KONSOLIDERT LIMFARGEDEKOR I STAVKIRKENE- EN OVERSIKT

Transkript

1 NIKU OPPDRAGSRAPPORT 62/2014 KONSOLIDERT LIMFARGEDEKOR I STAVKIRKENE- EN OVERSIKT Vurdering av størlimkonsolidering av limfarge på tre. Delprosjekt1 Tone M. Olstad & Anne Apalnes Ørnhøi

2

3 NIKU Oppdragsrapport 62/2014 Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: Tittel Konsolidert limfargedekor i stavkirkene- en oversikt Vurdering av størlimkonsolidering av limfarge på tre. Delprosjekt1 Rapporttype/nummer NIKU Oppdragsrapport 62/2014 Prosjektnummer Publiseringsdato Oppdragstidspunkt Februar-april 2014 Forfatter(e) Tone M. Olstad & Anne Apalnes Ørnhøi Forsidebilde Nore stavkirke, sydvegg i søndre korsarm.detalj. Foto: Olstad 1996 Sider 25 Tilgjengelighet Begrenset Avdeling Konservering Prosjektleder Tone M. Olstad Prosjektmedarbeider(e) Anne Apalnes Ørnhøi Kvalitetssikrer Merete Winness Oppdragsgiver(e) Riksantikvaren Sammendrag Rapporten beskriver del 1 i et prosjekt om vurdering av størlimkonsolidering av limfarge på tre. Det er gjort litteraturinnsamling og vurdering av litteraturen, og skaffet en oversikt over hvilke miljøer og enkeltpersoner som forsker på, eller arbeider praktisk med størlim som konsolideringsmiddel. Det er dessuten laget oversikter som blant annet viser hvilke limfargedekorer som er behandlet med størlim og dekorenes tilstand. Emneord Stavkirker, konsolidering, limfarge Avdelingsleder Merete Winness 3

4 NIKU Oppdragsrapport 62/2014 Forord Rapporten er skrevet som en statusoppsummering etter del 1 av et større prosjekt. Den skal gi informasjon til oppdragsgiver, men er først og fremst et verktøy, sammen med de oversiktene som er utarbeidet, for videre arbeid med prosjektet. Informasjonen som er samlet er basert på innsamling av tidligere erfaringer, prosjekter og forskning knyttet til behandling av limfargedekoren i stavkirkene. 4

5 NIKU Oppdragsrapport 62/2014 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Prosjektets formål Målet for delprosjekt Prosjektbeskrivelse, delprosjekt Litteraturgjennomgang Nettverk og forskning Status for limfargedekoren i stavkirkene Limfargedekor Maleteknikk Limfargedekorenes behandlingshistorikk Konsolidering med størlim Tidligere konsolidering Klima Metode for konsolidering med størlim endret ved bruk Limfargedekor konsolidert med størlim. Antall og tilstand Tilstand Oppsummering Videre arbeid Referanser Vedlegg Litteraturliste for størlimsprosjektet Nyttige nettsider Kontakter for størlimprosjektet Limfargedekor i stavkirkene Dekor Oversikt over konsolidert / ikke konsolidert limfargedekor Oversikt over overmalt og avdekket dekor Oversikt over størlimskonsolidert dekor Oversikt over limfargedekor i stavkirkene

6 1 Bakgrunn Betegnelsen limfargedekor er brukt og brukes om alle typer matt maleri hvor hovedbindemiddelet er et vannbasert lim. Limtype, og eventuelle andre bestanddeler i bindemiddelet, har trolig variert geografisk og historisk i forhold til hva som har vært enkelt tilgjengelig, og ikke minst med hva den enkelte maler foretrakk å bruke. Den eldste bevarte limfargedekoren i norske stavkirker er fra tallet og finnes blant annet i Torpo stavkirke og delvis synlig i Heddal og Nore stavkirker (Weisser- Svendsen 2007, Solberg 1997). De fleste limfargedekorene i stavkirkene er malt på 1600-tallet. I 1984 utførte daværende Riksantikvarens restaureringsatelier en registrering av dekor i stavkirkene som avdekket et stort behov for bevaringstiltak (Brænne & Havrevold 1984). Det viste seg at kulturminneforvaltningen manglet nødvendig kunnskap om hva som finnes av limfargedekor til å kunne prioritere for tiltak, noe som innebar behov for større generell kunnskap om denne typen maleteknikk, hvorledes den skulle bevares og hvor utbredt den var i kirker og profanhus. Et av resultatene av Brænne og Havrevolds registrering var en utprøving av konsolideringsmidler aktuelle for matt maling. Forskjellige typer midler ble undersøkt og et utvalg testet i Uvdal stavkirke i 1989 i forbindelse med nødvendig behandlingen av dekoren. Undersøkelsen viste at størlim var det best egnede middelet. 1 Riksantikvarens malerikonservatorer, og etter 1994, NIKUs malerikonservatorer, har siden begynnelsen av 1990-årene anvendt størlim til konsolidering av limfargedekor. 2 Det har i hele NIKUs periode vært et ønske om å skaffe mer kunnskap om limfargedekoren i norske kirker. Prosjektene har vært konsentrert om 16- og 1700-tallsdekorer. 3 Ved NIKU har størlim etter hvert har nærmest blitt enerådende som konsolideringmiddel for limfarge. Basert på erfaringene ved bruk av størlim har konservatorene stilt seg spørsmål om hvilke parametere som er av betydning for et vellykket resultat. Det har generelt oppstått et behov for større kunnskap om størlim som konsolideringsmiddel. I forbindelse med avslutningen av Riksantikvarens stavkirkeprogram er vurdering av konserveringsarbeider utført i stavkirkene påbegynt i I den forbindelse ble det oppdaget løs maling i limfargedekor som var behandlet med størlim i perioden Riksantikvaren har i 2014 bedt NIKU om å gjennomføre et prosjekt for vurdering av størlimsbehandling av limfargedekor. Prosjektet deles inn i flere delprosjekter og skal gjennomføres i tett samarbeid med Riksantikvaren. 1 Testene ble utført av malerikonservatorene Kristin Solberg, Tone Olstad og Eivind Bratlie. Det skal finnes en oppsummeringsrapport ført i pennen av Bratlie og datert Denne er vi ikke kunnet finne. Resultatet av utprøvingene er publisert: Solberg,K. & Olstad,T Konsolidering av limfargedekor. I: IIC Nordic Group, Danish section XIII. Congress. Surface treatments: Cleaning,stabilization and coatings. Preprints: Et tidlig eksempel på bruk av Størlim: Brænne, J The synagogue from Horb in Germany. Examinations and suggestions for treatment. - Jerusalem/Oslo. Upublisert. 3 Se for eksempel: Olstad, T.M. & Solberg, K Limfargedekor på tre analyser og observasjoner. I: Swensen, G.(red.) Strategisk instituttprogram Konservering: strategi og metodeutvikling. NIKU Publikasjoner.

