Råd mot kreft. Støtt kreftsaken gi en gave nå og hjelp oss å gjøre flere friske!

Transkript

1 ØNSKER DU MER INFORMASJON? På finner du under Forebygging oversikt over aktuelt informasjonsmateriell og brosjyrer, og under Om kreft / Brosjyrer og temabrosjyrer - en felles, oppdatert bestillingsliste. All informasjon fra Kreftforeningen er gratis. SAMMEN SKAPER VI HÅP Kreftforeningen er en landsdekkende organisasjon for frivillig kreftarbeid i Norge. Foreningen er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Virksomheten er basert på innsamlede midler. Rundt medlemmer og et stort antall givere slutter opp om foreningens arbeid. Denne brede støtten gjør oss til den ledende frivillige organisasjon i kreftarbeidet i Norge og bidrar til målrettet innsats innen forskning, forebyggelse og omsorg. Foreningen jobber for å: - bidra til at flere unngår å få kreft - bidra til at flere overlever - sikre best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende - være talerør til det beste for kreftsaken Vi finansierer størstedelen av kreftforskningen i Norge, og arbeidet vårt er basert på gaver og støtte fra privatpersoner og næringsliv. Støtt kreftsaken gi en gave nå og hjelp oss å gjøre flere friske! Benytt kontonummer Gi en gave direkte på Husk at gaver til Kreftforeningen gir rett til skattefradrag stk november 2006 Foto s. 1, 2, 8 og 10: Scanpix Creative, s. 4: Siren Lauvdal, s. 6: frukt.no Råd mot kreft Det finnes ingen garanti for å unngå kreft, men du kan gjøre noe selv for å minske risikoen. kreftforeningen.no > Kreftforeningen, Tullins gate 2, 0166 Oslo. t: f: e-post: servicetorget@kreftforeningen.no

2 < 9 råd mot kreft 9 råd mot kreft Hva kan du gjøre for å minske risikoen? Mange får kreft i løpet av livet. Omtrent hvert tredje tilfelle av kreft skyldes livsstil, og spesielt er tobakksbruk og usunt kosthold viktige årsaker. At folk lever lenger gjør også at flere får kreft. Det forskes stadig for at flere skal unngå å få kreft og for å finne gode behandlingsmåter. Det finnes ingen garanti for å unngå kreft, men her er noen tips om hva du selv kan gjøre for å minske risikoen. Det er viktig å ikke ha skyldfølelse dersom man får kreft. En ekspertgruppe fra flere land i Europa har samlet tilgjengelig kunnskap om hva man selv kan gjøre for å minske risikoen for å få kreft. Rådene du får her, er i hovedsak basert på rapporten European Code Against Cancer fra < Vær tobakksfri 1 Vær tobakksfri Det aller viktigste du kan gjøre for helsen din, er å slutte å røyke eller la være å begynne. Det gjelder også deg som har røyket lenge. Selv etter mange års røyking minsker risikoen for kreft, hjerte -, kar- og luftveissykdommer når du slutter. Snus inneholder også stoffer som WHO har klassifisert som kreftfremkallende. KROPPEN REPARERES! Når du slutter å røyke, begynner kroppen å reparere skadene den er blitt påført gjennom røykingen: - Etter 1 døgn er nivået av karbonmonoksid og oksygen i blodet normalisert, og risikoen for hjerteinfarkt synker. - Etter 2 døgn blir smaks- og luktesansen bedre. - Etter 3 døgn øker lungekapasiteten. - Etter 2 uker til 3 måneder bedres blodforsyningen. - Etter 3 til 9 måneder avtar hoste og kortpustethet. - Etter 1 år er tilleggsrisikoen for hjerteinfarkt halvert. - Etter 10 år er risikoen for å utvikle lungekreft halvert sammenliknet med risikoen ved fortsatt røyking. PASSIV RØYKING Hvis du ikke har klart å slutte, bør du unngå å røyke i nærheten av andre. Passiv røyking kan føre til lungekreft og øke risikoen for hjerte- og karsykdommer og luftveissykdommer. Ved passiv røyking utsettes man for de samme stoffene som ved aktiv røyking. Passiv røyking er spesielt skadelig for små barn. Barn som vokser opp i et røykfylt innemiljø, får oftere luftveisinfeksjoner som bronkiolitt, bronkitt og lungebetennelse, samt gjentatte ørebetennelser. De har for eksempel også økt forekomst av astma. Gravide som røyker, utsetter fosteret for passiv røyking. Det medfører at fosteret får i seg de samme stoffene som mor. VIL DU SLUTTE? Røyketelefonen: gir informasjon og råd og tilbyr veiledning og oppfølging. Se også under tobakk/røykeslutt og

