NASJONAL STIMULERING TIL LOKALT FOLKEHELSEARBEID M.V.

Transkript

1 Landets fylkeskommuner Deres ref: Saksbehandler: OTS Vår ref: 06/914 Arkivkode: Dato: NASJONAL STIMULERING TIL LOKALT FOLKEHELSEARBEID M.V. 1. Innledning Dette brevet gir informasjon om stimuleringsmidler til lokalt folkehelsearbeid, både når det gjelder partnerskap for folkehelse, tilskudd til lavterskel fysisk aktivitet og aktivitetsmidler innen ernæring, fysisk aktivitet og tobakk. Brevet omhandler videre forebyggende tannhelse, herunder om mulighetene for å søke om midler til planlegging og utprøving av drifts- og samarbeidsformer mellom privat og offentlig tannhelsetjeneste, se kap 5 i dette brevet. De nasjonale mål og hovedprioriteringer for folkehelseområdet følger av St. meld nr 16 ( ) Resept for et sunnere Norge. Prioriterte satsingsområder er ernæring, fysisk aktivitet, tobakk, rus og psykisk helse, samt å redusere forskjeller i helse. En hovedmålsetning i meldingen er videre å styrke det lokale folkehelsearbeidet. Målsettingen for folkehelsearbeidet er å oppnå flere leveår med god helse og reduserte helseforskjeller, gjennom å identifisere og påvirke viktige faktorer for helsen styrke helsetjenestens forebyggende innsats bidra til at andre samfunnssektorer ivaretar helse En rekke forhold påvirker befolkningens helse. Dette kan være sosiale og økonomiske faktorer, miljørelaterte faktorer og levevaner og livsstil. Folkehelsearbeid er bevisst, systematisk arbeid rettet mot alle disse faktorene. Det følger av kommunehelsetjenesteloven 1-3 og 1-4 at folkehelsearbeid er et kommunalt ansvar. Fordi forhold som påvirker helsen befinner seg i mange sektorer, må også folkehelsearbeidet ha en tverrfaglig og sektorovergripende tilnærming. Dette forutsetter politisk og administrativ forankring i kommunene, samtidig som folkehelsespørsmål innarbeides i samfunns- og arealplanleggingen. Sosial- og helsedirektoratets langsiktige målsetning er å stimulere til et lokalt forankret folkehelsearbeid som tar utgangspunkt i en lokal problemforståelse og lokalt utformede strategier for å bedre lokalbefolkningens helse. En rekke strategier og tilskuddsordninger kan med fordel ses i sammenheng med denne satsingen på lokalt folkehelsearbeid. I siste del av dokumentet orienteres det om noen aktuelle satsinger å vurdere. Sosial- og helsedirektoratet Ledelsen Postadr: Pb 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadr: Universitetsgaten 2, Oslo Tel: Faks: Org.nr.: postmottak@shdir.no

2 Sosial- og helsedirektoratet vil understreke betydningen av et tett samarbeid mellom ulike parter på regionalt nivå. Særlig viktig er det å tilstrebe et godt samarbeid mellom fylkesmannsembetet og fylkeskommunen. Virkemidler for å oppnå dette vil være å avtalefeste samarbeidet, konkretisere oppgaver, tydeliggjøre roller og tillegge partnerskapet som samarbeidsorgan en sentral posisjon. Det orienteres om at det i 2005 er foretatt en gjennomgang av fylkesmannens roller på folkehelseområdet. I denne gjennomgangen er det tydeliggjort at Fylkesmannen har tre kjerneoppgaver på folkehelseområdet: Formidle og iverksette nasjonal politikk Gi faglig støtte til lokalt folkehelsearbeid Ivareta folkehelseperspektivet i regional stat Fylkesmannen vil i det endelige fullmaktsbrevet for 2006 bli tilført midler til lokale aktiviteter og til å utøve fagrollen. Fordelingen av de lokale aktivitetsmidlene forutsettes å skje sammen med det regionale partnerskapet, der dette finnes. Det vises for øvrig til omtalen senere i dette brevet og til endelig fullmaktsbrev fra Sosial- og helsedirektoratet til Fylkesmannen for I 2006 vil det ikke vil bli utlyst midler til nye FYSAK-fylker. I stedet oppfordres det til at arbeidet