7 2 Prosjektets formål Målet for hovedprosjektet er å forstå hvorfor konsolidering av matt maling (limfarge) med størlim ikke alltid gir et vellykket resultat. Med konsolidering menes her påføring av størlim på overflaten av dekoren gjennom japanpapir. Størlimsløsning i ønsket styrke, vanligvis 2-2,5 % påføres med pensel gjennom japanpapir. Temperaturen på limløsningen ligger i temperatur generelt mellom cirka 50 og 40 C. Overskudd av størlim blir fjernet med absorberende papir lagt på japanpapiret og ved press fra håndbak, fingre eller en liten malerulle på papiret. Nytt absorberende papir legges på flere ganger før absorberende papir og japanpapir fjernes. Ofte avsluttes behandlingen ved at et rent japanpapir ble lagt på for å fjerne eventuelt gjenværende lim på overflaten. Og det brukes sidelys for å kunne se om lim ligger igjen på overflaten. Det er først og fremst tilførsel av størlim til malingstrukturen etter denne metoden som skal etterprøves og vurderes. 2.1 Målet for delprosjekt 1 Dette prosjektet er del 1 i et større prosjekt. Målet for delprosjektet ifølge avtalen mellom Riksantikvaren og NIKU er: Definere nåværende kunnskapsstatus når det gjelder størlim som konsolideringsmiddel for porøse, matte malinger. Lage en oversikt over behandlingsstatus for limfargedekor i norske stavkirker. Basert på eksisterende kunnskap: lage en oversikt over hva vi vet om tilstanden for limfargedekor i stavkirker konsolidert med størlim. 2.2 Prosjektbeskrivelse, delprosjekt 1 Prosjektet skal: Samle og vurdere publisert, aktuell nyere litteratur, samt gjennomgå allerede innsamlet litteratur. Ta kontakt med miljøer i eksisterende nettverk for å skaffe en oversikt over bruken av og erfaringer med størlim. Ved hjelp av rapporter og andre kilder, supplere for stavkirkene, den eksisterende oversikten over limfargedekor i norske kirker med detaljert informasjon om dekorens maleteknikk, om konsolideringsprosessen, klima i kirkene og andre aktuelle parametre. Sette opp en oversikt som viser hvilke dekorer som har vært vurdert etter behandling og tilstanden til dekorene Oversiktene settes fortrinnsvis opp i regneark slik at de i kan sorteres etter oppsatte parametere.

8 3 Litteraturgjennomgang I dette prosjektet er det i hovedsak samlet inn litteratur direkte knyttet til størlim som konsolideringsmiddel. Det er lite litteratur som spesifikt omhandler størlim som konsolideringsmiddel, og enda mindre i forbindelse med matte, porøse malingslag. Dersom feltet utvides til å omhandle kollagen og proteinbasert lim, finnes det svært mye litteratur om emnet. Hvis feltet igjen utvides til å omhandle limets egenskaper blir litteraturlisten omfattende. Artiklene dreier seg i hovedsak om testing av konsolideringsmidler, og ikke om hvorledes konsolideringsmidlene er anvendt. 4 Det har ikke vært mulig å finne litteratur som direkte omhandler konsolidering med størlim av limfarge på tre. Mangelen på litteratur viser at det er et behov for videre undersøkelser og kunnskapsdeling. Størlim er et tradisjonelt og velkjent konsolideringsmiddel. Det er trolig derfor litteraturgjennomgangen viser at det i de senere år har vært mer fokus på syntetiske konsolideringsmidler, noe også forskningsretningene gjenspeiler. På 1970 og 80-tallet er det i hovedsak er syntetiske konsolideringsmetoder som anvendes i forbindelse med konsolidering av matt maling. Det er interessant å se at de fleste artikkelforfatterne refererer til de samme artiklene; hovedsakelig Petukhova, Schellmann, Haupt, T., Luybavskaya, Foskett og Haupt, M., Dyer og Hanlan (se litteraturlisten). Gjennomgangen av litteraturen har gitt en oversikt over hva det er mulig å skaffe tilveie gjennom internett, bibliotek og nettverk. Den innsamlede litteraturen er raskt gjennomgått. Deler av den vil det være nødvendig å bruke mer tid på i fortsettelsen av arbeidet. Se 10 Vedlegg, 10.1 Litteraturliste for størlimprosjektet. 4 Nettverk og forskning Når det gjelder forskning på størlim kan det se ut til at Europa, USA og Canada er ledende, men utbredelsen av størlim som konsolideringsmiddel i Asia er lite utforsket. Personer i NIKUs nettverk ble kontaktet via e-post. Det ble dessuten plassert en forespørsel på Conservation DistList, et online forum for konservatorer. Flere ulike forskere svarte på denne forespørselen. Svarene viser stor spredning i nedslagsfeltet, og at noe forskning på størlim foregår ved ulike institusjoner i Europa og Amerika. Forskningen er ofte knyttet til enkeltpersoner, ikke til institusjoner. Ofte er det doktorgrader som tar for seg temaer som er aktuelle for konsolidering med størlim. 4 Beskrivelser av metodene finnes sannsynligvis i de ulike institusjonenes konserveringsrapporter. Disse har vi ikke samlet inn i dette prosjektet.

