Strategiplan Strategiplan Illustrasjosnfoto: Colourbox

Transkript

1 U T K A S T Strategiplan Strategiplan Illustrasjosnfoto: Colourbox

2 Innholdsfortegnelse utkast til strategiplan 1. Innledning 3 2. Bakgrunn Kvalitet gjennom dokumentasjon Hva er et medisinsk kvalitetsregister Medisinske kvalitetsregistre i Norge Mandat for de regionale helseforetakenes arbeid med medisinske kvalitetsregistre 4 3. Nåsituasjon Dagens aktører De regionale helseforetakenes organisering av arbeidet med medisinske kvalitetsregistre Interregional styringsgruppe Arbeidsutvalg Sekretariat Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre Dagens beslutningsprosesser for nasjonal etablering Etablering som nasjonal kvalitetsregister Forutsetninger for nasjonal etablering Implikasjoner ved nasjonal etablering Beslutningsprosess mot nasjonal etablering 8 4 Utfordringer Organisering av arbeidet med medisinske kvalitetsregistre Datakvalitet og analyser Felles teknologiske løsninger Juridiske aspekter Finansiering Handlingsplan Veien videre Innsatsområder og tiltak for organisering av arbeidet med medisinske kvalitetsregistre Infrastruktur og tjenester Effektive beslutningsprosesser i arbeidet Informasjon som grunnlag for gode beslutninger og holdninger Innsatsområder og tiltak for datakvalitet og analyser Kvalitetsregistre i lokalt forbedringsarbeid Infrastruktur for analyser fra kvalitetsregistre Gode systemer for å oppnå og sikre god datakvalitet PROMS i kvalitetsregistre Innsatsområder og tiltak for felles teknologiske løsninger Infrastruktur for effektiv innregistrering av data Effektiv og sikker kommunikasjon Teknologiske løsning for pasientregistrering av data Innsatsområder og tiltak juridiske aspekter i forhold til 23 medisinske kvalitetsregistre Synliggjøre juridiske utfordringer Innsatsområder og tiltak finansiering av kvalitetsregistre Rammer og samordning Administrative og økonomiske konsekvenser Oppfølging av strategiplan Visjon, målbilde og strategi Visjon og verdier Målbilde kvalitetsregisterfeltet i Hvordan kvalitetsregistre kan bidra til en bedre helsetjeneste Fra pasientens ståsted Fra helsearbeiderens ståsted Fra lederen og administrasjonens ståsted Fra forskerens ståsted Fra myndighetenes ståsted Fra samfunnets ståsted 13 2

3 1. Innledning I dette dokumentet beskrives strategi og handlingsplan for Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre i perioden Det finnes i dag flere gode kvalitetsregistre i Norge. Det gjenstår imidlertid en betydelig innsats for at eksisterende og framtidige registre skal kunne benyttes i tråd med formålet kvalitetssikring og forbedring av helsetjenesten. Servicemiljøets overordnede målsetting er at medisinske kvalitetsregistre i framtida skal danne et landsomfattende og nasjonalt tilgjengelig kunnskapssystem med fortløpende, oppdatert, pålitelig og personvernmessig sikker kunnskap om kvalitet på behandlingen som tilbys den norske befolkningen. Dette uttrykkes i den overordnede visjonen: I servicemiljøets strategiplan kapittel 2 og 3 beskrives bakgrunn, status og organisering av kvalitetsregisterfeltet i Norge. I kapittel 4 og 5 beskrives hovedutfordringer og mål for perioden Kapittel 6 utgjør selve handlingsplanen, med konkretisering av tiltak knyttet opp til hovedutfordringer og innsatsområder, mens kapittel 7 beskriver hvordan og med hvilken arbeidsfordeling servicemiljøet vil gjennomføre tiltakene. «Gode kvalitetsregistre for en bedre helsetjeneste». Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre har sitt oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og drives av de regionale helseforetakene. Servicemiljøet skal understøtte og koordinere innsatsen for etablering av landsdekkende og komplette medisinske kvalitetsregistre i Norge, og skal bidra med kunnskap og veiledning til alle med interesse for utvikling av medisinske kvalitetsregistre. Servicemiljøet består av et interregionalt nettverk med knutepunkt i henholdsvis Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE, Helse Nord) og Hemit (Helse Midt- Norge). Servicemiljøet har et formalisert samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) og arbeider i henhold til føringene fra Nasjonalt Helseregisterprosjekt og rapporten «Strategi for modernisering og samord-ning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre » fra desember Både Sverige og Danmark har gjennom lang tid utviklet robuste system for nasjonale kvalitetsregistre og utnyttelse av disse som kunnskapskilde for forbedring. Servicemiljøet bygger sin virksomhet på erfaringer fra begge land, og samarbeider nært med tilsvarende miljø i Sverige. Den foreliggende strategi og handlingsplanen bygger blant annet på den svenske utredningen «Guldgruvan i helso- och sjukvården. Førslag til gemensam satsning » fra oktober

4 2. Bakgrunn 2.1 Kvalitet gjennom dokumentasjon Helsetjenestens formål er helsegevinst i form av å sikre liv, helbrede sykdom, øke funksjonsnivå, livskvalitet og mestring, samt minimalisere skadevirkning av uunngåelig sykdom. Dokumentasjonen av kvalitet og måloppnåelse i dagens helsetjeneste er mangelfull. Forskningsgrunnlaget for å kunne drive systematisk kvalitetsforbedringsarbeid i tjenesten er også mangelfullt. Ressursforbruket i helsetjenesten er jevnt økende, og å sikre en framtidig helsetjeneste med økonomisk bærekraft er en uttalt politisk utfordring. Å etablere metoder for å måle resultater i helsetjenesten i form av oppnådd helsegevinst og merverdi for pasientene, vil være sentralt for evnen til å styre og prioritere innsatsen innen de gitte ressursrammene i henhold til formålet. Medisinske kvalitetsregistre er et viktig virkemiddel i så måte. Analyser av resultater fra medisinske kvalitetsregistre vil danne grunnlag for å evaluere kvalitet og oppnådd helsegevinst, for faglig forbedringsarbeid og for prioritering og styring av framtidig innsats for helsetjenesten. Å kunne styre helsetjenestens innsats etter dokumentert kvalitet og resultater for pasientene, og å kunne identifisere både overforbruk, underforbruk og feil bruk av helsetjenester, er vesentlige virkemidler for å skape bærekraftig økonomi i helsetjenesten. 2.2 Hva er et medisinsk kvalitetsregister? Et kvalitetsregister er et register som løpende kan dokumentere resultater for en avgrenset pasientgruppe, med utgangspunkt i individuelle behandlingsforløp. 2.3 Medisinske kvalitetsregistre i Norge 2.4 Mandat for de regionale helseforetakenes arbeid med medisinske kvalitetsregistre I 2004 fikk de regionale helseforetakene i oppgave fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å etablere kvalitetsregistre i styringsdokumentet, og Nasjonal Helseplan understreket bruk av kvalitetsregistre som et viktig virkemiddel i kvalitetsstyring av helsetjenesten. Dette ble fulgt opp i Statsbudsjettet (St.prp. nr. 1 ( )) og i Oppdragsdokument 2009 fra HOD til de regionale helseforetakene (RHF-ene). Ansvaret er videreført i Oppdragsdokumentene for 2010 og For å få til en bedre utnyttelse av data i kvalitetsregistrene, samt sikrere drift gjennom samordning og felles teknisk og organisatorisk infrastruktur har HOD øremerket 32 mill kroner til arbeid med medisinske kvalitetsregistre i RHFene. RHFene har gjennom dette fått et økonomisk ansvar for nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Juridisk og driftsmessig ansvar ligger hos databehandlingsansvarlig HF. RHFenes oppdrag er begrunnet med at nasjonale medisinske kvalitetsregistre er et viktig verktøy for å dokumentere behandlingsresultat, til bruk i eget kvalitetsforbedringsarbeid og som grunnlag for forskning. Oppdraget består i å sikre at det etableres og drives medisinske kvalitetsregistre, at det etableres felles tekniske og organisatoriske løsninger for nasjonale medisinske kvalitetsregistre, og at god utnyttelse av data fra og sikker drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre skjer via samordning og felles infrastruktur. Arbeidet skal sees i sammenheng med Nasjonalt helseregisterprosjekt som er en nasjonal satsning for å samordne og utvikle de sentrale helseregistrene og de medisinske kvalitetsregistrene. I Norge er det hittil etablert 19 nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Disse befinner seg på ulike utviklingsstadier og har varierende dekningsgrad. De fleste er papirbasert og dekker bare ett eller noen få helseforetak (HF). Informasjon om disse er tilgjengelig på nettstedet 4