med fysisk aktivitet gjøres til en integrert og prioritert satsing i partnerskapene. Det er imidlertid viktig at de regionale og lokale erfaringer fra FYSAK-arbeidet blir formidlet videre til fylker og kommuner. Dette kan skje gjennom bl.a. FYSAK-forum og andre konferanser. Beslutningen om ikke å lyse ut midler har ikke konsekvenser for de to fylkene som i 2005 ble forespeilet midler i Stimuleringsmidler til lokalt folkehelsearbeid Kommunetilskudd I statsbudsjettet for 2006 er det på kap Kommunetilskudd satt av 24,7 mill kr, hvorav 13,5 mill kr til partnerskap for folkehelse og 11,2 mill kr til forebyggende arbeid innen ernæring, fysisk aktivitet og tobakk. Av disse vil inntil 17,75 mill kr bli gjort tilgjengelig for de regionale partnerskapene til stimulering til lokalt folkehelsearbeid. Det resterende beløpet vil bli fordelt til de regionale partnerskapene til lokalt folkehelsearbeid gjennom endelig fullmaktsbrev til fylkesmennene. Det er fra Stortingets side forutsatt at midlene for det første skal gå til utvikling av regionale og lokale partnerskap for folkehelse. Det er for det andre lagt inn midler til lokale tiltak innen innsatsområdene ernæring, tobakksforebygging og fysisk aktivitet. Det bes om at det bidras til måloppnåelse for begge formålene. Satsingen på partnerskap for folkehelse inngår i en langsiktig strategi hvor formålet er å bidra til varig godt forankret lokalt folkehelsearbeid. De regionale partnerskapene som har mottatt midler i 2004 og 2005 vil normalt også motta midler for Tilskuddet i 2006 opprettholdes på samme nivå som de to foregående årene. Det tas sikte på å tildele 1,5 mill til Buskerud, Oppland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Troms og Østfold. Det tas videre sikte på å tildele 1,9 mill kr til Akershus og Møre og - 2 -

3 Romsdal, som inkluderer tidligere forespeilede midler til FYSAK-arbeidet. Agder vil for 2006, etter planen, bli tildelt 2,25 mill kr. Når det gjelder midler til regionale partnerskap i andre fylker, har Sosial- og helsedirektoratet besluttet ikke å gjennomføre en omfattende søknadsprosess. Basert på kjennskapen til folkehelsearbeidet i fylkene vurderer Sosial- og helsedirektoratet at seks fylker oppfyller de kriteriene som de to siste årene er satt som grunnlag for tildeling. Dette er Telemark, Vestfold, Rogaland, Hedmark, Nord-Trøndelag og Nordland. Tilskuddet til disse fylkene er for 2006 satt til inntil kr ,- pr fylke. Dette er ment som en start og en anerkjennelse av det viktige arbeidet som pågår i disse fylkene. Det tas sikte på en videre opptrapping i I de resterende tre fylkene (Oslo, Hordaland og Finnmark) vil en følge utviklingen av det regionale folkehelsearbeidet, med sikte på tildeling i Føringer for bruken av midlene Det legges til grunn noen generelle føringer for bruken av midlene i utviklingen av det regionale og lokale folkehelsearbeidet. a) For å oppnå en positiv utvikling i befolkningens helse er det viktig at en oppnår en god forankring av folkehelsearbeidet i kommunene. Det lokale folkehelsearbeidet bør ta utgangspunkt i helsesituasjonen lokalt og i lokale målsetninger for folkehelsearbeidet. Direktoratet vil generelt peke på betydningen av kunnskapsbaserte strategier. b) For å oppnå et langsiktig og helhetlig folkehelsearbeid er det viktig at det lokale og regionale arbeidet er godt forankret i politiske organer og i planer. Det forutsettes forpliktende politiske vedtak i fylkesting og kommunestyrer, og en forankring av folkehelsearbeidet i fylkesplan og kommuneplan. Arbeidet forutsettes videre innarbeidet i kommunale handlingsprogrammer og årlige økonomiplaner c) De statlige stimuleringsmidlene er ment å stimulere det lokale arbeidet. Det forutsettes