Høring Vg1 teknikk og industriell produksjon
|
|
- Isak Gustavsen
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Høring Vg1 teknikk og industriell produksjon Uttalelse - NHO Transport Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: marit.grottheim@transport.no Marit Grøttheim Innsendt dato Hvilken organisasjon?: Stilling marit.grottheim@transport.no NHO Transport Organisasjon (Privat) Prosjektleder Jeg bekrefter at denne uttalelsen er på vegne av hele oppgitte organisasjon.
2 Høring Vg1 teknikk og industriell produksjon Avsender: Utdanningsdirektoratet 1. OM HØRINGEN Innledning Dette er en høring som gjelder for fornyelsen av alle læreplanene i Vg1 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Vi håper du vil bidra med dine innspill til læreplanene. Hvordan vi har fornyet læreplanene og hva som har vært føringene for arbeidet kan du lese i høringsbrevet. Dette finner du også i pdf-format nederst på denne siden. Den gjeldende fag- og timefordelingen og den nye tilbudsstrukturen ligger til grunn for fagfornyelsen for yrkesfag. Det betyr at timetallet i Vg1 ikke er endret. Hvordan svarer du på høringen? Du kan gi innspill til ett eller flere utdanningsprogram. Vi oppfordrer deg til å bruke kommentarfeltet til å komme med nye forslag og utdype meningene dine. Hver enkelt læreplan ligger som en egen høring. Du finner spørsmålene samlet under hver enkelt læreplan. Når du har svart på de spørsmålene du ønsker, trykker du på lagre og send inn. Ønsker du å se hele læreplanutkastet i pdf-format finner du filen under spørsmålene. Våre høringer er åpne for alle, og de som ønsker det kan uttale seg. Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og vil bli publisert/være synlige på udir.no. Frist for å svare på høringen er 1. november Fornyelsen av læreplanene i Vg1 Fornyelsen av læreplanene i Vg1 følger prinsippene og retningslinjene som for fagfornyelsen i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående skole. Læreplanene følger en ny struktur som består av tre deler: En del om faget En del om kompetansemål og vurdering Og en del om vurderingsordning Læreplanens innledende del Om faget skal gi en tydelig retning og en ramme for hva elevene skal lære etter opplæring i det aktuelle programfaget. Kompetansemålene skal forstås i lys av tekstene i Om faget. Vi jobber med å lage en ny digital visning av læreplanene som skal bidra til å gjøre læreplanverket til et bedre verktøy.
3 2. LÆREPLAN I VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON (UTKAST) 3. OM FAGET 3.1. FAGETS RELEVANS OG SENTRALE VERDIER Programfagene i Vg1 teknikk og industriell produksjon skal bidra til at elevene får oppleve og utforske ulike sider i fagene, med mål om bærekraftig utvikling og produksjon av produkter og tjenester. Grunnleggende forståelse av kjemi, materialer, elektro, mekanikk, programmering, robotisering og automatisering gir elevene fremtidsrettet kompetanse som er relevant for arbeidslivet. Gjennom praktisk arbeid i programfagene, med ulike materialer, verktøy, teknikker og maskiner utvikler elevene håndlag, holdninger og evne til kommunikasjon og samhandling. Teknologien driver utviklingen i yrkene som kommer fra utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon, og bidrar til å gi elevene en grunnleggende plattform for videre opplæring i skole og bedrift. Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Vg1 teknikk og industriell produksjon skal bidra til å gi elevene kunnskap om arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og rettigheter og om betydningen av trepartssamarbeidet, der arbeidsgiver, arbeidstaker og lovgivende myndighet jobber sammen for å utvikle et bedre arbeidsliv. Opplæringen i Vg1 teknikk og industriell produksjon skal bidra til å utvikle elevenes sosiale og faglige ferdigheter. Dialog, ulike kommunikasjonsformer og bruk av teknologi beriker og utfordrer det sosiale miljøet. Opplæring i normer og regler i faget bidrar til å utvikle elevenes samarbeidsvilje, respekt, ansvarlighet og selvbestemmelse. Deltakelse i arbeidslivet er viktig for den enkeltes- og samfunnets utvikling og velferd. Læringsarbeidet skal legge til rette for at elevene får kjennskap til forskjellige former for deltakelse og medvirkning i demokratiske beslutningsprosesser KJERNEELEMENTER Kjerneelementene i Vg1 teknikk og industriell produksjon rammer inn det mest betydningsfulle innholdet i faget og beskriver det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget TEKNOLOGI Kjerneelementet teknologi skal gi elevene kunnskaper om teknologiske innretninger og ferdigheter i å bruke dem. Teknologi i Vg1 teknikk og industriell produksjon handler om kompetanse i bruk av tegninger, verktøy og programmering. Videre handler det om å bruke digitale applikasjoner for overvåking, feilsøking, optimalisering og reparasjon av maskiner og utstyr. Kjerneelementet innebærer også å utvikle nye løsninger og anvende moderne teknologi PRODUKSJON OG DOKUMENTASJON Kjerneelementet produksjon og dokumentasjon omfatter praktiske arbeidsoppgaver som gir grunnleggende kompetanse innenfor design, produksjon av varer og tjenester, drift og vedlikehold. Dokumentasjon og kvalitet er en integrert del av arbeidsprosessene før, under og etter produksjon av varer og tjenester. Dette inngår også i kjerneelementet og skal gjøre elevene forberedt til et arbeidsliv med ulike krav.
