Programbeskrivelse - Området for industri og energi

Transkript

1 Programbeskrivelse - Området for industri og energi 0DULWLPYLUNVRPKHWRJRIIVKRUHRSHUDVMRQHU %DNJUXQQ Norge er en ledende sjøfartsnasjon. Den maritime næringsklyngen er internasjonalt ledende. Klyngen har sin basis i kunnskap, kompetanse og menneskelige ressurser. Utviklingen er et resultat av en lang, unik og historisk betinget prosess med rot i avhengigheten av havet, drevet frem av geografi, lokalisering, strenge værforhold mm. Et spesielt trekk ved den maritime klyngen er dens koblinger til flere av de andre næringsklyngene i Norge, særlig SHWUROHXP og VM PDW. Bygging og reparasjon av fiskebåter bidro i sin tid til å bygge opp norsk verftsindustri. Utstyrsindustrien vokste ut fra både fiskeri og handelsflåten. Da oljealderen startet, konverterte de største skipsverftene til bygging av store offshore-installasjoner og svært spesialiserte fartøyer. Verftenes konstruksjonsavdelinger ble dels opphav til fremveksten av store engineering-selskaper, dels fikk man en oppblomstring av mindre skipstekniske konsulentfirmer. Fiskebåtrederne gikk tungt inn i ulike deler av forsyningstjenesten på sokkelen med sine spesialskip, utviklet i nært samarbeid med norske verft. Tradisjonsrike norske rederier grep mulighetene og utviklet nye tjenestetilbud til oljeselskapene, basert på radikale konsepter som flytende produksjonsenheter, borerigger, floteller, seismikkfartøyer og bøyelasting. I dag opptrer flere av disse aktørene i alle segmentene. Det er to hovedgrunner til oppstarten av dette programmet. (1) Det kan fremføres både faglige, næringsmessige og politiske argumenter for å etablere et klyngeprogram for maritime næringer. Faglig, fordi klynger ifølge forskningsresultater har visse selvforsterkende effekter som gir større innovasjonskraft, større vekst og høyere lønnsomhet enn gjennomsnittet i norsk næringsliv (ref. BI-rapporten Et verdiskapende Norge ). FoU-aktivitetene skal utnytte og demonstrere klyngeffekten. Rapporten omtaler klyngen som JOREDOHNVSRUWRULHQWHUWVWHUNW LQWHUQDVMRQDOWRULHQWHUWPHVWNRPSOHWWPHVWPRELOPHQPHGHQYLVVIDUHIRUIRUYLWULQJ Næringene selv føler sterk klyngetilknytning. Politisk betraktes de maritime næringer som en samlet sektor, og maritim virksomhet er bl.a. nevnt spesielt i Forskningsmeldingen. (2) Gjennom endret strategi for petroleumsprogrammet de siste par år, har det maritime offshore falt mellom to stoler. På grunn av sin betydning må dette området igjen settes i fokus, og det er naturlig å la det inngå i det maritime programmet. Fortsatt vil det være betydelig kobling til det nye programmet 2OMHRJJDVV siden premissene for maritime offshore operasjoner i stor utstrekning legges der. I vid forstand kan offshore operasjoner (også kalt PDULQH operasjoner), defineres som aktiviter hvis hensikt er å betjene annen aktivitet SnKDYHWVRYHUIODWHRJLKDYURPPHWForuten 2OMHRJ JDVV, vil dette programmet derfor ha kobling til programmer innen storsatsingen 0DULQH UHVVXUVHU i området Bioproduksjon og foredling (BF), i første rekke +DYEUXN og )LVNHULWHNQRORJL. Godkjent i Områdestyret