at fylker og kommuner også bidrar med ressurser inn i det lokale folkehelsearbeidet. Det forutsettes at fylkeskommunene stiller med minst tilsvarende beløp som tildeles fra Sosial- og helsedirektoratet. Tilsvarende forventes det at kommunene stiller med minst tilsvarende beløp som det de tildeles fra de regionale partnerskapene. d) Det gis i utgangspunktet ikke føringer på bruken av midlene, men det forutsettes at midlene i all hovedsak nyttes i kommunene. Midlene er ment å gå til både infrastruktur og til tiltak. Når det gjelder ulike tiltaksområder, så vises det generelt til føringene om at ernæring, tobakksforebygging og fysisk aktivitet er prioriterte områder. Det vises for øvrig til fylkesmannen for ytterligere informasjon om effektive tiltak e) Faktorer som påvirker befolkningens helse forvaltes av en rekke aktører regionalt og lokalt. Etablering og drift av regionale og lokale partnerskap for folkehelse er viktig for å oppnå en tverrfaglig og sektorovergripende tilnærming. Det forutsettes å eksistere allianser med et bredt spekter av aktører, med et samarbeid basert på gjensidig forpliktende avtaler. Det er dessuten viktig at frivillige organisasjoner gis en rolle både regionalt og lokalt

4 Det bes om en skriftlig tilbakemelding fra alle regionale partnerskap som forutsettes tildelt midler (både partnerskapsfylker og de seks nye) om en ønsker å videreføre partnerskapssatsingen. I tillegg til en bekreftelse på dette, bes det om at det redegjøres kort for følgende: Status for planforankring/overordnet folkehelseprogram i fylket og kommunene Antall kommuner som i 2006 forventes inkludert Formelt etablerte partnerskapsavtaler på regionalt nivå Frivillige organisasjoners rolle Omfanget av regionale og lokale midler til folkehelsearbeid Forventet aktivitet regionalt og lokalt på de nevnte nasjonale satsingsområder Det bes om en bekreftelse innen , som sendes Sosial- og helsedirektoratet, Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 OSLO. Kontaktperson i Sosial- og helsedirektoratet er Ole Trygve Stigen, tlf (e-post: ots@shdir.no) Kommunetilskudd - lokale aktivitetsmidler til ernæring, fysisk aktivitet og tobakk På kap Kommunetilskudd er det satt av inntil 6,95 mill kr til styrking av det lokale og regionale folkehelsearbeidet innen ernæring, fysisk aktivitet og tobakk. Formålet med disse midlene er å stimulere til lokal implementering av nasjonale satsinger innen ernæring, fysisk aktivitet og tobakk samt å stimulere lokalt og regionalt folkehelsearbeid innenfor disse områdene. Midlene skal ikke brukes til å dekke ordinær drift eller lønn eller brukes til prosjekter som har næringsmessig virksomhet som hovedmål. Fylkesmannen vil motta midlene gjennom fullmaktsbrevet for Fordelingen av midlene forutsettes å skje sammen med det regionale partnerskapet, der dette finnes. Fylkesmannen er de senere år tildelt midler til etablering og drift av ressursgrupper innen ernæring og tobakk som kan være en støtte til fylkesmannens arbeid innen ernæring og tobakk. Midlene til dette formålet er inkludert i tildelingen. Det er opp til fylkesmannen og det regionale partnerskapet å prioritere midler til formålet. Kontaktpersoner i Sosial- og helsedirektoratet er Anniken O. Aarum (aka@shdir.no, ), Sigrid Skattebo (sis@shdir.no/, ) og Rolf Hansen (rha@shdir.no, ) Handlingsplan for fysisk aktivitet (frivillig sektor) Ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. Nr. 11 ( ) ble det etablert en tilskuddsordning til forebyggende helsearbeid gjennom økt fysisk aktivitet i befolkningen, særlig blant barn og unge. Midlene fordeles til lokale lag og foreninger som driver aktivitetsfremmende arbeid. Det forutsettes at de regionale partnerskap som i 2006 mottar stimuleringsmidler til lokalt folkehelsearbeid også forvalter tilskuddsordningen. I det tre resterende fylker vil fylkesmannen bli bedt om å forestå forvaltningen

