Foredrag Norsk sykehus- og helsetjenesteforening (NSH) 23. mai 2002
|
|
- Victoria Petersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Foredrag Norsk sykehus- og helsetjenesteforening (NSH) 23. mai 2002 Stress og mat Professor Arnold Berstad Medisinsk avdeling, Gastroenterologisk seksjon, Haukeland sykehus, Bergen Ingress: Pasienter med plager fra magen blir ofte verre etter inntak av mat. Mange mener at det er spesielle matsorter de ikke tåler og mange tror at det dreier seg om allergi. Men allergi kan sjelden bekreftes hos voksne. Stress gir imidlertid liknende plager, og dette er trolig en mye hyppigere årsak til at man reagerer på mat. Maten fordøyes og absorberes i magesekken, tynntarmen og tykktarmen. I magesekken blir maten eltet og tilsatt syre og enzym (pepsin) som bryter ned eggehvitestoffene. Fordøyelsen fortsetter i tolvfingertarmen (første del av tynntarmen) der maten blir blandet med galle og tilsatt tarmsaft fra bukspyttkjertelen. Tynntarmen er utstyrt med tarmtotter, noe som øker slimhinnens overflaten betydelig og dermed dens evne til å absorbere den fordøyde maten. Tykktarmslimhinnen absorberes mest væske og konsentrerer dermed innholdet. Funksjonen til både magesekken, tynntarmen og tykktarmen påvirkes lett av forskjellige former for stress. Allergiske reaksjonen angår spesielt tynntarmen. Tarmen utvikler toleranse mot det vi spiser tidlig i livet. Det betyr at innholdet kan passere gjennom tarmen uten at det utløser allergi. Tarmen er faktisk spesielt utviklet for denne oppgaven. Det er derfor viktig at eggehvitestoffer først presenteres for kroppen gjennom tarmen og ikke gjennom for eksempel lungene. Barn bør ikke puste inn et eggehvitestoff (allergen) før tarmen har lært å kjenne det igjen. Når tarmen har lært det, gir den beskjed til hele kroppen. Men av og til går det galt - tarmen utvikler allergi i stedet for toleranse mot enkelte fødemidler. Grunnen til det er lite kjent. Reaksjoner på mat inndeles i toksiske og ikke-toksiske. Matforgiftning er et eksempel på en toksisk reaksjon. Allergi og intoleranse mot matvarer er ikke-toksiske reaksjoner. I praksis er det slik at man kaller det intoleranse når allergi ikke kan påvises. Dette er en enkel og praktisk inndeling, men fordi våre muligheter for sikker diagnostikk er utilfredsstillende, er inndelingen også en kilde til besvær. Det er stor uenighet om årsaken til matreaksjoner. Mange, spesielt pasientene, tror det er allergiske mekanismer selv om tegn til allergi ikke kan påvises. Jeg vil i det følgende vise at disse reaksjonene i mange og trolig de fleste tilfeller har med stressmekanismer å gjøre. Både akutt og kronisk stress kan gi kvalme, tidlig metthet, mye gass og smerter i magen og uregelmessig avføring. Dette er uspesifikke reaksjoner som kan ha en rekke årsaker. I første omgang er det alltid viktig å utelukke en organisk tilstand (kreft eller kronisk betennelse). Men de fleste pasientene har ikke en slik organisk tilstand. Hva er det da som feiler dem? At mange er virkelig syke, er det ingen tvil om. Studier av livskvalitet har vist at pasienter med ikke-organiske mageplager gjennomsnittlig er minst like syke som pasienter med organiske lidelser. Subjektive helseproblemer er i dag den viktigste årsak til sykmelding. Magetarmplager utgjør en viktig andel av dette helsekomplekset. Både av hensyn til pasientene og samfunnet er det derfor viktig at problemet tas alvorlig. Allergi 1
