Inspeksjon ved Statnett SF sitt anleggsarbeid ved Strandanes, Suldal kommune april 2016

Transkript

1 Deres ref.: Lars Størset Vår dato: Vår ref.: 2016/4709 Arkivnr.: Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO Postadresse: Postboks 59 Sentrum, N-4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: F: E: Inspeksjon ved Statnett SF sitt anleggsarbeid ved Strandanes, Suldal kommune april 2016 Kontrollnummer: I.FMRO Kontaktpersoner ved inspeksjonen: Fra virksomheten: Lars Størset (Statnett SF) Pål Venås (Statnett SF) Trygve Sæbø (Statnett SF) Ivar Tangeraas (Statnett SF) Kenneth Klokset (Implenia Norge AS) Preben Ukvitne (Implenia Norge AS) Fra Fylkesmannen i Rogaland: Annette Fosså Margareta Skog Marte Kjelby Resultater fra inspeksjonen Denne rapporten omhandler resultatet fra inspeksjon ved Statnett SF sitt anleggsarbeid ved Strandanes, Suldalsvatnet, Suldal kommune april Anleggsarbeidet er regulert av «Tillatelse til utfylling ved Strandanes, Suldalsvatnet, Suldal kommune», datert , med endring Fylkesmannen forholder seg i kontrollsammenheng bare til Statnett SF, og ikke til oppdragstakerne (eller deres underentreprenører) ved anleggsarbeidet; Implenia Norge AS og Risa AS. Rapporten er å anse som endelig dersom vi ikke får tilbakemelding om faktiske feil eller misforståelser innen to uker etter at rapporten er mottatt. Fylkesmannen avdekket 3 avvik og ga 2 anmerkninger under inspeksjonen. Avvik: 1. Bedriftens rutiner for kontroll av siltgardin er mangelfulle 2. Bedriftens rutiner for oppsamling av skyteledninger, plastavfall m.m fra sprengsteinsmassene er mangelfulle 3. Bedriftens rutiner for å sikre at overvåkingsprogrammet fungerer etter hensikten, er mangelfulle 1

2 Anmerkninger: 1. Bedriftens internkontrollsystem mht. ytre miljø bør forbedres 2. Bedriftens miljørisikovurdering bør forbedres Avvikene og anmerkningene er nærmere beskrevet fra side 4 og utover i rapporten. Statnett SF må sende en skriftlig bekreftelse innen 20. juli 2016 som dokumenterer at avvikene er rettet. Oppfølgingen etter inspeksjonen er nærmere beskrevet på side 8. Med hilsen Marit Sundsvik Bendixen ass. fylkesmiljøvernsjef Marte Kjelby rådgiver Saksbehandler: Marte Kjelby Saksbehandler telefon: E-post: fmromkj@fylkesmannen.no Kopi til: Suldal kommune Eidsvegen SAND Norges vassdrags- og energidirektorat Region Sør Postboks TØNSBERG 2

3 1. Informasjon om den kontrollerte virksomheten Kontrollert virksomhet Navn: Statnett SF Anleggsnr.: Organisasjonsnr.: Eies av: Kommune: Suldal Sist kontrollert: - Anleggsaktivitet: utfylling i vassdrag Risikoklasse: 3 Tillatelse gitt: Sist endret: Postadresse: Postboks 4904 Nydalen, 0423 Oslo Besøksadresse: Eidadalen, Suldal E-postadresse: firmapost@statnett.no, lars.storset@statnett.no 2. Bakgrunn for inspeksjonen Inspeksjonen ble gjennomført for å kontrollere at Statnett SF har tilfredsstillende styring med aktiviteter og utstyr som har betydning for ytre miljø ved at lover, forskrifter og tillatelse overholdes. Inspeksjonen var varslet. Inspeksjonstema Vilkår i tillatelse Internkontroll Rapporten omhandler avvik og anmerkninger som ble avdekket under inspeksjonen og gir ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens miljøarbeid eller miljøstatus. Definisjoner Avvik: Manglende etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov. Anmerkning: Et forhold som tilsynsetatene mener er nødvendig å påpeke for å ivareta ytre miljø, men som ikke omfattes av definisjonen for avvik. Andre forhold: Saker som framkom under inspeksjonen og som det kan være nyttig for virksomheten og Fylkesmannen å kjenne til. Her kan også inngå kommentarer til tema som ble tatt opp under inspeksjonen, men der det ikke ble gitt avvik eller anmerkninger. 