Helsedirektoratets strategi for Utviklingssentre for omsorgstjenester i kommunen

Transkript

1 Helsedirektoratets strategi for Utviklingssentre for omsorgstjenester i kommunen Utkast til høring 5. mai 2010 Forslag til nytt navn for: undervisningssykehjem og undervisningshjemmetjenester

2 Innhold Innhold... 2 Forord... 3 KAPITTEL 1 INNLEDNING... 4 Utfordringer for kommunale omsorgstjenester... 4 Mål og målgruppe for strategidokumentet... 5 Historikk... 5 Nasjonale føringer for utviklingssentrene... 6 Definisjon av kvalitet i omsorgstjenestene... 6 Brukermedvirkning og tilpassede tjenester... 6 Helhet og samhandling i helse- og omsorgskjeden... 7 Internkontroll hvordan holde orden i eget hus... 7 Kunnskapsbasert praksis... 8 KAPITTEL 2 ORGANISASJON Helsedirektoratets rolle Fylkesmannens rolle Vertskommunens rolle Tjenester med status som utviklingssentre Styringsråd Faglige nettverk og møtearenaer Økonomi KAPITTEL 3 VISJON, MÅL OG TILTAK Visjon: Utvikling gjennom kunnskap Hovedmål og delmål Delmål 1: Utvikle tjenestene innen lokale og nasjonale satsningsområder Delmål 2: Bidra til å utvikle samhandlingsmodeller og sammenhengende brukerforløp Delmål 3: Ta i bruk nye teknologiske løsninger Delmål 4:Videreutvikle tjenestene som tverrprofesjonelle læringsarenaer Delmål 5: Utvikle kompetansen til alle ansatte Delmål 6: Bidra til forskning innenfor den kommunale omsorgstjenesten Delmål 7: Spre erfaringer og resultater til andre omsorgstjenester KAPITTEL 4 SAMARBEIDSPARTNERE Sentre for omsorgsforskning Regionale kompetansesentre Spesialisthelsetjenesten og nasjonale kompetansesentre Videregående skoler og høyskoler Universiteter og andre fag- og forskningsmiljøer KAPITTEL 5 VEIEN VIDERE : Evaluering av utviklingssentre for omsorgstjenester i kommunen Vedlegg: Liste over utviklingssentre... 23

3 Forord 2 Omsorgstjenestene har brukere i alle aldersgrupper. Noen har behov for hjelp i kortere perioder eller mot slutten av livet, mens andre har behov for bistand hele livet. Befolkningsmessige endringer de neste tiårene medfører større etterspørsel etter omsorgstjenester, samtidig som brukernes behov og ressurser også er i endring. Vi blir flere eldre, flere som lever lengre med sykdom, og flere som har sammensatte behov for hjelp. Utfordringene forutsetter både utbygging og utvikling av omsorgstjenestene. Det er behov for økt kompetanse for å løse utfordringene og heve kvaliteten i tjenestetilbudet. Som en del av den nasjonale satsningen på tjeneste- og kompetanseutvikling i omsorgstjenestene har Helse- og omsorgsdepartementet etablert Undervisningssykehjem (USH) og undervisningshjemmetjenester (UHT) i alle fylker. Helsedirektoratets visjon for undervisningssykehjemmene og undervisningshjemmetjenestene er Utvikling gjennom kunnskap. Hovedmålet med enhetene er forankret i St. meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening. Enhetene skal utvikle tjenestene og kompetansen til de ansatte. Enhetene skal også bidra til forskning og videreutvikle tjenestene som læringsarena for elever, lærlinger og studenter. Hensikten er at erfaringene og resultatene skal spres til de øvrige tjenestene, slik at hele den kommunale omsorgstjenesten, mottakerne av tjenester og deres pårørende nyter godt av kunnskapen som utvikles. Denne strategien gir overordnede føringer for USH og UHT for perioden Strategien inneholder målsettinger og tiltak, og tydeliggjør rollene til aktørene og samarbeidspartnerne. Strategien må justeres i tråd med nye nasjonale satsinger i perioden Det blir særlig nødvendig å justere strategien etter St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen og rollen til de lokalmedisinske sentrene. Helsedirektoratet vil evaluere satsingen i Helsedirektoratet har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å finne et felles navn for disse enhetene som avspeiler aktivitetene på en god måte. Helsedirektoratets forslag til navn er Utviklingssentre for omsorgstjenester i kommunen. 2 Foreløpig forord

4 KAPITTEL 1 INNLEDNING Utfordringer for kommunale omsorgstjenester Utviklingen i de kommunale omsorgstjenestene de siste ti årene er kjennetegnet av redusert antall institusjonsplasser og redusert dekningsgrad i institusjon, og økning i antall omsorgsboliger og hjemmebaserte ytelser. Utviklingen er også preget av at kommunene har fått og delvis tatt på seg et bredere sett av oppgaver. Oppgaveendringene er resultat av kortere liggetid i sykehus, kommunal egenutvikling og en styrt oppgaveoverføring fra staten 3. Kommunene tar seg av flere brukere/pasienter med større hjelpebehov og kommunene har flere og mer helserettede og medisinskfaglige oppgaver knyttet til rehabilitering, oppfølging og viderebehandling etter sykehusopphold, smertelindring og terminalpleie. Blant mottakerne av tjenester har det vært en økning i andel sykehjemsbeboere med flere og komplekse helsetilstander. Andel sykehjemsbeboere med demenssykdommer er over 80 % 4. Demens er hovedårsaken til oppholdet hos 42 % av sykehjemsbeboerne 5. Det har vært en sterk vekst i yngre brukere av omsorgstjenestene; i 2006 var hver tredje mottaker av hjemmebaserte tjenester under 67 år, og tilveksten har vært særlig stor blant personer under 50 år 6. Det har også vært vekst i brukergruppene med psykiske lidelser og/eller rusproblemer. Utfordringer innen omsorgstjenestene de neste ti årene vil først og fremst være knyttet til 7 : Sterk vekst i yngre brukere med mange ulike og sammensatte behov Økende antall eldre med sammensatte lidelser Økende antall eldre med demenssykdommer Økende antall brukere med minoritetsbakgrunn Knapphet på helse- og omsorgspersonell Medisinsk oppfølging, behov for koordinering av tjenester Krav til mer aktiv omsorg, habilitering og rehabilitering Krav til forebyggende og helsefremmende tiltak Utfordringer og muligheter for kommunale omsorgstjenester varierer med kommunestørrelse, befolkningsgrunnlag, geografi, avstand til sykehus, med mer. Det er også store forskjeller i kommunenes vektlegging av ulike omsorgstjenester, for eksempel med hensyn til organisering med satsning på institusjon eller 3 SINTEF Helse. Kalseth et al Utviklingstrekk i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten oppgaveutvikling og samspill. Rapportnr STF78 A Geir Selbæk et al (2007). The prevalence of psychiatric symptoms and behavioural disturbances and the use of psychotropic drugs in Norwegian nursing homes. International Journal of Geriatric Psychiatry. Vol 22 Issue Rapport fra Helsetilsynet 10/2003. Pleie og omsorgstjenesten i kommunene: tjenestemottakere, hjelpebehov og tilbud. 6 NIBR: Brevik I. De nye hjemmetjenestene - langt mer enn eldreomsorg: Utvikling og status i yngres bruk av heimebaserte tjenester Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning; NIBR Prosjektrapport St.meld. nr.25 ( ) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer. St.meld. nr 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid.

