MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET /09 * GRANHØI ALDERSPENSJONAT- REFORHANDLING AV AVTALE

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Formannskapet Gran rådhus, møterom Granavollen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til Kommunetorget tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. (Saker merket med * skal behandles av kommunestyret.) SAKSLISTE Saksnr. Tittel GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET /09 * GRANHØI ALDERSPENSJONAT- REFORHANDLING AV AVTALE 57/09 * NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET- LOKALE RETNINGSLINJER /09 * LOKAL FORSKRIFT - SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - TILTAKSSTRATEGI /09 * HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKESVEGER I OPPLAND HØRINGSUTTALLELSE 60/09 * SENIORPOLITIKK I GRAN KOMMUNE 61/09 STØTTE TIL TV-AKSJONEN CARE Sekretariatet for rådmann og ordfører, Jaren for Ordføreren Eli Stigen konsulent

2 Sak 56/09 GRANHØI ALDERSPENSJONAT- REFORHANDLING AV AVTALE Saksbehandler: Gitte Christine Korvann Arkiv: H12 Arkivsaksnr.: 08/2111 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 56/09 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: 1. Gran kommune gjør avtale med Granhøi Alderspensjonat om kjøp av 18 institusjonsplasser fra 2009 til Pris pr/døgn pr.plass settes til 934,-. 2. Deflator brukes som indeks for prisregulering. 3. Økte kostnader som følge av inngåelse av ny avtale innarbeides i økonomiplanen for Saksdokumenter: Handlingsplan om fremtidens omsorgstjenester Vedlagt: nei Saksopplysninger: Gran kommune har hatt avtale om kjøp av plasser på Granhøi alderspensjonat gjennom flere år. Den siste avtalen ble underskrevet den og gjaldt for 16 plasser. I tillegg har Gran kommune avtale om en utvidelse med 2 plasser til dagens nivå på 18 plasser. Denne avtalen med Terje Nilsen og Granhøi alderspensjonat gikk ut i juni Plassene ved Granhøi alderspensjonat er blitt brukt til pasienter som må ha døgnbasert pleie- og omsorg, men som ikke har vært sykehjemskandidater. Da dette er å regne som institusjonsplasser, har beboerne betalt vanlig vederlagsberegning etter gjeldende satser for oppholdet. Pris pr. plass ligger i snitt godt under den prisen Gran kommune har på egne plasser i institusjon. Et av hovedfokusområdene under Opptur prosjektet har vært en gjennomgang av antall sykehjemsplasser og andre boformer i forhold til fremtidens behov i Gran kommune. Prosjektrapporten og handlingsplanen konkluderer med at Gran kommune ønsker å fremforhandle en ny avtale og opprettholde kjøp av 18 plasser ved Granhøi alderspensjonat. Gran kommune er nå blitt kontaktet av Terje Nilsen for å reforhandle avtalen. I forbindelse med dette har administrasjonen hatt møte med Terje Nilsen for å gå gjennom regnskapet for Regnskapet viser nå et underskudd som er et resultat av flere økte utgifter de siste årene. Det har blant annet vært pålegg i forhold til brannforskriften om sprinkling av hele bygningsmassen og innsetting av nye dører. Det er under oppføring en innvendig heis for beboerne og tilrettelegging for funksjonshemmede er under arbeid. Samtidig er det et kontinuerlig rehabiliteringsarbeid pågående. Det har vært økte lønnsutgifter og pensjonsrettigheter. Nødvendig medisinsk forbruksmateriell og medisiner har vært økende. Døgnprisen har gjennom avtaleperioden vært justert av konsumprisindeksen. Det viser seg at dette ikke har vært tilstrekkelig for å dekke økte kostnader. Gran kommune bruker deflator som indeks for prisjustering. Side 2

3 Sak 56/09 Vurdering: Handlingsplan for fremtidens omsorgstjenester konkluderer med en fortsatt avtale om kjøp av 18 plasser på Granhøi alderspensjonat. Rådmannen mener derfor det vil være riktig å inngå ny avtale, til tross for at dette vil innebære økte kostnader. Terje Nilsen har antydet en døgnpris på kr. 934,-. Dagens pris er kr. 812,- per plass per døgn. Dette vil innebære en kostnadsøkning for kommunen på vel kr ,-. Selv om kostnadsøkningen er betydelig, vil likevel totalkostnadene være lavere enn om tilbudet hadde vært drevet innenfor dagens (og fremtidens planlagte) kommunale organisering. For å sikre en prisregulering som tar høyde for kostnadsveksten, foreslås det at deflator benyttes ved den årlige justeringen. Side 3 av 20

4 Sak 57/09 NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET- LOKALE RETNINGSLINJER Saksbehandler: Jan Tore Fuglerud Arkiv: V18 Arkivsaksnr.: 09/1525 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 57/09 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: Gran kommune godkjenner foreslåtte retningslinjer for prioritering av søknader om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for perioden Saksdokumenter: Brev fra Fylkesmannen i Oppland, landbruksavd. datert Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, fastsatt av Landbruksdepartementet Vedlagt: Ja Nei Saksopplysninger: Landbrukskontoret legger med dette fram en plan for prioritering av tilskuddsmidler innen skogbruket (NMSK) for en periode på 4 år ( ). Tilskuddsordningene for nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) ble opprettet i 2004 og forvaltningen ble lagt til kommunene. Delegeringen av tilskuddsforvaltningen er en del av den nasjonale strategien for å styrke kommunen som landbrukspolitiske aktører. I den forbindelse ble det utarbeidet tiltaksstrategier for perioden Denne perioden er nå over og tiltaksstrategiene skal rulleres for en ny fireårsperiode. Tiltaksstrategier for nærings- og miljøtiltak i skogbruket for Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket er næringsrettede tilskudd, som skal stimulere til tiltak som på sikt vil gi bedre økonomi i skogbruket, samtidig som en ivaretar og videreutvikler miljøverdier i skogbruket. Tilskuddene kan gis til alle skogeiere som har mer enn 10 da skog. Tiltakene må meldes inn til landbrukskontoret. Enkelte typer av tiltak må forhåndsgodkjennes av landbrukskontoret. Statlige forskrifter regulerer relativt sterkt hvilke typer tiltak som er tilskuddsberettiget. Det er opp til lokal vurdering å fastsette satsene for de enkelte tilskuddene. Det gis mindre rom for lokale tilpasninger innen denne ordningen enn for SMIL-ordningen. Formålet med tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er å stimulere til økt verdiskapning i skogbruket, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. Utfordringer innen nærings- og miljøtiltak i skogbruket er: 1. Foryngelse reduksjon av planting/markberedning 2. Kvalitetsproduksjon riktig treslag på riktig mark kunstig kvisting av furu og lauvskog 3. Ungskogpleie Side 4

