PLANPROGRAM - RULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA- OG ENERGI ( ), TANA KOMMUNE.

Transkript

1 PLANPROGRAM - RULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA- OG ENERGI ( ), TANA KOMMUNE. Vedtatt av Fast utvalg for plansaker (FUP), Formålet med planarbeidet Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står ovenfor. Hvis vi skal klare å løse klimaproblemene, må vi gjøre det der folk bor og arbeider. Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere utslippene og til å legge om energibruken. Blant annet viser beregninger at omlag 20 % av de totale utslippene i Norge er knyttet til kommunal virksomhet. Kommunene har en rekke ulike roller og virkemidler i klimaarbeidet. Kommunen er planmyndighet og kan fatte enkeltvedtak innenfor mange saksområder. Kommunen er også en stor tjenesteprodusent, og stor byggeier og innkjøper. I klimaarbeidet har kommunene dessuten en rolle som pådrivere og kunnskapsformidlere. Den kommunale sektoren har ikke virkemidler til å redusere alle typer lokale klimagassutslipp. Gjennom arbeidet med en lokal klima- og energiplan vil kommunen imidlertid kunne samordne innsats fra kommunal sektor, næringsliv og befolkning. Ved å utvikle samstemte visjoner og handlinger, skapes det en mereffekt (synergi) ut av planprosessen. Skal dette blir vellykket, kreves det en aktiv deltakelse fra alle aktører. Lokale aktører i tillegg til kommuneorganisasjonen må få god anledning til å delta og medvirke i arbeidet. Dette planprogrammet skal bidra til at opplegget for medvirkning avklares, og planprosessen med frister, deltakere og ansvarlige fastsettes, slik at samhandling og resultater på lang sikt kan bli best mulig. I forbindelse med planprosessen skal forhold som har relevans for lokale energi- og klimagassutslipp belyses. Det vil si å: kartlegge energibruk og klimagassutslipp fra ulike sektorer kartlegge tilgang på lokale/fornybare energiressurser vurdere framtidige klima- og energiløsninger fastsette målsettinger for reduksjon i klimagassutslipp og energiforbruk for planperioden utarbeide en tiltaks- og handlingsplan for planperioden. 2. Rammer for planleggingen De overordnete rammene for planarbeidet er fastsatt i oppstartsvedtaket fra Fast utvalg for plansaker (FUP) den 23/ : 1. Kommunen starter opp arbeidet med å rullere kommunedelplanen for klima og energi, iht. planog bygningsloven av 27 juni 2008, Tidsramme for planprosessen: Oppstart november 2008 med endelig vedtak innen utgangen av Sentrale aktører lokalt og regionalt skal involveres i planprosessen. Opplegget for medvirkning og deltakelse skal avklares nærmere gjennom planprogrammet som skal utarbeides etter planog bygningslovens Planarbeidet organiseres etter fagprogrammodellen, Det etableres egne fagprogram med kommunal og/eller ekstern deltakelse for arbeid med avgrensete tema. Inndelingen av fagprogrammene fastsettes i planprogrammet (pbl 4). 5. Den nye kommunedelplanen for klima og energi skal være gjeldende for perioden Handlingsprogrammet skal revideres årlig i forbindelse med budsjettprosessen (jmf. Pbl 11-2). 6. Det søkes om tilskudd fra Enova til gjennomføring av planprosessen. Kommunen stiller med minst 50 % egenandel av de totale kostnadene til planarbeidet. 7. Under organisering og deltakelse involveres også