5 3. Nåsituasjon 3.1 Dagens aktører Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)har det overordnede ansvaret for at befolkningen får gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av blant annet bosted og økonomi. Departementet styrer helse- og omsorgstjenesten gjennom et omfattende lovverk og overordnet lovfortolkning, årlige bevilgninger og oppdragsdokument til RHFene, og ved hjelp av statlige etater, virksomheter og foretak. HOD leder Nasjonalt Helseregisterprosjekt, en nasjonal strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre. Det er også departementet som beslutter om et medisinsk kvalitetsregister skal etableres som et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister. De regionale helseforetakene Norge er delt i fire helseregioner Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst. I hver av dem har et regionalt helseforetak (RHF)ansvar for å sørge for at befolkningen blir tilbudt spesialiserte helsetjenester, som skal være likeverdig fordelt og av god kvalitet. For å kunne ivareta «sørge-for-ansvaret» vil RHF-ene være avhengige av gode og relevante data for å belyse kvalitet og fordeling av de tjenester som tilbys, og i den sammenheng er både sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre viktige virkemidler. Alle nasjonale kvalitetsregistre har et HF som databehandlingsansvarlig instans. I Helse Sør-Øst har også Oslo Universitetssykehus databehandlings- og driftsansvar for Kreftregisteret, som er et sentralt helseregister. I tillegg til å drive sykehusene har de regionale helseforetakene oppgaver innen forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende. De regionale helseforetakene løser sine pålagte oppgaver enten ved at sykehus eid av de regionale sykehusene (helseforetakene) utfører oppgavene eller ved at tjenestene tilbys av private. Problemstillinger og strategiske spørsmål som omfatter alle RHF behandles regelmessig i et uformelt organ der administrerende direktør fra hvert RHF er representert (AD-møte). SKDE SKDE ble etablert av Helse Nord RHF i 2004 i samarbeid med Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Universitetet i Tromsø(UiT). Formålet var å bidra til å nå helsepolitiske målsetninger ved å produsere styringsinformasjon for administrative og kliniske fagmiljø i Helse Nord. SKDE har også hatt som målsetting å bidra til kvalitetssikring og forskning gjennom opprettelse av medisinske kvalitetsregistre i Helse Nord. SKDE består av en enhet for analyse og en enhet for registre. Registerenheten startet opp i januar 2008 som et samarbeidsprosjekt mellom Helse Nord RHF, UiT og UNN og er i dag en permanent del av SKDE. SKDE fikk fra 2009 i oppdrag å etablere et nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre. Hemit Hemit er Helse Midt-Norges IKT-enhet, og ble opprettet i Hemit har fått ansvaret for utvikling av felles tekniske løsninger for medisinske kvalitetsregistre, og skal ivareta servicemiljøets ansvar knyttet til problemstillinger rundt teknologi og felles tekniske løsninger. Hemits utviklingsavdeling har utviklet Medisinsk registreringssystem (MRS), som er et nettbasert system for registrering og rapportering av medisinske data. MRS har vært i drift siden Dette skal være det foretrukne rammeverket for nasjonale kvalitetsregistre i Norge. Norsk Helsenett Med grunnlag i nasjonale helsemyndigheters mål om å etablere et nettverk for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren i Norge ble Norsk Helsenett AS stiftet i 2004 og etablert som statsforetak(sf) i Norsk Helsenett SF er tenkt å ha en sentral rolle som driftsleverandør for de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene. Helse Nord IKT Helse Nord IKT har ansvaret for drift og utvikling av IKT for de nordnorske helseforetakene. Helse Nord IKT har i samarbeid med SKDE utviklet helseregister.no, som for tiden fungerer som felles driftsmiljø for nasjonale kvalitetsregistre. Portalen gjør nasjonale kvalitetsregistre og multisenterstudier tilgjengelig for brukere tilknyttet Norsk Helsenett. Helsedirektoratet Helsedirektoratet er en del av den sentrale sosial- og helseforvaltningen, og har ansvar for å administrere og fortolke helselovgivningen på vegne av departementene. Helsedirektoratet er i arbeidet med de medisinske kvalitetsregistrene gitt oppgaven å etablere et nasjonalt nettverk. Helsedirektoratet er også rådgiver for HOD i etablering av nye nasjonale kvalitetsregistre. Helsedirektoratet er også databehandlingsansvarlig for Norsk pasientregister som et av de sentrale helseregistrene i Norge. 5

6 Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) skal ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og arbeide for å bedre befolkningens helse ved å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet. FHI er også sekretariat for styringsgruppen for Nasjonalt helseregisterprosjekt som har til hensikt å samordne og utvikle de sentrale helseregistrene og de medisinske kvalitetsregistrene. SKDE deltar som en del av dette sekretariatet. Det er etablert en samarbeidsavtale mellom Nasjonalt folkehelseinstituttet og SKDE for arbeidet med nasjonale helseregistre. FHI er databehandlingsansvarlig for en rekke sentrale helseregistre, blant annet det nylig opprettede nasjonale registertet for hjerte- og karlidelser. Datatilsynet Datatilsynet er opprettet for å se til at personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne den enkelte mot krenking av personvernet gjennom bruken av personopplysninger. Datatilsynet har rollen som både tilsyn og ombud. Ved opprettelse av et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister er det Datatilsynet som gir konsesjon til å behandle personopplysninger. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Kunnskapssenteret er en statlig virksomhet som sammenfatter forskning innen helse, måler kvalitet på helsetjenester og bidrar til å utvikle og forbedre kvaliteten på helsetjenester. Hensikten er å bidra til at beslutninger i helsetjenesten blir fattet på best mulig kunnskapsgrunnlag, slik at tjenestene som tilbys brukerne blir virksomme og trygge. Senteret deler virksomheten i fire arbeidsområder, kunnskapsoppsummering, kvalitetsmåling, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. 3.2 De regionale helseforetakenes organisering av arbeidet med kvalitetsregistre Interregional styringsgruppe De regionale helseforetakene har organisert sitt arbeid med nasjonale medisinske kvalitetsregistre gjennom en interregional styringsgruppe, med mandat fra administrerende direktør i alle de fire RHFene. Styringsgruppen er sammensatt av to representanter fra hvert RHF én representant for RHFenes ledelse og én registerkyndig, klinisk fagperson med erfaring fra arbeid med kvalitetsregistre. Styringsgruppen oppnevner selv sin leder. Styringsgruppens strategier forankres hos administrerende direktør i hvert RHF. Styringsgruppen har observatører fra Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstituttet. Den interregionale styringsgruppens mandat er: Samordning og god utnyttelse av tildelte ressurser som er satt av til kvalitetsregisterarbeidet i Norge Sørge for en hensiktsmessig infrastruktur på området både faglig, teknisk og organisatorisk Anbefale felles standarder og krav til nasjonale medisinske kvalitetsregistre Legge til rette for god utnyttelse av data fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre regionalt og nasjonalt Utvikle det nasjonale servicemiljøet og bidra til god forankring og koordinering mot RHFene og registrene som er lokalisert der Arbeidsutvalg Styringsgruppen har besluttet å opprette et arbeidsutvalg bestående av de klinisk registerkyndige medlemmene i styringsgruppen. Arbeidsutvalget skal arbeide nærmere med registerfaglige saker og innstille til beslutning i styringsgruppen Sekretariat SKDE og Hemit er sekretariat for styringsgruppen og koordinerer kontakt med overordnede myndigheter. 6