4 SAMHANDLING Kjerneelementet samhandling skal bidra til å utvikle elevenes evne til å kommunisere og samhandle med mennesker med ulik bakgrunn og kultur både på skolen, i arbeidslivet og i det øvrige samfunnslivet. Videre handler kjerneelementet om å utvikle elevenes ferdigheter i å kommunisere faglige forklaringer og begrunnelser samt valg og løsninger på ulike nivåer HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Kjerneelementet helse, miljø og sikkerhet (HMS) handler om å forstå gjeldende regelverk og utøve HMS i praksis ved produksjon av varer og tjenester. Kjerneelementet innebærer å kunne se sammenhenger mellom sikkerhet, folkehelse, ressursforvaltning, omdømme og bransjens påvirkning på miljøet. Kjerneelementet handler også om risikovurderinger og om fysiske og psykososiale utfordringer elevene møter i et arbeidsmiljø TVERRFAGLIGE TEMAER FOLKEHELSE OG LIVSMESTRING I programfagene i Vg1 teknikk og industriell produksjon handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som setter dem i stand til å ta ansvarlige valg enten det er hjemme, på skolen eller i arbeidslivet. Temaet handler også om å håndtere medgang og motgang, om å sette egne grenser og respektere andres grenser og om å vise samarbeidsvilje BÆREKRAFTIG UTVIKLING I programfagene i Vg1 teknikk og industriell produksjon handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om å gi elevene teknologisk kompetanse og å gi dem kunnskap om sammenhengen mellom teknologi og de sosiale, økonomiske og miljømessige sidene av en bærekraftig utvikling. Temaet handler også om å kunne ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst. Videre handler det om at elevene skal få kunnskap om at handlingene og valgene til den enkelte har betydning GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER MUNTLIGE FERDIGHETER Muntlige ferdigheter i Vg1 teknikk og industriell produksjon innebærer å kunne kommunisere spontant og forberedt og å bruke relevant fagterminologi. Det innebærer å forstå uttrykksmåter, argumentere for egne synspunkter og drøfte problemstillinger Å KUNNE SKRIVE Å kunne skrive i Vg1 teknikk og industriell produksjon innebærer å utarbeide planer, utforme og bearbeide tekster og gjøre notater. Det innebærer også å kjenne til rettskriving og setningsbygning både på papir og skjerm sammen med andre uttrykksformer som bilder, figurer og symboler. Dessuten innebærer det å behandle tekster på en kritisk og reflektert måte.