2 Barnehager og skoler Som et tilleggsprogram, og som eget programområde vurderes Alternative energikilder 3. Interessentanalyse Iht. Fast utvalg for plansaker (FUP) s vedtak skal sentrale aktører lokalt og regionalt involveres i planprosessen. Vedtaket fastsetter at skoler og barnehager skal involveres, men de øvrige aktørene er ikke nevnt særskilt. Med bakgrunn i dette er de ulike aktørene nærmere beskrevet nedenfor, og det er videre foretatt en klassifisering i forhold til hvor stor grad de blir berørt av planen, og om de skal delta aktivt, trengs som bidragsyter eller om de skal kun informeres og selv vurdere sin aktivitet i prosessen Beskrivelse av interessentene Områdekonsesjonær/lokalt nettselskap: Varanger KraftNett AS er det lokale nettselskapet og har konsesjon for drift av strømnettet i vårt område. Selskapet har med bakgrunn i dette interesser i forhold til den energiplanleggingen som gjennomføres lokalt. Områdekonsesjonæren er blant annet pålagt å utarbeide en lokal energiutredning for kommunene i sitt område. En slik utredning kan, dersom ønskelig, samkjøres med kommunens klima- og energiplan, slik at man har ett felles dokument å forholde seg til. Energiselskaper og utbyggere av fornybar energi: Energiselskapene består av energiproduksjon- og omsetningsselskaper lokalt og regionalt, som kan levere energi fra vannkraft, vindkraft eller andre kilder. Disse selskapene har interesser i lokal energiplanlegging på generell basis, inkludert planer for utbygging og konvertering til fornybar energi. Interkommunalt avfallselskap: Det interkommunale avfallselskapet ØFAS ANS har stor innflytelse på utslippet av klimagasser med bakgrunn i hvordan avfall innsamles (kildesorteres) og håndteres i etterkant. Selskapet kan også ha interesser i energiarbeidet som eier av energiressurser (gass, trevirke, annet avfall m.m). Lokalt næringsliv: Industri (bergverk og næringsmiddel), varehandel, bygg- og anlegg samt landbruk er de viktigste næringene i kommunen med hensyn til sysselsettingsprosent. Transportnæringen er dessuten en voksende næring lokalt. Alle de nevnte bransjene ovenfor har interesser i planarbeidet i forhold til energiøkonomisering og investeringer/tiltak for fornybar energi i egne bygg. Bygg- og anleggsbransjen, samt enkelte bedrifter i varehandelbransjen har dessuten gjennom sitt rådgivningsarbeid stor innflytelse på energiforbruk i andres bygg. Landbruksnæringen er en eier av bioenergiressurser som kan omsettes i f.eks et framtidig nærvarmenett. Transportselskapene består av selskap som driver person- og/eller godstransport. Disse selskapene har interesse når det gjelder transportdelen av klima- og energiplanen. I Tana er det busstilbudet som utgjør den kollektive persontransporten. Bussdriften består av skoleskyss og ordinær ruteskyss hvor det ytes tilskudd fra Finnmark fylkeskommune. Dagens operatør er Veolia FFR AS. Statens Vegvesen: Statens Vegvesen har påvirkningsmuligheter og interesser knyttet til transportdelen av klima- og energiplanarbeidet, med bakgrunn i at etaten har ansvar for riksveiene, herunder også bygging av gangog sykkelstier langs disse veiene.

3 Finnmarkseiendommen: Finnmarkseiendommen har interesser i planarbeidet som eier av skogsressurser (energiressurser), samt som den største grunneieren i kommunen. Finnmark fylkeskommune: Fylkeskommunen har interesser i planarbeidet som en regional nærings- og samfunnspolitisk aktør. Fylkeskommunen har dessuten det overordnete ansvar for kollektivtransporten i fylket. Det vil bla. si at fylkeskommunen yter tilskudd til og tildeler oppdrag innenfor kollektivtransporten som ikke er kommersielt lønnsomme, fastsetter takstregulativ og bestemmer ruteplanene. Kommunens innbyggere (husholdninger): Kommunens befolkning (husholdningene) har interesser i planarbeidet knyttet til: energiøkonomisering og investeringer/tiltak for fornybar energi i egen bolig tiltak som kan redusere klimagassutslippene til den enkelte, f.eks bedre kollektivtilbud, flere sykkel- og gangstier, enklere tilgjengelighet mht. gjenbruksstasjoner og flere muligheter for å kildesortere. Frivillige organisasjoner: Det finnes ingen frivillige organisasjoner lokalt som arbeider særskilt med energi- og klimaspørsmål. Bygdelag, fiske- og viltorganisasjoner samt nærings- og utmarkslag kan imidlertid være interessenter når det gjelder de generelle miljøforholdene og virkningene av klimaendringer. Kommunen: Kommunen er interessent i