9 Forskningen er sjelden hovedsakelig med direkte fokus på størlim, men den kanadiske malerikonservatoren Jennifer Cheney 5 undersøker muligheten for utvinning av lim fra svømmeblæren fra ulike underarter av størfisken. Den russiske konservatoren Tatyana Petukhova har i 1990-årene publisert forskning på størlim (Petukhova 1989, Petukhova 2000 og Petukhova, T., and Bonadies, S.D. 1993). Petukhova har i hovedsak konsentrert seg om bruken av størlim i Russland. I nyere tid har Dr. Nanke Schellmanns (konservator) tatt for seg egenskapene ved animalske lim, deriblant også størlim (Schellmann 2007). Det er også noe samarbeid institusjonene imellom fordi ressurspersoner innen temaet knytter forbindelser og etablerer kortere eller lengre arbeidsperioder sammen. For eksempel har møbelkonservator Shayne Rivers ved Victoria & Albert Museum i London samarbeidet med Dr. Nanke Schellmann, som har vært knyttet til Victoria and Albert og til Akademie der Bildenden Künste i Wien. Et annet viktig samarbeid er det mellom seniorforsker Marion Mecklenburg fra Smithsonian Museum Conservation Institute og Dr. Laura Foster-Lòpez, Universitetet i Valencia. Det er satt opp en tabell som viser nøkkelpersoner /NIKUs kontakter i institusjoner som bruker størlim i en sammenheng som er interessant for prosjektet. Se 10 Vedlegg, 10.2 Kontakter for størlimsprosjektet. 5 Pers.komm. [Consdistlist] Inst. 27:

10 5 Status for limfargedekoren i stavkirkene Informasjonen i dette kapitlet er basert på NIKU oppdragsrapporter for de behandlede kirkene, tilstandsvurderinger i hovedsak utført av Iver Schonhowd, Riksantikvaren og Mille Stein, NIKU, samt prosjektmedarbeidernes egen arbeidserfaring og kunnskap. 6 Kapitelet besvarer prosjektbeskrivelsens kulepunkt 3 og 4: Ved hjelp av rapporter og andre kilder, supplere for stavkirkene, den eksisterende oversikten over limfargedekor i norske kirker med detaljert informasjon om dekorens maleteknikk, om konsolideringsprosessen, klima i kirkene og andre aktuelle parametre. Sette opp en oversikt som viser hvilke dekorer som har vært vurdert etter behandling og tilstanden til dekorene Se 10 Vedlegg, 10.3 Limfargedekor i stavkirkene, for mer informasjon knyttet til punktene i dette kapitlet. 5.1 Limfargedekor Nitten av de norske stavkirkene har limfargedekor i interiøret. Flere av disse nitten stavkirkene er dekorert i hele interiøret. Stavkirkene ble gjennomgående dekorert på 1600-tallet. Mange av dekorene er senere overmalt. I denne sammenheng er også dekor som er, eller har vært overmalt med oljebasert maling, medregnet. Dette til tross for at en oljebasert overmaling endrer strukturen i en limfarge. Se vedlegg Dekor 5.2 Maleteknikk Maleteknikken kan ha betydning for resultatet av konsolideringen. Det er tidligere utført meget få analyser av maleteknikk for limfargedekor som kan si noe om oppbygning av dekorlaget, pigmentbruk og bindemiddelbruk. Oppdragsgiverne for NIKUs konsolideringsprosjekter har vært mer opptatt av å konsolidere dekoren slik at den kan bevares for ettertiden, enn av å finansiere forskning. Hoveddelen av de undersøkelsene er derfor gjort ved hjelp av NIKUs forskningsmidler i Strategisk Instituttprogram (SIP) (Olstad & Solberg2001). Bindemiddelanalyser for dekoren i utvalgte Numedalskirker viser bruk av animalsk kollagenbasert lim i alle prøvene. Som tilsetningsstoffer er funnet: egg, kasein og olje (Olstad & Solberg 1998). Kun i en av ti prøver ble det kun funnet lim uten tilsetningstoffer (Olstad & Solberg 2001). Lagstrukturen i dekoren er ofte beskrevet i konservatorenes rapport basert på observasjoner under behandling av limfargedekoren. En viktig del av videre arbeid er å avklare i hvor stor grad limfargedekorens maleteknikk er av betydning for konsolideringen. Trolig bør bindemiddelet og pigmentbruk i flere dekorer analyseres og gjerne gjentas for de allerede undersøkte dekorene ettersom analysemetodene er blitt bedre og feilkildene derfor færre. En publikasjon mener at pigmentene kan ha betydning for størlimets løselighet (Przybylo 2006). Vi vet ikke om pigmentene også kan ha betydning for størlimet som konsolideringsmiddel, men kunnskapen om pigmentbruk bør økes ved analyser ikke bare visuell 6 Oppdragsrapporter og tilstandsvurderinger er ikke listet i: 9 Referanser.

