HISTORIEN OM VIKSUND. VIKSUND 850 COMBI Foto: Frode Pedersen

Transkript

1 HISTORIEN OM VIKSUND VIKSUND 850 COMBI Foto: Frode Pedersen 40 år med «trygghet til havs» På «Sjøen for alle» i 1971 oppdaget jeg en helt annerledes båt. Den stod litt bortgjemt i det ene hjørnet i den minste hallen på Sjølyst. Lys brunbeige i fargen, med et slettbygd skrog og en stor hytte plassert midtskips. Det var Viksund 25 Combi. AV: BENGT-ERIK IVERSEN 78 Båtliv :

2 S ammenlignet med de andre båtene på utstillingen skilte den seg klart ut med et røft preg. Den utstrålte en barskhet og ledet tankene mot en proff livbåt. Det kjente slagordet til amerikanske Cigarette var ikke langt unna: «En tiger i en verden full av pusekatter». Om bord traff jeg en entusiastisk Erling Viksund. Han hadde argumentene på plass om sjødyktig skrog og tykke laminater. Inne i dekkshuset var det en enkel styreplass og ståhøyde, akterdekket var rent og selvlensende. Her var nok en manøvreringsplass. Antakelig var dette den aller første båten med dekksalong. Hvor man kunne oppholde seg inne i vestlandsk grisevær og ellers bruke akterdekket til fiske og som uteplass. Innredningen var rimelig enkel, men praktisk. Dette var noe nytt. Og det var ikke vanskelig for ikke å si umulig - å kjøpe Erling Viksunds skråsikre argumenter. Selv om denne båten ikke var like skinnende blank som konkurrentene på messa, ble det skreve mange kontrakter. Da båtbladet «Sjøsport» kåret den til «årets grombåt» var man på vei til suksess. Vestlandsbåten født Foregangsbåten til det som etter hvert skulle bli «typiske helårs vestlandsbåter» var født og Erling Viksund kunne starte båtproduksjon for alvor. Han hadde dratt i gang i enkle lokaler i Sandviksbod i Bergen. Snart flytter virksomheten til mer egnede lokaliteter i Strusshamn på Askøy. Allerede i 1971 talte arbeidstokken 30 personer ved anlegget i Strusshamn. Med bakgrunn som både sjømann og fisker, visste Erling at han måtte satse på båter for kystens befolkning. Han hadde opplevd naturelementene på nært hold og var ikke i tvil om hva slags farkoster han skulle satse på. Sikkerhet og trygghet ble satt i høysetet. Men kystens folk måtte overbevises. Man snakket tross alt om en båt i et helt nytt materiale. Skepsisen var klart tilstede. Det Disse historiene har vi allerede fortalt: Fjord Windy Nidelv Askeladden Viksund Neste nr: Draco Båtliv :

3 HISTORIEN OM VIKSUND VIKSUND SJARK 25 FT.: En av de første Viksund-sjarkene. Produsert VIKSUND 31 GOLDFISH VIKSUND 27 COLOMBI kom blant annet et oppslag i en av Bergens-avisene hvor journalisten påstod at «Plastbåter var dødsfeller». Sterke påstander som hadde mer røtter i konservative holdninger og liten kunnskap. Erling Viksund så nesten rødt og visste allerede at glassfiberarmert polyester var et utmerket båtmateriale. Her lå fremtiden. Kampen ble tatt opp! Det viktige skroget Sjødyktige skrog var et av stikkordene. Ekstremt tykke laminater neste punkt. Han slet ikke mot gammeldagse oppfatninger alene. På den tiden var det ikke uvanlig at slegge var et vanlig verktøy på båtutstillinger. Flere produsenter oppfordret publikum til å dundre slegga i skutesiden for å overbevise om at dette var sterkt! Erik Bye med PR stunt Allerede i 1967 ble det fortatt et PR-tricks av dimensjoner. Erik Bye arbeidet den gang med «Idébanken» i NRK. Han var på jakt etter alt som var nytt. Diskusjonen om plastbåters styrke fanget hans oppmerksomhet og hos Viksund fikk han full respons. Et NRK-team med Erik Bye i spissen reiste til Askøy. Båten skulle droppes fra en fjelltopp og stupe ned i sjøen. En av de første «fritt-fall»-øvelsene skulle gjennomføres! Men før NRK-teamet