5 hjemmebaserte tjenester. Stor ulikhet i kommunestørrelse gjør at de kommunale omsorgstjenestene har ulik organisering og samarbeidsmodeller internt og på tvers av kommuner i regionen. Mål og målgruppe for strategidokumentet Formålet med strategidokumentet for utviklingssentrene er å gi overordnede føringer for sentrene for perioden Strategien skal sikre en felles forståelse av målsettinger og tydeliggjøre rollene til de ulike aktørene og samarbeidspartnerne. Målgruppene for dette strategidokumentet er kommuner med utviklingssentre, fylkesmenn og samarbeidspartnere; nasjonale kompetansesentre, regionale sentre for omsorgsforskning, universiteter og andre forskningsmiljøer, høyskoler og videregående skoler. Ansatte og beslutningstakere i kommunale helse- og omsorgstjenester og i spesialisthelsetjenester vil også ha nytte av å kjenne til strategien. Denne strategien gjelder også for det nasjonale undervisningssykehjemmet for den samiske befolkningen som er under oppbygging. Oppbyggingen av det samiske USH har imidlertid sin egen prosjektplan. I strategien til utviklingssentrene blir begrepet kommunale omsorgstjenester brukt som samlebetegnelse for omsorgstjenester som kommunen er forpliktet til å yte gjennom lovverket, som hjemmesykepleie, korttids- og langtidsopphold i sykehjem inkludert legetjenester i sykehjem, kommunale fysioterapi- og ergoterapitjenester i eller utenfor sykehjem, praktisk bistand, omsorgslønn, avlastningstiltak og støttekontakt 8. Begrepet omsorgstjenester omfatter også lavterskeltilbud som ligger utenfor lovverket, som for eksempel dagsenter, eldresentre, matombringing, trygghetsalarm, m.fl. Fastlegen er en viktig samarbeidsaktør for de kommunale omsorgstjenestene. Helsestasjon, skolehelsetjeneste, og jordmortjenesten defineres utenfor begrepet omsorgstjenester. Historikk Ideen om undervisningssykehjem ble konkretisert gjennom Nasjonalt Geriatriprogram i Det overordnede målet med tiltaket den gang var å bidra til økt kvalitet i eldreomsorgen. Institutt for sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo utviklet på oppdrag en nasjonal plan for undervisningssykehjem9. Planen ble realisert av Sosialdepartementet i 1999 og innebar underprosjekter i Oslo (Tåsenhjemmet), Bergen (Fyllingsdalen sykehjem), Trondheim (Søbstad Sykehjem) og Tromsø (Kroken sykehjem). I 2001 ble Karasjok definert som et eget prosjekt med fokus på behovene til den samiske befolkningen. 8 Listen er ikke uttømmende. 9 Undervisningssykehjem: Nasjonal plan for etablering av ressurssentra for undervisning, fagutvikling og forskning i sykehjemmene i den kommunale helse- og sosialtjenesten. Marit Kirkevold og Vidar Kårikstad. Rapport Nasjonal geriatriprogram. ISBN

6 Prosjektperioden varte ut En underveisevaluering ble gjennomført og publisert i , og en sluttevaluering i Fra 2004 var driften til undervisningssykehjemmene finansiert over Statsbudsjettet ved tilskudd. Ordningen har siden starten blitt utvidet med flere enheter, og målet om undervisningssykehjem i alle fylker ble nådd i Undervisningshjemmetjenestene ble etablert i alle landets fylker i 2009, etter modell av undervisningssykehjemmene. Frem til og med 2010 var undervisningssykehjemmene regionalt organisert med et hovedundervisningssykehjem i hver region og med satellittundervisningssykehjem i hvert fylke. Hovedundervisningssykehjemmene hadde ansvar for nettverk i regionen. Undervisningshjemmetjenestene ble i motsetning til dette organisert etter en likestilt modell der alle enheter fikk tildelt samme ansvar og oppgaver. Fra 2010 har det eksistert undervisningssykehjem og 19 undervisningshjemmetjenester (se liste i vedlegg). Mens undervisningssykehjemmene opprinnelig hadde eldreomsorgen i fokus, omfatter utviklingssentrenes mandat tjenestemottakere i alle aldersgrupper fra små barn til eldre personer. I løpet av perioden utnevnte Helse- og omsorgsdepartementet fem regionale sentre for omsorgsforskning, ett i hver av de gamle helseregionene. Opprettelsen av omsorgsforskningssentrene utgjør sammen med utviklingssentrene for omsorgstjenestene i kommunen en helhetlig nasjonal satsing i tråd med Omsorgsplan Nasjonale føringer for utviklingssentrene Definisjon av kvalitet i omsorgstjenestene Denne strategien tar utgangspunkt i kvalitetsdefinisjonen fra den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring 14. Definisjonen innebærer at tjenester av god kvalitet: Er virkningsfulle Er trygge og sikre Involverer brukerne og gir dem innflytelse Er samordnet og preget av kontinuitet Utnytter ressursene på en god måte Er tilgjengelige og rettferdig fordelt Brukermedvirkning og tilpassede tjenester Brukermedvrikning er en lovfestet rettighet, og et virkemiddel på flere nivåer. Denne strategien legger til grunn at tjenestetilbudet så langt som mulig utformes i samarbeid 10 Undervisningssykehjemsprosjektet: En underveisevaluering. Anna Hagen, Jorunn S. Borgen, Leif E. Moland. FAFO-rapport ISBN Sluttevaluering Undervisningssykehjemsprosjektet. Ingar Pettersen & co as. 12 Forklare hvorfor St.meld. nr.25 ( ). Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer. 14 og bedre skal det bli! Nasjonale strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten ( ).