2 0nOJUXSSH I den maritime næringsklyngen vil noen FoU-aktører være mer sentrale enn andre. Primære målgrupper er rederiene og offshore entrepenørene og deres kunder (lasteiere, befraktere, oljeselskaper), maritim leverandørindustri (verft, utstyrsleverandører, materialleverandører, leverandører av programvare, systemer og elektronisk infrastruktur), tjenesteleverandører (klassifikasjon, engineering, skipstekniske og maritime konsulenter), tilbydere av elektroniske infrastrukturtjenester (Sjøkartverk og Kystverk), samt forsknings- og undervisningsmiljøer innen teknologi, strategi, organisasjon, økonomi og marked. Andre viktige målgrupper er speditører, havnemyndigheter, terminaloperatørerer, landtransportører, samt tjenesteytere innen skipsmegling, sjøforsikring og skipsfinansiering. Sentrale samarbeidspartnere blant næringsorganisasjonene er Norges Rederiforbund, Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) og Oljeindustriens Landforening (OLF), mens Sjøfartsdirektoratet, Sjøkartverket, Kystverket, Oljedirektoratet (OD) og Statens forurensningstilsyn (SFT) vil være samarbeidspartnere på myndighetssiden. I prosjektet Seaway@2010 arbeider maritime næringer for å etablere sin egen næringsstyrte FoU-arena og -organisasjon, med egen næringsdefinert FoU-strategi og -planer samt finansieringsordning for FoU. En Seaway-organisasjon forventes å bli en sentral samarbeidspartner for Forskningsrådet hva angår utvikling av prosjekter som vil søke programmet. 6DPIXQQV NRQRPLVNEHW\GQLQJ9HUGLVNDSLQJVELGUDJ Til tross for svært turbulente markedsforhold over lang tid har likevel de maritime næringer med basis i Norge, med oppsiktsvekkende få unntak, vist sin berettigelse, rett og slett ved fortsatt å overleve. I perioder har denne næringen tjent gode penger og bidratt til nye arbeidsplasser og sikring av levekraftige kystsamfunn. I år etter år har næringen bidratt med mer enn 10 prosent av Norges stadig voksende BNP. Tjenestesiden av maritim står for 75 prosent av verdiskapingen i klyngen og utgjør halvparten av all norsk tjenesteeksport. I løpet perioden ble antall foretak i klyngen mer enn fordoblet, - hovedsakelig på tjenestesiden, et tegn på evne til omstrukturering og fornyelse. Den årlige verdiskapingen i denne perioden var i snitt 17 mrd kroner. I mrd kroner. Skipsfart forventes å være motoren i klyngen også i de neste år. Det kan forventes en fortsatt vekst i verdiskapingen på 3-5 prosent pr år i denne periode. En av forutsetningen er imidlertid en betydelig økning av FoU-engasjementet i næringen og fra det offentlige. Maritime aktører har bidratt til betydelig innovasjon på norsk sokkel. Med sin globale virksomhet vil maritime aktører i stor grad kunne bidra til internasjonaliseringen av offshore-næringen basert på norsk teknologi, produkter og tjenester. Sammen med offshore-næringen utgjør den maritime klyngen med tilknyttet tjeneste- og leverandørindustri en sentral del av norsk næringsliv, med betydelig effekt på så vel økonomi som sysselsetting, særlig i distriktene. Den maritime klyngen og offshorenæringen henger næringsmessig til dels tungt sammen, og et stort antall leverandører betjener begge. Det forventes fortsatt å ligge betydelig synergi mellom de to, både markedsmessig og kunnskapsmessig. Godkjent i Områdestyret

3 )R8SURVMHNWHU %UXNHUVW\UWHLQQRYDVMRQVSURVMHNWHU I dette programmet legges listen høyere enn i det tidligere MARITIM-programmet når det gjelder spenst og langsiktighet. Et EUXNHUVW\UWLQQRYDVMRQVDUEHLGPHG)R8 kan stå som et motto for den type FoU som etterspørres. Programmet er åpent for alle i det maritime miljøet, uavhengig av størrelse, investeringsevne, kompetanse og virksomhetsorientering (kunnskap, tjeneste, produksjon). Innovasjonene skjer ikke minst hos de mange SMB-er i klyngen. Sammen med venture kapital kan de små bedriftene også representere en utfording for de store bedriftenes innovasjonstakt. Små og mellomstore bedrifter (SMB) er derfor spesielt ønsket som partner i prosjekt med store aktører. Likevel ser programmmet store, kunnskapsorienterte og ressurssterke bedrifter som tyngdepunktet for oppmerksomheten. Disse