5 Sak 57/09 tynning/avstandsregulering 4. Opprusting av skogsbilveger etterslep på opprusting av bilveger 5. Miljøtiltak ivaretakelse av arealer registrert med spesielle biologisk mangfold-verdier skjøtsel i spesielle viltbiotoper Det er et ønske om at de investeringstiltakene som kan utløse tilskudd, skal bedre økonomien i primærskogbruket, gjennom å øke rånettoen på tømmeret. Videre er det ønskelig å prioritere miljøtiltak rettet mot sjeldne og sårbare arter. Tabellen viser hva som er investert i skogkultur og skogsveger i perioden : Stammekvist Ungskogpleie Planting Markberedn Sum inv skogkultur Veger Samlet invest. skogkultur og skogsveger Utbetalt statstilskudd for Hadeland i perioden : Skogkultur Skogsbilveger Miljøtilskudd Forventet utbetaling av tilskudd til skogkultur for 2009 blir på ca kroner Vurdering: Forslag til retningslinjer har vært på høring hos Kontaktutvalget for skogbruk på Hadeland. På 3 områder vurderes det ønskelig å gjøre endringer i retningslinjer for prioritering av søknader: Som tiltak for økt CO2 binding i skog er det først og fremst ønskelig å øke tettheten i bestand som i utganspunktet er for glissne. For å stimulere til dette ønsker Kontaktutvalget for skogbruk å øke tilskuddet til suppleringsplanting. Maks tilskuddsgrunnlag for ungskogpleie settes ned fra 600 kr/daa til 500 kr/daa. Dette er for å kunne påvirke skogeierne til å utføre en tidligere ungskogpleie. Dette vil være både økonomisk og økologisk riktig å gjøre. Side 5 av 20

6 Sak 57/09 Underskudd ved første gangs tynning fjernes for å frigjøre midler til økt tilskudd for suppleringsplanting. De nedenfor beskrevne Retningslinjer for prioritering av søknader om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket vurderes som den beste måten tilskuddsmidlene kan stimulere til økt aktivitet i skogbruket på Hadeland. RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET PÅ HADELAND Tiltak Sats 2008 Sats f.o.m Suppleringsplanting (arbeidet) 30 % 50 % Såing 30 % 30 % Markberedning 40 % 40 % Ungskogpleie, vanlig 30 % 30 % Ungskogpleie i elgbeiteområder, må forhåndsgodkjennes 50 % 50 % Ungskogpleie i kvalitetsbestand av furu og lauv, må 60 % 60 % forhåndsgodkjennes Kunstig kvisting i kvalitetsbestand av furu og lauv, må 60 % 60 % forhåndsgodkjennes Miljøtiltak, er avhengig av at de aktuelle områdene er avsatt som biologisk viktige områder i områdetaksten for skogbruket, forutsetter særskilt søknad og behandling Underskudd ved første gangs tynning i furu- og lauvtredominerte bestand Opprusting/ombygging av skogsbilveger, forutsetter at skogsveinormalen blir fulgt, forutsetter særskilt søknad og behandling Aktivitetsfremmende prosjekter og aksjoner Følger gml. forskrift om tilskudd til miljøtiltak i skog 200,-/da 30 % 30 % Følger gml. forskrift om tilskudd til miljøtiltak i skog Fjernes Vurderes i hvert enkelt tilfelle Vurderes i hvert enkelt tilfelle Maks tilskuddsgrunnlag for ungskogpleie 600,- pr da 500,- pr da Side 6 av 20

7 Sak 58/09 LOKAL FORSKRIFT - SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - TILTAKSSTRATEGI Saksbehandler: Jens Olerud Arkiv: V18 Arkivsaksnr.: 09/958 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 58/09 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: Gran kommune godkjenner de foreslåtte lokale retningslinjene for spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) for perioden Saksdokumenter: Nasjonalt miljøprogram 2008 Regionalt miljøprogram for jordbruket i Oppland for Evaluering av SMIL, rapport fra SLF Områdeplan for Granavollen Tingelstadhøgda Røykenvika Vedlagt: Nei Nei Nei Nei Saksopplysninger: 1. Bakgrunn. I forbindelse med jordbruksavtalen for 1999, ble det inngått enighet om å samordne miljørelaterte virkemidler i et eget miljøprogram. Dette programmet inngår i St.meld 19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon. Arbeidet ble videreført i Landbruksdepartementets miljøhandlingsplan og St.meld 25 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Med bakgrunn i dette er miljøvirkemidlene i jordbruket fordelt på tre forvaltningsnivåer: Nasjonalt miljøprogram - miljøkrav knyttet til generelle ordninger (nasjonalt nivå) Regionalt miljøprogram miljøkrav knyttet til regionale ordninger (fylkesnivå) Lokale tiltaksmidler miljørettede tilskudd knyttet til individuelle tiltak etter lokale prioriteringer (kommunenivå) Første programperiode er nå over, og fylkesmannen i Oppland har utarbeidet et nytt og revidert regionalt miljøprogram for jordbruket i Oppland for Det regionale miljøprogrammet bygger på Nasjonalt miljøprogram 2008 for perioden Med bakgrunn i de føringer som er lagt i det regionale miljøprogrammet, er det utarbeidet en ny lokal plan for bruk av tilskuddsmidler. De nye retningslinjene tar utgangspunkt i strategien for , og er omarbeidet i samsvar med forhold til endrede målsetninger på fylkesnivå, og med bakgrunn i erfaringer Landbrukskontoret for Hadeland og andre kommuner i Oppland har gjort i den forrige perioden. I tillegg til dette danner også følgende rapporter og planer bakgrunn for rulleringen av den lokale tiltaksplanen. Statens landbruksforvaltnings rapport 5/2009 Evaluering av SMIL spesielle miljøtiltak i jordbruket. Forvaltningsplan for helhetlig vannforvaltning i Vannregion 2. Side 7