2 Allergiske straksreaksjoner Straksreaksjoner (IgE antistoff-medierte) er forholdsvis hyppige og pasientene oppdager ofte sammenhengen selv. I tillegg til symptomer fra tarmen kan de kjenne at det klør i munn og gane, ofte helt ut i ørene. De kan hovne opp i leppene, rundt øynene og reaksjonene kan bli farlige dersom svelg og strupe hovner opp slik at man ikke får puste eller hvis man får anafylaktisk reaksjon med blodtrykksfall og sjokk. Ledsagende reaksjoner fra hud (elveblestliknende utslett, hevelse omkring munn og øyne) er ikke uvanlig. Lungesymptomer (astma) kan også forekomme, men det er sjelden. Forsøk på dyr belyser mekanismene ved slike reaksjoner. For eksempel viste en undersøkelse at rotter som var blitt gjort allergiske for et allergen, reagerte med kraftig siving av eggehvite-holdig væske gjennom slimhinnen inn i tarmen når allergenet ble gitt rett i tarmen. To timer senere var reaksjonen over og ingen forandringer kunne lenger påvises, ikke en gang med elektronmikroskopi av slimhinnen. Tilsvarende reaksjoner ser man hos menneske. Etter at man har spist et allergen, kan man bli kvalm og det begynner å romle i magen. En stund senere får man diare som etter hvert kan bli vandig, og man kan tape en god del væske. Men etter en par timer er det hele over og man er like frisk. Laboratorietester I noen tilfelle er en allergisk mekanisme slett ikke åpenbar. Det er da aktuelt med provokasjonstester og laboratorieanalyser. Oftest har man mest nytte av den såkalte hudprikktesten der forskjellige allergener legges på huden og trykkes inn i vevet med et lett nålestikk. En hevelse omkring stikket viser at man har reagert på stoffet. Måling av allergiantistoffet (IgE) mot matvarer i blodet kan gi om lag samme grad av informasjon som prikktesten. For begge testene gjelder det at man ikke sjelden får falsk positive eller falsk negative prøvesvar. Påvisning av IgG antistoffer i blodet har man lite nytte av disse testene er i praksis mer villedende enn veiledende. Men hud og tarm reagerer ikke alltid likt og i mange tilfelle vil heller ikke hud-prikktesten være til nytte. Provokasjon i form av dobbbel-blind-forsøk der både pasienten og legen først etterpå får vite hva som ble gitt, regnes som gullstandard. Men dette er en resurskrevende undersøkelse og den praktiseres i liten grad kanskje fordi utbyttet ofte ikke står i forhold til innsatsen. Heller ikke ved denne testen har man noe godt objektivt mål på effekt. Ved et slikt dobbel-blind-forsøk er det ikke alltid lett å vite om man blir mer kvalm eller får mer romling i magen og mer diare når man drikker det man ikke tåler enn når man drikker kun løsemiddelet eller løsemiddel som inneholder mat man vanligvis tåler. Allergiske senreaksjoner Enda vanskeligere er diagnostikken av allergiske senreaksjoner, spesielt hvis pasienten reagerer flere timer eller endog dagen etter et måltid. Det kan da være umulig å finne ut av sammenhengen. Det er en nærmest uendelighet av muligheter for tilfeldige sammentreff mellom fødemiddel og reaksjon og regelen er at verken pasienten eller legen finner ut av dette ved hjelp av kosthistorien. I Norge er det for tiden spesielt mel, kumelk og tilsetningsstoffer som mistenkes, men det er sjelden at dette kan bekreftes ved objektiv testing. I andre land er det andre fødemidler som er syndebukken. Situasjonen er derfor i høyeste grad uklar. På denne bakgrunn er det betryggende å registrere at Stortinget i to stortingsmeldinger har sagt at forskning på dette området skal prioriteres. 2
3 Problemet cøliaki For år siden diagnostiserte vi cøliaki når undersøkelse av slimhinnebiter fra tynntarmen viste at tarmtottene var borte. Nå har vi fått flere nye og bedre immunologiske tester og histologien (mikroskopi av fargede prøver fra slimhinnen i tarmen) fingranskes på en helt annen måte enn tidligere. Blant annet legger noen stor vekt på antallet lymfocytter inne blant epitelcellene. Et høyt antall av disse hvite blodlegemene på dette sted er et viktig kriterium på cøliaki. Vi diagnostiserer derfor nå cøliaki 10 ganger hyppigere enn for 20 år siden. Problemet er imidlertid ikke løst i noen tilfeller er diagnostikken fortsatt ullen og man kan med god grunn spørre om vi nå endelig har funnet fasiten. Stress Faktorer som fører til stress kalles stressorer, og disse inndeles i systemiske og psykologiske. Systemiske stressorer er for eksempel blødning, infeksjon osv. Psykologiske stressorer betinger at man har lært noe, man har lært at denne typen stress mestrer man ikke. Neste gang reagerer man derfor med stress når man utsettes for vedkommende stressor. Den første læringen (betingingen) kan ligge langt tilbake i tid. Man tror at det, ved slik læring på grunn av livstraumer tidlig i livet, dannes nye forbindelser mellom nerveceller (nevroplastiske forandringer) og at man beholder disse forandringene livet ut. Nevroplastiske fordringer kan også dannes på grunnlag av nyere erfaringer hvis traumet er sterkt nok. PTSD eller Post-Traumatisk Stress Disorder kalles den mest alvorlige formen for slik betinging som kan komme etter større ulykker, katastrofer, krigssituasjoner osv. Mindre dramatiske, men likevel alvorlige livserfaringer kan være misbruk, mishandling, neglekt osv. Hvis det forekommer tidlig i livet, setter dette lettere spor etter seg. Hos pasienter med funksjonelle magetarmplager finner man påfallende ofte at de har vært utsatte for slike tidlige livstraumer. Spesielle psykologiske reaksjonsmønstre og at man blir lett stresset følger ofte med. Den alminnelige stressreaksjon Både ved systemisk og psykologisk stress stimuleres produksjoen av et hormon (cortico-releasing hormone, CRH) fra kjerner i mellomhjernen (hypothalamus). Hormoner fra en annen kjerne, locus ceruleus, gjør at man blir opphisset og det produseres morfinliknende stubstanser (endorfiner). CRH stimulerer binyrene til produksjon av adrenalin og hypofysen til produksjon av ACTH som stimulerer binyrebarken til produksjonen av kortisol, som har betennelseshemmende effekt. Når disse systemene stimuleres, blir en rekke andre systemer tilsvarende hemmet. Det gjelder produksjonen av veksthormon, kjønnshormoner, stoffskiftehormonet tyroksin samt en viktig del av det såkalte autonome nervesystem, det kolinerge system. Dette systemet formidles i stor grad gjennom vagusnerven, som er en lang nerve som går som en telefonstreng fra hjernen til magen. Den styrer motorikken i magesekken og produksjonen av viktige fordøyelsessafter både fra magesekken, bukspyttkjertelen og galleblæren. På denne måten spiller vagusnerven en nøkkelrolle når det gjelder fordøyelsen. Ved stress ser vi at det skal vært lite til før de normale bevegelsene i magesekken stopper opp slik at den verken elter eller tømmer maten. Maten kan bli liggende i magesekken inntil den kastes opp (gastroparese). Magesekken har også en annen viktig funksjon; den kan utvide seg og ta i mot et stort måltid uten at trykket inne i magesekken øker. Denne viktige (tilpassnings-) refleksen styres også gjennom vagusnerven. Ved stress ser vi at magesekken blir stiv og mister evnen til utvidelse under måltidet. Man blir fort mett og uvel og får en følelse av oppfylthet og kanskje kvalme. 3
4 Dette er de klassiske symptomene på såkalt stressmage. Symptomene likner dem man har ved magesår og tidligere, da man ikke hadde gastroskop og diagnostikken var dårligere, ble disse diagnosene ofte forvekslet eller blandet sammen under betegnelsen magesår eller magekatarr. Svekket motorikk i magesekken er også en plausibel forklaring på at man får ulyst på mat ved for eksempel infeksjon. Infeksjon frigjør interlevkin 1 som gir feber, tretthet og svekket vagusaktivitet (via CRH stimulering). Hvis man tvangsforer en pasient med feber, risikere man at maten blir liggende i magesekken uten å komme videre og at den kastes opp igjen mange timer senere. Tarmgass Pasienter med såkalt irritabel tarm føler ofte at de har for mye gass i magen. De er oppblåste, føler (og hører) at det romler og det kommer mye flatus (gass fra endetarmen). Kvantitative målinger av flatus har imidlertid ikke vist klare forskjeller mellom pasienter og friske kontroller. Det kan skyldes at mye av gassen i tykktarmen fordeler seg fritt i kroppen og en stor del kommer ut i utåndingsluften. Kvantitative målinger av tarmgass (hydrogen og karbondioksyd) i utåndingsluft etter inntak av tungtfordøyelige kullhydrater har vist tegn til økt fermentering (gjæring uten tilgang på surstoff) i tykktarmen hos pasienter med irritabel tarm. Nyere