Legging av takskifer. Stoneart AS

Transkript

1 Legging av takskifer Stoneart AS

2 Et Skifertak er kanskje det flotteste taket en kan ha. Flott fordi det er et vakkert naturprodukt og flott fordi det er tilnærmet vedlikeholdsfritt i generasjoner. Forutsetning for at det skal være både vakkert og vedlikeholdsfritt, er en god leggejobb. Vi har i dette dokumentet samlet informasjon som kan være til hjelp under planlegging og selve leggejobben. Det å ha forståelse for hvordan skiferen oppførere seg og er å jobbe med, bidrar til et godt resultat. God planleggingen er ekstra viktig når en ikke har lagt et skifertak på en stund. En prat med fagfolk kan være til stor nytte. Stoneart har lang erfaring med takskifer. Vi har samarbeidspartnere på taktekking som her erfaring og kunnskap vi har nytte av. Vi og våre partnere vil gjerne bidra i ditt prosjekt. Er det informasjon du savner, noe du mener er feil eller vi burde ha med i dette dokumentet, setter vi stor pris på å høre fra deg. Stoneart AS 2014 Legging av takskifer - Copyright Stoneart AS Side 2

3 Innholdsfortegnelse Generell informasjon og begreper...4 Eksempel - takskifer på hytte på Oppdal Bekrivelse av prosjektet...6 Beregning av skifer...7 Planlegging av leggejobben...8 Sløyfer og lekter...9 Merking før legging...10 Legging av skiferen...11 Sjekkliste ved legging av skifertak...13 Lekting og mål Firkant 40x40 cm...14 Firkant 50x Firkant 60x Lappskifer 30x Rektangulær 25x Spesialformat...19 Lekting...20 Feste av skifer...21 Møne...22 Gavl...23 Beslag...24 Snøfanger og takstige...25 Vedlikehold av skifertak...26 Kvalitet på takskifer...27 Legging av takskifer - Copyright Stoneart AS Side 3

4 Takskiferen Skiferen leveres stående på paller. Du vil høre en metallisk klang når du slår på den, noe som vitner om god kvalitet. Skiferen har ulik tykkelse. Den sorteres i tre tykkelser. Det er viktig at skiferen som ligger ved siden av hverandre har samme tykkelse, så den overliggende skiferen får anslag mot begge som ligger i laget under. Start gjerne med de tykkeste nederst og avslutt med de tynneste mot mønet. Takhelling Undertakets tetthet og takets fall må vurderes ut fra værforholdene på stedet. Byggforsk anbefaler minst 22 fall for å unngå vanninntrengning på steder med moderat værpåkjenning, og opp til 34 på steder med stor værpåkjenning. Avhengig av værforholdene og undertaket, legges takskifer også på tak med mindre takvinkel. Vekt Stonearts mest solgte takskifer - firkantskifer i 40x40 og 50x50 format - har en vekt pr kvm på ca 40 kg. Dette er omtrent samme vekt som på takstein. Lappskifer og rektangulær skifer har mer overlapp, og en vekt på kg pr kvm. Til sammenligning må et torvtak dimensjoneres for ca 350 kg pr kvm. Undertak Undertaket må være vanntett for å tåle kondens og nedbør som kan trenge inn mellom skiferelementene. Fuktighet skal fritt kunne renne nedover undertaket til takfoten og ut fra bygget. Byggforsk anbefaler bærende undertak med folie eller asfalt underlagsbelegg under skifertekning. Levetiden til bærende undertak med tettesjikt tilpasses skifertekningen, som i seg selv kan ha en levetid på flere hundre år. Sløyfer og lekter Benytt materialer av god kvalitet og varmforsinket spiker for å feste sløyfer og lekter. Mange velger impregnerte materialer. Hardere treslag som lerk eller sentvoksende bartrær, kan også være et godt valg med tanke på lang holdbarhet. Sløyfene bør være 20 mm for god lufting. Til lekter anbefales minst 30x48 mm. Lekteavstand varierer med de ulike størrelsene av takskifer Stoneart leverer. Det er viktig å være nøye med målene. Sløyfer og lekter bør være av god kvalitet, beregnet for lang holdbarhet. NB. Dimensjonering av lektene må tilpasses de lokale snølastkravene. Legging av takskifer - Copyright Stoneart AS Side 4