organisasjonene er og vil fortsatt være katalysatorer for en effektivisering av norsk maritim FoU og for økt verdiskapning i klyngen, samtidig som de vil kunne danne kjernen i de konsortier som har som formål å drive frem større innovasjoner til synlig verdiskapning i Norge. Disse innovasjonskonsortiene skal, så langt det er mulig og nyttig, representere en størst mulig bredde og dybde i ulike næringskjeder som det forskes på eller i. Likeledes skal det etterstrebes en tverrfaglighet i tilnærmingen. Det inviteres til prosjekter som bidrar til utvikling av primært helt nye, sekundært sterkt forbedrede, produkter, prosesser og tjenester med stort verdiskapingspotensial. Prosjekter med potensial til å skape helt nye forretningsområder i eksisterende bedrifter, eller nye bedrifter etterspørres. Det ønskes særlig prosjekter som utnytter den nasjonale forskningskompetansen fra de sentrale kompetansefeltene Marin teknologi, Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), Material-teknologi, Produktivitet/Markedsføring/Kompetanseledelse (PMK, inkl. logistikk), og Energi og petroleum. Det er ønskelig at prosjektene utnytter synergieffekter mellom næringsklyngene PDULWLP, ROMHRJJDVV, og VM PDW. (Ref. feltbeskrivelsene). Samhandling med øvrige innovasjonsprogrammer vil være: 2OMHRJJDVV (nye typer offshore operasjoner; transport av gass med skip og prosessering av gass på flytende anlegg; gass som drivstoff for skip og offshore innretninger);,.7 (maritim IKT-industri; maritim elektronisk infrastruktur); 7MHQHVWH\WLQJRJKDQGHO (multimodal logistikk; systemer av generisk karakter for e-læring, e-business og kompetanseledelse); 9DUHSURGXNVMRQRJPDWHULDOIRUHGOLQJ (underleverandører til maritim industri; fiskefartøyer samt oppdrettsanlegg er koblingsområder til marin teknologi). Vi ser spesielt etter prosjekter der maritime konsortier kan lede framdriften av nye og innovative anvendelser for IKT, lette materialer og naturgass. Et typisk innovasjonsprosjekt vil ha med flere næringslivsaktører, store og små, som utfyller hverandre innen en verdikjede eller et verdinettverk. Det forutsettes å bruke ett eller flere FoU- miljøer for å løse prosjektets FoU-utfordringer, mens det meste av innovasjonsarbeidet vil foregå i næringens regi. Prosjekter som kun gjelder marginale forbedringer av det eksisterende vil derfor få lav prioritet. Prosjekter der kun én bedrift deltar, vil bare unntaksvis komme i betraktning, og da bare hvis den samarbeider med en eller flere forskningsinstitutusjoner. (Et relevant finansieringsalternativ er den nye FUNN-ordningen).RPSHWDQVHSURVMHNWHUPHGEUXNHUPHGYLUNQLQJ±.0% Programmet etterspør særlig KMB for utvikling av ny kunnskap innen kompetansefeltene 0DULQWHNQRORJL (se egen feltbeskrivelse) og 3URGXNWLYLWHW0DUNHG.RPSHWDQVHOHGHOVH 30. i tverrfaglig samarbeid med kompetansefeltene,.7 (I en rekke sammenhenger, både når det gjelder konstruksjon, bygging og drift av marine konstruksjoner og systemer), Godkjent i Områdestyret

4 0DWHULDOWHNQRORJL (Bruk av aluminium og plastkompositter i fartøyer og marine kontruksjoner, og i marine systemer og utrustning for øvrig), (QHUJLRJSHWUROHXP (Kan gi opphav til spennende innovasjoner), samt %LRSURGXNVMRQ (Fiskeri- og redskapsteknologi og oppdrettsanlegg). Ny kunnskap oppstår ofte i krysningene mellom ulike disipliner og fagområder. Det oppfordres derfor sterkt til samarbeid på tvers av interne enheter og forskningsinstitusjoner. Programmet vil prioritere prosjekter der brukere ikke bare bidrar med kontanter, men i tillegg yter egeninnsats gjennom aktiv og tilrettelagt prosjektdeltakelse. Det vises til de