8 Sak 58/09 Områdeplan for Granavollen Tingelstadhøgda Røykenvika, utarbeidet av Oppland fylkeskommune. 20. august 2008, politisk behandlet i FUP, sak 51/08. I forståelse med Fylkesmannen i Oppland er den politiske behandlingen av saken lokalt, utsatt til høsten 2009, i påvente av at revidert og godkjent regionalt miljøprogram og SLF s evaluering av SMIL-ordningen. Disse forelå i mars/april Det gjennomføres en politisk behandling av tiltaksplanen i de tre kommunestyrene på Hadeland høsten 2009, med henblikk på å vedta en likelydende tiltaksplan i alle tre kommuner. Tiltaksplanen er sendt på høring til faglaga i jordbruket i alle de tre Hadelandskommunene, og det ble arrangert et møte med faglaga 30. juni. I perioden , er det i gjennomsnitt innvilget 1.47 mill kr i tilskudd pr år til fordeling mellom de tre kommunene på Hadeland. 2. Målsetting. Jordbruket på Hadeland skal drives på en måte som tar vare på produksjonsgrunnlaget, driftsformene og natur- og kulturlandskapsverdiene og uten skadelige utslipp til luft og vann. Dette skal gjøres på en måte som kommer lokalsamfunnet mest mulig til gode, og i en god dialog mellom bønder, nærmiljø og samfunnet for øvrig. Videre skal SMIL-ordningen redusere uheldige konsekvenser for kulturlandskapet og forurensningssituasjonen på grunn av endrede driftsvilkår i jordbruket. Det er også viktig at den lokale forvaltningen av det nasjonalt viktige kulturlandskapsområdet Granavollen-Tingelstadhøgda-Røykenvik er i tråd med intensjonene for forvaltningen av disse områdene. 3. Strategi. For å nå dette målet, utformes de lokale retningslinjene innen miljøtiltak på en slik måte at den gir en målrettet og kostnadseffektiv støtte til tiltak som faller inn under ordningen. For å få dette til, må en se de forskjellige tiltakene mest mulig i sammenheng, og prioritere områder med aktiv jordbruksvirksomhet, store miljømessige utfordringer og områder med mange/viktige kulturminner, samt områder og objekter med spesiell status. Ved prioriteringer av tiltak skal en se sammenhengen mellom aktuelle tiltak og de omkringliggende produksjonsressurser og miljøutfordringer. Videre skal det tas hensyn til allmennhetens nytte av tiltaket. Tiltak som sikrer og eksponerer Hadelands kulturminner og kulturlandskap skal særlig vektlegges. 4. Miljømessige utfordringer for landbruket på Hadeland. Landbruksforurensning. I områder med stor dyretetthet og stort areal åpen åker på erosjonsutsatt jord kan det være risiko for forurensning til vatn. En ny utfordring er forurensningsfare fra beiteområder hvor beitesesongen forlenges ved at det tilleggsfores, eller fra utearealer som brukes til oppholdsplass for storfe store deler av året (utekveer). Tiltak i og langs vassdrag som er belastet med forurensning fra jordbruk, vil være et prioritert område. Særlig sårbare resipienter på Hadeland er Sløvikelva, Vigga med Jarenvatnet og kransalgesjøene. Biologisk mangfold. Side 8 av 20

9 Sak 58/09 Rasjonalisering og endring i driftsformer i jordbruket har over tid ført til nydyrking, gjengroing av beiteområder og fjerning av viktige biotoper som dammer, våtmarksområder, kantsoner og åkerholmer. Disse endringene har ført til utarming av det biologiske mangfold, og har gjort sårbare dyre- og plantearter enda mer sårbare. Tiltak for å reetablere viktige landskapselementer og planlagt skjøtsel i områder hvor det biologiske mangfoldet er vurdert til å være svært viktig og viktig prioriteres. Et viktig ledd i dette vil være å ta i bruk igjen beiteområder i landbrukets kulturlandskap som ikke har vært i bruk i lang tid. Kulturminner. Hadeland er et område som er rikt på minner fra eldre tider. Dette gjelder både bygninger, gravhauger/andre kulturminner og spor etter ferdsel og annen virksomhet i tidligere generasjoner. Særegent for deler av Hadeland er tidsspennet og kontinuiteten som kulturminnene har; helt fra steinalder og opp til nær fortid. For landbrukets del vil den største utfordringen være å ta vare på bygninger som er av kulturhistorisk interesse og som har stor betydning for kulturlandskapet, men som ikke lenger har noen praktisk funksjon i nåtidens landbruk. Dette gjelder bygninger knyttet til tunet, og andre bygninger som husmannsplasser, setrer, linbadstuer/kverner og båthus som mer indirekte var knyttet til jordbruksdrift. Også andre kulturminner som ligger i og nært inntil dyrka mark, vil det være en utfordring å ta hensyn til og holde vedlike. Dette gjelder både kulturminner knyttet direkte til primærnæringen og kulturminner knyttet til service for, og videreforedling av produkter fra primærnæringen. Kulturlandskap. Selv om topografien, jordbunnforholdene og eiendomsstrukturen har satt klare begrensninger for effektiviseringa av jordbruket på Hadeland de siste åra, har den allikevel satt sitt preg på kulturlandskapet. Til nå har den synlige effekten vært større sammenhengende flater med dyrka mark, og færre små landskapselementer som bryter disse flatene og skaffer variasjon i landskapsbildet og som er gunstige for det biologiske mangfoldet. Kulturlandskapet er også preget av at stadig færre driftsenheter har beitende husdyr. Dette fører til gjengrodde beiter. På 60- og 70 tallet ble det også plantet gran på disse beitene, og disse begynner nå å sette sitt preg på landbrukets kulturlandskap. Effektiviseringen i landbruket kan også sees på bygningsmassen. Driftsbygninger som ikke lenger tjener noen funksjon eller er blitt urasjonelle, tas ut av drift og vedlikeholdet reduseres. Videre blir utformingen av nye driftsbygninger en utfordring for vår oppfatning av landbrukets kulturlandskap. Størrelse, utforming, materialvalg og plassering er en utfordring når det gjelder kulturlandskapet. De fleste landbrukseiendommer på Hadeland tjener fremdeles som bosted. Dette gjør at den store (og som regel hvite) bygningen som er en så viktig del av kulturlandskapet, i mindre grad enn de andre bygningene på gårdene har mistet sin funksjon og verdi, selv om den ofte er for stor og av lågere teknisk standard enn ønskelig. Opplevelse av kulturlandskapet/tilrettelegging for ferdsel. Hadeland har hatt et meget godt utviklet system av veger, gutuer og stier. På grunn av oppdyrking, inngjerding og gjengroing har de gamle ferdselsårene etter hvert blitt mer fragmentert. Gjengroinga har ført til at selve ferdselsåra har blitt uframkommelig, og utsikten over landbrukets kulturlandskap fra ferdselsåra har blitt redusert. Sikten har også blitt redusert fra høydedrag og tradisjonelle utsiktspunkter. Allmennhetens rettigheter, og ønske om å kunne benytte disse ferdselsårene har vært fokusert de senere åra, og mye arbeid er lagt ned for å gjenåpne og rydde slike ferdselsårer. I tillegg til å gjenåpne gamle ferdselsårer, kan det også være aktuelt å legge til rette for ny adkomst til f. eks badeplasser, utsiktspunkter og kulturminner, for å kanalisere allerede eksisterende trafikk, primært til fots. Side 9 av 20