7 3.2.4 Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre I forbindelse med den nasjonale satsningen på medisinske kvalitetsregistre fra 2009 tildelte Helseog omsorgsdepartementet øremerkede midler de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet. Helse Nord ved SKDE fikk i oppdrag å etablere et nasjonalt servicemiljø, med hovedmålsetting å gi bistand og rådgivning til medisinske fagmiljøer for oppstart, analyseplanlegging, rapportering og drift av medisinske kvalitetsregistre. Helse Midt-Norge ved Hemit fikk ansvar for utvikling og etablering av felles tekniske løsninger for registrene. Helse -og omsorgsdepartementet oppgaver i disse. De regionale nodene har ansvar for utvikling av nye kvalitetsregistre på MRS plattform i sin respektive region. Utvikling skal foregå i tett samarbeid med Hemit, som ivaretar utvikling av MRS plattformen. Målet med en slik organisering er å sikre en koordinert og enhetlig utvikling av kvalitetsregisterfeltet i Norge, og å unngå unødvendig bruk av ressurser på oppgaver som allerede er ivaretatt eller under utvikling. 3.3 Dagens beslutningsprosess for nasjonal etablering Sekretariat Helsedirektoratet RHFenes AD møte Interregional styringgruppe Nasjonalt servicemiljø Arbeidsutvalg Etablering som nasjonalt medisinsk kvalitetsregistre Definisjon og tydeliggjøring av hva det faktisk innebærer å bli etablert som nasjonalt kvalitetsregister er viktig for å sikre en enhetlig prosess der alle fagmiljøer og helseforetak kan delta på lik linje. Det bør også tilstrebes størst mulig forutsigbarhet for å kunne planlegge utvikling og drift av registre i det enkelte foretak. Kriteriene vil likevel være gjenstand for løpende vurdering. Node Node Node SKDE Hemit IKT node IKT node IKT node Helse Midt-Norge RHF Helse Vest RHF Fig 1: Dagens organisering Helse Sør-Øst RHF Helse Nord RHF Interregional styringsgruppe for arbeidet med medisinske kvalitetsregistre har anbefalt kriterier for godkjenning som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister. Kriteriene benyttes i alle ledd av vurderingen av om nye nasjonale kvalitetsregistre skal etableres, og er utarbeidet med utgangspunkt i de føringer som foreligger fra Helsedirektoratet/ Helse- og omsorgsdepartementet i forhold til helsepolitisk prioritering. Det nasjonale servicemiljøet består i dag av SKDE og Hemit samt et nettverk av regionale noder med oppgaver å ivareta register- og IKT faglige spørsmål i den enkelte region. De regionale nodene har ansvar for koordinering og oppfølging av kvalitetsregisterarbeidet i sin respektive region og gir løpende råd til RHF-ledelsen og HF-ledelse i kvalitetsregisterspørsmål. SKDE og nodene har et nært samarbeid rundt prosesser knyttet til etablering og finansiering av nye nasjonale medisinske kvalitetsregistre, informasjon/ undervisning samt felles prosjekter og fordeling av 7

8 Idé Forutsetninger for nasjonal status for et medisinsk kvalitetsregister 1 Registeret befinner seg på vurderingspunkt 2, dvs. er ferdig med oppstartsfasen og har utarbeidet protokoll. OPPSTART Protokoll IMPLEMENTERING IT-verktøy på plass registrering starter Fig 2: Utviklingsfaser i registeretablering 2 Registerets helsepolitiske betydning er vurdert både i de regionale helseforetak, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet. 3 Det RHF der databehandlingsansvarlig HF befinner seg må ha påtatt seg driftsansvar for registeret, det vil si ansvar for oppfølging, videreutvikling og drift av registeret. Medisinsk faglig registerledelse er videre et ansvar for det aktuelle RHF Hva innebærer nasjonal status 1 Utvikling av elektronisk registreringsløsning i implementeringsfasen finansieres av det nasjonale servicemiljøet. 2 Den registreringsløsning som tilbys av servicemiljøet er MRS. Utvikling og implementering skjer i regi av servicemiljøet ved Hemit, i samarbeid med SKDE, de regionale nodene og IKT-noder i det enkelte RHF. Hvis det eksisterer gode registreringsløsninger som ønsket alternativ til MRS må bruk av disse alternative løsningene vurderes i det enkelte tilfelle etter omforente kriterier. 3 Etter en helhetlig vurdering og enighet mellom Hemit og ansvarlig RHF påtar det RHF som har databehandlingsansvarlig HF seg ansvar for oppfølging, videreutvikling og drift av registeret. 8 REGISTRERING Analyseklart datasett DRIFT Rapport 1 2 Vurderingspunkt 3 4 Det anbefales at det skjer en regelmessig evaluering av eksisterende nasjonale hvert 2. år, ved vurderingspunkt 3. Hovedvekt må legges på å beskrive på hvilken måte formålet med registeret er oppfylt, hvordan registeret rapporterer tilbake til innregistrerende enheter, hva slags analyser fra registeret som regelmessig publiseres og hvordan data fra registeret benyttes i faglig forbedringsarbeid Beslutningsprosess mot nasjonal etablering 1 De regionale nodene har ansvar for gjennomføring av en intern søknadsprosess med standardisert søknadsskjema i de enkelte RHF 2 Nodenes saksbehandling og prioritering av registre internt forankres i RHFet. 3 Forslag fra hvert enkelt RHF sendes til arbeidsutvalget, som behandler alle forslag samlet og gir sin faglige innstilling overfor den interregionale styringsgruppen. Vurderingene foretas på bakgrunn av felles omforente kriterier. 4 Styringsgruppen innstiller overfor AD-møtet, som behandler innstillingen og sender et samlet forslag fra RHFene til Helsedirektoratet. 5 Helsedirektoratet skal gi råd til Helse- og omsorgsdepartementet og vurderer forslaget i henhold til blant annet helsepolitiske prioriteringer. 6 Helse- og omsorgsdepartementet foretar endelig beslutning om etablering. Prosessene vil i økende grad bli koordinert mot utvikling og beslutninger i Nasjonalt Helseregisterprosjekt. Des Plan og budsjett Plan og budsjett Aug Beslutning HOD Anbefaling fra Hdir til HOD Kartlegging RHF Anbefaling fra st.gruppe til Hdir. Møter i interregional styringsgruppe Møter i arbeidsutvalget Fig 3: Prosess for beslutning av nasjonal status Feb Vurdering og prioritering RHF Saksframlegg til styringsgruppe Juni Regnskap Nasjonale reg. Apr Nasjonale reg Mai