7 med brukeren, og at det legges stor vekt på hva brukeren ønsker 15. I den praktiske utføringen av tjenestene innebærer dette at brukerne kan være med å bestemme hvordan tjenestene skal utføres. Tjenestene må utvikle metoder for å involvere brukere i beslutninger, gjennomføre brukerundersøkelser og sikre at respekt og medvirkning blir ivaretatt for brukere i sårbare livssituasjoner. God informasjon er en forutsetning for brukermedvirkning. Dagens og morgendagens utfordringer krever økt vektlegging av tilpassede tjenester med en tverrfaglig og bred tilnærming. Brukerne har krav på tjenester som også er tilpasset med hensyn til religion, kultur, etnisitet og språk. Helhet og samhandling i helse- og omsorgskjeden St.meld. nr. 47 ( ) Rett behandling på rett sted til rett tid (Samhandlingsreformen) forutsetter at bedre samhandling er et av helse- og omsorgssektorens viktigste utviklingsområder.16 Mange pasienter og brukere har behov for koordinerte tjenester. Gode helhetlige brukerforløp bør være et ideal for alle aktører i helse- og omsorgstjenesten. Hjemmebaserte tjenester og tjenester i institusjon skal utfylle hverandre og danne en samlet kjede av omsorgstjenester Pasientenes og brukernes overgang fra kommunens helse- og omsorgstjenester til spesialisthelsetjenester og tilbake til kommunen skal være godt samordnet og preget av kontinuitet. Dette krever god samhandling mellom tjenester på ulike nivå. For små kommuner forutsetter kompetansekrevende tiltak avtaler om interkommunalt samarbeid. Internkontroll hvordan holde orden i eget hus Internkontroll utgjør kjernen i et kvalitetssystem. Internkontroll handler om virksomhetens interne styring og egenkontroll. Hensikten med internkontroll er å oppnå kvalitetsforbedring, å sikre at daglige arbeidsoppgaver blir utført, styrt og forbedret i henhold til lovens krav. 17. Grunntanken er at når en virksomhet holder orden i eget hus, øker sikkerheten for brukere og pasienter. Hensikten er å oppnå kvalitetsforbedring. Internkontroll består av de aktiviteter som skal sikre at virksomhetens oppgaver planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med kravene i lovgivningen. Lovens viktigste krav er faglig forsvarlighet. Lovene som hjemler kommunale omsorgstjenester er først og fremst: Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) Lov om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven) Andre generelle lover av særlig betydning er: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) 15 Kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. Veileder til forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. IS Sosial- og helsedirektoratet 16 St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. 17 Hvordan holde orden i eget hus - Internkontroll i sosial- og helsetjenesten. Veileder utgitt av Sosialog helsedirektoratet 2004 IS-1183.

8 Lov om helsepersonell (helsepersonelloven) Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten (tilsynsloven) Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Forskrifter av særlig betydning: Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste Forskrift om fastlegeordningen i kommunen Forskrift om habilitering og rehabilitering Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenester Forskrift om individuell plan etter helselovgivning og sosialtjenesteloven Forskrift om pasientjournal Det finnes mange ulike modeller som illustrerer systematisk forbedringsarbeid. En av disse er Demings sirkel (Dr W.E. Deming) som på en forenklet måte viser hvordan styring og forbedringsarbeid inngår i en sammenhengende prosess. Kunnskapsbasert praksis Daglig står helsepersonell i praksis overfor situasjoner som innebærer å måtte ta faglige beslutninger. Kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på

9 systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen 18. Informasjonskildene kan være kollegaer, eksperter, forskning, retningslinjer, kurs etc. Kildene har styrker og svakheter, og helsepersonell må som praksisutøvere være bevisste på styrkene og svakhetene. Kunnskapsbasert praksis innebærer økt bevissthet om og refleksjon over hvilke informasjonskilder man legger til grunn for handling. 18

10 KAPITTEL 2 ORGANISASJON Helsedirektoratets rolle Helsedirektoratet gir tilskudd til ett sykehjem og en hjemmetjeneste i hvert fylke for å være pådriver for tjeneste- og kompetanseutvikling, videreutvikler av omsorgstjenesten som læringsarena og bidra til forskning. De aktuelle sykehjemmene og hjemmetjenestene har status som utviklingssentre for omsorgstjenester i kommunen, og skal spre erfaringene og resultatene sine til andre kommunale omsorgstjenester. Helsedirektoratet gir også tilskudd til drifting og videreutvikling av nettsiden Helsedirektoratet har ulike roller i forhold til utviklingssentrene; en faglig rolle og en forvaltningsrolle. Faglig rolle består i å definere mål for ordningen og informere enhetene om nasjonale føringer for utvikling av tjenestene. Den faglige kommunikasjonen mellom direktoratet og sentrene foregår i hovedsak på en årlig konferanse der alle utviklingssentrene deltar, via nettsiden og via tilsagnsbrev. Helsedirektoratet kan gi spesielle oppgaver til enkelte enheter i dialog med enhetene. De enkelte enhetene kan også invitere Helsedirektoratet til større fagarrangementer, og direktoratet prioriterer å være tilstedet så langt det er mulig. Forvaltningsrollen består i å fordele tilskuddsmidlene, og å sikre at utviklingssentrene bruker midlene i tråd med formålet. Fylkesmannens rolle Fylkesmannen er Helsedirektoratets representant i fylket og skal som en del av embedsoppdraget ivareta implementering av nasjonale føringer. Fylkesmannens rolle innenfor ordningen med utviklingssentre for omsorgstjenester i kommunen er å: delta i styringsrådet til utviklingssenteret (skilles fra rollen som tilsynsmyndighet) ha oversikt over helse- og omsorgsfaglige nettverk i fylket samarbeide med utviklingssentrene om fagarrangementer i fylket bidra til spredning av utviklingssentrenes erfaringer og resultater i fylket Vertskommunens rolle Administrativ ledelse i vertskommunen er medansvarlig for søknaden om å bli eller fortsette som utviklingssenter. Helsedirektoratet anbefaler politisk behandling av 20 Nettsiden er under videreutvikling i 2010.