10 Sak 58/09 5. Tiltaksplan. Med bakgrunn i disse utfordringene, både når det gjelder landbruksforurensning, biologisk mangfold og kulturlandskapstiltak, er det utarbeidet et forslag til lokale retningslinjer for Landbrukskontoret for Hadeland, med utgangspunkt i forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket av 2. april 2004 med tilhørende rundskriv 7/2005, og de føringene og prioriteringene som er gitt av Fylkesmannen i henhold til regionalt miljøprogram for jordbruket i Oppland for Forslag til lokale retningslinjer for Landbrukskontoret for Hadeland - tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Med hjemmel i Forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket, 1, vil det kunne gis tilskudd til fremme av natur- og kulturminneverdier i jordbrukets kulturlandskap, og redusere forurensningen fra jordbruket, utover det som forventes gjennom vanlig drift. Det kan ytes tilskudd på inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag når det gjelder enkelttiltak og inntil 100 % når enkelttiltaket gjelder fremme av biologisk mangfold. For planleggings- og tilretteleggingstiltak kan det gis inntil 100 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag. For manuell egeninnsats i forbindelse med gjennomføring av prosjekt, beregnes en timesats på 200 kr. 1. Tiltak mot landbruksforurensning. Det kan gis tilskudd til etablering av fangdammer, vegetasjonssoner mot vassdrag, og andre typer anlegg som reduserer partikkelavrenning til vann, som f. eks utbedring av eksisterende hydrotekniske anlegg, herunder gjenåpning av lukkede bekker. Tilskudd: inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag Prioriterte områder: Nedslagsfeltene til Vigga, Sløvikelva og kransalgesjøene 2. Tiltak til fremme av biologisk mangfold. Det kan gis tilskudd til tiltak som fremmer biologisk mangfold. Eksempler på slike tiltak kan være skjøtsel eller reetablering av biotoper for planter, dyr og vannlevende organismer eller etablering av forbindelser mellom slike biotoper. Innvilgning av tilskudd forutsetter at det har vært foretatt en kompetent registrering av biologisk mangfold i området, eller at det er stor sannsynlighet for at interessant reetablering vil finne sted. Videre kan det gis tilskudd til tiltak for å legge til rette og ta hensyn til arter som er registrert i kategorien Sårbar (VU) Vulnerable eller høyere i Verdens naturvernunions Rødliste. I de tilfeller en slik situasjon oppstår uforutsett, kan søknadsfristen fravikes. Det kan også gis tilskudd til dokumentasjons- og registeringsarbeid når det gjelder biologisk mangfold. Tilskudd: A - svært viktig av nasjonal verdi inntil 100 % av godkjent kostnadsoverslag B viktig av regional verdi inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag C lokalt viktig av lokal verdi inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag Reetablering av biotoper inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag Særtiltak for spesielt sårbare arter inntil 100 % tilskudd. Side 10 av 20

11 Sak 58/09 Prioriterte områder: Områder der det er foretatt kompetente vurderinger av biologisk mangfold. Områder der det er ønskelig å reetablere områder for biologisk mangfold Områder der det er ønskelig å etablere nye områder for biologisk mangfold. 3. Kulturminner. Det kan gis tilskudd til tiltak som tar vare på kulturhistoriske objekter eller områder, og tiltak som eksponerer og øker tilgjengeligheten til, og kunnskapen om slike objekter/områder og området omkring dem. Eksempler på slike tiltak kan være rydding av vegetasjon på og omkring gravhauger, lokalhistorisk interessante steder og geologiske forekomster, og informasjonstiltak knyttet til disse. Tilskudd: inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag ved innkjøp av varer/tjenester inntil 50 % av godkjent manuell egeninnsats 4. Kulturlandskap. Det kan gis tilskudd til tiltak som har til hensikt å ta vare på og eksponere landskapsverdiene i landbrukets kulturlandskap. Dette gjelder både områder, enkeltelementer og spor etter gamle driftsmåter. Det kan gis tilskudd til rydding av gjengrodde beiter på foretak med grovforetende dyr, eller foretak som har avtale om minst 5-årig leieavtale vedrørende beiteområdet, og til tiltak for å øke eksponeringen i kulturlandskapet, både langs ferdselsveier og utsiktspunkter. Tilskudd: inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag ved innkjøp av varer/tjenester inntil 50 % av godkjent manuell egeninnsats Prioritert område: Det nasjonalt viktige kulturlandskapsområdet Granavollen-Tingelstadhøgda- Røykenvika I tilskuddsgrunnlaget skal det gjøres fradrag for eventuell almenningsrabatt og for verdi av ved, tømmer og biomasse som tas ut i forbindelse med tiltaket. 5. Bygninger. Det kan gis tilskudd til utvendig restaurering av bygninger som er viktige kulturlandskapselementer. Dersom disse ikke er SEFRAK-registrerte (SEFRAK er en forkortelse for Sekretariatet For Registrering Av faste Kulturminner), må det innhentes en vurdering fra Randsfjordmuseene eller annet faglig kompetent organ. I tilskuddsgrunnlaget kan inngå: nødvendig restaurering av tak/vegger, bærende konstruksjoner og fundament. Det kan også gis tilskudd til ekstern konsulentbistand i forbindelse med planlegging/dokumentasjon av tiltak. Det gis vanligvis ikke tilskudd til restaurering av vinduer og piper. Det gis ikke tilskudd til innvendig vedlikehold. Restaureringa skal gjennomføres etter antikvariske prinsipper. Det gis ikke tilskudd til bygninger som tjener som bolig eller utleiebolig med mindre den er registrert i SEFRAK-kategori 1. I tilskuddsgrunnlaget skal det gjøres fradrag for eventuell almenningsrabatt. SEFRAK-kategori Benevnelse Maksimal tilskuddssats 1 Fredningspotensiale 50 2 Spesielt bevaringsverdig 40 3 Bevaringsverdig 30 4 Ordinær behandling etter Pbl 30 Side 11 av 20