studier av digitaliserte røntgenbilder der man kan beregne gassvolum har også vist at pasienter med irritabel tarm har mer gass i magen som kontroller. Resultatene tyder altså på at pasientene har rett når de klager over at de har et gassproblem. En vanlig forklaring har hittil vært at selv om pasientene ikke har for mye gass, så overreagerer de på gassen. Det er kjent at pasienter med irritabel tarm tåler dårlig at tarmen utvides ved trykk innenfra (distenderes). Pasienter med irritabel tarm er overfølsomme for distensjon med for eksempel en luftholdig ballong i tarmen (eller ved koloskopi). Dette er faktisk et viktig kjennemerke på tilstanden. Normalt produserer vi 0,5 til 2 liter gass i tykktarmen per døgn. Ved å benytte såkalt astronautkost med lite slaggprodukter, kan gassmengden reduseres betydelig. Fiber er tungtfordøyelige kullhydrater som vil øke gassmengden. Noen pasienter merker dette og holder seg av den grunn borte fra fiber. Det fører i sin tur til forstoppelse og det kan være vanskelig å balansere riktig og finne den gunstigste fibermengden. Det finnes i prinsippet to typer fiber, geldannende fiber som i havregrynsgrøt og strukturfiber som i kli. Geldannende fiber er nesten alltid bra for magetarmfunksjonen. Glutenfri kost er ofte fiberfattig. Pasienter som forsøker glutenfri kost fordi de mistenker cøliaci, kan bli lurt. Når gassmengden avtar, føler de en bedring som kan mistolkes som bevis på at man ikke tåler glutenholdig kost mens man i virkeligheten har en irritabel tarm som er overfølsom for distensjon. Dessuten, hvis man fortsetter med glutenfri kost uten at diagnosen er sikret, kan det være svært vanskelig å stille diagnosen senere. Prøvebehandling med glutenfri kost må derfor frarådes. Toleransen for fødemidler man holder seg borte fra vil etter hvert svekkes. Man må derfor alltid begynne forsiktig med kost man ikke har spist på lang tid. Stress eller allergi Normalt passerer ca 20% av kullhydratene vi spiser over i tykktarmen der de blir mat for bakterier som ofte er gassdannende. Ved stress vil passasjen gjennom tynntarmen påskyndes og en større del av ufordøyd mat kommer til tykktarmen. Dette stimulerer bakteriefloraen og gassdannelsen. Dessuten er det slik at nervetråder fra det autonome nervestystemet i tarmen går helt inn til spesielle celler som produserer histamin (mastcellene). Man kan vise eksperimentelt at stress, for eksempel ved at en hånd holdes noen minutter i isvann, er nok til at disse nervene stimulerer 4
5 mastcellene til å frigjøre histamin (og liknende stoffer). Ved en allergisk reaksjon frigjøres også histamin fra de samme cellene, men nå er de ikke stimulert gjennom nervesystemet men via allergener som fester seg til antistoffer som sitter på mastcellens overflate. Resultatet blir det samme. Enten det er stress eller allergi, frigjøres histamin samt en rekke andre stoffer som en kjedereaksjon. Det kommer utsivning av væske gjennom slimhinnen og motorikken påskyndes. Man får løsere mage, mer knipsmerter og mer luft i magen. Det finnes altså biologiske forklaringer på at stress- og allergi-reaksjonen kan gi symptomer som til forveksling kan likne hverandre. Kun dersom man får reaksjoner også fra andre organer som munn, hud og lunger (se ovenfor), er det spesiell grunn til å mistenke allergi. Konklusjon Akutte allergiske reaksjoner på mat kan være lette å kjenne igjen og mange finner selv ut hva de reagerer på. Ved kroniske mageplager uten ledsagende hud- og lungeproblemer er det mye vanskeligere å finne ut av. Vi tror at slike plager relativt sjelden har med allergi å gjøre, men at de ofte vil være stress-relaterte og da hjelper det lite å holde seg borte fra spesielle matvarer. Den medikamentelle behandlingen er også lite effektiv. Problemet er imidlertid stort og mange pasienter føler seg veldig syke. Det bør derfor satses mer på oppbygging av miljøer for videre forskning innen dette viktige området. 5
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).
DetaljerIBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008
IBS Kliniske aspekter Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008 Irritabel tarm. (IBS) Kjennetegnes ved kroniske magesmerter med tilleggssymptom. Uten at det foreligger Patologi i blodprøver.
Detaljerved inflammatorisk tarmsykdom
BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerPASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT
PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen
Side 203 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen med kjertler. Galleblæra er ingen kjertel,
DetaljerBehandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom
Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom A gentle revolution in IBD therapy innhold Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12
DetaljerDystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som
Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra
DetaljerTB undervisningspakke Spørsmål og svar 1
TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet
DetaljerKROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER
KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis
DetaljerTåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse
Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Hvis du opplever å få mageplager av å drikke melk kan det være du har laktoseintoleranse. Det betyr at du har redusert evne til å fordøye melkesukker
DetaljerMedikamentell Behandling
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom
DetaljerBlau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir
DetaljerMastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no
Mastocytose i hud kløe utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no KUTAN MASTOCYTOSE - MASTOCYTOSE I HUD Mastocytose er en samlebetegnelse på tilstander som kjennetegnes av et
DetaljerKan jeg gå i barnehagen i dag?
Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE
RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.
DetaljerOrd å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet.
Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Knoklene er festet til hverandre ved hjelp av sener og muskler. Dette gjør at vi kan gå og løpe.
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
DetaljerJuvenil Dermatomyositt
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært
DetaljerPASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM
PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er Crohns sykdom?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til Crohns sykdom... 11 Prognose... 13 Behandling... 15 3 Hva er Crohns sykdom? Crohns sykdom
DetaljerOverfølsomhet for matvarer ved atopisk eksem
Overfølsomhet for matvarer ved atopisk eksem Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon
DetaljerUspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar 22.0115
Uspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar 22.0115 Cand med. Heidelberg 1965, d.v.s 50 års erfaring! Legelisensen i orden. Initiativtager og leder av Norsk Gastroenterologisk forenings interessegruppe
DetaljerPasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi
Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del
DetaljerRetningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter
Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.
DetaljerPasient kasuistikk Refluks og funksjonell dyspepsi. Vernesa Dizdar Gastromed. avd.,hus Funksjonelle mage-tarm sykdommer Oktober 2017
Pasient kasuistikk Refluks og funksjonell dyspepsi Vernesa Dizdar Gastromed. avd.,hus Funksjonelle mage-tarm sykdommer Oktober 2017 Pasient kasuistikk Kvinne født i` 97, frisk fra før. Går på skole, bor
DetaljerDel 3. 3.7 Hjertesykdommer
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerRetningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter
Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerHvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?
Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar
DetaljerErnæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang
Vinterbro Ernæringsfysiologi ligger i 3. etasje over Sportsenter 1. Ernæringsfysiolog Silje Golberg Brenno har bachelor i ernæring fra Bjørknes Høyskole. Ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom
DetaljerFakta om hiv og aids. Thai/norsk
Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene
DetaljerRetningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter
Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.
DetaljerBarneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.
DetaljerHelsepersonell YERVOY. Brosjyre med. Viktig. ofte stilte. sikkerhetsinformasjon for helsepersonell. spørsmål
Helsepersonell YERVOY Brosjyre med Viktig ofte stilte spørsmål TM sikkerhetsinformasjon for helsepersonell Yervoy er under særlig overvåking for raskt å kunne identifisere ny bivirkningsinformasjon. Helsepersonell
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket
DetaljerPositiv forventning - vår viktigste medisin? Placeboeffekten ved professor, dr.med Even Lærum
Positiv forventning - vår viktigste medisin? Placeboeffekten ved professor, dr.med Even Lærum Hva er placebo? Hvor stor er effekten? Hva påvirkes den av? Hvordan kan den forklares? Hvordan dra nytte av
DetaljerDel 2.9. Når noen dør
Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke
DetaljerPAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Creon 10000 harde enterokapsler. Creon 25000 harde enterokapsler. Creon 40000 harde enterokapsler
PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Creon 10000 harde enterokapsler Creon 25000 harde enterokapsler Creon 40000 harde enterokapsler pankreatin Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner
DetaljerPeriodisk NLRP 12-Forbundet Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig
DetaljerTil deg som skal behandles med radioaktivt jod
Til deg som skal behandles med radioaktivt jod 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Årsaker til høyt stoffskifte Høyt stoffskifte medfører økt energiforbruk fordi
DetaljerProvokasjonstesting: Barn
Provokasjonstesting: Barn Allergologi - Grunnkurs I Bergen, mars 2018 Martin Sørensen, PhD, Seksjonsleder/-overlege RAAO nord Hvorfor provokasjoner Bekrefte allergi Bekrefte toleranse Aldri hatt allergi
DetaljerHelsefremmende arbeid
Figurer kapittel 11 : Fordøyelsen Figur side 222 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen
DetaljerAlt om laktoseintoleranse
INTOLERANSE Alt om laktoseintoleranse FAKTA: Kontakt helsepersonell for korrekt diagnostisering Få hjelp til å sette sammen et fullverdig kosthold De fleste tåler litt laktose til hvert måltid Laktoseintoleranse
DetaljerAvklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Cøliaki alltid glutenfritt? Shuo-Wang Qiao, dr. med. Immunologisk institutt, Rikshospitalet 1 Cøliaki en folkesykdom? Studier
DetaljerSpiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse
Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner
DetaljerUtslett etter vaksinasjon. Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Utslett etter vaksinasjon Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Eksempler på utslettsbeskrivelser: 1) Kommer for tredje dose Infanrix-polio+Hib.
DetaljerPeriodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) Versjon av 2016 1. HVA ER PFAPA 1.1 Hva er det? PFAPA står for Periodic Fever Adenitis Pharyngitis Aphthosis.
DetaljerALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011
Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen
DetaljerTIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON
TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet
DetaljerHenoch-Schönlein Purpura
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små
DetaljerBitterstern liten 10 ml
Bitterstern liten 10 ml Bitterstern liten 10 ml 0121 Ingen forbindelse Urtedråper som kan forbedre fordøyelsen, redusere søtbehovet og øke utskilling av avfallsstoffer. Hvis maten ikke nedbrytes raskt
DetaljerAttakkforløp HUS 27.05.15
Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder
DetaljerSpørreskjema om influensa og vaksiner - Barn
1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for
DetaljerGenerell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand:
Generell info: - Temperatur 37,5-39,17c (tas i rumpe som med spedbarn) - Puls 70-120 slag/min (Dette kan kjennes på pulsåren på innsiden av begge bak beina) - Respirasjonsfrekvens 10-30 min (om den ikke
DetaljerET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE
ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen
DetaljerMevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en
Detaljer1. LEGEMIDLETS NAVN. Soluprick Positiv kontroll, 10 mg/ml, oppløsning til prikktest Soluprick Negativ kontroll, oppløsning til prikktest
1. LEGEMIDLETS NAVN Soluprick Positiv kontroll, 10 mg/ml, oppløsning til prikktest Soluprick Negativ kontroll, oppløsning til prikktest 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Soluprick Positiv kontroll:
DetaljerOppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?
Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium
DetaljerSkyldes dine plager matintoleranse? Sofie Hexeberg lege, dr.med.