5 Det er for 2006 totalt 6 mill kr til fordeling. Summen vil bli fordelt likt på landets fylker, kr pr. fylke. Midlene skal gå til å initiere samarbeid om lavterskelaktiviteter med frivillige organisasjoner i lokalmiljøet. Målgruppen er de som er for lite fysisk aktive og de som faller utenfor de ordinære aktivitets- og idrettstilbudene. Målsettingen er at aktivitetstilbudene skal medføre utvikling og etablering av varige aktivitetstilbud og som kan ses i sammenheng med lokale folkehelseplaner og tiltak sett i sammenheng med Handlingsplan for fysisk aktivitet Sammen for fysisk aktivitet. Det er forutsatt at det normalt ikke skal gis tilskudd til anlegg og større anskaffelser av utstyr. Kriterier er nærmere beskrevet i regelverk for tilskuddsordningen. En bekjentgjøring av midler for lokale lag og foreninger bør skje på egnet måte regionalt eller i regi av de lokale partnerskapene i kommunene. Behandling av søknader om tildeling av midlene er ikke å anse som enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Det er derfor ikke klageadgang på tildelinger til frivillige organisasjoner. Med bakgrunn i det statlige økonomireglement skal det ikke utbetales midler til lag og foreninger som ikke har rapportert på midler for Kontaktperson i Sosial- og helsedirektoratet er Olov Belander (olb@shdir.no), tlf Generelle vurderinger Sosial- og helsedirektoratet vil oppfordre de regionale partnerskapene til å se midler til infrastruktur, tilskuddsordningen til lavterskel fysisk aktivitet og aktivitetsmidler til ernæring, fysisk aktivitet og tobakk i sammenheng. I forhold til de to sistnevnte oppfordres det til en samlet bekjentgjøring og behandling. Det orienteres om det vil bli utarbeidet regelverk for kap og , som utdyper de føringene som er gitt ovenfor. 3. Orientering om satsinger Sosial- og helsedirektoratet har startet arbeidet med i større grad å se ulike satsinger mer i sammenheng, gjennom felles satsing på lokalt folkehelsearbeid. Dette arbeidet vil pågå også i Det oppfordres imidlertid generelt til å se ulike ordninger i sammenheng, slik at en oppnår en effektiv ressursutnyttelse og helhetlige strategier. Nedenfor orienteres det om noen satsinger som det kan være relevant å se i sammenheng med et bredt folkehelsearbeid. I tillegg er det selvsagt mange andre. Det vises generelt til rundskriv IS-1/2006 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd Nasjonale satsingsområder med lokale tiltak Lokalt psykisk helsearbeid Forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene skal prioriteres gjennom midler fra Opptrappingsplanen. Styrkingen gjelder både barn og unge, og voksne som står i fare for å bli støtt ut av arbeidslivet. Det forebyggende arbeidet innen psykisk helse bør ses i sammenheng med det lokale folkehelsearbeidet generelt. Kommunene oppfordres til - 5 -

6 å koble det psykiske helsearbeidet tettere til kommuneplanen og planlegging etter plan- og bygningsloven. Videre bør kommuneplanen i større grad brukes i forbindelse med planlegging av utbygging av tjenestetilbudet til barn og unge. Kontaktperson i Sosial- og helsedirektoratet er Trond Ø. Christensen (trc@shdir.no, tlf ). Lokalt rusforebyggende arbeid Det ble i 2004 i gangsatt et forsøksprosjekt i ni kommuner for å oppnå en mer målrettet og bedre samordnet forebyggende innsats på kommunenivå. Hensikten er å styrke det lokale og regionale arbeidet med forebyggende tiltak, styrke lokal kunnskapsproduksjon og formidling, samt styrke det lokale politiske/strategiske arbeidet på