5 Legging / tekking Hver enkelt stein er et håndlaget naturprodukt. Det vil være små avvik i størrelsene. Det anbefales derfor å legge steinen med ca 1 cm avstand. Det anbefales også å merke opp hele taket fra fot til møne for å sikre at en holder linjene. Noen velger å begynne midt på taket og legge ut mot sidene. Da må normalt gavlsteiene kuttes til for å passe. En må også regne med tilpasning mot møne. Feste av skiferen Bruk galvanisert eller syrefast skiferstift. Stiften bør være ca 2 ganger skifertykkelsen pluss lektetykkelsen. Pass på at skiferen ikke går ned i pappen på undertaket. Kun i spesielle tilfeller kan det anbefales skruer. Det kan være ved svært stor takhelling eller i forbindelse med utskiftninger av enkeltstein. På mønestein og spesielt vindutsatt stein mot gavl og gradrenner, kan skruer vurderes. Det er lett å sette skiferen i spenn når en bruker skruer. En må hele tiden justere momentet på trekkeren avhengig av om en treffer kvist, hard eller løs ved på lekta. Nye lekter kan ha en fuktighet på over 20%. Når lektene tørker ned til 8-10%, vil de automatisk trekke med seg skruen. En skiferstift vil lettere gi etter. Stoneart henviser forøvrig til Byggforsk publikasjon som tar for seg tekking med skifer. Rapporten kan kjøpes på Legging av takskifer - Copyright Stoneart AS Side 5

6 Takskifer på hytte på Oppdal Gjennom en mannsalder har Saltdalshytta blant annet takket være dyktige medarbeidere og en bevisst satsning på produktutvikling utviklet seg til å bli Norges største og mest solide hytteleverandør. CASE Saltdalshytta skulle høsten 2013 sette opp en visningshytte på et nytt hytteområde på Oppdal. I Sør-Trøndelag samarbeider Saltdalshytta med Norheim Natursten AS, en virksomhet med lang fartstid innen skiferbransjen. Norheim Natursten har bygd seg opp fra en liten bedrift til nå å være en stab på ca. 60 ansatte. I tillegg til stein- og skiferarbeid setter de opp hytter, hus og næringsbygg. Norheim Natursten holder til på Oppdal. De er hovedsamarbeidspartner med Saltdalshytta i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. På taksksifer har de prosjekter og kunder over hele landet. Hytta som skulle settes opp var av type Smart 14M. En hytte med bruttoareal 104 kvm og delvis overbygd uteplass og inngangsparti. Stoneart leverte takskifer og steinpanel til brannmur inne i hytta. Det ble valgt firkantskifer 40x40 til taket og Oppland steinpanel til brannmuren. Prosjektet ble gjennomført vinteren 2013/14 og ble klar for første visning til vinterferien Legging av takskifer - Copyright Stoneart AS Side 6

7 Beregning av skifer For beregning av takskifer tok vi utgangspunkt i tegningene fra Saltdalshytta. Tegningene var i skala 1:100 og ble skrevet ut i full størrelse. CASE Ofte finner en ikke takmål på tegningen, og må som her, gjøre beregninger. Mønet ble mål til 16 meter og gavl 5 meter. I tillegg kom utbygget på 6 meter med gavllengde på 2 meter. Det gir et netto areal på 172 kvm. Antall løpemeter mot takrenne var 28 meter. Dette trenger vi for å beregne antall fotstein. I dette prosjektet går skiferen mot et gavlbord og det legges vannbrett over. En bruker da standard stein som tilpasses mot gavl. Gavlstein brukes når skiferen legges ut over gavl. (se side XX) Behov til prosjektet: Takskifer kvm + 5% = 180 kvm Fotstein - 32 meter (en fotstein dekker 46 cm) = 75 stk* * Beregnes ca 5 ekstra for kapp mot gavl For prisoverslag på takskiferen til dette prosjektet, se stoneart.no. Bruttoareal hytte: 104 kvm Nettoareal takflate: 172 kvm Takarealet blir vesentlig høyere enn byggets grunnflate. Takutspring, overbygg av terrasser og inngangsparti samt helningsgraden påvirker arealet. Her ble takflaten 65% større enn grunnflaten. Det må i tillegg beregnes minst 5% ekstra for kapp mot gavl og møne og eventuell brekkasje under legging. På større flater, som her, blir svinn mindre. Med gradrenner og små utbygg, øker svinnandelen. Vi opplever svært lite brekkasje på takskiferen fra Stoneart, men det anbefales å ha noen skifer i reserve for eventuell utskiftning. Legging av takskifer - Copyright Stoneart AS Side 7

