MENA Kursinformasjon Kap. 1; Materialer og energi (innledning)
|
|
- Lars Ervik
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MENA 1001 Truls Norby Kjemisk institutt/ Senter for Materialvitenskap og nanoteknologi (SMN) Universitetet i Oslo FERMIO Forskningsparken Gaustadalleen 21 NO-0349 Oslo truls.norby@kjemi.uio.no Kursinformasjon Kap. 1; Materialer og energi (innledning)
2 Kurs 10 studiepoeng (1/3 semester) Pensum Truls Norby: Energi og materialer kompendium 2019; 340 sider; Kjøpes kun i Akademika, Blindern Laboratorieøvelser i MENA 1001, kompendium, Deles ut. 2019: Hjelpekompendium Fysikk og kjemi Kursansvarlig: Truls Norby (truls.norby@kjemi.uio.no) Evaluering Obligatorisk midtveis deleksamen Teller 10%. Flervalg. PC. Skriftlig digital eksamen Teller 90%. PC.
3 Kursbeskrivelse; innhold og mål Innhold MENA1001 er et introduksjonsemne i materialvitenskap og en obligatorisk del av bachelorprogrammet Materialvitenskap for energi- og nanoteknologi. Emnet gir nødvendig bakgrunn i fysikk og kjemi og har stor vekt på materialer for miljøvennlig energiteknologi og på nanoteknologi. MENA1001 kan være et nyttig og interessant valgfritt emne i andre studieprogrammer. Vi skal Etablere VGS Fysikk 2 og Kjemi 2 nivå Dekke noe av innledende KJM- og FYSemner for å forberede videre KJM- og FYSemner. (Aktuell støttelitteratur er derfor pensumbøker i Fysikk 2 og Kjemi 2 og/eller innledende generelle kurs i fysikk og kjemi ved UiO) H2019: Hjelpekompendium Lære en god del grunnleggende og litt mer avansert fysikk og kjemi som danner et grunnlag for materialvitenskap Se på mange anvendelser av materialer i bærekraftig energi- og nanoteknologi
4 Etter å ha fullført emnet: Hva lærer du? har du grunnleggende kunnskaper om mekanikk, elektromagnetisme, forskjellige energibegrep og termodynamikk vet du hvordan elementær kvantemekanikk beskriver orbitaler, som gir opphav til atomenes oppbygging og egenskaper, periodesystemet, og ulike typer binding og egenskaper i molekyler og faste stoffer. behersker du støkiometri og mengdebegrep, kjenner sammenhengen mellom kjemisk reaksjonskinetikk, likevekt og termodynamiske og elektrokjemiske størrelser, og kan beregne spontanitet, likevekter og cellepotensial. har du oversikt over viktige klasser av strukturelle og funksjonelle materialer og en grunnleggende forståelse av hvordan sammensetning, bindinger, struktur, og defekter bestemmer deres mekaniske, optiske, elektriske, magnetiske og kjemiske egenskaper. kjenner du prinsipper og verktøy for nanovitenskap og noen viktige materialer og bruksområder i nanoteknologi, samt relaterte hensyn til helse, miljø og sikkerhet (HMS) og etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter (ELSA). har du oversikt over fossile og fornybare energikilder, konvertering, lagring og transport av energi, samt teknologi for å redusere forurensning og utslipp av klimagasser, med vekt på bruken av avanserte materialer og nanoteknologi. er du kjent med laboratoriearbeid i fysikk, kjemi og energikonvertering og kan forberede og utføre enkle laboratorieforsøk og bruke journal som dokumentasjonsverktøy.
5 Nytt i 2019 eller egentlig annerledes vektlagt: Innledende kjemi i Kap. 1 er omstrukturert Le Châtelier s prinsipp Diffusjon Fordi det ikke er plass til det i andre kurs; det passer godt i MENA1001; Fasediagrammer Komponenter Faser Faseoverganger Tilstandsdiagram (unære fasediagram) Binære fasediagram fordi det kan baseres på defekter. MENA 1000 Materialer, energi og nanoteknologi
6 Undervisning Forelesninger 4 timer/uke; mandager og onsdager ; Lille Fysiske Auditorium. Truls Norby (truls.norby@kjemi.uio.no) + Gjesteforelesere Kollokvier og lab Oppgaveløsning og prelab/postlab-øvelser. 4 timer/uke Gr. 1 tirsdager (Avogadro) og torsdager (obligatorisk) (Avogadro) Gr. 2 tirsdager (Avogadro) og torsdager (obligatorisk) (Avogadro) Andreas Heggelund (andreas.heggelund@fys.uio.no) ansvarlig Laboratorieøvelser (obligatoriske), 5 timer, erstatter kollokvier i 5 av ukene Lab 1, 4 og 5 går i FI FV 216. Lab 2 og 3 går i KI ØU 14. Lab 1-5 går i ukene 37, 40, 43, 47, og 48 Gr. 1 tirsdager (Første lab i FI FV216) Gr. 2 torsdager (Første lab i FI FV216) Prof. Karl Petter Lillerud (k.p.lillerud@kjemi.uio.no) ansvarlig Uke- og timeplaner finnes flere steder på semestersiden: Standardinfo (offisiell) Andre lærere på kollokvier og lab: Sigurd Øien-Ødegaard (sigurd.oien-odegaard@kjemi.uio.no) Katinka Emhjellen (l.k.emhjellen@smn.uio.no) Brage Brevig (bragebr@student.matnat.uio.no) Zakarias Laberg Hejlesen (zakarias.laberg@fys.uio.no) Tekniker: El Houssine Merrachi (e.h.merrachi@kjemi.uio.no) Semesterplan (fra kursansvarlig) Uke- og timeplan (fra kursansvarlig)
7
8 MENA1001 H2019 Timeplan 1&2
9 MENA1001 H2019 Timeplan 3&4
10 Innlevering og tilbakemeldinger Frister: 1 uke etter lab Lab-øvelser i MENA Energi og varme Termodynamikk (entalpi, entropi, varme) og lys Termoelektriske materialer 2. Syntese Veiing, løsninger, fellinger, m.m. Syntese av en høytemperatur superleder YBa 2 Cu 3 O 7-δ (YBCO) 3. Titrering Volum, titrering, m.m. Titrering av oksygeninnhold i YBCO-prøven Nanopartikler 4. Funksjonelle materialer Elektriske egenskaper m.m. Teste superledning i YBCO-prøven 5. Energikonvertering Solcelle, elektrolysør, hydrogen, brenselcelle
11 Bruk web MENA1001 kurs- og semesterside eller bare google MENA1001 Canvas (for informasjon, kommunikasjon, innlevering av labrapporter etc.)
12 MENA tok deleksamen 41 tok slutteksamen F E D C B A
13 Læreboka Hva og hvordan skal vi lære? Les for å forberede deg til forelesning. Forelesninger Jeg foreleser endel, men vi skal lære bedre ved at dere har lest, og vi deretter øver sammen. Belastning på et materiale fører til deformasjon, d.v.s. endringer i volum, fasong eller begge deler. Les en gang til Endringene forekommer i tre former: elastisk Ikke surfe, men pløye deformasjon som går tilbake når belastningen fjernes, plastisk deformasjon som forblir etter Kom! Noe er obligatorisk. avlastning, og brudd som deler materialet i to eller flere biter. Parameterne som beskriver forholdet Prøv på *-oppgaver mellom deformasjon og belastningen, og hvilken Prøv oppgitte oppgaver belastning materialet tåler før deformasjonen endrer karakter, utgjør materialets mekaniske egenskaper. Læreboka Kollokviene Lab Obligatorisk Les i labheftet, forbered deg, journal&rapport. Få hjelp! Få tilbakemeldinger! Hverandre!?! H2019: Ekstra hjelp i fysikk og kjemi frem til midtveis. Kompendium m.m.
14 Lese Overskrifter Hva handler det om? Avsnitt Finn ett innhold i hvert avsnitt Markér stikkord Hva har forfatteren prøvd å markere som viktig? Hva skjønner jeg? Hva skjønner jeg ikke? Overskrift OK? MENA 1000 Materialer, energi og nanoteknologi
15
16 Hva er et materiale?
17 Konstruksjonsmaterialer og funksjonelle materialer Konstruksjonsmaterialer (strukturelle materialer) Mekaniske egenskaper Styrke Utseende Funksjonelle materialer Fysikalske egenskaper
18 Metaller, plast, keramer Metaller Metalliske grunnstoffer Legeringer Duktile, leder varme og elektrisitet Metallglans Plast Polymere organiske forbindelser Myke Isolerende Keramer Forskjellige definisjoner Moderne versjon: Ikke-metalliske uorganiske faste forbindelser. Inkluderer glass. Typisk harde, sprø. Stor variasjon i sammensetninger og egenskaper
19 Komposittmaterialer Komposittmaterialer består av flere faser (oftest av forskjellig klasse; metall, plast, keram); Bedre egenskaper enn enkeltfasene eller Prishensyn/enklere fremstilling Eksempler: Fiberforsterket plast Cermets (Ceramic+metal) Armert betong
20 Kjemisk stoffer og reaksjoner
21 Balansere reaksjonsligninger
22 Eksempler og øvelser
23 Mikroteknologi Miniatyrisert og tettpakket teknologi føle (sensorer) huske (datalagre) tenke (prosessorer) handle (motorer og mekanikk) skaffe energi Solcelle Brenselcelle Termoelektrisk generator
24 Nanoteknologi Naturen har alltid hatt nanoskopiske strukturer Mineralsk Bergarter, leire, jord Biologiske Organismer, vev, ben, DNA Noen av de beste og sterkeste materialer som er kjent er naturens egne Skjell og andre skall (kompositt av mineralske og organiske stoffer) tre og andre plantefibre, edderkoppens tråd, osv. Nanoteknologi er å beherske kunstig fremstilling av og egenskaper til strukturer på nanometerskala Nye egenskaper Hybridisering (biologisk uorganisk) Miniatyrisering
25 Moderne samfunn og velferd krever energi. Hvor kommer den fra?
26 Bedre bruk av fossile energikilder Bedre effektivitet Mindre forurensning CO 2 -håndtering Energi (og miljø) for fremtiden Overgang til fornybare energikilder Direkte solenergi Indirekte solenergi Vannkraft Bølgekraft Vindkraft Geovarme Tidevannskraft Kjernekraft? Hydrogen som energibærer? Tidsperspektiv?
27
28 Materialer og energi Materialer er avgjørende for ny energiteknologi Energi er avgjørende for naturen, og for materialer Derfor skal vi Starte med energi Mekanikk Termodynamikk Lære om materialer Sammensetning og bindinger Struktur og mikrostruktur Mekaniske egenskaper - konstruksjonsmaterialer Funksjonelle egenskaper funksjonelle materialer Lære om energiteknologi. Fokus på Energikonvertering og -lagring Ny bærekraftig teknologi Materialaspektet Nanoteknologi nye muligheter ELSA og HMS
29 Inneholder to deler: Oppsummering Kontroll Kapitlenes oppsummering Bruk dem!
30 Oppgaver
31
32 Energiformer og energiomvandling
MENA Kursinformasjon Kap. 1; Materialer og energi (innledning)
MENA 1001 Truls Norby Kjemisk institutt/ Senter for Materialvitenskap og nanoteknologi (SMN) Universitetet i Oslo FERMIO Forskningsparken Gaustadalleen 21 N-0349 Oslo truls.norby@kjemi.uio.no Kursinformasjon
DetaljerStudieplan for KJEMI 1
Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.
DetaljerSkjema for å opprette, endre og legge ned emner
Skjema for å opprette, endre og legge ned emner Emnekode: Opprette nytt emne: Gå til punkt 1.1. Endre eksisterende: Gå til punkt 2.1. Legge ned eksisterende: Gå til punkt 3.1. 1. Opprette nytt emne: 1.1.
DetaljerKJM1100 Generell kjemi
KJM1100 Generell kjemi PENSUM HØSTEN 2010 Pensumet er dekket av læreboken: General Chemistry, The Essential Concepts, Fifth Edition av Raymond Chang. McGraw-Hill International Edition, 2007 + laboratorieøvelsene.
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Atomet og periodesystemet... 13 1.1 Kjemi og atomet... 13 Atomet består av protoner, nøytroner og elektroner... 14 Grunnstoffer... 14 Atomnummer og massenummer... 15 Isotoper...
DetaljerMaterialteknologi - masterstudium (5-årig) MTMT år. HØST 1. år Master i materialteknologi - 1. år
Materialteknologi - masterstudium (5-årig) MTMT - 2017 1. år HØST 1. år Master i materialteknologi - 1. år EXPH0004 O Examen philosophicum for naturvitenskap og teknologi (7,5) TDT4110 O Informasjonsteknologi,
DetaljerEmnebeskrivelse MNF-6001 Innholdskrav Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Læringsutbytte Utdypende opplysninger og kommentarer Videreutdanning
DetaljerStudieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13)
Page 1 of 8 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13) Rediger 6-3-Gradnavn 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent 2-2-Politiattest 4-1-Rammeplan 14-2-Skikkehetsvurdering
DetaljerStudieplan for KJEMI
Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise
DetaljerMaterialteknologi - masterstudium (5-årig) MTMT år. HØST 1. år Master i materialteknologi - 1. år
Materialteknologi - masterstudium (5-årig) MTMT - 2015 1. år HØST 1. år Master i materialteknologi - 1. år EXPH0004 O Examen philosophicum for naturvitenskap og teknologi (7,5) TDT4105 O Informasjonsteknologi,
DetaljerStudieplan 2012/2013
Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2012/2013 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger
DetaljerStudieplan 2010/2011
Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger
DetaljerStudieplan 2009/2010
Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger
DetaljerKjemifaget i dagens læreplaner erfaringer og muligheter
Kjemifaget i dagens læreplaner erfaringer og muligheter Truls Grønneberg 24. Mars 2011 eller Hva er galt med Kjemien i den videregående skolen? Er det sant at Kjemien stemmer? Jenter og realfag i videregående
DetaljerMekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik
Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik 1 KONSTRUKSJONSMATERIALENE Metaller Er oftest duktile = kan endre form uten å briste, dvs.