forebyggingsområdet. Prosjektet videreføres i 2006, parallelt med formidling av erfaringer og anbefalinger til andre kommuner. Arbeidet vil bli sett i sammenheng med lokale ruspolitiske handlingsplaner. Kontaktperson i Sosial- og helsedirektoratet er Anders Abelgaard, (and@shdir.no). Universell utforming Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne inneholder nesten 100 tiltak og skal gjelde i 5 år, til og med Tiltakene i planen involverer hele 15 departementer, koordinert av Miljøverndepartementet. Planen sikter mot å bedre tilgjengeligheten for alle gjennom strategien universell utforming, og har særlig fokus på personer med nedsatt funksjonsevne. Det er etablert 16 pilotkommuner fordelt på 12 fylker for satsingen på universell utforming lokalt. Kommunene skal utvikle kompetanse og prøve ut nye samarbeidsformer for å legge samfunnet til rette for funksjonshemmede. Som piloter skal de bidra aktivt til å dele sine erfaringer med andre kommuner. Kontaktperson i Sosial- og helsedirektoratet er Randi Røed Andersen (rra@shdir.no, tlf.: ) Fysisk aktivitet og måltider i skolen For skoleårene har kommunene fått tilbud om å være med i en utprøving av tilrettelegging for daglig fysisk aktivitet og gode rammer for måltider i grunnskolen. Prosjektet er nå utvidet til å omfatte videregående skole. En viktig oppgave i 2006 er å identifisere de gode modellene og spre erfaringer. Fylkesmannen vil ha en viktig rolle i dette, og vil bli tildelt midler til å utføre oppgaven. Det oppfordres til å satsingen i sammenheng med det lokale og regionale folkehelsearbeidet. Kontaktperson i Sosial- og helsedirektoratet er Mette Nordhus, (mno@shdir.no, ). Grønn resept I arbeidet med Grønn resept er det i noen fylker etablert frisklivssentraler/ FYSAKsentraler/ fysiotek som skal sikre et oppfølgingstilbud for fysisk aktivitet, tobakksforebygging og ernæring. I disse fylkene spesielt, men også generelt, oppfordres det til å knytte arbeidet med oppfølgingstilbud for pasienter på Grønn resept til det generelle folkehelsearbeidet. Kartleggingsoversikt som det ble gitt stimuleringsmidler til i 2005, kan være et viktig bidrag til å få igangsatt et slikt arbeid

7 Kontaktperson i Sosial- og helsedirektoratet er Henriette Øien (heo@shdir.no, ). Tobakksforebygging Kartleggingen i november 2005 i forbindelse med Gardermoenkonferansen i desember viste at få partnerskap har satt fokus på det tobakksforebyggende arbeidet. Sosial- og helsedirektoratet vil oppfordre de regionale partnerskapene til å sette fokus på dette temaet, for eksempel ved at ungdomsskoleprogrammet VÆR røykfri og lokal hjelp til røykeslutt blir del av det lokale folkehelsearbeidet, og ved at det jobbes for røykfrie videregående skoler. En ny undersøkelse fra videregående skoler i Norge viser at blant elever som gikk på skoler som hadde innført røykfri skoledag, var det 7 % som røykte daglig, mens det var 17 % som røykte daglig blant elever på skoler hvor det ikke var noen regulering av elevenes røyking. For mer informasjon om røyking i videregående skole, kontakt Sosial- og helsedirektoratet v/janne Oftedal (jao@shdir.no eller ). Integrering av nye landsmenn Lokalt folkehelsearbeid bør ha oppmerksomhet på å ta vare på nye landsmenn. Integrering av barn og unge er spesielt viktig. For å skape en trygg og god oppvekst for barn, må foreldrene være akseptert og respektert, og ikke falle utenfor i samfunnet. Et virkemiddel er å gi foreldre sjansen til å kvalifisere seg for rollen som voksen i Norge, i forhold til familie, tradisjoner, arbeidsliv eller økonomi. Det oppfordres derfor til å trekke innvandrerne aktivt med i det lokale folkehelsearbeidet. Kommuner som Vinje og Gjøvik har høstet gode erfaringer med slikt systematisk arbeid. Se nettsidene til disse kommunene. Kontaktperson i Sosial- og helsedirektoratet er Siri Haavie (sih@shdir.no, ). Skade- og ulykkesforebygging Forebygging av skader og ulykker bør stå sentralt i det lokale folkehelsearbeidet. Det er mange utfordringer på feltet og det er viktig at den enkelte kommune/fylke finner ut hvilke utfordringer den skal starte med. I det ulykkesforebyggende arbeidet kan en ha god nytte av Trygge lokalsamfunn ( Safe Communities ), et konsept utviklet av Verdens helseorganisasjon (WHO). Modellen og arbeidsmetodikken er generelt godt egnet for folkehelsearbeid. Vi vil spesielt peke på at fallforebyggende arbeid som kan hindre brudd hos eldre, er et viktig felt i Handlingsprogram for forebygging av osteoporotiske brudd (2005). Kontaktperson i Sosial- og helsedirektoratet er Jakob Linhave, (jal@shdir.no, ), eller se Helsefremmende arbeidsplasser Det oppfordres til å legge tilrette for kompetanseutvikling og samhandling med aktører som setter fokus på helsefremmende og forebyggende strategier på arbeidsplasser. I den nye arbeidsmiljølovens 1.1. omtales Helsefremmende arbeidsplasser

8 Arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakers fysiske og psykiske helse Orientering om nasjonale satsingsområder fremover Åtte departement under Regjeringen Bondevik II la frem Sammen for fysisk aktivitet Handlingsplan for fysisk aktivitet Handlingsplanen er videreført av den nye regjeringen, og vil bli styrket ytterligere. Fylkene og de regionale partnerskap vil bli oppfordret til å bidra til regionalt og lokalt fokus i forbindelse med Kommunikasjonsstrategien for fysisk aktivitet som ble iverksatt 31. januar 2006, blant annet gjennom regionale konferanser I løpet av 2006 vil de regionale partnerskap inklusive FYSAK- fylkene bli viktige premissleverandører for utformingen av veiledning om lokale strategier for økt fysisk aktivitet. Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet er snart ferdigstilt. Sentrale satsinger for 2006 er hjelp til røykeslutt, med en egen satsning rettet mot gravide. Forebygging av røykestart blant ungdom er også et prioritert område, og en revidert versjon av ungdomsskoleprogrammet VÆR røykfri vil foreligge ved skolestart. Det skal i 2006 utarbeides en tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Fylkeskommunen er en sentral medspiller både gjennom sitt ansvarsområde og kontaktflate til andre regionale aktører og kommuner. Planen vil gi føringer for arbeidet i årene fremover. Fylkeskommunen vil bli invitert til å gi innspill til arbeidet gjennom eget brev fra Helse- og omsorgsdepartementet. Barnehage og skole er sentrale arenaer for å fremme gode matvaner blant barn og unge. En landsdekkende kartlegging i barnehager 2005 slår fast at det er behov for å iverksette tiltak som kan bedre mat- og drikketilbudet (IS 1324). Reviderte retningslinjer for mat i barnehager vil foreligge høsten Det vil i 2006 bli startet et arbeid med en Nasjonal strategi mot sosial ulikhet i helse. Planen vil ha en tverrdepartemental innretning. 4. Hva kan Sosial- og helsedirektoratet bidra med? Sosial- og helsedirektoratet er opptatt av å forsterke fokuset på det regionale og lokale planet, gjennom i større grad å tilrettelegge innsatsen for det lokale og regionale folkehelsearbeidet. Det vises til omtalen innledningsvis om fylkesmannens oppgaver og roller på folkehelseområdet. En føring for partnerskapet er at folkehelsearbeidet er forankret i de sentrale kommunale plan- og styringssystemene slik som kommuneplan, handlingsplaner og budsjetter. Dette er en forutsetning for at folkehelsearbeidet i kommunene blir robust i den forstand at den er langsiktig og systematisk. Sosial- og helsedirektoratet ønsker å støtte kommunene i dette ved å utvikle og gjøre tilgjengelig en del metoder og verktøy samt gjennom faglig støtte