11 søknaden for å forankre søknaden hos kommunens besluttende organ. Rollen til administrativ ledelse i vertskommunen er å: delta i styringsrådet til utviklingssenteret for å sikre faglig styring av tjenestene være vertskap for fag- og erfaringskonferanser bidra til spredning og videreføring av resultater og erfaringer til øvrige sykehjem og hjemmetjenester i kommunen sikre faglig styring av drift og forsvarlig økonomi Tjenester med status som utviklingssentre Sykehjem og hjemmetjenester med status som utviklingssentre for omsorgstjenester i kommunen får tilskudd fra Helsedirektoratet for å være pådriver for tjeneste- og kompetanseutvikling, videreutvikler av tjenesten som læringsarena for elever, lærlinger og studenter og bidra til forskningen innenfor de kommunale omsorgstjenestene. Mens de tidligere undervisningssykehjemmene var organisert med hovedundervisningssykehjem i hver region og satellitter i hvert fylke, er alle utviklingssentrene likestilt, med samme ansvar og oppgaver. Status som utviklingssenter for omsorgstjenester i kommunen krever: dokumentasjon av internkontrollsystemet system for medarbeidersamtale/målsamtale system for brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser kvalitetssystem som oppfyller kravene til helselovgivningen veiledningskompetanse samarbeidsavtale med utdanningsinstitusjonene lærebedrift for helsefagarbeidere godkjent praksissted for elever og studenter for ulike fagområder plan for formidling og spredning av resultater Helsedirektoratet forutsetter at utviklingssentrene: forankrer sin egen utviklingsaktivitet i kommunen involverer bredt blant de aktuelle tjenestene og integrerer utviklingsaktivitet i den daglige virksomheten sørger for overgangen fra prosjekter til implementering og drift i egen organisasjon rapporterer årlig til Helsedirektoratet i forhold til måloppnåelse legger eventuelle tilsynsrapporter ved årlig rapportering Ved sviktende måloppnåelse vil Helsedirektoratet etter en samlet vurdering ta stilling til den videre status for det enkelte utviklingssenteret. Ledelsen av sykehjemmet eller hjemmetjenesten avgjør intern organisering; oppgavene kan være plassert i en forsknings- og utviklingsavdeling eller tilsvarende. Det er en fordel at forsknings- og utviklingsansvarlig har sin fysiske arbeidsplass i sykehjemmet eller hjemmetjenestens lokaler, men lokale forhold avgjør dette.

12 Styringsråd Styringsrådet er rådgivnings- og oppfølgingsorgan for utviklingssentrene. Styringsrådet skal bestå av: leder for sykehjemmet/hjemmetjenesten, FoU-ansvarlig, representanter fra kommuneadministrasjon, fylkesmannen, høyskole/universitet, to representanter fra arbeidstakerorganisasjoner og samarbeidspartnere. Andre deltakere, som kommunelegen, avklares lokalt. Ledelse av styringsrådet avklares også lokalt. Samarbeidspartene må ha en bindende samarbeidsavtale med beskrivelser av forpliktelser og rettigheter. Styringsrådet skal bidra med faglig kompetanse, råd og innspill i forhold forvaltning av tilskuddsmidlene og arbeid innen satsingsområdene. Styringsrådet skal gi innspill til oppfølging av resultater av fagutvikling og forskning, og ved planlegging av fag- og erfaringskonferanser. Styringsrådet har ikke driftsansvar. Faglige nettverk og møtearenaer Utviklingssentrene trenger nettverk og arenaer for å dele erfaringer og lære. Helsedirektoratet forutsetter at utviklingssentrene selv utvikler regionale nettverk, og at utviklingssentre ved hjemmebaserte tjenester og sykehjem i samme fylke samarbeider. Følgende nettverk og arenaer er tilgjengelig for utviklingssentrene: Årlig nasjonalt seminar for alle utviklingssentrene arrangert av Helsedirektoratet Årlig regionalt seminar arrangert av Sentre for omsorgsforskning. Faglige nettverk ledet av Sentre for omsorgsforskning og Regionale sentre for lindrende behandling. Regionale nettverk arrangert av utviklingssentrene selv. Digitale læringsarenaer og nettportaler Fylkesmannen skal ha oversikt over nettverkene i fylket. Helsedirektoratet forutsetter at utviklingssentrene undersøker om det finnes nettverk før de etablerer et nytt. Utviklingssentrene forutsettes å vurdere nytte og kostnader ved etablering av nye nettverk og ved planlegging av nettverkssamlinger. Ved etablering av nye nettverk anbefales det at relevante lokale/nasjonale fagmiljøer og alle aktuelle utviklingssentre inkluderes. Økonomi Utviklingssentrene mottar et stimuleringstilskudd fra Helsedirektoratet. Tilskuddsrammen er gitt i det årlige Statsbudsjettet 21. Helsedirektoratet setter rammen for henholdsvis sykehjem og hjemmetjenester med status som utviklingssenter. Deretter fordeles midlene likt til alle enheter innenfor denne 21 Kapittel , i 2010: Hovedundervisningssykehjem kr Satellittundervisningssykehjem kr Undervisningshjemmetjenester kr

