KVARTALSVIS NASJONALREGNSKAP QUARTERLY NATIONAL ACCOUNTS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1985

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 563 KVARTALSVIS NASJONALREGNSKAP QUARTERLY NATIONAL ACCOUNTS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1985 ISBN ISSN

3 EMNEGRUPPE Nasjonalregnskap ANDRE EMNEORD Konsum Lønnskostnader Nasjonalprodukt Sysselsetting Utenriksregnskap

4 FORORD Statistisk Sentralbyrå har de siste årene utarbeidd et opplegg for løpende beregninger av et svis nasjonalregnskap. Løpende publisering av svise nasjonalregnskap startet med tall for 1985, utgitt i økonomiske analyser. I andre halvår hvert år vil Byrået utgi en publikasjon med tidsrekkedata på er. Det vil kunne forekomme revisjoner av tallene i senere års publikasjoner, som følge av at opplegget for sberegningene ennå er så vidt Rytt. Dessuten er stallene beregnet slik at de summerer seg opp for hvert år til årsregnskapets verditall i lopende og faste priser. I denne publikasjonen legger Byrået fram stall for perioden etter det Rye opplegget. Den følger i store trekk presentasjonen i forrige publikasjon for perioden Tidligere har Byrået utgitt svise nasjonalregnskap for perioden i egen publikasjon og for periodene og i Statistisk månedshefte. De svise nasjonalregnskapene i denne publikasjonen er i overensstemmelse med den tilrådingen som FN har gitt i publikasjonen A System of National Accounts (1968) som ble innarbeidd i det norske nasjonalregnskapet i Tallene i nasjonalregnskapet blir beregnet i kroner og avrundet til hele millioner kroner. Av den grunn kan det forekomme mindre avrundingsfeil i enkelte tabeller. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 2 august 1985 Arne Oien Erling Joar Flottum

5 PREFACE Central Bureau of Statistics has in the last years developed methods for the comilation of current quarterly national accounts. Quarterly estimates on current basis have been released (in Økonomiske analyser) starting from the first quarter of In second half of each year, the Bureau will issue a publication containing quarterly time series data. Since the new approach adopted still is not widely tested, a reservation is made for revising quarterly series in later annual publications on quarterly national accounts. Furthermore, the quarterly estimates have been prepared in such a way that they add up to the estimates of the annual accounts both at current and constant prices. This publication provides quarterly national accounts estimates for the period according to the new approach. It follows mainly the presentation of the last publication for the period Earlier the Bureau has issued quarterly national accounts for the period in a separate publication and for the periods and in the Monthly Bulletin of Statistics. The quarterly accounts estimates of this publication are in accordance with the recommendations given by the UN in the publication A System of National Accounts (1968) which was introduced in the Norwegian system of national accounts in The estimates were originally calculated in kroner and later rounded off to million kroner. Due to rounding, minor errors may appear in some tables. Central Bureau of Statistics, Oslo, 21 August 1985 Arne Øien Erling Joar Flottum

6 INNHOLD Si de Tabellregister 7 Tekstdel Innledning 9 2. Oversikt over nasjonalregnskapets kontoplan 9 3. Definisjoner av og sammenhenger mellom sentrale begreper i nasjonalregnskapet 11 Kvartalsvis nasjonalregnskap 13 Oversikt over kontoplanen i svis nasjonalregnskap Opplegg for publisering og utarbeiding av sregnskapet Publisering Kilder og beregningsopplegg Avstemming mot årlig regnskap Svakheter ved beregningene 16 Tekst på engelsk 17 Tabelldel 26 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet på emneområdet 107 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå etter juli Standarder for norsk statistikk (SWS) 113 Standardtegn i tabeller * Foreløpig tall - Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten

7 CONTENTS Page Index of tables 8 Text Introduction Review of the system of accounts Definitions and principal relationships in the national accounts 19 Quarterly national accounts 21 Review of the system of quarterly accounts The framing of publishing and compilation of the quarterly accounts Publishing Sources and methods of estimation Harmonization with the annual accounts Some weaknesses of the compilation 24 Tables 26 Publications Previously issued on the subject 107 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July Standards for Norwegian Statistics (SNS) 113 Explanation of Symbols in Tables * Provisional or preliminary figure - Nil 0 Less than 0.5 of unit employed

8 7 TABELLREGISTER Side Tabeller i løpende tekst Bruttonasjonalprodukt etter anvendelse. Mill. kr Bruttonasjonalprodukt etter næring. Mill. kr Privat konsum. Mill. kr 32 Bruttoinvestering i fast kapital etter næring. Mill. kr Bruttoinvestering i bygninger og anlegg etter næring. Mill. kr Bruttoinvestering i maskiner og transportmidler etter næring. Mill. kr Eksport. Mill. kr Import. Mill. kr Driftsregnskap overfor utlandet. Mill. kr Faktorinntekt etter næring. Mill. kr 55 1 Lønnskostnader etter næring. Mill. kr Driftsresultat etter næring. Mill. kr 63 Tabeller i faste priser 13. Bruttonasjonalprodukt etter anvendelse. Mill. kr 67 1 Bruttonasjonalprodukt etter næring. Mill. kr Privat konsum. Mill. kr Bruttoinvestering i fast kapital etter næring. Mill. kr Bruttoinvestering i bygninger og anlegg etter næring. Mill. kr Bruttoinvestering i maskiner og transportmidler etter næring. Mill. kr Eksport. Mill. kr Import. Mill. kr 98 2 Sysselsetting etter næring utførte årsverk 103

9 8 INDEX OF TABLES Page Tables at current prices Expenditure on gross domestic product. Million kroner Gross domestic product by kind of economic activity. Million kroner Private final consumption expenditure. Million kroner 32 Gross fixed capital formation by kind of economic activity. Million kroner Gross fixed capital formation in buildings and other construction by kind of economic activity. Million kroner Gross fixed capital formation in machinery and transport equipment by kind of economic activity. Million kroner Exports. Million kroner Imports. Million kroner External current account. Million kroner Factor income by kind of economic activity. Million kroner 55 1 Compensation of employees by kind of economic activity. Million kroner Operating surplus by kind of economic activity. Million kroner 63 Tables at constant prices 13. Expenditure on gross domestic product. Million kroner 67 1 Gross domestic product by kind of economic activity. Million kroner Private final consumption expenditure. Million kroner Gross fixed capital formation by kind of economic activity. Million kroner Gross fixed capital formation in buildings and other construction by kind of economic activity. Million kroner Gross fixed capital formation in machinery and transport equipment by kind of economic activity. Million kroner Exports. Million kroner Imports. Million kroner 98 2 Employment by kind of economic activity full-time man-years worked 103

10 9 INNLEDNING Statistisk Sentralbyrå har siden begynnelsen av 1950-årene løpende utarbeidet årlige nasjonalregnskap for norsk økonomi. Regnskapet gir informasjon om år-til-år bevegelsene i økonomien, for eksempel vekst i bruttonasjonalproduktet, prisstigning, endring i handelsbalansen osv. Ved analyser av korttidsbevegelsene i økonomien dekker det årlige regnskapet en for lang periode. Fram til 1970 beregnet Byrået løpende også svise nasjonalregnskap, men disse beregningene ble innstilt av ressurshensyn i forbindelse med omleggingen til ny nasjonalregnskapsstandard. En har siden vært henvist til å basere konjunkturovervåkingen direkte på den økonomiske korttidsstatistikken. Konjunkturovervåkingen er gjerne konsentrert om utviklingen i noen få aggregerte størrelser, som for eksempel samlet produksjon og privat konsum i alt. Det er derfor vanskelig å få nyttiggjort fullt ut all korttidsstatistikken som foreligger uten å stille den sammen til et regnskap. Informasjonen i den økonomiske korttidsstatistikken vil i så fall kunne utnyttes langt bedre, idet et stort antall ulike statistiske kilder kan bli benyttet til å beregne de aggregerte regnskapstallene. I tillegg vil det være ruing å beregne anslag på økonomiske variable som ikke er direkte observerbare i den økonomiske korttidsstatistikken, men som kan avledes ved hjelp av definisjonssammenhengene i nasjonalregnskapet. I 1983 ble det publisert tilbakegående sregnskapsberegninger for årene For å forbedre grunnlaget for konjunkturovervåkingen ble det satt i gang arbeid for å lage et beregningsopplegg for løpende produksjon av svise regnskap. Beregningene skulle fore fram til et aystemt realregnskap i faste og løpende priser og til faktorinntekt etter sektor og en dekomponering av denne. Det er nå utarbeidd vise nasjonalregnskapstall for årene etter det nye beregningsopplegget. Hovedresultatene fra disse beregningene er gjengitt i denne publikasjonen. 2. OVERSIKT OVER NASJONALREGNSKAPETS KONTOPLAN Nasjonalregnskapet er et omfattende regnskapssystem for den norske økonomi bygd på prinsippene for dobbelt bokholderi. Regnskapet gir både en systematisk statistisk beskrivelse av økonomien som helhet og en detaljert kartlegging av transaksjonene mellom de ulike deler av økonomien og mellom Norge og andre land. I denne kartleggingen gjør en bruk av definisjoner og klassifikasjoner som ikke er objektivt gitt, men bestemt etter vedtatte regler og konvensjoner, ofte som resultat av internasjonalt samarbeid. På alle vesentlige punkter følger regnskapssystemet de tilrådinger som FN har gitt i publikasjonen: "A System of National Accounts". Studies in Methods, Series F, No. 2, Rev. 3. United Nations, New York, Hovedtrekk ved det nåmrende nasjonalregnskapet er bl.a. beskrevet i følgende publikasjoner fra Statistisk Sentralbyrå: "Nasjonalregnskap, modeller og analyse", Samfunnsøkonomiske studier nr. 26 og "Revidert Nasjonalregnskap", Statistiske analyser nr. 1 En detaljert beskrivelse av beregningsprinsippene og datagrunnlaget i nasjonalregnskapet er gitt i publikasjonen "Nasjonalregnskapet i Norge - System og beregningsmetoder", Sarkfunnsokonomiske studier nr. 45. I utformingen av nasjonalregnskapet er det lagt stor vekt på bruken av regnskapet til analyseformal.

11 10 Kontoplanen for nasjonalregnskapet omfatter følgende hovedkontotyper: 0. Apningsbalansekonti Varekonti 2. Produksjonskonti 3. Konsumkonti Inntektskonti 5. Realkapitalkonti 6. Kapitalkonti for institusjonelle sektorer 7. Konti for utlandet 8. Omvurderingskonti 9. Avslutningsbalansekonti Kontiene representerer i prinsippet alle økonomiske enheter hjemmehørende i Norge og enheter i utlandet som har transaksjoner med Norge. En skiller ofte mellom funksjonelle og institusjonelle økonomiske enheter. En funksjonell enhet er en produksjonsenhet - bedrift eller virksomhet innen offentlig forvaltning - som det kan gis særskilte oppgaver for over produksjon (omsetning, bruttoinntekt), sysselsetting, utbetalt lønn og forbruk av rå- og halvfabrikata (innkjøp). Den institusjonelle enheten er i første rekke definert og avgrenset ut fra eierforhold. Et foretak, som i prinsippet skal omfatte alle bedrifter med samme eier (juridisk person), er en institusjonell enhet. Andre institusjonelle enheter er husholdningene og ulike offentlige organer. For en institusjonell enhet kan det i prinsippet stilles opp et fullstendig regnskap både for drift og balanse. Det er derfor naturlig å legge institusjonelle enheter til grunn ved finansstatistiske analyser, mens funksjonelle enheter legges til grunn ved f.eks. produksjonsanalyser. De funksjonelle enhetene blir gruppert på produksjons- eller næringssektorer (funksjonelle sektorer) etter hovedvirksomhet. Inndelingen i næringssektorer bygger på Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk. For de funksjonelt definerte næringssektorer blir det stilt opp produksjonskonti, i prinsippet tre konti for hver næring: Produksjonskonti for enheter tilhørende stats- og trygdeforvaltningen 2. Produksjonskonti for enheter tilhørende kommuneforvaltningen 3. Produksjonskonti for næringsvirksomhet (bedrifter) Nasjonalregnskapet har for tiden 14 konti av type (1), åtte konti av type (2) og 160 konti av type (3), i alt 182 produksjonskonti. De institusjonelle enhetene blir, som nevnt, gruppert i sektorer etter eierforhold. For de institusjonelt definerte sektorene blir det stilt opp: Balansekonti 2. Inntektskonti 3. Kapitalkonti Omvurderingskonti Nasjonalregnskapet har for tiden 17 institusjonelle sektorer, sju for offentlig forvaltning og statsforetak, åtte for finansinstitusjoner, mens en for resten av økonomien bare skiller mellom Private ikke-personlige foretak og Personlig næringsdrivende, lønnstakere o.l. (sektor for husholdninger). tillegg inneholder nasjonalregnskapet et sett realkapitalkonti både for funksjonelt og institusjonelt definerte sektorer. Begrepsmessig kan nasjonalregnskapet deles i to: Et realregnskap og et inntekts- og kapitalregnskap. Kjernen i realregnskapet er et sektor-vare-kryssløp som gir en detaljert oversikt over tilgang og bruk av varer og tjenester. På detaljert nivå spesifiserer regnskapet om lag grupper av varer og tjenester. Hver gruppe er representert med en egen konto. Disse konti registrerer tilgangen av hver enkelt vare- og tjenestegruppe fra de 182 produksjonskontiene og 21 importkontiene, og fordeler tilgangen enten som vareinnsats til de samme produksjonskontiene eller som "sluttleveringer" til:

12 konti for privat konsum 45 konsumkonti for stats- og trygdeforvaltningen 21 konsumkonti for kommuneforvaltningen 126 konti for fast realkapital i næringsvirksomhet (bedrifter) 12 konti for fast realkapital i stats- og trygdeforvaltningen 7 konti for fast realkapital i kommuneforvaltningen 1 konto for lagerendring 16 eksportkonti Vare- og tjenestegruppene i regnskapet framkommer ved aggregeringer av et betydelig større antall vare- og tjenestegrupper som det foreligger primærstatistikk for. For eksempel blir det ca varenummer som nyttes i utenrikshandelsstatistikken og industristatistikken aggregert til ca varegrupper i nasjonalregnskapet. Realregnskapet inneholder i tillegg til sektor-vare-kryssløpet en registrering av hvilke inntekter som "skapes" i de funksjonelt definerte næringssektorer. Inntekts- og kapitalregnskapet har til hovedoppgave å vise hvordan inntektene i samfunnet blir fordelt og brukt, hvordan formue og gjeld er fordelt og hvordan fordrings- og gjeldsforholdene endrer seg over tid. Opplysninger om dette registreres på konti for institusjonelt definerte sektorer for inntekt og kapital. Det kan nevnes at inntektskontiene spesifiserer 45 ulike inntektsarter og at finanskapitalen er splittet på 22 objekter. 3. DEFINISJONER AV OG SAMMENHENGER MELLOM SENTRALE BEGREPER I NASJONALREGNSKAPET Norsk territorium defineres som land- og sjoområder innenfor landets politiske grenser - eksklusive utenlandske ambassader mv. og internasjonale organisasjoner på norsk jord, men inklusive norske ambassader mv. i utlandet og norskregistrerte skip, fly og boreplattformer (uansett hvor de befinner seg). territorium. Norske produksjonsenheter omfatter alle produksjonsenheter på norsk Bruttoproduksjonsverdien ien produksjonssektorien periode er verdien av de varer og tjenester som sektoren produserer i løpet av perioden. Her kan nevnes et par viktige avvik. Alt salg av handelsvarer regnes for utfort av varehandelen, selv om det er en industribedrift som står som selger. Likeledes regnes alt bygge- og anleggsarbeid som utført av bygge- og anleggssektoren. For enkelte sektorer er produksjonsbegrepet litt spesielt: I varehandelen er bruttoproduksjonen satt lik bruttoavansen, i offentlig forvaltning (forsvar, offentlig administrasjon mv.) settes bruttoproduksjonsverdien lik kostnadene (inklusive kapitalslitet). Bruttoproduktet ien sektorien periode er lik bruttoproduksjonsverdien i sektoren minus vareinnsats, dvs. verdien av anvendte råvarer, vedlikeholdsutgifter 0.1% i sektoren i løpet av perioden. Bruttonasjonalproduktet ien periode er lik summen av bruttoproduktene i de enkelte produksjonssektorene i perioden. Kapitalslitet ien sektorien periode er den beregnede verdireduksjonen av den faste realkapital (produksjonskapital)i sektoren som følge av slitasje og elde. Nettoproduktet ien sektor framkommer som bruttoproduktet minus kapitalslitet. Nettonasjonalproduktet er lik bruttonasjonalproduktet fratrukket summen av kapitalslitetialle sektorer.

13 12 Importen ien periode representerer verdien av varer og tjenester mottatt fra utlandet i perioden. Summen av bruttonasjonalproduktet og importen representerer den del av den totale disponible vare- og tjenestetilgang som kan nyttes til eksport, privat konsum, offentlig konsum eller bruttorealinvestering. Eksporten ien periode representerer verdien av de varer og tjenester som er levert til utlandet. Det private konsum ien periode uttrykker verdien av de varer og tjenester som nyttes av landets husholdninger eller av konsumentorganisasjoner, dvs. private foreninger og institusjoner uten ervervskarakter, i perioden. Varige og halv-varige konsumgoder som biler, møbler og klær, regnes som konsumert i den periode de blir anskaffet. Et unntak er boliganskaffelser som regnes som bruttorealinvestering. I det private konsum inngår imidlertid et beregnet bebop for verdien av boligtjenester i perioden. Det offentlige konsum ien periode omfatter kapitalslit på offentlig konsumkapital, lønnskostnader og utgifter til varer og tjenester disponert av stats-, trygde- og kommuneforvaltningen for løpende administrative og forvaltningsmessige formal i perioden, men ikke vare- og tjenesteforbruket i offentlige foretak. Posten er beregnet netto, idet det er gjort fradrag for varer og tjenester som stats- og kommuneforvaltningen har ytt private mot særskilt betaling (gebyr). Det skilles mellom militært og sivilt offentlig konsum. Det militære offentlige konsum omfatter godtgjøring til militært personell og alle utgifter til varer og tjenester, inklusive utgifter til anlegg og utstyr av varig karakter. Det sivile offentlige konsum omfatter godtgjøring til sivilt personell i stats-, trygde- og kommuneforvaltningen, unntatt bygge- og anleggsarbeidere, andre løpende offentlige utgifter til varer og tjenester for sivile formil og kapitalslit på offentlig konsumkapital. Utgifter til sivile bygge- og anleggsarbeider, biler, maskiner, redskap og inventar mv. regnes med som del av landets bruttoinvestering. Bruttorealinvesteringene ilandetien periode omfatter verdien av bruttoanskaffelser av offentlig konsumkapital og produksjonskapital inklusive lagerendringer i private og offentlige bedrifter, herunder boliger, i perioden. Bruttorealinvestering eksklusive lagerendringer består av bruttoinvestering i fast realkapital og er spesifisert på artsgrupper, som bygninger og anlegg, skip og båter, andre transportmidler, maskiner, redskap og inventar, oljeborerigger og oljeutvinningsplattformer og olje- og gassrørledninger mv. Differansen mellom bruttorealinvesteringen i en periode og kapitalslitet er nettorealinvesteringen. Den gir uttrykk for tilveksten i landets realkapital i perioden. Som et mål for den godtgjøring produksjonsfaktorene oppnår for sin innsats i en periode, nyttes begrepet faktorinntekt. Faktorinntekten ien sektor er definert som nettoproduktet i sektoren minus indirekte skatter (avgifter) som sektoren betaler pluss subsidier som sektoren mottar. Ved å summere faktorinntektene i de enkelte sektorene kommer en fram til den totale faktorinntekt for landet. Faktorinntekten kan deles i lønnskostnader og driftsresultat. Lønnskostnader omfatter all inntekt opptjent ved arbeid i andres tjeneste og er spesifisert på fem komponenter: kontantlønn, naturallønn, andre ytelser til beste for lønnstakerne, arbeidsgiveravgift til folketrygden og arbeidsgiveravgift til andre trygdeordninger. Driftsresultatet er den rest som står til disposisjon for foretakenes eiere til renter av fremmedkapital og som godtgjøring for innsats av eget arbeid og egen kapital. Driftsresultatet er i nasjonalregnskapet gruppert etter bade funksjonell og institusjonell sektor. Inntektsdelen i nasjonalregnskapet, inntektsregnskapet, viser hvordan inntektene i samfunnet i en periode blir fordelt mellom og brukt av institusjonelle sektorer. Den institusjonelle fordelingen av faktorinntekten gir informasjon om i hvilke sektorer denne er opptjent. Korrigeres faktorinntekten opptjent i hver institusjonell sektor for nettofinansinntekter, som renter og andre kapitalinntekter, for stønader, direkte skatter og andre overføringer, fremkommer disponibel inntekt (inntekt som kan disponeres til konsum eller sparing) for sektoren. Summeres disponibel inntekt for alle norske institusjonelle sektorer, fås disponibel inntekt for Norge, et begrep som også fremkommer ved at nettonasjonalproduktet i en periode korrigeres for rente- og stønadsoverskuddet overfor utlandet.