9 Kommunehelseprofiler Kommunen har i dag ansvar for å løpende ha over helsetilstand og de faktorer som påvirker denne jf. kommunehelsetjenestelovens 1-4. I et systematisk folkehelsearbeid og i god kommuneplanlegging er grunnlagsdata over helsetilstand og status mht. påvirkningsfaktorer av stor betydning. Det er dette som både gir grunnlag for at kommunen skal prioriterer folkehelse samt hvordan innsatsen i kommunen kan innrettes. Videre er nødvendig for å følge med i utvikling ved gjennomføring av tiltak. Kommunehelseprofiler er ett av flere verktøy kommunene skal kunne benytte seg av i forhold til å føre en slik oversikt. Nasjonale data som kan brytes ned på kommunalt nivå skal gjøres lett tilgjengelig for kommunen. Dette er data som kommer i tillegg til egne kommunale kartlegginger. I løpet av 1. halvår 2006 skal første versjon av et slikt verktøy gjøres tilgjengelig på nettet. Verktøyet vil løpende bli utviklet videre, bl.a. basert på erfaringer fra bruk i kommunene. For nærmere informasjon, kontakt Sosial- og helsedirektoratet v/michael Kaurin (mck@shdir.no) Helse og tilgjengelighet i konsekvensutredning Ved endring av konsekvensutredningsforskriften 1. april 2005 er helse og tilgjengelighet også omfattet av forhold som skal vurderes ved utbygging av større tiltak samt ved planer, slik som kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner etc. I den forbindelse vil Sosial- og helsedirektoratet i 2006 utgi en veileder i hvordan en kan utrede og synliggjøre konsekvenser for helse og tilgjengelighet ved ulike tiltak, og hvordan de som arbeider med folkehelse og universell utforming kan bidra i slike planprosesser. Sosial- og helsedirektoratet vil også kunne bistå i enkeltsaker ved forespørsel. For nærmere informasjon, kontakt Sosial- og helsedirektoratet v/arne Marius Fosse (amf@shdir.no), tlf og Inger Marie Lid (aml@shdir.no, tlf ). Helse i plan Helse i Plan er et samarbeidsprosjekt mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet og Sosial- og helsedirektoratet. Prosjektet har som hovedmålsetting å bidra til måter, metode og eksempler på hvordan ulike lokale folkehelsetiltak bedre kan forankres lokalt i planprosesser og i kommunale planer. Det vil bli inngått et nærmere samarbeid med noen utprøvingskommuner og regionalt nivå. I tillegg er det inngått et nærmere samarbeid med høgskoler/universitet om etablering av studietilbud (del av masterutdanning) på plan- og prosesskompetanse for personer i helsesektoren. For nærmere informasjon, kontakt Asle Moltumyr (aem@shdir.no, tlf , eller aem@md.dep.no, tlf ) Oversikt over aktuelle folkehelsetiltak Direktoratet arbeider med å få en oversikt over aktuelle folkehelsetiltak for kommuner, og vil gjøre denne oversikten bedre tilgjengelig for fylkeskommuner og kommuner. Formålet er å utvikle et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid, og å styrke erfaringsoverføringen mellom fylker og kommuner

10 Faglig støtte I folkehelsearbeidet vil det være behov for en del faglige vurdering, både i forhold til å argumentere for ulike tiltak, vurderinger om hvilke tiltak som bør iverksettes og på hvilken måte. Sosial- og helsedirektoratet sitter med omfattende kompetanse på en rekke folkehelsetema. Direktoratet er ansvarlig for å til enhver tid å være faglig oppdatert innen de sentrale områdene og sørge for at denne kunnskapen gjøres tilgjenglig til fylkesmenn, fylkeskommuner og kommuner. Dette både ved å utgi publikasjoner, gjennom seminarer og kurs og direkte henvendelser til direktoratet. Det vises også til omfattende informasjon på ulike fagområder