FLEKSIBEL OPPLÆRING I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING. OVERSIKT OG NYE TILTAK 2012

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 523 Saksh. Haaland, Marianne Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato FLEKSIBEL OPPLÆRING I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING. OVERSIKT OG NYE TILTAK 2012 SAMANDRAG På møte i OPHE under behandling av sak om fleksibel opplæring i fag- og yrkesopplæringa, gjorde OPHE slikt vedtak: Utrede muligheten for at man i enkelte utdanningsløp kan ta praksis før teoridelen Administrasjonen ser på muligheter for å gjøre tilbudet søkbart for elevene. I tillegg bør administrasjonen se om det er mulig med andre fleksible tilbud, og om disse eventuelt kan være søkbare i studiekatalog. Yrkesopplæringsnemda fatta i møte slikt vedtak: Yrkesopplæringsnemda ber om ei sak om fleksibel opplæring kontra praksisbrevordninga jfr. K.dep sitt fokus på praksisbrevordninga. I det følgjande gir fylkesrådmannen oversikt over dei fleksible tilbod som eksisterar i vidaregåande opplæring i Hordaland p.t. og nokre tilbod som er under utvikling, med eventuell oppstart hausten FORSLAG TIL VEDTAK Opplærings- og helseutvalet tar saka til etterretning. Paul M. Nilsen Svein Heggheim

2 FYLKESRÅDMANNEN, : I møte i OPHE Behandling av sak om fleksibel opplæring i fag- og yrkesopplæringa, gjorde OPHE slikt vedtak: Utrede muligheten for at man i enkelte utdanningsløp kan ta praksis før teoridelen Administrasjonen ser på muligheter for å gjøre tilbudet søkbart for elevene. I tillegg bør administrasjonen se om det er mulig med andre fleksible tilbud, og om disse eventuelt kan være søkbare i studiekatalog. Yrkesopplæringsnemda fatta i møte slikt vedtak: Yrkesopplæringsnemda ber om ei sak om fleksibel opplæring kontra praksisbrevordninga jfr. K.dep sitt fokus på praksisbrevordninga Desse forslaga ser opplæringsavdelinga i samanheng med Ny GIV-statsinga i Hordaland i Eksisterande tilbod i Hordaland I dag har vi desse tilboda i yrkesopplæringa i Hordaland 1.1 Ordinær fag- og yrkesopplæring. Hovedmodell. 2+2 modell, dvs. 2 år i skole og to år i bedrift. 1.2 Full opplæring i bedrift Elevar kan søkje om vidaregåande opplæring innan yrkesfag med full opplæring i bedrift. 1+3 modelle eller 0+4 modell. Målgruppa er elevar som ønskjer eller treng eit tilbod der opplæringa skjer i bedrift og er knytt til praktisk arbeid, eller elevar som ønskjer fag-/svennebrev i programområde der vgs i Hordaland ikkje har relevante vg1- eller vg2 -opplæringstilbud. Teoriopplæringa blir ofte lagt til ein dag i veka. Eleven får i liten grad individuell oppfølging eller tilrettelegging. Elevane skaffer sjølv læreplass. Omfanget pr. febr Tal på godkjende kontraktar med meir enn 40 mnd. læretid 186 inngått 2007 Tal på godkjende kontraktar m/læretid mndr. 235 inngått 2007 Gjennomførte fagprøver 214 fagprøver som er bestått % Prosentdel ikkje gjennomførte opplæringsforhold % 1.3 Fleksibel opplæring Prosjektet fleksibel opplæring blei oppretta i Hordaland i 2007 som eit prøveprosjekt under Satsing mot fråfall. Tilbodet er eit samarbeidsprosjekt mellom elevar, føresette, skole, lærebedrift, OT/PPT og NAV Målsettinga var at skoletrøytte, lite motiverte elevar skulle få eit tilbod som gjorde det lettare å gjennomføre vidaregåande opplæring med fagbrev som mål. Elevane får kombinere arbeid i lærebedrift og teori på skolen i alle fire opplæringsåra. I tillegg får dei ekstra oppfølging av kontaktlærar, dvs. at skolen tar eit utvida ansvar for å følgje opp elevane, også når dei er ute i bedrift. Elevane søkjer ordinært inntak og har ungdomsrett. Elevar som er i målgruppa, blir vurderte før haustferien. Dei går i vanlege klassar fram til det. Eleven/lærlingen får opplæring i alle delar av læreplanen, men opplæringa blir fordelt mellom skole og bedrift i alle dei fire åra. 2