11 vurdering. Det er samlet inn noe informasjon om bruk av pigmenter (se tabell i Olstad & Solberg 2001:36). 5.3 Limfargedekorenes behandlingshistorikk Limfargedekoren i Rødven stavkirke er den eneste av limfargedekorene i stavkirkene som står uovermalt og ubehandlet. I flere stavkirker er deler av dekoren uovermalt og ubehandlet. Som eksempel kan nevnes: Kvernes: store deler av dekoren i skipet Rollag: Tilene på prestegårdsstabburet og de få som er oppbevart ved KHM Uvdal: Enkelte områder i kor og skip, blant annet himlingen i skipet. Urnes: Store deler av veggdekoren i koret, samt dekoren i vindusnisjen Elleve av de nitten dekorene er blitt helt eller delvis overmalt. Av de som er overmalt står fem fortsatt med overmalingen. Blant disse fem er Heddal stavkirke hvor overmalingen er den nåværende 1600-tallsdekoren som ligger på en delvis bevart middelalderdekor. De øvrige seks dekorene er avdekket, komplettert og retusjert i større eller mindre grad. Avdekkingene er gjort i forbindelse med tilbakeføring av kirkerommet etter store ombygninger på 1800-tallet som ofte har medført endringer i de dekorerte veggene. For flere av disse dekorene har overmaling, avdekking og retusjering/komplettering fullstendig endret den opprinnelige dekoren, slik som for eksempel i Undredal, Kaupanger, Ringebu og Grip. Se vedlegg Oversikt over konsolidert dekor. Se vedlegg Oversikt over overmalt og avdekket dekor. 5.4 Konsolidering med størlim Konsolidering med størlim påført gjennom japanpapir over større flater er gjennomført i 13 stavkirker i perioden Disse er: Eidsborg, Flesberg, Heddal, Hopperstad, Kaupanger, Kvernes), Ringebu, Urnes, Uvdal, Grip, Nore, Torpo og Gol. 7 Se vedlegg Oversikt over størlimskonsolidert dekor. 7 Størlim er i tillegg brukt i Undredal, men på et minimalt område. Dette er derfor ikke medregnet. I Rollag er inventarstykker konsolidert med størlim. Rollag er heller ikke regnet inn i de 13.

12 5.5 Tidligere konsolidering Av de 13 kirkene som er konsolidert med størlim i perioden er følgende dekorer dokumentert konsolidert tidligere: Eidsborg, Heddal, Kvernes(kor), Grip (kun små testområder), Torpo (tre ganger) og Gol. Oppsummering av informasjon for kirker behandlet med størlim i perioden Kirker konsolidert med størlim Dokumentert konsolidert tidligere Overmalt Overmaling avdekket Eidsborg x Flesberg Ja. Kalk/Limfarge Ja Heddal x Nåværende dekor ligger på Nei middelalderdekor Hopperstad Kaupanger Ja. Limfarge/oljemaling Ja Kvernes kor (og skip) x Ja.(Kor)Limfarge/kalk Ja Ringebu Ja. I skipet: Limfarge 2 ganger. I Nei koret limfarge og oljemaling. Nåværende dekor er malt i Urnes Nei Uvdal Nei Grip x Kun testområder Ja. Oljemaling Ja Nore Nei Torpo x Tre ganger før siste Nei behandling Gol x Nei

13 5.6 Klima Av de 19 kirkene med dekor er 13 uoppvarmet. Det er gjort klimaregistreringer i 2 av de oppvarmede kirkene og i 5 av de uoppvarmede. Tabellen nedenfor for de størlimskonsoliderte dekorene viser hvilke kirker som er oppvarmet og uoppvarmet. Kirker merket med Kirke i Riksantikvarens klimaprosjekt betyr at RF og T ble registrert i kirkerommet som en del av Riksantikvarens klimaprosjekt i perioden (Marstein & Stein 1987, Olstad 1994). I Kaupanger stavkirke fortsatte prosjektet som et tiltaksprosjekt hvor det ble installert nye stråleovner for lokal oppvarming av menigheten (Olstad & Haugen 1997). Kirker konsolidert med Uoppvarmet Oppvarmet Kommentar størlim Eidsborg x Varmes opp få ganger om vinteren. El.rørovner under benker. Panelovner i kor. Ingen termostatstyring. Flesberg x 2013:Nye el. stråleovner under benkene erstatter el.rørovner Heddal x Oppvarmet. El.ovner under benkene. Kirka varmes opp til 5-8 C ved behov. Kirka brukes ikke om vinteren. Hopperstad x Kirke i Riksantikvarens klimaprosjekt Kaupanger x Oppvarmet. Ikke kontinuerlig/ strålevarmeovner under benkene. Kirke i Riksantikvarens klimaprosjekt/lokalklimaprosjekt Kvernes (kor og skip) x Ringebu x Kirke i Riksantikvarens klimaprosjekt Urnes x Kirke i Riksantikvarens klimaprosjekt Uvdal x Grip x Nore x Torpo x I tabellen er det 12 kirker. I tillegg kommer Gol stavkirke som ble konsolidert i 1989 og er en kirke på museum. 5.7 Metode for konsolidering med størlim endret ved bruk Metoden for konsolidering med størlim er noe endret gjennom den perioden størlim har vært i bruk. Enhver konsolidering vil dessuten være avhengig av hvem som utfører arbeidet, selvom metoder standardiseres.