5 Å KUNNE LESE Å kunne lese i Vg1 teknikk og industriell produksjon innebærer å kunne finne fram i oppslagsverk og å kunne bruke lovverk og arbeidsbeskrivelser, prosedyrer, håndbøker og forskrifter samt HMS regelverk. Videre innebærer det å kunne lese og sette seg inn i relevant informasjon og utvise kildekritikk Å KUNNE REGNE Å kunne regne i Vg1 teknikk og industriell produksjon innebærer å foreta avlesninger, innstillinger og korrigeringer på utstyr og maskiner i tillegg til å utføre beregninger og bruke tekniske tabeller som er relevante for faget og tilhørende bransjer. Å kunne regne i faget handler også om å kjenne aktuelle enheter og begreper for økonomistyring knyttet til materialvalg, utstyrsvalg, forbruk og tidsbruk DIGITALE FERDIGHETER Digitale ferdigheter i Vg1 teknikk og industriell produksjon innebærer å bruke digitale verktøy ved kommunikasjon, planlegging, produksjon og dokumentasjon av arbeidsoppdrag. Videre innebærer det å bruke digitale ferdigheter ved feilsøking og bruk av maskiner, verktøy og utstyr, og det inngår i alle fagområder. I digitale ferdigheter inngår også kompetanse til å holde seg oppdatert på ny teknologi, til å vise digital dømmekraft og til å reflektere etisk. 4. KOMPETANSEMÅL OG VURDERING 4.1. KOMPETANSEMÅL OG VURDERING PRODUKSJON OG TJENESTER (197 ÅRSTIMER) KOMPETANSEMÅL ETTER PRODUKSJON OG TJENESTER Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke materialer, teknikker og utstyr i samsvar med gjeldende bestemmelser for helse, miljø og sikkerhet forklare og anvende aktuelle håndverktøy, måleverktøy og maskiner for bearbeiding av materialer innenfor produksjon, og tolke måleresultater i henhold til arbeidstegninger anvende og gjøre rede for bruk av aktuelle håndverktøy og diagnoseutstyr ved service, utbedring og reparasjoner på maskiner og utstyr, og tolke måleresultater planlegge, gjennomføre og dokumentere et praktisk arbeid innenfor produksjon samt vedlikehold av maskiner og utstyr i samsvar med aktuelle standarder og prosedyrer demontere og montere maskinelementer i relevante arbeidsoppgaver beskrive arbeidsoppgaver innenfor produksjon og tjenester basert på tegningsunderlag og prosedyrer beskrive ulike materialers spesifikke egenskaper gjennomføre og gjøre rede for termiske, kjemiske og mekaniske sammenføyningsmetoder
6 forklare hvordan kjemiske forbindelser og egenskaper virker inn på bruk, gjenbruk og oppbevaring av råstoffer og materialer bruke metoder og teknikker for overflatebehandling av ulike materialer Anvende og gjøre rede for bearbeiding av relevante materialer tolke informasjon ved hjelp av digitale hjelpemidler og relevante tabeller for å utføre arbeidsoppgaver innenfor produksjon og tjenesteyting vurdere eget arbeid, prosedyrer og dokumentasjon beskrive arbeidsgangen i en praktisk arbeidsoppgave fra idé til sluttprodukt UNDERVEISVURDERING Underveisvurderingen skal fremme læring. Elevene skal kjenne til hva de skal lære, og hva som skal vektlegges i vurderingen av kompetansen deres. Læreren og elevene skal planlegge den videre læringen med utgangspunkt i den kompetansen elevene viser. Elevene skal få tilbakemelding om hva de mestrer, og veiledning om hvordan de kan utvikle kompetansen sin. Underveisvurderingen skal bidra til og støtte elevenes forståelse av kvaliteten de har oppnådd på arbeid eller prestasjoner. I tillegg skal råd og forslag til forbedring gi elevene mulighet til å utvikle seg i faget produksjon og tjenester. Underveisvurderingen skal også bidra til at elevene utvikler sin forståelse og sin evne til refleksjon og kritisk tenkning i faget. Læreren skal legge til rette for at elevene får delta i læringsprosessen og i vurderingen av eget arbeid, og at de får reflektere over sin egen faglige utvikling STANDPUNKTVURDERING Standpunktkarakteren skal uttrykke elevenes kompetanse ved slutten av opplæringen i programfaget. Ved avslutningen av opplæringen gjør læreren en samlet vurdering av elevenes sluttkompetanse. Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene får vist den samlede kompetansen i produksjon og tjenester på flere og varierte måter, også når arbeidsoppgavene dekker flere av eller alle programfagene. Med utgangspunkt i kompetansemålene skal elevene vise forståelse, evne til refleksjon og kritisk tenkning og hvordan de mestrer utfordringer og løser oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Elevene viser samlet kompetanse i faget når de kan gjennomføre helhetlige arbeidsoppgaver og er i stand til å vurdere sin egen planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av arbeidsoppgaver. Elevene viser også samlet kompetanse når de bruker ulike materialer og metoder i forskjellige oppdrag som blir gitt i undervisningen KOMPETANSEMÅL OG VURDERING KONSTRUKSJONS- OG STYRINGSTEKNIKK (140 ÅRSTIMER) KOMPETANSEMÅL ETTER KONSTRUKSJONS- OG STYRINGSTEKNIKK Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
7 gjøre rede for og anvende HMS-krav innenfor elektriske, hydrauliske og pneumatiske anlegg utvikle og beskrive skjemaer med grunnleggende komponenter brukt i et elektriske, hydrauliske og pneumatiske anlegg anvende og utføre enkle beregninger av relevante størrelser innenfor elektriske, hydrauliske og pneumatiske anlegg bruke relevante simuleringsprogram for dokumentering, design og testing av styringssystemer innenfor elektro, hydraulikk, pneumatikk og kjemiske prosesser koble opp, teste og feilsøke på automatiserte og manuelle styringssystemer basert på elektroniske, hydrauliske og pneumatiske anlegg og maskiner, og utføre målinger som er relevante for fagområdene tolke og forklare sammenhengen av utførte målinger innenfor elektro, hydraulikk og pneumatikk mot beregnede størrelser bruke 2D og 3D DAK og DAP programmer for grunnleggende tegning og dokumentasjon anvende grunnleggende programmering av enkle styringssystemer innenfor robotisering, automatisering og CNC vurdere eget arbeid med hensyn til framdrift og utført arbeid, prosedyrer og dokumentasjon UNDERVEISVURDERING Underveisvurderingen skal fremme læring. Elevene skal kjenne til hva de skal lære og hva som skal vektlegges i vurderingen av kompetansen deres. Læreren og elevene skal planlegge den videre læringen med utgangspunkt i den kompetansen elevene viser. Elevene skal få tilbakemelding om hva de mestrer og veiledning om hvordan de kan utvikle kompetansen sin. Underveisvurderingen skal bidra til og støtte elevenes forståelse av kvaliteten de har oppnådd på arbeid eller prestasjoner. I tillegg skal råd og forslag til forbedring gi elevene mulighet til å utvikle seg i faget konstruksjons- og styringsteknikk. Underveisvurderingen skal også bidra til at elevene utvikler sin forståelse og sin evne til refleksjon og kritisk tenkning i faget. Læreren skal legge til rette for at elevene får delta i læringsprosessen og i vurderingen av eget arbeid, og at de får reflektere over sin egen faglige utvikling STANDPUNKTVURDERING Standpunktkarakteren skal uttrykke elevenes kompetanse ved slutten av opplæringen i programfaget. Ved avslutningen av opplæringen gjør læreren en samlet vurdering av elevenes sluttkompetanse. Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene får vist den samlede kompetansen i konstruksjons- og styringsteknikk på flere og varierte måter, også når arbeidsoppgavene dekker flere av eller alle programfagene. Med utgangspunkt i kompetansemålene skal elevene vise forståelse, evne til refleksjon og kritisk tenkning og hvordan de mestrer utfordringer og løser oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Elevene viser samlet kompetanse i faget når de kan utvikle og anvende skjemaer og nødvendig programmering for å utføre et arbeidsoppdrag. Elevene viser også samlet kompetanse når de tydelig redegjør for gjeldende bruk av HMS i relevante arbeidsoppgaver, og når de viser at de