på Sosial- og helsedirektoratets nettside; Samlinger og konferanser Sosial- og helsedirektoratet planlegger en konferanse om folkehelsearbeid på regionalt nivå, spesielt rettet mot arbeidet i partnerskap. Konferansen er dessuten ment å være en møteplass for ressursgruppene for ernæring og tobakk og for FYSAK-fylkene. Samlingen vil foregå 7. og 8. juni 2006, og skje i samarbeid med et fylke. Det legges også opp til en konferanse om lokalt folkehelsearbeid, der lokale folkehelsekoordinatorer vil være en vektlagt målgruppe. Foreløpig dato er satt til oktober Mer informasjon om konferansene kommer senere. 5. Forebyggende tannhelsetjenester Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester er tilgjengelige for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. Fylkeskommunen har ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten, og skal fremme tannhelsen i befolkningen. Ved sin tannhelsetjeneste skal fylkeskommunen sørge for nødvendig forebygging og behandling, tannhelsetjenesteloven 1-1 og 1-2. Den offentlige tannhelsetjenesten har slitt med bemanningsproblemer og stor gjennomtrekk i stillinger. I forbindelse med implementeringen av Tiltaksplan for rekruttering til offentlig tannhelsearbeid kan fylkeskommunene søke om midler til planlegging og utprøving av drifts- og samarbeidsformer mellom privat og offentlig tannhelsetjeneste. Se utlysning på temasider, primærhelsetjeneste, tannhelse. Kontaktperson i Sosial- og helsedirektoratet er Liljan Smith Aandahl, telefon , lsa@shdir.no. Tannhelsetjenesten har oppnådd mye gjennom helsefremmende og forebyggende arbeid. Det er imidlertid fremdeles et stort tannhelsepotensial i befolkningen. Forebyggende tiltak er viktige fordi hull i tennene er irreversible skader som må vedlikeholdes med nye fyllinger livet ut. Over halvparten av tannlegenes arbeidsdag består i omgjøring av tidligere tannlegearbeider. Det gir både en helsegevinst og en økonomisk vinning i det lange løp å lykkes bedre i tannhelsefremmende arbeid. Jo lenger tenner står i munnen uten å få hull, jo mer motstandsdyktige blir de. Det er derfor viktig å få flest mulig ungdommer gjennom ungdomstiden med så få fyllinger som mulig. Tenner for livet ny giv i det helsefremmende og forebyggende arbeidet startet i Fylkestannlegene bad Sosial- og helsedirektoratet om drahjelp til å blåse nytt liv i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. For å bli i stand til å måle effekt av en

11 slik satsing, ble småbarn og beboere på sykehjem valgt som indikatorer. Utgangspunktet er beskrevet i to baselinerapporter: IS-1333 (Tannhelsedata fra 2003 for 3- og 5-åringer) og IS-1334 (Oral helse hos sykehjemsbeboere i 2004). I februar 2006 blir disse rapportene sendt til alle landets kommuner med oppfordring om å få systematikk inn samarbeidet mellom helsestasjonen og tannhelsetjenesten og å sette munnstell for beboere på sykehjem på dagsorden. Vi ber regionale og lokale partnerskap vurdere dette som konkrete forebyggende prosjekter. Kommunene kan henvende seg til den offentlige tannhelsetjenesten i fylket for opplæring av personell. Med vennlig hilsen Kari Huseby Fungerende prosjektdirektør Ole Trygve Stigen Seniorrådgiver Kopi: Landets fylkesmenn Kommunene Helse- og omsorgsdepartementet Arbeids- og inkluderingsdepartementet Barne- og likestillingsdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet Kunnskapsdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Kirke- og kulturdepartementet Miljøverndepartementet Utdanningsdirektoratet Direktoratet for arbeidstilsyn Direktoratet for naturforvaltning Barne- ungdoms- og familiedirektoratet Rikstrygdeverket Arbeidsdirektoratet De regionale helseforetakene Kommunenes sentralforbund