14 13 Den offentlige sektor omfatter offentlig forvaltning, offentlige finansinstitusjoner, statens forretningsdrift og selvstendige statsforetak, dvs. foretak som er minst 50 prosent offentlig eld. Offentlig disponibel inntekt fratrukket offentlig konsum gir offentlig sparing. Den private sektor består av husholdninger og alle institusjoner og foretak som ikke er offentlige. Privat sparing er lik differansen mellom privat disponibel inntekt og privat konsum. KVARTALSVIS NASJONALREGNSKAP Oversikt over kontoplanen i svis nasjonalregnskap I prinsippet er kontoplanen for sregnskapet den samme som for årsregnskapet. Kvartalsregnskapet mangler imidlertid Apningsbalansekonti Kapitalkonti Omvurderingskonti Avslutningsbalansekonti Med unntak av renter, aksjeutbytte mv. til og fra utlandet er finansielle strømmer ikke med. Spesifikasjonene i sregnskapet er utarbeidd som aggregater av de tilsvarende størrelsene i årsregnskapet. Kvartalsregnskapet har for den perioden som dekkes av publikasjonen, og slik det vil være i det fremtidige regnskapet, følgende konti som det er beregnet tall for: 53 varekonti (varer og tjenester) 57 produksjonskonti (av dette 13 for offentlig forvaltning) 22 konsumkonti for privat konsum 2 konsumkonti for offentlig konsum 32 konti for investering i fast kapital i næringsvirksomhet 10 konti for investering i fast kapital i offentlig forvaltning (6 i stats- og trygdeforvaltningen og 4 i kommuneforvaltningen) 3 konti for lagerendring 1 konto for eksport 1 konto for import En liste med kontospesifikasjonene finnes i en publikasjon som dokumenterer beregningsopplegget for det Rye sregnskapet (Rapporter 85/9 Det norske nasjonalregnskap - Dokumentasjonsnotat nr. 20). 2. Opplegg for publisering og utarbeiding av sregnskapet 2. Publisering I denne publikasjonen utgis aggregerte tabeller for hovedstørrelser i nasjonalregnskapet (se tabellregister). Stort sett vil omfanget av publiseringen bli den samme for de løpende sregnskapene. Det vurderes å utvide tabellsettet noe, bl.a. med en tabell som gir inntekter og utgifter for husholdninger. Det vil bli publisert tall både i faste og løpende priser. Fastpristallene for alle år vil were i samme prissett som tilsvarende årlig nasjonalregnskap. I denne publikasjonen er fastpristallene dels gitt i 1975-priser ( )og i 1980-priser ( ).

15 14 Det beregnes et ikke sesongkorrigert regnskap, idet en forsøker å registrere de faktiske transaksjoner i et. Mange av tallene viser klare sesongsvingninger og en endring fra et til neste kan derfor skyldes normal sesongvariasjon. For enkelte av seriene vil det antakelig også bli publisert sesongkorrigerte tall, men omfanget av dette er ennå ikke avgjort. Beregningsopplegget for det svise nasjonalregnskapet vil også bli brukt til å beregne det første årlige nasjonalregnskapet, det såkalte "Utsyns-regnskapet". Dette vil bli beregnet som summen av ordinære sregnskap for årets tre første er og et anslag på regnskap for fjerde basert på månedsdata så langt de finnes og anslag for de øvrige månedene. Anslagene blir stort sett beregnet som en enkel framskrivning av den tidligere utviklingen i serien. Byrået har presentert s- og årsregnskap for 1984 beregnet på denne måten i januar Siden har en gått over til løpende publisering av sberegningene. For å få med mest mulig av de sentrale korttidsstatistikkene, vil et ordinært svis nasjonalregnskap først bli publisert om lag tre måneder etter ets utløp. For eksempel ble sregnskapet for publisert i juli Kilder og beregningsopplegg Beregningene av det svise nasjonalregnskapet bygger på et omfattende datamateriale, i alt over 850 dataserier. Grunnstammen i beregningene er Statistisk Sentralbyrås korttidsstatistikker, slik som prisindeksene, produksjonsindeksen, utenrikshandelsstatistikken osv. på detaljert nivå. tillegg brukes en del annen korttidsinformasjon, som for eksempel sregnskap fra Postverket og Televerket, innbetaling av fjernsynslisens og stønadstall fra Rikstrygdeverket. Datamaterialet er ordnet slik at det korresponderer entydig med vare-, sektor- og artsinndelingen i sregnskapet. På grunnlag av utviklingen i disse korttidsindikatorene beregnes de tilhørende nasjonalregnskapsstørrelsene. For enkelte variable finnes det imidlertid ikke noen informasjon om korttidsutviklingen. For en del av disse er stallene beregnet på grunnlag av årsanslag som er sfordelt. Den viktigste posten som anslås på denne måten er den offentlige sektors kjøp av varer og tjenester. Ettersom det ikke finnes opplysninger om sfordelingen og det ikke er noen åpenbar grunn til å forutsette at det er noe fast sesongmonster i disse tallene, er svise volumtall for offentlige sektorer framkommet ved at årsanslagene er delt på fire. Det er utsikter til at datasituasjonen her blir bedret fra De størrelsene i nasjonalregnskapet som ikke blir bestemt direkte på grunnlag av korttidsinformasjon eller ved hjelp av årsanslag, fastlegges deretter ved at regnskapet aystemmes i faste og løpende priser. Denne aystemmingen gjøres ved hjelp av en kryssløpsmodell. Modellen bestemmer vareinnsats i de fleste sektorene ved at det forutsettes at den er proporsjonal med bruttoproduksjonen i et. Hvilke variable som blir bestemt ved varebalanseringen varierer en del. For varer i ordinær forstand blir lagerendring residualbestemt. For tjenester og varer hvor det ikke kan forekomme lager, brukes varebalanselikningene til å bestemme en variabel på tilgangs- eller anvendelsessiden som vi helt eller delvis mangler informasjon om, dvs. enten produksjon i en sektor eller en av anvendelseskomponentene for konsum eller investering. For enkelte varer finnes informasjon om både tilgang og anvendelse. For å skaffe nok frihetsgrader til å aystemme regnskapet, er det innført en korreksjonsvariabel i den aktuelle varebalanselikningen. Den økonomiske begrunnelsen for a innføre en slik variabel er at forutsetningen om faste, gjennomsnittlige krysslopskoeffisienter for året, brukt på, for mange varer kan være en urimelig betingelse. Det kan være sesongvariasjon i enkelte komponenter som ikke fanges opp ved å bruke faste krysslopskoeffisienter. For eksempel innebærer forutsetningen om fast forhold mellom produksjon og vareinnsats at innsatsen av elektrisk kraft er konstant gjennom året. Ettersom vi ikke har noe holdepunkt for å fordele en slik uoverensstemmelse, er det valgt å beholde korreksjonen som en egen post i regnskapet. Det nye beregningsopplegget for svis nasjonalregnskap er svært "mekanisert". Dette gjelder både framskrivningen av nasjonalregnskapets variable ved hjelp av korttidsinformasjon, selve varebalanseringen, avgifts- og inntektsberegningene og aystemmingen av økosirksammenhengene. Når vi

16 15 ser bort fra datatilgangen, er dette kanskje den største forskjellen fra det årlige nasjonalregnskapet, hvor det blir lagt mye arbeid i vurdering av tallene og fordeling av residualer. Det vil vere umulig å gjøre et slikt arbeid hvert. Imidlertid er det innarbeidd korreksjonsledd i systemet som gjør det mulig å utnytte informasjon utover den som inngår i de ordinære beregningene. Dette har vært ønskelig både fordi datamaterialet på enkelte områder er spinkelt, fordi en indikator i et kan utebli eller fordi en spesiell hendelse i økonomien kan gi en åpenbart feil utvikling for den variabel som skal beskrives. Korreksjonsleddene er fullstendig integrert i beregningene slik at alle slike rettinger blir tatt hensyn til både på verdi- og volumsiden i regnskapet Avstemming mot årlig regnskap I den utstrekning det har mert mulig, er det brukt samme beregningsmetoder som i første utgave av det årlige regnskapet. Utover de forskjellene som er nevnt ovenfor, vil derfor avvik mellom det første årlige nasjonalregnskapet og summen av sregnskapene for et år i hovedsak skyldes ulikt aggregeringsnivå. Selv om beregningene i det svise regnskapet starter langt mer detaljert enn det som blir publisert, foretas beregningene i det årlige regnskapet på et enda mer detaljert nivå. På grunn av de nevnte forskjellene mellom årlig og svis nasjonalregnskap vil summen av de første sregnskapene for et år vanligvis avvike fra det første årlige regnskapet som blir publisert. For de fleste seriene vil det derfor bli beregnet Rye stall ved å fordele årstallet ut på er ved å bruke de opprinnelige tallene som nokler. De Rye stallene summerer seg over året opp til de årlige regnskapene i faste og løpende priser. Selv om de indikatorene som er brukt i de løpende beregningene kan være et for dårlig mål på nivået, kan de gi et godt uttrykk for utviklingen i serien. Hvis korttidsbevegelsen i serien gir et rimelig inntrykk, er det derfor ønskelig å foreta aystemmingen mot årlig regnskap slik at smonsteret fra de opprinnelig beregnete regnskapene bevares best mulig. Avstemmingen følger da det prinsippet at endringen fra til i avviket mellom de opprinnelige stallene og de som er avstemt mot årlig regnskap skal være minst mulig, gitt at summen skal stemme med årstallet og (Ott at verdien av avviket i det siste et som tidligere er aystemt mot et årlig regnskap skal holdes uendret. Særlig dette siste er viktig å merke seg. Uten denne betingelsen ville avviket bli fordelt proporsjonalt ut på ene, og det opprinnelige smonsteret gjennom året ville bli perfekt reprodusert. Men en slik avstemmingsrutine vil kunne gi en tallserie som viser brudd ved årsskiftene, fordi hvert av årene blir proporsjonalt justert med hver sin faktor; størrelsen på avviket fra årlig regnskap kan endres fra år til år. For å få tidsserier som er sammenhengende over tid, er derfor kravet om kontinuitet over årsskiftene pålagt beregningene. Ved den valgte avstemmingsrutinen vil avviket blir fordelt ulikt utover året og dermed endre sesongmonsteret i serien. Endringen i forløpet vil bli størst hvis avviket endres systematisk over tid og minst hvis det ikke viser noen vesentlig endring. Hver enkelt tidsserie vil bli avstemt uavhengig av de andre seriene i regnskapet. De sregnskapene som er tilgjengelig i ettertid vil derfor ikke uten videre vere aystemt innen hvert, men bare som sum over året. Den avstemmingsfeilen som oppstår vil bli fort som en korreksjonspost i regnskapet. vi har vurdert smønsteret på tilgangssiden i de løpende sregnskapene som mer pålitelig enn anvendelsessiden, først og fremst pga. lagerendringstallene som blir residualbestemt og som dermed fanger opp all usikkerhet i regnskapet. Avstemmingsfeilen vil derfor bli behandlet som en korreksjonspost på anvendelsessiden, mens det blir lagt vekt på å beholde smonsteret fra tilgangssiden. Verdi- og volumtallene vil bli aystemt uavhengig av hverandre. Ettersom avviket fra årlig nasjonalregnskap kan være ulikt målt i de to verdisettene, vil sesongmonsteret i seriene kunne endres forskjellig. Dette vil kunne få konsekvenser for utviklingen i prisindeksene i den aystemte tidsserien. De årlige regnskapene blir beregnet i tre utgaver der det stadig innarbeides ny informasjon om den økonomiske utviklingen i året. Kvartalsregnskapene for et år vil bli beregnet på nytt hver gang et Rytt årsregnskap foreligger.

17 16 Når regnskapet for i et år skal beregnes, er sregnskapet for foregående år niajustert mot et årlig regnskap. For å få en sammenhengende tidsserie, vil derfor sregnskapene for det Rye beregningsåret bli justert slik at veksten fra samme året for er den samme som beregnet ut fra et ikke aystemt regnskap. Regnskapet for ett vil altså foreligge i en rekke versjoner. Særlig gjelder dette. Det vil for det første bli beregnet på Rytt etter hvert som også de etterfølgende er i året blir beregnet og deretter ved hver aystemming mot Rye årlige regnskap. Når vi har valgt å stadig revidere tallene, er det fordi det i konjunkturovervåkingen må være viktig å utnytte den informasjon som faktisk finnes, slik at en kan danne seg et mest mulig korrekt inntrykk av utviklingen. 2. Svakheter ved beregningene Ved bruk av regnskapet må en være klar over en del svakheter. Forst og fremst gjelder dette dårlig datagrunnlag på en del områder. Særlig er mange av tallene for tjenesteytende sektorer usikre. Det samme gjelder for bygge- og anleggsvirksomhet og varehandel. Det er også en svakhet ved beregningene at det foreløpig ikke finnes sdata for offentlige sektorer. En endring i aktiviteten i offentlige sektorer gjennom året, vil derfor ikke gi seg utslag i korttidsutviklingen i de variable som beregnes i regnskapet. Inntrykket av den økonomiske utviklingen gjennom året kan derfor bli noe mangelfullt. En gjennomgang av de ulike tilgangs- og anvendelseskomponentene kan tyde på at enkelte av korttidsindikatorene gir uttrykk for et sesongmonster som ikke er innbyrdes konsistent. Sum av anvendelser eksklusive lagerendring er i gjennomgående svært lav i forhold til tilgangen. Tilsvarende er de registrerte anvendelsene i høye i forhold til tilgangen. Særlig er vi noe skeptiske til forløpet i investeringene i industrien og i kraftforsyningssektoren som viser stigning gjennom året med en klar topp i. Monsteret er tilsynelatende uavhengig av om det er oppgang eller nedgang i investeringene, men styrken er forskjellig. Det dårlige samsvaret mellom de registrerte tilgangs- og anvendelseskomponentene fører til en tilsynelatende systematisk sterk lageroppbygging i som motsvares av en nedbygging i. Ved bruk av de inntektstallene som beregnes, bor. en være oppmerskom på den noe forenklete beregningsmåten i forhold til årlig nasjonalregnskap. Avgifts- og subsidieberegningene er gjort etter en mer aggregert artsinndeling. Det er dessuten bare unntaksvis tatt hensyn til at leveranser til ulike anvendelser kan ha ulik pris. Stort sett er det bare skilt mellom pris på leveranser til hjemmemarkedet og pl leveranser til eksport. Som nevnt ovenfor vil aystemmingen av stallene mot tilsvarende årsdata endre sesongmonsteret i serien, og denne endringen kan were forskjellig i ulike år avhengig av hvor stor feilen er. Utviklingen i den aystemte serien kan derfor være noe forskjellig fra den opprinnelige beregnete serien. En tilsynelatende endring i utviklingen i serien kan skyldes tekniske faktorer ved beregningene. Ved kjeding av regnskapene i beregningsåret mot foregående år, beholdes veksten fra samme året for, men ikke nødvendigvis fra foregående. Trass i de svakhetene som det her er pekt på, inneholder selvfølgelig sregnskapet en rekke tall som vi anser for å ha forholdsvis god kvalitet. Industrisektorene er godt dekket med korttidsindikatorer. Det samme gjelder varekonsumet og utenrikshandelen. Erfaringer fra land som allerede beregner svise nasjonalregnskap, tyder imidlertid på at tallene kan vise store svingninger, og at revisjonen av tallene kan være betydelig. Særlig har vi inntrykk av at tallene for små land kan vise store svingninger pga. tilfeldige utslag. Brukere av tallene må derfor være forsiktige med å trekke sterke konklusjoner på grunnlag av endring i en serie fra et til neste. Tallene bor.' derimot kunne være et viktig hjelpemiddel for å studere en utviklingstrend som strekker seg over flere er, og for å kunne si noe om utviklingen for større grupper av variable.

18 17 INTRODUCTION From the beginning of the 1950s, Central Bureau of Statistics has been compiling annual national accounts for Norwegian economy. The accounts give information on the yearly development of the economy; for instance growth in gross domestic product, inflation, change in the external trade etc. A year is a too long period to analyse the short-term movements of the economy. Until 1970, the Bureau currently compiled quarterly national accounts. This compilation ceased due to lack of resources when we switched to the reviced SNA. Since then we had to rely on the short-term economic statistics in analysing the cyclical movements. In analyses of cyclical movements, analysts are often forced to pay attention to some aggregated economic variables as total production and private consumption. It is therefore difficult to utilize all the available short-term statistics without producing accounts. In the latter case, all the available statistics could be utilized far better, as a large number of statistical sources are used for the compilation of aggregated accounts estimates. Furthermore, it will be possible to estimate the value of variables that are not directly observable from the short-term statistics through the use of definitional relationships in the national accounts. In 1983 quarterly national accounts for the period were published. In order to improve the basis for the analyses of cyclical movements, work was initiated on developing methods for the compilation of current quarterly accounts. The compilation aimed at presenting reconciliated accounts at constant and current prices for the real economy as well as figures on factor income, compensation of employees and operating surplus by kind of activity. The Bureau has prepared quarterly accounts for the years based on this new system of compilation. The main results of this compilation are presented in this publication. 2. REVIEW OF THE SYSTEM OF ACCOUNTS The national accounts are a comprehensive and balanced system of accounts for the Norwegian economy based on the principles of double book-keeping. The accounts give both a systematic statistical description of the economy as a whole and a quite detailed map of the transactions between the various parts of the economy and between Norway and other countries. This mapping makes use of concepts and classifications which are not objectively given, but stipulated according to adopted rules and conventions, often as a result of international collaboration. In all essential aspects the system of accounts follows recommendations given by the UN in the publication: "A System of National Accounts". Studies in Methods, Series F, No. 2, Rev. 3. United Nations, New York, 1968 (present SNA). The main features of the Norwegian system of National Accounts are described (in Norwegian only) in the following publications from the Central Bureau of Statistics: "National Accounts, Models and Analysis", Social Economic Studies No. 26 and "Revised National Accounts", Statistical Analyses No. 1 A detailed description of the system as well as sources and methods in the Norwegian national accounts is given in "National Accounts of Norway - System and methods of estimation", No. 45 in the series Social Economic Studies. An abbreviated English version is available in the series Reports (No. 81/1, title as above). In the preparation of the system of the national accounts emphasis has been placed on the application of the accounts for analytical purposes.