3 Skolen skaffar lærebedrift/opplæringskontor til eleven, som har elevstatus dei to første åra og lærlingestatus dei to siste. Modellen har vore prøvd ut på fire skolar i Hordaland sidan 2007, på Fitjar, Sandsli, Åsane og Askøy vgs. I inneverande skoleår har berre Fitjar og Askøy elevar i tiltaket, til saman 17 elevar. Av dei 27 elevane som starta i 2007, slutta 13 dei to første åra. 4 gikk til ordinær oplæring eller arbeid, 6 slutta p.g.a. sjukdom/svangerskap. Av dei 14 som søkte læreplass, fekk 12 plass, 10 av desse ser ut til å fullføre med fag-/svennebrev. Bedriftene er positive til ordninga, sannsynlegvis fordi skolane har større ansvar for å følgje elevane opp. Elevane er positive. Berre to skolar har tilbod i år, dei to andre har m.a. hatt få søkjarar eller har andre tilbod til målgruppa. Tiltaket skal evaluerast av UiB i ei masteroppgåve som blir avslutta desember Tilbodet kostar om lag pr. år og er finansiert av fråfallsmidlar årig yrkes- og studiekompetanse (tidlegare TAF-modellen) Dette tilbodet fører etter 4 år fram til både studiekompetanse og fagbrev. Dei to første åra har deltakarane status som elev og går tre dagar på skole og to dagar i bedrift. Dei to siste åra har dei status som lærling; tredje året tre dagar på skole og to i bedrift og tre dagar i bedrift det siste året. Det er bedrifta som tilset lærlingane Det treng ikkje vere elevane med høgste poengsum frå ungdomsskolen. Ordinært poenginntak gjeld difor ikkje til TAF-klassane. Austrheim, Fusa og Knarvik vgs har tilbodet i Hordaland, fordelt på programområda TIP,helse- og sosialfag, naturbruk og bygg- og anleggsteknikk og med i alt 8 klassar Prosjekt grunnkompetanse (tidlegare lærekandidatordning) Prosjektet blei igangsett 2010 med fem prosjektskolar, Årstad, Laksevåg, Sotra, Åsane og Olsvikåsen vgs. Prosjektet starta som eit samarbeid mellom fagopplæringa, OT/PPT, spes.ped.seksjonen i HFK og vidaregåande skolar. Målsettinga for prosjektet var å auke bruken av opplæringsmodellar som gir grunnkompetanse og å styrke og auke bruken av lærekandidatordninga. Prosjektet skal lage ei handbok i grunnkompetanse. Målgruppa: Elever som er søkt inn i vidaregåande opplæring med behov for tilrettelagt opplæring ikkje med mål om fullt fagbrev, men for ungdomar som kan stå i ordinært, lønna arbeid og elevar som går i ordinære opplæringsløp, men som ikkje klarer å gjennomføre, eks. OT-elevar. I utgangspunktet er tilbodet organisert i ein 2+2 modell med felles opplærinsplanar og standardiserte IOP ar, basert på tett samarbeid mellom skole/bedrift og fagopplæring. Skolane får midlar til koordinatorar som har ansvar for rekruttering av praksisplassar og for oppfølging av elev/kandidat. All opplæring skal vere forankra i læreplan. Akershus har utarbeidd rammeplanar på nokre programområde. Prosjektet føreset nært samarbeid på tvers av skolane, på tvers i opplæringsavd., og mellom skolar og opplæringsavdelinga. Følgjande skolar held fram i 2012: Årstad, Laksevåg og Olsvikåsen vgs. 3

4 Tiltaket har vore finansiert av sentrale fagopplæringsmidlar og ca av fråfallsmidler. Midlane har i hovudsak vore brukt til finansiering av koordinatorar på skolen, foreslått til 50 % i Tiltaket har medført stor auke i tal på lærekandidatar, per i dag rundt 200 løpande opplæringskontraktar, og det er utvikla gode samarbeidsrelasjonar mellom skolane, bedrifter og opplæringskontor, som er ein føresetnad for å lukkast. 2. Nye tilbod som blir vurderte der elevane får eit meir fleksibelt tilbod og veksling mellom praksis og teori. 2.1 Praksisbrevordning Praksisbrevordninga har vore prøvd ut i tre fylke frå 2006, m.a. i Rogaland. Ei gruppe på 51 elevar har vore evaluert av NIFU v/håkon Høst. Evalueringa vurderer tilbodet som eit delmål med fullt fagbrev som mål. NIFU konkluderer med at elevane i forsøket har betre gjennomføring mot fagbrev enn dei som har følgt ordinært løp i vidaregåande opplæring. 