14 6 Limfargedekor konsolidert med størlim. Antall og tilstand Limfargedekor i 12 stavkirker (Gol kirke på Norsk Folkemuseum, konsolidert i 1989, kommer i tillegg) er konsolidert med størlim i perioden Kontroll i 2013 av tilstanden til limfargedekorene konsolidert i perioden i fem av stavkirkene viste at det var løs maling i fire av disse kirkene. Sju kirker hvor limfargedekor er behandlet i perioden er ikke kontrollert. 6.1 Tilstand 2013 Kirker konsolidert med størlim Eidsborg Flesberg Heddal Hopperstad Kaupanger Kvernes (kor og skip) Ringebu Urnes Uvdal Grip Nore Torpo Gol Kontrollert i 2013 av Mille Stein, NIKU og Iver Schonhowd Riksantikvaren. Informasjonen er Steins muntlige informasjon, ettersom rapportene ikke er helt ferdigstilt. Litt løs maling Litt løs maling i nykonsolidert skymaling i himling under orgelgalleri. Mye løs maling Ikke kontrollert Ikke kontrollert Ikke kontrollert Ikke kontrollert Ikke kontrollert Fantastisk god stand Ikke kontrollert Noen områder med løs maling, ser ut til å følge farge Ikke kontrollert Ikke kontrollert 7 Oppsummering Intensjonen med delprosjektet har vært å samle inn informasjon for å kunne legge en kurs for videre arbeid for å øke kunnskapen om størlim brukt som konsolideringsmiddel for limfargedekor. Kapittel 5 samler informasjonen om limfargedekoren som finnes i 19 av stavkirkene. Tretten av disse er konsolidert med størlim i perioden (1989) , og cirka halvparten har på et tidspunkt vært helt eller delvis overmalt. Seks av dekorene er dokumentert konsolidert også før Mindre enn halvparten av limfargedekorene som er konsolidert i perioden er kontrollert i 2013: fire av de fem kontrollerte hadde løs maling. Størlim er brukt i mange miljøer, men det har vært vanskelig å finne brukere som anvender størlim tilnærmet slik det er brukt i Norge. Størlim som middel i seg selv er testet og det finnes en del kunnskap om limet i seg selv, men det ikke vært mulig å finne litteratur som direkte omhandler konsolidering av matt limfargemaling på tre med størlim. 8 Videre arbeid Arbeidet i delprosjekt 1 har lagt grunnlaget for videre arbeid, men hva som konkret skal gjøres i delprosjekt 2 må planlegges som en del av det prosjektet og i samarbeid med Riksantikvaren. 8 Gol stavkirke på Norsk Folkemuseum er konsolidert i 1989 av museets konservatorer.

15 9 Referanser Brænne, J The synagogue from Horb in Germany. Examinations and suggestions for treatment. - Jerusalem/Oslo. Upublisert Brænne, J. & Havrevold, M Befaringsrapporter fra stavkirker. - Upubliserte rapporter. Riksantikvarens antikvariske arkiv. Marstein, N. & M. Stein Advanced measuring of the climatic conditions in the mediaeval wooden churches in Norway. - ICOM Committee for conservation. 8th triennial meeting, Syd ney. s Olstad,T. M Mediaeval wooden churches in a cold climate Parish churches or museums? - Roy, A & Smith, P. Preventive Conservation. Practice, Theory and Research. Preprints of the Contributions to the IIC Ottawa Congress, London. s Olstad, T. M. & A. Haugen Klima i stavkirker: Lokal klimatisering av menigheten i Kaupanger stavkirke, Sogndal kommune. - NIKU Fagrapport 004. Oslo Olstad, T.M. & Solberg, K Limfargedekor på tre analyser og observasjoner. I: Swensen, G.(red.) Strategisk instituttprogram Konservering: strategi og metodeutvikling. NIKU Publikasjoner. Olstad, T. M. & Solberg, K Eight seventeenth-century decorative paintings - one painter? - I Roy, A. & Smith, red. IIC. Painting Techniques. History, Materials and Studio Practice. Contributions to the Dublin Congress, 7-11 September London. s Przybylo, M. 2006: Langzeit-Löslichkeit von Störleim Tatsache oder Märchen?. VDR Beiträge zur Erhaltung von Kunst- und Kulturgut Petukhova, T., and Bonadies, S.D. 1993: Sturgeon glue for painting consolidation in Russia. Journal of the American Institute for Conservation 32 (1). Schellmann, Nanke C. (2007): Animal glues: a review of their key properties relevant to conservation. In: Reviews in Conservation Number 8. IIC London. Solberg,K. & Olstad,T Konsolidering av limfargedekor. I: IIC Nordic Group, Danish section XIII. Congress. Surface treatments: Cleaning,stabilization and coatings. Preprints: Solberg, K Konservering av limfargedekor I Nore Stavkirke. NIKU oppdragsmelding 040:1-37 Weisser- Svendsen, E. A Middelaldermaleriet i Torpo i stavkirke. En studie. Hovedoppgave i kunsthistorie ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk. UiO.

16 10 Vedlegg 10.1 Litteraturliste for størlimsprosjektet Tallene 1-5 refererer til tabellen under 4 Nettverk og forskning. Den unummererte litteraturlisten er ordnet alfabetisk. 1. Mecklenburg, Marion F.; Fuster-López, Laura; Ottolini, Silvia (2012): A look at the structural requirements of consolidation adhesives for easel paintings. In: Adhesives and Consolidants in Painting Conservation. ICON Paintings Group Conference, London. Archetype Publications, London. 2. Petukhova, T., A history of fish glue as an artist s material: Applications in paper and parchment artifacts, The Book and Paper Group Annual of the American Institute of Conservation 19 (2000) Schellmann, Nanke C. (2007): Animal glues: a review of their key properties relevant to conservation. In: Reviews in Conservation Number 8. IIC London. 4. Burgio, L., Rivers, S., Higgitt, C., Spring, M., and Wilson, M., Spherical copper resinate on Coromandel objects: analysis and conservation of matt green paint, Studies in Conservation 52 (2007) Pataki-Hundt, Andrea (2006): Einsflussgröβen auf den Farbeindruck von pudernden Malschichten beim Konsolidieren mit Aerosolen. Dissertation der Staatlichen Akademie der Bildende Künste Stuttgart zur Erlangung den Grades eines Doktors der Philosophie am Studiengang Restaurierung und Konservierung von Grafik, Archiv-und Bibliotheksgut. Forschungszentrum Karlsruhe GmbH, Karlsruhe. Chizhova, T. D. 1981: Methods of Egg-Tempera Panel Painting Conservation employed in the State Hermitage. ICOM Committe for Conservation. Preprints 81/24/5. CESMAR7 (ed.) 2006: The Care of Painted Surfaces. Materials and methods for consolidation, and scientific methods to evaluate their effectiveness. Proceedings of the Conference, Milan November 10-11, CESMAR7 (ed.). Foskett, S., 1994: An investigation into the properties of isinglass. Scottish Society for Conservation and Restoration Journal 5 (4). Gerngross, O. 1933: Chemie und technologie der leim- und gelatine-fabrikation. mit einem anhang: Sonstige klebstoffe. Theodor Steinkopff, Dresden und Leipzig. Hansen, E. F., Walston, S. 1993: Matte paint: its history and technology, analysis, properties and conservation treatment: with a special emphasis on ethnographic objects. Getty Conservation Institute in association with the International Institute for Conservation of Historic and Artistic Works (IIC), London. Haupt, M., Dyer, D., Hanlan, J. 1990: An investigation into three animal glues. The Conservator 14.