19 18 In the system of national accounts there are the fcllowing main classes of accounts: O. Opening balance sheet accounts Commodity accounts 2. Production accounts 3. Consumption accounts Income and outlay accounts 5. Real capital accounts 6. Capital finance accounts for institutional sectors 7. Accounts for rest of the world 8. Revaluation accounts 9. Closing balance sheet accounts In principle the accounts represent all economic units resident in Norway and foreign units having transactions with Norway. A distinction is made between functional and institutional units. A functional unit is a production unit - an establishment or activity within general government - for which separate figures for production (sales, gross income), employment, compensation of employees and consumption (purchases) of raw and intermediate materials may be obtained. The institutional unit is primarily defined and confined by type of ownership. An enterprise, which in principle encompasses all establishments with the same owner (the legal unit), is an institutional unit. Other institutional units are households and different public bodies. It is in principle possible to put forward a complete set of accounts, both current and balance sheet accounts, for an institutional unit. It is therefore convenient to use institutional units in financial analyses, while the functional unit is most appropriate for production analyses. The functional units are classified by production or industrial sectors ("functional sectors") according to the kind of main economic activity. The classification by industrial sectors is based on Standard Industrial Classification in offical Norwegian statistics. For these sectors production accounts have been prepared with, in principle, three kinds of accounts for each economic activity: Production accounts for producers of central government services 2. Production accounts for producers of local government services 3. Production accounts for industries At present, the national accounts have 14 accounts of (1), eight accounts of (2) and 160 accounts of (3), altogether 182 production accounts. The institutional units are, as already mentioned, classified into sectors according to type of ownership. For each of these sectors the following have been prepared: Balance sheets 2. Income and outlay accounts 3. Capital accounts Revaluation accounts The national accounts distinguish for the time being between 17 institutional sectors. There are seven sectors for general government and public enterprises and eight for financial institutions. For the rest of the economy, one distinguishes only between "Private incorporated enterprises" and "Private unincorporated enterprises, employees etc." (the household sector). In addition, the national accounts include fixed capital accounts for both the functionally and institutionally defined sectors. Conceptually, the national accounts may be divided in two parts: Production, consumption expenditure and capital formation accounts on the one hand, and income and outlay and capital finance accounts on the other. The main body of the former part is a sector by commodity input-output matrix, which gives detailed commodity flows of supply and use of goods and services. In the most detailed national accounts there are specified about commodities (groups of goods and services), each having a separate account. These accounts record the supply of goods and services from the 182 production accounts and 21 import accounts. The total supply is distributed either as intermediate consumption to

20 19 the same production accounts or as final demand to: 136 accounts for private final consumption expenditure 45 accounts for central government consumption expenditure 21 accounts for local government consumption expenditure 126 accounts for fixed capital formation by industries 12 accounts for fixed capital formation by producers of central government services 7 accounts for fixed capital formation by producers of local government services 1 Account for changes in stocks 16 export accounts The commodity groups in the national accounts are constructed by aggregating a considerable larger number of groups of goods and services. As an example, the approximately commodity codes used in foreign trade statistics and manufacturing statistics are aggregated to about commodities in the national accounts. The accounts of the former part include, in addition to the input-output accounts, a recording of the factor incomes created in the functionally defined industrial sectors. The main task of the income and outlay and capital finance accounts is to display how income is distributed and used, how assets and liabilities are distributed and how the pattern of claims and debts changes over time. This information is recorded on accounts for institutionally defined sectors for incomes and outlays and capital finance. It may be mentioned that the income and outlay accounts specify 45 different types of income payments and that 22 financial assets and liabilities are represented in the capital finance accounts. 3. DEFINITIONS AND PRINCIPAL RELATIONSHIPS IN THE NATIONAL ACCOUNTS Norwegian territory is defined as land and sea territory within Norwegian political borders - excluding foreign embassies etc. and international organizations in Norway, but including Norwegian embassies etc. abroad and ships, aircrafts and oil drilling platforms registered in Norway (regardless of location). Norwegian units of production consist of all units of production within Norwegian territory. Gross value of production (gross output) ofaproduction sector in a certain period of accounting is the value of all goods and services produced by the sector in the period. A couple of exceptions should be mentioned. All merchandise is regarded in the accounts as sold from the trade industry, regardless of the fact that, say, a manufacturing enterprise may be a seller. Likewise, all building and construction work is attributed to the construction industry. In some sectors the gross value of production is recorded in a special way: In the trade industry the gross value of production is equal to the gross trade and transport margin; for producers of general government services (defence, public administration etc.) the gross value of production is set equal to the cost of production (including consumption of fixed capital). Gross product (value added) ofasector inaperiod is equal to the gross value of production less intermediate consumtion, i.e. the value of raw materials used, maintenance cost incurred etc., in the sector during the period. Gross domestic product inaperiod is the sum of the gross products of the sectors of production. Consumption of fixed capital inasector inaperiod is the imputed reduction in value of the fixed capital (of production) in the sector caused by wear and and tear, etc. Net product inasector is defined as the gross product less the consumption of fixed capital. Net domestic poduct is defined in the same way as gross domestic product minus consumption of fixed capital in all sectors.

21 20 Imports inaperiod represent the value of all goods and services received from abroad in the period. The sum of gross domestic product and imports represent that part of the total supply of goods and services which may be used for exports, private final consumption expenditure, government final consumption expenditure or gross capital formation. Exports inaperiod represent the value of goods and services delivered to the rest of the world. Private final consumption expenditure inaperiod comprises the value of goods and services used by resident households or by consumer organizations, i.e. private associations and institutions of a non-profit character. Durables and semi-durables such as cars, furniture and clothing, are treated as having been consumed at the time of purchase. However, purchases of new dwellings are treated as gross investments, and an imputed rental value is included as a private final consumption expenditure. Government final consumption expenditure inaperiod comprises remuneration to personnel in general government, consumption of government fixed capital and expenditure on goods and services at the disposal of the central and local government administrations and the social security administration for current administrative purposes, but not consumption of goods and services by public enterprises. This item is net of goods and services which the central and local government administrations have supplied to the private sector against payment in the form of fees. A distinction is made between military and civilian government consumption expenditure. Military government consumption expenditure comprises remuneration to military personnel and all expenses on goods and services including constructions and durables. Civilian government consumption expenditure comprises remuneration to civilian personnel in general government (with the exception of building and construction workers), consumption of government fixed capital and other current government expenditure on goods and services for civilian purposes. Government capital expenditure on civilian building and construction work, motor vehicles, machinery etc. is included in the gross capital formation. Gross capital formation includes gross fixed capital formation by producers of government services and by industries, including dwellings, and increase in stocks by manufacturers and traders. Gross capital formation exclusive of increase in stocks is termed gross fixed capital formation and is broken down by type of capital goods, such as buildings and construction, ships and boats, other transport equipment, machinery and equipment, oil drilling rigs, oil production platforms and pipelines, etc. The difference between gross capital formation and consumption of fixed capital constitutesameasure of the change in the stock of real capital termed net capital formatio n. As a measure of the remuneration which the production factors receive, the term of factor income is employed. Factor income inagiven sector is defined as the net product in the sector less indirect taxes paid by the sector plus subsidies received by the sector. The factor income for the nation as a whole is arrived at by summing up the factor incomes of the individual sectors. Factor income may be broken down into compensation of employees and operating surplus. Compensation of employees includes all income earned by employees as remuneration for their work, and is divided into five components: wages and salaries in cash, in kind, other benefits, employees' contributions to the National Insurance Scheme and to other social security schemes. Operating surplus is the balance at the disposal of the owners of the enterprises for payments of interest on liabilities, as remuneration for their own labour and as return on their capital. The operating surplus is distributed both by functional and institutional sectors in the national accounts. The income and outlay accounts are a part of the national accounts which show how the incomes in a period of time are distributed among and spent by the institutional sectors.

22 21 If the factor income by institutional sector of origin is adjusted for net financial income, transfers from government, direct taxes and other transfers, disposable income for each sector appears. Disposable income for all sectors add up to the disposable income of Norway. This concept could also be computed foraperiod by adjusting the net domestic product for transfers of income to and from the rest of the world. The public sector comprises general government, public-owned banks and state enterprises which are enterprises at least 50 per cent owned by the central government. Public disposable income less public consumption gives public saving. The private sector consists of households and all non-public insitutions and enterprises. Private saving equals the difference between private disposable income and private consumption. QUARTERLY NATIONAL ACCOUNTS Review of the system of quarterly accounts In principle, the accounting system of the quarterly accounts is the same as for the annual accounts. The quarterly accounts, however, do not include accounts for: Opening balance sheets accounts Capital finance accounts for institutional sectors Revaluations accounts Closing balance sheets accounts Except for interest, dividends etc. to and from abroad, financial flows are not included. The specifications employed in the quarterly accounts are derived by aggregations of similar items of the annual accounts. The quarterly accounts for the period covered by this publication thus consist of: 53 commodity accounts 57 production accounts (of which 13 for government services) 22 accounts for private final consumption expenditure 2 accounts for government final consumption expenditure 32 accounts for fixed capital formation by industries 10 accounts for fixed capital formation by producers of government services (6 for producers of central government services and 4 for producers of local government services) 3 accounts for changes in stocks 1 account for exports 1 accounts for imports The specifications are listed in a publication describing the approach and system of the new quarterly national accounts (Rapporter 85/9 Det norske nasjonalregnskap - Dokumentasjonsnotat nr. 20). 2. The framing of publishing and _compilation of the quarterly accounts 2. Publishing In this publication we present tables of aggregates for the main items of the national accounts (see index of tables). The coverage of tables for publication in the current quarterly accounts will be about the same, but we should try to expand the publication to, inter aha, include a table on income and outlay data for households. Figures both at constant and current prices will be published. The constant price figures will normally be given at the prices relating to the base-year of the annual national accounts. In this publication, the constant price figures are given at 1975 prices for and at 1980 prices for

23 22 Provisionally, we have not computed seasonal adjusted accounts, since' recording the actual transactions are what we primarily want to cover. The figures contain to a large extent seasonal movements. Thus, changes from one quarter to another will include such normal seasonal movements. Some series will probably in the future be seasonally adjusted, but to which extent is not yet been decided. The approach of the quarterly accounts will also be used to compile the first preliminary figures of the annual accounts, at the beginning of the year. The procedure for this will be to adding up the three quarters of the ordinary quarterly accounts and to include provisional estimates for the fourth quarter. The latter estimates are based on monthly data and other data available at that time. The estimates of the fourth quarter will mainly be prepared by using a simple projection based on the previous development of the series. The Bureau has released quarterly and annual accounts data compiled in this way for 1984 in January Thereafter the quarterly accounts have been published on a current basis. In order to utilize as much as possible of the short-term statistics, the ordinary quarterly accounts will be released about three months after the end of each quarter. For instance, the quarterly accounts for the first quarter have been released in the month of July Sources and methods of estimation Compilation of the quarterly national accounts implies the use of comprehensive data sets, actually more than 850 series. The compilation is mainly based on the short-term statistics from the Central Bureau of Statistics, such as price indexes, the index of production, the foreign trade statistics and so forth. In addition, we use some information from other sources, such as quarterly data from the Postal Service and the Telegraph Service, data on payment of television licence fees and on transfer payments from the National Insurance Institution. The data are arranged in a way that corresponds with the classification of commodities, industries and types in the quarterly accounts. Based on the development of these short-term indicators we finally compute the figures of the quarterly national accounts. However, for some variables information on short-term development is lacking. Figures for these variables are computed through breakdown of annual figures into quarters. The main item following this approach is government expenditure on goods and services. As we do not have quarterly information so far for these expenditure, and we have no obvious reason to believe that there are any seasonal patterns in these figures, we have distributed these expenditure (at constant prices) equally on the four quarters. The data situation will, however, improve for the government data from The items in the national accounts that we neither have any short-term information on, nor computed by breakdown of annual figures, are residually computed by balancing the accounts at constant and current prices. This balancing is carried out by using an input-output model. The model determines intermediate consumption in most of the production sectors by introducing the assumption that there are fixed relations between gross output and intermediate consumption throughout the quarter. It depends on what kind of information that is available which variables are computed by balancing. For ordinary commodities change in stocks is a residual. For services and goods that are not stocked, the variables of weither the supply or the disposition are computed by balancing. This may be domestic production in a sector or an item on the disposition side (consumption or fixed capital formation). We have information on supply as well as on disposition for some commodities. In order to have sufficient degrees of freedom in balancing the accounts, we have introduced an adjustment factor when balancing the equations. The economic reason for this is in fact that it may be unreasonable for many commodities to apply average annual input-output coefficients to a quarter. There may occur some seasonal patterns that are not taking into account through this. Such an assumption implies, for

24 23 instance, that there is a fixed ratio between intermediate consumption and gross value of production of hydro-electricity throughout the year. As we do not have any basis on how to distribute deviations on quarters, we have decided to keep the factor of adjustment as a separate item of the accounts. The new approach adopted to compile the quarterly national accounts is highly "mechanized". This cancers the updating of variables of the national accounts based on short-term statistics as well as the balancing of commodities, the compution of indirect taxes and factor incomes and the overall balancing of GDP and main aggregates. Apart from the data situation, this is maybe the main difference from the annual accounts. It is not possible to involve more manually kind of operations - as in the annual accounts - in the compilation of the quarterly accounts. However, by introducing the factors of adjustment, we do have the opportunity to utilize information which otherwise is not used. This opportunity has been desirable, partly because in some areas very scarce information is available, or some indicators fail to appear or partly because there may be some extraordinary occurrence in the economy that is missed by the indicators. The factors of adjustment are completely integrated in the compilation of figures both at constant as well as current prices Harmonization with the annual accounts Whenever possible, we have applied the same methods in the compilation of the quarterly accounts as used in the first version of the annual accounts. Apart from the deviations mentioned above, differences between the quarterly accounts added up to a year and the annual accounts will mainly occur due to different levels of aggregation. Although compilation of the quarterly accounts is carried out at a more detailed level than published, the annual accounts are even more detailed. Due to these differences between the annual and quarterly accounts, the adding up of the first version of the quarterly accounts usually will differ from the first released version of the annual accounts. Most of the series in the quarterly accounts will be recalculated by distributing the annual figures on the quarters by using the original quarterly figures as keys. The recalculated quarterly accounts will then add up to the annual accounts at constant and current prices. Even if the utilized indicators give a wrong picture of the level for a variable, they may instead reflect changes well. If the short-term movement of a series is reasonable, it will be desirable to carry out the reconciliation with the annual accounts in such a way that the original quarterly patterns are restored as much as possible. The reconciliation or harmonization follows the principle that the differences between the quarterly changes of the original and harmonized series shall be as small as possible given that the quarterly accounts add up the figures of the annual accounts, and given that the value of the differences of the last quarter of the previous year already harmonized should be kept unchanged. In particular, this last condition is important to keep in mind. Without this requirement, the differences would be proportionally distributed on the quarters and the original quarterly patterns would be perfectly reproduced. However, a harmonization in that way could give a break in the homogeneity of a series at the turn of the year because each year will be proportionally adjusted by a given factor; the magnitude of the adjustments may be changed from one year to another. In order to get coherent series, it is necessary to impose continuity at the turn of the year. By the chosen method of harmonization, the differences may be distributed unequally throughout the year and through this the seasonal patterns could be changed. The changes in the seasonal patterns will be larger when the differences between the quarterly and annual accounts increase and smaller if no considerable differences occur. Each series will be harmonized independently of the other series, i.e. the final quarterly accounts available may not be harmonized within each quarter but only as an annual sum. The errors that occur by this will be kept in the adjustment item. The quarterly patterns at the supply side of the current quarterly accounts are considered to be more reliable than on the expenditure side. This is mainly due to residual character of the item changes in stocks. The harmonization errors are treated as correction item on the expenditure side while the quarterly pattern on the supply side is restored.

25 24 The figures at constant and current prices will be independently harmonized. As the differences from the annual accounts may be different in these series, the seasonal patterns of the series will as well be differently adjusted. This will have consequences for the development of the price indexes of the harmonized accounts. The annual accounts are compiled in three subsequent versions as more and more information is available. The quarterly accounts will be harmonized whenever a new version of the annual accounts is released. When the accounts of the first quarter are to be compiled, the accounts of the last year are harmonized with the annual accounts. In order to obtain coherent series, the quarterly accounts will be compiled in such a way that changes from the corresponding quarter of the previous year are the same as changes in the unharmonized accounts. Thus, the quarterly accounts, in particular the first quarter of each year will be available in several versions. The previous quarters within a year will be revised each time current quarterly accounts are compiled, and furthermore through the harmonization with the annual accounts. When we have decided to revise the figures currently, one consideration has been to utilize all available information in order to have as accurate a picture of the economic development as possible for the analyses of the cyclical movements. 2. Some weaknesses of the compilation In using the quarterly accounts figure, one has to keep in mind some weaknesses. Firstly, the data sources are poor in some areas. In particular, data on service industries, construction and wholesale and retail trade are in accurate. It is also a great weakness that we so far lack quarterly data on the government sectors. A change in the activity by the government sectors during the year, thus will not have any effect on the values computed in the quarterly accounts. A study of the different supply and disposition components indicates that some indicators reveal incoherent seasonal patterns. Total expenditure (less changes in stocks) of the first quarter generally shows a low value compared to the supply. On the other hand, total expenditure of the fourth quarter is on the high side compared to the supply. Particularly, we are uncertain about the figures of fixed capital formation in manufacturing and electricity supply throughout the year, showing a peak in the fourth quarter. This pattern seems to be independent of whether the annual series increases or decreases although magnitude may differ. The poor correspondence between recorded supply and disposition leads to an apparent systematical increase in the stocks in the first quarter and a decrease in the fourth quarter. In using the computed factor income figures one should be aware of the simple method of estimation which is applied, compared to that of the annual accounts. Indirect taxes and subsidies by type are computed at a more aggregated level. Furthermore, it is only with a few exceptions that commodity deliveries to different uses are diversified in terms of prices. In general, distinctions are only made between prices on deliveries for domestic use and for exports. As mentioned above, the harmonization of the quarterly figures with the annual accounts leads to a change of the seasonal pattern of the series. This change may be different from one year to another depending on the magnitude of the errors. The development according to the harmonized series may be somewhat different from the originally computed series. An apparent change in the series may in fact be caused by technical factors referring to the computations. By chaining of the accounts of the current year with that of the last year, we retain the growth from the corresponding quarter of the previous years, but not necessarily the growth from one quarter to the next. Despite the abover-mentioned weaknesses, the accounts contain a lot of series that we consider to be of good quality. Manufacturing industries, foreign trade and consumption of goods are well covered through the use of short-term indicators.