13 rammen. Tilskuddet gis som rundsumstilskudd, knyttet til den generelle aktiviteten innenfor de definerte målene. Rapporteringen består i en melding om hva den tilskuddsberettigede aktiviteten har bestått i og hva som er oppnådd, det vil si grad av måloppnåelse. Omfanget av rapporteringen tilpasses størrelsen på tilskuddet. Det enkelte utviklingssenter avgjør i samråd med Styringsrådet om en andel av tilskuddsmidlene settes av til frie midler eller tiltak lokalt. Utviklingssentrene står på lik linje med andre sykehjem og hjemmetjenester når det gjelder søknader om tilskudd fra Fylkesmannen og andre aktører hvor det er mulig å søke tilskudd. Vertskommunen bidrar til utviklingssentrenes ansvar økonomisk 22 og på andre måter ved f.eks. kontorplass eller administrativ og regnskapsmessig bistand. Samarbeidspartnere gir faglig bistand og hjelp.

14 KAPITTEL 3 VISJON, MÅL OG TILTAK Visjon: Utvikling gjennom kunnskap Visjonen Utvikling gjennom kunnskap uttrykker et ideal for dagens og fremtidens omsorgstjenester; et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, tjenester der de ansatte reflekterer over praksis og omdanner konkrete praktiske erfaringer til kunnskap. Visjonen gir rom for mange forskjellige typer kunnskap, f.eks. forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap, teoretisk kunnskap, faglige retningslinjer, brukererfaringer, evalueringskunnskap, kvalitativ og kvantitativ forskning. Hovedmål og delmål Hovedmål: Utviklingssentrene for omsorgstjenester i kommunen er pådriver for tjeneste- og kompetanseutvikling, videreutvikler av praksistilbud til elever, lærlinger og studenter og bidragsyter til forskning. Virksomhetsideen er at utviklingssentrene sammen med samarbeidspartnere prøver ut nye løsninger, metoder og fremgangsmåter, utvikler modeller og bidrar til forskning. Erfaringene og resultatene spres til de øvrige omsorgstjenestene, slik at alle de kommunale omsorgstjenestene har nytteverdi av ordningen. Utviklingssentrene sprer egne prosjekter til sitt fylke gjennom erfaringskonferanser. Alle prosjekter skal spres via konferanser og via en felles nettside 23. Utviklingssentrene skal først og fremst virke gjennom modellutvikling og spredning, men for å oppnå troverdighet er det nødvendig at sentrene er gode rollemodeller for de øvrige tjenestene. Helsedirektoratet stiller høye krav til de enhetene som får innvilget status som utviklingssentre. Sentrene må alltid ha orden i eget hus og en god oppfølging av kvalitetssystemet, inkludert en god avvikshåndtering, jamfør internkontrollen. Delmålene for 2015 er at utviklingssentrene har: 1. resultater fra utviklingsprosjekter innenfor lokalt og nasjonalt definerte satsningsområder 2. modeller for samhandling og helhetlige brukerforløp 3. modeller for og kunnskap om bruk av nye teknologiske løsninger 4. modeller for tjenesten som læringsarena for elever, lærlinger og studenter 5. modeller for kompetanseutvikling hos alle ansatte 6. bidratt til forskning innenfor den kommunale omsorgstjenesten 7. systemer for spredning av resultater og erfaringer til andre omsorgstjenester 23 Per mars 2010 er dette driftet av Abildsø USH i Oslo. Nettsiden videreutvikles i 2010.

15 Hoved- og delmålene gjelder for alle utviklingssentrene på nasjonalt nivå. Alle enhetene forventes ikke å nå alle delmålene. Innenfor rammen av hoved- og delmål, bestemmer kommunene og utviklingssentrene egne mål og satsningsområder. For å sikre at nasjonale hoved- og delmål nås, vil Helsedirektoratet i tilsagnsbrevet forplikte enhetene spesielt til gjennomføring av enkelte prosjekter med nasjonal overføringsverdi. Delmål 1: Utvikle tjenestene innen lokale og nasjonale satsningsområder I 2015 skal utviklingssentrene ha erfaringer, modeller og resultater fra utviklingsprosjekter innen lokale og nasjonale satsningsområder. Målet med utviklingsarbeid er lokal kvalitetsforbedring. Utviklingsarbeid kan defineres som systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring som er rettet mot å utvikle nye eller forbedrede modeller, prosesser, systemer og tjenester. Med modeller mener vi her beskrivelser og fremstillinger av innholdet i og organiseringen av tjenestene, retningslinjer, prosedyrer, sjekklister, brosjyrer, osv. Forskning er ofte utviklingsarbeid, men ikke alt utviklingsarbeid innebærer forskning. For omsorgstjenestene vil tilgang på erfaring og kunnskap fra utviklingsprosjekter være verdifullt selv om prosjektene ikke har status som forskningsprosjekter. Helsedirektoratet forutsetter at utviklingssentrene formidler utviklingsarbeidet, modeller og resultater gjennom erfaringskonferanser og gjennom erfaringsbanken/prosjektdatabasen på nettsiden. Med modeller og resultater mener vi beskrivelser og fremstillinger av innholdet i tjenestene og organisering av tjenestene, retningslinjer, prosedyrer, sjekklister, brosjyrer, osv. Helsedirektoratet forutsetter også at enhetene sikrer et visst kunnskapsnivå på prosjektene og at de ved oppstart av nye prosjekter alltid søker etter relevant informasjon, for eksempel på følgende nettsteder: Delmål 2: Bidra til å utvikle samhandlingsmodeller og sammenhengende brukerforløp I 2015 har utviklingssentrene bidratt til å utarbeide modeller for samhandling i omsorgstjenesten og i dialog med andre sektorer, pårørende og frivillige organisasjoner. Helsedirektoratet forutsetter at utviklingssentrene selv tar initiativ til, eller bidrar til, at kommunen utvikler modeller for samhandling internt i den kommunale