3. Dokumentunderlag Lovgrunnlaget for inspeksjonen var: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) med underliggende forskrifter Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskeloven) med underliggende forskrift om fysiske tiltak i vassdrag. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 3

4 Korrespondanse mellom virksomheten og Fylkesmannen Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige driften som er av betydning for ytre miljø Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven og laks- og innlandsfiskeloven fra Fylkesmannen Fremlagt dokumentasjon fra virksomheten som ble benyttet for å verifisere faktiske forhold: Miljørisikovurdering Beskrivelse av internkontrollsystemet Logg for daglig visuell kontroll av siltgardin Analyseresultater (vannprøver) Beredskapsplaner Oversikt over registrerte avvik 4. Avvik Vi fant følgende avvik under inspeksjonen: Avvik 1 Bedriftens rutiner for kontroll av siltgardin er mangelfulle Avvik fra: Tillatelsens vilkår 2.5 Internkontrollforskriften 5, 2.ledd punkt 7 I tillatelsens vilkår 2.5 heter det (sitat) Før utfyllingsarbeidene påbegynnes skal det monteres siltgardin rundt tiltaksområdet som har en maksimal dybde på 12 meter, jf. beskrivelse i e-post av Siltgardinen skal være på plass både under arbeidene på land og i vassdrag. Det skal utføres daglig visuell inspeksjon av siltgardinen for å sikre at den fungerer etter beste hensikt. Inspeksjonen skal loggføres (). På kontrolldagen var siltgardinen på plass og forankret. Ved det ene landfestet var det imidlertid veltet noen steiner over gardinen slik at den hadde en skade/åpning. Dette hadde ikke bedriften selv oppdaget. Videre har bedriften en loggbok for kontroll av siltgardinen (hvor en registrerer sted, dato, klokkeslett, tilstand). Siltgardinen ble kontrollert daglig, men klokkeslettet for kontroll var varierende. Noen dager ble siltgardinen kontrollert klokken 08.00, andre dager eksempelvis klokken , 12.00, 14.00, 16.00, Vår forståelse under kontrollen var at det ble fylt ut på Strandanes normalt hver dag, hele dagen. På denne bakgrunn mener vi at bedriften bør revidere sine rutiner knyttet til siltgardinen ved Strandanes, slik at en sikrer at siltgardinen fungerer etter hensikten før en starter utfylling om morgenen. Slik opplegget er nå, kan entreprenøren starte utfylling om morgenen, for så å kontrollere siltgardinen etter flere timer, senere på dagen. Bedriften har et system hvor avvik ift. siltgardinens funksjon blir registrert. Vi har gjennomgått noen av de registrerte avvikene knyttet til gardinen, og ser at bedriften tilsynelatende har tilfredsstillende kontroll med dette. Det går frem i avviksrapporten at utfylling har stanset når siltgardinen eksempelvis har løsnet. Ved ett tilfelle forekom det noen misforståelser/forglemmelser ved at maskinfører ikke fikk beskjed, i tillegg til at føreren ikke kontrollerte om gardinen var på 4