9 4. Utfordringer 4.1 Organisering av arbeidet med medisinske kvalitetsregistre Arbeidet med medisinske kvalitetsregister i Norge har frem til 2009 vært preget av stort engasjement fra de enkelte fagmiljø og manglende nasjonal koordinering. Perioden etter regjeringens satsning på medisinske kvalitetsregistre har vært preget av utvikling av ny styringsstruktur, organisering og samordning av tiltak, samtidig som man har søkt å ivareta og videreutvikle eksisterende registermiljøer. Det er en utfordring at satsningen involverer mange aktører, og går på tvers av ordinære beslutningslinjer. Det er dessuten betydelige forskjeller mellom de ulike RHFene på områdene IKT, finansiering og intern organisering av arbeidet med medisinske kvalitetsregistre som medfører unødvendig lange beslutningsprosesser. Det er også uavklarte avgrensinger mot andre sentrale satsningsområder f. eks virksomhetsregistrering, elektronisk pasientjournal og sentrale myndigheters arbeid med utvikling av kvalitetsindikatorer. 4.2 Datakvalitet og analyser En grunnleggende forutsetning for at satsningen på kvalitetsregistre skal gi ønskede resultater er at data analyseres og gjøres tilgjengelig i henhold til formålet. Dette omfatter hele kjeden fra registerutforming til bruk av data i kvalitetsforbedring. For å ivareta et godt personvern for den enkelte er det også avgjørende at data som innhentes er så komplette som mulig, og at analysene er korrekt utført. I tillegg til utvikling av teknologiske løsninger beskrevet ovenfor er hovedutfordringen i dag følgende: Tilretteleggelse for økt bruk av registerdata i forskning Prinsipper for offentliggjøring og ulike aktørers ønsker og behov for tilgang til data 4.3 Felles teknologiske løsninger Bare et fåtall av de eksisterende, nasjonale kvalitetsregistrene har en velfungerende elektronisk registreringsløsning. Det er store utfordringer knyttet til utvikling av felles teknologiske løsninger, både for enkeltregistre og for registre som ønskes inkludert i en fellesregistermodell (for eksempel Kreftregisteret og det nylig vedtatte nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser). Felles teknologiske løsninger omfatter både registrering, transport, lagring, rapportering og utlevering av data, og for at hele sløyfen skal fungere på en brukervennlig og hensiktsmessig måte gjenstår et betydelig utviklingsarbeid. De teknologiske løsningene skal selvsagt også tilfredsstille gjeldende lovverk når det gjelder personvern, men da den juridiske reguleringen i liten grad er tilpasset ny teknologi må dette sees på som nybrottsarbeid med rom for tolkninger. For at målsettingen med kvalitetsregistrene skal kunne oppfylles er det imidlertid helt avgjørende at man i begrepet «felles teknologiske løsninger» vektlegger utvikling av rapporterings- og analyseverktøy, utlevering av data til deltakende enheter i et format som legger til rette for kvalitetssikring og -forbedring samt gode og sikre driftsløsninger. En realistisk vurdering av hvilke områder som egner seg for bruk av kvalitetsregistre Tilgang til relevante data i forhold til de analyser man ønsker å gjøre Tilstrekkelig dekningsgrad og datakvalitet i kvalitetsregistrene Juridiske reguleringer og tekniske løsninger (se nedenfor) som ivaretar tilgang til data for lokalt kvalitetsforbedringsarbeid Tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til analysearbeid Fortløpende og oppdatert rapportering av resultat Bruk av standardiserte begreper og variabler der dette er mulig 9

10 4.4 Juridiske aspekter Personvern er en grunnleggende verdi i seg selv og helt nødvendig for å ivareta befolkningens tillit til helsetjenesten. Formålet med medisinske kvalitetsregistre er å benytte informasjon om enkeltpasienter i aggregert form til beste for hele befolkningen, og personvern omfatter derfor både individuelle og kollektive hensyn. Et godt personvern skal sikre vern om personlig integritet og riktig bruk av innsamlede data samtidig som befolkningens rett til en effektiv, sikker og rettferdig helsetjeneste ivaretas. Det er en utfordring at medisinske kvalitetsregistre ikke er særskilt regulert i dagens lovgivning. Behandling av opplysninger i registre må derfor vurderes i forhold til lovverk for helse- og personregistre generelt. Spesifikke problemstillinger knyttet til kvalitetsregistre ivaretas ikke i tilstrekkelig grad, dette gjelder for eksempel tilgang til egenregistrerte og avgitte data samt det absolutte kravet til et informert samtykke. 4.5 Finansiering Dagens finansiering av kvalitetsregisterfeltet omfatter utvikling av felles løsninger og nasjonal koordinering, ikke drift. Drift i denne sammenheng vil omfatte både teknologisk oppdatering/tilpasning og kostnader knyttet til innregistrering, administrasjon, fagutvikling på nasjonal basis, analyse av data og oppfølging av resultater. Alle disse områdene er helt avgjørende for at kvalitetsregistrene skal kunne benyttes i tråd med formålet. 10

11 5. Visjon, målbilde og strategi 5.1 Visjon og verdier Nasjonalt servicemiljøs visjon er: «Gode kvalitetsregistre for en bedre helsetjeneste» Verdiene kvalitet, trygghet og respekt skal være grunnleggende for denne strategien og for alt utøvende arbeid med å virkeliggjøre visjonen. Kvalitet Nasjonalt servicemiljø skal bidra til at helsetjenestens arbeid med kvalitetsregistre fører til faktisk og opplevd forbedring av helsetjenesten. Vi skal være tilgjengelig og løsningsorientert overfor alle fagmiljø i helsetjenesten som henvender seg til oss. Servicemiljøet skal ha bredt sammensatt kompetanse og kontinuerlig fokus på kunnskapsutvikling. Trygghet Trygghet for at helsetjenestene som tilbys av det offentlige er av forutsigbar og god kvalitet, er et grunnleggende behov i befolkningen. Gode kvalitetsregistre er en av metodene for å sikre dette. Et godt personvern er en grunnleggende verdi i seg selv og nødvendig for å ivareta god pasientbehandling og befolkningens tillit til helsetjenesten. Nasjonalt servicemiljø skal ha høy bevissthet om et godt personvern og skal tilby tjenester der dette ivaretas. Vi skal tilby løsninger som ivaretar gjeldende lovverk, datasikkerhet og krav til kvalitet i analyser og resultater. Servicemiljøet skal ha et støttende og inkluderende arbeidsmiljø med stor takhøyde. Respekt Våre tjenester skal gjenspeile kompleksiteten i helsetjenesten, og vi skal ha fokus på fleksibilitet og tilpasning ut fra behov. Nasjonalt servicemiljø skal behandle alle samarbeidspartnere og alle som henvender seg til oss med respekt, og respektere hverandres faglige og personlige integritet. 5.2 Målbilde kvalitetsregisterfeltet i 2015 Nasjonalt servicemiljø ble opprettet i 2009, og dette er vår strategiplan for arbeidet med medisinske kvalitetsregistre i Norge i perioden Formålet med strategidokument er å gi en retning for hvordan regjeringens satsning på arbeidet med medisinske kvalitetsregistre skal gi de ønskede resultater. Strategien er det nasjonale servicemiljøets utdyping av «Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre » innenfor kvalitetsregisterfeltet. HOVEDMÅLSETTINGER:. Resultatene fra de medisinske kvalitetsregistrene i Norge skal bidra til en bedre, sikrere og likeverdig fordelt helsetjeneste for befolkningen. De medisinske kvalitetsregistrene og fagmiljøene knyttet til disse skal utgjøre et kunnskapssystem som aktivt blir brukt i alle nivåer av helsetjenesten for fortløpende læring, forbedring, prioritering og styring. 5.3 Hvordan kvalitetsregistre kan bidra til en bedre helsetjeneste Visjonen uttrykker at nyttig kunnskap fra gode kvalitetsregistre skal bidra til bedre helsetjenester. Det er nødvendig med kunnskap om de resultatene som en gitt behandling fører til for pasientene. Det er behov for et system for løpende å følge med på om det er forskjeller i kvalitet mellom behandlingsmetoder og mellom sykehus, slik at man kan sette i verk tiltak for å forbedre kvaliteten. De medisinske kvalitetsregistrene er avgjørende for å bidra til systematisk og pålitelig kunnskap for evaluering av behandling (eksempelvis bruk av ulike leddproteser), medikamentbruk (eksempelvis behandlingseffekt og bivirkninger ved bruk av biologiske legemidler), under forutsetning av at området som ønskes belyst faktisk egner seg for bruk av kvalitetsregistermetodikk. Kunnskap fra kvalitetsregistrene gir grunnlag for målrettet å prioritere ressurser og innsats i helsetjenesten. Videre gir kvalitetsregistrene nye muligheter til å forske på tiltak og nye behandlingsmetoder. 11