ankom, ville Erling være sikker på at dette virkelig gikk. Båten suste utfor stupet i en forhåndstest, dundret ned i vannet og spratt opp like hel. Så ble stuntet gjentatt mens filmkameraene surret. På TV ble det selvsagt PR som virket. At en pensjonert jernbanemann i tillegg gikk løs på båten med en 12 kilos slegge forsterket inntrykket ytterligere. Ordrene kom susende og snart ble det full fart i produksjonen. At Viksund-båtene tålte en trøkk hadde jo folk sett på fjernsynet med egne øyne. Fødsler på rekke og rad Den aller første Viksund-modellen var en 25-fots glattbygd sjark med et snekkelignende skrog. Så kom «Sabb-cruiseren» i 1965/66. En mer tradisjonell kabinsnekke med en liten Sabb-diesel i motorkassa. På spørsmål om hvor mange som ble produsert, svarer Erling Viksund at han ikke vet. Men 25-skroget ble produsert i flere tusen eksemplarer, erindrer han. Skroget ble benyttet til «Sabb-cruiseren», en liten sjark og til den første Colombien. En 30-fots halvplaner Flyfish - så også dagens lys i Den kom først med mahogni overbygg, men det var Colombi-konseptet som åpnet for en spennende epoke. Neste Colombi ble 27-foteren. Den var langt mer elegant i designet og hadde akkurat den ekstra plassen 25-foteren manglet. Men konseptet var det samme. Standard motor var Volvo Penta MD 2 på 25 hk. Så noen stor fart var det ikke snakk om. I beste fall klarte den ca. seks knop. Da var det langt mer spennende at den kom med rigg. En ekstra jernkjøl ble montert og så var en ny motorseiler født. Seilet falt i smak hos mange enten man skulle feriere i fantefart i skjærgården eller ha ekstra trygghet om man våget seg ut på storhavet. Den gulorransje skrogfargen ble innført som standard og bidro til å forsterke den tøffe imagen. Dette var båten som kunne brukes hele året og som i VIKSUND 27 FLYFISH Båtliv :

4 tillegg huset en normal famlie på ferieturene. Omtrent samtidig kom den neste modellen. Viksund 31 Goldfish. Den var enda barskere, hadde bedre plass i hovedkabinen, forkabinen og i toalettet. Og så hadde den separat akterkabin og totalt køyemulighet for åtte! En stor båt på den tiden. Standard motor var den slappe 3-sylindrede Volvo Penta-motoren MD 3. Med vibrerende tre sylindre og 36 hester sier det seg selv at fartsegenskapene var begrenset. Kortet den hadde på hånden var at også den ble levert med ekstra jernkjøl og en tomasters aluminiumsrigg fra svenske Seldén. For å få riktig balanse under seil, ble den forsynt med baugspryd. Det gjorde den enda barskere og ledet tankene hen mot klassiske seilskøyter a la Colin Archer. Sjøegenskapene var sikre og trygge ble det hevdet men det tok tid før jeg fikk prøvd skuta i skikkelig styggvær. VIKSUND 25 SABB-CRUISER, Satser over alt Som frilans båtjournalist for nystartede Båtliv hadde det allerede blitt prøvekjøringer ved fabrikken ved Strusshamn på Askøy. Men 27-foteren og 31-foteren fikk ikke vist muskler i skvalpesjøen utenfor fabrikken. 31-foteren på prøvekjøringen var forresten en variant uten akterkabin og med en større 4-sylindret motor. Så vidt jeg husker, skulle den inn i tjeneste som skyssbåt. I tillegg var det nå mulig å bestille båtene i mørk grønn skrogfarge. Erling Viksund tenkte for lengst i andre perspektiver. Han etablerte agenter og forhandlere på Færøyene, Grønland, England, USA og mange andre steder. Colombi og Goldfish solgte godt, men det var på helt andre områder det skulle satses. Kystflåten av små fiskebåter trengte sårt fornyelse. Det meste av den eksisterende kystflåten var gamle og utslitte tresjarker. Nå hadde Viksund både erfaring og riktige skrog, men skulle det bli fart på fornyelsen måtte det satses på stor