planarbeidet som lokal utviklingsaktør. Kommunen er også en stor byggeier lokalt, og har interesser i forhold til energiøkonomisering og investeringer/tiltak knyttet til fornybar energi i egne bygg/eget eiendomsselskap. Kommunen forvalter dessuten en rekke lovverk, og foretar planlegging og fatter vedtak som har betydning for utviklingen lokalt. Skoler og barnehager: Kommunale/private skoler og barnehager antas ikke å bli direkte berørt av tiltakene i klima- og energiplanen, men er viktige bidragsytere med hensyn til det holdningsskapende arbeidet blant barn og ungdom. Kirkelig fellesråd: Det kirkelige fellesrådet er en stor byggeier lokalt, og har interesser i planarbeidet knyttet til energiøkonomisering og investeringer/tiltak knyttet til fornybar energi i egne bygg. Kirken er også en viktig bidragsyter med hensyn til holdningsskapende arbeid Klassifisering av interessenter Med bakgrunn i beskrivelsene ovenfor, er det foretatt en klassifisering av interessentene i matrisen nedenfor. Matrisen er benyttet som grunnlag for avklaringen av planprosessens organisering og innhold (se kap 4 og 5). Vil kunne bli sterkt påvirket/særlig berørt og/eller kunne ha stor innflytelse på resultatene av planarbeidet Må bidra aktivt Trengs som bidragsyter Informeres - Må selv vurdere aktivitet Kommunens politikere Befolkning/husholdninger Kommunens adminstrasjon: Lag og foreninger Utviklingsavdelingen Tana Bondelag og Tana bonde- og Bygg- og smårbrukarlag anleggsavdelingen Tana næringsforening Tana kommunale eiendomsselskap Energiselskaper og utbyggere av Tana kirkelige fellesråd fornybar energi Varanger Kraft Nett AS Transportselskaper

4 Vil sannsynligvis ikke bli særlig påvirket/berørt ØFAS ANS Statens vegvesen Finnmarkseiendommen Finnmark fylkeskommune Skoler og barnehager (kommunale/private) Lokalt næringsliv forøvrig Sametinget Fylkesmannen i Finnmark 4. Organisering av planarbeidet Planarbeidet omfatter prosessen fra oppstartsvedtaket ble fattet (23/10-08) og fram til det endelige plandokumentet til ny kommunedelplan for klima og energi er vedtatt i kommunestyret. Planarbeidet vil bli organisert som et prosjekt. Prosjektansvaret tillegges rådmannen v/ Utviklingsavdelingen, som også innehar den daglige sekretariatsfunksjonen for planarbeidet. Det etableres ulike faggrupper/-programmer med kommunal og/eller ekstern deltakelse, hvor det som arbeides med avgrensete tema knyttet til delplanens tiltaksdel. Planutkastet skal behandles i Fast utvalg for plansaker (FUP) og kommunestyret i tråd med ordinær saksgang etter Plan-og bygningsloven. 4.2.Fagprogrammer (arbeidsgrupper): Program A: Energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg. Bakgrunn: Enøk i kommunale bygg var et viktig satsingsområde i kommunedelplanen for for klima og energi for perioden Evalueringer viser at energiforbruket i de 10 største kommunale bygningene er redusert med 9,5 %, i forbindelse med at det er innført energioppfølging. De konkrete besparelsene har vært på kwh. Dette har skjedd til tross for at det ikke er gjennomført systematiske enøk-investeringer i byggene. Slike investeringer vil kunne utløse ytterligere besparelser, muligens i størrelsesorden 5-10 % av dagens forbruk. Når det gjelder infrastruktur for alternativ energi, har Tana kommune har klart å følge opp målsettingene om vannbåren varme i nye, kommunale bygg. I perioden siden 2002 er det bygd to store kommunale bygg i Tana bru: Deanu sameskuvla og Tana flerbrukshall. Begge disse har vannbåren varme, noe som muliggjør fleksibel energibruk. Fram til nå har byggene vært oppvarmet ved bruk av elektrisitet, men i 2006 tok kommunen initiativ til et forprosjekt for å utrede etablering av en varmesentral for bioenergi (se program B nedenfor). Dette forprosjektet er per 24/4-09 ikke avsluttet. En viktig utfordring for det videre arbeidet med energiøkonomisering i kommunale bygg