12 Sak 58/09 Ikke SEFRAK registrert 30 For bygninger i SEFRAK-kategori 4 eller bygninger som er for nye til å være SEFRAK-registrert, vil det kun kunne gis tilskudd i spesielle tilfelle, eller når bygningen inngår i et større tilskuddsberettiget bygningsmiljø. Det gis ikke tilskudd til bygninger, hvor flytting inngår i planen. 6. Tilrettelegging for ferdsel. Det kan gis tilskudd til tiltak som har til hensikt å gjenåpne eller lette farbarheten i gamle gutuer, stier og andre ferdselsårer i landbrukets kulturlandskap. Ferdselsårene skal inngå i et sammenhengende nett av ferdselsårer, eller være adkomst til steder av offentlig interesse (badeplasser, utsiktspunkt etc). Ferdselsårene skal settes i en slik stand de engang har vært, men ikke settes i en slik stand at det legger til rette for motorisert ferdsel. Ferdselsårene skal være åpne for allmenn ferdsel til fots. Det kan gis tilskudd til omlegging av ferdselsårer som går gjennom tun eller beiteområder. Tilskudd: inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag ved innkjøp av varer/tjenester inntil 50 % av godkjent manuell egeninnsats Generelle bestemmelser. Den lokale tiltaksplanen bygger på forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket av 4. februar 2004, og er en lokal tilpasning og utdypning av denne forskriften. All saksbehandling foretas med hjemmel i denne forskriften. Søknad om tilskudd skal omfatte alle tiltak som det, i følge søkers miljøplan trinn 2, er aktuelt å se i sammenheng over en femårsperiode. For søkere som ikke er pålagt å ha miljøplan, skal søknaden omfatte alle enkelttiltak som det vil være naturlig å se i sammenheng. Det kan innvilges inntil kr pr søker og grunneiendom i løpet av en femårsperiode. Avslag på søknad vil være et uttrykk for at omsøkt tiltak er prioritert så lågt at tiltaket ikke vil bli prioritert ved senere søknadsomganger, med mindre forskrift, lokale prioriteringer, disponibel tilskuddspott eller forutsetningene vedrørende tiltaket blir vesentlig endret. Søknadsfrist er 15. februar. Vurdering: De foreslåtte retningslinjene for perioden bygger på vedtatte retningslinjer fra perioden Med de tilpasningene som er gjort i forhold til områdeplanen for Granavollen Tingelstadhøgda Røykenvik, forvaltningsplan for helhetlig vannforvaltning i Vannregion 2, samt regionalt miljøprogram for jordbruket i Oppland og erfaringer fra forvaltningen av tilskuddsordningen i forrige fireårsperiode, vurderes de nye lokale retningslinjene til å være et godt hjelpemiddel for å møte de lokale miljøutfordringene som kommer inn under tilskuddsordningen. Side 12 av 20

13 Sak 59/09 HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKESVEGER I OPPLAND HØRINGSUTTALLELSE Saksbehandler: Erik Trehjørningen Arkiv: 122 Q13 Arkivsaksnr.: 09/1212 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 59/09 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: 1. Gran kommune ser positivt på at Fylkeskommunen foreslår avsatt midler til drift av Randsfjordsferja II på samme driftsnivå som det har vært i kommunal drift. 2. Rådmannen ser positivt på de oppfølgingstemaer som er valgt ut i forslag til plan. 3. Gran kommune mener at fordelinger av investeringer må vurderes på nytt. Dette da nivået det legges opp til i Gran kommune er svært lavt og på ingen måte representerer det som burde være Gran kommune andel. Dette med tanke på befolkningsmengder, lengde på vegnett, spredt boligbebyggelse, sentrumsfunksjoner og mange skoler. 4. Gran mener at deler av midlene til dekkefornyelser, i tillegg til rene fornyelser må gå til fast dekke på de strekninger i Gran kommune som ikke har dette. Alternativt ved bruk av ordinære ivesteringer som foreslått. 5. Gran kommune mener at strekningsvise tiltak på rv. 245 og rv. 34 må vurderes spesielt av hensyn til vegenes betydning som omkjørings- og gjennomkjøringsveger samt områder avsatt til utbyggingstiltak i kommuneplanens arealdel. 6. Gran kommune vil påpeke at et sammenhengende gang- og sykkelvegnett vil ha betydning som reelt transportalternativ for gående og syklende, noe som igjen vil være gunstig i et folkehelseperspektiv og i energi- og klimasammenheng. Det etterlyses derfor at Oppland Fylkeskommune/ Statens vegvesen tar et enda tydeligere ansvar for dette. 7. Gran kommune ber om at Oppland Fylkeskommune gjør en vurdering av alle tiltak i Gran kommunes Trafikksikkerhetsplan prioriteringsliste som er Oppland Fylkeskommunes/Statens vegvesens ansvar. Dette med tanke på hvordan Statens vegvesen vil prioritere og eventuelt utføre tiltak som ligger i denne. 8. For øvrig vises til egen uttallelse fra Regionrådet på Hadeland. Saksdokumenter: Handlingsplan for fylkesveger og trafikksikkerhet i Oppland Vedtak i utvalg for kultur, miljø og næring i møte den sak 0023/02 Vedlagt: Ja Ja Saksopplysninger: Gran kommune har i forsendelse av mottatt forslag til handlingsprogram for fylkesveger og Trafikksikkerhet i Oppland Høringsfrist er satt til 15. oktober Handlingsplanene gir rammer for tiltak på dagens fylkesvegnett og riksveger som ikke vil bli en del av stamvegnettet. Arbeidet med prioriteringene er gjort med en faglig tilnærming og som et Side 13