generelle retningslinjer for KMB. 6HQWUDOHNRPSHWDQVHXWIRUGULQJHU Seaway-prosjektet har konkludert med at det nasjonale innovasjonsarbeidet (i A/S Maritime Norge ) må stå helt sentralt i de kommende års FoU-innsats. Følgende områder er identifisert som særlig potensielle for nye innovasjoner: Sjømatlogistikk; Transportsystemer og logistikk; Fremtidens skip og skipssystemer; Marine operasjoner i krevende farvann; Den maritime nettverksbedrift; Fremtidens kompetanseutfordringer og -utnyttelse. Innenfor disse områdene er det identifisert noen få lovende satsinger - demonstratorer - av betydelig størrelse og med høyt verdiskapingspotensiale. Gjennom disse vil maritime næringer kunne vise hvordan de sammen kan løse noen nasjonale utfordringer og samtidig møte egne bedriftsspesifikke forsknings- og utviklingsbehov. Bak demonstrator ideen ligger tanken om å synliggjøre mulige synergier ved felles løft, stimulere tverrfaglighet og samarbeid i klyngen, sikre tilstrekkelig langsiktighet på visjoner og mål samt bidra til å sikre oppstrøms og nedstrøms støtte til realisering og reell verdiskaping av FoU-innsatsen. Disse satsingene er: 0DULQHRSHUDVMRQHUIRU ELOOLJ JDVVWLOIRUEUXNHU)UDEU QQWLOPDUNHG±LQQRYDWLYH YHUGLNMHGHUIRUHNVSRUWDYQRUVNJDVV med utfordringer som verdikjede- og logistikk forenkling, operasjoner i krevende farvann, intermodal transport, nye energibærere, teknologi for offshore produksjon og lagring, drift og demobilisering. + \NDSDVLWHWVSURGXNVMRQRJOHYHUDQVHUDYVM PDW. Utfordringene er stor-volum sjømatproduksjon og rask transport av ferskvarer til forbrukermarkedene, operasjon i krevende farvann, intermodal transport, bærekraftig ressursutnyttelse, forsyningstjeneste, ferskvare- og forhåndtering, -behandling og -bearbeiding, energiforbruk, sikkerhet, miljø og helse. + \SnOLWHOLJVM WUDQVSRUW. Sentrale temaer er: miljø, null-feils sikkerhet, helse, intermodalitet, verdikjedeforenklinger, roller og ytelse i sikkerhetsregimet, profilering og identitet, organisasjon, ledelse og opplæring. 'HWPRGXOEDVHUWHVNLS, en genuin klyngesatsing med temaer som: blokk- og modulbasert fartøydesign, industrialisert skipsbygging, nye montasje-, sammenføynings- og transportteknikker, modulbasert planlegging og administrasjon, livsløpsbasert design, bygging, operasjon og drift av modulbaserte skip, last og drifts-fleksibilitet. 1HVWHJHQHUDVMRQVQHWWYHUNVEHGULIWmed problemstillinger som: forståelse for nettverksdannelse (nivå og dimensjoner, organisasjonsmessige- og strategiske implikasjoner) og effektiv bruk av kompetanse (forstå de kjernekompetanser som er nødvendig for å skape suksess, organisere virksomheten slik at nøkkel -kompetanse utnyttes på en rasjonell og effektiv måte, utvikle den lærende, fleksible maritime nettverksbedrift) Godkjent i Områdestyret

5 De to første er et uttrykk for den nære tilknytning til næringsklyngene SHWUROHXP og VM PDW, og forutsetter strategisk, operativt og finansielt samarbeid på tvers av programmer for å lykkes. Satsingene vil hindres enten av fundamentale kunnskapshull, eller for lavt kunnskapsnivå på kritiske kunnskapsområder. Det er identifisert betydelige NRPSHWDQVHXWIRUGULQJHU innen: 0DULQHNRQVWUXNVMRQHURJV\VWHPHU0DULWLPH,.7DQYHQGHOVHU,QWHUQDVMRQDO NRQRPL/HGHOVHRJRUJDQLVDVMRQ Det er videre nødvendig med en NUDIWLJRSSWUDSSLQJ av innsatsen på kompetanseområdene: /RJLVWLNN3URGXNVMRQVWHNQLNN.XQQVNDSVIRUYDOWQLQJ Det er viktig at forskningsaktiviteter innen forretningskompetanse og teknologi går i parallell. Følgende tverrfaglige og intersektorielle FoU-temaer vil være viktige for å kunne realisere disse innovasjonene og skape reelle verdier: 