16 omsorgstjenesten, med fastlegen, andre sektorer i kommunen, med pårørende, frivillige organisasjoner og med spesialisthelsetjenesten. Utviklingssentrene skal bidra til at tjenestene organiseres ut fra prinsippet om et sammenhengende brukerforløp. Tjenestene skal ta utgangspunkt i den enkelte person sitt helhetlige behov, og tjenestene skal gis i en planlagt og uavbrutt brukerforløp. Samhandlingen og kommunikasjonen må være på tvers av fag- og forvaltningsnivåer. Gode virkemidler er bruk av individuelle planer og dialog med koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Pårørende er en viktig ressurs når kommunen skal tilrettelegge tjenestene best mulig for brukerne. Helsedirektoratet forutsetter at utviklingssentrene utvikler modeller for samarbeid, veiledning, oppfølging og informasjon til pårørende, enten det gjelder foreldre til små barn med funksjonshemninger, ektefelle eller barn til personer med demens eller andre. Frivillige organisasjoner og pasientorganisasjoner er viktige ressurser og supplement til de offentlige omsorgstjenestene. Helsedirektoratet forutsetter at utviklingssentrene utvikler modeller for samarbeid med frivillige organisasjoner. Samhandling med aktører i spesialisthelsetjenesten kan innebære endringer i arbeidsfordeling og oppretting av nye tilbud i overgangen mellom sykehus og kommune 24. Eksempler på slike tilbud i kommunen er: Tilbud før, i stedet for og etter sykehusopphold som døgnplasser for observasjon, etterbehandling, lindrende behandling, rehabilitering og habilitering Tiltak for å forebygge og begrense sykdom Tverrfaglige team, herunder ambulante team Lærings- og mestringstilbud og egenbehandling For psykisk helsevern og rus: Forebygging, tidlig intervensjon og lavterskeltilbud Forsterkede bo - og tjenestetilbud i kommunen ved psykiske lidelser IKT-baserte løsninger (se delmål 3) Delmål 3: Ta i bruk nye teknologiske løsninger I 2015 har utviklingssentrene erfaringer med bruk av velferdsteknologi og arbeidsbesparende teknologi, og kunnskap om muligheter, begrensninger og utfordringer som bruk av teknologi representerer. Velferdsteknologi (også kalt omsorgsteknologi) er brukerrettede teknologier som har til hensikt å understøtte og forsterke brukernes trygghet og sikkerhet, og muliggjør økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet 25. Velferdsteknologi kan også avlaste og støtte pårørende i deres omsorgsarbeid. 24 St.meld. nr. 47. Samhandlingsreformen 25

17 Arbeidsbesparende teknologi har som formål å frigjøre personellressurser, slik at mer tid kan benyttes til direkte tjenesteyting. Bruk av arbeidsbesparende teknologi skal bidra til frigjøring av ressurser fra praktiske og administrative gjøremål til brukerrettede tjenester, redusert fysisk slitasje på personell og redusert sykefravær. Bruk av ny velferdsteknologi gir etiske utfordringer knyttet til ensomhet, trygghet og personvern 26. Hensikten med å bruke velferdsteknologi må være å gi en bedre og mer målrettet omsorg. Bruk av velferdsteknologi må være frivillig. Brukermedvirkning og medbestemmelse må være grunnlaget i tjenesteutviklingen. Helsedirektoratet forutsetter utviklingssentrene selv tar i bruk eller bidrar til at kommunene tar i bruk et vidt spekter av teknologiske løsninger. Helsedirektoratet forutsetter at forskningsprosjekter eller erfaringsbaserte modeller dokumenterer muligheter, begrensninger og utfordringer ved de teknologiske løsningene. Delmål 4:Videreutvikle tjenestene som tverrprofesjonelle læringsarenaer I 2015 har utviklingssentrene etablert gode modeller for tverrprofesjonell læringsarena i omsorgstjenesten. Langsiktig utvikling i den kommunale omsorgstjenesten forutsetter at tjenestene tilbyr elever, lærlinger og studenter et praksistilbud som er oppdatert og i utvikling. Den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring slår fast at forbedringskunnskapens plass i utdanningene må styrkes og det må være tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og tjenestene 27. Helsedirektoratet forutsetter at utviklingssentrene i samarbeid med utdanningsinstitusjonene prøver ut ulike modeller for tilrettelegging av tjenestene som tverrprofesjonell læringsarena og dokumenterer erfaringer fra disse. Helsedirektoratet ønsker å stimulere til nytenkning og samarbeid, også med aktører fra andre utdanninger enn de rent helse- og omsorgsfaglige; for eksempel ernæring, pedagogikk, idrettsfag, kokkefag og musikk. Helsedirektoratet forutsetter at utviklingssentrene er lærebedrifter i helsefagarbeiderutdanningen. 1. januar 2010 ble det innført obligatorisk turnustjeneste for leger i sykehjem eller ved annen boform med heldøgns omsorg og pleie. Helsedirektoratet ønsker også å stimulere til at utviklingssentrene i samarbeid med medisinske fakulteter ved universitetene legger til rette for at medisinerstudenter og leger under spesialistutdanning i for eksempel geriatri og allmennmedisin, gjennomfører deler av klinikkstudiene i omsorgstjenesten. Delmål 5: Utvikle kompetansen til alle ansatte I 2015 har utviklingssentrene etablert gode modeller for kompetanseutvikling hos alle ansatte i omsorgstjenestene 26 Fremtidens alderdom og ny teknologi. Teknologirådet. Rapport Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring.