14 Sak 59/09 samarbeidsprosjekt mellom Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen. KS Oppland/ Hedmark og Vegforum Innlandet har bidratt med råd og innspill. Resultatet av arbeidet med forslag til prioritering av tiltak ble presentert for regionrådet i møte Regionrådet fikk her anledning til å fremme sine synspunkter på forslaget. Ordfører og leder av tekniske tjenester hadde, i tråd med kommunestyrets ønske, eget møte med Statens vegvesen vedrørende prioritering av trafikksikkerhetstiltak på fylkesvegnettet i Gran kommune i januar Her ble samtlige av kommunens prioriteringer gjennomgått. I tillegg har kommunens prioriteringsliste blitt oversendt Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen på ordinær måte. Investeringer Det er i perioden foreslått avsatt totalt kr 715 millioner til investeringer. Av dette kr 500 millioner til det nye fylkesvegnettet. Følgende forhold er vektlagt ved prioriteringer av strekningsvise tiltak og mindre utbedringer: Trafikkmengde Ulykkesfrekvens Fremkommelighetsproblemer Spesielle næringsbehov Omkjøringsveg for hovedveg Følgende forhold er vektlagt ved prioriteringer av gang- og sykkelveger: Om det angår skoleveg Ulykkesfrekvens Trafikkmengde Øvrige tiltak er mer skjønnsmessig vurdert. I Gran kommune foreslås følgende tiltak prioritert i perioden: Type tiltak Sted Beløp Strekningsvise tiltak: Ingen Kr 0,- Mindre tiltak Ingen Kr 0,- Gang- og sykkelveger Rv. 240 Skutelandet Grymyr Kr ,- Trafikksikkerhetstiltak Fv 14 SÅS, eks. ventelomme Fv 34 Korshagen krysset Kr ,- Kr ,- Miljø og servicetiltak Ingen Kr 0,- Kollektivtiltak (totalt millioner i prioden) Ombygging av terminal v/ Bjoneroa Skole til dagens krav Rassikring Ingen Kr 0,- Ikke spesifisert Side 14 av 20

15 Sak 59/09 I tillegg avsettes det følgende midler til hele vegnettet over 4-års perioden: FTU (blant annet midler til tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak): kr 19 millioner By- og tettstedsprosesser/mindre prosjekter, spleiselag: kr 19 millioner Mindre trafikksikkerhetstiltak etter inspeksjon av vegnettet: kr 5 millioner Mindre tiltak på g/s-veg netter etter inspeksjon: kr 1,5 millioner Drift Utover ordinære driftsformål avsettes det midler til drift av Randsfjordsferja II fra Nivået er det samme som det har vært i kommunal eie. Øvrige driftsmidler økes i perioden for å veie opp for økning i utgifter til funksjonskontrakter. (Innleid drift/ vedlikehold), fornyelser av vegdekker og vegmerking. Oppfølgingstemaer Potensiale for reduksjon i behovet for skoleskyss ved utbygging av g/s-veger. Fylkeskommunen vil følge opp utfordringer på området i planperioden gjennom planlegging og samhandling med berørte etater/instanser. Omklassifisering av vegnett Fylkeskommunen vil ta initiativ til en gjennomgang i løpet av planperioden. Dette med sikte på endringer/ justeringer fra Drift- og vedlikehold av g/s-veger langs fylkesvegnettet I dag er er deler av dette kommunenes ansvar. Fylkeskommunen vil ta initiativ til en harmonisering av av ansvaret fra Regional utvikling Utbygging og drift av fylkesvegnettet som en bidragsyter til regional utvikling vil fortsette. Dette kan gjelde blant annet stedsutvikling, småsamfunnssatning og tilrettelegging for næringsutvikling. Regionrådet for Hadeland behandler høringsutkastet som egen sak og avgir egen uttallelse. Vurdering: Investeringer Som grunnlag for vurderinger legges tidligere vedtak i saken, jfr. Gran kommunes prioriteringsliste for trafikksikkerhetstiltak og tidligere vedtak i forbindelse med omklassifisering av vegnett. Gran kommunes trafikksikkerhetsplan for 2009 inneholder disse tiltakene: Hovedgruppe tiltak / gruppert etter ansvar 1. Store prosjekter på Riksvegnettet Ansvar: Statens Vegvesen Prioritet Forslag til trafikksikkerhetstiltak Gang- og sykkelveg Rv.240 (Marka - Gubberud) Fortau Frogner Marka rv. 240 prioriteres medtatt i det øvrige anlegget Gang- og sykkelveg langs Rv.240 Skutelandet-Grymyr G/s-veg fra Skutelandet mot Grymyr del på 120 meter prioriteres G/s-veg fra Grymyr skoles busslomme til idrettsplassen Gang og sykkelveg langs Rv.245, Bjoneroa Gang og sykkelveg langs Rv. 240 Grymyr Johnsrud G/s-veg Fjordvang til krysset Fv.33 prioriteres Gang og sykkelveg fra Røken til Råssum Side 15 av 20