8 Planlegging av leggejobben Det er viktig å ha en god plan før en går i gang med leggingen. Takskifer er et symmetriprodukt. Et godt resultat betinger at en opprettholder symmetrien. Først planlegger en justering/tilpasning mot gavl. Den bør normalt bli lik på begge sider. I dette prosjektet kom en ut med hel og halvsteinsavslutning mot gavl med en liten justering av sideveis avstand mellom steinen. I andre tilfeller får en ikke dette til. Da bør en gjøre lik kapping mot gavl på begge sider. Dersom bygget har utbygg med gradrenner, begynner en med hel- og halvstein mot gavlsiden, og tilpasser/skråskjærer mot gradrenne. Gavllengde = 1600 cm Midtpunkt = 800 cm CASE 40x40 takskifer er 46 cm bred. Det skal være +-1 cm avstand mellom skiferen sideveis. Beregning I: 800 : 47 = 17,02 Beregning II: 17*47-1=798 (Trekk fra mellomrommet på steinen mot gavl) Med et mellomrom på ca 11 mm, kommer vi her helt ut til gavl med hel- eller halvstein. På den andre takflaten er det en forlengelse av taket. Vi skal ha fotstein i hele lengden, men altså på to nivåer. Vi sparer masse arbeid og får en penere løsning om vi justerer undertaket så en unngår å måtte kappe fotstein og første helstein i nedkant. Legg merke til bredere lekt mot takfot for understøtte av nederste stein. Vanlig dryppkant er 1 cm. På all takskifer av god kvalitet skal synlige kanter være klipt. Skjærte kanter er ikke godt håndtverk. Unntak gjøres som regel i gradrenner. Legging av takskifer - Copyright Stoneart AS Side 8

9 Sløyfer og lekter Sløyfer/rekter går fra takfot/raft til møne. Disse festes oppå undertaket og over taksperrene. Sløyfene bør festes med spiker-/skrueavstand på 30 cm eller mindre. Det anbefales å bruke rustfri eller syrefast skrue eller spiker. Sløyfene skal bygge minst 20 mm for god lufting. Sløyfene festes til undertaket og takstolene for hver 30 cm. CASE Dimensjon på lektene 30x48 eller større. Bruk rustfritt, syrefast eller varmforsinket spiker eller skru til feste av sløyfer og lekter Første lekt skal bygges opp en skifertykkelse. Dryppkant/overheng på +-1 cm. Sløyfene sørger for lufting under skiferen og lektene. Høyden bør være på minst 20 mm. Lekteavstand for 40x40 skifer er på 23,5 cm. Ved restaureringsprosjekt av eldre bygg, er det ofte stor avstand mellom takstolene. Her bør en legge inn mellomliggene lekter. Disse takene har gjerne en solid dimensjon på undertaket, så en får feste selv om en ikke treffer noen bjelke. Kompenser med flere spiker/skruer. En begynner å lekte nedenfra. Det beregnes en dryppkant på 1 cm. Første lekt må bygges opp med en skifertykkelse. Lekteavstand er 23,5 cm. Mot møne må steinen skjæres til for å passe. Takutspringet ble justert slik at det passet inn med lektingen. Legging av takskifer - Copyright Stoneart AS Side 9

10 Merking før legging Før en starter legging, merke hele takflaten opp. Vi beregnet her merkeavstanden til 47,1 cm. Merking gjøres ut fra midtpunktet på taket. CASE Fotstein Her er det kjekt å være to - en oppe og en ned. Merking kan gjøres med krittsnor. Merking er viktig av flere grunner: Et viktig ledd i planleggingen. Har du regnet feil, er det enklere å lage noen nye streker enn å ta opp igjen skiferen som er lagt feil. Med merking sikrer en at linjene blir rette. Når taket er ferdig merket, kan en begynne å legge skiferen fra flere kanter og dermed jobbe mer effektivt. Takskifer 40x40 Ikke ta skiferen opp på taket før merkingen er ferdig. Pass også på å fordele skiferen utover taket og på begge sider av møne så det ikke blir en skjev vektbelastning. Gavlstein Legging av takskifer - Copyright Stoneart AS Side 10