18 Alle omsorgstjenester plikter å sørge for at medarbeiderne har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter til å utføre oppgavene sine 28. Dette forutsetter kartlegging av kompetansebehov og rekruttering av personell med nødvendig kompetanse samt å sørge for tilstrekkelig opplæring og etterutdanning. Dette gjelder alle ansatte, også støttekontakter, avlastere, assistenter og vikarer. Kompetanseutviklingstiltak kan være kurs, tverrfaglig gruppeveiledning relatert til klinisk praksis, etter- og videreutdanning, og mentorordninger. Kompetanseutviklingen bør sees i lys av brukernes behov for faglært assistanse. Helsedirektoratet forutsetter at de ulike yrkesgruppene i utviklingssentrene samarbeider om å utvikle tverrprofesjonelle modeller for kompetanseutvikling i omsorgstjenesten. Dette er særlig viktig på områder som krever tverrprofesjonell tilnærming, for eksempel miljø- og medikamenttiltak i demensomsorgen, lindrende behandling, rehabilitering etter skade eller sykdom, intravenøs antibiotikabehandling, rusomsorg osv. Helsedirektoratet forutsetter at modeller for kompetanseutvikling inneholder beskrivelse av overordnede planer, metoder for internundervisning, opplæringsplaner, implementering og metodeverktøy. Delmål 6: Bidra til forskning innenfor den kommunale omsorgstjenesten I 2015 har utviklingssentrene tilrettelagt og bidratt til forskning innen de kommunale omsorgstjenestene. Forskning kan defineres som virksomhet av original karakter som utføres med vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie ny kunnskap 29. Forskningen kvalitetssikres gjennom fagfellevurdering og publiseres i forskningstidsskrifter. Forskningsaktiviteten på flere av de kommunale omsorgstjenestenes felt er i dag uforholdsmessig lav i forhold til praksisfeltets behov. Utviklingssentrene skal legge til rette for forskning og bidra til forskning. Helsedirektoratet vil gjennom ordningen stimulere til både kliniske evalueringsprosjekter og kvalitets- og tjenesteutviklingsprosjekter, og til bruk av ulike vitenskapelige metoder. Helsedirektoratet forutsetter at utviklingssentrene: Etablerer samarbeid med aktuelle forskningsmiljøer og stimulerer til samarbeidsprosjekter på tvers av institusjoner og fagområder. Arbeider for at forskning i kommunen har den nødvendige materielle tilrettelegging (kontorplass, IT-tjenester, kontortjenester), samt tilgang på litteratursøk, statistikkprogrammer og grunnleggende verktøy for prosjektarbeid. Tilrettelegger arbeidsmessig og bidrar til gjennomføring av mastergrads-, doktorgrads- og andre forskningsprosjekter. Bidrar til at anerkjente forskningsresultater gjøres kjent, diskuteres og tas i bruk Er pådriver for og implementerer resultater av forskning; tar forskning i bruk som en naturlig del av praksis. 28 Hvordan holde orden i eget hus. Internkontroll i sosial- og helsetjenesten 29 Helse- og omsorgsdepartementets forskningsstrategi Revidert november 2006.

19 Delmål 7: Spre erfaringer og resultater til andre omsorgstjenester I 2015 har utviklingssentrene et system for spredning av erfaringer og resultater til omsorgstjenestene. Helsedirektoratet forutsetter at utviklingssentrene bidrar til spredning og videreføring av resultater og erfaringer til øvrige sykehjem og hjemmetjenester i kommunen, i fylket og nasjonalt: Bygger på felles kommunikasjonsstrategi for utviklingssentrene 30 Benytter seg av Fylkesmannens kontaktnett for kommunale omsorgstjenester i fylket Legger alle pågående utviklings- og forskningsprosjekter ut på den nasjonale nettsiden Legger prosjektrapporter fra alle ferdigstilte utviklingsprosjekter ut på nettsiden Arrangerer årlige fylkesvise erfaringskonferanser for kommunene i samarbeid med aktuelle aktører og arbeider for å inkludere alle kommuner i fylket Deltar på erfaringskonferanser og formidler egne erfaringer og resultater Markedsfører den nasjonale nettsiden og iverksetter tiltak som øker bruken. Bruker lokalpresse til å informere om prosjekter og erfaringskonferanser i lokalmiljøet 30 Eget dokument

20 KAPITTEL 4 SAMARBEIDSPARTNERE Sentre for omsorgsforskning Helse og omsorgsdepartementet har utnevnt fem regionale sentre for omsorgsforskning, ett i hver av de gamle helseregionene. Sentrene er knyttet til Høyskolene i Nord-Trøndelag, Bergen, Gjøvik og Telemark samt til universitetene i Tromsø og Agder. De regionale sentrene skal bidra til å styrke praksisnær forskning og utvikling, drive forskningsformidling overfor kommunene og utdanningssektoren og bidra til kompetanseheving i omsorgssektoren. Helsedirektoratet gir et årlig tilskudd til hver av omsorgsforskningssentrene for at disse skal samarbeide med og bistå utviklingssentrene i regionen 31. Helsedirektoratet forutsetter at omsorgsforskningssentrene: Inngår samarbeidsavtaler med alle utviklingssentrene i sin region. Arrangerer én årlig samling for utviklingssentrene i sin region. Yter forskningsfaglig bistand og veiledning til utviklingssentrene. Rapporterer årlig til Helsedirektoratet Helsedirektoratet forutsetter at omsorgsforskningssentrene og utviklingssentrene blir enige om innholdet og formen på bistanden og veiledningen ut fra behovet hos det enkelte utviklingssenteret. Regionale kompetansesentre De fem regionale kompetansesentrene for lindrende behandling er knyttet til universitetssykehusene og har en rådgivende funksjon overfor lokalsykehusene, det regionale helseforetaket og kommunene. Sentrene bistår Helsedirektoratet i prioritering av søknader om tilskudd ved lindrende behandling. Kompetansesentrene er en naturlig samarbeidspartner for utviklingssentrene i forhold til utvikling på området lindrende behandling. Kompetansesentrene skal gi utviklingssentrene mulighet til å delta i faglige nettverk. Spesialisthelsetjenesten og nasjonale kompetansesentre I St.meld. nr.47 ( ). Samhandlingsreformen legges det vekt på at spesialisthelsetjenesten skal bidra til kompetanseutveksling og kompetanseoppbygging i en forsterket kommunehelsetjeneste 32. Helsedirektoratet anbefaler samarbeid mellom utviklingssentrene og spesialisthelsetjenesten om prosjekter som omhandler for eksempel tidlig intervensjon, forebygging av sykehusinnleggelse, oppfølging etter sykehusinnleggelse, utvikling av brukerforløp på tvers av tjenesteområder og forvaltningsnivå, med mer kr i St.meld. nr 47 ( )