3 < Unngå overvekt 2 < Ta deg tid til å være fysisk aktiv 3 Unngå overvekt Fysisk aktivitet og et sunt kosthold kan redusere overvekt og dermed minske risikoen for kreft og en rekke andre sykdommer. OVERVEKT ØKER RISIKOEN FOR SYKDOM Overvekt er et økende problem, både i industrialiserte land og i utviklingsland. Nå er det flere overvektige i verden enn det er undervektige. I Norge har en 40-årig mann gjennomsnittlig blitt 9 kg tyngre på 30 år og kvinner 3,7 kg tyngre (SEF). Overvekt er den største risikofaktoren for kroniske sykdommer i den vestlige verden. Ved å unngå overvekt kan man minske risikoen for kreft i en rekke organer. Det er viktig å understreke at det er sunnere å være litt overvektig og veltrent, enn å være tynn og utrent. Hvis man går opp i vekt, må man enten forbruke mer energi, det vil si være mer fysisk aktiv, eller spise mindre for å hindre videre vektøkning. For mange med en stillesittende hverdag vil det være nødvendig med fysisk aktivitet flere ganger i uken for å ha en sunn kroppsvekt. MER OVERVEKT ENN FØR En grunn til at vi blir stadig mer overvektige er at hverdagsaktiviteten har gått ned. Bil og andre tekniske hjelpemidler forenkler hverdagen og gjør at vi beveger oss mindre. Et stort forbruk av brus, saft og godteri antas å være en annen grunn til den økende overvekten. Undersøkelsen Ungkost 2000 viste at en norsk 13-åring får i seg 40 kg sukker i året, og at 25 kg av sukkeret kommer fra godteri og brus. Regelmessig fysisk aktivitet og et sunt kosthold kan redusere vekten. For mer informasjon om overvekt, gå inn på Norsk forening for fedmeforskning, Ta deg tid til å være fysisk aktiv Å bruke kroppen i arbeid og fritid reduserer risikoen for flere kreftformer. Internasjonale kreftforskere anbefaler at vi er fysisk aktive tre kvarter til en time minst 5 ganger i uken. Best effekt får man hvis man blir svett og får økt puls. Kroppen er skapt for bevegelse og mosjon er viktig for vår fysiske og mentale helse. ALL BEVEGELSE ER BRA Det beste er å drive regelmessig fysisk aktivitet gjennom hele livet, men det er aldri for sent å begynne. Mange synes det er vanskelig å få tid til trening i en travel hverdag. Et tips kan være å se på hva du gjør i løpet av en dag. Kan du begynne å gå eller sykle til jobben i stedet for å kjøre bil? Kan du følge ungene til aktiviteter til fots i stedet for å kjøre? Det har ungene godt av også. Barn og unge som driver regelmessig fysisk aktivitet frem til års alder, fortsetter å være aktive som voksne. Trening behøver ikke å bety medlemskap på et helsestudio. Arbeid i hjem og hage kan ses på som en gratis treningsøkt. Legg inn mer fysisk aktivitet i hverdagen og kjenn på gleden over å være i god fysisk form. Gjør noe du synes er morsomt, gjerne sammen med andre. Da er det lettere å komme i gang. Når vi er fysisk aktive, påvirkes lungeog hjertefunksjonen, tarmenes bevegelser, kroppens energibalanse, hormonnivåer og immunforsvar. Mosjon gir også ekstra overskudd og energi. Fysisk aktivitet regulerer appetitten og øker forbrenningen, og bidrar på en god måte til å holde vekten stabil. En livsstil med sunn mat, trening og vektkontroll kan minske risikoen for både kreft, hjerteog karsykdommer og diabetes type 2. Les mer om fysisk aktivitet her: under Motion under hjerte og kar.