16 Sak 59/09 2. Store prosjekter på Fylkevegnettet Ansvar: Statens Vegvesen 3. Mindre prosjekter Ansvar: Statens Vegvesen B Fartsvurderinger Korshagen-krysset Fv.34 (utbedring av sikt, flytting av kryss?) Utbedring av Fv.57 sørover fra Trintom (Stenesvingen, g/s-veg?) Gang- og sykkelveg Fv.44 Eggelinna (opp til Råssumgutua) Gang- og sykkelveg Fv.55 Movegen (Solbakken Rognstadvegen) Gang- og sykkelveg Fv.38, Røysumlinna Gang- og sykkelveg Fv resterende del til Bleiken stasjon Gang- og sykkelveg Fv. 55 Nysethvegen Gang- og sykkelveg Fv. 55 Undelisgutua Gatelys fra Bjørklund skole og nedover Fv. 45 G/s-veg v/ Oshellinga i Kverndalslinna på Fv.33 Ventelommer Fv. 14, SÅS (reguleringsplanarbeid i gang) Varsel/ bedre markering ved fotgjengerovergang rundkjøring fra sør, Granstunet - Johnet Fotgjengerovegang ved busslommer Rv. 35 Røykenvika Gangfelt Rv.240 ved Gubberud Busslomme ved Rv. 240 ved Fredheim skole Overtagelse gatelys Rv.245 Bjoneroa (evt. samarbeid med komm.?) Gangfelt Ringstad, Fv.56 Lynnebakka (fylkesveg) Fjordlinna, rv. 240, Gangfelt/ fotgjengerfelt ved X Kantengutua/ Holegutua Bleikenvg. fjerning av jordhaug i innersv. nedenfor innkj. Bjørklund skole Bleikenvegen Hogge/ planere i innersving nedenfor lokalet Glitre Røysumlinna autovern må forlenges ovenfor skolen Røysumlinna utbedring av dosering i sving rett bak skolen Nordre Ålsvegen (Fv. 53) X Sykehjemsvegen anleggelse av busslomme Speil i krysset ved Kantengutua x Rv. 240, Fjordlinna Fv. 55 Nysethvegen/ Undelisgutua - Merking skoleveg + krysningspunkter for skoleelever Oppmerking av gangfelt over Fv. 54 Amundrudvegen v/ Furulyvegen Fartsgrense Fv.55, Movegen Rv.240 Kløvstad/Rækstad (gangfelt, lavere fartsgrense?) Tiltak langs Fv.53 Nordre Ålsveg (fartsgrense, farlige svinger) Fartsgrense / fartshumper Fv.55, Nysetvegen Fartsgrensene reduseres i skoletiden Fjordlinna, rv. 240, Nedsatt fartsgrense på strekningen Marka Gubberud Fartsgrense Amundrudvegen fra Gran Tre til Amundrudkrysset Som det fremgår av listen er Gran kommunes prioriteringer for tiltak benyttet for hovedgruppe 1, 2 og 3, der prioritet 1 er tatt med inn i handlingsplanen. Ytterligere tiltak er ikke medtatt og det kan synes som kommunens prioriteringer ikke har nådd opp i blant mange andre tiltak. Imidlertid har Gran kommune gjennom dette forslaget blitt tilgodesett med en svært liten andel av de totale avsatte midler til formålene. Da det ikke fremgår av høringsdokumentene hvilken behandling og vurdering kommunenes øvrige prioriteringer har fått eller hvordan disse opp er satt opp mot andre gode formål er det vanskelig å si noe presist om hvorvidt Statens vegvesens vurderinger er riktig i forhold til den enkelte kommune. I møte mellom Statens vegvesen, ordfører i Gran og leder av tekniske tjenester i januar d.å. ble Gran kommune lovet en skriftlig status for hvordan Statens vegvesen ville prioritere og eventuelt utføre tiltak som ligger i kommunens handlingsplan. Rådmannen mener det er svært viktig å få svar på om enkelte av kommunens oppsatte tiltak ikke er aktuelle for Statens vegvesen og hvorfor, om tiltak vil bli gjennomført som en del av driftsbudsjettet m.v. Dette ikke minst for å skape forutsigbarhet for kommunens prioriteringer og eventuell omprioritering mellom disse. Videre synes det som om tiltak innenfor Gran kommune burde vært tildelt en større andel av den totale potten og det ville være naturlig å be om at omprioriteringer foretas slik at større rettferdighet i fordelingen av midlene er til stede. Side 16 av 20

17 Sak 59/09 For strekningsvise tiltak, vil rådmannen spesielt peke på rv. 245 og rv. 34 hvor det ikke er satt i gang tiltak i Gran kommune på mange år. Her finnes det store behov, ikke minst ut fra hensynet til utbyggingsområder avsatt i kommuneplanens arealdel og muligheten for utvikling av disse. Herunder spesielt trafikksikring. I tillegg til ordinær trafikksikkerhetstankegang er det også viktig å påpeke at et sammenhengende gang- og sykkelvegnett vil ha betydning som reelt transportalternativ for gående og syklende, noe som igjen vil være gunstig i et folkehelseperspektiv og i energi- og klimasammenheng. Det etterlyses derfor at Oppland Fylkeskommune/ Statens vegvesen tar et enda tydeligere ansvar for dette. Drift Avsatte midler til Randsfjordsferja vil være med å støtte opp om en videreføring av driftsnivået fra tidligere år. Det er gledelig at det nå planlegges avsatt betydelig større midler til dekkefornyelser. Dette er svært nødvendig og rådmannen mener at deler av disse midlene i tillegg til rene fornyelser må gå til fast dekke på de strekninger i Gran kommune som ikke har dette. Alternativt ved bruk av ordinære ivesteringer som foreslått. Oppfølgingstemaer Rådmannen ser positivt på de oppfølgingstemaer som er valgt ut i forslag til plan. Når det gjeldet omklassifiering av veger og g/s-veger vil rådmannen vise til kommunens vedtak vedrørende dette emnet i Utvalg for kultur, miljø og næring i møte den som sak 0023/02. Uttalelsen vedlegges som informasjon i saken. Side 17 av 20