49 % har starta i lære 3.opplæringsår, mot 29% av dei elevane som har følgt ordinære løp. Dette til tross for at mange elevar er kome inn med låge inntakspoeng eller utan karakterar frå ungdomsskolen. I utgangspunktet (med GIVO-rapporten i 2006) var praksisbrevet tenkt som eit to-årig tilbod som skulle resultere i lågare kompetanse, med delar av læreplanen frå vg1, vg2 og vg3. Hovedtyngda av opplæringa skjer i bedrift i eit toårig løp. Kandidatane får opplæring i fellesfaga norsk, matte og samfunnsfag, med sterk vekt på yrkesretting av faga. Dei resterande fellesfaga, kroppsøving, engelsk og naturfag tar kandidatane 3. og 4. år dersom dei går vidare med mål om fullt fagbrev. Kandidaten går opp til praktisk prøve, basert på godkjent læreplan for praksisbrev. Det er i dag ei målsetting om at flest mogleg skal halde fram i opplæringa fram til fullt fag-/svennebrev. Opplæringsbedrift og praksisbrevkandidat inngår opplæringskontrakt etter same modell som for lærekandidatar. Fylkeskommunen yter tilskot etter same regelverk som for lærlingar.i tillegg får bedrifta ein ekstraressurs på kr pr. måned over ein to-års periode. Om denne verkar motiverande for å ta inn praksisbrevkandidat, er vanskeleg å måle. Rogaland vurderer ekstraressurs som avgjerande for små bedrifter og at den har ein signaleffekt. Skolane skal klare seg med ordinær ressurs basert på klasseressurs.kandidaten er på skolen ein til to dagar pr.veke. Det kan vere eit problem dersom skolen ikkje har nok elevar til å utløyse klasseressurs. Problemet kan bli overbelastning av enkeltlærarar. Det har vore ulik praksis mellom fylka med omsyn til rekruttering til ordninga, basert på innsøking eller tilbod til elevar som er tatt inn på skolen. I nokre fylke organiserer fagopplæringa tilbodet, andre stader skolar. Rogaland har prøvd to modellar, ein der skolen brukte kontaktnett mot bedrifter for å finne aktuelle bedrifter, den andre der skolen tok kontakt med aktuelle opplæringskontor og fikk dei med på tiltaket. I Rogaland var det tett kontakt mellom fagopplæring, opplæringskontor og vgs som har deltatt. Skolane plukka ut elevane. Forsøket har gått over 3 inntaksår. Det siste kullet var ferdig i I Rogaland har det vore liten respons på tilbodet hausten 2011, få elevar er tatt inn. Ei innvending mot ordninga, er at ordninga med full opplæring i bedrift eksisterer. Det som skiljer ut praksisbrevordninga er at bedriften får eit ekstratilskot for å kompensere lågare produktivitet og høgare opplæringskostnader. Kandidatane får ei tilknytting til ein klasse i skolen i fellesfaga, og ein lærar følgjer opp kandidaten i bedrift i dei to åra praksisperioden varer. Skolen tar altså eit ansvar gjennom oppfølging. 4

5 Rogaland fylkeskommune har vedtatt å vidareføre ordninga. Dei tilrår ikkje å gjere ordninga søkbar, men at skolar som deltar, ved inntak tar kontakt med avgivarskole for å kartleggje elevar som kan vere aktuelle (jfr. samarbeid i NY GIV). Rogaland tilrår tett samarbeid med OT/PPT og Ny GIV. Dei vurderer å vidareføre tilskotet til bedriftene. Der skolane tar ein større del av ansvaret for opplæringa, blir bedriftene trekt for tilskotet og midlane bør tilfalle skolen. Rogaland vurderer ordninga som ein metode innanfor full opplæring i bedrift og som eit godt supplement til denne ordningea. Resultatet viser høgare grad av fullføring enn ordinære løp. Dette er særleg viktig når vi ser på målgruppa, som er skoletrøytte, lite motiverte elevar. 