11 Legging av skifer Vi har nå merket hele takflaten, og begynner med å legge fotstein. CASE Fotstein Legging kan skje nedenfra og opp. Fra den ene kanten, fra midten eller flere steder samtidig. Er det flere til å legge, kan et utgangspunkt i midten eller fra kantene være mest hensiktsmessig. For de fleste vil det være best arbeidsstilling å kunne jobbe nedenfra. Det betinger at en bygger opp et takstillasj når en kommer oppover taket. Et annet alternativ er å jobbe seg diagonalt oppover. Ett tredje, som i dette prosjektet, la en så langt en rakk nedenfra, og tok så resten ovenfra ved å sitte på lektene og legge skiferen nedenfor mellom bena. Normalstein I dette prosjektet kommer det på gavlbord og vannbrett på toppen, så vi deler en normalstein og får en høyre og en venstre gavlstein. Om nødvendig settes opp en støttelekt for å få to stift inn i gavlstein så den står i ro. Tilpasning av gavlstein. Feste på gavlstein blir forskjellig på høyre og venstre side. I tillegg til feste i lekt, må det lages et ekstra festepunkt for å holde galvsteinene stabil. Gavlstein leveres med klipte kanter og uten spor. Legging av takskifer - Copyright Stoneart AS Side 11

12 Legging av skifer - fortsettelse Leggerne valgte på dette prosjektet å legge så langt en rakk nedenfra og så fortsette rad for rad ovenfra. CASE Med en takstørrelse som her, og et tak med lite kapping, er det en effektiv framgangsmåte. Det krever heller ikke et omfattende stillasj på et bygg i denne høyden. Legging horisontalt Mot møne må en kappe stein i overkant og lage hull for feste. (På tegningen mangler øverste lekt under mønebordet) Mønet ble i dette prosjektet beslått med mønebeslag. Legging diagonalt Legging fra stillasj Legging av takskifer - Copyright Stoneart AS Side 12

13 Sjekkliste for legging av skifertak Legging av skifertak er ikke vanskelig, men krever god planlegging og nøyaktighet underveis. Her er en sjekkliste som kan være til hjelp. Undertak Er undertaket tett og av god kvalitet? (skiferen holder i generasjoner - gjør undertaket?)... o Har sløyfene en høyde på minst 20 mm?... o Bruker du galvanisert/rustrfri spiker/skruer til sløyfer og lekter?... o Planlegging Har du en plan for legging av hele taket?... o Bestemt avslutning mot gavl Hvor du må kappe til skiferen Er lektene dimensjonert for forventet snømengde?... o Er lekteavstand korrekt?... o Har du beregnet sideveis avstand mellom skiferen?... o Har du streket opp hele taket?... o Har du bygd opp første lekt en skiferhøyde?... o Har du beregnet en dryppkant på nederste stein på +- 1 cm?... o Er takrenne, takfotbeslag og gradrenner montert?... o Er beslag for takgjennomføringer (piper / ventilasjon) montert og tipasset skifer... o Om aktuelt: Har du planlagt plassering av snøfanger og takstige?... o Legging av skifer Er skiferen fordelt utover taket?... o Har du skiferstift i god, rustfri kvalitet?... o Passer du på at skiferen på samme rekke har tilnærmet samme tykkelse?... o Er mønebeslag montert og festet?... o Legging av takskifer - Copyright Stoneart AS Side 13

14 Takskifer firkant 40x40 - Målene er omtrentlige. All skifer er klipt for hånd. Husk sideveis avstand mellom skiferen. Sideveis avstand kan justeres for tilpasning mot gavl. Avstand bør holdes innenfor 0,5 til 1,2 cm. - Husk at første lekt må bygges opp en skifertykkelse, ca 1 cm. - Vi anbefaler at takflaten strekes opp fra takfot til møne for hverannen stein før legging starter. - Målene angir avstand senter/senter. - Nederste lekt justeres i forhold til ønsket overheng (dryppkant). Dryppkant ut over 1-2 cm øker faren for brekkasje ved stor snølast. TYKKELSE: Koksgrå 9-11 mm Grå mm VEKT: Ca 40 kg pr m2 ANTALL PR KVM: ca 9,2 stk OVERLAPP: ca 5 cm UTVUNNET OG FOREDLET: Kina Legging av takskifer - Copyright Stoneart AS Side 14

