RAPPORTERING FRÅ PROSJEKT I DEN NATURLEGE SKOLESEKKEN VÅR 2010 Forfatter og skole: Ester Stephan, Herøy vidaregåande skule

Transkript

1 RAPPORTERING FRÅ PROSJEKT I DEN NATURLEGE SKOLESEKKEN VÅR 2010 Forfatter og skole: Ester Stephan, Herøy vidaregåande skule Kontaktpersoner med e-post: Ester Stephan E-post: ester.stephan@mrfylke.no Tlf: / Tone Tjervåg E-post: tjervag@heroy.vgs.no Tlf: Liv Ryan E-post: lsryan@heroy.vgs.no Tlf: Adresse: Lisjeveien, 6090 Fosnavåg Tlf. HVS: Tittel: Frå fjell til fjøre, naturen som klasserom Ingress: Mål: Få elevane til å oppdage naturen rundt seg og sjå samanhengar i naturen som er viktig for for helse og livsstil no og i framtida Innhald: Vi har jobba tverrfagleg i samarbeid med forskarar frå Runde miljøsenter, der vi har nytta tema både frå naturfag, kost og ernæring, helsefaget, norskfaget og kroppsøvingsfaget har Elevane har delteke på fjørevandring, fjellturar, og opplegg i senteret. Gjennomgåande tema har vore: ENERGI. Elevane har arbeidt med oppgåver og lesestoff i læringsøkter inne i skulen. Lærarane i skulen og miljøsenteret sine forskarar samarbeider om oppgåver og lærestoff. Grunnleggande ferdigheiter i IKT, norsk og matematikk har vore viktige i læringsprosessane, både i arbeidet undervegs, i samarbeidslæring med kvarandre, og i framføringar og evalueringsarbeid. Feltdagbok har vore nytta i dette arbeidet. Faglig forankring: Naturfag, Norsk, Kroppsøving, Kosthald og livsstil (restaurant og matfag),helsefremmande arbeid (helse- og sosialfag.) Samarbeid med Forskarar frå Runde miljøsenter Bærekraftig utvikling: Raud (grøn) tråd i opplegget er: Energi Tema : Energi i biologien: Energi for å drive ein organisme Energi i ressursar frå havet: Utvinning av energi i form av mat frå havet Energi frå havet: Utvinning av fornybar energi for menneskelig aktivitet Målet har vore at elevane: Sit igjen med ein kjensle av meistring Får til å sette ord på kva dei har lært Kan vurdere sjølv kva dei har lært og kva det kan brukast til Bli i stand til å gi vidare til andre det dei har lært til andre. Kompetansemål:

2 Elevane sine læringsmål er her henta frå fagplanen naturfag ( forskarspiren og bærekraftig utvikling,kost/ernæring /helsefag) Elevane blir prøvde i desse måla gjennom det dei leverer inn etter endt prosjekt, og prøver i faget, evt.eksamen. Sentrale begrep som blir jobba med kjem fram i dei ulike delane under: Del I: Biologien generelt Energi for å drive ein organisme Tema her er henta frå Bærekraftig utvikling og forskarspiren(naturfag) og frå helsefaget. Energi-utbytte og kostnader i en næringskjede Hvor mye energi blir overført fra et trofisk nivå til det andre? Hva trenger organismer energien til, eller: hva er energikostnader til en organisme (vekst, bevegelse, å holde seg på plass, forsvar mot beiting, osv bruke gjerne i første omgang fjære-organismer som eksempel, muligens sammenlikne eksperimentelt en eksponert og en beskyttet lokalitet; i andre omgang fjelltur relatere til fuglfjellet, mat / ikke mat til fugl; produktivitet i sjøen, tilgjengelighet for fugl, osv) Sammenlikne autotrofiske organismer (bruker sol-energi) og heterotrofiske organismer Hvilken type og mengde energi kan nyttes, hvilken ikke? Del II: Havet som ressurs Fiskeoppdrett og utvinning av næring frå havet Molekylær sammensetning av fisk som næring (kolhydrater, fett, protein) muligens rollespill eller enkelt eksperiment om dette Hvordan er denne sammensetningen forskjellig fra andre typer næring (vegetariansk, forskjellige typer kjøtt, osv) Hvor effektivt er fiskeproduksjon sammenlignet med rød og hvit kjøtt eller korn-produksjon? Hvor sunt er denne maten for mennesker? Hva må tenkes på (i alle forstand) når man dyrker fisk i sjøen (økonomi, for-utbytte - dvs energi inn og ut igjen, sykdom og parasitter som energitap, osv) Generell: Sjømat hvorfor har det et godt rykte ernæringsmessig? Spesielt alger som mat fordeler, eksempler, forbereder matlaging av alger i skolen Lise Del III: Energi frå havet Utvinning av energi frå havet Mengde energi i havet: Bølgjer, Tidevann, Termisk energi, Osmose. Kor store mengde, kor finner vi energien? Ulike typer havenergi-kraftverk. Kva finst, kva fungerer, kva fungerer ikkje? Kvifor? Bioenergi frå havet: Kva er det? Har du lært noko om økosystemet som kan brukast til å foreslå måter å lage bioenergi på? Kor mykje energi er det mulig for mennesket å produsere? Samanlikning med energi i bølgjer. Kva slags konfliktpotensial er det ved havenergi? Likskap og forskjell frå oljeindustrien. Kva må vi passe på å undersøke før utbygging føre-var prinsippet. Havenergi historisk og i framtida. Kva har fungert, kva kjem som det neste. Kva er aktuelt her og andre plasser. Kva trur du? Fornybar energi kva er det. Kva slags endringar i samfunnsstruktur må til, og vil vi greie det? Beskrivelse av undervisningen:

3 Førebuing: Elevane har fått ein teoretisk bakgrunn gjennom det dei har tileigna seg i bøkene og arbeidsoppgåver i faga som har vore med: Naturfag, helsefag, kost og ernæring og teori i kroppsøving. Gjennomføring: Overordna mål for ekskursjonen: Opplevingar knytt til nærområdet Grunnlag for undring og grubling Spreie kunnskap om naturen rundt oss Sette vanlege tema i samfunnet i perspektiv Belyse tema frå forskjellige fag-synsvinkler Grunnlag for internalisering det eg lærer gjennom egne opplevingar blir min egen kunnskap Forelesning / gjennomgang av lærarar og forskarar. Dei har fått lære gjennom det dei har opplevd i praksis i naturen gjennom fjøretur og fjelltur, der dei også har fått gjennomgang undervegs av det dei har sett. Alle elevane fekk ei feltdagbok og blyant som dei gjorde sine notatar i undervegs. Nokre hadde også med kikert og kamera. Dei fekk små eksperimentoppgåver i senteret, der dei fekk kjenne på kroppen korleis det var å vere små ingeniørar som dei sjølve uttrykte det. Dei fekk utdelt ark papir og skulle i grupper konstruere ei innretning som skulle ta imot eit egg i fritt fall utan at det bli knust når det kom ned. Det å jobbe i grupper med denne konstruksjonen lærte dei både noko om 1 dag av opplegget: Heile skulen var involvert. Kvar elevgruppe kom til Hallen og fekk undervisning av to lærarar om sunn mat, kosthold, livsstil. Dei fekk smake frukt og ein god salat. Etterpå gjekk dei ein tur på 30 minutt saman med sin lærar for denne timen. Konkrete beskrivelser av korleis vi arbeidde med temaene: Forskerspiren/utforskende arbeidsmåter: Fjøredag:. - Felles innleiing til tema Energi - Førebu fjære-eksperiment (eks.måling av kraft nødvendig for å løyse nokre fjøreorganismar frå fjellet) eller opplysning om algar. - Fett i fisken pluss dissikering av fisk,rollespell, andre aktivitetar. - Eksperiment - Fjøre - feltarbeid Bærekraftig utvikling: Fjelldag: - Energi stasjonar på vei opp på fjellet: - Øvelse: (eigeneksperiment)om energi i menneskelig kropp. - Gamle kvernhus vasskraft - Kulturhistorie (koll til fyret) - Kva slags andre lokale råstoff kan vere viktige i forhold til energiforsyning av øya (fortid, notid, framtid) - Til Rundebranden: - energiflyt i økosystemet fuglefjellet spørsmålskatalog. - Grunnleggende ferdigheter: Norsk er eitt av faga som er med i prosjektet. Her blir det laga oppgåver ut frå tema, som det blir jobba med i forkant av dagane ute, og også i etterkant.