vil nå være å få utarbeidet enøk-tiltaksplaner for de største byggene. Enøk-tiltaksplanene vil være et nyttig beslutningsgrunnlag for kommunens politikere ved behandling mht. bruk av kommunale investeringsmidler, samt som grunnlag for eventuelle tilskuddssøknader til Enova. Videre er det nå et behov for å trekke inn kirkebyggene i det enøk-arbeidet som gjøres, samt vurdere behov for tiltak på større kommunale utleieenheter (eiendomsselskapet). I forbindelse med nye kommunale byggeprosjekt vil det også være viktig å vurdere teknologi og byggeløsninger som på lang sikt fremmer en god energiøkonomi. Tiltak: a) Gjennomføre enøk-analyser og utarbeide enøk- tiltaksplaner for majoriteten av de kommunale byggene, inkludert kirkebyggene og enkelte utleiebygg,

5 b) vurdere muligheter for konvertering til nye alternative energikilder i kommunale bygg, c) foreslå målsettinger for energiøkonomisering i kommunale- og kirkelige bygg for planperioden Deltakere: Tana kommune (Rådmannens stab, Bygg- og anleggsavdeling), Tana kommunale eiendomsselskap, Tana kirkelige fellesråd. Rammer: Det avholdes minst ett felles arbeidsmøte for alle deltakerne i programmet. Andre arbeidsmøter mellom sekretariat og deltakere gjennomføres etter behov. Program B: Konvertering til alternativ energi/energisentral i sentrumsområdet. Bakgrunn: Sammen med lokale aktører, satte kommunen i 2006 i gang forprosjektet Lokal energiproduksjon og distribusjon i Tana kommune. Formålet med prosjektet var å utrede mulighetene og de tekniske/økonomiske konsekvensene ved å utnytte forbrenning av rivningsvirke til oppvarming av offentlig og privat bygningsmasse i Tana bru. Prosjektet er pt. ikke avsluttet. Det er foretatt en kartlegging av tilgangen på rivningsvirke og teknisk/økonomiske beregninger knyttet til etablering av rørledninger og varmesentral. Tiltak: a) Sluttføre forprosjektet Lokal energiproduksjon og distribusjon i Tana kommune, b) utrede eventuelle andre energiløsninger for sentrumsområdet, med bakgrunn i informasjon fra den overordnete ressurskartleggingen. Deltakere: Tana kommune (Rådmannens stab, Utviklingsavdelingen og Bygg- og anleggsavdelingen), Øst- Finnmark Avfallsselskap, eiere av energiressurser, andre. Rammer: Det avholdes minst ett felles arbeidsmøte for alle deltakerne. Andre arbeidsmøter mellom rådgiver, sekretariat og deltakere gjennomføres etter behov. Program C: Enovas undervisningsprogram Regnmakerne - mellomtrinnet på skolene Tiltak: Deltakelse i Enovas undervisningsprogram Regnmakerne som omhandler klima- og energiutfordringene. Det avholdes en energikamp mellom skolene i løpet av skoleåret 09/10. Deltakere: Mellomtrinnet ved skolene i kommunen. Program D: Avfallstiltak Tiltak: Vurdere og sammenfatte utslippsreduserende tiltak med hensyn til avfallsinnsamling- og håndtering. Deltakere: Øst-Finnmark Avfallselskap (ØFAS), Tana kommune (Bygg- og anleggsavdelingen, Utviklingsavdelingen). Rammer: Det avholdes minst ett arbeidsmøte i løpet av planprosessen (2009). Program E: Bioenergi i landbruket Mål: Gjennomføre et informasjon- og arbeidsmøte med bøndenes organisasjoner/bøndene i løpet av Innhold: Presentere resultater fra klima- og energikartleggingen lokalt. Informere om mulighetene i Innovasjon Norges Bioenergiprogram. Rammer: Kommunens utviklingsavdeling er arrangør. I løpet av planprosessen vil Miljø-, landbruk- og utmarksutvalget (MLU) og kommunestyret ta stilling til om det skal innføres miljøsertifisering av kommunale virksomheter etter Miljøfyrtårnsordningen. Tiltak for mer miljøvennlig transport i egen organisasjon vil bli vurdert i sammenheng med dette. Eventuelle andre tiltak/arbeid knyttet til transport vil bli vurdert etter at bakgrunnsinformasjonen er ferdig bearbeidet. Eventuelle tiltak for energiøkonomisering og konvertering i private næringsbygg vil vurderes etter initiativ fra det lokale næringslivet.