15 Takskifer firkant 50x50 - Målene er omtrentlige. All skifer er klipt for hånd. Husk sideveis avstand mellom skiferen. Sideveis avstand kan justeres for tilpasning mot gavl. Avstand bør holdes innenfor 0,5 til 1,2 cm. - Husk at første lekt må bygges opp en skifertykkelse, ca 1 cm. - Vi anbefaler at takflaten strekes opp fra takfot til møne for hverannen stein før legging starter. - Målene angir avstand senter/senter. - Nederste lekt justeres i forhold til ønsket overheng (dryppkant). Dryppkant ut over 1-2 cm øker faren for brekkasje ved stor snølast. TYKKELSE: Koksgrå 9-12 mm Grå mm VEKT: Ca 40 kg pr m2 ANTALL PR KVM: ca 5,8 stk OVERLAPP: ca 5 cm UTVUNNET OG FOREDLET: Kina Legging av takskifer - Copyright Stoneart AS Side 15

16 Takskifer firkant 60x60 NY 2014 Dette formatet er nytt i Et kraftig format som vil bli synlig på langt hold. Tradisjonelt ble store format brukt på naust og uthus, og vil også passe fint på bygg med tømmer. - Målene er omtrentlige. All skifer er klipt for hånd. Husk sideveis avstand mellom skiferen. Sideveis avstand kan justeres for tilpasning mot gavl. Avstand bør holdes innenfor 0,5 til 1,2 cm. - Husk at første lekt må bygges opp en skifertykkelse, ca 2 cm. - Vi anbefaler at takflaten strekes opp fra takfot til møne for hverannen stein før legging starter. - Målene angir avstand senter/senter. - Nederste lekt justeres i forhold til ønsket overheng (dryppkant). Dryppkant ut over 2 cm kan medføre brekkasje. TYKKELSE: Koksgrå ca 20 mm VEKT: Ca 55 kg pr m2 ANTALL PR KVM: ca 3,3 stk OVERLAPP: ca 5 cm UTVUNNET OG FOREDLET: Kina Legging av takskifer - Copyright Stoneart AS Side 16

17 Lappskifer 30x50 TYKKELSE: Koksgrå 9-12 mm Grå mm VEKT: Ca 60 kg pr m2 ANTALL PR KVM: ca 14,7 stk Overlapp: ca 5 cm UTVUNNET OG FOREDLET: Kina - Målene er omtrentlige. All skifer er klipt for hånd. Husk sideveis avstand mellom skiferen. Sideveis avstand kan justeres for tilpasning mot gavl. Avstand bør holdes innenfor 0,5 til 1,2 cm. - Husk at første lekt må bygges opp en skifertykkelse, ca 1,2 cm. - Vi anbefaler at takflaten strekes opp fra takfot til møne for hverannen stein før legging starter. - Målene angir avstand senter/senter. - Nederste lekt justeres i forhold til ønsket overheng (dryppkant). Dryppkant ut over 1-2 cm kan medføre brekkasje ved stor snølast. Legging av takskifer - Copyright Stoneart AS Side 17

18 Rektangulær takskifer 25x40 TYKKELSE: Koksgrå 9-12 mm Grå mm VEKT: Ca 60 kg pr m2 ANTALL PR KVM: ca 22 stk Overlapp: ca 4 cm - Som fotstein brukes en standard stein som legges med toppen ned. Den må skjæres i overkant under den neste lekten. UTVUNNET OG FOREDLET: Kina - Målene er omtrentlige. All skifer er klipt for hånd. Husk sideveis avstand mellom skiferen. Sideveis avstand kan justeres for tilpasning mot gavl. Avstand bør holdes innenfor 0,5 til 1,2 cm. - Husk at første lekt må bygges opp en skifertykkelse, ca 1 cm. - Vi anbefaler at takflaten strekes opp fra takfot til møne for hverannen stein før legging starter. - Målene angir avstand senter/senter. - Nederste lekt justeres i forhold til ønsket overheng (dryppkant). Dryppkant ut over 1-2 cm kan medføre brekkasje ved stor snølast. Legging av takskifer - Copyright Stoneart AS Side 18