26 25 Experiences drawn from countries already compiling quarterly national accounts indicate, however, that some figures can fluctuate considerably. Particularly, we have the impression that figures for small countries may show considerable fluctuations due to stochastical variations. For this reason, users have to be careful in drawing strong conclusions based on changes from one quarter to the next. On the other hand, the figures may be of important value in studying trends over several guarters.and for aggregates of variables.

27 Tabell Bruttonasjonalprodukt etter anvendelse. Mill. kr Expenditure on gross domestic product. Million kroner kvar- kvar- kvar- tal tal tal st 2nd 3rd 4th 1980 kvar- kvar- kvar- kvarguar- guar- quar- guar- tal tal tal tal ter ter ter ter Bruttonasjonalprodukt Gross domestic product Innenlandsk bruk av varer og tjenester Final domestic use of goods and services Privat konsum Private final consumption expenditure Spesifisert innenlandsk konsum Specified domestic consumption Konsum i utlandet, netto Direct purchases abroad, net Offentlig konsum Government final consumption Bruttoinvestering Gross capital formation Bruttoinvestering i fast kapital Gross fixed capital formation Investering i oljevirksomhet Investment in oil activity Bygninger og anlegg Buildings and other construction Maskiner og transportmidler Machinery and transport equipment Lagerendring Increase in stocks Eksport Exports Import Imports Korreksionspost Adjustment item

28 27 Tabell 1 (forts.). Bruttonasjonalprodukt etter anvendelse. Mill. kr Expenditure on gross domestic product. Million kroner a kvar- kvar- kvar- kvar kvar- kvar- kvar- tal tal tal tal tal tal tal Bruttonasjonalprodukt Innenlandsk bruk av varer og tjenester Privat konsum Spesifisert innenlandsk konsum Konsum i utlandet, netto Offentlig konsum Bruttoinvestering Bruttoinvestering i fast kapital Investering i oljevirksomhet Bygninger og anlegg Maskiner og transportmidler Lagerendring Eksport Import Korreksjonspost * kvar- kvar- kvar- tal tal tal * kvar- kvar- kvar- tal tal tal Bruttonasjonalprodukt Innenlandsk bruk av varer og tjenester Privat konsum Spesifisert innenlandsk konsum Konsum i utlandet, netto Offentlig konsum Bruttoinvestering Bruttoinvestering i fast kapital Investering i oljevirksomhet Bygninger og anlegg Maskiner og transportmidler Lagerendring Eksport Import Korreksjonspost

29 Tabell 2. Bruttonasjonalprodukt etter næring. Mill. kr Gross domestic product by kind of economic activity. Million kroner st 2nd 3rd 4th 1980 kvar- kvar- kvar- kvar guar- guar- guar- quar- tal tal tal tal ter ter ter ter Bruttonasjonalprodukt Gross domestic product. Nmringsvirksomhet Industries Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Agriculture, hunting forestry and fishing etc Utvinning og rortransport av råolje og naturgass Production and pipeline transport of crude petroleum and natural gas Bergverksdrift Mining and quarrying. Industri Manufacturing Skjermet industri Sheltered manufacturing Nærings- og nytelsesmidler Food, beverages and tobacco Grafisk produksjon og forlag Printing and publishing Utekonkurrerende industri Exportoriented manufacturing Treforedlingsprodukter Paper and paper products Kjemiske råvarer Industrial chemicals Raffinering av jordolje Petroleum refining Metaller Metals i

30 Tabell 2 (forts.). Bruttonasjonalprodukt etter næring. Mill. kr Gross domestic product by kind of economic activity. Million kroner Industri (forts.) Manufacturing (cont.) Hjemmekonkurrerende industri Importcompeting manufacturing Tekstil- og bekledningsvarer Textiles, wearing apparel and footwear Trevarer, mobler og innredninger Wood and wood products, furniture and fixtures Kjemiske og mineralske produkter Chemical and mineral products. Bygging av skip og oljeplattformer Building of ships and oil platforms Andre verkstedprodukter Other manufacturing goods Elektrisitetsforsyning Electricity supply Bygge- og anleggsvirksomhet Construction Varehandel Wholesale and retail trade SjOfart og oljeboring Water transport and oil well drilling Samferdsel Transport, storage and communication Boligtjenester Dwellings Annen privat tjenesteyting Other private services Korreksjonssektorer Correction sectors. Offentlig forvaltning Producers of government services

31 Tabell 2 (forts.). Bruttonasjonalprodukt etter næring.mill, economic activity. Million kroner 30 kr Gross domestic product by kind of kvar- kvar- tal tal kvar- kvar- kvar- tal tal tal Bruttonasjonalprodukt Næringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Utvinning og rørtransport av råolje og naturgass Bergverksdrift Industri Skjermet industri Nærings- og nytelsesmidler Grafisk produksjon og forlag Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske råvarer Raffinering av jordolje Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer Trevarer, møbler og innredninger Kjemiske og mineralske produkter Bygging av skip og oljeplattformer Andre verkstedprodukter Elektrisitetsforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Sjgart og oljeboring Samferdsel Boligtjenester Annen privat tjenesteyting Korreksjonssektorer Offentlig forvaltning

32 Tabell 2 (forts.). Bruttonasjonalprodukt etter næring. economic activity. Million kroner * kvar- kvar- tal tal Mill. kr kvarta] Gross domestic product by kind of * kvar- kvar- kvar- tal tal tal Bruttonasjonalprodukt Næringsvirksomhet Jordbruk skogbruk, fiske og fangst Utvinning og rortransport av råolje og naturgass Bergverksdrift Industri Skjermet industri Nærings- og nytelsesmidler Grafisk produksjon og forlag Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske råvarer Raffinering av jordolje Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer Trevarer, mobler og innredninger Kjemiske og mineralske produkter Bygging av skip og oljeplattformer Andre verkstedprodukter Elektrisitetsforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel SjOfart og oljeboring Samferdsel Boligtjenester Annen privat tjenesteyting Korreksjonssektorer Offentlig forvaltning

33 3 2 Tabell 3. Privat konsum. Mill. kr Private final consumption expenditure. Million kroner kvar- kvar- kvar- tal tal tal st 2nd 3rd 4th 1980 kvar- kvar kvar- kvarguar- guar- guar- guar- tal tal tal tal ter ter ter ter Privat konsum Private final consumption expenditure Spesifisert innenlandsk konsum Specified domestic consumption Matvarer Food Drikkevarer og tobakk Beverages and tobacco Klær og skoty Clothing and footwear Bolig, lys og brensel Rent, power and fuel MObler og husholdningsartikler Furniture, furnishings and household equipment Helsepleie Medical care and health expenses Transport, post- og teletjenester Transport and communication Fritidssysler og utdanning Recreation entertainment, education and cultural services Andre varer og tjenester Other goods and services Korreksjonsposter Correction items Nordmenns konsum i utlandet Direct purchases abroad by resident households Utlendingers konsum i Norge Direct purchases in Norway by non-resident households

34 Tabell 3 (forts.). Privat konsum Mill. 33 kr Private final consumption expenditure. Million kroner ry kvar- kvar- kvar kvar- kvar- kvar- tal tal tal tal tal tal Privat konsum Speifisert innenlandsk konsum Matvarer Drikkevarer og tobakk Klær og skotoy Bolig, lys og brensel MObler og husholdningsartikler Helsepleie Transport, post- og teletjenester Fritidssysler og utdanning Andre varer og tjenester Korreksjonsposter Nordmenns konsum i utlandet Utlendingers konsum i Norge * * Privat konsum Spesifisert innenlandsk konsum Matvarer Drikkevarer og tobakk Klær og skotoy Bolig, lys og brensel MObler og husholdningsartikler Helsepleie Transport, post- og teletjenester Fritidssysler og utdanning Andre varer og tjenester Korreksjonsposter Nordmenns konsum i utlandet Utlendingers konsum i Norge

35 34 Tabell Bruttoinvestering i fast kapital etter næring. Mill. kr Gross fixed capital formation by kind of economic activity. Million kroner st guarter 2. 2nd quarter 3. 3rd guarter 4th guarter Bruttoinvestering i fast kapital Gross fixed capital formation Næringsvirksomhet Industries Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Agriculture, hunting forestry and fishing etc Utvinning og ryirtransport av råolje og naturgass Production and pipeline transport of crude petroleum and natural gas Bergverksdrift Mining and quarrying. Industri Manufacturing Skjermet industri Sheltered manufacturing Nærings- og nytelsesmidler Food, beverages and tobacco Grafisk produksjon og forlag Printing and publishing Utekonkurrerende industri Exportoriented manufacturing Treforedlingsprodukter Paper and paper products Kjemiske råvarer Industrial chemicals Raffinering av jordolje Petroleum refining Metaller Metals

36 35 Tabell 4 (forts.) Bruttoinvestering i fast kapital etter næring. Mill. kr Gross fixed capital formation by kind of economic activity. Million kroner kvar tal tal tal tal tal tal kvar- tal Industri (forts.) Manufacturing (cont.) Hjemmekonkurrerende industri Importcompeting manufacturing Tekstil- og bekledningsvarer Textiles, wearing apparel and footwear Trevarer, mobler og innredninger Wood and wood products, furniture and fixtures Kjemiske og mineralske produkter Chemical and mineral products. Bygging av skip og oljeplattformer Building of ships and oil platforms Andre verkstedprodukter Other manufacturing goods Elektrisitetsforsyning Electricity supply Bygge- og anleggsvirksomhet Construction Oljeboring Oil well drilling Varehandel Wholesale and retail trade SjOfart Water transport Samferdsel Transport, storage and communication Boliger Dwellings Annen privat tjenesteyting (inkl. forretningsbygg) Other private services (incl. commercial buildings) Offentlig forvaltning Producers of government services

37 36 Tabell 4 (forts.). Bruttoinvestering i tast kapital etter næring. Mill. tion by kind of economic activity. Million kroner kvar- kvar- kvar- kvar tal tal tal tal kr Gross fixed capital forma kvar- kvar- kvar- tal tal tal Bruttoinvestering i fast kapital Næringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Utvinning og rørtransport av råolje og naturgass Bergverksdrift Industri Skjermet industri Nærings-og nytelsesmidler Grafisk produksjon og forlag Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske råvarer Raffinering av jordolje Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer Trevarer, Wier og innredninger Kjemiske og mineralske produkter Bygging av skip og oljeplattformer Andre verkstedprodukter Elektrisitetsforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Oljeboring Varehandel Sjgart Samferdsel Boliger Annen privat tjenesteyting (inkl. forretningsbygg) Offentlig forvaltning

38 Tabell 4 (forts.). Bruttoinvestering i fast kapital etter næring. Mill. tion by kind of economic activity. Million kroner * kvar- kvar- kvar- kvar- 1984* tal tal tal tal kr Gross fixed capital forma kvar- kvar- kvar- tal tal tal Bruttoinvestering i fast kapital Næringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Utvinning og rortransport av råolje og naturgass Bergverksdrift Industri Skjermet industri Nærings-og nytelsesmidler Grafisk produksjon og forlag Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske råvarer Raffinering av jordolje Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer Trevarer, mobler og innredninger Kjemiske og mineralske produkter Bygging av skip og oljeplattformer Andre verkstedprodukter Elektrisitetsforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Oljeboring Varehandel SjOfart Samferdsel Boliger Annen privat tjenesteyting (inkl. forretningsbygg) Offentlig forvaltning

39 38 Tabell 5. Bruttoinvestering i bygninger og anlegg etter næring. Mill. kr Gross fixed capital formation in buildings and other construction by kind of economic activity. Million kroner st guarter 2. 2nd guarter 3. 3rd guarter 4th guarter Bruttoinvestering i bygfinger og anlegg Gross fixed capital formation in buildings and other construction Næringsvirksomhet Industries Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Agriculture, hunting forestry and fishing etc Utvinning og rortransport av råolje og naturgass Production and pipeline transport of crude petroleum and natural gas Bergverksdrift Mining and quarrying Industri Manufacturing Skjermet industri Sheltered manufacturing Nærings- og nytelsesmidler Food, beverages and tobacco Grafisk produksjon og forlag Printing and publishing Utekonkurrerende industri Exportoriented manufacturing Treforedlingsprodukter Paper and paper products Kjemiske ravarer Industrial chemicals Raffinering av jordolje Petroleum refining Metaller Metals

40 39 Tabell 5 (forts.). Bruttoinvestering i bygninger og anlegg etter flaring. Mill. kr Gross fixed capital formation in buildings and other construction by kind of economic activity. Million kroner kvar- kvar- kvar tal tal tal kvar- kvar- kvar- tal tal tal Industri (forts.) Manufacturing (cont.) Hjemmekonkurrerende industri Importcompeting manufacturing Tekstil- og bekledningsvarer Textiles, wearing apparel and footwear Trevarer, mobler og innredninger Wood and wood products, furniture and fixtures Kjemiske og mineralske produkter Chemical and mineral products Bygging av skip og oljeplattformer Building of ships and oil platforms Andre verkstedprodukter Other manufacturing goods Elektrisitetsforsyning Electricity supply Bygge- og anleggsvirksomhet Construction Oljeboring Oil well drilling 1-1 Samferdsel Transport, storage and communication Boliger Dwellings Annen privat tjenesteyting (inkl. forretningsbygg) Other private services (incl. commercial buildings) Offentlig forvaltning Producers of government services

41 40 Tabell 5 (forts.). Bruttoinvestering i bygninger og anlegg etter næring. Mill. kr Gross fixed capital formation in buildings and other construction by kind of economic activity. Million kroner kvar- kvar- kvar- kvar kvar- kvar- kvar- tal tal tal tal tal tal tal Bruttoinvestering i bygninger og anlegg Næringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 3119 Utvinning og rørtransport ay råolje og naturgass Bergverksdrift Industri Skjermet industri Nærings og nytelsesmidler Grafisk produksjon og forlag Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske råvarer Raffinering av jordolje Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer Trevarer, møbler og innredninger Kjemiske og mineralske produkter Bygging av skip og oljeplattformer Andre verkstedprodukter Elektrisitetsforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Oljeboring Samferdsel Boliger Annen privat tjenesteyting (inkl. forretningsbygg) Offentlig forvaltning

42 41 Tabell 5 (forts.). Bruttoinvestering i bygninger og anlegg etter næring.mill. kr Gross fixed capital formation in buildings and other construction by kind of economic activity. Million kroner * kvar- kvar- kvar- kvar- 1984* kvar- kvar- kvar- tal tal tal tal tal tal tal Bruttoinvestering i bygflinger og anlegg Næringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Utvinning og rørtransport av råolje og naturgass Bergverksdrift Industri Skjermet industri Nærings og nytelsesmidler Grafisk produksjon og forlag Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske råvarer Raffinering av jordolje Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer Trevarer, møbler og innredninger Kjemiske og mineralske produkter Bygging av skip og oljeplattformer Andre verkstedprodukter Elektrisitetsforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Oljeboring Samferdsel Boliger Annen privat tjenesteyting (inkl. forretningsbygg) Offentlig forvaltning

43 42 Tabell 6. Bruttoinvestering i maskiner og transportmidler etter næring. Mill. kr Gross fixed capital formation in machinery and transport equipment by kind of economic activity. Million kroner st guarter 2. 2nd guarter 3. 3rd guarter 4th guarter Bruttoinvestering i maskiner og transportmidler Gross fixed capital formation in machinery and transport equipment... Nmringsvirksomhet Industries Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Agriculture, hunting forestry and fishing etc Utvinning og rortransport av råolje og naturgass Production and pipeline transport of crude petroleum and natural gas Bergverksdrift Mining and quarrying. Industri Manufacturing Skjermet industri Sheltered manufacturing Nærings- og nytelsesmidler Food, beverages and tobacco Grafisk produksjon og forlag Printing and publishing Utekonkurrerende industri Exportoriented manufacturing Treforedlingsprodukter Paper and paper products Kjemiske råvarer Industrial chemicals Raffinering av jordolje Petroleum refining Metaller Metals

44 43 Tabell 6 (forts.). Bruttoinvestering i maskiner og transportmidler etter næring. Mill. kr Gross fixed capital formation in machinery and transport equipment by kind of economic activity. Million kroner Industri (forts.) Manufacturing (cont.) Hjemmekonkurrerende industri Importcompeting manufacturing Tekstil- og bekledningsvarer Textiles, wearing apparel and footwear Trevarer, mobler og innredninger Wood and wood products, furniture and fixtures Kjemiske og mineralske produkter Chemical and mineral products. Bygging av skip og oljeplattformer Building of ships and oil platforms Andre verkstedprodukter Other manufacturing goods Elektrisitetsforsyning Electricity supply Bygge- og anleggsvirksomhet Construction Oljeboring Oil well drilling Varehandel Wholesale and retail trade SjOfart Water transport Samferdsel Transport, storage and communication Annen privat tjenesteyting (inkl. forretningsbygg) Other private services (incl. commercial buildings).. Offentlig forvaltning Producers of government services kvar- kvar- kvar- kvar kvar- kvar- tal tal tal tal tal tal

45 44 Tabell 6 (forts.). Bruttoinvestering i maskiner og transportmidler etter næring. Mill. kr Gross fixed capital formation in machinery and transport equipment by kind of economic activity. Million kroner kvar- kvar- kvar- kvar kvar- kvar- kvar- tal tal tal tal tal tal tal Bruttoinvestering i maskinerog transportmidler Næringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Utvinning og rortransport av råolje og naturgass Bergverksdrift Industri Skjermet industri Nærings og nytelsesmidler Grafisk produksjon og forlag Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske råvarer Raffinering av jordolje Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer Trevarer, mobler og innredninger Kjemiske og mineralske produkter. Bygging av skip og oljeplattformer Andre verkstedprodukter Elektrisitetsforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Oljeboring Varehandel SjOfart Samferdsel Annen privat tjenesteyting (inkl. forretningsbygg) Offentlig forvaltning

46 45 Tabell 6 (forts.). Bruttoinvestering i maskiner og transportmidler etter næring. Mill. kr Gross fixed capital formation in machinery and transport equipment by kind of economic activity. Million kroner 1983* * Bruttoinvestering i maskiner.og transportmidler Næringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Utvinning og rortransport av råolje og naturgass Bergverksdrift Industri Skjermet industri Nærings og nytelsesmidler Grafisk produksjon og forlag Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske råvarer Raffinering av jordolje Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer Trevarer, mobler og innredninger Kjemiske og mineralske produkter Bygging av skip og oljeplattformer Andre verkstedprodukter Elektrisitetsforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Oljeboring Varehandel SjOfart Samferdsel Annen privat tjenesteyting (inkl. forretningsbygg) Offentlig forvaltning

47 Tabell 7. Eksport. Mill. kr Exports. Million kroner st 2nd 3rd 4th 1980 kvar- kvar- kvar- kvarguar- quax- guar- guar- tal tal tal tal ter ter ter ter Eksport i alt Exports, total Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske Agricultural commodities and commodities from forestry and fishing RåoljeCrude petroleum Naturgass Natural gass Bergverksprodukter Commodities from mining and quarrying.. Industriprodukter Manufacturing goods Levert fra Delivered from Skjermet industri Sheltered manufacturing Nærings- og nytelsesmidler Food, beverages and tobacco Grafiske produkter Commodities from printing and publishing Utekonkurrerende industri Exportoriented manufacturing Treforedlingsprodukter Paper and paper products Kjemiske råvarer Industrial chemicals Raffinerte oljeprodukter Refined petroleum products Metaller Metals

48 Tabell 7 (forts.). Eksport. Mill. kr Exports. Million kroner kvar- kvar- kvar- kvar kvar- kvar- kvar- tal tal tal tal tal tal tal Hjemmekonkurrerende industri Importcompeting manufacturing Tekstil- og bekledningsvarer Textiles, wearing apparel and footwear Trevarer, mobler og innredninger Wood and wood products, furniture and fixtures Kjemiske og mineralske produkter Chemical and mineral products Skip og oljeplattformer, nybygde og reparasjoner Ships and oil platforms, new (incl. repairs) Andre verkstedprodukter Other manufacturing goods Skip og oljeplattformer mv., eldre Ships and oil platforms etc., secondhand Elektrisk kraft Electricity Boring etter olje og gass (inkl. utleie av oljeplattformer) Oil and gas exploration and drilling (incl. leasing of oil drilling rigs) Bruttofrakter ved skipsfart Gross receipts from shipping Direkte eksport av tjenester ved oljevirksomhet Direct exports of services in relation to oil activities ROrtjenester Pipeline services Utlendingers konsum i Norge Direct purchases in Norway by nonresident households Tjenester ellers Other services

49 48 Tabell 7 (forts.). Eksport. Mill. kr Exports. Million kroner Eksport i alt Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske Råolje Naturgass Bergverksprodukter Industriprodukter Levert fra Skjermet industri... Nærings- og nytelsesmidler Grafiske produkter Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske råvarer.. Raffinerte oljeprodukter Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer.. Trevarer, mobler og innredninger... Kjemiske og mineralske produkter Skip og oljeplattformer, nybygde og reparasjoner Andre verkstedprodukter Skip og oljeplattformer mv., eldre Elektrisk kraft Boring etter olje og gass (inkl. utleie av oljeplattformer). Bruttofrakter ved skipsfart Direkte eksport av tjenester ved oljevirksomhet ROrtjenester Utlendingers konsum i Norge Tjenester ellers

50 Tabell 7 (forts.). Eksport. Mill. kr Exports. Million kroner * kvar tal 1984* Eksport i alt Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske nolje Naturgass Bergverksprodukter Industriprodukter Levert fra Skjermet industri Nærings- og nytelsesmidler Grafiske produkter Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske råvarer. Raffinerte oljeprodukter Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer.. Trevarer, mobler og innredninger Kjemiske og mineralske produkter Skip og oljeplattformer, nybygde og reparasjoner Andre verkstedprodukter Skip og oljeplattformer mv., eldre Elektrisk kraft Boring etter olje og gass (inkl. utleie av oljeplattformer) Bruttofrakter ved skipsfart Direkte eksport av tjenester ved oljevirksomhet ROrtjenester Utlendingers konsum i Norge Tjenester ellers

51 Tabell 8. Import. Mill. kr Imports. Million kroner st 2nd 3rd 4th 1980 kvar- kvar- kvar- kvarguar- guar- guar- guar- tal tal tal tal ter ter ter ter Import i alt Imports, total Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske Agricultural commodities from forestry and fishing Råolje Crude petroleum Bergverksprodukter Commodities from mining and quarrying.. Industriprodukter Manufacturing goods... Levert fra Delivered from Skjermet industri Sheltered manufacturing Nmrings- og nytelsesmidler Food, beverages and tobacco Grafiske produkter Commodities from printing and publishing Utekonkurrerende industri Exportoriented manufacturing Treforedlingsprodukter Paper and paper products Kjemiske råvarer Industrial chemicals Raffinerte oljeprodukter Refined petroleum products Metaller Metals

52 Tabell 8 (forts.). Import. 51 Mill. kr Imports. Million kroner kvar- kvar- kvar- kvar kvar- kvar- kvar- tal tal tal tal tal tal tal Hjemmekonkurrerende industri Importcompeting manufacturing Tekstil- og bekledningsvarer Textiles, wearing apparel and footwear Trevarer, mobler og innredninger Wood and wood pro - ducts, furniture and fixtures Kjemiske og mineralske produkter Chemical and mineral products Skip og oljeplattformer (inkl. reparasjoner) Ships and oil platforms (incl. repairs) Andre verkstedprodukter Other manufacturing goods Transportmidler mv. uten tilsvarende norsk produksjon Transport equipment etc. (non-competing) Elektrisk kraft Electricity Diverse vare- og tjenesteimport til oljevirksomhet Various imports of goods and services in relation to oil activities Skipsfartens utgifter i utlandet (ekskl. reparasjoner) Gross expenditure for shipping (excl. repairs) Nordmenns konsum i utlandet Direct purchases abroad by resident households Tjenester ellers Other services

53 Tabell 8 (forts.). Import. Mill. kr Imports. Million kroner Import i alt Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske Råolje Bergverksprodukter Industriprodukter Skjermet industri.. Nærings og nytelsesmidler Grafiske produkter Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske ravarer.. Raffinerte oljeprodukter Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer Trevarer Kjemiske og mineralske produkter Skip og oljeplattformer (inkl. reparasjoner) Andre verkstedprodukter Transportmidler mv. uten tilsvarende norsk produksjon Elektrisk kraft Diverse vare- og tjenesteimport til oljevirksomhet Skipsfartens utgifter i utlandet (ekskl. reparasjoner) Nordmenns konsum i utlandet Tjenester ellers

54 Tabell 8 (forts.). Import. Mill. 53 kr Imports. Million kroner * kvar- kvar- kvar- 1984* kvar- kvar- kvar- kvar- tal tal tal tal tal tal tal Import i alt Produkter fra jordbruk, skogbtuk og fiske Råolje Bergverksprodukter Industriprodukter Skjermet industri Nærings og nytelsesmidler Grafiske produkter Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske råvarer Raffinerte oljeprodukter Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer Trevarer Kjemiske og mineralske produkter Skip og oljeplattformer (inkl. reparasjoner) Andre verkstedprodukter Transportmidler mv. uten tilsvarende norsk produksjon Elektrisk kraft Diverse vare- og tjenesteimport til oljevirksomhet Skipsfartens utgifter i utlandet (ekskl. reparasjoner) Nordmenns konsum i utlandet Tjenester ellers , 4611

55 Tabell 9. Driftsregnskap overfor utlandet. Mill. kr External current account. Million kroner 54 kvar- kvar- kvar- tal tal tal st 2nd 3rd 4th quar- guar- guar- quarter ter ter ter kvar- kvar- kvar- tal tal tal Eksportoverskudd Export surplus of goods and services Eksport av varer og tjenester Exports of goods and services Import av varer og tjenester Imports of goods and services Rente- og stonadsoverskudd Net interest and transfers from abroad Renter, aksjeutbytte mv., netto Interest, dividends etc., net Stønader, netto Transfers, net Overskudd på driftsregnskapet Surplus on current account kvar- kvar- kvar- kvar kvar- kvar- kvar- tal tal tal tal tal tal tal Eksportoverskudd Eksport av varer og tjenester Import av varer og tjenester Rente- og stønadsoverskudd Renter, aksjeutbytte mv., netto. Stønader, netto Overskudd på driftsregnskapet * kvar- kvar- kvar- kvar- 1984* kvar- kvar- kvar- tal tal tal tal tal tal tal Eksportoverskudd Eksport av varer og tjenester Import av varer og tjenester Rente- og stønadsoverskudd Renter, aksjeutbytte mv., netto Stønader, netto Overskudd på driftsregnskapet

56 Tabell 10. Faktorinntekt etter næring. Mill. kr Factor income by kind of economic activity. Million kroner st guarter 2. 2nd guarter 3. 3rd guarter 4th guarter Faktorinntekt i alt Factor income, total Nmringsvirksomhet Industries Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Agriculture, hunting forestry and fishing etc Utvinning og rørtransport av råolje og naturgass Production and pipeline transport of crude petroleum and natural gas Bergverksdrift Mining and quarrying. Industri Manufacturing Skjermet industri Sheltered manufacturing Nærings- og nytelsesmidler Food, beverages and tobacco Grafisk produksjon og forlag Printing and publishing Utekonkurrerende industri Exportoriented manufacturing Treforedlingsproauxter Paper and paper products Kjemiske råvarer Industrial chemicals Raffinering av jordolje Petroleum refining Metaller Metals

57 56 Tabell 10 (forts.). Faktorinntekt etter næring. Mill.kr Factor income by kind of economic activity. Million kroner Industri (forts.) Manufacturing (cont.) Hiemmekonkurrerende industri Importcompeting manufacturing Tekstil- og bekledningsvarer Textiles, wearing apparel and footwear Trevarer, møbler og innredninger Wood and wood products, furniture and fixtures Kjemiske og mineralske produkter Chemical and mineral products. Bygging av skip og oljeplattformer Building of ships and oil platforms Andre verkstedprodukter Other manufacturing goods Elektrisitetsforsyning Electricity supply Bygge- og anleggsvirksomhet Construction Varehandel Wholesale and retail trade SjOfart og oljeboring Water transport and oil well drilling Samferdsel Transport, storage and communication Boligtjenester Dwellings Annen privat tjenesteyting Other private services Korreksjonssektorer Correction sectors Offentlig forvaltning Producers of government services

58 57 Tabell 10 (forts.). Faktorinntekt etter næring. Mill. kr Factor income by kind of economic activity. Million kroner 1981 Faktorinntekt i alt kvar- kvar- kvar- kvar kvar- kvar- kvar- tal tal tal tal tal tal tal Næringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Utvinning og rørtransport av råolje og naturgass Bergverksdrift 1179 Industri Skjermet industri Nærings- og nytelsesmidler 6337 Grafisk produksjon og forlag 3773 Utekonkurrerende industri 6871 Treforedlingsprodukter 1960 Kjemiske råvarer 1400 Raffinering av jordolje -236 Metaller 3746 Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer Trevarer, møbler og innredninger 3911 Kjemiske og mineralske produkter Bygging av skip og oljeplattformer 6662 Andre verkstedprodukter Elektrisitetsforsyning 5719 Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Sjgart og oljeboring 7517 Samferdsel Boligtjenester 7612 Annen privat tjenesteyting Korreksjonssektorer Offentlig forvaltning

59 Tabell 10 (forts- 58 J. Faktorinntekt etter næring. Mill. kr Factor income by kind of economic activity. Million kroner 1983* * Faktorinntekt i alt Næringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Utvinning og rortransport av råolje og naturgass Bergverksdrift Industri Skjermet industri Nærings- og nytelsesmidler Grafisk produksjon og forlag Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske råvarer Raffinering av jordolje Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer Trevarer, mobler og innredninger Kjemiske og mineralske produkter Bygging av skip og oljeplattformer Andre verkstedprodukter Elektrisitetsforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Sjofart og oljeboring Samferdsel Boligtjenester Annen privat tjenesteyting Korreksjonssektorer Offentlig forvaltning

60 Tabell 1 Lønnskostnader etter næring. Mill. kr Compensation of employees by kind of economic activity. Minion kroner kvar- kvar- kvar- tal tal tal st 2nd 3rd 4th 1980 kvar- kvar- kvar- kvarguar- guar- guar- guar- tal tal tal tal ter ter ter ter Lønnskostnader i alt Compensation of employees, total Næringsvirksomhet Industries Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Agriculture, hunting forestry and fishing etc Utvinning og rørtransport av raolje og naturgass Production and pipeline transport of crude petroleum and natural gas Bergverksdrift Mining and quarrying Industri Manufacturing Skjermet industri Sheltered manufacturing Nærings- og nytelsesmidler Food, beverages and tobacco Grafisk produksjon og forlag Printing and publishing Utekonkurrerende industri Exportoriented manufacturing Treforedlingsprodukter Paper and paper products Kjemiske råvarer Industrial chemicals Raffinering av jordolje Petroleum refining Metaller Metals

61 60 Tabell 11 (forts.). LOnnskostnader etter næring. Mill.kr Compensation of employees by kind of economic activity. Million kroner kvar- kvar- kvar- kvar kvar- kvar- kvar- tal tal tal tal tal tal tal Industri (forts.) Manufacturing (cont.) ajemmekonkurrerende industri Importcompeting manufacturing Tekstil- og bekledningsvarer Textiles, wearing apparel and footwear Trevarer, mobler og innredninger Wood and wood products, furniture and fixtures Kjemiske og mineralske produkter Chemical and mineral products. Bygging av skip og oljeplattformer Building of ships and oil platforms Andre verkstedprodukter Other manufacturing goods Elektrisitetsforsyning Electricity supply Bygge- og anleggsvirksomhet Construction Varehandel Wholesale and retail trade Sjibfart og oljeboring Water transport and oil well drilling Samferdsel Transport, storage and communication Boligtjenester Dwellings Annen privat tjenesteyting Other private services Offentlig forvaltning Producers of government services

62 Tabell 11 (forts.). LOnnskostnader etter næring. Mill. kr Compensation of employees by kind of economic activity. Million kroner LOnnskostnader i alt Næringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Utvinning og rørtransport av råolje og naturgass Bergverksdrift Industri Skjermet industri Nærings- og nytelsesmidler Grafisk produksjon og forlag Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske råvarer Raffinering av jordolje Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer Trevarer, mobler og innredninger Kjemiske og mineralske produkter Bygging av skip og oljeplattformer Andre verkstedprodukter Elektrisitetsforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel SjOfart og oljeboring Samferdsel Boligtjenester Annen privat tjenesteyting ' 6725 Offentlig forvaltning

63 Tabell 11 (forts.). Lønnskostnader etter næring. Mill. kr Compensation of employees by kind of economic activity. Million kroner * * Lønnskostnader i alt Næringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Utvinning og rørtransport av råolje og naturgass Bergverksdrift Industri Skjermet industri. Nærings- og nytelsesmidler Grafisk produksjon og forlag Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske råvarer Raffinering av jordolje Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer. Trevarer, møbler og innredninger Kjemiske og mineralske produkter. Bygging av skip og oljeplattformer Andre verkstedprodukter Elektrisitetsforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Sjgart og oljeboring Samferdsel Boligtjenester Annen privat tjenesteyting Offentlig forvaltning

64 Tabell 12. Driftsresultat etter næring. Million kroner Mill. kr 63 Operating surplus by kind of economic activity st guarter 2. 2nd guarter 3. kvar- tal rd 4th 1980 kvar- kvar- kvarguar- guar- tal tal tal ter ter Driftsresultat i alt Operating surplus, total Næringsvirksomhet Industries Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Agriculture, hunting forestry and fishing etc Utvinning og rortransport av råolje og naturgass Production and pipeline transport of crude petroleum and natural gas Bergverksdrift Mining and quarrying Industri Manufacturing Skjermet industri Sheltered manufacturing Nærings- og nytelsesmidler Food, beverages and tobacco Grafisk produksjon og forlag Printing and publishing Utekonkurrerende industri Exportoriented manufacturing Treforedlingsprodukter Paper and paper products Kjemiske råvarer Industrial chemicals Raffinering av jordolje Petroleum refining Metaller Metals

65 Tabell 12 (forts.). Driftsresultat etter næring. activity. Million kroner 64 Mill.kr Operating surplus by kind of economic Industri (forts.) Manufacturing (cont.) Hjemmekonkurrerende industri Importcompeting manufacturing Tekstil- og bekledningsvarer Textiles, wearing apparel and footwear Trevarer, mobler og innredninger Wood and wood products, furniture and fixtures Kjemiske og mineralske produkter Chemical and mineral products. Bygging av skip og oljeplattformer Building of ships and oil platforms Andre verkstedprodukter Other manufacturing goods Elektrisitetsforsyning Electricity supply Bygge- og anleggsvirksomhet Construction Varehandel Wholesale and retail trade SjOfart og oljeboring Water transport and oil well drilling Samferdsel Transport, storage and communication Boligtjenester Dwellings Annen privat tjenesteyting Other private services Korreksjonssektorer Correction sectors. Offentlig forvaltning Producers of government services kvar- tal kvar- kvar kvar- kvar- kvar- tal tal tal tal tal ^

66 Tabell 12 (forts.). Driftsresultat etter næring. activity. Million kroner 65 Mill kr Operating surplus by kind of economic kvar- tal Driftsresultat i alt kvar- kvar kvar- kvar- kvar- tal tal tal tal tal Næringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Utvinning og rørtransport av råolje og naturgass Bergverksdrift Industri Skjermet industri Nærings- og nytelsesmidler Grafisk produksjon og forlag Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske råvarer Raffinering av jordolje Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer Trevarer, mobler og innredninger Kjemiske og mineralske produkter Bygging av skip og oljeplattformer Andre verkstedprodukter Elektrisitetsforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel SjOfart og oljeboring Samferdsel Boligtjenester Annen privat tjenesteyting Korreksjonssektorer Offentlig forvaltning..

67 Tabell 12 (forts.). Driftsresultat etter næring. activity. Million kroner 66 Mill. kr Operating surplus by kind of economic * kvar- kvar- kvar- kvar- 1984* kvar- kvar- kvar- tal tal tal tal tal tal tal Driftsresultat i alt Næringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Utvinning og rortransport av råolje og naturgass Bergverksdrift Industri Skjermet industri Nærings- og nytelsesmidler Grafisk produksjon og forlag ' Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske rdvarer Raffinering av jordolje Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer Trevarer, møbler og innredninger Kjemiske og mineralske produkter Bygging av skip og oljeplattformer Andre verkstedprodukter Elektrisitetsforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel SjOfart og oljeboring Samferdsel Boligtjenester Annen privat tjenesteyting Korreksjonssektorer Offentlig forvaltning ^

68 - - Tabell 13. Bruttonasjonalprodukt etter anvendelse. Mill. kr Expenditure on gross domestic product. Million kroner 67 I faste 1975-priser At constant 1975 prices kvar- kvar- kvar- tal tal tal st 2nd 3rd 4th 1980 kvar- kvar- kvar- kvarguar- quar- guar- guar- tal tal tal tal ter ter ter ter Bruttonasjonalprodukt Gross domestic product Innenlandsk bruk av varer og tjenester Final domestic use of goods and services Privat konsum Private final consumption expenditure Spesifisert innenlandsk konsum Specified domestic consumption Konsum i utlandet, netto Direct purchases abroad, net Offentlig konsum Government final consumption Bruttoinvestering Gross capital formation Bruttoinvestering i fast kapital Gross fixed capital formation Investering 1 oljevirksomhet Investment in oil activity Bygninger og anlegg Buildings and other construction Maskiner og transportmidler Machinery and transport equipment Lagerendring Increase in stocks Eksport Exports Import Imports Korreksjonspost Adjustment item

69 Tabell 13 (forts.). Bruttonasjonalprodukt etter anvendelse. Mill. kr Expenditure on gross domestic product. Million kroner 68 I faste 1980-priser I kvar- kvar- kvar- kvar kvar- kvar- kvar- tal tal tal tal tal tal tal Bruttonasjonalprodukt Innenlandsk bruk av varer og tjenester Privat konsum Spesifisert innenlandsk konsum Konsum i utlandet, netto Offentlig konsum Bruttoinvestering Bruttoinvestering i fast kapital Investering i oljevirksomhet Bygninger og anlegg Maskiner og transportmidler Eksport Lagerendring - Import Korreksjonspost I faste 1980-priser kvar- kvar- kvar- kvar- 1983* kvar- tal tal tal tal tal 3. kvar- tal Bruttonasjonalprodukt Innenlandsk bruk av varer og tjenester Privat konsum Spesifisert innenlandsk konsum Eksport Konsum i utlandet, netto Offentlig konsum Bruttoinvestering Bruttoinvestering i fast kapital Investering i oljevirksomhet.. Bygninger og anlegg Maskiner og trans tmidler. Lagerendring - Import Korreksjonspost

70 69 Tabell 13 (forts.). Bruttonasjonalprodukt etter anvendelse. Mill.kr Expenditure on gross domestic product. Million kroner faste 1980-priser 1984* Bruttonasjonalprodukt Innenlandsk bruk av varer og tjenester Privat konsum Spesifisert innenlandsk 32 konsum Konsum i utlandet, netto Offentlig konsum Bruttoinvestering Bruttoinvestering i fast kapital Investering i oljevirksomhet Bygninger og anlegg Maskiner og transportmidler Lagerendring -748 Eksport Import Korreksjonspost

71 Tabell 1 Bruttonasjonalprodukt etter næring. Mill.kr Gross domestic product by kind of economic activity. Million kroner 7 0 I faste 1975-priser At constant 1975 prices st 2nd 3rd 4th 1980 kvarguar- guar- guar- guar- tal ter ter ter ter kvar- kvar- tal tal Bruttonasjonalprodukt Gross domestic product Næringsvirksomhet Industries Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Agriculture, hunting forestry and fishing etc Utvinning og rortransport av råolje og naturgass Production and pipeline transport of crude petroleum and natural gas Bergverksdrift Mining and quarrying Industri Manufacturing Skjermet industri Sheltered manufacturing Nærings- og nytelsesmidler Food, beverages and tobacco Grafisk produksjon og forlag Printing and publishing Utekonkurrerende industri Exportoriented manufacturing Treforedlingsprodukter Paper and paper products Kjemiske råvarer Industrial chemicals Raffinering av jordolje Petroleum refining Metaller Metals

72 Tabell 14 (forts.). Bruttonasjonalprodukt etter flaring. Mill. kr Gross domestic produkt by kind of economic activity. Million kroner 71 I faste 1975-priser kvar- kvar- kvar- tal tal tal kvar- kvar- kvar- tal tal tal Industri (forts.) Manufacturing (cont.) Hjemmekonkurrerende industri Importcompeting manufacturing Tekstil- og bekledningsvarer Textiles, wearing apparel and footwear Trevarer, mobler og innredninger Wood and wood products, furniture and fixtures Kjemiske og mineralske produkter Chemical and mineral products. Bygging av skip og oljeplattformer Building of ships and oil platforms Andre verkstedprodukter Other manufacturing goods Elektrisitetsforsyning Electricity supply Bygge- og anleggsvirksomhet Construction Varehandel Wholesale and retail trade SjOfart og oljeboring Water transport and oil well drilling Samferdsel Transport, storage and communication Boligtjenester Dwellings Annen privat tjenesteyting Other private services Korreksjonssektorer Correction sectors Offentlig forvaltning Producers of government services

73 Tabell 14 (forts.). Bruttonasjonalprodukt etter flaring. Mill. kr Gross domestic product by kind of economic activity. Million kroner 72 I faste 1980-priser kvar- kvar- kvar- kvar kvar- kvar- kvar- tal tal tal tal tal tal tal Bruttonasjonalprodukt Næringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Utvinning og rørtransport av råolje og naturgass Bergverksdrift Industri Skjermet industri Nærings- og nytelsesmidler Grafisk produksjon og forlag Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske råvarer Raffinering av jordolje Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer Trevarer, møbler og innredninger Kjemiske og mineralske produkter Bygging av skip og oljeplattformer Andre verkstedprodukter Elektrisitetsforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Sjgart og oljeboring Samferdsel Boligtjenester Annen privat tjenesteyting Korreksjonssektorer Offentlig forvaltning

74 73 Tabell 14 (forts.). Bruttonasjonalprodukt etter næring. Mill. kr Gross domestic product by kind of economic activity. Million kroner I faste 1980-priser kvar- kvar- kvar- 1983* tal tal tal Bruttonasjonalprodukt Næringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Utvinning og rørtransport av råolje og naturgass Bergverksdrift Industri Skjermet industri Nærings- og nytelsesmidler Grafisk produksjon og forlag Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske råvarer Raffinering av jordolje Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer Trevarer, møbler og innredninger Kjemiske og mineralske produkter Bygging av skip og oljeplattformer Andre verkstedprodukter Elektrisitetsforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel SjOfart og oljeboring Samferdsel Boligtjenester Annen privat tjenesteyting Korreksjonssektorer Offentlig forvaltning

75 74 Tabell 14 (forts.). Bruttonasjonalprodukt etter næring. Mill. kr Gross domestic product by kind of economic activity. Million kroner I faste 1980-priser 1984* kvar- kvar- tal tal Bruttonasjonalprodukt Næringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Utvinning og rørtransport av råolje og naturgass Bergverksdrift Industri Skjermet industri Nærings- og nytelsesmidler Grafisk produksjon og forlag Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske råvarer Raffinering av jordolje Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer Trevarer, møbler og innredninger Kjemiske og mineralske produkter Bygging av skip og oljeplattformerfl fl Andre verkstedprodukter Elektrisitetsforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel SjOfart og oljeboring Samferdsel Boligtjenester Annen privat 2874 tjenesteyting Korreksjonssektorer Offentlig forvaltning

76 Tabell 15. Privat konsum. Mill. kr Private final consumption expenditure. Million kroner 75 faste 1975-priser At constant 1975 prices Privat konsum Private final consumption expenditure st 2nd 3rd 4th 1980 kvar- kvarguar- quar- guar- guar- tal tal ter ter ter ter kvar- tal Spesifisert innenlandsk konsum Specified domestic consumption Matvarer Food Drikkevarer og tobakk Beverages and tobacco Klær og skotby Clothing and footwear Bolig, lys og brensel Rent, power and fuel MObler og husholdningsartikler Furniture, furnishings and household equipment Helsepleie Medical care and health expenses Transport, post- og teletjenester Transport and communication Fritidssysler og utdanning Recreation entertainment, education and cultural services Andre varer og tjenester Other goods and services Korreksjonsposter Correction items Nordmenns konsum i utlandet Direct purchases abroad by resident households Utlendingers konsum i Norge Direct purchases in Norway by non-resident households

77 76 Tabell 15 (forts.). Privat konsum. Mill. kr Private final consumption expenditure. Million kroner faste 1980-priser 1980 Privat konsum kvar- kvar- kvar- kvar kvar- kvar- kvar- tal tal tal tal tal tal tal Spesifisert innenlandsk konsum Matvarer Drikkevarer og tobakk 8916 Klær og skotoy Bolig, lys og brensel MObler og husholdningsartikler Helsepleie 5676 Transport, post- og teletjenester Fritidssysler og utdanning Andre varer og tjenester Korreksjonsposter 3469 Nordmenns konsum i utlandet 7413 Utlendingers konsum Mnrns faste 1980-priser 1982 Privat konsum kvar- kvar- kvar- kvar- 1983* kvar- kvar- kvar- tal tal tal tal tal tal tal Spesifisert innenlandsk konsum Matvarer Drikkevarer og tobakk 7295 Klar og skotoy Bolig, lys og brensel MObler og husholdningsartikler Helsepleie 6126 Transport, post- og teletjenester Fritidssysler og utdanning Andre varer og tjenester Korreksjonsposter 6343 Nordmenns konsum i utlandet Utlendingers konsum i Norge

78 77 Tabell 15 (forts.). Privat konsum. Mill. kr Private final consumption expenditure. Million kroner faste 1980-priser 1984* kvar- kvar- tal tal Privat konsum Spesifisert innenlandsk konsum Matvarer Drikkevarer og tobakk Klær og skoty Bolig, lys og brensel MObler og husholdningsartikler Helsepleie Transport, post- og teletjenester Fritidssysler og utdanning Andre varer og tjenester Korreksjonsposter Nordmenns konsum i utlandet Utlendingers konsum i Norge

79 73 Tabell 16. Bruttoinvestering i fast kapital etter næring. Mill.kr Gross fixed capital formation by kind of economic activity. Million kroner I faste 1975-priser At constant 1975 prices st 2nd 3rd 4th guar- guar- guar- guarter ter ter ter kvar- kvar- kvar- tal tal tal Bruttoinvestering i fast kapital Gross fixed capital formation Næringsvirksomhet Industries Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Agriculture, hunting forestry and fishing etc Utvinning og rørtransport av råolje og naturgass Production and pipeline transport of crude petroleum and natural gas Bergverksdrift Mining and quarrying. Industri Manufacturing Skjermet industri Sheltered manufacturing Nærings- og nytelsesmidler Food, beverages and tobacco Grafisk produksjon og forlag Printing and publishing Utekonkurrerende industri Exportoriented manufacturing Treforedlingsprodukter Paper and paper products Kjemiske råvarer Industrial chemicals Raffinering av jordolje Petroleum refining... Metaller Metals

80 79 Tabell 16 (forts.). Bruttoinvestering i fast kapital etter næring. Mill. kr Gross fixed capital formation by kind of economic activity. Million kroner I faste 1975-priser kvar- kvar- kvar- kvar kvar- kvar- kvar- tal tal tal tal tal tal tal Industri (forts.) Manufacturing (cont.) Hjemmekonkurrerende industri Importcompeting manufacturing Tekstil- og bekledningsvarer Textiles, wearing apparel and footwear Trevarer, 'Nibbler og innredninger Wood and wood products, furniture and fixtures Kjemiske og mineralske produkter Chemical and mineral products Bygging av skip og oljeplattformer Building of ships and oil platforms Andre verkstedprodukter Other manufacturing goods Elektrisitetsforsyning Electricity supply Bygge- og anleggsvirksomhet Construction Oljeboring Oil well drilling Varehandel Wholesale and retail trade SjOfart Water transport Samferdsel Transport, storage and communication Boliger Dwellings Annen privat tjenesteyting (inkl. forretningsbygg) Other private services (incl. commercial buildings) Offentlig forvaltning Producers of government services

81 30 Tabell 16 (forts.). Bruttoinvestering i fast kapital etter næring. Mill. kr Gross fixed capital formation by kind of economic activity. Million kroner I faste 1980-priser 1980 Bruttoinvestering i fast kapital kvar- kvar- kvar- kvar kvar- kvar- kvar- tal tal tal tal tal tal tal Næringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 5795 Utvinning og rørtransport av råolje og naturgass 6514 Bergverksdrift 473 Industri 9031 Skjermet industri Nærings og nytelsesmidler 1593 Grafisk produksjon og forlag 486 Utekonkurrerende industri 3345 Treforedlingsprodukter 1668 Kjemiske råvarer 304 Raffinering av jordolje 191 Metaller 1181 Hjemmekonkurrexende industri 3606 Tekstil- og bekledningsvarer. 281 Trevarer, møbler og innredninger 584 Kjemiske og mineralske produkter. 888 Bygging av skip og oljeplattformer 522 Andre verkstedprodukter 1331 Elektrisitetsforsyning 6380 Bygge- og anleggsvirksomhet 1562 Oljeboring 26 Varehandel 3151 Sjgart 2166 Samferdsel 5376 Boliger Annen privat tjenesteyting (inkl. forretningsbygg) Offentlig forvaltning

82 01 Tabell 16 (forts.). Bruttoinvestering i fast kapital etter 'Poring. Mill. kr Gross fixed capital formation by kind of economic activity. Million kroner I faste 1980-priser kvar- kvar- kvar- kvar- 1983* kvar- kvar- kvar- tal tal tal tal tal tal tal Bruttbinvestering i fast kapital Næringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Utvinning og rørtransport av råolje og naturgass Bergverksdrift Industri Skjermet industri. Nærings og nytelsesmidler Grafisk produksjon og forlag Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske råvarer Raffinering av jordolje Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer. Trevarer, møbler og innredninger Kjemiske og mineralske produkter. Bygging av skip og oljeplattformer Andre verkstedprodukter Elektrisitetsforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Oljeboring Varehandel Sjgart Samferdsel Boliger Annen privat tjenesteyting (inkl. forretningsbygg) Offentlig forvaltning

83 G2 Tabell 16 (forts.). Bruttoinvestering i fast kapital etter næring. Mill. kr Gross fixed capital formation by kind of economic activity. Million kroner I faste 1980-priser * kvar- kvar- kvar- tal tal tal Bruttoinvestering i fast kapital Næringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Utvinning og rørtransport av råolje og naturgass Bergverksdrift Industri Skjermet industri Nærings og nytelsesmidler Grafisk produksjon og forlag Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske råvarer Raffinering av jordolje Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer Trevarer, møbler og innredninger Kjemiske og mineralske produkter Bygging av skip og oljeplattformer Andre verkstedprodukter Elektrisitetsforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Oljeboring Varehandel Sjgart Samferdsel Boliger Annen privat tjenesteyting (inkl. forretningsbygg) Offentlig forvaltning

84 Tabell 17. Bruttoinvestering i bygninger og anlegg etter næring. Mill. kr Gross fixed capital formation in buildings and other construction by kind of economic activity. Million kroner 33 I faste 1975-priser At constant 1975 prices st 2nd 3rd guar- quar- guarter ter ter 4th guarter kvar- kvar- tal tal Bruttoinvestering i bygninger og anlegg Gross fixed capital formation in buildings and other construction Nmringsvirksomhet Industries Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Agriculture, hunting forestry and fishing etc Utvinning og rørtransport av råolje og naturgass Production and pipeline transport of crude petroleum and natural gas Bergverksdrift Mining and quarrying Industri Manufacturing Skjermet industri Sheltered manufacturing Nærings- og nytelsesmidler Food, beverages and tobacco Grafisk produksjon og forlag Printing and publishing Utekonkurrerende industri Exportoriented manufacturing Treforedlingsprodukter Paper and paper products Kjemiske råvarer Industrial chemicals Raffinering av jordolje Petroleum refining Metaller Metals

85 C4 Tabell 17 (forts.). Bruttoinvestering i bygninger og anlegg etter næring. Mill. kr Gross fixed capital formation in buildings and other construction by kind of economic activity. Million kroner I faste 1975-priser Industri (forts.) Manufacturing (cont.) Hjemmekonkurrerende industri Importcompeting manufacturing Tekstil- og bekledningsvarer Textiles, wearing apparel and footwear Trevarer, mobler og innredninger Wood and wood products, furniture and fixtures Kjemiske og mineralske produkter Chemical and mineral products. Bygging av skip og oljeplattformer Building of ships and oil platforms Andre verkstedprodukter Other manufacturing goods Elektrisitetsforsyning Electricity supply Bygge- og anleggsvirksomhet Construction Oljeboring Oil well drilling Samferdsel Transport, storage and communication Boliger Dwellings Annen privat tjenesteyting (inkl. forretningsbygg) Other private services (incl. commercial buildings).. Offentlig forvaltning Producers of government services

86 85 Tabell 17 (forts.). Bruttoinvestering i bygninger og anlegg etter næring. Mill. kr Gross fixed capital formation in buildings and other construction by kind of economic activity. Million kroner I faste 1980-priser kvar- kvar tal tal Bruttoinvestering i bygninger og anlegg Næringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Utvinning og rørtransport av råolje og naturgass Bergverksdrift Industri Skjermet industri Nærings og nytelsesmidler Grafisk produksjon 270 og forlag Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske råvarer Raffinering av jordolje Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer Trevarer, møbler 14 og innredninger Kjemiske og mineralske produkter Bygging av skip og oljeplattformer 213 Andre verkstedprodukter Elektrisitetsforsyning 4478 Bygge- og anleggsvirksomhet Oljeboring Samferdsel Boliger Annen privat tjenesteyting (inkl. forretningsbygg) Offentlig forvaltning

87 86 - Tabell 17 (forts.). Bruttoinvestering i bygninger og anlegg etter næring. Mill. kr Gross fixed capital formation in buildings and other construction by kind of economic activity. Million kroner I faste 1980-priser 1982 Bruttoinvestering i bygninger og anlegg kvar- kvar- kvar- kvar- 1983* tal tal tal tal kvar- kvar- kvar- tal tal tal Næringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 2427 Utvinning og rørtransport av råolje og naturgass 4627 Bergverksdrift 106 Industri 2404 Skjermet industri 730 Nærings og nytelsesmidler 625 Grafisk produksjon og forlag 105 Utekonkurrerende industri 491 Treforedlingsprodukter 57 Kjemiske råvarer 110 Raffinering av jordolje 14 Metaller 310 Hjemmekonkurrerende industri 1183 Tekstil- og bekledningsvarer. 85 Trevarer, møbler og innredninger 208 Kjemiske og mineralske produkter. 261 Bygging av skip og oljeplattformer 248 Andre verkstedprodukter 381 Elektrisitetsforsyning 4220 Bygge- og anleggsvirksomhet 379 Oljeboring - Samferdsel 1926 Boliger Annen privat tjenesteyting (inkl. forretningsbygg) Offentlig forvaltning

88 87 Tabell 17 (forts.). Bruttoinvestering i bygninger og anlegg etter næring. Mill, kr Gross fixed capital formation in buildings and other construction by kind of economic activity. Million kroner I faste 1980-priser 1984* Næringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 1780 Utvinning og rørtransport av råolje og naturgass 8692 Bergverksdrift 167 Industri 2625 Skjermet industri. 694 Nærings og nytelsesmidler 596 Grafisk produksjon og forlag 98 Utekonkurrerende industri 510 Treforedlingsprodukter 66 Kjemiske råvarer 133 Raffinering av jordolje 71 Metaller 240 Hjemmekonkurrerende industri 1421 Tekstil- og bekledningsvarer. 62 Trevarer, møbler og innredninger Kjemiske og mineralske produkter. 305 Bygging av skip og oljeplattformer Andre verkstedprodukter 544 Elektrisitetsforsyning 3878 Bygge- og anleggsvirksomhet 250 Oljeboring 3 Samferdsel 1972 Boliger Annen privat tjenesteyting (inkl. forretningsbygg) Offentlig forvaltning

89 Tabell 18. Bruttoinvestering i maskiner og transportmidler etter næring. Mill. kr Gross fixed capital formation in machinery and transport equipment by kind of economic activity. Million kroner 83 I faste 1975-priser At constant 1975 prices st guarter kvar- kvar- tal tal 2. 2nd 3rd 4th 1980 kvar- kvarquar- guar- guar- tal tal ter ter ter 3. Bruttoinvestering i maskiner og transportmidler Gross fixed capital formation in machinery and transport equipment Naringsvirksomhet Industries Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Agriculture, hunting forestry and fishing etc Utvinning og rørtransport av råolje og naturgass Production and pipeline transport of crude petroleum and natural gas Bergverksdrift Mining and quarrying Industri Manufacturing Skjermet industri Sheltered manufacturing Nærings- og nytelsesmidler Food, beverages and tobacco Grafisk produksjon og forlag Printing and publishing Utekonkurrerende industri Exportoriented manufacturing Treforedlingsprodukter Paper and paper products Kjemiske råvarer Industrial chemicals Raffinering av jordolje Petroleum refining Metaller Metals

90 Tabell 18 (forts.). Bruttoinvestering i maskiner og transportmidler etter flaring. Mill. kr Gross fixed capital formation in machinery and transport equipment by kind of economic activity. Million kroner 39 I faste 1975-priser Industri (forts.) Manufacturing (cont.) Hjemmekonkurrerende industri Importcompeting manufacturing Tekstil- og bekledningsvarer Textiles, wearing apparel and footwear Trevarer, mobler og innredninger Wood and wood products, furniture and fixtures Kjemiske og mineralske produkter Chemical and mineral products. Bygging av skip og oljeplattformer Building of ships and oil platforms Andre verkstedprodukter Other manufacturing goods Elektrisitetsforsyning Electricity supply Bygge- og anleggsvirksomhet Construction Oljeboring Oil well drilling Varehandel Wholesale and retail trade SjOfart Water transport Samferdsel Transport, storage and communication Annen privat tjenesteyting (inkl. forretningsbygg) Other private services (incl. commercial buildings).. Offentlig forvaltning Producers of government services

91 90 Tabell 18 (forts.). Bruttoinvestering i maskiner og transportmidler etter næring. Mill. kr Gross fixed capital formation in machinery and transport equipment by kind of economic activity. Million kroner I faste 1980-priser kvar- tal 3. kvar- kvar tal tal Bruttoinvestering i maskiner og transportmidler Næringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Utvinning og rørtransport av råolje og naturgass Bergverksdrift Industri Skjermet industri Nærings og nytelsesmidler Grafisk produksjon og forlag Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske råvarer Raffinering av jordolje Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer Trevarer, møbler og innredninger Kjemiske og mineralske produkter Bygging av skip og oljeplattformer Andre verkstedprodukter Elektrisitetsforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Oljeboring Varehandel Sigart Samferdsel Annen privat tjenesteyting (inkl. forretningsbygg) Offentlig forvaltning

92 Tabell 18 (forts.). Bruttoinvestering i maskiner og transportmidler etter næring.mill. kr Gross fixed capital formation in machinery and transport equipment by kind of economic activity. Million kroner 91 I faste 1980-priser kvar- kvar- kvar- kvar- 1983* kvar- kvar- kvar- tal tal tal tal tal tal tal Bruttoinvestering i maskiner og transportmidler Næringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Utvinning og rortransport av råolje og naturgass Bergverksdrift Industri Skjermet industri Nærings og nytelsesmidler Grafisk produksjon og forlag Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske råvarer Raffinering av jordolje Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer Trevarer, mbler og innredninger Kjemiske og mineralske produkter Bygging av skip og oljeplattformer Andre verkstedprodukter Elektrisitetsforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Oljeboring Varehandel SjOfart Samferdsel Annen privat tjenesteyting (inkl. forretningsbygg) Offentlig forvaltning

93 Tabell 18 (forts.). Bruttoinvestering i maskiner og transportmidler etter næring. Mill. kr Gross fixed capital formation in machinery and transport equipment by kind of economic activity. Million kroner 92 I faste 1980-priser * kvar- kvar- tal tal Bruttoinvestering i maskiner og transportmidler Næringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Utvinning og rortransport av råolje og naturgass Bergverksdrift Industri Skjermet industri Nærings og nytelsesmidler Grafisk produksjon og forlag Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske råvarer Raffinering av jordolje Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer Trevarer, møbler og innredninger Kjemiske og mineralske produkter Bygging av skip og oljeplattformer Andre verkstedprodukter Elektrisitetsforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Oljeboring Varehandel SjOfart Samferdsel Annen privat tjenesteyting (inkl. forretningsbygg) Offentlig forvaltning

94 Tabell 19. Eksport. Mill. kr Exports. Million 93 kroner I faste 1975-priser At constant 1975 prices st guarter kvar- kvar- tal tal 2. 2nd 3rd 4th 1980 kvar- kvarguar- guar- guar- tal tal ter ter ter 3. Eksport i alt Exports, total Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske Agricultural commodities and commodities from forestry and fishing RåoljeCrude petroleum Naturgass Natural gass Bergverksprodukter Commodities from mining and quarrying Industriprodukter Manufacturing goods..., Levert fra Delivered from Skjermet industri Sheltered manufacturing Nærings- og nytelsesmidler Food, beverages and tobacco Grafiske produkter Commodities from printing and publishing Utekonkurrerende industri Exportoriented manufacturing Treforedlingsprodukter Paper and paper products Kjemiske råvarer Industrial chemicals Raffinerte oljeprodukter Refined petroleum products Metaller Metals

95 Tabell 19 (forts.). Eksport. Mill. kr Exports. Million kroner 94 1 faste 1975-priser kvar- kvar- kvar- kvar kvar- kvar- kvar- tal tal tal tal tal tal tal Hjemmekonkurrerende industri Importcompeting manufacturing Tekstil- og bekledningsvarer Textiles, wearing apparel and footwear Trevarer, mobler og innredninger Wood and wood products, furniture and fixtures Kjemiske og mineralske produkter Chemical and mineral products Skip og oljeplattformer, nybygde og reparasjoner Ships and oil platforms, new (incl. repairs) Andre verkstedprodukter Other manufacturing goods Skip og oljeplattformer mv., eldre Ships and oil platforms etc., secondhand Elektrisk kraft Electricity Boring etter olje og gass (inkl. utleie av oljeplattformer) Oil and gas exploration and drilling (incl. leasing of oil drilling rigs) Bruttofrakter ved skipsfart Gross receipts from shipping Direkte eksport av tjenester ved oljevirksomhet Direct exports of services in relation to oil activities ROrtjenester Pipeline services Utlendingers konsum i Norge Direct purchases in Norway by nonresident households Tjenester ellers Other services

96 Tabell 19 (forts.). Eksport. Mill. kr Exports. Million kroner 95 faste 1980-priser kvar- kvar- kvar- kvar kvar- tal tal tal tal tal 3. Eksport i alt Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske RAolje Naturgass Bergverksprodukter Industriprodukter Levert fra Skjermet industri... Nærings- og nytelsesmidler Grafiske produkter Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske råvarer.. Raffinerte oljeprodukter Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer.. Trevarer, mobler og innredninger Kjemiske og mineralske produkter Skip og oljeplattformer, nybygde og reparasjoner Andre verkstedprodukter Skip og oljeplattformer mv., eldre Elektrisk kraft Boring etter olje og gass (inkl. utleie av oljeplattformer) Bruttofrakter ved skipsfart Direkte eksport av tjenester ved oljevirksomhet ROrtjenester Utlendingers konsum i Norge Tjenester ellers

97 Tabell 19 (forts.). Eksport. Mill. kr Exports. Million kroner 96 faste 1980-priser * Eksport i alt Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske Råolje Naturgass Bergverksprodukter Industriprodukter Levert fra Skjermet industri Nærings- og nytelsesmidler Grafiske produkter Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske råvarer.. Raffinerte oljeprodukter Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer.. Trevarer, mobler og innredninger... Kjemiske og mineralske produkter... Skip og oljeplattformer, nybygde og reparasjoner Andre verkstedprodukter Skip og oljeplattformer mv., eldre Elektrisk kraft Boring etter olje og gass (inkl. utleie av oljeplattformer). Bruttofrakter ved skipsfart Direkte eksport av tjenester ved oljevirksomhet ROrtjenester Utlendingers konsum i Norge Tjenester ellers

98 Tabell 19 (forts.). Eksport. Mill. kr Exports. Million kroner 97 I faste 1980-priser * kvar- kvar- kvar- tal tal tal Eksport i alt Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske Råolje Naturgass Bergverksprodukter Industriprodukter Levert fra Skjermet industri.. Nærings- og nytelsesmidler Grafiske produkter Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske råvarer Raffinerte oljeprodukter Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer. Trevarer, mobler og innredninger Kjemiske og mineralske produkter Skip og oljeplattformer, nybygde og reparasjoner Andre verkstedprodukter Skip og oljeplattformer mv., eldre Elektrisk kraft Boring etter olje og gass (inkl. utleie av oljeplattformer) Bruttofrakter ved skipsfart Direkte eksport av tjenester ved oljevirksomhet ROrtjenester Utlendingers konsum i Norge Tjenester ellers

99 Tabell 20. Import. Mill. kr Imports. Million kroner 98 I faste 1975-priser At constant 1975 prices st 2nd 3rd 4th 1980 kvar- kvar- kvar- kvarguar- guar- guar- guar- tal tal tal tal ter ter ter ter Import i alt Imports, total Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske Agricultural commodities from forestry and fishing Raolje Crude petroleum Bergverksprodukter Commodities from mining and quarrying... Industriprodukter Manufacturing goods Levert fra Delivered from Skjermet industri Sheltered manufacturing Nærings- og nytelsesmidler Food, beverages and tobacco Grafiske produkter Commodities from printing and publishing Utekonkurrerende industri Exportoriented manufacturing Treforedlingsprodukter Paper and paper products Kjemiske råvarer Industrial chemicals Raffinerte oljeprodukter Refined petroleum products Metaller Metals

100 Tabell 20 (forts.). Import. 9 9 Mill. kr Imports. Million kroner faste 1975-priser kvar- kvar- kvar- kvar tal tal tal tal kvar- kvar- kvar- tal tal tal Hjemmekonkurrerende industri Importcompeting manufacturing Tekstil- og bekledningsvarer Textiles, wearing apparel and footwear Trevarer, mobler og innredninger Wood and wood pro - ducts, furniture and fixtures Kjemiske og mineralske produkter Chemical and mineral products Skip og oljeplattformer (inkl. reparasjoner) Ships and oil platforms (incl. repairs) Andre verkstedprodukter Other manufacturing goods Transportmidler mv. uten tilsvarende norsk produksjon Transport equipment etc. (non-competing) Elektrisk kraft Electricity Diverse vare- og tjenesteimport til oljevirksomhet Various imports of goods and services in relation to oil activities Skipsfartens utgifter i utlandet (ekskl. reparasjoner) Gross expenditure for shipping (excl. repairs) Nordmenns konsum i utlandet Direct purchases abroad by resident households Tjenester ellers Other services

101 100 Tabell 20 (forts.). Import. Mill. kr Imports. Million kroner I faste 1980-priser , kvar- tal 3. kvar- kvar tal tal Import i alt Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske Raolje Bergverksprodukter Industriprodukter Skjermet industri Nærings og nytelsesmidler Grafiske produkter Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske råvarer Raffinerte oljeprodukter Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer Trevarer Kjemiske og mineralske 781 produkter Skip og oljeplattformer (inkl. reparasjoner) Andre verkstedprodukter Transportmidler mv uten tilsvarende norsk produksjon Elektrisk kraft Diverse vare- og tjenesteimport til oljevirksomhet Skipsfartens utgifter i utlandet reparasjoner) (ekskl Nordmenns konsum i utlandet Tjenester ellers

102 101 Tabell 20 (forts.). Import. Mill. kr Imports. Million kroner I faste 1980-priser kvar- tal 3. kvar- kvar- 1983* tal tal Impor,t i alt Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske Råolje Bergverksprodukter Industriprodukter Skjermet industri Nærings og nytelsesmidler Grafiske produkter Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske råvarer Raffinerte oljeprodukter Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer Trevarer Kjemiske og mineralske produkter Skip og oljeplattformer (inkl. reparasjoner) Andre verkstedprodukter Transportmidler mv. uten tilsvarende norsk produksjon Elektrisk kraft Diverse vare- og tjenesteimport til oljevirksomhet Skipsfartens utgifter i utlandet (ekskl. reparasjoner) Nordmenns konsum i utlandet Tjenester ellers

103 102 Tabell 20 (forts.). Import. Mill. kr Imports. Million kroner I faste 1980-priser 1984* Import i alt Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske 4005 RAolje 2523 Bergverksprodukter 1412 Industriprodukter Skjermet industri Nærings og nytelsesmidler 2747 Grafiske produkter 937 Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter 2129 Kjemiske råvarer 4353 Raffinerte oljeprodukter 3382 Metaller 7305 Njemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer 7608 Trevarer 2978 Kjemiske og mineralske produkter Skip og oljeplattformer (inkl. reparasjoner) 7403 Andre verkstedprodukter Transportmidler mv. uten tilsvarende norsk produksjon 4916 Elektrisk kraft 81 Diverse vare- og tjenesteimport til oljevirksomhet 2777 Skipsfartens utgifter i utlandet (ekskl. reparasjoner) Nordmenns konsum i utlandet 9892 Tjenester ellers

104 103 Tabell 2 Sysselsetting etter næring utførte årsverk Employment by kind of economic activity full-time man-years worked kvar- kvar- kvar- tal tal tal st 2nd 3rd 4th 1980 kvar- kvar- kvar- kvarguar- guar- guar- guar- tal tal tal tal ter ter ter ter Sysselsetting i alt Employment, total Næringsvirksomhet Industries Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Agriculture, hunting forestry and fishing etc Utvinning og rørtransport av råolje og naturgass Production and pipeline transport of crude petroleum and natural gas Bergverksdrift Mining and quarrying Industri Manufacturing Skjermet industri Sheltered manufacturing Nærings- og nytelsesmidler Food, beverages and tobacco Grafisk produksjon og forlag Printing and publishing Utekonkurrerende industri Exportoriented manufacturing Treforedlingsprodukter Paper and paper products Kjemiske råvarer Industrial chemicals Raffinering av jordolje Petroleum refining Metaller Metals

105 104 Tabell 21 (forts.). sysselsetting etter næring utførte årsverk Employment by kind of economic activity full-time man-years worked Industri (forts.) Manufacturing (cont.) lijemmekonkurrerende industri Importcompeting manufacturing Tekstil- og bekledningsvarer Textiles, wearing apparel and footwear Trevarer, møbler og innredninger Wood and wood products, furniture and fixtures Kjemiske og mineralske produkter Chemical and mineral products. Bygging av skip og oljeplattformer Building of ships and oil platforms Andre verkstedprodukter Other manufacturing goods Elektrisitetsforsyning Electricity supply Bygge- og anleggsvirksomhet Construction Varehandel Wholesale and retail trade Sjgart og oljeboring Water transport and oil well drilling Samferdsel Transport, storage and communication Boligtjenester Dwellings Annen privat tjenesteyting Other private services Offentlig forvaltning Producers of government services

106 105 Tabell 21 (forts.). Sysselsetting etter næring utførte årsverk activity full-time man-years worked kvar- kvar- kvar- kvar tal tal tal tal Employment by kind of economic kvar- kvar- kvar- tal tal tal Sysselsetting i alt Næringsvirksomhet Jordbruk,skogbruk, fiske og fangst Utvinning og rørtransport av råolje og naturgass Bergverksdrift Industri Skjermet industri Nærings- og nytelsesmidler Grafisk produksjon og forlag Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske råvarer Raffinering av jordolje Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer Trevarer, møbler og innredninger Kjemiske og mineralske produkter Bygging av skip og oljeplattformer Andre verkstedprodukter Elektrisitetsforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel SjOfart og oljeboring Samferdsel Boligtjenester Annen privat tjenesteyting Offentlig forvaltning

107 106 Tabell 21 (forts.). sysselsetting etter næring utførte årsverk Employment by kind of economic activity full-time man-years worked 1983* kvar- kvar- kvar- tal tal tal 1984* Sysselsetting i alt Næringsvirksomhet Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Utvinning og rørtransport av råolje og naturgass Bergverksdrift Industri Skjermet industri Nærings- og nytelsesmidler Grafisk produksjon og forlag Utekonkurrerende industri Treforedlingsprodukter Kjemiske råvarer Raffinering av jordolje Metaller Hjemmekonkurrerende industri Tekstil- og bekledningsvarer Trevarer, møbler og innredninger Kjemiske og mineralske produkter Bygging av skip og oljeplattformer Andre verkstedprodukter Elektrisitetsforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Sjgart og oljeboring Samferdsel Boligtjenester i 1 Annen privat tjenesteyting Offentlig forvaltning

108 107 Tidligere utkommet på emneområdet Previously issued on the subject Nasjonalregnskap National Accounts NOS XI 143, og XI 109, 1938 og XI 185, XII 163 Nasjonalregnskap National Accounts 1938 og NOS A 24, A 95, A 200, A 220, A 261, A 322, A 393, A 474, A 969, B 48, B 141, B 180, B 222, Revidert utgave B 239, B 313, B 419, B 485, B 552 Revidert nasjonalregnskap Revised National Accounts SA 14 Nasjonalregnskapet i Norge System og beregningsmetoder SOS 45 National Accounts of Norway System and Methods of Estimation Rapporter 81/1 Nasjonalregnskap Inntekts- og kapitalkonti System og beregningsmetoder Rapporter 82/14 Kvartalsvis nasjonalregnskap Quarterly National Accounts NOS B 385, NOS B 510 Fylkesfordelt nasjonalregnskap National Account by County 1965 NOS A 376, 1973 NOS A 925, 1976 NOS B116, 1980 NOS B 486

109 108 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå etter juli 1984 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July 1984 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Rekke B Trykt 1984 Nr. 465 Helsestatistikk 1982 Health Statistics Sidetall 136 Pris kr 18,00 ISBN N Trygdestatistikk Uføre 1980 National Insurance Disabled Sidetall 145 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart November 1983 Wage Statistics for Seamen on Ships in Scheduled Coasting Trade Sidetall 34 Pris kr 12,00 ISBN ISSN Lønnsstatistikk for ansatte i hotell- og restaurantdrift April og oktober 1983 Wage Statistics for Employees in Hotels and Restaurants Sidetall 39 Pris kr 12,00 ISBN ISSN Lønns- og sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket oktober 1983 Wage and Employment Statistics for Employees in Publicly Maintained Schools Sidetall 57 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Tjenesteyting 1982 Forretningsmessig tjenesteyting, utleie av maskiner og utstyr, renovasjon og reingjøring, vaskeri- og renserivirksomhet Services Business Services, Machinery and Equipment Rental and Leasing, Sanitary and Similar Services, Laundries, Laundry Services and Cleaning and Dyeing Plants Sidetall 54 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Arkitektvirksomhet og byggeteknisk konsulentvirksomhet 1982 Architectural and other Technical Services Connected with Construction Sidetall 41 Pris kr 12,00 ISBN ISSN Lønnsstatistikk for kommunale arbeidstakere pr. oktober 1983 Wage Statistics for Local Government Employees Sidetall 93 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Folkemengden etter alder og ekteskapelig status 3 desember 1983 Population by Age and Marital Status Sidetall 162 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Lønns- og sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn oktober 1983 Wage and Employment Statistics for Central Government Employees Sidetall 101 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Industristatistikk 1982 Hefte II Varetall Manufacturing Statistics Volume II Commodity Figures Sidetall 162 Pris kr 18,00 ISBN Bygge- og anleggsstatistikk 1982 Construction Statistics Sidetall 74 Pris kr 18,00 ISBN ISSN X Arbeidsmarkedstatistikk 1983 Labour Market Statistics Sidetall 188 Pris kr 24,00 ISBN ISSN Oljevirksomheten 1983 Oil Activity Sidetall 82 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Lønnsstatistikk for ansatte i helsevesen og sosial omsorg oktober 1983 Wage Statistics of Employees in Health Services and Social Welfare Sidetall 112 Pris kr 18,00 ISBN Utenrikshandel 1983 I External Trade I Sidetall 356 Pris kr 24,00 ISBN ISSN Varehandelstatistikk 1982 Wholesale and Retail Trade Statistics Sidetall 150 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Sivilrettsstatistikk 1983 Civil Judicial Statistics Sidetal 41 Pris kr 12,00 ISBN ISSN Sjøfart 1983 Maritime Statistics Sidetall 126 Pris kr 18,00 ISBN Lønnsstatistikk 1983 Wage Statistics Sidetall 108 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Nasjonalregnskap National Accounts Sidetall 236 Pris kr 24,00 ISBN Fylkesfordelt nasjonalregnskap 1980 National Accounts by County Sidetall 252 Pris kr 24,00 ISBN Energistatistikk 1982 Energy Statistics Sidetall 87 Pris kr 18,00 ISBN ISSN X Rutebilstatistikk 1982 Scheduled Road Transport Sidetal 94 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Roundwood Cut for Sale and Industrial Production Sidetall 51 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Flyttestatistikk 1983 Migration Statistics Sidetall 86 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Lakse- og sjoaurefiske 1983 Salmon and Sea Trout Fisheries Sidetall 97 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart Mars 1934 Wage Statistics for Seamen on Ships in Ocean Transport Sidetall 25 Pris kr 12,00 ISBN ISSN Utenrikshandel 1983 II External Trade II Sidetall 343 Pris kr 24,00 ISBN ISSN Utdanningsstatistikk Videregående skoler oktober 1982 Educational Statistics Upper Secondary Schools Sidetall 147 Pris kr 18,00 ISBN ISSN