4 < Spis mer frukt og grønnsaker 4 < Vær forsiktig med alkohol 5 Spis mer frukt og grønnsaker Det finnes mange stoffer i frukt, bær og grønnsaker som virker positivt på kroppen vår og som minsker risikoen for å utvikle kreft. Spis frukt og grønnsaker hver dag gjerne til hvert måltid og som mellommåltid. Et kosthold rikt på frukt, bær og grønnsaker er godt for kroppen og forebygger både kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. Sannsynligvis er det de såkalte antioksidantene som har den gunstige forebyggende effekten. Frukt, bær, urter og grønnsaker inneholder rikelig med antioksidanter som reparerer skader på cellene våre og senker risikoen for å utvikle sykdom. Det kan være en god grunn til for eksempel å bruke tid på å plukke bær om høsten. SPIS VARIERT Frukt, bær og grønnsaker inneholder en mengde forskjellige stoffer som sammen gir de gode effektene. Derfor er det viktig å spise forskjellige sorter. Det gir ikke samme effekt å spise vitaminpiller som å spise matvarene i naturlig form. FEM OM DAGEN Vi bør spise to porsjoner frukt og tre porsjoner grønnsaker hver dag. Barn anbefales også å spise fem om dagen, men mindre porsjoner. Totalt skal dette tilsvare ca 750 gram for voksne og ca 500 gram for barn. Hvis du for eksempel drikker ett glass juice til frokost og spiser en håndfull med druer, har du spist de to anbefalte porsjonene med frukt. En stor gulrot til matpakken, ca 150 gram kokte grønnsaker og en salat til middag, blir tre porsjoner grønnsaker. Poteter regnes også med som grønnsaker. Se og Tips og oppskrifter om frukt, bær og grønnsaker finnes på Opplysnings kontoret for frukt og grønnsaker sin hjemmeside og på den danske internettsiden Vær forsiktig med alkohol Forskning viser at alkohol øker risikoen for flere typer kreft. Hvis man ønsker å nyte alkohol, anbefales det i den europeiske Code Against Cancer å ikke drikke mer enn gjennomsnittlig én enhet per dag for kvinner og to enheter for menn. En enhet tilsvarer et glass øl, et glass vin eller en drink. Alkoholforbruk under disse grensene kan på den annen side ikke oppfattes som absolutt risikofritt. Risikoen for kreft øker med økende mengde alkohol. ØKENDE RISIKO VED ØKENDE FORBRUK Mange har en oppfatning av at alkohol er gunstig i forhold til hjerte- og karsykdom. Noen undersøkelser har vist at middelaldrende kvinner og menn som drikker litt alkohol daglig, har mindre risiko for å bli rammet av hjerte- og karsykdom, enn de som ikke drikker alkohol. Det er imidlertid usikkert om dette skyldes alkoholen eller personens øvrige levemåte, som for eksempel kostholdet og hvor fysisk aktiv man er. Ved økende forbruk av alkohol øker risikoen for hjerte- og karsykdom igjen. De negative virkningene av tobakk og alkohol forsterker hverandre og øker risikoen for kreft. Mer informasjon om alkohol finnes på

5 < Nyt solen med måte 6 < Forandringer i kroppen bør sjekkes av lege 7 Nyt solen med måte Sol i små doser er bra for kroppen men unngå å bli solbrent. Solforbrenning og store mengder sol over tid er de viktigste årsakene til hudkreft. Mange forbinder solbeskyttelse først og fremst med solkrem, men det beste er faktisk å ta pauser fra solen, spesielt mellom klokken 12 og 15. Klær, hodeplagg og solbriller gir også god beskyttelse. Bruk solkrem der huden ikke er beskyttet på annen måte. Vi anbefaler solkrem med faktor 15 og UVA-beskyttelse. Smør ofte og rikelig bruk gjerne en håndfull krem til hele kroppen. De fleste bruker for lite krem og får derfor ikke den beskyttelsen som faktoren angir. SOL DEG SAKTE Vinterblek hud blir lett brent. La derfor huden venne seg gradvis til solen om våren og når du reiser til solrike strøk. Det er viktig å ta hensyn til egen hudtype de som har lys hud er mer utsatt for å få føflekkreft enn andre. Barn og ungdom trenger ekstra beskyttelse. Bruk av solarium øker risikoen for hudkreft og frarådes derfor hvis det ikke er medisinske grunner til å bruke det. UVAstrålene fra solen påvirker elastisiteten i huden, slik at huden også blir mer rynkete når den blir utsatt for mye sol. Solstråling gir oss Vitamin D, som kan se ut til å gi beskyttelse for en del krefttyper. Vitamin D får vi også når vi spiser fet fisk eller via blant annet tran, omega 3-kapsler tilsatt Vitamin D, Biovit og Sanasol. Enkelte matvarer er også tilsatt Vitamin D. FØLG MED HVIS FØFLEKKER FORANDRER SEG Personer som har føflekkreft i familien eller som har mange store føflekker, bør være spesielt forsiktig med soling, og sjekke føflekkene jevnlig. Oppsøk lege hvis en føflekk begynner å vokse, klø eller blø. Vi kan i stor grad minske risikoen for hudkreft ved å følge rådene om solbeskyttelse. Mer informasjon og Solvettregler finnes på Forandringer i kroppen bør sjekkes av lege Merker du forandringer i kroppen som du ikke vet årsaken til, bør du gå til lege og få det undersøkt. Kroppen sender ut signaler hvis noe er galt og noen ganger kan forandringene være et tegn på kreft. Jo tidligere kreft blir oppdaget og behandlet, jo større er sjansen for å bli helt frisk. Har du behov for mer informasjon? Ring Kreftlinjen på telefon Du kan også kontakte oss på > edialog 24 på > e-post: kreftlinjen@kreftforeningen.no > SMS til 1980 merket Kreftlinjen > FAQ / ofte stilte spørsmål GÅ TIL LEGEN HVIS DU: - oppdager en kul på kroppen - har langvarig hoste eller heshet - plutselig går ned i vekt uten noen spesiell årsak - har en føflekk som forandrer seg eller begynner å klø eller blø - oppdager forandring i forbindelse med urin eller avføring - har unormale blødninger - har et sår som ikke vil gro. Kreftlinjen er åpen for alle og tjenesten er gratis fra fasttelefon. Den er et tilbud til kreftpasienter, pårørende, helsepersonell og alle andre som har spørsmål om kreft. Kreftlinjen bemannes av helsepersonell som har taushetsplikt.