0DUNHGVWUHQGHURJIRUUHWQLQJVXWYLNOLQJ)RUUHWQLQJVNRPSHWDQVH.RPSHWDQVHLQHWWYHUN 2UJDQLVHULQJRJO ULQJ.XQQVNDSVIRUYDOWQLQJLGHQPDULWLPHNO\QJH/RJLVWLNN 6LNNHUKHWSnOLWHOLJKHWRJHIIHNWLYLWHWLWUDQVSRUWNMHGHU2SHUDVMRQHULNUHYHQGHIDUYDQQ 6LNNHUKHWKHOVHRJPLOM 'HWLQWHOOLJHQWHVNLS+XUWLJEnWWHNQRORJL7HNQRORJLIRU E UHNUDIWLJUHVVXUVXWQ\WWHOVHLKDYHW3URGXNVMRQVWHNQRORJL 6SHVLHOOHPLOM XWIRUGULQJHU Miljø og sikkerhet må mestres på linje med økt verdiskaping. Miljø og sikkerhet vil inngå som en integrert del av de fleste FoU-utfordringene. Det knytter seg særlige utfordringer til å unngå, og redusere, skadevirkninger av ulykker og redusere skadelige utslipp. Globalt vil klimareguleringer kunne ha konsekvenser for aktivitetsnivå og lokalisering i sentrale næringer som er skipsfartens kunder, og dermed drastisk påvirke etterspørselsmønsteret i skipsfartens globale markeder. Nasjonalt og regionalt vil krav til miljøvennlighet presse maritim virksomhet til å forbedre sin miljøprofil. Kundene stiller stadig større krav til grønn profil på alle underleveranser i verdikjeden (grønn logistikk). Spesifikke FoU-utfordringer på miljøsiden vil være: Bedre forståelse av strukturelle endringer i verdenshandelen. Forbedring av skipsfartens miljøprofil, gjennom holdningsendring og bruk av teknologi. Skape nye markedsmuligheter gjennom økt miljøbevissthet. Gjøre miljøkrav om til en konkurransefaktor. (Ref. rapporten Fremtidige Utfordringer for Skipsfarten og Skipsfartens markeder FUSS),QWHUQDVMRQDOWVDPDUEHLG Den maritime klyngens aktører betjener et internasjonalt marked med globale eksportandeler i størrelsesorden %. Resultater og innovasjoner som følger av FoU-aktivitetene vil derfor naturlig ha en internasjonal innretning. I forhold til landets størrelse, er vår samlede maritime kunnskapsbase unik i verdenssammenheng. Men det bør ikke lede oss til å være oss selv nok og innta en proteksjonistisk holdning til internasjonalt forskningssamarbeid. Mottoet bør være LPSRUWDYNXQQVNDSRJWHNQRORJLHNVSRUWDYLQQRYDVMRQHUJMHQQRP LQWHUQDVMRQDOHDOOLDQVHU. Den internasjonale arena må utnyttes maksimalt både for å utvikle vår kunnskapsbase og for å oppnå konkurransedyktighet for de maritime næringer. Godkjent i Områdestyret

6 En stor del av aktørene deltar i økende grad i dynamiske nettverk, med uklare grenser. Nettverkene spinner sammen i hverandre, eierskap skifter og produksjonsprosessen har prosjektdesign med medlemmer som opererer på flere arenaer. Istedenfor å tenke i lineære verdikjeder, er det mer meningsfyllt å erstatte disse med et bilde av knutepunkter og koblinger i et spindelvev av lokale/nasjonale/globale institusjonelle, sosiale og kulturelle forhold. Av spesifikke tiltak nevnes: Utnytte store bedrifters/konserners muligheter for å trekke med seg mindre bedrifter ut i det internasjonale markedet. Bruke Eureka-prosjekter som virkemiddel. Utnytte EUs rammeprogram (ERA) til å skape prosjekter med synergi til nasjonal satsing. Her har vi i maritim FoU betydelig erfaring de siste år, og har opplevd en viss suksess, spesielt innen sjøtransport/logistikk, sikkerhet, og anvendelse av IKT. I Brüssel betraktes Norge som en maritim stormakt - en spesiell fordel som må utnyttes. Utnytte forskningssamarbeidsavtalene på nasjonalt nivå med land i Asia. Spesifikt nevnes Singapore, der Forskningsrådet har en samarbeidsavtale (Memorandum of Understandig - MoU) på Maritime R&D and Education & Training. Utnytte norske FoU-miljøers internasjonale nettverk maksimalt. Alle stipendiater knyttet til prosjektene skal, hvis mulig, ha et utenlandsopphold på 3-6 måneder i løpet av stipendperioden. Godkjent i Områdestyret