produksjon. For moderne, mindre fiskebåter var også mangelvare i mange andre land. Markedet var enormt! U-landene skulle ha båt I tillegg så Erling det skrikende behovet for moderne fiskebåter i U-land, men det var lettere sagt enn gjort. De som trengte en fiskebåt i de landene, hadde knapt penger til å kjøpe diesel. En dag kom det telegram: «Skal til Færøyene med tre båter. Kommer du?». Kort og enkelt eller typisk Erling Viksund. Dessverre var det umulig å få fri fra lærerjobben. Viksund-gjengen dro til øyene der vest, leverte to nye båter og seilte hjem igjen med den tredje. Selvfølgelig ren barnemat for en Viksund. En 27-foter skulle samme vei som dekkslast. I løpet av natten lengtet båten etter vann under kjølen og da grålysningen kom, oppdaget mannskapet at båten var borte. Det var uvær i området og alle regnet båten som fortapt. Et par dager senere oppdaget en fisker Viksunden ute på havet og fikk sleper om bord. Bortsett fra noen riper etter en røff sjøsetting, var båten like hel. Ikke en dråpe vann hadde kommet inn i båten. Den hadde ridd av uværet helt på egenhånd. Igjen god PR og flere historier av samme slaget skulle det bli. Ny fabrikk i Nord-Norge Rødskjær utenfor Harstad ble det nye satsingsområdet. En stor, ny fabrikk skulle produsere Viksund-sjarker på løpende bånd. Viksund Båt Nor ble VIKSUND 25 COMBI etablert og fikk verdifull støtte fra Distriktenes Utbyggingsfond eller DU. Viksund 31 Sjark ble den første moderne sjarkmodellen. Suget i markedet var nesten bunnløst. Båtene ble tilpasset ulike typer fiske, fikk kraftigere motor standard en 100 hk SABB og alt som hørte til. Mesanmast og enda tykkere laminat. 31 fots sjarken skapte en helt ny standard for kystfiskerne. Det var langt høyere sikkerhet enn tidligere, bokomforten var bedre og vedlikeholdet radikalt enklere enn på tresjarkene. Tusenvis av båter fikk sin hjemmehavn langs kysten og det var også stor eksport. Bare til Færøyene ble det solgt over 80 båter på et par år! Man sendte ikke en og en båt, men hele skipslaster. Produksjonen på Rødskjær gikk snart på høygir og totalt hadde Viksund over 70 ansatte. En mindre 27-fots sjark ble utviklet over Colombiskroget. Produksjonskapasiteten i nord var helt sprengt, så den mindre Båtliv :

5 HISTORIEN OM VIKSUND FØRSTE VIKSUND SPEEDSJARK under utprøving på Røst i som ville ut og teste sjøegenskapene til Viksund. VIKSUND 27 SJARK. modellen ble produsert på Askøy. Dessuten var det helt andre planer for modellutviklingen i Nord-Norge. På fiskerimessa Nor-Fish i Trondheim tidlig på 70-tallet ble neste modell presentert. Mange fiskere ønsket mer fart for å spare tid på transportetappene. En 32-fots halvplaner med asymetrisk styrhus ble lansert. Den første speed-sjarken var født, men toppfarten var ikke imponerende og den toppet på rundt 10 knop. Men det var da betydelig mer fart enn 5-6 knop og mye tid å spare på timelange etapper til og fra fiskefeltet! Samtidig var det premierevisning av Viksund-filmen som åpnet med flotte kystscener og «Ut mot havet» som melodi. Det var gode år for Viksund. Salget gikk strykende både VIKSUND 31 SJARK. Cleng Peerson-type. for motorseilerne og sjarkene. Færøyene og Norge var viktige markeder, men det ble levert båter til alle verdens hjørner. Større sjarker var på tegnebrettet og en 35 fots sjark ble neste modell. Plutselig var ikke kystfiske med enmannsjarker lenger prioritert av de politiske kreftene. Det skulle satses på større farkoster. Erling Viksund tok utfordingen og utviklet enda større sjarker. Nå krevdes det mer på konstruksjonssiden og skipsingeniør Arne Frederik Haug ble engasjert. Nye tider - nye folk På hovdkontoret på