12 Brukergruppene møter kvalitetsregistrene med utgangspunkt i forskjellige behov og i ulike sammenhenger. Målbildet kan derfor beskrives forskjellig ut fra de ulike brukergruppenes ståsted: Fra pasientens ståsted Pasienten møter kvalitetsregistrene i forbindelse med innrapportering av data, og eventuelt senere i spørsmål omkring sikkerheten av datahåndteringen i helseregistrene og egne rettigheter knyttet til registrerte data. Pasienten kan også ha behov for kunnskap basert på kvalitetsregisterdata, eksempelvis ved vurdering av valg av behandlingsmetoder, behandlingsresultater og eventuelle forskjeller mellom sykehus. Det er servicemiljøets mål at pasienter i 2015 skal oppleve:. at behandlingsmuligheter og helsetjenester i større grad er dokumentert med hensyn til kunnskap om behandlingsmetoder og oppnådde resultater. at slik kunnskap er åpent og lett tilgjengelig for alle interesserte. at forskjellene mellom pasientgrupper i tilgangen på helseinformasjon og helsehjelp er redusert. at de selv har tilgang til egne helseopplysninger i kvalitetsregistrene og til informasjon om hvordan opplysningene benyttes, for eksempel gjennom «Min side» på Internett. at personvernet har høy prioritet og blir ivaretatt på en god måte. at de selv har tilgang til loggen over hvem som har hatt innsyn i deres helseopplysninger og til hvilket formål. at de har tilgang på pålitelig og nyttig informasjon om kvalitet på behandling og eventuelle forskjeller mellom sykehus, som grunnlag for fritt sykehusvalg. at det er viktig å bidra til komplette kvalitetsregistre Fra helsearbeiderens ståsted Helsearbeiderne registrerer data i kvalitetsregistrene, og de kliniske fagmiljøene har tradisjonelt også stått bak opprettelsen og driften av de medisinske kvalitetsregistrene. Klinikere og fagmiljøer har lang tradisjon for arbeid med å forbedre kvaliteten på tjenester og behandling, både for enkeltpasienter og for pasientgrupper. Klinikere har også en selvstendig plikt til å yte faglig forsvarlig helsehjelp. Det er servicemiljøets mål at helsearbeidere i 2015 skal oppleve:. at bruk av kvalitetsregistre er nyttig og relevant i det kliniske arbeidet. at innregistrering av data til kvalitetsregistrene skjer på en sømløs og effektiv måte, uten at man må logge seg inn i separate systemer. at innregistrering av data skjer som en integrert del av arbeidsprosessene i klinikken med minst mulig dobbeltarbeid. at de kliniske fagmiljøene, sammen med relevante forskningsmiljøer og andre, avgjør hvilke data det er behov for, og er med på å utforme rapporteringsløsningene Fra lederen og administrasjonens ståsted Hver behandlingsenhet har ansvar for å planlegge og drive faglig forsvarlig virksomhet, samt iverksette tiltak for å bedre kvaliteten på behandling og tjenester. Administrasjon og ledelse henter nødvendig kunnskap fra kvalitetsregistrene til slike formål. Det er servicemiljøets mål at ledere i helsetjenesten og administrasjon i 2015 skal oppleve:. at de har fortløpende tilgang til virksomhetens data til enhver tid og tilgang til sammenligningsdata som gir mulighet til systematisk å følge med på om kvaliteten på behandlingen er like god som i andre institusjoner på landsbasis og eventuelt innføre nødvendige tiltak. at det løpende og systematisk produseres helsestatistikk som er tilgjengelig gjennom en felles internettportal for nasjonale helseregistre. at merarbeidet med installasjon, vedlikehold og oppgradering av IKT-systemer for innrapportering til kvalitetsregistrene er minimalt 12

13 5.3.4 Fra forskerens ståsted Forskere søker om tilgang til data fra kvalitetsregistrene for å besvare spørsmål av allmenn interesse og av interesse for den enkelte pasient, og for å utføre oppdrag som institusjonene er pålagt av helsemyndighetene. Mange problemstillinger kan bare besvares ved hjelp av koblinger mellom flere kvalitetsregistre og sentrale helseregistre. Det er servicemiljøets mål at forskere i 2015 skal oppleve:. å ha god oversikt over landets kvalitetsregistre og hvilke opplysninger som finnes i disse, gjennom en felles nettportal for de nasjonale kvalitetsregistrene. å få god veiledning gjennom søknadsprosessen for å koble data, og raskt bli henvist videre til riktig instans. at det finnes gode systemer for sikker og effektiv utlevering av data Fra samfunnets ståsted Allmennheten trenger å vite om helsetjenestene fungerer som de skal, og om myndighetene styrer på en god måte. Det er servicemiljøets mål at allmennheten i 2015 skal oppleve:. at vi har et pålitelig kunnskapsgrunnlag for å møte utfordringene som helsevesenet står overfor de nærmeste tiårene. at vi har pålitelig og systematisk informasjon om hvor god behandlingen er, tapt livskvalitet og ressursbruk og, for å kunne vurdere om ressursene er fordelt på en likeverdig og rettferdig måte. at vi kan følge med på om forholdene i Norge er som i land det er naturlig å sammenlikne seg med, og på hvorfor de eventuelt ikke er det (eksempelvis kvalitetsregistre som dekker flere land) Fra myndighetenes ståsted Myndighetene har behov for kunnskap om kvalitet på behandling og helsetilstanden i befolkningen for å kunne tilrettelegge behandlings- og tjenestetilbud best mulig, og reagere på uventede hendelser. Det er servicemiljøets mål at myndighetene i 2015 skal oppleve:. at det er mulig å drive helsetjenesteovervåking for raskt å kunne oppdage uventede hendelser. å ha tilgang på systematisk kunnskap om resultater av gitt behandling og hvorvidt noen behandlings metoder virker bedre enn andre for å kunne lage nasjonale faglige retningslinjer med høy standard. å ha tilgang på systematisk og pålitelig helsestatistikk som grunnlag for riktig dimensjonering av helsetjenester og prioritering mellom ulike pasientgrupper. å ha oversikt over alle store sykdomsområder hvor kvalitetsregistre er egnet som metode 13