6 4.3. Sekretariatets ansvar Lede det daglige planarbeidet Utarbeide bakgrunnmaterialet (statistikk, diagrammer) og utkast til plandokument. Utarbeide tilskuddssøknad til Enova og rapportere om prosjektet. 5. Beskrivelse av planprosessen De ulike fasene/delene i planprosessen er nærmere beskrevet nedenfor (se også tidsplanen i vedlegg 1) Oppstart av planarbeidet (des juni 2009) Dette planprogrammet sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn parallelt med at det kunngjøres varsel om planoppstart. Planprogrammet skal behandles og godkjennes i Fast utvalg for plansaker (FUP) i juni Innhenting og bearbeiding av bakgrunnsinformasjon om lokale klimagassutslipp og det lokale energisystemet (mai-september 2009) Sekretariatet vil ha ansvaret for å samle inn og bearbeide bakgrunnsinformasjonen som det er behov for i planprosessen og i det endelige plandokumentet. Informasjonen skal samles inn og bearbeides etter de krav som Enova stiller til denne typen prosjekter 1. Innsamling og bearbeiding av energi- og klimadata for kommunen (stasjonært og mobilt energiforbruk, utslipp av klimagasser fra prosesser, landbruk og deponier). o Framstilling av status og scenarier for utvikling i energiforbruk og klimagassutslipp. Potensial for lokal energieffektivitet: o Kommunal bygningsmasse: sammenligning mellom faktisk målt forbruk og enøknormtall. o Øvrig bygningsmasse: anslag/beregninger ut ifra eksisterende informasjon. o Husholdninger o Private næringsbygg og industri Ressurskartlegging- potensialet for bruk av lokale energiressurser: gjøre et overslag over hvor store energimengder som er tilgjengelige fra ulike kilder (bioenergi, vind- og vannkraft, varmepumper). Sette opp en energibalanse for kommunen (energiflytdiagram) Arbeid i programgruppene (høsten 2009) og folkemøter om planarbeidet. Arbeidet i fagprogramgruppene er nærmere beskrevet i kap Planarbeidet skal for øvrig samordnes med prosessen knyttet til Varanger KraftNett a/s energiutredning. Nettselskapet skal oppdatere sin energiutredning hvert 2. år. Dette skal gjøres i løpet av Det vil bli avholdt to felles folkemøter som vil omhandle kommunedelplanen og energiutredningen. Møtedatoene er 27.august og 22.oktober Ferdigstille planutkast og sluttbehandling i politiske organer (vår 2010). Planutkastet ferdigstilles og sluttbehandles i politiske organer i løpet av våren Se Energi- og klimaplanlegging i kommunen- en veiledning i prosessen (Enova).

7 Vedlegg 1: Tidsplan for arbeidet med kommunedelplan for klima og energi Prosjektfase Aktivitet M A M J J A S O N D Utarbeide * Utslipp av klimagasser og bakgrunnsdokumentasj energiforbruk: status og on framskrivninger Kartlegging av energiressurser Åpent møte- presentasjon Program A- kommunale bygg av kartleggingsresultater Fellesmøte Utarbeide enøk-analyser Program B- Tana bru Fellesmøte Ferdigstille forprosjekt om energisentral Andre utredninger Program C- Arrangement for skolene Klimatiltak i skolene ( i løpet av tidsrommet) Program D- Arbeidsmøte kommunen- Avfallstiltak ØFAS Program E- Bioenergi Bioenergimøte for landbruket Folkemøter Ferdigstille planutkast/ høring og offentlig ettersyn Politisk behandling 2010 J F M A M J * Ferdigstille faktadel * Utarbeide forslag til delplanens handlingsprogram Høringsutkast til behandling i FUP Høring og offentlig ettersyn Sluttbehandling i FUP og kommunestyret