17 Haupt, T. 2004: Zubereitung von Störleim. Auswirkungen der Zubereitungstemperatur und -zeit auf Viskosität, Gelierverhalten und Molekulargewicht. Zeitschrift für Kunsttechnologie und Konservierung 2. Haupt, T. 2000: Zubereitung von Störleim: Auswirkung der Zubereitungstemperatur und -zeit auf Viskosität, Gelierverhalten und Molekulargewicht. Diplomarbeit an der Staatlichen Akademie der Bildenden Künste Stuttgart. Hickman, D., Sims, T.J., Miles, C.A., Bailey, A.J., de Mari, M., and Koopmans, M. 2000: Isinglass/collagen: denaturation and functionality. Journal of Biotechnology 79. Higuchi, S. 1985: Saishiki kibori zo hozon shufuku shori ni tsuite. Jutaku kenkyu hokoku dai 54-go. (Reattaching thick color layer of polychrome wooden sculpture). Hozon kagaku 24. [Jpn. W. Eng. summary]. Hofmann, S. 2003: Testreihen zur Homogenität, Stabilität und Klebefestigkeit eines Stärkekleister Störleim Gemisches in Abhängigkeit vom Herstellungsverfahren des Kleisters. Dipl.arbeit an der Hochschule für Bildende Künste Dresden. Hook, J. 1988: The use of immiscible solvent combinations for the cleaning of paintings. Journal of the American Institute for Conservation 27. Karpowicz, A. 1981: Ageing and deterioration of proteinaceous media. Studies in Conservation, 26 (4). Luybavskaya, E.A. 1990: Investigation of properties of protein glues. ICOM-CC 9th Triennial Meeting, Dresden, Preprints, ed. K. Grimstad, International Council of Museums, Los Angeles. Michel, F. 2011: Funori and JunFunori: Two Related Consolidants With Surprising Properties. CCI Symposium: Adhésives and consolidants for conservation, research and application, Ottawa. Michel. F.; Geiger, T.; Reichlin, A.; Teoh-Sapkote, G. 2001: Interdisziplinäre Grundlagenforschung zur Konsolidierung von matter Malerei, Wissenschaftlicher Schlussbericht des NF-Projekt Nr /1+2 Petukhova, T.1989: Potential application of isinglass adhesive for paper conservation. The Book and Paper Group Annual. Petukhova, T., and Bonadies, S.D. 1993: Sturgeon glue for painting consolidation in Russia. Journal of the American Institute for Conservation 32 (1). Przybylo, M. 2006: Langzeit-Löslichkeit von Störleim Tatsache oder Märchen?. VDR Beiträge zur Erhaltung von Kunst- und Kulturgut 1. Przybylo, M. 2004: Vergleichende Untersuchungen zu Störleim. Herkunft, Herstellung, Alterungsverhalten. Dipl.arbeit an der TU München. Schellman, Nanke C Consolidation of Stressed and Lifting Decorative Coatings on Wood. The effect of consolidant choice on the structural integrity of multilayered East Asian lacquer coatings with gesso-type foundation layer. Inaugural dissertation zur Erlangung des Grades eines Doctor

18 rerum naturalium im Fachgebiet Kunsttechnologie, Konservierung und Restaurierung von Kunst- und Kulturgut an der Hochschule für Bildende Künste Dresden vorgelegt von Nanke C. Schellmann Schiessl, U Konservierungstechnische Beobachtungen zur festigung wässrig gebundender, kreidender Malschichten auf Holz. - Zeitschrift für Kunsttechnologie und Konservierung. Jahrgang 3/1989. Heft 2. - Worms am Rhein. s Simon, A., Grohens, Y., Vandanjon, L. et al. 2003: A comparative study of the rheological and structural properties of gelatin gels of mammalian and fish origin. Macromolecular Symposia 203. Solstad, J., (red.). 2002: Final report, COMPOTEC, Norwegian Group, Vestre Slidre Church, Sturgeon Glue, GIS. NIKU, Oslo. Springob, C. 2001: Stärkekleister als Verdickungsmittel von Störleim zur Malschichtfestigung. Zeitschrift für Kunsttechnologie und Konservierung 1. Springob, C. 1998: Stärkekleister als Verdickungsmittel: von Störleim zur Malschichtfestigung : Untersuchungen im Vergleich mit zwei Cellulosederivaten. Diplomarbeit am Institut für Technologie der Malerei an der Staatlichen Akademie der Bildenden Künste Stuttgart. Thuer, C. 2011: Historic Scotland Technical Paper 11 - Scottish Renaissance Interiors: Facings and adhesives for size-tempera painted wood. Conservation, repair and maintenance.historic Scotland, Edinburgh. Zumbühl, S. 2003: Proteinische Leime - ein vertrauter Werkstoff? Aspekte zum feuchtephysikalischen Verhalten von Gelatine. Zeitschriftfür Kunsttechnologie und Konservierung 17 (1) Nyttige nettsider