16 læreplanar er godkjente for ordninga. Det må vurderast om ein skal søkje om andre programområde og kva som er mest aktuelle for Hordaland. I Hordaland etablerer vi ei arbeidsgruppe som skal vurdere og leggje fram forslag til innføring av praksisbrevet frå hausten Gruppa er sett saman av rektorar for tre vidaregåande skolar, Stord, Sotra og Knarvik vgs. I tillegg inviterer vi inn to opplæringskontor og fagopplæringa. Dei tre skolane har vist interesse for tilbodet, og ser det førebels som eit alternativ tilbod innan nokre fag. Målgruppe: Styrke gjennomføringa for skoletrøtte elevar som får tidlegare tilgang til praksis. Eit konkret opplegg skal vere klart inan Gruppa må også vurdere økonomi tiltaket medfører auka kostnader ved auka bedriftstilkot. Auka kostnad: Rundt 1. mill ved innføring av tilbod frå Vekslingmodellen Vekslingsmodellen er eit prosjekt etablert i Oslo v/sogn videregående skole. Prosjektet sitt mål er å prøve ut nye opplæringsløp for gjennomføring av opplæring i yrkesfaga gjennom tettare veksling mellom teori og praksis i vidaregåande opplæring. I Hordaland har opplæringskontoret for byggfag, BYGGOP, Byggmestrenes Servicekontor og Bergen kommune tatt kontakt for å etablere eit tilsvarande prosjekt i Hordaland. Det er forslag om å lage eit prosjekt mellom initiativtakarane, fagopplæringa, Ny GIV og to vidaregåande skolar, Slåtthaug og Olsvikåsen vgs. I både helse- og sosialfag og i bygg- og anleggsfaga tenkjer ein at dette kan bli ein ny modell som erstattar ordinær modell. Målgruppa kan vere elevar med låge inntakspoeng, men med målsetting om fullt fagbrev. Gruppa skal vurdere aktuelle fag, organisering, økonomi og elevtilgang om tilbodet berre skal gjelde for skolane sine eigne elevar eller vere opne for elevar frå andre skolar i regionen. I helse og sosialfag tenkjer ein seg at tilbodet også kan omfatte ekstra fellesfag slik at ungdommar kjem ut med både fagbrev og studiekompetanse etter 4 år. Eit konkret forslag skal vere klart før Auka kostnad: Rundt 1. mill. ved innføring av tilbod frå Etablering av opplæringsdel og prekvalifisering i samarbeid med ungdomsmottaket i Bergen kommune kompetansefremjande tiltak Målgruppa for tiltaket er elevar som har falt ut av vidaregåande opplæring, elevar som vi kkje når med utdanningstilbodet slik det er organisert i dag. Ein del av dei som fell ut av utdanninga, har ein lang veg å gå for å kunne ta i mot læring. Dei skårar lågt på både sosial kompetanse, formidlings- og kunnskapskompetanse. Eit alternativt opplæringsløp må ta omsyn til dette for at ungdommar kan få fullført ei utdanning. Ny GIV oppfølging har hovudansvar for organisering av tiltak for denne gruppa, men dette er rettselevar som utdanningsetaten har ansvar for sjølv om dei er slutta i ordinært opplæringsløp. 5

6 Føremålet er å styrke ungdomen sin formelle kompetanseplattform på ein slik måte at dei står fagleg sterkare rusta til å returnere til vidaregåande opplæring eller i konkurranse om ordinære arbeidskontraktar. Forslaget inneber å etablere eit tilbod i samarbeid med Ungdomsmottaket i Bergen (etablert av NAV); ein studiesenterdel og ein prekvalifiseringsdel. Studiesenteret kan bli lokalisert saman med Ungdomsmottaket i Bergen. Ungdomar kan veksle mellom opplæring og arbeidspraksis på ein meir fleksibel måte. Føremålet er å lage individuelt tilpassa opplegg. Ein god del ungdommar har ein lang vei å gå før dei er klare for arbeid eller utdanning. Dei treng å kvalifiserast for å kunne ta i mot læring. Difor blir prekvalifisering brukt som ein arbeidstittel. Svært mange av sluttarane er gjengangarar og det viser at vi ikkje set inn gode nok tiltak for å gjere dei i stand til å fullføre eit utdanningsløp. Ungdom over 19 år kan få tilbod om Kvalifiseringsprogrammet hjå NAV. Det har eit langsiktig perspektiv på å bygge opp kompetanse slik at ein kan ta i mot tilbod om enten opplæring eller arbeid. Både OT-kontaktar, skuletilsette og ungdomskontaktene i NAV ser at vi manglar eit slikt tilbod til dei som er under 19 år. Det er heller ingen i dag som kan følgje desse ungdommane tett nok opp. Erfaringane frå samarbeid og utbygging av ungdomsmottaket med ein prekvalifiseringsdel og eit studiesenter kan nyttast inn i oppretting av ein produksjonsskole etter dansk modell. Dei danske produkssjonsskolar er eit tilbod til unge under 25 år som ikkje er i stand til å byrje eller gjennomføre ei vanleg vidaregåande opplæring. Målsettinga er også her at dei skal komme i jobb eller halde fram med utdanning.dei har nådd resultat med om lag 60%. Ei gruppe frå Hordaland reiser på studietur til Danmark hausten Målsettinga er oppretting av produkssjonskole frå hausten Auka kostnad: Rundt 3 mill. i Kan finansierast gjennom forskyving av 1.5 klasseressurs. 