Askøy ble det daglige ansvaret delegert til Erik Allers. Han var der i mange år før han etablere NB Marine. Personlig ville jeg prøve meg som båtselger. En kjapp telefon til Askøy så var det bare å komme over for å signere avtalen. Jeg ble agent for Viksund med distriktet fra Gøteborg og hele Oslofjorden. Demobåt måtte på plass og uka etter kom en 27-Colombi. Den ble solgt fort og så ble en 31-fots Goldfish og en 31 sjark nye demobåter. Det blåste opp til uvær. Ved Færder blåste det storm. Nå var det tid for å teste Goldfishen for alvor. Vi dro ut fra Hankø Marina med fulle tanker, oljehyre, vester og med en liten flik av storseilet oppe som støtteseil. Bølgene var enorme og sjørokken drev hvit over det hele. Det brøt på grunner jeg aldri hadde hørt om selv om jeg var oppvokst i området. Det gikk ikke fort med kraftig motvind, enorme bølger og 36 halvblods Penta-gamper i motorommet. Men Viksunden ruslet traust utover, tok en del sjøer over dekk, men virket sikker som Dovregubben. Dette var en hårete opplevelse. En ble sjøsyk vi andre hadde en naturopplevelse av dimensjoner. Utenfor Missingen lå et stort lasteskip på sakte fart. Det satte lyskasterne på oss og vi vinket tilbake at alt var ok før vi satte kursen innover mot trygg havn. Antakelig undret skipperen på lasteskipet seg på hva en bitte liten båt med gult skrog gjorde ute i det været! Men det var jo en Viksund... Etter den turen var det ingen tvil denne båten tålte mer enn de fleste. Den tok brottsjøer over baugen og flere ganger fikk vi vann inn over ripa. Uten problemer, men vi var våte som katter under oljehyret. Og det ble mange, mange timer ved roret i Viksund-båter både med demoturer og transportetapper. Vi annonserte demoturer i helgene. Det forunderlige var at ved fint vær kom ingen. Var det varslet vind og dårlig vær, var det straks potensielle kjøpere VIKSUND Så kom Båter i Sjøen På høsten var det tid for en av de første forhandlerarrangerte «Båter i Sjøen»-utstillingene på Dronningen i Oslo. Det var ikke store utstillingen kun en flytebrygge var i bruk. I bransjen fikk utstillingen fort navnet «Båter i snøen». For det kom snøvær en av dagene under utstillingen - sent i september. Det var iskaldt og til slutt var halve bransjen samlet i Goldfishen for det var bare i den og en Nauti Cat som kunne by på stor salong og varme i salongen. Kunder var uansett fraværende... Enda flere modeller lanseres Neste modell var 660 også kalt «verdens største 22 foter». En enkel, men praktisk innredning kombinert med hyggelig pris. Den hadde hard-top og fikk fort anerkjennelse som sikker og sjødyktig. En periode ble det produsert 300 båter i året og det var ikke nok til å dekke etterspørselen. Det var ikke mange motorseilere på markedet. Fjord hadde sin MS 33, men den hadde i 1978 en prislapp på kroner mens en Goldfish med flere køyer lå på kroner. Den hadde allerede en innarbeidet image som en skikkelig tøffing. Folks oppfatning av båten ble ytterligere forsterket ved at skroget også ble benyttet til proffe sjarker. Den gulorgansje skrogfargen symboliserte sjødyktige båter og snart begynte andre produsenter å kopiere den samme gelcoatfargen. Da oljekrisen slo til, ble det seriøst vurdert å avlyse «Sjøen for alle». Under tvil gikk den som planlagt, men det var usedvanlig labert salg. På standen til Viksund var det imidlertid liv og røre. Motorseilere med 82 Båtliv :