5 plass før han startet utfylling i vassdraget. En ser her viktigheten ved å kontrollere siltgardinen før en starter utfylling. Dette ble også påpekt i bedriftens avviksrapport. Konklusjon: Bedriften må gjennomgå og forbedre sine rutiner slik at siltgardinen fungerer etter beste hensikt, jf. vilkår 2.5 i tillatelsen. Bedriften må også vurdere behovet for å kontrollere siltgardinen to ganger daglig; morgen og ettermiddag/kveld. Avvik 2 Bedriftens rutiner for oppsamling av skyteledninger, plastavfall m.m. fra sprengsteinsmassene er mangelfulle Avvik fra: Tillatelsens vilkår 2.6 Internkontrollforskriften 5, 2.ledd punkt 7 I tillatelsens vilkår 2.6 heter det (sitat) «Eventuelle skyteledninger, plastavfall m.m. fra sprengsteinsmassene skal samles opp effektivt før utfylling i sjø, samt innenfor barriere.» Dette betyr at bedriften skal fortrinnsvis samle opp skyteledninger av plast m.m. før utfylling, og/eller innenfor siltgardin. Oppsamlingen skal være effektiv. Som nevnt i avvik 1, var det på kontrolldagen en skade på siltgardinen i landfestet. Vi kunne her observere at det samlet seg en del skyteledninger av plast. Det ble også observert annet plastavfall ved land innenfor siltgardinen. Bedriften opplyste også under kontrollen at de hadde hatt en episode da det var blitt kjørt både avfall fra fyllingen i Djupevik, og kabeldekkingsplast til Strandanes. Dette ble det også skrevet kontrollørmelding og avvik på. Avviket/kontrollørmeldingen ble registrert , mens i logg for kontroll av siltgardin står det, denne datoen, «ok, mye søppel». I bedriftens avviksmelding går det frem at det i desember ble observert mye avfall i fyllingen på land ved Strandanes. Det ble formidlet fra Statnett SF til entreprenør at avfall skulle sorteres ut og håndteres før utfylling. I løpet av januar ble steinmassene (og avfallet) fylt ut i vannet, og ved befaring oppdaget kontrollør at det var mye plast og trevirke i vannet. Avfallet ble ikke plukket opp, og da siltgardinen slapp uken etter havnet avfallet i Suldalsvatnet. Vi presiserer at tillatelsen ikke åpner for å fylle ut med noen form for avfall, jf. vilkår 2.1 (sitat) «Massene som brukes til utfylling skal være rene sprengsteinsmasser». Bedriften har ikke et tilfredsstillende system/rutine som dokumenterer at de overholder vilkår 2.6 i tillatelsen, jf. vilkår 5.1. Således har ikke Statnett tilfredsstillende kontroll med om entreprenørene samler opp skyteledninger effektivt, eller om det foregår utfylling i vassdraget med andre masser enn sprengsteinsmasser. Konklusjon: Bedriften må gjennomgå og forbedre sine rutiner slik at oppsamling av skyteledninger, plastavfall m.m. fra sprengsteinsmassene blir samlet opp effektivt, jf. vilkår 2.6 i tillatelsen. 5

6 Avvik 3 Bedriftens rutiner for å sikre at overvåkingsprogrammet fungerer etter hensikten, er mangelfulle Avvik fra: Internkontrollforskriften 5, 2.ledd punkt 7 Tillatelsens vilkår 4.1 I tillatelsens vilkår 4.1 heter det (sitat) Før anleggsarbeidene starter, skal det utarbeides et overvåkningsprogram for vassdraget ned mot Suldalslågen, jf. søknad av Overvåkningsprogrammet skal utarbeides av en fagkyndig og godkjennes av Fylkesmannen før anleggsarbeidet starter opp.. (). I samsvar med dette ble det utarbeidet og godkjent et overvåkningsprogram, datert Under inspeksjonen kom det frem at virksomheten gjentatte ganger har hatt problem med turbiditetsmålerne. I følge overvåkingsprogrammet skal det benyttes turbiditetsmåler utenfor siltgardinen ved Strandanes. Denne kunne vi observere under inspeksjonen, men vi fikk opplyst at turbiditetsmålerne gjentatte ganger kom på «avveie». På kontrolldagen var to av