19 10.2 Kontakter for størlimprosjektet. Kontakt Institusjon Forskning/Metode/Ressursperson Nr. i litteraturliste Dr. Laura Foster-Lòpez 9 Rod Stewart Plaster conservator Jennifer Cheney, BSc., MAC, CAPC Malerikonservator Shayne Rivers Senior Møbelkonservator Dr. Andrea Pataki- Hundt Diplom-Restaurator Line Bregnhøi Malerikonservator Margareta Ekroth Edebo, kjemiker UNIVERSIDAD POLITÉCNICA DE VALENCIA Dept. Conservación y Restauración de Bienes Culturales Historic Plaster Conservation Services Limited, 26 Barrett Street, Port Hope, Ontario Canada L1A 1M7 Private Practice Toronto, Canada Victoria and Albert Museum South Kensington London SW7 2RL Staatliche Akademie der Bildenden Künste Stuttgart, Höhenstraße 16, Fellbach National Museet i Danmark Bygning og Inventar Inst. för Kulturvård, Göteborgs universitet Forskning på materialers fysiske egenskaper Størlim og JunFunori i blanding, hovedsakelig som rensemiddel Lokal utvinning av lim fra svømmeblæren til ulike arter av størfisken, preparering, filtrering osv. Størlim med ikke blandbare løsemidler Størlim på matt maling i sprayform. Refleksjonskurve, UV aldring og kolorimetriske målinger Metylcellulose og størlim til konservering, noen ganger tilsatt alkohol/ alkohol påføres før limløsningen Ressursperson Nils Gerhard Johansen, konservator Jarek Adamowicz Konservator Tatyana Petukhova Papirkonservator Dr. Nanke Schellmann Konservator Michael Rief Dipl.Rest., M.A. Norsk Folkemuseum Bruk av størlim til konsolidering i Gol stavkirke Egen praksis, Krakow, Polen Etter informasjon fra Olstad og Solberg har han brukt størlim på limfargedekor i polske trekirker. Har blitt kontaktet, ikke svar Ingen kontaktinfo 2 Academy of Fine Arts Vienna Kustos der Sammlungen Suermondt-Ludwig-Museum Wilhelmstr. 18, D Aachen NIKU har hatt tidligere kontakt, kontaktes i del 2 av prosjektet Kontaktperson til det tyske miljøet/bidrag til litteratursøk 3 9 Marion Mecklenburg, Smithsonian Institutions, Washington, ble kontaktet (Linken besøkt ) Han har forsket mye på fysiske egenskaper ved ulike konsolideringsmidler. Han satte oss i kontakt med Laura Foster-Lòpez ved Universitetet i Valencia, som han samarbeider med og som forsker innen samme tema.

20 10.3 Limfargedekor i stavkirkene Dekor Tabellen viser kirkene sortert etter om der har limfargedekor eller ikke. Stavkirke Menighets kirke eller museumskirke Limfargedekor/ Ikke Limfargedekor Lom Menighetskirke 1600-talls limfargedekor i kor Kaupanger Menighetskirke 1600-talls limfargedekor i kor og skip. Flesberg Rollag Menighetskirke Menighetskirke 1600-talls limfargedekor i skipet i en korsarn. Overmalt dekor i himling 1600-talls limfargedekor. Gjenbruksmaterialer synlig i uovermalt takskjegg. Planker på stabbur på prestegården. Overmalt dekor inne i kirken Hedalen Menighetskirke Limfarge, minimale rester, middelalder? Røldal Menighetskirke Ringebu Menighetskirke Limfargedekor i skip og kor Limfargedekor i hele skipet- stort sett oppmalt som kopi av Erdmann. Himlingen er original 1600-talls dekor Undredal Menighetskirke Limfargedekor i tak og på vegger. Høyjord Menighetskirke Hegge Menighetskirke Uten limfargedekor Høre Menighetskirke Uten limfargedekor Reinli Menighetskirke Uten limfargedekor Urnes Museumskirke Gol Museumskirke 1600-talls limfargedekor i kor Rester av dekor i kirken, avvasket /overmalt. Original kordekor oppbevares på "museet i Tønsberg" (MSt 2006) 1600-talls dekor i kor: vegger og himling talls? dekor I vindusnisje ved prekestol Rødven Museumskirke 1600-talls limfargedekor i kor og skip. Uvdal Museumskirke 1600-talls limfargedekor i store deler av kirkerommet Eidsborg Museumskirke 1600-talls limfargedekor på veggene i skipet.to fragmenter av malte paneler MA opprinnelig fra nabokirka Lårdal, I 2007, deponert i Vest-Telemark museum Heddal Museumskirke 1600-talls limfargedekor. Alle vegger i kirkerommet Grip Museumskirke 1600-talls limfargedekor. Alle vegger i kirkerommet. Kvernes, skip Torpo Nore Museumskirke Museumskirke Museumskirke 1600-talls limfargedekor: Opprinnelig dekor i skip, Overmalt og avdekket dekor i kor; himling og vegger ( ) Limfarge/tempera. Middelalderdekor på baldakin og bakvegg for baldakin Limfargedekor i hele kirkerommet, minst sju forskjellige dekorer ca første halvdel av 1800-årene Hopperstad Museumskirke Limfargedekor på deler av veggen i apsiden Borgund Museumskirke Uten limfargedekor Garmo Museumskirke Uten limfargedekor Haltdalen Museumskirke Uten limfargedekor Lomen Museumskirke Uten limfargedekor Øye Museumskirke Uten limfargedekor