8 kan anvende måleutstyr og vise forståelse for sammenhengen mellom teoretiske beregninger og praktiske måleresultater KOMPETANSEMÅL OG VURDERING KVALITETSSTYRING (140 ÅRSTIMER) KOMPETANSEMÅL ETTER KVALITETSSTYRING Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjennomføre og dokumentere arbeid i samsvar med gjeldende bestemmelser for helse, miljø og sikkerhet beskrive risikovurderinger og sikker-jobb-analyse og kjenne til nødvendige rapporteringskrav som er relevante for arbeidsoppgaver beskrive arbeidslivets regler og organisasjonsoppbygning samt arbeidstakers og arbeidsgivers rettigheter og plikter omtalt i arbeidsmiljøloven anvende ergonomisk riktige teknikker og se sammenhengen mellom helse, effektivitet og økonomi anvende produktdatablad/hms-datablad og utføre risikoanalyse for kjemikalier som brukes på arbeidsplassen beregne kostnader ved arbeidsoppgaver og utarbeide forslag til effektiviseringstiltak beskrive betydningen av bærekraftig utvikling kommunisere skriftlig og muntlig med kunder, leverandører og medarbeidere vurdere logistikkens betydning fra innkjøp til gjenvinning vurdere eget arbeid opp mot kompetansemål, prosedyrer og dokumentasjonskrav UNDERVEISVURDERING Underveisvurderingen skal fremme læring. Elevene skal kjenne til hva de skal lære, og hva som skal vektlegges i vurderingen av kompetansen deres. Læreren og elevene skal planlegge den videre læringen med utgangspunkt i den kompetansen elevene viser. Elevene skal få tilbakemelding om hva de mestrer, og veiledning om hvordan de kan utvikle kompetansen sin. Underveisvurderingen skal bidra til og støtte elevenes forståelse av kvaliteten de har oppnådd på arbeid eller prestasjoner. I tillegg skal råd og forslag til forbedring gi elevene mulighet til å utvikle seg i faget kvalitetsstyring. Underveisvurderingen skal også bidra til at elevene utvikler sin forståelse og sin evne til refleksjon og kritisk tenkning i faget. Læreren skal legge til rette for at elevene får delta i læringsprosessen og i vurderingen av eget arbeid, og at de får reflektere over sin egen faglige utvikling STANDPUNKTVURDERING Standpunktkarakteren skal uttrykke elevenes kompetanse ved slutten av opplæringen i programfaget. Ved avslutningen av opplæringen gjør læreren en samlet vurdering av elevenes sluttkompetanse. Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene får vist den samlede
9 kompetansen i kvalitetsstyring på flere og varierte måter, også når arbeidsoppgavene dekker flere av eller alle programfagene. Med utgangspunkt i kompetansemålene skal elevene vise forståelse, evne til refleksjon og kritisk tenkning og hvordan de mestrer utfordringer og løser oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Elevene viser samlet kompetanse i faget når de er i stand til å vurdere risiko innenfor HMS for seg selv og andre når de utfører et oppdrag. Elevene viser også samlet kompetanse når de tydelig kommuniserer med elever, lærere og oppdragsgiver, og når de er i stand til å kostnadsberegne et oppdrag, og reflektere over forventningene til kvalitet i arbeidet. 5. VURDERINGSORDNING Programfaget produksjon og tjenester: Elevene skal ha én standpunktkarakter. Programfaget konstruksjons- og styringsteknikk: Elevene skal ha én standpunktkarakter. Programfaget kvalitetsstyring: Elevene skal ha én standpunktkarakter. 6. HØRINGSSPØRSMÅL 1. Er læreplanen tilstrekkelig fremtidsrettet og relevant for arbeidslivets behov? Nei Fagene Transport og logistikk er flyttet fra nåværende Service og samferdsel, og lagt inn under programområde Teknikk og industriell produksjon (TIP) fra Dette er ikke synliggjort i navn på utdanningsprogrammet, og kommer heller ikke fram i spesifikke fag-mål. I både person- og godstransport er det dokumentert et stort behov for kvalifisert arbeidskraft. Da er det viktig at elvene enkelt kan orientere seg om under hvilket programområde de finner yrkessjåførutdanningen, og at de tidlig får innføring i grunnleggende kompetanse-mål i faget. Vi vil for det første oppfordre til at navn på programområdet endres slik at det avspeiler at nye fagområder er lagt til. I den overordnete beskrivelsen "Om faget", ønsker vi at det legges inn et mål knyttet til transportfaget (tilføyelse i fet skrift): Grunnleggende forståelse av samfunnets transportbehov, kjemi, materialer, Vi foreslår også at det legges til kompetanse-mål som er spesifikt rettet mot yrkessjåførutdanningen. Vi har konkrete forslag til kompetanse-mål under pkt Er sentrale verdier synliggjort i læreplanen på en god og relevant måte?
10 3. Beskriver kjerneelementene det mest sentrale innholdet elevene skal lære i programfagene? Kjerneelementene er i hovedsak godt formulert, men vi ønsker en tilføyelse under "Samhandling". Persontransport er et serviceyrke, og det må synliggjøres i kjerneelementet. Vi foreslår denne tilføyelsen etter første setning (fet skrift): i arbeidslivet og i det øvrige samfunnslivet. Eleven skal utvikle evnen til å yte service i møte med kunden. Videre handler 4. Er de utvalgte tverrfaglige temaene en sentral del av innholdet i programfagene? 5. Er de utvalgte grunnleggende ferdighetene integrert i læreplanen på en god måte? 6. Ivaretar kompetansemålene det viktigste elevene skal ha lært etter Vg1? Nei Vi viser til svar under pkt. 1. Spesielt fordi yrkessjåfør-faget er flyttet til et nytt programområde er det viktig at det finnes gode konkrete kompetanse-mål for fagområdet, både for elever og for lærere som skal planlegge undervisningen. Det mangler i dette forslaget til læreplan. Vi ønsker at følgende kompetanse-mål tilføyes: Under kompetanse-mål for produksjon og tjenester: Vurdere person- og godstransportens betydning for den enkelte kunde og for samfunnet Planlegge og dokumentere et persontransportoppdrag etter kundens behov og forventninger Planlegge og dokumentere en godstransport etter gjeldende lover og regelverk Under kompetanse-mål for kvalitetsstyring:
11 Vurdere sikkerhet for transport av personer og varer etter gjeldende bestemmelser Beskrive yrkessjåførens rolle i et trafikksikkerhetsperspektiv 7. Legger kompetansemålene til rette for lokal tilpasning? Vet ikke 8. Åpner læreplanen for å kunne legge til rette for samisk innhold for alle elever? Vet ikke 9. Har læreplanen et realistisk omfang sett opp mot timetallet i programfagene? Vet ikke 10. Fungerer tekstene om underveis- og standpunktvurdering godt som en støtte for læreren i vurderingsarbeidet? 11. Er det er en god sammenheng mellom Om faget og Kompetansemål og vurdering?
12 12. Er teknologiutviklingen godt ivaretatt i læreplanen? Vet ikke 13. Er språket i læreplanen klart og tydelig?
Læreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell produksjon
Læreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerOm faget. Fagets relevans. Kjerneelementer. Praktisk yrkesutøvelse. Helse, miljø og sikkerhet. Kommunikasjon
Om faget Fagets relevans Programfagene i Vg1 bygg- og anleggsteknikk handler om å bruke ressurser på en bærekraftig måte. Det norske samfunnet er i endring til en grønnere hverdag, som stiller større krav
DetaljerProgramområde for industriteknologi - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for industriteknologi - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerProgramområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk
Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskingsdepartementet med hjemmel
DetaljerYrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole
Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Mekanisk På Kjelle videregående skole kan du ta en yrkesfaglig grunnutdanning som normalt består av to års opplæring på skolen og to års opplæring
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Kjøretøy (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) VG1 Teknikk og industriell produksjon Produksjon Kode: TIP1001 Mål for opplæringen er at eleven
DetaljerHøring - læreplaner i fremmedspråk
Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:
DetaljerProgramområde for plast og komposittfaget - læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk
Programområde for plast og komposittfaget - læreplan i felles Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med et felles Vg2 plast for fagene polymerkomposittfaget, termoplastfaget
DetaljerSkoler: Askim vgs., Borg vgs., Glemmen vgs., Halden vgs., Malakoff vgs., Mysen vgs., Seiersborg vgs., Tomb vgs. Eksamensordning:
RAMMER FOR TVERRFAGLIG MUNTLIG-PRAKTISK I TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON (TIP1004) FOR PRIVATISTER 2018 Utdanningsprogram: Teknikk og industriell produksjon Fagkode: TIP1004 Årstrinn: Vg1 Oppgaveproduksjon:
DetaljerVurdering av arbeidsoppgaven produksjon av juletrefot
Vurdering av n produksjon av juletrefot ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE Oppgave: Arbeidsoppdrag Når du har gjennomført arbeidet, skal du vurdere ditt eget arbeid i samarbeid med læreren din. Listen [1] Oppgave Vurdering
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerProgramområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerProgramområde for maritime fag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for maritime fag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 12. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 KJØRETØY LETTE KJØRETØY 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
DetaljerProgramområde for industritekstil og design - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for industritekstil og design - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerProgramområde for treteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for treteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerUngdomsbedrift i Kunnskapsløftet Teknikk og industriell produksjon, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag
Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Teknikk og industriell produksjon, Vg1 UB-året Design og håndverk Norsk Matte Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder velge utstyr og arbeidsmetoder
DetaljerNytt læreplanverk Ida Large, Udir
Nytt læreplanverk 2020 Ida Large, Udir Jeg skal snakke om Ambisjonene med fagfornyelsen Hva som er nytt Definisjonene på kompetanse og dybdelæring i læreplanverket Status og pågående høringer og innspillsrunder
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel
Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerArbeidslivsfag 1 FORMÅL 1.1 HOVEDOMRÅDER
Arbeidslivsfag 1 FORMÅL Dagens arbeidsliv har et stort behov for arbeidskraft innenfor ulike sektorer. Endringer i jobbinnhold og muligheter for yrkesvalg skjer i raskt tempo. Av den enkelte arbeidstaker
DetaljerProgramområde for design og trearbeid - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for design og trearbeid - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerProgramområde for transport og logistikk - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for transport og logistikk - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. juli 2014 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLæreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole
Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerProgramområde for salg, service og sikkerhet - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for salg, service og sikkerhet - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerLæreplan i felles programfag Vg2 programområde for maritime fag
Læreplan i felles program Vg2 programområde for maritime Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel
DetaljerYrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole
Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Trearbeid På Kjelle videregående skole kan du ta en yrkesfaglig grunnutdanning som normalt består av to års opplæring på skolen og to års opplæring
DetaljerLæreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole
Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerProgramområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk
Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med opplæring fram til fagbrev i maritim
DetaljerFriskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet
Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet Friskolene skal sikre elevene jevngod opplæring Skolane skal enten følge den læreplanen som gjelder for offentlige
DetaljerProgramområde for båtbyggerfag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for båtbyggerfag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerProgramområde for ur- og instrumentmaker - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for ur- og instrumentmaker - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerProgramområde for byggteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for byggteknikk - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerProgramområde for anleggsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for anleggsteknikk - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar. 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerProgramområde for transport og logistikk - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for transport og logistikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerProgramområde for salg, service og sikkerhet - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for salg, service og sikkerhet - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerFagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer
Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for kroppsøving Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet
DetaljerProgramområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerFagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet
Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerFagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen
Fagfornyelsen Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse.
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerNytt læreplanverk Ida Large, Udir
Nytt læreplanverk 2020 Ida Large, Udir Spørsmål underveis? https://padlet.com/udir/loen Jeg skal snakke om Status i arbeidet med nye læreplaner Ambisjonene med fagfornyelsen Litt om pågående høring Hva
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk
Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet med
DetaljerFagfornyelsen. Karrierenettverk Sandefjord Lise Vestby, Utdanningsavdelingen, VFK
Fagfornyelsen Hvorfor fagfornyelse Hva skal fornyes Overordnet del og sentrale begrep Hva skjer når Strukturendringer i YF Eksamen og vurdering Flere utvalg påvirker Aktuelle lenker Karrierenettverk Sandefjord
DetaljerNye læreplaner i skolen i Ida Large, Udir
Nye læreplaner i skolen i 2020 Ida Large, Udir Hvorfor fornyer vi fagene? 1. Det elevene lærer skal være relevant. Samfunnet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer. Vi trenger barn
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag
DetaljerProgramområde for smed - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for smed - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLæreplan i maskin, valgfritt programfag Vg2 programområde for maritime fag
Læreplan i maskin, valgfritt programfag programområde for maritime fag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerProgramområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerProgramområde for design og gullsmedhåndverk - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for design og gullsmedhåndverk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerProgramområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerEGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL
EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL MOTORMEKANIKERFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Formål Motormekanikerfaget skal legge grunnlag for kompetanse innen installasjon, vedlikehold og reparasjon av motorer,
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved Elektrikerfaget 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til
DetaljerFagfornyelsen. Ida Large og Mary Ann Ronæs, Udir
Fagfornyelsen Ida Large og Mary Ann Ronæs, Udir Fagfornyelsen Status fortsatt mulighet for medvirkning Kompetanse og dybdelæring. To sentrale elementer i fagfornyelsen Gruppearbeid Forventninger til arbeidet
DetaljerEGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL AUTOMATISERINGSFAGET.
EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL AUTOMATISERINGSFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Beskrivelse av programfagene Programfaget omfatter arbeid på produksjonsprosesser, maskiner og anlegg med tilhørende
DetaljerFagfornyelse utvikling av læreplanene
Fylkesmannen i Telemark Fagfornyelse utvikling av læreplanene Kontaktmøte Fylkesmannen i Telemark Utdanning- og vergemålsavdelingen 2. oktober 2018 https://www.udir.no/laring-ogtrivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 elektrofag
Læreplan i felles programfag i Vg1 elektrofag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med
DetaljerIndustrimekanikerfaget Tilvirkning og montering
Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. Industrimekanikerfaget
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon
Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 ELEKTROFAG DATA OG ELEKTRONIKK 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller
DetaljerLæreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring
Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Norsk for språklige minoriteter
DetaljerFagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir
Fagfornyelsen Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet «Formålet med å fornye
DetaljerProgramområde for frisør - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for frisør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerVURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL INDUSTRIMEKANIKERFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE
VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL INDUSTRIMEKANIKERFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE Hovedområder Ordning Tilvirking og montering Vedlikehold og reparasjon Alle skal
DetaljerProgramområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 15. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk
Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet med
DetaljerProgramområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag
DetaljerProgramområde for design og duodji/duodje/duedtie - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for design og duodji/duodje/duedtie - Læreplan i Fastsatt som forskrift av Sametinget 13.06.2007 med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)
DetaljerProgramområde for automatiseringsfaget - læreplan i felles programfag Vg3
Programområde for automatiseringsfaget - læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 10. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerOverordnet del og fagfornyelsen
Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon
Læreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerFornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet
Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling
DetaljerNy tilbudsstruktur for yrkesfaglige utdanningsprogram Nye læreplaner på yrkesfag Kompetanse LK20 Innspillsrunder og høringer Innføringstiltak
Ny tilbudsstruktur for yrkesfaglige utdanningsprogram Nye læreplaner på yrkesfag Kompetanse LK20 Innspillsrunder og høringer Innføringstiltak Prøvenemndsledersamling 7.februar 2019, Inger Lise Stieng Bakgrunn
DetaljerProgramområde for bilskade, lakk og karosseri - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for bilskade, lakk og karosseri - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 12. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerLæreplan i kunst og håndverk
Læreplan i kunst og håndverk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Kunst og håndverk er et sentralt fag for praktiske ferdigheter, kreativitet og refleksjon
DetaljerVURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL FINMEKANIKERFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE
VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL FINMEKANIKERFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE Hovedområder Tilrettelegging Finmekanikk Ordning Alle skal opp til fagprøven, som normalt
DetaljerLæreplan i kunst og håndverk
Læreplan i kunst og håndverk Om faget Fagets relevans Kunst og håndverk er et skapende og praktisk kulturfag. Faget skal gi elevene kulturforståelse, praktiske ferdigheter og kunnskap om innovasjon og
DetaljerProgramområde for flyfag - Læreplan i felles programfag
Programområde for flyfag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. februar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerForsøkslæreplan i maritim innredning Vg3/opplæring i bedrift
Forsøkslæreplan i maritim innredning Vg3/opplæring i bedrift Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med opplæring fram til fagbrev i maritim innredning, med yrkestittelen
DetaljerProgramområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Vg3
Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLæreplan i kunst og håndverk
Læreplan i kunst og håndverk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Kunst og håndverk er et sentralt fag for praktiske ferdigheter, kreativitet og refleksjon
DetaljerFagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole?
Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Seminar KBU og KMD 10. september 2018 Tone B. Mittet, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen, elevene
DetaljerFag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet
Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG Data og Elektronikk, Dataelektronikker. 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere
DetaljerProgramområde for avionikerfaget - Læreplan i felles programfag Vg3
Programområde for avionikerfaget - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerFagfornyelsen. Trøndelagskonferansen 2018 Status og om arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet
Fagfornyelsen Trøndelagskonferansen 2018 Status og om arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Hvorfor fornyer vi læreplanverket? 1. Samfunnet endres da må utdanningssystemet følge
DetaljerProgramområde for laboratoriefag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for laboratoriefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 12. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLæreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)
Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier KRLE er et sentralt fag for å forstå seg selv, andre og verden
DetaljerProgramområde for kjøretøy - Læreplan i kjøretøy Vg2
Programområde for kjøretøy - Læreplan i kjøretøy Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 12. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerProgramområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag
Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerKokk hotell- og restaurantfag
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Kokk hotell- og restaurantfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold,
DetaljerLæreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
2.12.2016 Læreplan i - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Formål Programmering er et emne som stadig blir viktigere i vår moderne tid. Det er en stor fordel å kunne forstå og bruke programmering
Detaljer