Perspektiver på flerspråklighet. Høgskulen i Sogn og Fjordane, 26. februar 2016 Lars Anders Kulbrandstad

Transkript

1 Perspektiver på flerspråklighet Høgskulen i Sogn og Fjordane, 26. februar 2016 Lars Anders Kulbrandstad

2

3 baskisk

4

5

6 "... bilingualism alone is insufficient to guarantee the postponement of dementia. (Morris Freedman et al. etter Francois Grosjean, 5. august 2015) "A prevailing problem in conducting research on bilingualism is the difficulty of disentangling cause and effect: did people develop certain skills because they were bilingual or did they become bilingual because of their advantages in those skills? As much as we try to control the research, that question persists. (Ellen Bialystok, etter Francois Grosjean, 5. august 2015)

7 "The picture emerging from these studies [= av evne til utøvende kontroll og av metaspråklige oppgaver som krever strukturanalyse] is a complex portrait of interactions between bilingualism and skill acquisition in which there are sometimes benefits for bilingual children, sometimes deficits, and sometimes no consequence at all. (Ellen Bialystok & Xiaoja Feng 2010, s. 121)

8 Touted in the popular media, these findings [ = som viser forskjellige fordeler ved tospråklighet] captured our hearts and minds and for good reason: for those of us who are bi- and multilingual, this is good news and the focus itself is a pleasant change from concerns about bilingual disadvantage that permeated many early debates on bilingualism. But has the pendulum swung too much in the other direction? Has bilingualism become a commodity we are trying to sell, instead of an experience we are trying to understand? And is there, in fact, a consensus that the knowledge of more than one language offers us something more than the joys of reading and conversing in two languages and a leg up in learning the third, among other things? (Aneta Pavlenko, blogg 12. november 2014)

9 Francois Grosjean Should this line of research [= forskning på utøvende kontroll hos enspråklige og tospråklige] be abandoned and should researchers move on to something else? De tospråklige testpersonenes ferdigheter må klartlegges mye bedre Enspråklige og tospråklige må matches på enda flere variabler Flere oppgaver må brukes for å få data om samme dimensjon som vi vil undersøke Det må brukes bedre tilpasset og mer avansert statistikk Mislykkete forsøk på å replikere funn må forklares Det må gjøres longitudinelle studier

10 Hvor godt grunnlag er det for å anta at det som testes med de metodene vi hørte om i går Stroop, Flanker og Simon kan forklare forskjeller i skoleprestasjoner? Et det slike eventuelle fordeler av tospråklighet som vi bør konsentrere oss om når vi skal undersøke hva tospråklighet kan ha å si for hvordan elever greier seg på skolen?

11 All things considered, we wish to make clear at the onset that we believe that the advantages of bilingualism across a host of personal, economic, social, and cultural dimensions overwhelmingly preponderate any disadvantages. (Paap et al 2015, s. 266)

12 Kulturelt mangfold og flerspråklighet er en berikelse og en ressurs for samfunnet. (s. 19) Elever med to- eller flerspråklig kompetanse er en ressurs for norsk kultur og samfunn, og de bør få videreutvikle sin språklige kompetanse. Dette gjelder både elever som har samisk eller finsk/kvensk språkbakgrunn, og elever med annen minoritetsspråklig bakgrunn. (s. 24)

13 Resultatene fra meta-studien viste at minoritetsspråklige er tilnærmet like gode tekniske lesere som enspråklige barn, men at de minoritetsspråklige barna ikke overraskende har langt svakere ordforråd og begrepsforståelse enn enspråklige barn. [ ] Et annet funn fra meta-studien var at det var en svært liten sammenheng mellom begrepsforståelse på morsmålet og leseforståelse på andrespråket. Det innebærer at det er begrepsforståelsen på andrespråket som er avgjørende for i hvilken grad et minoritetsspråklig barn kan oppfatte innholdet i en tekst, forklarer Melby-Lervåg.

14 (Aftenposten 27. november, 2013) (Aftenposten 3. desember, 2013)

15 «Lærerstudenters holdninger til ulike former for språklig variasjon» Holdninger til bruk av dialekt i ulike offentlige sammenhenger Holdninger til norsk med «utenlandsk» aksent Holdninger til tospråklighet og minoritetsspråk Spørreskjema Lærerstudenter ved seks utdanningsinstitusjoner Skjemaet ble besvart i forbindelse med undervisning 318 utfylte skjemaer

16 Holdning til flerspråklig oppvekst Helt enig Ganske enig Vet ikke Ganske uenig Helt uenig 21 Det er en berikelse for et barn å vokse opp med flere språk 22 Det er best for et barn å vokse opp med bare ett språk 25 Barn som vokser opp med flere språk, får ofte problemer

17 Holdning til flerspråklig oppvekst Helt enig Delvis enig Vet ikke Delvis uenig Helt uenig 21 Det er en berikelse for et barn å vokse opp med flere språk

18 Holdning til flerspråklig oppvekst Helt enig Delvis enig Vet ikke Delvis uenig Helt uenig 21 Det er en berikelse for et barn å vokse opp med flere språk Det er best for et barn å vokse opp med bare ett språk

19 Holdning til flerspråklig oppvekst Helt enig Delvis enig Vet ikke Delvis uenig Helt uenig 21 Det er en berikelse for et barn å vokse opp med flere språk Det er best for et barn å vokse opp med bare ett språk Barn som vokser opp med flere språk, får ofte problemer

20 Flerspråklighet, Sogndal 26. Noen andre påstander Helt enig Delvis enig Vet ikke Delvis uenig Helt uenig 14 Skolen bør bidra til at minoritetsspråklige elever både lærer norsk og videreutvikler morsmålet sitt Alle innvandrerforeldre bør oppfordres til å snakke norsk med barna sine hjemme Det er uheldig om innvandringen fører til at vi får flere varige minoritetsspråk = 58 i Norge

21 Spørreskjemaundersøkelse i samarbeid med NRK og Språkrådet Ca respondenter Landsrepresentativt utvalg av personer over 15 år med tilgang til Internettet Svar på et spørreskjema på nettet Flerspråklighet, Sogndal 26. februar 2016

22 Det er greit om innvandringen fører til at vi får flere varige minoritetsspråk i Norge (Svar fra TNS Gallups panel, I prosent, N = ca. 1000) , ,4 6,2 17,7 2,6 Uenig Enig Verken - eller Vet ikke Flerspråklighet, Sogndal 26.

23 100 % 90 % Det er greit om innvandringen fører til nye varige minoritetsspråk (etter kjønn) 18,7 15,2 80 % 70 % 60 % 21,1 15,0 50 % 40 % 30 % 20 % 60, % 0 % Kvinner Uenig Verken-eller Enig Menn

24 Det er greit om innvandringen fører til nye varige minoritetsspråk (etter alder) ,1 22,6 16,0 20,2 21,5 17,1 10,7 13, ,3 62,4 62,7 75, Uenig Verken uenig eller enig Enig

25 Geografisk område 18,1 21,4 29,8 28 Oslo/Akershus Sør-/Vestlandet Resten av Østlandet Tr.lag/Nord-Norge

26 120,0 Det er greit om innvandringen fører til nye varige minoritetsspråk (etter geografisk område) 100,0 80,0 17,9 15,6 18,9 14,9 16,7 15,2 18,6 24,3 60,0 40,0 65,4 69,1 62,5 60,8 20,0 0,0 Oslo/Akershus Rest Østland Sør-/Vestland Tr.lag/Nord-Norge Uenig Verken - eller Enig

27 Egen talespråksform 7,8 2,2 44,9 59,6 Mest dialekt Mest nynorsk eller nynorskpreget Mest bokmål eller bokmålspreget Norsk med utenlandsk aksent

28 100 % 90 % Det er greit om innvandringen fører til nye varige minoritetsspråk (eller egen talespråksform) 17,2 15,4 20,3 80 % 70 % 21,1 16,8 19,0 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 61,7 67,8 60,8 10 % 0 % Mest dialekt Mest bokmål eller bokmålspreget Mest nynorsk eller nynorskpreget Uenig Verken-eller Enig

29 Korrelasjon mellom holdning til dialekt og holdning til nye minoritetsspråk Pearsons r =.242 Greit med nye minoritetsspråk? Holdning til dialekt Uenig Enig Verken eller + Vet ikke Negativ Ganske positiv Svært positiv

30 De aller mest dialektvennlige (10 poeng) 25 % synes det er greit at vi får nye varige minoritetsspråk (ca. 100 personer)

31 Korrelasjon mellom holdning ti utenlandsk aksent og holdning til nye minoritetsspråk Pearsons r =.447 Greit med nye minoritetsspråk? Holdning til utenlandsk aksent Uenig Enig Verken eller + Vet ikke Negativ Ganske positiv Svært positiv

32 De aller mest aksentvennlige (10 poeng) 35 % synes det er greit at vi får nye varige minoritetsspråk (ca. 85 personer)