målerne til reparasjon. Ved bytting av batteri har entreprenøren observert at det tidvis har vært litt fuktighet inne i de målerne som nå fungerer. Vi har fått informasjon om at bedriften nå har skaffet en ekstra turbiditetsmåler, i tillegg til de fire de opprinnelig har. Bedriften har også registrert avvik hvor det fremgår at turbiditetsmåleren ved Strandanes har vært på «avveie». Det har også blitt stilt spørsmål ved om måleren har vært lokalisert der den skulle i perioden , da verken miljørådgiver, miljøkontroller eller Statnett SF noen gang hadde sett den ved befaring på Strandanes kom det frem at måleren hadde vært på driv øst for referansemåleren (som er plassert lenger nordøst i Suldalvatnet). Vi presiserer at det er brudd på forurensningsloven og forskrift om fysiske tiltak i vassdrag å fylle ut i vassdraget uten en fungerende turbiditetsmåler plassert på planlagt lokasjon utenfor siltgardinen. Med bakgrunn i sedimentenes forurensningssituasjon, samt naturmiljøet (se vurderinger knyttet til dette i tillatelsen) er det svært viktig at turbiditetsmålerne fungerer etter hensikten, samt at det blir utført tilstrekkelig vedlikehold/kontroll med målerne. I henhold til overvåkingsprogrammet skal det også tas månedlige vannprøver utenfor siltgardinen for å analysere på et bredere spekter av forurensningsparametere. Prøvene skal tas ca. 2 meter over bunnen, og det skal tas én referanseprøve før anleggsarbeidet startet opp. Under inspeksjonen gikk det imidlertid frem at det kun var tatt vannprøve utenfor siltgardinen i februar og mars I prøven fra februar ble det ikke analysert for TBT. I prøven fra mars gikk det frem at TBT verdien tilsvarte tilstandsklasse 4 (dårlig) i vann. 1 TBT er generelt veldig giftig for vannlevende organismer. I søknadsrunden utførte Norconsult analyser på TBT-konsentrasjon i eluat for å få oversikt over potensielle porevannskonsentrasjoner. Disse teoretiske konsentrasjonene overskred grenseverdiene for tilstandsklasse 2 for TBT i vann, men det ble antatt at konsentrasjonene hverken var sannsynlige eller risikofylte under prosjektets forutsetninger. På denne bakgrunn vurderte Norconsult at det ikke ville være behov for avbøtende tiltak for å begrense spredning av TBT. Vannprøven fra mars 2016 tilsier imidlertid at høye verdier av TBT i vann er sannsynlig. 28. april ble det tatt en ny vannprøve utenfor siltgardinen ved Strandanes, og TBT konsentrasjonen tilsvarte da tilstandsklasse 3 («moderat»). Dette viser således en forbedring mht. konsentrasjon av 1 Klassifisert i henhold til SFT s «Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment» (TA-2229/2007) 6

7 TBT i vann. Det er imidlertid usikkert om den høye TBT verdien var et engangstilfelle eller om høye verdier forekommer regelmessig. Konklusjon: Bedriften må gjennomgå og forbedre sine rutiner knyttet til kontroll/oppsyn og vedlikehold av turbiditetsmålerne for å sikre at målerne fungerer etter hensikten og er plassert på rett lokasjon til enhver tid, jf. overvåkingsprogrammet. Videre må det gjøres en vurdering knyttet til hyppigheten på vannprøvetakingen (mht. målinger av TBT), samt om det er behov ytterligere tiltak for å begrense spredningen av TBT i vann. 5. Anmerkninger Følgende forhold ble anmerket under inspeksjonen: Anmerkning 1 Bedriftens internkontrollsystem mht. ytre miljø bør forbedres I tillatelsens vilkår 1.2 heter det (sitat) I henhold til forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) av , plikter Statnett SF å påse at det etableres internkontroll som sikrer at kravene i denne tillatelsen overholdes slik at arbeidet kan revideres.