og steder innenfor planområdet Nødvendige perspektiver/illustrasjoner og nødvendige snitt i egnet målestokk for å illustrere løsningen Et Program for Byliv som beskriver mulig aktivitet og bruk av byrommene ved de ulike årstidene, på dag- og kveldstid og i all salgs vær Beskrivelser og forklarende illustrasjoner som viser/beskriver kort: Hovedtankene for den samlende og bærende identiteten av området Hvordan man gjenoppretter/ ivaretar den mennesklige målestokken De enkelte delområdenes særtrekk (innhold, funksjoner,..) Hvordan utforming av området gir mulighet til aktivitet og opplevelser for mennesker i alle livsfaser og med ulike ærender i området (transittreisende, ansatt, hotellgjest, konferansedeltaker, søndagstur, kveldstur, pendler, museumsbesøkende, konsertbesøkende,...) Hvordan utforming av området kan svare på fremtidig utvikling av området (tilpasningsdyktighet) Hovedgrep i materialbruk og vegetasjonsbruk Hovedgrep for møblering/ utstyr, inkl. belysning Kostnadsoverslag som viser at forslaget kan gjennomføres innenfor de gitte økonomiske rammene 5.1 Leveringsformat Ideprosjektet skal presenteres på maksimum 6 plansjer i formatet A1, liggende. I tillegg skal det leveres et A3 hefte med teksten, illustrasjonene og nedfotograferte tegninger. Alt konkurransemateriell ønskes også elektronisk som pdf-filer. 6 Konkurransetekniske bestemmelser 6.1 Generelt Konkurransen gjennomføres i overensstemmelse med bestemmelsene i Forskrift om offentlige anskaffelser. Konkurransens form er definert som en begrenset plan- og designkonkurranse for 12

14 grupper/firma med tverrfaglig kompetanse. Det kreves at gruppene innehar landskapsarkitektkompetanse. Konkurransen offisielle juridiske språk er norsk. 6.2 Utlevering av program og befaring i konkurranseområdet Konkurransematerialet består av dette programmet samt som de dokument som er tilgjengelig på Befaring i området vil bli arrangert onsdag 20.oktober Premie for deltakelse Det utbetales kr ,- til hver av gruppene for fullstendig og rettidig innlevert utkast. I tillegg dekkes nødvendige reiseutgifter for 1 reise for 1 deltaker pr konkurrent. Jf. også pkt. 7.7 vedr honorering av videre bearbeidelse. 6.4 Eiendomsrett, opphavsrett og nytterett Oppdragsgiver overtar eiendomsretten til alt materiale som er innsendt når konkurransematerialet er honorert. Ideer og momenter fra samtlige honorerte utkast kan benyttes av Trondheim kommune og aktørene i området i den videre utvikling av prosjektet, forutsatt at den videre bearbeidelsen av ideprosjektet tildeles en av konkurransedeltagerne. Når prosjektet er ferdig bearbeidet har aktørene i området retten til å videreføre prosjekteringen også om dette skjer med en annen konsulent. 6.5 Forsikring Innbyderen kommer ikke til å forsikre innlevert materiale. Deltakerne plikter å oppbevare et eksemplar av det innsendte materialet. 7 Gjennomføringen 7.1 Spørsmål om konkurranseprogrammet Spørsmål om forståelsen av konkurranseprogram og vedlegg skal rettes til konkurransesekretariatet. Spørsmålene forutsettes sendt som e-post til magnhild.lunde@trondheim.kommune.no. Frist for innlevering av spørsmål er onsdag 24.november Spørsmålene skal merkes: Plan og designkonkurranse Brattørkaia/Trondheim S Konkurransesekretariatet vil sørge for at alle mottatte spørsmål blir besvart og alle spørsmål med svar vil bli formidlet alle konkurransedeltagere. 7.2 Konkurransefunksjonær Navn: Lena Aalberg, Rådmannens fagstab, byutvikling 13