6 liten diesel var midt i blinken. Køen var lang for å komme om bord i båtene og på Viksund skrev man mange kontrakter. Samtidig ble en ny 25-foter over Colombikonseptet lansert. Den var rimeligere med en intropris på kroner inkludert en liten rigg og 25-hesters VP-diesel i motorrommet. Etter at markedet normaliserte seg, var det flere produsenter av planende båter som hadde fått alvorlige skudd for baugen. Hos Viksund var situasjonen bedre og på slutten av tallet var Viksund Båt den største produsenten i Norge. Det hører med til historien at Viksund var blant interessentene da Norcem ville selge Fjord. Etterfølgeren til 27-Colombi ble 880 Frontier-modellen. Den hadde mer glass i overbygget og nå kom andre gelcoatfarger i bruk. 990 Cruiser var nyheten som varslet at en ny tid var på gang. Denne modellen var ment å erstatte Goldfishen, men det klarte den ikke. For den tøffe motorseileren hadde opparbeidet et utolig image. En av dem som kjøpte en Goldfish var redaktør Bjørn Glorvigen i bladet Nå Båt senere Vi Menn Båt. Han elsket sin båt og klarte aldri å forstå hvorfor Viksund ikke bygde videre på Goldfish-konseptet, men kravene til fart gjorde dette uaktuelt. Med tanke på båtens nypris på 70-tallet, er det ganske utrolig at brukte båter i dag selges for kroner! Innhentet av fremtiden Det tok litt tid før Viksund fant det riktige konseptet for sine fremtidige modeller. Skipsingeniør Arne Frederik Haug konstruerte skrog med moderne detaljer. Publikum krevde mer fart og det ble helt tydelig at det måtte satses på større modeller med høyere komfort. 900 Futura var en spennende nyhet i alle fall på skroget. Den hadde som større skip «bulbbaug» på Viksund beskrevet som «bølgekniv». Forøvrig var linjene moderne og den nye skrogformen skapte debatt. I 1986 kom modell 1000 Alfa. Båten slo godt an og hadde flere spesielle løsninger. Blant annet var frontvinduene delt i tre med sidevinduene i skråvinkel i forhold til midtvinduet. Det ga båten særpreg og uansett hadde skipperen fin sikt fra førerplassen. En liten flybridge var også en av detaljene og det var plass til 10 personer i dekksalongen. Like etter ble 800 Futura lansert og sammen med 750-serien hadde tradisjonsrike Viksund funnet sin nye stil. På midten av 1980-tallet var rundt 60 personer ansatt på Askøy. Like bra gikk det ikke på Rødskjær utenfor Harstad. Markedet for småsjarker var ikke like hett VIKSUND som tidligere. Resultatet ble at produksjonen i Nord-Norge ble avviklet i 1990/91. Modellene 925 Alfa og Bravo ble lansert, men så stupte båtmarkedet i 1988/89. Jappetiden gikk i graven og hele bransjen slet for å overleve i dragsuget. Også hos Viksund ble det nødvendig med en omstrukturering og gjeldssanering. Arbeidsplassene hang i en tynn tråd og antallet ansatte ble dramtisk redusert fra 60 til 30 ansatte. Flere Viksund-firmaer gikk nedenom. Så kom St.cruz Viksund AS ble etablert og nå kom 350-modellen. En stor og moderne båt med fine fartsegenskaper. På eksportmarkedene ble båten markedsført som Fjord-modell. I 1990 hadde man et godt år og snart kom flere nye modeller. 270-modellen hadde fellestrekk med 350-modellen, men var mindre og mest beregnet for hjemmemarkedet. I 1997 ble «St. Cruz» lansert som betegnelse på de nye modellene først på 350-modellen. 270 ble viderutviklet til 290 og så dagens lys i Da 330-modellen ble videreutviklet til dagens 340-modell, slo den godt an og ble storselgeren. Siste skudd på stammen er den nyutviklede 320-modellen introdusert våren Nye, moderne linjer er på plass samtidig som båten byr på sengeplasser for en normal familie, dekksalong og flybridge. Så kom speedsjarken Det ble utviklet ett nytt konsept for fiskebåt, «Speedsjark». Det ble bygget speedsjarker fra 25 til 35 fot. Konseptet ivaretok tradisjonene med sjødyktige båter kombinert med større fart, enda bedre sikkerhet, og høyere komfort. Jostein Viksund, Erlings eldste sønn, dro til Sri Lanka i 1997 og fikk med Norads støtte etablert en ny fabrikk der nede. I 2000 kjøpte man de velkjente VIKSUND SJARK 42 FT. 4 båter på vei til Equador i VIKSUND 900 FUTURA Båtliv :