19 Takskifer spesialmål Lappskifer format 19*37 cm. Fra ca Trolig fra et lokalt brudd i Vestfold. Det er mange bygninger med takskifer fra tidlig på forrige århundre. I restaureringsprosjekter og tilbygg, er det behov for supplering og utskiftning. Stoneart kan produsere opp de fleste formater på bestilling. I bildet over ser du noen av de formatene vi har produsert det siste året. Dersom du ønsker produsert takskifer etter egne mål, sender du oss nøyaktig tegning av den du vil ha produsert. Om du vil ha en kvadratmeterpris, må du oppgi hvor mange enheter som medgår pr kvm. Stoneart kan også hjelpe til å beregne behov og kan være en diskusjonspartner foran et restaureringsprosjekt. Artig kombinasjon i Jondal i Hardanger. Lappskifer på hovedhuset. Firkantskifer på tømmerbygget og rektangulær skifer i storformat på mellombygget. Normal leveringstid er ca 10 uker. Villskifer på ei tømmerstue. Ikke så mye brukt i våre dager. Legging av takskifer - Copyright Stoneart AS Side 19

20 Lekting Legg ut noen skifer på bakken og sjekk leggeanvisningen. Før lekting legges sløyfer / rekter / strø. Høyden på sløyfene bør være minst 20 mm for å få god ventilasjon/drenering under lektene. På nye tak festes sløyfene gjennom undertaket og ned i takstolene. Vanlig avstand mellom takstolene er 60 cm, og med gode dimensjoner på lektene gir det tilfredstillende understøtte. Ved større avstand mellom takstolene, noe som ofte er tilfelle på eldre bygg, må lektene festes i undertaket. Dette gjøres best med syrefaste skruer av egnet dimensjon. Viktig at nederste skifer får god understøtte i nedkant. Rett lekting er avgjørende for å få et godt resultat. Lektingen tilpasses formatet på skiferen. Det er lekteanvisning for alles standardformatene. Det anbefales en dimensjon på minst 30x48 mm. Lektene festes med solide galvaniserte spiker eller syrefaste skruer gjennom sløyfene og undertaket og ned i takstolene. NB! Nederste lekt skal bygges opp en skiferhøyde. Pass på at nederste skifer får god understøtte. Riksantikvarens anbefaling: Ved legging av skifertak bør man regne med 100 års levetid før neste omtekking, også når det gjelder underliggende komponenter som spiker og eventuelle rekter, lekter og underlagspapp. Lekter bør derfor være av uimpregnert godt utmalmet furuvirke. Dette har lang nok levetid, holdbarheten ser man jo selv ved omtekkingen. Trykkimpregnerte materialer er giftige, og kan hverken brennes eller komposteres, men må behandles som spesialavfall ved neste gangs omtekking. Siden spikerpunktene er bestemt av hakk eller hull i steinene, bør lektene være så kvistfrie som mulig. Legging av takskifer - Copyright Stoneart AS Side 20

21 Feste av skifer Skiferen festes med skiferstift. Takskiferen leveres med ferdige hakk eller hull på fotstein og normalstein. Gavl og mønestein leveres uten spor / hull, da disse må tilpasses mot hvert prosjekt. Skiferstiften er varmforsinket. Skiferstiften skal gå gjennom lekten, men ikke ned i undertaket. Du får skiferstift i flere lengder og du velger den som passer skifertypen og lekteformatet du har valgt. Riksantikvarens anbefaling: Rund, galvanisert skiferspiker gir tilstrekkelig hold for stein på ca toms størrelse, avhengig av lokale forhold. Større stein bør festes med klipt galvanisert spiker mens de aller største hellene trenger enda kraftigere skipsspiker. Bruk av skruer anbefales normalt ikke - av flere årsaker. Ved legging av skifer, er det viktig at den ikke settes i spenn. Det øker faren for bruddskader ved belastning og temperaturforandringer. En lekte vil ha både kvist, hard og løs ved. Det gjør at moment på drill må justeres fra skrue til skrue. Med mange tusen skruer som det er på et tak, vil dette være vanskelig og ta tid. Fersk trevirke kan ha en fuktighet på >20%. Når denne tørker ned til +-8%, krymper trevirke. En skiferstift vil gi etter, mens en skrue ikke gjør det. Om ikke skiferen har forsenkning som passer skruehodet, vil neste skifer ligge å gnikke på skruehodet. Dette kan gi slitasjeskade på skiferen og lettere føre til brudd. Legging av takskifer - Copyright Stoneart AS Side 21