21 Oversikt over konsolidert / ikke konsolidert limfargedekor Tidligere restaureringer er ikke inkludert som tidligere konsolidering, dersom konsolidering ikke er beskrevet i restaureringsrapporten. Stavkirke Limfargedekor Konsolidert Ja / Nei Høyjord Rester av dekor i kirken, avvasket /overmalt. Original kordekor oppbevares på "museet i Tønsberg" (MSt NEI 2006) Rødven Limfargedekor i kor og skip. NEI Røldal Limfargedekor i hele skipet- stort sett oppmalt som kopi av Erdmann. Himlingen i kor er original 1600-talls NEI dekor Lom 1600-talls limfargedekor i koret NEI Rollag Gjenbruksmaterialer uovermalt takskjegg, planker på stabbur på prestegården. Overmalt dekor i kirken fra NEI 1650årene Kvernes, skip Opprinnelig(?) dekor i skip JA Eidsborg To fragmenter av malte paneler MA opprinnelig fra nabokirka Lårdal, I 2007, deponert i Vest-Telemark museum. 6 løse planker toatlt JA Eidsborg Limfargedekor på veggene i skipet. JA Gol 1600-talls limfargedekor i koret JA Hopperstad Limfargedekor på deler av veggen i apsiden JA Nore Interiøret har minst sju forskjellige limfarge dekorer av forskjellige kunstnere ca første halvdel av JA årene Torpo MA dekor på baldakin og bakvegg for baldakin JA Urnes I kor: vegger og himling. I vindusnisje ved prekestol JA Uvdal 1600-talls limfargedekor i kor og skip. Deler av korets dekor er kommet til utvidelse av koret på 1600-tallet. JA 1700-tallsdekor på gallerifront i skip Limfargedekor i skipi skipet er det limfargedekor på vest- og nordvegg, samt på stavkonstruksjonen og bueknær. Vest- og nordvegg har begge tre dekorfelter Ringebu hver. Vestveggen har to dekorfelt på om lag 10 m2 og JA ett dekorfelt på ca. 5 m2. Nordveggen har to dekorfelter på ca. 11 m2 og ett på 9 m2. Vest- og nordvegg i skipet er dekorert med limfargedekor som er en replika utført i 1921 etter mønster fra Ringebu Limfargedekor i kor JA Flesberg Avdekket limfargedekor i skipet i vestre korsarn JA Kaupanger Limfargedekor i kor og skip. JA Undredal Limfargedekor i tak og på vegger. JA Grip Alle vegger og bjelker/stolper i kirkerommet. JA Heddal Alle veggene er dekorert JA Kvernes, kor Overmalt og avdekket dekor i kor; himling og vegger( ). JA

22 Oversikt over overmalt og avdekket dekor Stavkirke Høyjord Rollag Lom Kvernes, kor Heddal Grip Kvernes, skip Røldal Flesberg Kaupanger Undredal Ringebu Limfargedekor Rester av dekor i kirken, avvasket /overmalt. Original NEI kordekor oppbevares på "museet i Tønsberg" (MSt 2006) Gjenbruksmaterialer uovermalt takskjegg, planker på stabbur på NEI prestegården. Overmalt dekor i kirken fra 1650årene 1600-talls limfargedekor i koret Overmalt og avdekket dekor i kor; himling og vegger( ). Alle veggene er dekorert Alle vegger og bjelker/stolper i kirkerommet. Opprinnelig(?) dekor i skip Konsolidert Ja / Nei NEI JA JA limfargedekor overmalt Overmalt: Dekor i kor malt opp i Dekor i skip er stort sett overmalt Overmalt. Plankene som oppbevares på prestegården er ikke overmalt Overmalt. Kor, syd og østvegg. Dekoren har vært overmalt med monokrom maling Overmalt slutten av Avdekket etter overmaling Nei? Nei Overmalt med dagens limfargedekor slutten av 1600-tallet. Nei Underliggende MAdekor JA Overmalt før JA Limfargedekor i hele skipet- stort sett oppmalt som kopi av NEI Erdmann. Himlingen i kor er original 1600-talls dekor Overmalt delvis: I skipet er et felt på nordveggen Nei overmalt med samme type dekor Overmalt bortsett fra himling og et lite felt på veggen Restaurert/oppmalt 1933 Avdekket og behandlet i årene. Avdekket på tallet Avdekket limfargedekor JA i skipet i vestre korsarn Overmalt Avdekket Limfargedekor i kor og skip. Limfargedekor i tak og på vegger. JA Overmalt Avdekket JA Overmalt Avdekket 1960-årene Limfargedekor i skipi skipet er det limfargedekor på vestog nordvegg, samt på stavkonstruksjonen og bueknær. Vest- og nordvegg har begge tre dekorfelter hver. Vestveggen har to dekorfelt på om lag 10 m2 og ett dekorfelt på ca. 5 m2. Nordveggen har to dekorfelter på ca. 11 m2 og ett på 9 m2. Vest- og nordvegg i skipet er dekorert med limfargedekor som er en replika utført i 1921 etter mønster fra JA Overmalt Nei Ringebu Limfargedekor i kor JA Overmalt Nei Eidsborg To fragmenter av malte paneler MA opprinnelig fra nabokirka Lårdal, I 2007, deponert i Vest- JA Nei Telemark museum. 6 løse planker toatlt Eidsborg Limfargedekor på veggene i skipet. JA Nei Gol 1600-talls limfargedekor JA i koret Nei Hopperstad Limfargedekor på deler JA av veggen i apsiden Nei Interiøret har minst sju forskjellige limfarge Nore dekorer av forskjellige kunstnere ca JA Nei første halvdel av årene Rødven Limfargedekor i kor og skip. NEI Nei Torpo MA dekor på baldakin og bakvegg for baldakin JA Nei I kor: vegger og himling. Urnes I vindusnisje ved prekestol JA Nei Uvdal 1600-talls limfargedekor i kor og skip. Deler av korets dekor er kommet til utvidelse av koret på JA 1600-tallet tallsdekor på gallerifront i skip Nei

23 Oversikt over størlimskonsolidert dekor

24 Oversikt over limfargedekor i stavkirkene. Informasjonen leveres oppdragsgiver digitalt

25

26

27

28

29

30

31

32 Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig forsknings- og kompetansemiljø med kunnskap om norske og internasjonale kulturminner. Instituttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig forvaltning og private aktører på felter som by- og landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern. Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og kulturminner. NIKU Oppdragsrapport 62/2014 NIKU hovedkontor Storgata 2 Postboks 736 Sentrum 0105 OSLO Telefon: NIKU Tønsberg Farmannsveien TØNSBERG Telefon: NIKU Bergen Dreggsallmenningen 3 Postboks 4112 Sandviken 5835 BERGEN Telefon: NIKU Trondheim Kjøpmannsgata TRONDHEIM Telefon: / NIKU Tromsø Framsenteret Hjalmar Johansens gt TROMSØ Telefon: