Lysstyring - kjønnsmodning laks og torsk
|
|
- Bjørnar Aase
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lysstyring - kjønnsmodning laks og torsk Geir Lasse Taranger, Ørjan Karlsen, Eva Andersson, Miklos Pall, Erik Vikingstad, Cathrine Kristoffersen, Frode Oppedal, Sigurd Stefansson*, Herve Migaud**, Rüdiger Schulz***,Tom Hansen og Birgitta Norberg, *Universitetet i Bergen **Universitetet i Stirling ***Universitetet i Utrecht 1 1
2 Problem med tidlig modning laks Hovedproblem: tert (som blir moden etter 1,5 år i sjø) økende problem også på høstsmolt? I seinere år også problemer med postsmoltmodning og mer problemer i Nord-Norge Også økt modningsproblem på lyssatt fisk i Sør-Norge i varme år (grunnet økt temperatur??) Modning gir tapt vekst fra juni og utover Redusert kvalitet (pigmenter, fettnivå mm) Økt dødelighet i sjøvann (typisk 70%) økt sykdomsrisiko Velferdsproblem hvis en holder fisken i sjøvann Økt risko for genetiske og økologiske effekter ved røming 2 2
3 Hvorfor får vi tidlig modning? Vekst/kroppstørrelse Hurtig vekst = tidlig pubertet Potensiell gytesesong Tegning dr. Ove Skilbrei Time 3 3
4 Lys styrer viktige utviklingsbiologiske Vekst prosesser hos laks Smoltifisering Modning: - parrmodning; - Voksen;
5 100 Lys (LL) kan redusere andel kjønnsmodning (% modne) ** *** 20 0 *** Hannfisk Hofisk NL LL mars LL jan *** (Taranger m. fl. 1998) 5 5
6 Typisk lysregime brukt i sjøvann vårsmolt Timer lys per dag TL NL 6 Jan Mar May Jul Sep Nov Jan Måned 6 6
7 Ulik lysintensitet tertmodning og vekst Naturlig lys LL lav Levende vekt (kg) Lys på LL middels LL høy Kjønnsmodning Naturlig lys: 6% Lav intensitet: 0% Middels int.: 0% Høy int.: 0% JAN FEB MAR APR MAI JUN Frode Oppedal m. fl. 1997, NFR /
8 Lys gir kalenderinformasjon Lysperioden (daglengde) ser ut til å være den viktigste tidsgiveren for laks 24 Vokse? 18?? 12 6 des apr jul okt Month Gyte?
9 Lyskontroll av vekst og modning Lys Hvordan påvirker lys fiskens hormonsystem og gener som regulerer vekst og modning? Gonader Gonader Lever 9 9
10 Ytre signal: lys temperatur feromoner atferd... Indre signal Ernæringsstatus Størrelse... +/- tilbakekobling steroider/ peptidhormoner Hjerne-hypofyse-gonadeaksen Dopamin GnRH - + Gonadotropiner Hjerne Hypofyse Kjønnssteroider Petidhormoner Lokale signaler kjønnceller Gonader 10 10
11 Histologiske studier av gonadene Spermatogense Oogenese Testikler - hannfisk Ovarier - hunnfisk 11 11
12 Testisutvikling i lysstyrt hannlaks A Feb 18 #22 (NL low ) C Jun 11 #167 (NL high ) B Mar 19 #90 (LL low ) D Jun 11 #156 (LL high ) Laksetestis på ulike tidspunkt etter lysbehandling (LL) eller kontroll (NL). (Schulz, Andersson and Taranger, PUBERTIMING)
13 Lysperiode brukt på laks i merder (NL = naturlig lys, ALM and ALJ = LL fra mars og januar) 24 ALJ ALM Modning sjekket Timer lys/dag NL 6 Jan Mar May Jul Sep Nov Jan 13 13
14 Plasma FSH i lysstyrt hofisk 7 Plasma FSH (ng/ml) ALJ NL mf ALM mf ALM f ALJ f ALM 1 0 n.d. Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Chum salmon antistoff Month Haux et al 14 14
15 Lysperiode og indre rytmer: styrer tidspunkt for reproduksjon, smoltifisering, og vekst 22 Framskynde Forsinke Lysperiode 14 6 Forsinke Framskynde D F A M J A O D Måned 15 15
16 Lys, genetikk, fôr/fôring Lysstyring gir ikke alltid ønsket effekt på modning hvorfor? Genetikk/stamme? Vekst/størrelse Vekstmønster Fettlagre/Kondisjon Fôrtype Temperatur Merdstørrelse Saltholdighet? 16 16
17 Sammenheng vintervekt og tertmodning i AquaGen AS materiale; vekt standardisert i forhold til familiesnitt 100 Frequency of grilsing (%) Standardized January body weight Frequency of grilse maturation in relation to standardized winter body weights transformed from data from Vikingstad et al Values along the X-axis represent individual winter body weights in relation to their family s mean (point 0). Each category along the X-axis represents one standard deviation