14 6. Handlingsplan 6.1 Veien videre Som det vises til i kapittelet om utfordringer og i «Gode helseregistre bedre helse» er det både juridiske, organisatoriske og økonomiske utfordringer som må arbeides med for at helseregistrene i Norge fortløpende skal kunne levere resultater i tråd med formålet slik at gode kvalitetsregistre skal kunne bidra til en bedre helsetjeneste i Norge. Mye kan bli bedre på kort sikt med bedre organisering, koordinering og styrket finansiering i tillegg til forbedret infrastruktur og tjenester, både regionalt og nasjonalt. Dette inkluderer å sikre at det finnes tilgjengelig epidemiologisk og statistisk analysekompetanse for de medisinske fagmiljøene slik at resultater fra kvalitetsregistre faktisk benyttes i kvalitetssikring og kvalitetsforbedringstiltak i helsetjenesten. 6.2 Innsatsområder og tiltak for organisering av arbeidet med medisinske kvalitetsregistre Infrastruktur og tjenester for medisinske kvalitetsregistre i Norge Nærhet til kliniske fagmiljøer er sentralt i organiseringen av feltet. For å sikre en koordinert og samordnet utvikling av arbeidet med medisinske kvalitetsregistre er det derfor nødvendig med en konkretisering av Nasjonalt servicemiljøs oppgaver og ansvar i forhold til organisering, koordinering og prosjektledelse overfor disse fagmiljøene og deres arbeid med kvalitetsregistre. Nasjonalt servicemiljø er i videre tekst definert som SKDE, Hemit og regionale enheter for medisinske kvalitetsregistre. På lengre sikt er det nødvendig med en mer omfattende juridisk gjennomgang av feltet. En grunnleggende forutsetning for at satsningen på kvalitetsregistre skal gi ønskede resultater er at data analyseres og gjøres tilgjengelig ut fra formålet. Dette omfatter hele kjeden fra registerutforming til bruk av data i kvalitetsforbedring. Dette krever funksjonelle verktøy for datafangst, transport, lagring og rapportering av informasjon på et elektronisk format. Den enkelte pasients opplevelse av behandlingen er en viktig indikator på kvaliteten av helsetjenesten og PROM (Patient Reported Outcome Measures) gjør det mulig å sammenligne livskvalitet og endring i livskvalitet mellom pasientgrupper. Utarbeidelse og implementering av en mer helhetlig modell for dette arbeidet vil også være av mer langsiktig karakter. Nedenfor konkretiseres tiltak på forholdsvis kort sikt, dvs Dokumentet er bygd opp med innsatsområder for tidligere beskrevne utfordringer. Innsatsområdene har fortløpende nummererte mål og tiltak. Tiltakene må sees på som viktige grep i retning av en mer enhetlig modell for helseregisterfeltet på lang sikt. 14

15 MÅL 1 Alle aktuelle medisinske fagmiljøer og myndigheter skal ha kjennskap til Nasjonalt servicemiljøs organisering, oppgaver og ansvar innen kvalitetsregisterfeltet i Norge. MÅL 2 En samordnet og koordinert nasjonal infrastruktur og tjenester for utvikling og drift av medisinske kvalitetsregistre. K 1 K 2 K 3 K 4 K 5 K 6 K 7 K 8 Sikre at servicemiljøet har nødvendig og alltid oppdatert kompetanse innen områdene medisin og helsetjeneste, epidemiologi, jus og personvern, statistikk, analyse og rapportering, økonomistyring, informasjon, kommunikasjon og teknologiske løsninger for medisinske kvalitetsregistre og koordinering av disse. Servicemiljøet skal informere og kommunisere nytten ved medisinske kvalitetsregistre til ulike fagmiljø, og myndigheter. Servicemiljøet skal fremme samarbeid og erfaringsutveksling mellom registerorganisasjoner, regionale enheter, helsetjenesten og overordnede myndigheter samt internasjonale kompetansemiljøer. Servicemiljøet skal arbeide for at struktur, termer, begreper og dokumentasjon blir mer enhetlig. Servicemiljøet skal holde en oversikt over nasjonale kvalitetsregistre og dokumentere variabler og innhold i disse. Servicemiljøet skal utarbeide forslag til felles standarder og krav til nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Servicemiljøet skal utarbeide generelle retningslinjer for kvalitetsregistrene, for eksempel når det gjelder tilgjengelighet til data for forskning, pasientinformasjon med mer Servicemiljøet skal veilede forskere og klinikere i hvordan data fra kvalitetsregistre kan kobles med andre datakilder. K 9 K 10 K 11 K 12 K 13 K 14 K 15 K 16 K 17 K 18 Servicemiljøet foreslår at det opprettes regionale enheter for medisinske kvalitetsregistre strategisk plassert i de enkelte helseregioner med ansvar å forvalte RHFenes faglige prioriteringer innen kvalitetsregisterfeltet. Servicemiljøet skal gjennom tett oppfølging av de regionale enhetene bidra til at enhetene har kompetanse innen områdene: epidemiologi og statistikk, IKT, organisasjon og prosjektledelse samt grunnleggende kompetanse på den rettslige reguleringen av helseregistre. Regionale enheter skal bistå fagmiljøene ved etablering av kvalitetsregistre forankret i databehandlingsansvarlig instans. Regionale enheter skal veilede registermiljøene i valg av analysemetoder, rapportering og utarbeidelse av årsrapporter. Regionale enheter skal veilede registermiljøene i valg av IKT-løsninger. Regionale enheter skal utvikle IKT-løsninger for nye registre i samarbeid med Hemit. Regionale enheter skal forvalte og videreutvikle IKT-løsningene for registrene. Regionale enheter skal bistå fagmiljøene slik at kvalitetsregistrene brukes til lokalt kvalitetsforbedringsarbeid. Regionale enheter skal bistå registermiljøene i søknadsprosesser om nasjonal status og finansiering. Servicemiljøet skal koordinere samarbeid mellom de regionale enhetene og alle ovenstående tiltak under mål 2 forutsetter samarbeid mellom de regionale enhetene og servicemiljøet. K 19 Servicemiljøet skal bistå regionale enheter og enkeltregistre i spørsmål knyttet til jus og personvern, IKT, analyse og rapportering. 15

16 6.2.2 Effektive beslutningsprosesser i arbeidet med medisinske kvalitetsregistre Organisering av arbeidet med medisinske kvalitetsregistre skal være i tråd med «Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre » og bygge på en sterk faglig vurdering i effektive og transparente beslutningsprosesser. Dette vil kunne oppnås ved opprettelse av en ekspertgruppe og ved utvidelse av den interregionale styringsgruppens beslutningsmyndighet. Nåværende beslutningsprosess er tidkrevende og inneholder mange ledd som det er nødvendig å forenkle for å opprettholde legitimitet i fagmiljøene. Sekretariat Regional enhet Helse -og omsorgsdepartementet Interregional styringgruppe Nasjonalt servicemiljø Regional enhet Regional enhet Ekspertutvalg Regional enhet MÅL 3 Sterkere faglig vurdering og prioritering av eksisterende og potensielt nasjonale kvalitetsregistre. K 20 K 21 K 22 K 23 Interregional styringsgruppe oppretter en ekspertgruppe for to år med formål vurdering og prioritering av kvalitetsregistre for nasjonal status. Gruppen vil være en utvidelse av det eksisterende arbeidsutvalget, og skal ha kompetanse innen medisin og helsefag, epidemiologi og statistikk, registerdrift og klinisk forbedringsarbeid. Profesjonsforeninger bør være representert i ekspertgruppen. Ekspertgruppen evaluerer eksisterende krav og kriterier for nasjonal status. Ekspertgruppen utarbeider krav for opprettholdelse av status som nasjonalt kvalitetsregister og gjennomgår eksisterende nasjonale registre i forhold til disse kravene, med henblikk på fortsatt nasjonal status. Ekspertgruppen vurderer om registre som ikke er i drift skal defineres som utviklingsprosjekter. Helse Midt-Norge RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Nord RHF MÅL 4 Effektive og transparente beslutningsprosesser. Fig 4: Forslag til fremtiding organisering av arbeidet med medisinske kvalitetsregistre i Norge K 24 Servicemiljøet utreder hvordan den nasjonale styringsstrukturen for kvalitetsregisterfeltet kan utformes slik at effektivitet og kontinuitet ivaretas på best mulig måte. 16