7 VIKSUND ALFA 1000 VIKSUND ALFA 925 RAGNAR TORSET på Labrador i '73. With-skrogene av Skibsplast og satte flere av modellene i produksjon blant annet Skandinavias mest solgte jolle - With 10 (320). Fiskebåtproduksjonen ble avviklet her hjemme i 2003 og deler av produksjon flyttet til Sri Lanka. Viksund Asia er skilt ut som eget selskap og produserer i dag sjarker fra 43 til 50 VIKSUND 270 TRE GENERASJONER: Erling Viksund, barnebarnet Daniel og sønnen Rune foran byggenr. 9 av 25-fots Sabb-cruiser. SJARKEN «CLENG PEERSON» klarte seg bra på havet, men i et elveløp på Øst-Grønland ble det landkjenning i fot i tillegg til småbåtserien og modellutvikling. På Askøy hadde Erlings sønn Rune for lengst overtatt sjefstolen. Høvdingen selv startet med fabrikkutsalg og import av småbåtserien fra Viksund Båt Asia og driver aktivt med det den dag i dag. Han har overlatt roret for den andre virksomheten til Rune Viksund og gjør sitt beste for å holde fingrene av fatet, men det er ikke lett for en som startet virksomheten med hele sin kropp og sjel. Langs kysten av Vestlandet og Nord-Norge er Viksund for lengst et begrep. I de mange mindre havnene på øyer og holmer, kjenner mange Erling Viksund personlig. Han har tatt turen langs kysten utallige ganger, drevet med demonstrasjonsturer, lyttet til hva kystbefolkningen og fiskerne ønsket seg av en båt. Og omsatt det til modeller som har hatt stor suksess. Da han overlot roret til andre, rigget han seg en sjark og dro på fiske nordover langs kysten. Flere PR-stunts bidro til å holde imaget oppe. Eventyreren og «vikingen» Ragner Torseth reiste i Vesterled med en 31- fots sjark med navnet «Cleng Peerson». Over Atlanteren, til Grønlands kyster, videre til New Foundland og så til målet New York i forbindelse med 150-års jubileet til den første seilskuta med norske emigranter. Mottakelsen var enorm og pressedekningen ble langt mer omfattende enn noen kunne drømme om. Dårlig vær til tross 31-foteren klarte turen uten nevneverdige problemer. 40-årsjubilanten flyter godt I år kan man feire 40-års jubileum. Og se tilbake på en fantastisk historie. Uten Erling Viksunds personlighet, ville mye vært annerledes. Han våget å satse annerledes og han gikk aldri av veien for nye forslag og ideer. Der ligger kjernen i historien om Viksund. Nå har også barnebarnet Daniel kommet aktivit med i virksomheten, NYHET VIKSUND 320 en ny 320-modell er nettopp lansert og salget av 340-modellen har vært på topp de siste årene. Store modeller er nettopp kommet inn i programmet gjennom en samarbeidsavtale med Gulf Craft. Modellene bidrar til at Viksund fremover kan være med i kappløpet om kunder som ønsker seg modeller fra 40 fot og oppover. Hvis du tror at Erling Viksund snart skal pensjonere seg tar du feil. Han har nettopp kjøpt en velbrukt 31-fots Goldfish av en canadier som har seilt båten langs hele den amerikanske øst-kysten og ned til Bermuda. Det er utgitt bok om ferden. Våren 2008 har Erling og kona planlagt å ta turen på ny. Planen er å seile mye av den samme ruta. I tillegg gå vannveiene, seile over de store innsjøene og med Bermuda som foreløpig mål. Om helsa holder, legger han til. Men kjenner vi Erling Viksund rett blir nok turen gjennomført samtidig som han vet at både sønner og barnebarn driver båtbyggingens kunst videre på Askøy og Sri Lanka. boat@epost.no «DET STORE EVENTYRET»: I en Viksund 31 Goldfish skal Erling Viksund seile den amerikanske østkysten, vannveiene og til Bahamas. 84 Båtliv :