18 Sak 60/09 SENIORPOLITIKK I GRAN KOMMUNE Saksbehandler: Anita Øverland Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 08/91 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 1/09 Administrasjonsutvalget PS / Administrasjonsutvalget PS 60/09 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: 1. Vedlagte forslag på seniorpolitiske tiltak i Gran kommune, vedtas. Seniorpolitiske tiltak iverksettes fra De seniorpolitiske tiltakene evalueres etter ett års bruk. 3. Utgiftene til seniopolitiske tiltak dekkes innenfor rammen til det enkelte virksomhetsområde. Saksdokumenter: Forslag til seniorpolitiske tiltak i Gran kommune Uttalelse fra utdanningsforbundet Uttalelse fra Tekna og Naturviterne Adm.utvalgssak 1/09 Vedtak: Ja Nei Nei Nei Saksopplysninger: Forslaget til seniorpolitiske tiltak i Gran kommune ble tatt til foreløpig orientering i administrasjonsutvalgets møte 4.6., sak 1/09. Det ble i dette møtet vedtatt at saken legges fram til behandling i administrasjonsutvalget Forslaget på seniorpolitiske tiltak har vært ute på høring. Det har kommet tilbakemelding fra tre organisasjoner, og disse slutter opp om det framlagte forslaget. AFP-ordningen er en tariffestet rett som innebærer at de fleste av kommunens ansatte kan ta ut AFP fra fylte 62 år. AFP-ordningen er ikke en del av tjenestepensjonsordningen og finansieres derfor særskilt. Det er 3 alternative finansieringsmuligheter. Disse er : 100% utjevning 50% selvassurandør / 50% utjevning 100% selvassurandør Gran kommune har valgt å finansiere AFP-ordningen med å være 50% selvassurandør /50% utjevning (spleiselag). Kostnader ved at ansatte velger å gå av med AFP-pensjon etter vårt valg av finansiering, utgjør en egenandel for arbeidsgiver på 50% av en framtidig folketrygd + kr ,-. Avtalen Gran kommune har med 50% selvassurandør / 50% utjevning er på nåværende tidspunkt like gundstig som om vi hadde valgt 100% selvfinansiering eller 100% utjevning av AFP-ordningen. Vi er en gjennomsnittskommune. Vi sparer derimot på utjevningen når det gjelder pensjonsordningen for sykepleiere. Kostnadene til AFP-pensjon for ansatt i Gran kommune, år utgjør 1,2 mil. Etter 65 år er det tariffestet en utjevning, dvs. et kommunalt spleiselag. Den enkelte kommune innbetaler en tilskuddssats. AFP-ordningen er ikke finansiert med oppsparte midler, men finansieres utifra kostnadene år for år. Undervisningspersonalet er medlemmer i Statens pensjonskasse, og der er det en annen måte å beregne premien for de som velger å gå av med AFP-pensjon. I Statens pensjonskasse er det slik at det er et premiefellesskap, og i det ligger AFP-andelen. Den er beregnet inn gjennom den ansattes yrkesaktive liv og gir ingen ekstra premiekostnad ved uttak av AFP. Pr. dato har Gran kommune 22 personer som mottar AFP-pensjon. Side 18

19 Sak 60/09 Faktatall for Gran kommune pr : 147 personer i alderen år, ca % av antall ansatte, fordelt slik: Født 1951: 16, hvorav 5 er medlem i Statens pensjonskasse Født 1950: 38, hvorav 6 er medlem i Statens pensjonskasse Født 1949: 23, hvorav 5 er medlem i Statens pensjonskasse Født 1948: 23, hvorav 6 er medlem i Statens pensjonskasse Født 1947: 16, hvorav 4 er medlem i Statens pensjonskasse Født 1946: 17, hvorav 6 er medlem i Statens pensjonskasse Født 1945: 14, hvorav 3 er medlem i Statens pensjonskasse I følge tall fra Statistisk sentralbyrå er 87% av nordmenn mellom 40 og 54 år i arbeid, mens det synker mellom 55 og 66 år. Vurdering: Gran kommune har i dag kompetente og ressurssterke medarbeidere som det er viktig å beholde og gi utviklingsmuligheter. Vi vektlegger godt arbeidsmiljø med trivsel og meningsfylt arbeid. Men vi vet at Gran i likhet med kommune-norge nå og i nær framtid vil ha problemer med å rekruttere kompetent arbeidskraft, samtidig som AFP-ordningen, avtalefestet pensjon, bidrar til at stadig flere av våre ansatte velger å gå av med AFP-pensjon. Utfordringen for Gran kommune som arbeidsgiver er å legge til rette slik at vi kan beholde erfarne ansatte lengst mulig. Et virkemiddel til dette er seniortiltak, som kan føre til at den ansatte velger å benytte sin erfaring og kompetanse utover 62 år. Da signaliserer vi at seniorene blir sett på som en ressurs. Det er nemlig et faktum i følge KLP at 9 av 10 kollegaer synes det er trist at en kollega over 50 år slutter. Det er lagt opp til i dette forslaget til seniorpolitiske tiltak at det skal inngås ei individuell avtale med den enkelte medarbeider, og iverksatte tiltak skal evalueres etter et år. For det er slik at seniorer ikke er en uensartet gruppe. Det er slik at noen ansatte virkelig ser fram til å gå av med pensjon og kan til og med oppfatte det som provoserende at arbeidsgiver uttrykker behov for /ønske om at vedkommende skal fortsette helt eller delvis etter fylt 62 år. Rådmannen har vurdert, jfr. KS-rundskriv B-3/2008, om tiltakene skulle gjelde for undervisningspersonalet, som gjennom sin arbeidstidsavtale allerede har fått et seniortiltak ved redusert lesetid med 5,6% fra fylte 55 år og 12,5% fra fylte 60 år. Denne årsrammereduksjonen innebærer en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det ordinære årsverket og skal nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon. Hensikten med denne årsrammereduksjonen synes rådmannen er så viktig for det pedagogiske arbeidet i grunnskolen og regner med at denne omfordelingen får en mye igjen for. Derfor vil det pedagogiske personalet også omfattes av ordningen. Rådmannen vil anbefale at vedlagte forslag til seniorpolitiske tiltak i Gran kommune vedtas og at det foretas en evaluering etter et års erfaring. Utgiftene til seniorpolitiske tiltak dekkes innenfor rammen til det enkelte virksomhetsområde. Iverksetting foreslås til Side 19 av 20

20 Sak 60/09 STØTTE TIL TV-AKSJONEN CARE Saksbehandler: Eli Stigen Arkiv: X03 Arkivsaksnr.: 09/707 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 61/09 Formannskapet Innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Saksdokumenter: Brev fra fylkesmannen i Oppland, datert : Opprettelse av kommunekomite Brev fra fylkesmannen i Oppland, datert : TV-aksjonen Care 2009 oppfordring til bidrag Vedlagt: Nei Ja Saksopplysninger: Årets TV-aksjon er Care, og inntektene fra aksjonen går til å hjelpe verdens fattigste kvinner og deres familier. Care er en av verdens største bistandsorganisasjoner og ledes i Norge av generalsekretær Marte Gerhardsen. Gran kommune har tradisjon for å støtte TV-aksjonene, og har i de siste 5-6 årene bevilget årlig kr ,- til aksjonene. I 2008 bevilget Formannskapet kr ,- som støtte til TV-asksjonen for Blå kors Norge. Ordføreren oppnevnte kommunekomité for årets TV-aksjon, jf. vedtak i K-sak 80/08 i møte Fylkesmannen, på vegne av fylkeskomitéen, sender hvert år ut en oppfordring til alle kommunene i Oppland om støtte til årets innsamling, jfr. ovennevnte brev. Rådmannen legger fram saken uten innstilling. Side 20