15 Adresse for levering: Postadresse: E-post: Bytorget, Erling Skakkesgt. 14, 7004 Trondheim Postboks 2300, Sluppen, 7004 Trondheim Telefon: Innlevering Utkastene skal være anonyme. All merking som kan sette anonymiteten i fare, skal unngås. Utkastene sendes til konkurransefunksjonær i stiv pakning påskrevet: <Plan- og designkonkurranse Brattørkaia/Trondheim S> Forslaget skal være konkurransefunksjonæren i hende innen kl Det er avsenders ansvar at materialet er Konkurransefunsksjonæren i hende innen fristen. 7.4 Honorarkonvolutt Vedlagt konkurranseforslaget skal det medfølge en ugjennomsiktig forseglet konvolutt med påskriften HONORAR og forslagets motto. På et A4-ark skal arkitektkontorets gjeldende timepris og evt. kostnader for reising for fremtidig arbeid angis. 7.5 Jury og bedømmelse Utkast der det er gjort brudd på anonymiteten eller vesentlige brudd på bestemmelsene om innlevert materiale, blir utelukket fra bedømmelse. Juryen kan, ved enstemmig og protokollert vedtak, akseptere utkast som i enkelte deler avviker fra programmet hvis juryen finner at avviket er uten betydning eller til fordel for forslaget. Utkastenes anonymitet opprettholdes til bedømmelsen er avsluttet og juryens innstilling er protokollert. Juryen utarbeider en innstilling som baserer seg på en systematisk evaluering av hele konkurransen. Juryen vil innhente uttalelser fra faglige rådgivere etter behov, for eksempel kostnadskontroll, antikvariske forhold, brukere m.m. Juryen avslutter sitt arbeid ved å avgi sin innstilling. Juryen vil ha som sitt mandat å avgjøre selve konkurransen, og har innstillende myndighet i forhold til endelig oppdragstildeling. Deretter åpnes navnekonvoluttene, og anonymiteten brytes. Resultatet av konkurransen vil bli kunngjort med navneseddelen påført. Juryen består av 8 personer og tilfredsstiller forskriftens krav mht kompetanse. Et jurymedlem er oppnevnt av NLA. Landskapsarkitekt/Professor II Tone Lindheim fra Bjørbekk & Lindheim AS (oppnevnt av NLA/juryleder) 14

16 Arkitekt MAA, adm.dir Helle Søholt fra Gehl Architects Havneingeniør Marit Sølvberg, Trondheimsfjorden Interkommunale havn Konsernleder Hans Hoff, Star Property AS/Realinvest AS Direktør marked Cecilie Martinsen, Rom Eiendom AS Sivilarkitekt Ingrid Sætherø, Trondheim kommune v/byplankontoret Landskapsarkitekt Elisabeth Schøttler, Trondheim kommune v/idrett, park og friluftsliv Rådgiver/kunsthistoriker Ulrika Wallin Johansen, Trondheim kommune v/rådmannen 7.6 Offentliggjøring Det tas sikte på at offentliggjøring av juryens innstilling vil skje innen Tildeling av oppdraget for den videre prosjektering Initiativtakerne har som hovedintensjon å gjennomføre prosjektet i samsvar med konkurranseresultatet og at vinneren av konkurransen engasjeres i arbeidet med å bearbeide forslaget i samarbeid med Trondheim kommune og aktørene i området. Honorarrammen for denne bearbeidelse er kr Bearbeidelse av vinnerutkastet vil være et separat oppdrag og kontraheres av Trondheim kommune. Initiativtakerne tar forbehold om muligheten for at det kan være aktuelt å engasjere flere av konkurransedeltakerne for å bearbeide ulike delområder eller elementer og da vil også honorarbeløpet fordeles mellom de som engasjeres. Videre er det hver enkelt utbyggers ansvar å gjennomføre detaljplanlegging og opparbeidelse av området i hht. bestemmelser i reguleringsplaner for området og i henhold til bearbeidet konkurranseforslag. Dette skal også, som tidligere nevnt, legges inn i de respektive utbyggingsavtalene for anlegg innenfor konkurranseområdet mellom Trondheim kommune og de ulike berørte partene. Utarbeidelse av komplett detaljprosjekt for området vil kontraheres av de respektive aktørene/ grunneierne for det enkelte delområdet. Flere av initiativtakerne har utbyggingsprosjekter i området, jf pkt. 6.4 Eiendomsrett, opphavsrett og nytterett. Under utarbeidelse av forprosjektet er det intensjonen at kunstnerisk utsmykking av området skal innarbeides i planen i samarbeid med aktuelle kunstnere. 15

17 8 Videreføring av konkurranseresultatet 8.1 Vilkår kontrakt Som vilkår for å inngå kontrakt om oppdraget kreves det: At landskapsarkitektfirmaet har nødvendig kjennskap til norsk bygningslov med forskrifter. At landskapsarkitekt og underkonsulenter tilfredsstiller kravene i miljøerklæringen fra Trondheim kommune. Skjema for miljøerklæring finnes på Kontraktsbestemmelser Det vil bli etablert en avtale basert på NS 8401 med endringer som fremgår i dette dokument. 9 Vedlegg 1. Ortofoto med omriss av konkurranseområdet 2. Skråfoto 3. Illustrasjon: sammenstilling av illustrasjonsplaner 4. Illustrasjon: gang- og sykkeltrafikk 5. Illustrasjoner. X stk fotoillustrasjoner 6. Spesifikasjon gjestehavn 7. Reguleringsplan R477a: Brattørkaia, Trondheim sentralstasjon og ny tverrforbindelse 8. Reguleringsplan R477b: Trondheim sentralstasjon og ny tverrforbindelse 9. Reguleringsplan R477c: Ytre basseng og Brattørmoloen 10. Reguleringsplan R384h: Brattøra kongresshotell 11. Kunstplan 12. Oppsummering workshop 16