21 Flere av de nasjonale medisinske kompetansesentra er mulige samarbeidspartnere for utviklingssentrene for omsorgstjenester i kommunen. Nasjonale kompetansesentre skal sikre nasjonal kompetanseutbygging og kompetansespredning innen sitt spesifikke fagområde, og skal bidra til, samt drive forskning og fagutvikling innen fagfeltet. Videregående skoler og høyskoler Helse- og omsorgssektorens praksisplasser og videregående skoler og høyskoler som utdanner, helsefagarbeidere, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, m.fl. er gjensidig forpliktet til samarbeid gjennom de nasjonale rammeplanene/læreplanene og gjennom utdanningsinstitusjonenes fagplaner. Helsedirektoratet forutsetter at utviklingssentrene inngår samarbeidsavtaler med aktuelle utdanningsinstitusjoner om videreutvikling av omsorgstjenestene som praksisplass og læringsarena, og om elever, studenter og praksislærernes deltakelse i utviklings- og forbedringsprosjekter. Universiteter og andre fag- og forskningsmiljøer Helsedirektoratet anbefaler universiteter og andre fag- og forskningsmiljøer og utviklingssentre for omsorgstjenester i kommunen å samarbeide om ulike forskningsprosjekter. Samarbeidet kan innebære delte stillinger mellom universitet og utviklingssentre.

22 KAPITTEL 5 VEIEN VIDERE 2015: Evaluering av utviklingssentre for omsorgstjenester i kommunen Helsedirektoratet vil forberede en ekstern evaluering i 2014 for gjennomføring i Evalueringen skal belyse og dokumentere i hvilken grad hensikten med utviklingssentre er oppnådd, hva som har fungert og hva som eventuelt ikke har fungert og årsaker til dette. Evalueringen vil være todelt. En del vil omhandle hvert enkelt av alle utviklingssentrene, og en del vil omhandle hele ordningen. Evalueringen vil omfatte måloppnåelse, organiseringsmessige aspekter og nettsiden. Eksempler på aktuelle problemstillinger for evaluering er: I hvilken grad er hovedmål og delmål oppnådd i 2015? Hvordan er tilfredsheten og erfaringene til de ansatte i kommunale omsorgstjenester? I hvilken grad bidrar utviklingssentrenes rapporter til måloppnåelse? I hvilken grad har spredning av prosjekter på erfaringskonferanser bidratt til måloppnåelse? Har organiseringen vært hensiktsmessig? Hva har fungert godt og hva har ikke fungert så godt? Hvordan og i hvilken grad har de ulike aktørene fylt rollene sine? (Helsedirektoratet, Fylkesmannen, Omsorgsforskningssentrene, Høyskolene, m. fl.?) Hvordan har nettsiden fungert som tiltak for å spre prosjekter? Hva er brukertilfredsheten med nettsiden? Er det publisert et tilfredsstillende antall prosjekter på nettsiden, totalt og per delmål? 33 Evalueringen vil muligens inngå som en del av Evaluering Omsorgsplan 2015.

23 Vedlegg: Liste over utviklingssentre 34 HELSEREGION SØRØST Øst: Abildsø bo og rehabiliteringssenter i Oslo Lørenskog sykehjem, Lørenskog i Akershus Haugtun omsorgssenter, Gjøvik i Oppland Moen sykehjem på Elverum/ Ottestad sykehjem og Stange sykehjem i Stange (samarbeid) i Hedm Glemmen sykehjem, Fredrikstad i Østfold Hjemmetjenesten, Bjerke bydel i Oslo Hjemmetjenesten, Bærum kommune i Akershus Hjemmetjenesten, Eidsberg kommune i Østfold Hjemmetjenesten i Vågå/ Sjåk/ Lom i Oppland (samarbeid) Hjemmetjenesten, Hamar kommune i Hedmark Vest: Songdalstunet bo og aktivitetssenter, Songdalen i Vest-Agder Feviktun bo og omsorgssenter, Grimstad i Aust-Agder Nygård sykehjem, Sandefjord i Vestfold St. Hansåsen sykehjem, Porsgrunn i Telemark Ål bu og behandlingssenter, Ål i Buskerud Hjemmetjenesten, Grimstad kommune i Aust- Agder Hjemmetjenesten, Kristiansand kommune i Vest- Agder Hjemmetjenesten, Drammen kommune i Buskerud Hjemmetjenesten, Sandefjord kommune i Vestfold Hjemmetjenesten, Porsgrunn kommune i Telemark HELSEREGION VEST Løvåsen sykehjem bo- og aktivitetssenter, Bergen i Hordaland Stokka sykehjem, Stavanger i Rogaland Bjørgene Omsorgssenter, Haugesund i Rogaland Førde Helsetun, Førde i Sogn og fjordane Hjemmetjenesten, Stavanger kommune i Rogaland Hjemmetjenesten, Bergen kommune i Hordaland Hjemmetjenesten, Førde kommune i Sogn og Fjordane HELSEREGION MIDT- NORGE Søbstad Helsehus, Trondheim i Sør-Trøndelag Verdal bo og helsetun, Verdal i Nord-Trøndelag Rokilde sykehjem, Kristiansund i Møre og Romsdal Hjemmetjenesten, Ålesund kommune i Møre og Romsdal Hjemmetjenesten, Åfjord kommune i Sør- Trøndelag Hjemmetjenesten, Stjørdal kommune i Nord- Trøndelag HELSEREGION NORD Kroken sykehjem, Tromsø i Troms Alstahaug, Herøy, Dønna og Leirfjord, Helgeland (samarbeid i tre kommuner) Karasjok helsesenter i Finnmark Alta i Finnmark (4 kommunale og 2 private sykehjem) Hjemmetjenesten, Vestvågøy kommune i Nordland Hjemmetjenesten, Tromsø kommune i Troms Hjemmetjenesten, Sør- Varanger kommune i Finnmark 34 Per mars 2010