(). I internkontrollforskriften 5, 2. ledd punkt 2 heter det (sitat) «Internkontroll innebærer at virksomheten skal sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, herunder informasjon om endringer.» Videre heter det i punkt 8 (sitat) «Internkontroll innebærer at virksomheten skal foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.» Fylkesmannen har generelt fått et godt inntrykk av virksomhetens skriftlige internkontrollsystem. Det er Statnett SF som er ansvarlig for at vilkårene i tillatelsen blir overholdt, selv om arbeidene utføres av andre entreprenører. Basert på opplysninger og våre egne observasjoner under inspeksjonen bør imidlertid internkontrollsystemet forbedres. Dette går i hovedsak ut på at det gjentatte ganger har vært brudd på vilkår i tillatelsen, og bakgrunnen for dette kan være informasjonsflyten mellom Statnett SF og entreprenørene. Statnett SF plikter å orientere dem som skal utføre arbeidene om de vilkår som gjelder, samt de restriksjoner som er lagt på arbeidene, jf. tillatelsens vilkår 1.1. Vi tviler ikke på at Statnett SF har informert entreprenørene om de krav og forskrifter som er tillagt anleggsarbeidet, da Statnett SF har opplyst at de har et eget opplegg for opplæring i MTA-/ytre miljøoppfølging. Slik opplæring er gjennomført internt i Statnett SF, og for entreprenørenes anleggsledere og prosjektledere, samt HMS-/kvalitet-/ytre miljøansvarlig i prosjektets oppstartsfase. Entreprenøren skulle selv formidle innholdet i MTA-planen og sin egen ytre miljøplan videre til sine medarbeidere. I følge Statnett SF har entreprenørene til en viss grad gjort dette, da alle anleggsarbeiderne må gjennom en HMSopplæring på 1-2 timer. Vi har også fått opplyst at Statnett SF skal gjennomføre en mer detaljert opplæring i ytre miljø/mta-plan for alle anleggsarbeiderne i løpet av april. Videre går det frem at Statnett SF har gjennomført én revisjon av entreprenøren, der bl.a. ytre miljø var tema. Fylkesmannen synes det er positivt at bedriften har planlagt en beredskapsøvelse med fokus på ytre miljø i løpet av sommeren

8 Det er imidlertid svært viktig at ytre miljø krav blir regelmessig og tilstrekkelig fulgt opp fra Statnett SF sin side. En bør ta lærdom av avvik/overskridelser slik at det ikke gjentas. Hendelser som forekommer skal også risikovurderes for å forebygge og unngå gjentagelse, jf. internkontrollforskriften ledd punkt 6. Vi forutsetter at Statnett SF gjennomfører en opplæring i ytre miljø/mta-plan for alle anleggsarbeiderne, slik som planlagt. Dette vil forhåpentlig bidra til at tillatelsens vilkår overholdes, og at risikoen for utslipp reduseres. Statnett SF bør også gjøre en vurdering om hvorvidt en må øke hyppigheten ifht. å kontrollere at entreprenørene overholder fastsatte krav for å redusere/hindre utslipp. Anmerkning 2 Bedriftens miljørisikovurdering har forbedringspunkter Statnett SF og underentreprenør har utarbeidet flere risikovurderinger relatert til anleggsarbeidet ved Suldalsvatnet. Aktiviteter og forhold som medfører fare for ytre miljø er identifisert og vurdert. Det har blitt utført beredskaps- og risikovurderinger både før, under og etter oppstart av anleggsarbeidet. I forbindelse med utfyllingsarbeidet ved Strandanes har vi sett konkret på Statnett sin