22 Møne Den mest vanlige løsningen i dag, er å bruke et mønebeslag. Dette kan produseres og tilpasses av lokal blikkenslager. Lengden nedover taket vil variere med type takskifer som benyttes. Det bør være minst 4-5 cm overlapp. Mønebeslaget bør være tilpasset slik at de går i hverandre og ikke blir stående å blafre i sterk vind. Blikkenslageren skal vite hvordan. Mønebeslaget bør vinkles slik at det ligger tett ned mot takskiferen. Kan festes med skiferstift eller galvanisert skrue (med gummibeslag) på toppen. Mønebord monteres før pappen legges. Mønebeslaget tilpasses etter mønebord, skifertype og takvinkel. Dersom en velger denne løsningen, anbefales å droppe mønestein. I eldre tider var metall et kostbart produkt. Skifer var billig. Også i dag er det noen som gjør taket tett med mønestein. Det kan bli like bra funksjonsmessig som beslag, men vil ta noe mer tid å montere. I vindretningen legges mønesteinen over mønet, mens den legges opptil på lesiden. En remse med papp over mønet og til nedkant av mønesteinen vil være en ekstra sikring og forsterkning. Denne løsningen brukes gjerne der hvor en legger skiferen ut over gavl, med en krabbelist i underkant. Legging av takskifer - Copyright Stoneart AS Side 22

23 Gavl Det er i dag mest vanlig å legge takskiferen ut mot et gavlbord og montere et vannbrett over. Denne løsningen velges i de fleste prosjektene og er løsningen Byggforsk anbefaler. Her er det et lavt gavlbord som gjør at vannbrettet ligger tett over skiferen. Noe større avstand gjør at det ikke tetter seg så lett med løv. Underpapp legges opp langs og over gavlbordet. Fra gammelt av, da takskiferen først ble tatt i bruk, hadde en ikke tilgang på takpapp og metall. På eldre bygg kan lektene legges rett på takbjelkene, uten hverken papp eller undertak. Vi har også sett takskifer festet rett på rutaket, uten hverken sløyfer eller lekter. En metode som delvis henger igjen fra gammelt av, er å legge skiferen ut over gavl og tette oppunder med en krabbelist. Dette er en flott og Alternativt kan en montere et beslag som her. praktisk løsning på enkelte bygg. Brukes i dag i stor utstrekning i Hardanger og enkelte andre steder på Vestlandet. Flott fordi den får fram enda mer av skiferen og praktisk fordi vannet forsvinner ut når det blåser og regner samtidig, noe som ikke er et ukjent fenomen mange steder i landet. Før god underpapp ble tilgjengelig, var en skottrenne mot gavl en god løsning. Legging av takskifer - Copyright Stoneart AS Side 23

24 Beslag Takskifer er et klassisk byggmateriale med lange tradisjoner. Riksantikvaren anbefaler at beslag bør være lik de opprinnelige eller av «tradisjonelle» materialer som sink, bly, kobber eller galvanisert stål. Ved valg av beslag må man være oppmerksom på risikoen for galvanisk korrosjon. Et «edelt» metall bør ikke være i kontakt med, eller ha avrenning mot et «uedelt». Kobber, bly, jern, sink og aluminium er rekkefølgen, med kobber som det edleste og aluminium som det mest uedle. Kombinasjonen kobber - aluminium er spesielt uheldig. Mønebeslag Gradrenne I dette prosjektet er det brukt sink. Takskiferen er koksgrå, men virker grå i denne lysbrytningen. Takfotbeslag Takrenne Kobber er et klassisk metall. Bryter mer med skiferen enn sink, men fortjener å synes. Vil mørkne og over tid bli grønn. Legging av takskifer - Copyright Stoneart AS Side 24