4 Elevane jobbar også med rapportar / framleggingar frå ekskursjonane. Dette gjer dei med ulike presentasjonar, der IKT er eit hjelpemiddel. Grunnleggande ferdigheiter i matematikk kjem også inn i høve til matlaging, der dei skal lage rettar av algar som dei tek med seg frå fjøreturen. Ein tilleggsbonus her var at dei kobla på engelskfaget, sidan oppskriftene på algerettar kom frå ei engelsk kokebok. Vurdering: Elevane sitt læringsutbytte blir målt gjennom det dei presenterer i etterarbeidet. Dette blir ulikt frå dei ulike faga, men også ulikt ut frå korleis elevane vel å presentere sin rapport. Dei blir også målt gjennom prøver i dei ulike faga. Materiell: Feltdagbok til kvar elev Kikert til elevgrupper Mikroskop til studium av det dei samlar Kjøkken og utstyr her for tilbereding av algemat i etterkant. Tidsbruk: Forarbeid i ordinære skuletimar i dei faga som var med.: Vår 2010 Kvar gruppe elevar fekk 2 temadagar på Runde. Kl Det vart sett av 4 dagar til dette opplegget I tillegg nytta vi ein dag for heile skulen til eit opplegg der alle elevgruppene fekk delta i ein gjennomgang av kosthold samt trimøkt. Kvar elevgruppe brukte ein time på dette. Trinn: Dette undervisningsopplegget passar for VG1 i vidaregåande opplæring. Evt. For alle elevgrupper på alle trinn med tilpassa innhald av teoristoff og eksperiment. Eksterne samarbeidspartnere: Runde miljøsenter med 3 forskarar som samarbeidde med våre faglærarar. Dei hadde også seminar for lærarane i forkant av opplegget. Praktiske tips: * Eit slikt opplegg må involvere leiargruppa på skulen og vere forankra i skulen sine utviklingsplanar, om det skal føre til ei vellukka gjennomføring. Det å flytte undervisninga ut av klasseromet til naturen som klasserom krever samarbeid i heile skulesamfunnet.

5 Forfatterveiledning Skriv teksten i Word. Språk Bruk et personlig og aktivt språk: du, vi, dere (ikke man og en). Bruk aktive verb. Om titler og ingresser Ha så kort og presis tittel som mulig. Eksempler på navn på forsøk og undervisningsopplegg: Forskerspirer studerer trær, Finn høyden på et tre, Skjelettsprellemannen. Ikke bruk så generelle navn at vi får 10 ressurser med samme navn. For eksempel: Mangfold i naturen. Tittel og ingress kan være det som avgjør om læreren velger å se på hele innholdet: tittel og ingress bør sammen gi en god beskrivelse av hva innholdet er. Ingressen bør ikke være for lang. Bilder Sjekk at Den naturlige skolesekken (natursekken.no) har rettighet til å bruke bildet. Det holder ikke å oppgi kilde hvis vi ikke har tillatelse til å bruke bildet. Alle bilder av personer må godkjennes av den som blir fotografert (helst skriftlig). Dersom det er barn under 15 år bør også foreldre godkjenne bruken av bildene. Naturfagsenteret har et standardskjema for fotografering og bruk av bilder dersom dere trenger det. Lenker Velg lenker fra sikre nettsteder som for eksempel forskning.no, nysgjerrigper, sarepta, miljølære, skolelaboratoriene (ikke til studentsider ved høyskoler og universitet)

6 Budsjett for Den naturlige skolesekken

7 Skole: Utgifter Spesifisering Beløp Frikjøp/vikarutgifter: Kompetanseheving/ kurs: Annet: Materiell (ca 1/4 av tildelt sum) Sum Naturfagsenteret, november 2010