DetaljerSemesterplan Høsten 2010
Emnenummer: TEP4225 ENERGI OG MILJØ Semesterplan Høsten 2010 Oppdatert: 18. mai 2010 FORELESNINGER Tid: mandager kl 1215 1400 Sted: S 3 - Gløshaugen Tid: tirsdag kl 1215-1400 Sted: S 7 - Gløshaugen ØVINGER
DetaljerKompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng
Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi
DetaljerEmneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen
Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1
DetaljerPeriodisk Emnerapport FYS2210 Høst2013
Til: Universitetet i Oslo Fysisk Institutt v/ Studieadministrasjonen Boks 1048, Blindern 0316 Oslo Periodisk Emnerapport FYS2210 Høst2013 Februar 2014 Utarbeidet av: Bengt G. Svensson, Fysisk Institutt,
DetaljerStudieplan - KOMPiS Naturfag 1 (8-13)
Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Naturfag 1 (8-13) Rediger 6-3-Gradnavn 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent 2-2-Politiattest 4-1-Rammeplan 14-2-Skikkehetsvurdering
DetaljerNanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO år. HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi. VÅR 1. år 1. år Master i nanoteknologi
Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO - 2017 1. år HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi TDT4110 O Informasjonsteknologi, grunnkurs (7,5) TFY4115 O Fysikk (7,5) TFY4350 O Nanoteknologi, introduksjon
DetaljerSkjema for å opprette, endre og legge ned emner
Skjema for å opprette, endre og legge ned emner Emnekode: FYS3400 Opprette nytt emne: Gå til punkt 1.1. Endre eksisterende: Gå til punkt 2.1. Legge ned eksisterende: Gå til punkt 3.1. 1. Opprette nytt
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013
Versjon 25. April 2012 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013 KOMPiS-studiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående
DetaljerSTUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår
STUDIEPLAN REALFAGSKURS (deltidsstudium på 1 år) FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INTEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet 0 studiepoeng
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015
Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 (8. 11. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til
DetaljerStudieplan for Naturfag 1 Studieåret 2016/2017
NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 ved NTNU skal gi studentene god og grunnleggende kompetanse i fysikk og kjemi med tilhørende
DetaljerSkjema for å opprette, endre og legge ned emner
Skjema for å opprette, endre og legge ned emner Skjemaet fylles ut av deg som er faglærer som foreslår å opprette et nytt emne, eller å endre eller legge ned et eksisterende emne. Skjemaet brukes i instituttets
DetaljerBemanningsplan høsten 2018
Bemanningsplan høsten 2018 KJM1002 - Innføring i kjemi Labansvar Rolf Vogt Jaan Roots Rolf Vogt Organisk kjemi Albert Van Bavel Organisk kjemi Labveielder Albert Van Bavel Alexander Håland Maja Nipen Alexander
DetaljerNanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO år. HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi. VÅR 1. år 1. år Master i nanoteknologi
Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO - 2015 1. år HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi TDT4105 O Informasjonsteknologi, grunnkurs (7,5) TFE4220 O Nanoteknologi, introduksjon (7,5) TFY4115 O
Detaljer2NF Naturfag 1, emne 2: Biologi-, fysikk- og kjemiundervisning på ungdomsskolen
2NF5101-2 Naturfag 1, emne 2: Biologi-, fysikk- og kjemiundervisning på ungdomsskolen Emnekode: 2NF5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen særskilte Læringsutbytte For å bli
DetaljerInterAct Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Knut STUA 11. februar 2015
InterAct Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Knut STUA 11. februar 2015 Grunnleggende prinsipper 1. Baklengsdesign Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og profesjonelt På fakultetet, instituttene, programmene,
DetaljerSluttrapport KJM1002 Høsten 2017
Sluttrapport KJM1002 Høsten 2017 Endringer: Hvilke endringer var planlagt fra forrige gang? Dette var første gangen kurset KJM1002 ble holdt. Er det gjort noen endringer siden sist emnet gikk? Det er naturlig
DetaljerMaterialteknologi - masterstudium (2-årig) MIMT år
Materialteknologi - masterstudium (2-årig) MIMT - 2017 1. år Retningsvalg frist : 2017-09-15 * Materialer for energiteknologi * Materialutvikling og -bruk * Ressurser, energi og miljø Hovedprofil : Materialer
DetaljerHvordan har læringsutbyttet av forelesningene vært? 1 til 5, der 1 er svært lavt læringsutbytte og 5 er svært høyt læringsutbytte.