33 Intervjuer med lærere Ole I 30-årene, allmennlærerutdannet, 9 år som lærer Mona Kari Ca. 40 år, faglærerutdanning, førskolelærerutdanning, småskolepedagogikk, 16 år som lærer, bl.a. i Oslo Ca. 50 år, førskolelærerutdannet, leder av SFO Jens Ca. 55 år, allmennlærer, ca. 30 år i ungdomsskolen Kristian Grete Ca. 40 år, lektor i ungdomsskolen, ca. 12 års praksis Ca. 60 år, pedagog og lærerutdanner med lang praksis

34 Hvordan tolker du påstanden: "Det er greit om innvandringen fører til flere varige minoritetsspråk i Norge"? Tror du noen av de språkene som snakkes i innvandrermiljøer i Norge i dag vil bli nye varige minoritetsspråk? Synes du dette ville være greit? Ville det være best om alle innbyggere i Norge hadde norsk som morsmål? Hvorfor tror du at mer 60 % av respondentene i min undersøkelse helt eller delvis uenige i utsagnet «Det er greit om innvandringen fører til flere varige minoritetsspråk i Norge"? Hvordan tolker du forskjeller mellom kjønn, aldersgrupper og geografiske områder i undersøkelsen min?

35 Det generelle bildet Ole: og da tenker jeg: Hvorfor ikke? - Det ville være greit om vi får flere minoritetsspråk i Norge Kari: ((lang pause)) ja, vel, hvorfor ikke på en måte eh Mona: ((lang pause)) ja, eh jeg mener bra - jeg tror ikke det ville være noe galt med det Jens: så lenge de behersker norsk - det er greit med minoritetsspråk Kristian: eh - Jeg kan ikke se at dette er negativt - så lenge så lenge som kunnskapene i norsk er gode nok til å fungere godt jeg kan ikke se at det er et problem å ha to språk å forholde seg til - kanskje tre eller fire hvis vi legger til språk lært på skolen - engelsk, fransk, tysk, spansk. Det ville være en berikelse Grete: ((lang pause)) om jeg tror det ville være greit? Ja, jeg tror det ville være greit

36 LA: Men hvis vi nå ANTAR at det var noen grupper da som for eksempel somaliere hvor situasjonen ble slik at de beholdt språket i flere generasjoner,= Mona: Mhm LA: =vil du vil du synes det var greit? Mona: ((lang pause)) Ja, altså greit eh ((lang pause)) je tenker jo ikke at det er noe FEIL med det LA: Nei Mona: ((lang pause)) Det som kanskje JEG ser mest da, er jo at det kanskje kan være vanskelige for unga på skolen da= LA: Ja, Mona: =at dem hvis foreldra ikke kan på en måte følge opp fordi dem ikke har kunnskaper eller ikke har språket altså dem kan jo det som skjer kanskje, men at dem ikke forstår det på grunn av språket,= LA: Mhm Mona: =at dem vil gå glipp av ting eller ikke får med seg følger opp unga sine godt nok i det norske samfunnet, LA: Mhm Mona: Men eh ((lang pause)) har egentlig ikke TENKT på det om det er greit eller ikke greit, vi har jo SAMISK og LA: Ja Mona: Det er jo et språk som= LA: Har holdt seg Mona: =har holdt seg i Norge, LA: Ja

37 Mona: Men eh ((lang pause)) nei jeg vet ikke jeg tenker ikke at det nødvendigvis er FEIL at dem har det språket, men det er det derre at eh at eh ja foreldra trenger kanskje å kunne litt mere norsk for å følge opp= LA: Ja Mona: =unga når dem blir litt eldre da, LA: Ja. Mhm akkurat ja mhm. Og det vil de ikke ha hvis de bevarer språket= Mona: Jo, jo LA: =sitt Mona: Altså det kan de jo det kan dem jo men det eh eh ((lang pause)) så så ((utyd)) jeg tenker at dem må kunne litt norsk, da= LA: Ja Mona: =for å bo i Norge og ikke ha noe annet språk, tenker jeg det blir egentlig vanskelig, LA: Ja Mona: Så jeg vet ikke om det er DET du mener, LA: Nei Mona: For jeg tenker at hvis man er tospråklig, da= LA: Ja Mona: Så kan man jo på en måte fint pendle fint ut av de to, tror jeg, LA: Ja, nettopp Mona: Men hvis du har hvis de som skal støtte opp hjemme, kanskje bare har ett språk og kanskje ikke vet hvordan de skal følge opp og ikke får den informasjonen godt nok på sitt språk, da=

38 LA: Mhm Mona: =det er på en måte da det blir problemer,

39 Takk for meg!