3. Andre tiltak under NY GIV oppfølging 2012: Tiltak som omfattar tilbod til OT-elevar, dvs. rettselevar som er registrerte i NAV/OT/PPT og som det er oppplæringsetaten sitt ansvar å gi tilbod til. Desse tiltaka er finansiert av Ny GIV-midlar i 2012: Aktuelle tiltak er: 3.1 Korte kompetansegivande kurs Tilbodet møter behovet hos ungdomar som er falt ut av vidaregåande opplæring, registrerte i NAV og som kan kome i arbeid for kortare eller lengre tid dersom dei gjennomfører kortare, kompetansegivande kurs, t.d. truckførarkurs, sveisekurs, kurs i stropping etc. Dette er kurs utanfor læreplanen. Vi føreset at vurderinga blir foretatt av NAV, at kursa er korte og kan kjøpast av eksterne tilbydarar. Omfanget vil vere ca pr. kurs. 3.2 Kjøp av plassar i studieverkstad i dei vidaregåande skolane Tilbod om tilrettelagt opplæring i studieverkstad har vore prøvd ut med stort hell i Hordaland, snart på alle våre vidaregåande skolar. Utprøving av tiltaket har vore finansiert av midlar under satsing mot fråfall og med Ny GIV-midlar frå Tilbodet gir tilrettelagt opplæring for elevar som treng forsterka opplæring i einskild fag i studieverkstad, ofte i fellesfag som norsk, engelsk og matematikk, for kortare eller lengre periodar etter behov. Elevane søkjer seg til tilbodet på sin skole, dei fleste skolane har ventelister. 6

7 Pr. i dag er det stor oppslutning om tilbodet på skolar som er i gang, og skolane har ikkje prioriterr t sitt ansvarfor OT-elevane, då dette er elevar som er sluttet eller ikke har tatt i mot plass i vgs. I tråd med kunnskapsministeren sin uttale i samband med Ny GIV-prosjektet, jfr. Ny GIV oppfølging, og bruk av midlar til tiltak, går det klart fram at vidaregåande opplæring i det enkelte fylke også har ansvar for elevar som har slutta/falt ut av vgo og som er rettselevar. På denne bakgrunn har opplæringsavdelinga i tilsegn om Ny GIV-midlar til skolane sett av kvotar til rettselevar utan ordinær skoleplass. 4. Søkbare tilbod Skal tilbod vere søkbare? Etter erfaringar frå andre fylke og eigne vurderingar, ser fylkesrådmannen argument som talar mot å gjere tilbod søkbare. Der tilboda er søkbare, vil elevar med dei beste resultata kome først i køen. Dersom målsettinga er auka gjennomføring, særleg for elevgrupper som er skoletrøytte og med låge inntakspoeng, vil denne gruppa kome bakerst i køen. Erfaringar kan tyde på at dei beste resultata for denne gruppa får vi gjennom kartlegging av elevar som er kome inn på skolen, og i tett dialog og motivering gjennom samtalar mellom elevar, føresette, kontaktlærarar på skolen. Det same gjeld elevar i prosjektet Ny GIV. Eit alternativ er å gjere tilbod som blir etablert på utvalde skolar, tilgjengelege for elevar på same programområde på andre skolar. 5. Anna - styrking av rådgivning Tal på elevar som tar omval i Hordaland, viser at styrking av rådgiving er eit viktig satsingsområde også framover. Samarbeid med ungsdomsskolen om faget utdanningsval, der 60 % består av utprøving og der vi er avhengig av utprøvingsplassar i vgs, er i gang. Ei styrking av tiltaket prosjekt til fordjuping i i vidaregåande opplæring er under vurdering. Dette må skje i samarbeid med FAU ane Hordaland fylke set av midlar til kompetanseheving for rådgivarar i heile grunnopplæringa kvart år. Dette tilbodet skal vi no evaluere og målrette. I Elevundersøkelsen, som blir utført årleg i alle vidaregåande skolar, ser vi for få resultat etter fleire års innsats. Sjølv om det er vanskeleg å måle direkte effekt. Senter for yrkesrettleiing har laga forslag om vidareutdanning i faget utdanningsval for lærarar i ungdomsskolen, i samarbeid med Høgskolen i Buskerud. 7