SAMLET RAPPORT (KJEM + FARM) Følger du undervisning i KJEM131 eller FARM131? Forelesningene: Hvor stor andel av de ordinære forelesningene har du fulgt? Klarhet i fremstillingen. 1 til 5, der 1 er meget
DetaljerSemesterplan Høsten 2009
Emnenummer: TEP4225 ENERGI OG MILJØ Semesterplan Høsten 2009 Oppdatert: 6. juli 2009 FORELESNINGER Tid: mandager kl 1015-1200 Sted: S 5 - Gløshaugen Tid: fredager kl 1015-1200 Sted: S 5 - Gløshaugen ØVINGER
DetaljerNOKUTs rammer for emnebeskrivelser
29. mars 2016 Bakgrunn Dette må betraktes som en prøveforelesning over oppgitt tema. Jeg visste ingenting om NOKUTs rammer for emnebeskrivelser da jeg fikk oppdraget. Bakgrunn Dette må betraktes som en
DetaljerKJEM/FARM110 - Emnerapport 2013 vår
KJEM/FARM110 - Emnerapport 2013 vår Faglærers vurdering av gjennomføring Praktisk gjennomføring Undervisningen i KJEM/FARM110 ble gitt som forelesninger (2x2t pr uke, i alt 48 timer), kollokvier (4x2t
DetaljerLØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: 2.juni 2016 Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl.
DetaljerFYS Kvantefysikk. Magne Guttormsen Kjernefysikk, rom V124,
FYS2140 - Kvantefysikk Magne Guttormsen Kjernefysikk, rom V124, magne.guttormsen@fys.uio.no Energien er kvantisert! Forelesning 1 FYS2140 - Kvantefysikk 2 Plan for dagen Oppmøte husk å skrive deg på! Praktisk
Detaljerelementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)
All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall
DetaljerSkjema for å opprette, endre og legge ned emner
Skjema for å opprette, endre og legge ned emner Skjemaet fylles ut av deg som er faglærer som foreslår å opprette et nytt emne, eller å endre eller legge ned et eksisterende emne. Skjemaet brukes i instituttets
DetaljerInnledning: Arbeidsgruppen for grunnundervisning i matematikk og statistikk består av:
Versjon av 02/04-19 Innledning: Arbeidsgruppen for grunnundervisning i matematikk og statistikk består av: Jarle Berntsen, Matematisk institutt - gruppeleder Hans J. Skaug, Matematisk institutt Sigurd
DetaljerKarakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer
Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse
DetaljerSemesterplan Høsten 2006
ENERGI OG MILJØ Emnenummer: TEP4225 Semesterplan Høsten 2006 Oppdatert: 1. september 2006 FORELESNINGER Tid: onsdager kl 1215-1400 Sted: Kjel 5 - Gløshaugen Tid: fredager kl 1215-1400 Sted: Kjel 5 - Gløshaugen
DetaljerSemesterplan Høsten 2007
ENERGI OG MILJØ Emnenummer: TEP4225 Semesterplan Høsten 2007 Oppdatert: 21. juni 2007 FORELESNINGER Tid: onsdager kl 1215-1400 Sted: Kjel 5 - Gløshaugen Tid: fredager kl 1015-1200 Sted: Kjel 5 - Gløshaugen
DetaljerStudieprogram Nanoteknologi
Studieprogram Nanoteknologi Sivilingeniøren i nanoteknologi har en kunnskapsbasis innen de grunnleggende fagområdene fysikk, kjemi, biologi og matematikk kombinert med bred og detaljert kunnskap om produksjon,
DetaljerKompetanse i skolen Årsstudium i fysikk.
Kompetanse i skolen Årsstudium i fysikk. 50% deltidsstudier over 2 år. 1. studieår (30 studiepoeng) består av emnene Energi og strålingsfysikk 1 (Høst) Sensorteknologi (Høst) Åpne forsøk (Vår) Romteknologi
DetaljerKompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2
Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Studieplan varig videreutdanning i kjemi. Kjemi del 2 1 Studieplan varig etterutdanning i kjemi 30 studiepoeng,
DetaljerBIO1000 2009. Sluttevaluering av kursansvarlige
BIO1000 2009 Sluttevaluering av kursansvarlige Generelt Kurset ble i det store og hele gjennomført uten problemer i år. Totalt har vi hatt ca. 240 studenter som har fulgt kurset, og auditorium 3 har stort
DetaljerUniversitetet i Oslo MENA3300. Nanoteknologi. Eksamensark. Skrevet av: Sindre Rannem Bilden
Universitetet i Oslo MENA3300 Nanoteknologi Eksamensark Skrevet av: Sindre Rannem Bilden 29. november 2015 Introduksjon Dette arket er basert på tidligere stilte spørsmål under eksamner fra 2011-2014 og
DetaljerKJEM/FARM110 - Emnerapport 2015 vår
KJEM/FARM110 - Emnerapport 2015 vår Faglærers vurdering av gjennomføring Praktisk gjennomføring Undervisningen i KJEM/FARM110 ble gitt som forelesninger (2x2t pr uke, i alt 48 timer fordelt på 16 uker),