25 Snøfanger og takstige Taket skal være dimensjonert for stor snølast, og riktig lagt takskifer vil også tåle dette. Takskifer binder ikke snø på samme måte som f.eks. torvtak. Det gjøre at snø letter slippere og sklir av taket. Om det ikke er risko for personskade eller materiell skade, er det skjelden noen ulempe med snøfritt tak. Snøfanger føres opp mellom skiferen og festes i egen lekt. Byggforsk om snøfangere: Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven stiller krav om at "Byggverk skal sikres slik at is og sne ikke kan falle ned på steder hvor personer kan oppholde seg". I veiledningen til forskriften er dette utdypet: "Mot beferdede områder, f.eks. fortau, plass, gate hvor ras av snø og is kan medføre fare, må det settes opp snøfangere. Beferdet område i denne sammenheng er de steder folk normalt beveger seg om vinteren. Adkomst til bygning, inngangspartier etc. må vies særlig omhu. Takstige festes med konsoll i overkant. Snøfangere monteres med snøfangerkonsoll som monteres mellom hver eller hverannen skifer. For å få plass til snøfangerkonsellet, må skiferen kappes. Det må settes på en ekstra lekt for feste. Om du ikke har inspeksjonsluke i pipa under tak, kan takstige være nødvendig. Stigetrinn krever innferste og ekstra lekt for hvert trinn, mens stige festes med konsoll i overkant. Normalt vi stige være å anbefale. Legging av takskifer - Copyright Stoneart AS Side 25

26 Vedlikehold av skifertak Et skifertak krever normalt lite eller ikke noe vedlikehold. I seg selv et evig materiale som eldes vakkert. Skifertak kan ha svært lang levetid. Mose holder på fuktighet, og kan forringe takskiferens levetid. Lav som på skiferen på bildet over, har neppe noen vesentlig effekt og gir skiferen en flot patina. Mose fjernes med rive eller stålbørste. Høytrykkspyler må ikke brukes da den kan sette merker i og ødelegge skiferen. Skygge og fuktighet bidrar til utbredelse av lav og mose og en finner størst utbredelse på øst- og nordsiden av taket. Hogst kan være et effektivt virkemiddel. Etter første vinteren etter legging av skifertak, hender det at enkelte skifer har sprukket. Det skyldes vanligvis en svakhet i skiferen (setning) som ikke har blitt oppdaget under produktsjon og legging. Trekker setningen vann, kan en få frostsprenging og brekkasje. Riksantikvarens veileding for vedlikehold og omlegging av skifertak: Verktøy for å få fjerne gammel skiferstift Skifer som går i stykker må fjernes og erstattes med ny. Det gjøres ved først å fjerne ødelagt skifer og stiftene til denne. I ny skifer med tilsvarende tykkelse bores hull som treffer lekta midt under skiferen. Firkantskifer får to hull ved siden av hverandre, mens lappskifer og rektangulær skifer får ett hull. Skiferen kan festes med skiferstift eller skruer med foring. Legging av takskifer - Copyright Stoneart AS Side 26

27 Kvalitet på takskifer Takskifer er en gammel og god måte å tekke tak på, og har lang holdarhet. Gode takskifer vil derfor kunne ligge i mer enn hundre år med et minimum av ettersyn. For å finne ut om skifersteinen er av god kvalitet, hard, kan man slå på den, gjerne med et stykke hardt tre. Skiferen skal ha god hard klang, ikke dump eller matt. En dump eller matt lyd kan indikere at steinen er porøs, og derfor lett kan brekkes. Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Testmetoden over gir svar på mye, men ikke alt. Det er utviklet laboratorietester med standkrav til takskifer. Det gir ytterligere trygghet. Stoneart har fått testet takskiferkvaliteten gjentatte ganger i Norge og utlandet - med utmerket resultat. Det neste nivået, og kanskje det viktigste, er referanser. Stonearts takskifer ligger på mer enn 500 bygg over hele Norge. I byer, kyststrøk og på fjellet. Hver vinter utsettes de for et klima som stiller store krav til skiferens kvalitet. Skifer som ikke holder denne standarden, forsvinner raskt fra markedet. Når kvaliteten ikke holder mål Stoneart møtte en huseier på messe i Bergen høsten Han hadde kjøpt et to år gammelt hus med skifertak. Men allerede da var skadene på takskiferen store. Bildene tyder på at her er det lagt takskifer som har høy vanninntrengning og dermed blir utsatt for frostsprengning. Vi kan også se av bildene at skiferen er lagt uten mellomrom sideveis. Dette kan også føre til skader ved temperaturforandringer. Den uheldige huskjøperen forsøker å få selger og forsikringsselskap til å dekke kostnadene ved nytt tak. Noe alternativ til nytt tak er det ikke. Denne skiferen har en kvalitet som gjør at den aldri skulle bli brukt til annet enn fyllmasse. NB Skiferen er selvfølgelig ikke levert av Stoneart AS. Legging av takskifer - Copyright Stoneart AS Side 27

28 Stoneart AS Kanalgata 7, 3647 Larvik