risikovurdering 2, datert , samt entreprenørens risikovurdering 3, datert Vedlegg 2 (side 24-25) i førstnevnte dokument inneholder en oversikt over uønskede hendelser i tilknytning utfyllingsarbeidene ved Strandanes. Hendelsene er ikke vurdert med tanke på sannsynlighet og konsekvens. Uønskede hendelser ble videreformidlet til entreprenørene, for selv å vurdere risiko og foreslå tiltak utover det som er foreslått i denne rapporten. De vurderte hendelsene i entreprenørens risikovurdering fremstår som lite konkrete og ikke alltid lokalitetsspesifikk. Et av nevnte risikoreduserende tiltak ser ut som kan høre til et annet prosjekt, med andre forutsetninger. Eksempelvis (sitat) «Tippmasser skal være spylt før de kjøres til tipp». Etter det vi kjenner til blir ikke sprengsteinsmassene spylt før de kjøres til Strandanes for utfylling i vassdraget. På denne bakgrunn mener vi at miljørisikovurderingen(-ene) har klare forbedringspunkter, og med bakgrunn i avvikene vi har fått innsyn i ifbm. inspeksjonen, samt avvikene i denne inspeksjonsrapporten, bør det utarbeides en mer konkret risikovurdering knyttet til anleggsarbeidet ved Strandanes. Basert på resultatene i risikovurderingen(-ene) er det viktig at det dersom behov utarbeides egne handlingsplaner for å forebygge fremtidige utslipp til ytre miljø. 6. Andre forhold Etter kontrollen april 2016 blir det utarbeidet tre kontrollrapporter for hvert av anleggsarbeidene ved Strandanes, Helganes og Djupevik Oppfølging etter inspeksjonen Statnett SF plikter snarest å rette opp de avvik som er beskrevet i denne rapporten, jf. forurensingsloven 49. For at Fylkesmannen skal kunne avslutte saken, må Statnett SF innen 20. juli 2016 sende en skriftlig redegjørelse som viser hvordan avvik er rettet. Vi ber også om at virksomheten sender inn en kort redegjørelse for hvordan anmerkninger er vurdert, eventuelt hvordan de vil bli fulgt opp. 2 HMS-risikovurdering NSN, ytre miljø, datert Utarbeidet av Statnett SF. IFS Dokumentnummer: Risikovurdering ytre miljø for prosjekt: NSL Project Kvilldal. Utarbeidet av Implenia Norge AS. Datert Vår ref: 2016/4709 8

9 Pålegget om skriftlig tilbakemelding er gitt med hjemmel i forurensningsloven 49. Vedtaket kan påklages innen tre dager etter at pålegget er mottatt, jf. forvaltningsloven 14. En eventuell klage bør begrunnes og skal sendes Fylkesmannen. Vi ber om at dere stiler svarbrevet eller e-post (fmropostmottak@fylkesmannen.no) til Fylkesmannen i Rogaland v/marte Kjelby. 8. Vedtak om gebyr for inspeksjonen I brev av varslet vi gebyr for inspeksjonen basert på at anlegget var plassert i risikoklasse 3. Vi har ikke mottatt kommentarer til dette varselet. Virksomheten skal betale gebyr for kontrollen (jf. forurensningsforskriften 39-6). Statnett SF er i tillatelsen plassert i risikoklasse 3. Dette betyr at dere skal betale kr ,- i gebyr for den gjennomførte inspeksjonen. Vedtaket om gebyrsats er truffet med hjemmel i forurensningsforskriften 39-6, og kan påklages til Miljødirektoratet. En eventuell klage bør begrunnes og sendes til Fylkesmannen inne tre uker. Fylkesmannen viser forøvrig til forurensningsforskriftens kapittel 39 om innkreving av gebyr til statskassen. 9. Offentlighet i forvaltningen Denne rapporten vil være tilgjengelig for offentligheten via Fylkesmannen sin postjournal (jf. offentleglova). Kopi av denne rapporten sendes til: Suldal kommune Norges vassdrags- og energidirektorat Region Sør 9