DetaljerMEK2500. Faststoffmekanikk 1. forelesning
MEK2500 Faststoffmekanikk 1. forelesning MEK2500 Undervisning Foreleser: Frode Grytten Øvingslærer: NN Forelesninger: Tirsdag 10:15-12:00 B62 Torsdag 12:15-14:00 B91 Øvinger: Torsdag 14:15-16:00 B70 Øvinger
DetaljerStudieplan 2008/2009
Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over 1 semester ( våren) og gir 30 studiepoeng. Studiet kan brukes som et valgfag i en allmennlærerutdanning eller som vid
DetaljerKort om kursene IN1900, MAT-IN1105, IN-KJM1900
Kort om kursene IN1900, MAT-IN1105, IN-KJM1900 Joakim Sundnes 1 Ole Christian Lingjærde 1 Department of Informatics, University of Oslo 1 Aug 23, 2017 Plan for 23 august Info om kursene IN1900, MAT-IN1105,
DetaljerEmnerapport 2014 høst KJEM230
Emnerapport 2014 høst KJEM230 Faglærers vurdering av gjennomføring Praktisk gjennomføring Kurset er grovt delt inn i en spektroskopi-del og en kromatografi-del. De to delene ble undervist av forskjellige
DetaljerVELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus
VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus Foreleser Knut Mørken, Matematisk institutt Rom nr. 1033 i Niels Henrik Abels hus E-post: knutm@ifi.uio.no Arbeider
DetaljerINF109 (kun et utvalg av kommentarene er med i denne rapporten)
INF109 (kun et utvalg av kommentarene er med i denne rapporten) Respondenter Prosent Ny 0 0,0% Distribuert 18 47,4% Noen svar 0 0,0% Gjennomført 19 50,0% Frafalt 1 2,6% I alt 38 100,0% Er det første gang
DetaljerLæreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerKompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i fysikk for lærere 30 studiepoeng (del 2)
Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i fysikk for lærere 30 studiepoeng (del 2) 1 Studieplan varig videreutdanning i fysikk 30 sp (del 2)... 3 Innledning... 3 Innhold... 3 Formål... 3 Målgruppe...
DetaljerNaturfag 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger
NO EN Naturfag 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Naturfaglig kunnskap er vesentlig for å forstå kompleksiteten i naturen og i samfunnet. Det er i dag et stort behov for lærere med kompetanse i
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
Detaljer100 Martin Hennum eller Kim A. Fredriksen SUM 986
KJM1001 Innføring i kjemi Ansvarshavende, forl. og koll.: 200 Henrik Sønsteby Forelesninger, 22 t: 110 Henrik sønsteby Forelesninger, 6 t: 40 Carl Henrik Gørbitz Forelesninger, 2 t: 10 Tom Kristensen (IMBV)
DetaljerFYS2140 - Kvantefysikk. Are Raklev Teoretisk fysikk, rom FØ456, ahye@fys.uio.no
FYS2140 - Kvantefysikk Are Raklev Teoretisk fysikk, rom FØ456, ahye@fys.uio.no Plan for dagen Oppmøteliste husk å signere! Praktisk informasjon om FYS2140. Hvordan overleve Kvantefysikk. Fysikk anno 1900.
DetaljerPeriodisk Emnerapport FYS2210 Høst2009
Til: Universitetet i Oslo Fysisk Institutt v/ Katrine Langvad Boks 1048, Blindern 0316 Oslo Periodisk Emnerapport FYS2210 Høst2009 Januar 2010 Utarbeidet av: Bengt G. Svensson, Fysisk Institutt, UiO Innehold:
DetaljerKort om kursene IN1900, MAT-IN1105, IN-KJM1900
Kort om kursene IN1900, MAT-IN1105, IN-KJM1900 Joakim Sundnes 1 Ole Christian Lingjærde 1 Department of Informatics, University of Oslo 1 Aug 21, 2018 Plan for 21 august Info om kursene IN1900, MAT-IN1105,
DetaljerVELKOMMEN TIL MAT-INF1100
VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus Foreleser Knut Mørken, Institutt for informatikk, CMA Rom nr. 1033 i Niels Henrik Abels hus E-post: knutm@ifi.uio.no
DetaljerKort om kursene INF1100 og MAT-INF1100L
Kort om kursene INF1100 og MAT-INF1100L Hans Petter Langtangen 1,2 Joakim Sundnes 1,2 Simula Research Laboratory 1 University of Oslo, Dept. of Informatics 2 Aug 24, 2016 INF1100 er en første introduksjon
DetaljerEkstraordinær E K S A M E N. MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269
side 1 av 7 HØGSKOLEN I NARVIK Teknologisk Avdeling Studieretning: Allmenn Maskin Ekstraordinær E K S A M E N I MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269 Tid: 21.08.01 kl 0900-1200 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator
DetaljerAKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen.
AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen. Fag: NATURFAG Naturfag for yrkesfaglige utdanningsprogram NAT1001 1. Gjennomføre en
DetaljerOmlegging av brukerkurs i matematikk og statistikk ved MN-fakultetet RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR GRUNNUNDERVISNING I MATEMATIKK OG STATISTIKK
Omlegging av brukerkurs i matematikk og statistikk ved MN-fakultetet RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR GRUNNUNDERVISNING I MATEMATIKK OG STATISTIKK INNHOLD KORT OPPSUMMERT... 2 Mandat... 2 Arbeidsprosessen...
DetaljerStudieåret 2017/2018
Versjon 01/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 2 Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i kjemi består av Kjemi 1 (30 studiepoeng) og Kjemi 2 (30 studiepoeng). Til sammen skal Kjemi
DetaljerVelkommen til. IN1010 Objektorientert programmering Våren 2018
Velkommen til IN1010 Objektorientert programmering Våren 2018 Idag: 1. time: Om IN1010 2. time (+ i morgen og neste uke): Om Java og objekter i Java 1 Stein Gjessing, Siri Jensen og Dag Langmyhr Universitetet
DetaljerHvordan er arbeidsmengden i forhold til omfanget i studiepoeng?
INF143 Hvor fornøyd er du med kurset? Hvor mye har du lært på kurset? Hvordan er arbeidsmengden i forhold til omfanget i studiepoeng? Har du savnet forkunnskap? Hvis ja, hva har du savnet forkunnskaper
DetaljerVelkommen til bachelorprogrammene: Geofysikk og klima Geologi og geografi
Velkommen til bachelorprogrammene: Geofysikk og klima Geologi og geografi Geofysikk og klima, Geologi og geografi Våre splitter nye bachelorprogram i geofag! Et bachelorstudium består av 180 studiepoeng
DetaljerBEMANNINGSPLAN H2016 (REVIDERT AUGUST)
BEMANNINGSPLAN H2016 (REVIDERT AUGUST) uke 34-40 uke 34-38 SUM 200 KJM1001 Innføring i kjemi 200 Ute Krengel Rolf Vogt Tore Benneche Helen Vikdal Thorbjørnsrud Rolf Vogt Tore Benneche Helen Vikdal Thorbjørnsrud
DetaljerKjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i
Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap
DetaljerSemesterevaluering. Første semester Biovitenskap høst 2017 STUT Tone F. Gregers, Førstelektor Skolelaboratoriet for biologi
Semesterevaluering Første semester Biovitenskap høst 2017 STUT 31.01.2018 Tone F. Gregers, Førstelektor Skolelaboratoriet for biologi 3 Nytt studieprogram høst 2017 Bachelor i biovitenskap: Biovitenskap
DetaljerSivilingeniørstudiet nanoteknologi. Ta en utfordring - studer Nanoteknologi!
Sivilingeniørstudiet nanoteknologi Ta en utfordring - studer Nanoteknologi! SIVILINGENIØR- STUDIENE ARKITEKTSTUDIET HUMANISTISKE FAG REALFAG SAMFUNNSVITEN - SKAPELIGE FAG LÆRERUTDANNING I MEDISIN I PSYKOLOGI
Detaljer1 av 5 12/26/ :48 AM
Rapport fra «Evaluering av MEK1100 høsten 2012» Generelle opplysninger Du er kvinne 12 mann 11 52.2 % 47.8 % Hvor mange ganger har du tatt eksamen i MEK1100 tidligere? 0 19 1 4 2 0 3 eller flere 0 82.6
DetaljerInstitutt for Informatikk ønsker alle nye studenter velkommen! Bachelorprogrammet Informatikk: språkteknologi
Institutt for Informatikk ønsker alle nye studenter velkommen! Bachelorprogrammet Informatikk: språkteknologi 11. april 2011 Ny Powerpoint mal 2011 3 Informasjonsmøte 10.15: Informasjon om studieprogrammet
DetaljerKompetanse i skolen: Videreutdanning i kjemi for lærere
Kompetanse i skolen: Videreutdanning i kjemi for lærere Dette er deltidsstudier knyttet til Kompetanse for kvalitet en nasjonal strategi for videreutdanning av lærere. Formål Studiet skal bidra til å gi
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI EKSAMEN I EMNE TMT4175 MATERIALTEKNOLOGI 2
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Side 1 av 8 Faglig kontakt under eksamen: Øystein Grong/Knut Marthinsen Tlf.: 94896/93473 EKSAMEN I EMNE TMT4175 MATERIALTEKNOLOGI
DetaljerPeriode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen
Varden ungdomsskole VARDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2018 2019 Periode 1: UKE 34-37 Miljø - mennesket og naturen Forklare hovedtrekk i teorier om hvordan jorda endrer seg og har
DetaljerThursday, August 19, 2010. Web-prosjekt
Web-prosjekt Om kurset Organisering av kurset Består av to hoveddeler: Webpublisering Prosjektarbeid Motivasjon Web Lære å utvikle websider Lære prinsipper for brukervennlighet og tilgjengelighet Skrive
DetaljerVELKOMMEN TIL MAT-INF 1100
VELKOMMEN TIL MAT-INF 1100 1 Forelesere Geir Pedersen, Matematisk institutt, avd. for mekanikk Rom nr. 918 i Niels Henrik Abels hus E-post: geirkp@math.uio.no Arbeider med havbølger og numerisk analyse
DetaljerKompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng
Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Studieplan kompetanse for kvalitet kjemi 1 Studieplan kompetanse for kvalitet kjemi 2 Studieplan - varig videreutdanning
DetaljerNaturfagslab. Naturfag 2
Naturfagslab NO EN Naturfag 2 Naturfag er svært variert og spenner seg fra kunnskap vår egen kropp og helse til økologi, dyr og planter og miljølære, fra de minste byggesteinene som alt er bygd opp av,
DetaljerVelkommen til bachelorstudiet i geofag: Geologi, geofysikk og geografi
Velkommen til bachelorstudiet i geofag: Geologi, geofysikk og geografi Om BSc geofag Et bachelorstudium består av 180 studiepoeng fordelt på 3 studieår (=60 sp per studieår, 30 sp per semester) BSc geofag
DetaljerHydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!
Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første
DetaljerDelemne 10 stp, 2. klasse med vekt på 8.-10. trinn
Delemne 10 stp, 2. klasse med vekt på 8.-10. trinn Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan 2. Innledning til lokal fagplan 3. Innhold 4. Organisering og arbeidsformer 5. Vurderingsordning 6. Pensum
DetaljerBIOS1100 Innføring i beregningsmodeller for biovitenskap: erfaringer, semesterintegrering og videre utvikling
BIOS1100 Innføring i beregningsmodeller for biovitenskap: erfaringer, semesterintegrering og videre utvikling Lex Nederbragt Bidrag fra Tone Gregers Institutt for biovitenskap Universitetet i Oslo lex.nederbragt@ibv.uio.no
DetaljerVELKOMMEN TIL MAT-INF1100
VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 Foreleser Knut Mørken, Institutt for informatikk, CMA Rom nr. 1033 i Niels Henrik Abels hus E-post: knutm@ifi.uio.no Arbeider med numerisk analyse og representasjon av geometri.
DetaljerEvaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier
Periodeplan i NAturfag,10.trinn 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne 35 Celler fortelle om kjennetegn på levende organismer beskrive plante
DetaljerInstitutt for kjemi. Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Instituttet sin aktivitet er spredt på 3 ulike bygg. Realfagsbygget C-fløya
kjemi kjemi Fakultet for naturvitenskap og teknologi fysikk og teknologi informatikk ingeniørvitenskap og sikkerhet kjemi matematikk og statistikk geologi Instituttet sin aktivitet er spredt på 3 ulike
DetaljerHøgskolen i Østfold - Makroøkonomi SFB (10 studiepoeng) Forelesningsplan HØSTSEMESTER 2018
Høgskolen i Østfold - Makroøkonomi SFB 10916 (10 studiepoeng) Forelesningsplan HØSTSEMESTER 2018 Foreleser: Trond-Arne Borgersen Kontoradresse: A3-078. Avd. for Økonomi, samfunnsfag og språk. Remmen, 1757
DetaljerTilsynsensorrapport 2008
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI 0110 1909 SAKSBEHANDLER C. ROLSTAD DIREKTE TLF 97085510 E-POST cecilie.rolstad@umb.no BESØKSADRESSE Inst. For geofag,
DetaljerVelkommen til bachelorprogrammene: Geofysikk og klima Geologi og geografi. ved Vanja Haugland, studieveileder for BA-programmene
Velkommen til bachelorprogrammene: Geofysikk og klima Geologi og geografi ved Vanja Haugland, studieveileder for BA-programmene Geofysikk og klima, Geologi og geografi Et bachelorstudium består av 180
DetaljerBEMANNINGSPLAN H 2014
BEMANNINGSPLAN H 2014 KJM1001 Innføring i kjemi Carl Henrik Gørbitz 240 Henrik Sønsteby 90 Carl Henrik Gørbitz 90 Tore Benneche 180 Helen Vikdal Thorbjørnsrud 180 Rolf Vogt 180 Jon Petter Omtvedt *) Forelesningsassistanse
DetaljerBetegnelse på undervisningsformer og godkjenningsrutiner for obligatoriske aktiviteter
Betegnelse på undervisningsformer og godkjenningsrutiner for obligatoriske aktiviteter Dette er en oppsummering fra Workshop 18. desember 2017: «Erfaringsdeling og diskusjon rundt bruk av obligatoriske
Detaljer