17 6.2.3 Informasjon som grunnlag for gode beslutninger og holdninger Arbeidet med medisinske kvalitetsregistre er i dag spredt på en rekke ulike registermiljø som i liten grad har felles møtepunkter. Det er behov for å strukturere og koordinere eksisterende og eventuelt opprette nye møtearenaer. Sentrale temaer vil være jus, analyse, forskning, organisering samt kommunikasjon mellom registermiljøer og sentrale helsemyndigheter. Et eksempel på møteplass som med stort hell er blitt innført i Sverige er de årlige rundebordssamtalene hvor registerledere for de nasjonale svenske kvalitetsregistrene møtes. Temaene for disse rundebordskonferansene har vært datakvalitet, dekningsgrad, felles juridiske og tekniske utfordringer. Nettstedet vil være en viktig informasjonskanal for målgruppen fagmiljø, myndigheter og befolkning og skal derfor alltid ha aktuelle saker og være foretrukket informasjonskanal for årlige prosesser som søknad om nasjonal status og lignende. Det er i forbindelse med Nasjonalt Helseregisterprosjekt (NHRP) startet et arbeid med en medieplan for informasjon om helseregistre. Nasjonalt servicemiljø deltar i dette arbeidet, men skal også som servicemiljø delta i den offentlige diskusjon og gi god informasjon fokusert på personvern og rettigheter som inkludert i et kvalitetsregister i aktuelle informasjonskanaler som nett, nyhetsbrev og brosjyrer og lignende. MÅL 5 Det skal finnes gode nasjonale møtesteder som oppleves som nyttige for alle som arbeider med medisinske kvalitetsregistre i Norge og for myndigheter. K 25 K 26 MÅL 6 Servicemiljøet skal arrangere Kvalitetsregisterkonferansen annet hvert år på rundgang i alle helseregioner. Tema skal alltid være aktuelt og i henhold til generell utvikling av feltet i Norge, og med de beste foredragsholdere. Servicemiljøet skal i samarbeid med Helsedirektoratet arrangere jevnlig tematisk rundebordskonferanse med ledere for nasjonale kvalitetsregistre og sentrale registre. Servicemiljøet skal skape økt bevissthet i samfunnet om nytteverdien av kvalitetsregistre som verktøy for å oppnå en virkningsfull, trygg og rettferdig helsetjeneste, og servicemiljøets informasjonskanaler skal være fagmiljøenes, myndighetenes og medias foretrukne kilder til informasjon om kvalitetsregistre i Norge. K 27 K 28 K 29 K 30 K 31 Servicemiljøet, eller engasjerte forskere og klinikere, skal raskt kunne publisere presise tilsvar på offentlige debattinnlegg med kvalitetsregistre som tema. Servicemiljøet skal selv også bidra i det offentlige ordskiftet om nytteverdien av medisinske kvalitetsregistre. Servicemiljøet skal delta på møter hvor kvalitetsregistre eller helseregistre diskuteres. SKDE skal utarbeide informasjonsmateriell/ brosjyre med informasjon om hva arbeidet med kvalitetsregistre innebærer og om nytteverdi, gjennom gode eksempler. Innholdet må også fokusere på personvern og pasienters rettigheter som inkludert i et kvalitetsregister. og nyhetsbrev skal være servicemiljøets hovedkanal for informasjon om medisinske kvalitetsregistre 17

18 6.3 Innsatsområder og tiltak for datakvalitet og analyser Kvalitetsregistre i lokalt forbedringsarbeid Gode rutiner for analyse og tilbakeføring av resultater til de sykehus som har avgitt opplysninger til et kvalitetsregister er avgjørende for hvorvidt et register skal lykkes eller ikke. Hensikten med tilbakeføring av resultater er at de ulike behandlingsenhetene skal kunne bruke analysene i sitt interne kvalitetsforbedringsarbeid. For at behandlingsenhetene skal ha nytte av rapporten må den omfatte beregning av kvalitetsindikatorene for den aktuelle enhet, samt en eller flere relevante referanser som enheten kan sammenligne seg med. Analysene må også inneholde informasjon om datakvalitet, slik at enhetene kan se om egne registreringer er tilfredsstillende. Det er også viktig å sørge for at de analysene som presenteres fra det sentrale registeret er basert på anerkjente statistiske og epidemiologiske prinsipper og at det i forkant av publisering av analysene er gjort en god faglig fortolkning av disse Infrastruktur for analyse fra kvalitetsregistre For at medisinske kvalitetsregistre skal kunne bidra til en bedre helsetjeneste er epidemiologisk og statistisk kunnskap en grunnleggende forutsetning. De regionale enhetene for medisinske kvalitetsregistre må inneha tilstrekkelig kompetanse på epidemiologi og registerstatistikk slik at de kan veilede registermiljøene i utarbeidelse av analyser fra kvalitetsregistrene. Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre skal ha en gruppe statistikere som kan veilede de regionale enhetene, samt utarbeide maler for standardanalyser, veilede registermiljøer i validering av registre, statistisk bearbeiding av registerdata, utarbeidelse av rapportert og visualisering av analyser samt veiledning i å samkjøre opplysninger fra et kvalitetsregister med opplysninger i et annet kvalitetsregister eller sentralt helseregister. MÅL 7 Alle sykehus/hf som avgir opplysninger til et kvalitetsregister skal kunne få tilbake resultater for analyser i sitt kvalitetsforbedringsarbeid på en effektiv måte. MÅL 8 Det skal finnes tilstrekkelig epidemiologisk og statistisk analysekompetanse både på regionalt (regional enhet for medisinske kvalitetsregistre) og nasjonalt nivå (nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre). K 32 K 33 Servicemiljøet skal tilby brukervennlige elektroniske løsninger for statistikk og analyser. Servicemiljøet skal utvikle gode, brukervennlige rapporteringsverktøy i dialog med registermiljøene. K 34 K 35 Det bygges opp en enhet for epidemiologi og registerstatistikk i Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre Servicemiljøet anbefaler RHFene om at det tilsettes minst en person med epidemiologisk eller statistisk kompetanse i den enkelte regionale enhet for medisinske kvalitetsregistre. K 36 Servicemiljøets samarbeid med FHI, Norsk Pasientregister (NPR) og Kreftregisteret innen analyse og rapportering skal videreutvikles. 18