110 109 Rekke B Trykt 1984 (forts.) Nr. 495 Jaktstatistikk 1983 Hunting Statistics Sidetall 62 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Fiskeristatistikk 1982 Fishery Statistics Sidetall 159 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Utdanningsstatistikk Universiteter og høgskoler oktober 1982 Educational Statistics Universities and Colleges Sidetall 132 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Veitrafikkulykker 1983 Road Traffic Accidents Sidetall 126 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Skattestatistikk Inntektsåret 1982 Tax Statistics Income Year 1982 Sidetall 151 Pris kr 24,00 ISBN ISSN Kredittmarkedstatistikk Lån, obligasjoner, aksjer mv Credit Market Statistics Loans, Bonds, Shares etc. Sidetall 90 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Folkemengdens bevegelse 1983 Vital Statistics and Migration Statistics Sidetall 101 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Helsepersonellstatistikk 1983 Statistics on Health Personnel Sidetall 135 Pris kr 18,00 ISBN ISSN X Samferdselsstatistikk 1983 Transport and Communication Statistics Sidetall 191 Pris kr 24,00 ISBN ISSN Jordbruksstatistikk 1983 Agricultural Statistics Sidetal 120 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Helseinstitusjoner 1983 Health Institutions Sidetall 119 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Reiselivsstatistikk 1983 Statistics on Travel Sidetall 130 Pris kr 18,00 ISBN ISSN X Rekke B Trykt Alkohol og andre rusmiddel 1983 Alcohol and Drugs Sidetall 43 Pris kr 12,00 ISBN ISSN Kredittmarkedstatistikk Fordringer og gjeld overfor utlandet 1982 og 1983 Credit Market Statistics Foreign Assets and Liabilities Sidetall 90 Pris kr 18,00 ISBN ISSN Dødsårsaker 1983 Hovedtabeller Causes of Death Main Tables Sidetall 96 Pris kr 18,00 ISBN ISSN x Kvartalsvis nasjonalregnskap Quarterly National Accounts Sidetall 99 Pris kr 18,00 ISBN Levekårsundersøkelsen 1983 Survey of Level of Living Sidetall 230 Pris kr 35,00 ISBN Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 1985 Sidetall 147 ISBN Veterinærstatistikk 1983 Veterinary Statistics Sidetall 92 Pris kr 25,00 ISBN ISSN Lønnsstatistikk for ansatte i bankvirksomhet september 1984 Wage Statistics for Bank Employees Sidetall 42 Pris kr 20,00 ISBN Lønnsstatistikk for ansatte i forretningsmessig tjenesteyting og i interesseorganisasjoner september 1984 Wage Statistics for Employees in Business Services and in Business, Professional and Labour Associations Sidetall 55 Pris kr 25,00 ISBN Lønnsstatistikk for ansatte i forsikringsvirksomhet september 1984 Wage Statistics for Employees in Insurance Activity Sidetall 41 Pris kr 22,00 ISBN ISSN X Skogstatistikk 1983 Forestry Statistics Sidetall 108 Pris kr 30,00 ISBN ISSN Kriminalstatistikk Forbrytelser etterforsket Reaksjoner Fengslinger 1983 Criminal Statistics Crimes Investigated Sanctions Imprisonments Sidetall 179 Pris kr 35,00 ISBN ISSN Regnskapsstatistikk 1983 Oljeutvinning, bergverksdrift og industri Statistics of Accounts Oil Extraction, Mining and Manufacturing Sidetall 168 Pris kr 35,00 ISBN ISSN Regnskapsstatistikk 1983 Engroshandel Statistics of Accounts Wholesale Trade Sidetall 108 Pris kr 30,00 ISBN ISSN Sosialstatistikk 1983 Social Statistics Sidetall 93 Pris kr 30,00 ISBN ISSN Folketalet i kommunane Population in Municipalities Sidetal 54 Pris kr 25,00 ISBN Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart November 1984 Wage Statistics for Seamen on Ships in Scheduled Coasting Trade Sidetall 32 Pris kr 20,00 ISBN ISSN Lønsstatistikk for tilsette i jordbruk, gartneri og hagebruk September 1984 Wage Statistics for Workers and Salaried Employees in Agriculture and Horticulture Sidetal 33 Pris kr 20,00 ISBN Kredittmarkedstatistikk Livs- og skadeforsikringsselskaper mv Credit Market Statistics Life and Non-life Insurance Companies etc. Sidetall 101 Pris kr 30,00 ISBN ISSN Økonomisk utsyn over året 1984 Economic Survey Sidetall 104 Pris kr 20,00 ISBN ISSN Strukturtall for kommunenes økonomi 1983 Structural Data from the Municipal Accounts Sidetall 159 Pris kr 35,00 ISBN ISSN

111 110 Rekke B Trykt 1985 (forts.) Nr. 529Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel september 1984 Wage Statistics for Employees in Wholesale and Retail Trade Sidetall 134 Pris kr 30,00 ISBN ISSN Statistisk årbok 1985 Statistical Yearbook of Norway Sidetall 527 Pris kr 40,00 ISBN ISSN Landbruksteljing 1979 Hefte VIII Oversikt Census of Agriculture and Forestry 1979 Volume VIII Survey Sidetall 194 Pris kr 35,00 ISBN Helsestatistikk 1983 Health Statistics Sidetall 133 Pris kr 30,00 ISBN ISSN Sjoulykkesstatistikk 1984 Marine Casualties Sidetall 52 Pris kr 20,00 ISBN ISSN Kredittmarkedsstatistikk Private kredittforetak og finansieringsselskaper 1983 Credit Market Statistics Private Credit Enterprises and Private Financial Companies Sidetall 104 Pris kr 30,00 ISBN ISSN Kredittmarkedstatistikk Private og offentlige banker 1983 Credit Market Statistics Private and Public Banks Sidetall 309 Pris kr ISBN ISSN Lønninger og inntekter 1982 Wages, Salaries and Income Sidetall 101 Pris kr 25,00 ISBN Arkitektvirksomhet og byggeteknisk konsulentvirksomhet 1983 Architectural and other Technical Services Connected with Construction Sidetall 40 Pris kr 20,00 ISBN ISSN Industristatistikk 1983 Hefte I Næringstall Manufacturing Statistics Vol. I Industrial Figures Sidetall 161 Pris 35,00 ISBN ISSN X Lønnsstatistikk for ansatte i skoleverket oktober 1984 Wage Statistics for Employees in Publicly Maintained Schools Sidetall 45 Pris kr 20,00 ISBN ISSN Lønnsstatistikk for kommunale arbeidstakere pr. oktober 1984 Wage Statistics for Local Government Employees Sidetall 96 Pris kr 25,00 ISBN ISSN Lønnsstatistikk for ansatte i hotell- og restaurantdrift April og oktober 1984 Wage Statistics for Employees in Hotels and Restaurants Sidetall 45 Pris kr 20,00 ISBN ISSN Lønnsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn oktober 1984 Wage Statistics for Central Government Employees Sidetall 87 Pris 25,00 ISBN ISSN Utdanningsstatistikk Grunnskolar oktober 1984 Educational Statistics Basic Schools Sidetall 88 Pris kr 25,00 ISBN ISSN X 544 Lønnsstatistikk for ansatte i helsevesen og sosial omsorg oktober 1984 Wage Statistics of Employees in Health Services and Social Welfare Sidetall 137 Pris kr 30,00 ISBN Arbeidsmarkedstatistikk 1984 Labour Market Statistics Sidetall 178 Pris kr 35,00 ISBN ISSN Folke- og boligtelling 1980 III Familier og husholdninger Population and Housing Census 1980 III Families and Households Sidetall 157 Pris kr 30,00 ISBN Folkemengden etter alder og ekteskapelig status 3 desember 1984 Population by Age and Marital Status Sidetall 141 Pris kr 30,00 ISBN ISSN Industristatistikk 1983 Hefte II Varetall Manufacturing Statistics Volume II Commodity Figures Sidetall 166 Pris kr 35,00 ISBN ISSN Rutebilstatistikk 1983 Scheduled Road Transport Sidetal 93 Pris kr 25,00 ISBN Fiskeristatistikk 1983 Fishing Statistics Sidetall 179 Pris kr 35,00 ISBN ISSN Bygge- og anleggsstatistikk 1983 Construction Statistics Sidetall 76 Pris kr 25,00 ISBN ISSN X 552 Nasjonalregnskap National Accounts Sidetall 233 Pris 40,00 ISBN Utenrikshandel 1984 I External trade I Sidetall 383 Pris kr 50,00 ISBN ISSN Regnskapsstatistikk Detaljhandel Statistics of Accounts Retail Trade Sidetall 97 Pris kr 25,00 ISBN ISSN Lønnsstatistikk 1984 Wage Statistics Sidetall 112 Pris kr 30,00 ISBN ISSN Sjøfart 1984 Maritime Statistics Sidetall 133 Pris kr 30,00 ISBN Lønnstelling for arbeidere i bergverksdrift og industri Wage Census for workers in Mining and Manufacturing Sidetall 172 Pris kr 40,00 ISBN Oljevirksomheten 1984 Oil Activity Sidetall 87 Pris kr 25,00 ISBN ISSN Elektrisitetsstatistikk 1983 Electricity Statistics Sidetall 87 Pris kr 30,00 ISBN ISSN Utdanningsstatistikk Vaksenopplæring 1983/84 Educational Statistics Adult Education Sidetall 87 Pris kr 25,00 ISBN ISSN Skogavvirkning til salg og industriell produksjon Roundwood Cut for Sale and Industrial Production Sidetall 52 Pris kr 25,00 ISBN ISSN

112 111 Rekke B Trykt 1985 (forts.) Nr. 563 Kvartalsvis nasjonalregnskap Quarterly National Accounts Sidetall 113 Pris kr 30,00 ISBN I serien Statistiske analyser (SA) - ISSN Nr. 51 Sosialt utsyn 1983 Social Survey Sidetall 361 Pris kr 24,00 ISBN Dødeligheten omkring fodselen og i første leveår Foetal and Infant Mortality Sidetall 106 Pris kr 18,00 ISBN Barns levekår Children's Level of Living Sidetall 122 Pris kr 18,00 ISBN Folkemengdens bevegelse Oversikt Vital Statistics and Migration Statistics Survey Sidetall 115 Pris kr 18,00 ISBN Kriminalstatistikk Oversikt Criminal Statistics Survey Sidetall 66 Pris kr 18,00 ISBN I serien Samfunnsøkonomiske studier (SOS) - ISSN Nr. 52 Econometrics of Incomplete Cross-Section/Time-Series Data: Consumer Demand in Norwegian Households Økonometrisk analyse av ufullstendige tverrsnitts/tidsserie data: Konsumetterspørselen i norske husholdninger Sidetall 307 Pris kr 20,00 ISBN Analysis of Supply and Demand of Electricity in the Norwegian Economy Analyse av tilbud og etterspørsel etter elektrisitet i norsk økonomisidetall 334 Pris kr 20,00 ISBN Et valg i perspektiv En studie av Stortingsvalget 1981 Sidetall 285 Pris kr 24,00 ISBN Endringer i kvinners arbeidsmarkedstilpasninger Changes in Women's Employment Patterns Sidetall 359 Pris kr 24,00 ISBN ISSN An Economic Model of Fertility, Sex and Contraception En økonomisk modell for fruktbarhet, seksuell aktivitet og prevensjonsbruk 1984 Sidetall 334 Pris kr 24,00 ISBN Uformell omsorg for syke og eldre Informal Care of Sick and Elderly Sidetall 266 Pris kr 24,00 ISBN I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART) - ISSN X Technical Progress and Structural Change in the Norwegian Primary Aluminum Industry Teknisk framgang og strukturendring for produksjon av primer aluminium i Norge Sidetall 21 Pris kr 12,00 ISBN Samliv uten vigsel - Ekteskap og fødsler Cohabitation without Marriage - Marriage and Births Sidetall 70 Pris kr 18,00 ISBN Flere i yrke - Færre barn? Om endringer i barnetall, utdanning og yrkesaktivitet blant kvinner i etterkrigstiden Working Mothers - Fewer Children? About Changes in Number of Children, Education and Employment During Post-War Period 1983 Sidetall 59 Pris kr 18,00 ISBN Discrete Dynamic Choice: An Extension of the Choice Models of Thurstone and Luce Diskret dynamisk valg: En utvidelse av valgmodellene til Thurstone og Luce Sidetall 48 Pris kr 18,00 ISBN Individual Effects in a System of Demand Functions Individuelle effekter i et system av ettersporselsfunksjoner Sidetall 30 Pris kr 12,00 ISBN Arne S. Andersen og Petter Laake: Hvem går til lege? En modell for bruk at legetjenester utenfor institusjon Who Visits the Physician? A Model for Utilization of Physician Services outside Institution 1985 Sidetall 91 Pris kr 25,00 ISBN I serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå (RAPP) - ISSN Trykt 1985 Nr. 85/1 Naturressurser og miljø 1984 Foreløpige nøkkeltall fra ressursregnskapene for miljø, energi, mineraler, skog, fisk og areal Sidetall 94 Pris kr 30,00 ISBN /2 Aktuelle skattetall 1984 Current Tax Data Sidetall 44 Pris kr 20,00 ISBN /3 MODIS IV Detaljerte virkningstabeller for 1983 Sidetall 268 Pris kr 45,00 ISBN /4 Markedet for råolje Historisk utvikling. Teorier og modeller. Prisprognoser Sidetall 58 Pris 20,00 ISBN

113 I serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå (RAPP) - ISSN (forts.). 112 Trykt 1985 (forts.) Nr. 85/5 Eksport og markedsstruktur Eksportutvikling og markedsandeler for Norge og andre land Sidetall 149 Pris kr 30,00 ISBN /6 Referansearkiv for naturressurs- og forurensningsdata. Emnekatalog for ferskvann Sidetall 313 Pris kr 50,00 ISBN /7 Modell for regionale befolkningsframskrivinger Sidetall 71 Pris kr 25,00 ISBN /8 MATAUK En modell for tilgang på arbeidskraft, revidert modell og framskriving av arbeidsstyrken Sidetall 81 Pris kr 25,00 ISBN /9 Det norske nasjonalregnskapet. Dokumentasjonsnotat nr Kvartalsvis nasjonalregnskap - Dokumentasjon av beregningsopplegget Sidetall 97 Pris kr 25,00 ISBN /11 Avisenes bruk av statistikk Resultater fra en postundersøkelse i oktober 1984 Sidetall 34 Pris kr 20,00 ISBN /12 Det norske nasjonalregnskapet Dokumentasjonsnotat nr. 19 Arbeidskraftregnskapet Beregning av arbeidskraftforbruket i varehandel Sidetall 45 Pris kr 25,00 ISBN /13 En smodell for boliginvesteringer estimert på norske data for perioden Sidetall 46 Pris kr 20,00 ISBN /14 Planrekneskap for More og Romsdal Hovudresultat Sidetal 56 Pris kr 20,00 ISBN /15 Planrekneskap for Sogn og Fjordane Hovudresultat Sidetall 49 Pris kr 20,00 ISBN /16 Utviklingen av arbeidsmarkedsmodeller i Statistisk Sentralbyrå Sidetall 61 Pris kr 25,00 ISBN /17 Skatter og overføringer til private Historisk oversikt over satser mv. Arene Sidetall 75 Pris kr 25,00 ISBN /18 Referansearkiv for naturressurs- og forurensningsdata: Hefte I Arkivdel Sidetall 272 Pris kr 45,00 ISBN /18 Referansearkiv for naturressurs- og forurensningsdata: Hefte II Registerdel Sidetall 224 Pris kr 45,00 ISBN /19 Kommunale og fylkeskommunale utvalg oppnevnt i 1984 for perioden Sidetall 107 Pris kr 25,00 ISBN /21 Kvartalsvise investeringsrelasjoner basert på en utvidet akseleratormodell Sidetall 55 Pris kr 25,00 ISBN /22 Totalregnskap for fiske- og fangstnæringen Sidetall 41 Pris kr 20,00 ISBN /23 Kommunale utbyggingsplaner til industriformål Sidetall 80 Pris kr 25,00 ISBN /28 MODIS IV Dokumentasjonsnotat nr. 23 Endringer i utgave 83-1 Sidetall 79 Pris kr 25,00 ISBN /31 VAR hefte I Statistikk for vannforsyning, Avløp og Renovasjon Analyse av VAR-data Sidetall 75 Pris kr 25,00 ISBN

114 113 Standarder for norsk statistikk (SNS) Standards for Norwegian Statistics (SNS) I denne serien vil Byrået samle alle statistiske standarder etter hvert som de blir revidert. Til nå foreligger: Nr. 1 Kontoplanen i nasjonalregnskapet " 2 Standard for næringsgruppering " 3 Standard for handelsområder " 4 Standard for kommuneklassifisering " 5 Standard for inndeling etter sosioøkonomisk status Andre standarder som gjelder, er trykt i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH): Nr. 24 Standard for gruppering av sykdommer - skader - dødsårsaker i offentlig norsk statistikk " 28 Standard for utdanningsgruppering i offentlig norsk statistikk " 38 Internasjonal standard for varegruppering i statistikken over utenrikshandelen (SIG-Rev. 2) Andre publikasjoner i serien SSH: Nr. 30 Lov, forskrifter og overenskomst om folkeregistrering " 36 Produksjonsindeks for bergverksdrift, industri og kraftforsyning " 42 Engrosprisstatistikk Engrosprisindeks Produsentprisindeks

115 Pris kr 30,00 Publikasjonen utgis i kommisjon hos H. Aschehoug & Co. og Universitetsforlaget, Oslo, og er til salgs hos alle bokhandlere. ISBN ISSN