18 PUB 2004: Forsøk med redusert fôring (60%) fra september og lysstyring fra januar med individmerket postsmolt i triplikate småmerder i Matre (5 x 5x 8m) 18 18
19 6000 Vekst lys og fôring laks Kroppsvekt (g) slutt lav fôring- & start lysbehandling *** *** *** Sep 03 Jan 04 Jul 04 Aug 04 Normal fôring/naturlig lys Normal fôring/kontinuerlig lys Lav fôring/naturlig lys Lav fôring/kontinuerlig lys Pall, Vikingstad, Andersson, Norberg og Taranger 19 19
20 1.4 Kondisjon lys og fôring laks Kondisjonsfaktor slutt lav fôring- & start lysbehandling kun LF/NL vs NF/KL *** ** 1.0 Sept 03 Jan 04 July 04 August 04 Normal fôring/naturlig lys Lav fôring/naturlig lys Normal fôring/kontinuerlig lys Lav fôring/kontinuerlig lys Pall, Vikingstad, Andersson, Norberg og Taranger 20 20
21 Effekt av lys og fôr på modning laks % Modning n=162 * n=186 ** n=164 n=175 Hannfisk Normal fôring/naturlig lys Lav fôring/naturlig lys n=161 n=163 *** n=162 n=166 Hunnfisk Normal fôring/kontinuerlig lys Lav fôring/kontinuerlig lys Pall, Vikingstad, Andersson, Norberg og Taranger 21 21
22 STEROID LEVELS IN ATLANTIC SALMON FROM DIFFERENT FEEDING REGIMES ketotestosterone in Males Normal Feed Matured (n = 20) Low Feed Matured (n = 22) Hormonprofiler Pub-2004 forsøk Testosterone in Males ng/ml ng/ml Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug 0 Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Estradiol in Females Testosterone in Females 8 6 Normal Feed Matured (n = 15) Low Feed Matured (n = 17) Normal Feed Immature (n = 8) Low Feed Immature (n = 4) ng/ml 4 ng/ml Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug 0 Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Pall, Vikingstad, Andersson, Norberg og Taranger 22 22
23 Tidlig kjønnsmodning hos torsk Tidlig modning er fremdeles et hovedproblem i matfiskoppdrett Vanligvis 100% modning ved 2 års alder i oppdrett - både med kysttorsk og skrei! Også en del modning ved ett år hos hannfisk (økende problem) Sesonguavhengig utsett også modning på 600g hofisk! Villfisk typisk 4-6 år ved 1. modning Modning gir tapt vekst og redusert kvalitet seint i sesongen kan også gi dødelighet Også dårligere fôrutnyttelse og mindre fleksibilitet mhp slaktetid og størrelse Gyting i merd kan gi potensielt gi uheldig genetisk virkning på villfisk Havforskningsinstituttet
24 26 Kontinuerlig lys (LL) i innendørskar Austevoll LL Lysperiode NL LL-NL NL-LL 6 des mar jun sep jan apr jul nov feb Måned Flyttet fisk mellom NL og LL 21. desember 2004 Havforskningsinstituttet
25 Lysforsøk i kar - hanntorsk GSI % NL LL NL-LL LL-NL 0 JULY AUG. SEPT. OCT NOV. DEC JAN FEB MARCH APRIL MAY JUNE JULY AUG. Måned Sjokkmodning, utsatt modning eller full stopp? Havforskningsinstituttet 2006, Ø Karlsen, GL Taranger, C Mittelholzer, B Norberg, 25 25
26 Forsinket gonademodning hos lyssatt torsk i merd - men stopper ikke modning helt! GSI(%) LL hunnfisk LL hannfisk NL hunnfisk NL hannfisk Kroppsvekt (kg) LL NL Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov J J A S O N D J F M A M J J A Måned Måned GL Taranger og Ø Karlsen, 2005 Havforskningsinstituttet
27 Torsk i 3m kar på Austevoll Fire grupper i replikate kar fra juni 2002 til januar 2004: Naturlig lys (NL) (med skyggenett) Kontinuerlig lys (LL) ca. 300 lux (i lystette kar) NL + tilleggslys ca. 300 lux (med skyggenett) NL + tilleggslys ca. 900 lux (med skyggenett) 27 27
28 Lysstyring i utendørs kar Lysperiode LL NL + TL 900 lux NL + TL 300 lux NL 6 2år 3år des jun jan jul feb aug Måned Havforskningsinstituttet
29 Gonadeutvikling hanntorsk i utendørskar NL lux NL lux GSI (%) /06/02 20/01/03 30/06/03 20/11/03 LL 27/06/02 20/01/03 30/06/03 20/11/03 Naturlig /06/02 20/01/03 30/06/03 20/11/03 27/06/02 20/01/03 30/06/03 20/11/03 Ø. Karlsen, C. Kristoffersen og GL. Taranger Havforskningsinstituttet
30 Gonadeutvikling ikke helt stoppet! LL-høy LL-lav Noen få cyster har utviklet seg i gonaden på høy lysintensitet, men har ellers umodne celler mens det er flere utviklede celler i gonaden fra lav lysintensitet (Foto: GL Taranger). Ø. Karlsen og G.L. Taranger; HI-nytt 2003 Havforskningsinstituttet
31 Spermdannelse hos torsk Fernanda de Almeida, Cathrine Kristoffersen, Geir Lasse Taranger, Rüdiger W. Schulz 31 31
32 Hvordan leser fisk lyset? Lysreseptorer finnes både i pinealorganet (epifyse) og øye (retina) Pinealorganet produserer (mesteparten av) mørkehormonet melatonin Melatonin er med på å oversette lysperiodesignal til fysiologiske responser Innledende forsøk i merder tydet på at lyset var for svakt til å senke melatonin i torsk (Ø Karlsen, GL Taranger og M Porter) Fisk mest følsom for blått/grønt lys?? Havforskningsinstituttet 2006 Tegning S. Mortensen
33 Melatoninprofiler hos lysstyrt torsk i utendørs kar Austevoll (3m), januar 2003 (etter 6 mnd med lys) LL LL-high LL-low NL Plasma Melatonin (pg/ml) :00 18:00 00:00 05:45 07:30 10:00 Time Migaud, Kristoffersen, Karlsen & Taranger Havforskningsinstituttet
34 Melatoninprofil laks i merd med tilleggslys (TL) Plasma melatonin (pg/ml) TL-Høy TL-Middels TL-Lav NL TL NL 0 Oppedal, Porter, Bromage og Taranger, upubl Tid på døgnet 34 34
35 Hvor mye lys trenger vi? Forsøksoppsett Matre laks og torsk i replikate 1,5m kar med kunstig lys Testet ulik lysintensitet om natten: 400 lux dag: 0 lux natt (LD12:12) 400 lux dag: 0,4 lux natt 400 lux dag: 4 lux natt 400 lux dag: 40 lux natt 400 lux dag: 400 lux natt (LL) Målte plama melatoninprofil ca. en uke etter at lysbehandling startet Havforskningsinstituttet
36 Melatoninprofil hos laks i kar med ulike lysintensiteter 900 Melatonin (pg.ml -1 ) % 10% 1% 0,1% 0% 50% 60% Lux Klokkeslett 400 Lux Migaud, Taranger et al. Submitted J Pin Res 36 36
37 Ulik intensitet om natten hos torsk i innedørskar - prosent av intensitet om dagen (LD12:12) Melatonin (pg/ml) Time (h) (LD) 0.1% 1% 10% 100% (LL) Torsken er veldig lysfølsom! Taranger, Migaud & Hansen Havforskningsinstituttet
38 Lysfarge laks og torsk Testet blå og grønne lysdiodelys i kar - gir mye lys pr kw Blått-grønt lys går langt i sjøvann Hvordan virker smalspektret lys inn på mealtoninprofil? Effekt på modning? NFR prosjekt GL Taranger, T Hansen, H Migaud Havforskningsinstituttet
39 Melatonin i laks gjennom en natt Blue Green Yellow Red LD Taranger, Migaud og Hansen, upubl 39 39
40 Blått og grønt lys; tendens til større effekt på melatonin tidlig om natten hos torsk pg/ml/group: Blue pg/ml/group: Green pg/ml/group: Yellow pg/ml/group: Control pg/ml/group: Red Plasma melatonin (pg/ml) Time of day Taranger, Hansen og Migaud in prep Havforskningsinstituttet
41 Konklusjoner Lysstyring stopper gonadevekst effektivt både i innendørs og utendørs kar hos torsk! Ikke så gode resultat selv med relativt mye lys (ca14 w/m 2 ) i torskemerder men omfang og konsekvenser av modning ser ut til å være redusert i forhold til naturlig lys I laksemerder virker lysstyring normalt godt men vi har fremdeles ikke god forklaring på avvikende resultat i enkelte år/forsøk De endokrine og molekylære mekanismene er bare delvis kartlagt Sammenhengen vekst, fettdeponering og modning er ikke så enkel som først antatt! Både torsk og laks er svært følsomme for lys vurdert med melatonin Blå LED lys ser så langt ut til å være mindre effektive enn forventet både på laks og torsk (PUBERTIMING og LYSTORSK) Nye erfaringer på at fordeling av fisk og lys i merden er hovedproblemet med lysstyring av torsk merder Videre undersøkelser på gang i nye NFR og Skattefunn-prosjekt 41 41
42 Takk for oppmerksomheten! Institute of Marine Research, Matre, Norway More information on and Supported by Norwegian Research Council, Ministry of Fisheries & Coastal Affairs, Innovasjon Norge, EU FP5 (PUBERTIMING), EU LSF (University of Striling), University of Bergen, University of Utrecht 42 42
43 Takk for oppmerksomheten!
Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen
Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen Kjønnsmodning hos torsk status lysstyring, videre kunnskapsbehov Foredrag torskenettverksmøtet,
DetaljerLys, miljø og kjønnsmodning
Geir Lasse Taranger, Ørjan Karlsen, Cathrine Kristoffersen, Herve Migaud, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Jan-Erik Fosseidengen, Tore Kristiansen Lys, miljø og kjønnsmodning Foredrag Torskenettverk 26, Tromsø,
DetaljerHvilke tiltak har vi for å forhindre genetisk spredning? - Steril torsk og andre muligheter for å kontrollere kjønnsmodning i torskeoppdrett
Hvilke tiltak har vi for å forhindre genetisk spredning? - Steril torsk og andre muligheter for å kontrollere kjønnsmodning i torskeoppdrett Geir Lasse Taranger og Tom Hansen Faggruppe Reproduksjon og
DetaljerVekst og kjønnsmodning i kveite: Interaksjoner og koblinger til lysperiode
Sluttrapport, prosjekt nr. 128754/122 Vekst og kjønnsmodning i kveite: Interaksjoner og koblinger til lysperiode Birgitta Norberg og Finn-Arne Weltzien Prosjektansvarlig: Dr Birgitta Norberg, Havforskningsinstituttet,
DetaljerLysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..
Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til.. Sigurd O. Handeland Forsker I Prof II 1 Hvordan overføres lyssignal fra det ytre miljø til fisk? Epifyse Fotoreseptorer i hjernen Øye 2 Nerve Melatonin
DetaljerProduksjon av steril yngel og all female fisk status og perspektiver
Produksjon av steril yngel og all female fisk status og perspektiver Geir Lasse Taranger, Trine Haugen, Håkon Otterå, Anders Thorsen, Ingegjerd Opstad Ørjan Karlsen,Per Gunnar Fjelldal, Craig Morton, Birgitta
DetaljerKJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM
KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM 1 DAGENS PROGRAM 1. Kjønnsmodning hos laks 2. Smolt og genetikk, siste nytt 3. Løsninger? 2 UTVIKLING HOS LAKS - KJØNNSMODNING Lyset
DetaljerLys og temperatur og litt til. Tom Hansen
Lys og temperatur og litt til Tom Hansen Lyset styrer viktige utviklingsmessige prosesser hos laksen Vekst Smoltifisering Kjønnsmodning - som parr - som postsmolt - som voksen Lyset gir kalenderinformasjon
Detaljer9HNVWP QVWHUÃRJÃGYHUJKDQQPRGQLQJÃ
9HNVWP QVWHUÃRJÃGYHUJKDQQPRGQLQJÃ 2YHÃ7Ã6NLOEUHLÃ /DNVÃHUÃVRPÃDUWÃWLOSDVVHWÃHWÃVY UWÃYDULDEHOWÃI\VLVNÃOLYVPLOM ÃRJÃKDUÃ XWYLNOHWÃHQÃVWRUÃJUDGÃDYÃ NRORJLVNÃSODVWLVLWHWÃ1nUÃODNVÃRSSGUHWWHVÃLÃNXOWXUÃ V\QOLJJM
DetaljerStamfisk og kjønnsmodning. Birgitta Norberg, Havforskningsinstituttet, Forskningsstasjonen Austevoll
Stamfisk og kjønnsmodning Birgitta Norberg, Havforskningsinstituttet, Forskningsstasjonen Austevoll En vellykket reproduksjon er forutsetningen for alt liv kontroll av reproduksjonen hos en art er en forutsetning
DetaljerMarkedet for torsk i EU
Markedet for torsk i EU v/ruth Kongsvik AqKva-konferansen 2007 Konsumutvikling og trender Tilførsel av fersk torsk til EU Fangstutvikling Oppdrett av torsk Eskportutvikling torsk Prisutvikling Konkurrerende
DetaljerNasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet
Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om
DetaljerReproduksjonsfysiologi hos marine kaldtvannsarter i oppdrett
Produksjon Reproduksjonsfysiologi hos marine kaldtvannsarter i oppdrett Fra ekstensivt til intensivt oppdrett av marin fisk Vannkvalitet laksefisk Effekter av intensiv produksjon med særlig vekt på matfisk:
DetaljerNæringssalter en ressurs eller et problem?
1 æringssalter en ressurs eller et problem? Yngvar Olsen orges teknisk-naturvitenskapelige universitet (TU) Trondheim yngvar.olsen@bio.ntnu.no rogram Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 2-3. mars 2010
DetaljerTriploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS
Produksjon av steril fisk Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS 1 Hvordan produsere steril laks? Hybrider (kryssing av arter)
DetaljerFAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden?
FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden? Undersøkelser viser at hvis man erstatter gytebestandens biomasse (mengde målt i tonn) med total mengde egg som den samme bestanden
DetaljerNr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no.
RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 22 2013 Undersøkelse Effekt av maskeåpning av maskeåpning på skader og rømning av laksesmolt fra merd og smoltstørrelse Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad www.imr.no
DetaljerHvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva
Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva Line Elisabeth Sundt-Hansen Richard D. Hedger Ola Ugedal Ola Diserud Anders G. Finstad Torbjørn Forseth Lena Tøfte Julian Sauterleute
Detaljer"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?
"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk? Aleksander Handå, PhD Forskningsleder Aleksander.handa@sintef.no, 1 "Grønne laksekonsesjoner" Skjerpede miljøkrav 1. Rømming og genetiske effekter 2. Avfall
DetaljerModellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research
Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall
DetaljerProtokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen
Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen Trine Ytrestøyl, Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Mari Solheim, Elise Hjelle,Turid Mørkøre, Per Brunsvik,
DetaljerVandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva
Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye (og laks) i (Nord-)Norge.
DetaljerHva har vi lært av året 2006? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå tab@ssb.no
Hva har vi lært av året 26? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå tab@ssb.no Hvordan virker kraftmarkedet Nasjonalt - internasjonalt Året 26 drivkreftene Kostnader og kapasiteter Året 26
DetaljerFremtidens postsmoltoppdrett
Fremtidens postsmoltoppdrett - mange muligheter og mange utfordringer Trondheim 03.01.2012 Tema presentasjon Moderne postsmoltoppdrett forlenget lukket produksjon? Hvorfor? Hvor langt skal vi gå? Problemstillinger
DetaljerKjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland
Argo data in the Norwegian Sea Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland Institute of Marine Research, Norway Euro-Argo User Workshop, Paris June 21 Outline Institute Marine Research s monitoring
DetaljerFoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk
FoU Miljøbasert vannføring Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk 1 2 Vannføring (m 3 /s) Vannføring i elva ovenfor utløp fra kraftverket - slukeevne 200%,"middels år" 1977 10,0 9,0 8,0 Før
DetaljerHva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015?
Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015? Terje Vassdal UiT Handelshøgskulen Torskefiskkonferansen 23.oktober 2014, Radisson Blu Hotel, Tromsø Tema for denne presentasjonen Det er generelt en negativ
DetaljerTemperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer. Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, NIVA NIVA
Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, Vi skal ta for oss Energetikk hos fisk, sammenhengen med temperatur
DetaljerDyrking av tare i IMTA
Dyrking av tare i IMTA Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Silje Forbord, Jorunn Skjermo Årsmøte Norsk algeforening, Bergen 23. mai 2013 Næringsstoffer fra lakseoppdrett som ressurs i IMTA? Fôr (100% N)
DetaljerBiologiske undersøkelser i Altaelva som grunnlag for varig manøvreringsreglement
Biologiske undersøkelser i Altaelva som grunnlag for varig manøvreringsreglement Ola Ugedal, Tor F. Næsje & Eva B. Thorstad Norsk institutt for naturforskning Meny Litt om reguleringen Utviklingen i laksebestanden
DetaljerLaksen i Sautso Hva er problemet og hva kan gjøres? Norwegian Institute for Nature Research
Laksen i Sautso Hva er problemet og hva kan gjøres? Oppsummering av utvikling Nedgang i tetthet av laksunger i Sautso fra og med 1985/1986 (lavmål på midten av 1990-tallet) Nedgang i fangst av voksen laks
DetaljerTrenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)
Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Aud Vold Forsker ved Havforskningsinstituttet, Faggruppe Fangst Utilsiktet fiskedødelighet Dvs. dødelighet forårsaket
DetaljerPremisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter?
Premisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter? Ole Folkedal, Malthe Hvas, David Solstorm, Frida Solstorm, Mette Remen, Frode
DetaljerLusetuben - status. Lars Helge Stien, Tim Dempster, Frode Oppedal. i samarbeid med
Lusetuben - status Lars Helge Stien, Tim Dempster, Frode Oppedal i samarbeid med Daniel William Wright, Samantha Bui, Francisca Samsing, Alexios Glaropoulos, Egil Karlsbakk, Tone Vågseth, Jan Erik Fosseidengen,
DetaljerBYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen
BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI FAGRAPPORT 1.11.2010 1 Byggrelaterte
DetaljerStorskala optimalisering av lysstyring av oppdrettstorsk 2005-2008 (LYSTORSK)
Storskala optimalisering av lysstyring av oppdrettstorsk -28 (LYSTORSK) Prosjektleder: Geir Lasse Taranger,, P. boks 187 Nordnes, 5817 Bergen, geirt@imr.no. 55 23 63 73 og 9 11 15 96 Prosjektansvarlig:
DetaljerFaktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier
9.. Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier Referansegruppemøte i Torskeprogrammet 7 des. Innledning I dette studien er målet å kople relevant kunnskap om bærekraftig
DetaljerHar vi bommet på fett:protein i fôr?
Har vi bommet på fett:protein i fôr? Dr. Jens-Erik Dessen, Nofima Prof. Kjell-Arne Rørvik, Dr. Runi Weihe, Dr. Thomas Larsson, Prof. Turid Mørkøre 6 juni Lofotseminaret 2019 Her finner du oss Tromsø Hovedkontor
DetaljerKristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft
Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Hva er epigenetikk? Forandringer i egenskaper/genuttrykk som skyldes miljøpåvirkninger
DetaljerEffekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks
Effekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks Thomas Torgersen, Frode Oppedal og Rolf Erik Olsen Havforskningsinstituttet NFR-prosjekt TOPILOUSE Avlusing Sulting
DetaljerStatus per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 25. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere Januar Endring fra Laks Biomasse 674 000 tonn
Detaljer1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning
1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning
DetaljerRSSGUHWWÃDYÃODNVHILVNÃ
NWÃNXQQVNDSÃVLNUHUÃYHOIHUGÃRJÃJLUÃPHUÃHIIHNWLYÃSURGXNVMRQÃLÃ RSSGUHWWÃDYÃODNVHILVNÃ *HLUÃ/DVVHÃ7DUDQJHUÃ$UQHÃ0LNDOÃ$UQHVHQÃ*UHWHÃ% RJÃ7RUEM UQÃcVJnUGÃ YHUIMRUGÃ6LJXUGÃ+DQGHODQGÃ 3URGXNVMRQHQÃDYÃODNVÃRJÃ
DetaljerNasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks
Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg, Fiskeridirektoratet Nasjonal høringskonferanse Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Trondhjem 28.-29. oktober 2014 LFI Uni Miljø Om
DetaljerProduksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS
Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS Thousand Genetiske interaksjoner ved rømming: Risiko = Sansynlighet x Konsekvenser
DetaljerStatus Midt Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION
Status Midt 2018 Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION Definisjoner» Jeg har delt landet inn i tre regioner Nord Midt Vest» Videre vil jeg bruke
DetaljerStatus lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus
Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Dr. scient, seniorforsker, Nofima Lukkede anlegg Lukkede anlegg på land «Et lukket anlegg
DetaljerFremtidens bygg hva er status
Fremtidens bygg hva er status Tor Helge Dokka, SINTEF & ZEB Hva er nesten nullenergi (NZEB), nullenergi og plusshus 350 Energibruk typisk yrkesbygg 300 250 kwh/m2år 200 150 100 50 0 Sol-produksjon Kjøling
DetaljerMarkedsundersøkelsen Transaksjonsanalyse
Markedsundersøkelsen Transaksjonsanalyse 20.09.2018 1 E-boksalget antall solgte eksemplar 10% vekst i 2017, 11% pr. aug. i år 60000 50000 40000 53 670 År Antall solgte 2011 20 089 2012 91 375 2013 164
DetaljerAkvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 %
Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 28. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametre Januar Endring fra Laks Biomasse 629
DetaljerModel Description. Portfolio Performance
Model Description Market timing results from 2000 to 2019 are based on our Market Allocation Algorithm holding the top two (2) ranked assets each month. Risk control is added to keep asset(s) in cash if
Detaljer2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver
2-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver BAKGRUNN Allerede rundt århundreskiftet var forskere og fiskere opptatt av mulige
DetaljerGrunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann
Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann Torstein Kristensen og Trond Rosten, NIVA Midt-Norge Åse Åtland, NIVA Chile Innledning Dagens situasjon i norsk smoltproduksjon Framtidas smoltbehov.
DetaljerVEKSTMØNSTER HOS LAKSEPAR - STYRING OG KONSEKVENSER
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET RAPPORT FRA SENTER FOR HAVBRUK 1993 NR. 10 ISSN 0804-21 lx Ove Skilbrei og Tom Hansen: VEKSTMØNSTER HOS LAKSEPAR - STYRING OG KONSEKVENSER Sluttrapport for NFFR-prosjekt 1402-V
DetaljerAluminium Metal Produksjonssystem Hva, Hvorfor og Hvordan
Aluminium Metal Produksjonssystem Hva, Hvorfor og Hvordan Sven Kværnrud Head of Production Systems & Quality, Hydro Primary Metal Oslo, April 2011 (1) 20-09-20 Hydros verdikjede Video om Hydro (2) 20-09-20
DetaljerHar vi nådd toppen med dagens fôr?
Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Ja si det Jeg vil definere toppen som den mest effektive produksjon Jeg vi se på et fra tre ulike innfallsvinkler Fôret Folket Firmaett
DetaljerBruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter
Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele 309Ruters trafikkområde i 2013 2 av side 114 103 % millioner
DetaljerTeatersalen, Prøvesalen, Week Numbers
mar 2015 (Oslo) 23 24 25 26 27 28 1 TeaterNova/Simone/Prøver dagtid Anton og Henrik prøver Uke 9 i 2015 Kim Fairchild 2 3 4 5 6 7 8 Anton og Henrik prøver Anton og Henrik forestilling. Uke 10 i 2015 9
DetaljerSmoltrømming - lite problem eller stor utfordring?
Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Ove Skilbrei TEKSET, Trondheim 3-4 Februar 2014 Adferd og spredning av rømt laks 1) Merkeforsøk 2) Kjemiske undersøkelser. Fettsyreprofil for å se om
DetaljerPåregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100
Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram
DetaljerSTATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen
STATUS STERIL LAKS Nina Santi AquaGen Hvorfor steril laks? Hindre genetiske interaksjoner mellom rømt oppdrettslaks og ville laksepopulasjoner En forutsetning for landbasert oppdrett To tilnærminger Triploid
DetaljerØkende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks
Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks SUNNDALSØRA 23. OKTOBER 2018 FREMTIDENS SMOLTPRODUKSJON www.ctrlaqua.no Åsa Maria Espmark Seniorforsker og CtrlAQUA senterleder Økt variasjon
DetaljerTjue-seksten Kor blir det av veksten?
Tjue-seksten Kor blir det av veksten? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2016 Scandic Hell, Stjørdal 19. Januar - 2016 Årets Quiz: Hva er dette? Svar på Årets Quiz: Hva er dette? Sjømat-Norge; 2015 Norsk sjømatnæring
DetaljerUkerapport laks. Uke 40, 2011. Årets laveste priser forventes neste uke: 18-19 NOK/kg
Uke 40, 2011 Ukerapport laks Årets laveste priser forventes neste uke: 18-19 NOK/kg Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no
DetaljerUkerapport laks. Uke 41, 2011. Fortsatt tøft marked, høy usikkerhet rundt prisene
Uke 41, 2011 Ukerapport laks Fortsatt tøft marked, høy usikkerhet rundt prisene Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no
DetaljerFHF møte september 2014
FHF møte september 2014 Luseresistens i avlsarbeidet Håvard Bakke B. Gjerde: Combatting strategies Cleaner fish Chemical treatments H 2 O 2 Health Feed Skirt Water pressure / temperature Closed cages Laser
DetaljerVaksinasjonsstrategi for reduserte bivirkninger
Vaksinasjonsstrategi for reduserte bivirkninger Temperatur C F Betydningen av temperatur, fiskestørrelse og lys for utvikling av bivirkninger etter vaksinering av Atlantisk Laks Størrelse Resultater fra
DetaljerNorwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK
Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk
DetaljerMeteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008
Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig
DetaljerVerdt å vite om. Hellas. Reis med hjerte, hjerne og holdning
Verdt å vite om Hellas Reis med hjerte, hjerne og holdning Fakta Hellas Hovedstad Innbyggere Språk Athen 10,7 mill. Gresk Religion Valuta Areal Gresk-ortodoks Euro Her kan du lese en rekke praktiske opplysninger
DetaljerKapittel 12 5 Kjønnsmodning
Kapittel 12 5 Kjønnsmodning Forfatter: Birgitta Norberg, Finn-Arne Weltzien og Guri Riple Kveite er en porsjonsgyter som kan gyte inntil et par millioner egg fordelt på 10-15 porsjoner. Hannkveite blir
DetaljerEr Finnmark viktig for Hurtigruten? Morten Torp Salgs og Markedsdirektør TFDS Hurtigruten
Er Finnmark viktig for Hurtigruten? Morten Torp Salgs og Markedsdirektør TFDS Hurtigruten Revolusjon Dampskipet «Vesteraalen» fra kai i Trondheim om morgenen den 2. juli 1893 med kurs for Hammerfest. Dette
DetaljerFenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks
Fenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks Foto: Gunnel Østborg, NINA Morfologiske karakterer Bakgrunn Stor variasjon i ytre morfologiske karakterer mellom de fire villakspopulasjonene Bjoreio,
DetaljerHva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?
Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste
DetaljerRisikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012
Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen (redaktører) Hardangerfjordseminaret 3.- 4. mai 2013, Øystese
DetaljerBare varighet. Manuell sammendragsfremheving Manuelt sammendrag. Ekstern milepæl Fremdrift Sammendrag. Bare start. Tidsfrist Prosjektsammendrag
15 10. aug. 15 17. aug. 15 24. aug. 15 31. aug. 15 07. sep. 15 14. sep. 15 21. sep. 15 28. s ID snavn Varighet Start Slutt o t f l s m t o t f l s m t o t f l s m t o t f l s m t o t f l s m t o t f l
DetaljerStatus per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4
DetaljerMainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima
Mainstream Norway Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway AS Virksomhet i Nordland og Finnmark Hovedkontor i Nordfold i Steigen 350 ansatte Aksjonær: Cermaq ASA
Detaljer233'5(77625*$1,60(5ÃÃ0,/- 9(.67Ã2*Ã.- 11602'1,1* 3URJUDPOHGHUÃ *HLUÃ/DVVHÃ7DUDQJHUÃ
233'5(77625*$1,60(5ÃÃ0,/- 9(.67Ã2*Ã.- 11602'1,1* 3URJUDPOHGHUÃ *HLUÃ/DVVHÃ7DUDQJHUÃ ÃÃ 0nOHWÃPHGÃSURJUDPPHWÃHUÃnÃXWYLNOHÃE UHNUDIWLJHÃRJÃ NRQRPLVNÃUDVMRQHOOHÃ SURGXNVMRQVPHWRGHUÃDYÃRSSGUHWWVRUJDQLVPHUÃGHUÃVDOJEDUÃPDWYDUHÃDYÃK
DetaljerFærøyene 29. Februar 2008 PRODUKSJONSOPTIMALISERING I SJØFASEN
Professor Kjell-Arne Rørvik R Færøyene 29. Februar 2008 PRODUKSJONSOPTIMALISERING I SJØFASEN Produksjonsoptimisering i Kommersielle anlegg DYNAMISK LAKSEPRODUKSJON TILPASSET LOKALE MILJØVARIASJONER OG
DetaljerFull fart fra start eller første mann til mål
Full fart fra start eller første mann til mål Hva er den optimale produksjonsstrategien frem til 5 kg? Ole Marius Farstad, Sørsmolt og Fossing Storsmolt Hvordan måle tilvekst på laks i sjø? Vi bruker Skretting
DetaljerUkerapport laks. Uke 24, 2011. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no
Uke 24, 2011 Ukerapport laks Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no Aksjer Obligasjoner Netthandel Corporate
DetaljerProduksjon og marked - Atlantisk Laks
Produksjon og marked - Atlantisk Laks v/ Jan Petter Kosmo Havbrukskonferansen 2014, Torshavn 21. Februar - 2014 -Tilbakeblikk 2013 - Færøyene - Midt i verden - Lønnsomhet et historisk perspektiv - Markedstrender
DetaljerFiskeri, nok råvare for liten foredling
Vi er fiskernes eget salgslag Havets muligheter er vår fremtid Våre fiskere driver et bærekraftig ressursuttak Vi driver en moderne markedsplass for villfanget sjømat Vi garanterer fiskerne oppgjør Fiskeri,
DetaljerMatre. havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET
Matre havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Matre havbruksstasjon ble opprettet i 1971 og startet sin virksomhet i leide lokaler. De siste 30 årene har havbruksnæringen utviklet seg til en av Norges
DetaljerFoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3)
FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3) Bakgrunn og motivasjon Frem til i dag har mesteparten av all produksjon av postsmolt i
DetaljerMal for budsjettjusteringer 2019
Mal for budsjettjusteringer 2019 11298 12112 202 Merforbruk 2018-85 111 Merforbr. 201 0 0-85 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 12080 12112 202 72105900 Internasjonalt arbeid 61 138 Int. arb. 0 0 30 500 30 500 0 0
DetaljerDet arvelige grunnlaget for smoltifisering hos oppdrettslaks og villaks - en grunnleggende studie
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Det arvelige grunnlaget for smoltifisering hos oppdrettslaks og villaks - en grunnleggende studie Delprosjekt 1: Osmoreguleringsevnen
DetaljerHvorfor måle oksygen i laksemerder?
Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen, Post-doc ved Havforskningsinstituttet AKVAgroup Bryne, 23.06.15 ind Korsøen Bakgrunn 2003-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for
DetaljerNOTAT 12. november 2013
Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.
DetaljerStrategi Riktig Laks
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no fhlhavbruk@fhl..no Uke 16 15. april Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Uke 12 kg 23 kg 34 kg
DetaljerFrancisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg
Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg Trond E. Isaksen 1, Karl F. Ottem 1, Egil Karlsbakk 2, Linda Andersen 1, Are Nylund 1 1 Institutt for biologi, Universitetet i Bergen 2 Havforskningsinstituttet
DetaljerEr det mulig å ta ut potensialet i fôret?
www.ewos.com Er det mulig å ta ut potensialet i fôret? Analysesjef John Harald Pettersen EWOS as 2 www.ewos.com Hva er potensialet i fôret? I utviklingen av fôret blir det testet for ytelse Slike tester
DetaljerTiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes
Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes Disposisjon Sesongsvingninger Endring av kvoteåret Andre tiltak Omsetningssystemer Sesongsvingninger Torsk N62 Leveranser fra norske fartøy 25000 20000
DetaljerAktivt Lekkasjesøk - Tertialrapport
Aktivt Lekkasjesøk - Tertialrapport Tertialrapport 2 2012 19. september 2012 / RAD Elgtråkket - Modum - juni 2012 Foto: Marianne Lekkasjekontroll Innledning Rapport for Aktiv lekkasjesøk 2. tertial 2012.
DetaljerSkogsdrift øker kvikksølvnivået
Skogsdrift øker kvikksølvnivået i fisk Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) Sigurd Rognerud, Markus Lindholm, NIVA Martin Kainz, Wasserkluster Lunz, Austria Aksel Granhus, Skog og Landskap
DetaljerAkvafakta. Prisutvikling
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 8 16. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg
DetaljerER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?
ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON? Dr. Borghild Hillestad Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra, 25.-26. Oktober 2016 PRODUKSJON I ENDRING TRADISJONELL SMOLTPRODUKSJON
DetaljerFangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning
Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Markedsbaserte høstingsstrategier Hvem tar loddetorsken og hvorfor? Kan endringer i fangstreguleringene
DetaljerAkvafakta. Status per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere. Februar Endring fra 2018 Laks Biomasse tonn 3 % Eksportert kvantum Eksport verdi
Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Februar 31. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametere Februar Endring fra Laks Biomasse 722 000 tonn
Detaljer