6 < Benytt muligheten til å delta på kreftundersøkelse 8 < Følg arbeidsforskrifter om kreftfremkallende stoffer 9 Benytt muligheten til å delta på kreftundersøkelse Tidlig diagnose øker alltid muligheten for å bli frisk. MAMMOGRAFI I Norge får alle kvinner i alderen år tilbud om mammografiundersøkelse. Mammografi kan avdekke små svulster i brystet som ikke har spredd seg, noe som ofte gir en god prognose. Vitenskapelige studier har vist at deltakelse i slike masseundersøkelser hvert annet år kan redusere dødeligheten av brystkreft med prosent. For at vi skal oppnå dette, må flest mulig benytte seg av tilbudet. I tillegg bør alle voksne kvinner undersøke brystene jevnlig selv, for å oppdage eventuelle kuler eller andre forandringer. CELLEPRØVE FRA LIVMORHALSEN Alle kvinner mellom 25 og 69 år anbefales å ta celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år. Dersom man ikke har tatt celleprøve på tre år, vil det komme en påminnelse i posten. Celleprøve kan tas hos fastlege eller gynekolog. At flere kvinner tar en slik prøve har gitt en nedgang i antall tilfeller av livmorhalskreft i Norge. Resultatene viser også at 60 prosent av kvinner som utvikler livmorhalskreft aldri har tatt en celleprøve fra livmorhalsen før de fikk diagnostisert kreften. VAKSINE MOT HPV-VIRUS Det er utviklet en vaksine som beskytter mot de HPV-virusene* som kan føre til livmorhalskreft og kjønnsvorter. Vaksinen kan tas av både gutter og jenter. Mer informasjon om vaksinen og om masseundersøkelsene finnes på og *Humant papilloma-virus Følg arbeidsforskrifter om kreftfremkallende stoffer Det er arbeidsgiverens ansvar å ivareta arbeidstakernes sikkerhet og helse, og å sørge for at regelverket følges. Den enkelte arbeidstaker har også plikt til å følge forskriftene til arbeidsmiljøloven. KREFTFREMKALLENDE STOFFER I enkelte yrkesgrupper er risikoen høy for å utvikle kreft. Det gjelder spesielt i yrker hvor man er utsatt for å puste inn støv fra krom- og nikkelforbindelser og asbest. Risikoen for lungekreft kan mangedobles hvis man både røyker og er utsatt for kreftfremkallende stoffer. Flere hundre kjemiske stoffer er klassifisert som kreftfremkallende. Blant disse stoffene finner vi asbest, arsen-, krom- og nikkelforbindelser, radongass, tre- og lærstøv, benzen og kreosot. Det er streng kontroll med slike stoffer på norske arbeidsplasser, men den som er i kontakt med kreftfarlige stoffer har et ansvar for at forskriftene følges. Har du spørsmål om kreftfremkallende stoffer og hvilke regler som gjelder i henhold til Arbeidsmiljøloven, kan du ringe Arbeidstilsynets svartjeneste på Du finner også mye informasjon på og RADON I BOLIGER Radon er den viktigste årsaken til lungekreft, etter røyking. Høy radonkonsentrasjon i boligen kombinert med at man røyker, øker risikoen ytterligere. Norge er et av de landene i verden som har høyest radonkonsentrasjon i inneluften. En radonmåling er enkel å gjennomføre, og ofte er det relativt små tiltak som skal til for å senke verdiene. Det anbefales oftest også å gjennomføre forebyggende tiltak mot radon ved nybygg av boliger. Kommunen er forpliktet til å ha en oversikt over lokale radonforhold. For måling av radon kan du ta kontakt med teknisk etat eller helseetat i kommunen, eller kontakte et privat målefirma. En oversikt over firmaer finnes på hjemmesiden til Statens strålevern: Her får du også mer informasjon om radon.