Skyldes dine plager matintoleranse? Sofie Hexeberg lege, dr.med. Livsstilskurs i Spania www.drhexeberg.no Kostkonferansen - Stavanger 19.09.2015 Genetisk tilpasning til mat Mennesket er genetisk tilpasset
DetaljerSHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter
SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter 0145 Ingen forbindelse Enzymkompleks fra vegetabilske kilder, kan hjelpe mot halsbrann
DetaljerAllergi og Hyposensibilisering
Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon
Detaljerrosacea Informasjon om et voksent problem
rosacea Informasjon om et voksent problem 1 RosaceA er den medisinske betegnelsen på et antall hudsymptomer som oftest forekommer hos personer Over 30 år. (må ikke forveksles med akne) Hudproblemer Kviser
DetaljerTIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM
TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for
DetaljerJuvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er
DetaljerPatientinformation. Å leve med barneleddgikt - Juvenil idiopatisk artritt (JIA) En foreldreguide til barn som behandles med Metex /Metex penn
SE Å leve med barneleddgikt - Juvenil idiopatisk artritt (JIA) Patientinformation En foreldreguide til barn som behandles med Metex /Metex penn metotreksat Kjære Foreldre, Ditt barn har blitt diagnostisert
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på
DetaljerOm mikroskopisk kolitt - Kollagen og lymfocyttær kolitt
Om mikroskopisk kolitt - Kollagen og lymfocyttær kolitt Utarbeidet i samarbeid med overlege Andreas Münch, Universitetssykehuset i Linköping Tilrettelagt for norske pasienter i samarbeid med: Knut E. A.
DetaljerSpesialsykepleier/barn Jane Storå
Spesialsykepleier/barn Jane Storå Sikrer tilstrekkelig ernæring. Kan fortsatt spise gjennom munnen. Ingen sonde i nesen. Kan få mat hvor som helst. Enkelt å stelle. Enkelt å fjerne. Måltidet kan forvandles
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden
DetaljerInformasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende
Informasjon om CDI (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende N oen bakterier er livsviktige for vår eksistens. Alle mennesker har sin egen sammensetning av bakterier som lever i symbiose
DetaljerPASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi
PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har kronisk lungesykdom fysioterapi Kronisk lungesykdom Pusteøvelser Sitt godt i en stol med høy ryggstøtte og senk skuldrene Legg
DetaljerVANLIGE SYKDOMMER HOS BARN
VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.
DetaljerFibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene
Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd
DetaljerNRRs KARANTENEBESTEMMELSER
NRRs Karantenebestemmelser 2007Gyldig fra 19.05.07 Side 1 av 5 LDK/rw NRRs KARANTENEBESTEMMELSER Ved mistanke om, eller dersom det er konstatert smittsom sykdom i en bestand, skal hele bestanden holdes
DetaljerViktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger. Informasjon til pasienter
Pasientveiledning BAVENCIO (avelumab) Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger Informasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for
DetaljerMatvareallergi hos Barn og Ungdom Den vanskelige diagnostikken. Overlege Martin Sørensen, Barne- og Ungdomsklinikken, UNN
Matvareallergi hos Barn og Ungdom Den vanskelige diagnostikken Overlege Martin Sørensen, Barne- og Ungdomsklinikken, UNN 8 år gml gutt kommer til legevakt med akutt oppstått kløe og hevelse i lepper og
DetaljerMeningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»
Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke
DetaljerNILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD
NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN Etter sjokket Traumatisk stress og PTSD Om forfatteren: Om boken: «Dette er en bok som har sitt utgangspunkt i en sterk personlig beretning fra en kvinne som kom tett
DetaljerBarn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad
Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...
DetaljerDin veiledning for YERVOY. Informasjonsbrosjyre til pasient
1 Din veiledning for YERVOY Informasjonsbrosjyre til pasient Innledning Du har fått foreskrevet Yervoy (ipilimumab) av din lege. Yervoy brukes ved behandling av avansert melanom (en type hudkreft) hos
DetaljerTegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser
Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne
DetaljerUnngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.
12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:
DetaljerStatens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.
IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse
DetaljerViktig sikkerhetsinformasjon
Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske
DetaljerThe agency for brain development
The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.
DetaljerNORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?
NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,
DetaljerHjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerTIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage
TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage Barnets navn: Fødselsnummer: Adresse: Poststed: Foreldre/foresatte: Tlf. privat: Mor arb.: Far arb.: FAMILIE Har noen i familien (foreldre/søsken)
DetaljerHYPOFYSESVIKT. Marianne Øksnes, LMS 2018
HYPOFYSESVIKT Marianne Øksnes, LMS 2018 CRH Hjernesykdommer ACTH Hypofysesykdommer KORTISOL Binyresykdommer HYPOFYSEN Når svikter hypofysen? JCEM 1996, 172 pas fra 1967-1994, acromegali og Cushing ekskludert:
Detaljer