19 MÅL Gode systemer for å sikre god datakvalitet i kvalitetsregistrene Ved bruk av registerdata i kvalitetssikring og forskning vil det ofte være behov for å koble registerdata med informasjon fra andre kilder, f. eks Folkeregisteret, Dødsårsaksregisteret og Norsk Pasientregister (NPR). Det vil eksempelvis også finnes flere kvalitetsregistre som kan tenkes å dele et gitt sett av informasjon mellom seg i et fellesregister. På sikt vil det også være behov for utveksling av informasjon mellom journal og kvalitetsregister. Kommunikasjon mellom registre/ systemer med tilsvarende infrastruktur skal skje effektivt og sikkert slik at nødvendigheten av dobbeltregistrering minimaliseres. Gevinsten er blant annet sterkere ivaretakelse av dataintegritet og arbeidsbesparelse når flyt av informasjon mellom registre/ systemer skal etableres. Infrastruktur rundt nasjonale medisinske kvalitetsregistre skal bygges på en slik måte at databehandling skjer på en effektiv, enhetlig, utvetydig, standardisert, dokumenterbar og sikker form. K 37 MÅL 10 Servicemiljøet skal arbeide for at struktur, termer, begreper og dokumentasjon blir mer enhetlig i kvalitetsregistre i Norge gjennom utvikling av informasjonsstandarder og fellesverktøy. Nasjonale medisinske kvalitetsregistre i Norge skal ha høy dekningsgrad på både individnivå og enhetsnivå. For å tilfredsstille slike krav til sammenstilling av data på en effektiv og sikker måte må slik informasjon være tilgjengelig på elektronisk form som har en felles og enhetlig struktur. Eksempelvis må personnummer, navn og adresse lagres på samme måte uavhengig av de system hvor informasjonen ligger. De som beskriver informasjonen må ha en felles forståelse av hva som skal dokumenteres og må anvende felles begreper, termer, klassifikasjoner og koder til dette. Data får således en enhetlig informasjonsstruktur, det vil si at de følger et felles regelsett som gjøre det mulig å håndtere informasjonen i IT-systemer og tjenester uten dobbeltregistrering. På den måten kan registrering av informasjon skje en gang ved kilden og for deretter å kunne benyttes av alle (systemer) som har behov for denne informasjonen. For at et kvalitetsregister skal kunne brukes til kvalitetsforbedringsarbeid og forskning samt ha tilstrekkelig troverdighet i de kliniske miljøene, er det helt avgjørende at dekningsgraden i registeret er tilfredsstillende. Med dekningsgrad i denne sammenheng menes at alle enheter som behandler pasienter i registerets målgruppe registrerer inn til registeret. Videre må registreringen innefor de enkelte enhetene være komplett dvs. at alle pasienter innenfor målgruppen faktisk blir registrert. Alternativet er skjevheter i pasientgrunnlaget som kan gi store feil i resultatene. Et registers dekningsgrad bør derfor angis både på individnivå (completeness) og enhetsnivå (coverage). K 38 K 39 K 40 K 41 K 42 K 43 K 44 K 45 Servicemiljøet etablerer et system for bistand til de enkelte kvalitetsregister for beregning av dekningsgrad med utgangspunkt i NPR. Servicemiljøet avklarer med NPR hvem som rutinemessig skal utføre slike beregninger. Servicemiljøet skal holde en oppdatert oversikt over dekningsgrad for nasjonale kvalitetsregistre. Servicemiljøet skal utarbeide retningslinjer for arbeidet med validering og rutiner for sikring av datakvalitet. Servicemiljøet skal oppfordre til at sykehusenes innrapportering til nasjonale kvalitetsregistre bør offentliggjøres. Servicemiljøet skal drive aktivt informasjonsog rådgivende arbeid for å sikre at informasjon om hvilke sykehus som rapporterer/ikke rapporterer inngår i nasjonale kvalitetsregistres årsrapporter. Servicemiljøet skal drive aktivt informasjonsog rådgivende arbeid for å sikre at alle nasjonale kvalitetsregistre i egen årsrapport har et punkt hvor datakvalitet i registeret diskuteres og tiltak for å øke datakvalitet angis. Servicemiljøet skal drive aktivt informasjonsog rådgivende arbeid for å sikre at alle nasjonale kvalitetsregistre benytter infrastruktur som bidrar til økt datakvalitet. 19

20 6.3.4 PROM (Patient Reported Outcome Measures) i kvalitetsregistre Den enkelte pasients opplevelse av behandlingen er en viktig indikator på kvaliteten av helsetjenesten. PROM er et samlebegrep for pasientrapporterte resultatmål som omfatter målinger av funksjonsevne og helse, helserelatert livskvalitet, og måles vanligvis ved hjelp av standardiserte måleinstrumenter (pasientutfylte spørreskjema). Målinger gjøres vanligvis på et enkelt tidspunkt (for eksempel før og etter et inngrep/behandling). Det finnes i dag tilgjengelig både generelle og sykdomsspesifikke instrumenter for å måle livskvalitet. Bruk av generelle mål for livskvalitet (EQ-5D, SF-36) i kvalitetsregistre gjør det mulig å sammenligne livskvalitet og endring i livskvalitet mellom pasientgrupper. MÅL 11 Bruken av PROMs i kvalitetsforbedringsarbeid skal økes. K 46 K 47 K 48 K 49 Servicemiljøet skal drive aktivt informasjonsog rådgivende arbeid for å sikre at flest mulig kvalitetsregistre inkluderer PROM som et av felre resultatmål. Servicemiljøet skal etablere og gjøre tilgjengelig et bibliotek over variabler som foreslås standardisert for gjenbruk. Dette gjelder for eksempel beskrivelse av trygdestatus, utdannelse, sivil status, etnisitet, PROM. Servicemiljøet skal veilede fagmiljø i bruk av de mest vanlige livskvalitetsmålene (EQ-5D, SF-36) som ferdige variabler ved utvikling av en elektronisk løsning for et kvalitetsregister. Servicemiljøet skal vurdere anskaffelse av nødvendige standardiserte instrumenter for benyttelse i de enkelte kvalitetsregistre. 6.4 Innsatsområder og tiltak for felles teknologiske løsninger Infrastruktur for effektiv innregistrering av data En grunnleggende forutsetning for at satsningen på kvalitetsregistre skal gi ønskede resultater er at data analyseres og gjøres tilgjengelig ut fra formålet. Dette omfatter hele kjeden fra registerutforming til bruk av data i kvalitetsforbedring. Dette krever funksjonelle verktøy for datafangst, transport, lagring og rapportering av informasjon på et elektronisk format. I dag må brukerne logge inn med egen brukerid på innregistreringsløsningen og de må få tilsendt passord på SMS. Dette blir oppfattet som unødig ekstraarbeid fra et brukerståsted, men er i dag påkrevd på grunn av krav til sterk autentisering. Det foregår selvstendige prosjekter for etablering av nasjonal kjernejournal og autentiseringsløsninger i helseportalen.no. Flere slike løsninger vil føre til lav brukervennlighet fordi man må ha kontroll på mange passord og benytte seg av mange brukeridenter i den kliniske hverdagen. MRS er forberedt for framtidig løsning for deling er brukeridenter (såkalt identitetsfederering) for å sikre at brukerne i framtiden ikke skal ha behov for mange brukeridenter og passord. Hvis påloggingen som gjøres lokalt på det enkelte sykehus har sterk autentisering, kan denne også brukes til å dekke kravene til pålogging i kvalitetsregistre. Det vil være ønskelig at alle kvalitetsregistre fungerer innenfor en mer helhetlig løsning, som dessuten er nødvendig for integrering med eksisterende EPJ og andre systemer for fangst av lokale data inn i kvalitetsregistrene. Det er viktig med tanke på drift, integrasjon, tilgangsstyring og gjenbruk av etablerte løsninger å holde antallet løsninger for håndtering av identitet og tilgang på et minimum. Alle løsningene må forholde seg til den nasjonale arkitekturen definert av Nasjonal IKT. 20