Vår dato Deres dato

Transkript

1 Fylkesmannen Nord land Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Kjell Eivind Madsen, Vår dato Deres dato Moffatt FM-NO 0 4 AU Vår referanse 2011/58-7. S21a Deres ref eranse Vår arkivkode Midtre Nord land Nasjonalparkstyre Moloveien BODO Klage ph vedtak om dispensasjon fra motorferdselsforbudet i Ghsvatnan landskapsvernområde og Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark Midtre Nordland Nasjonalparkstyre Viser til brev av angående vedtak i Midtre Nord land Nasjonalparkstyret, arbeidsutvalgets (AU) sak 117/2011. Klage Fylkesmannen i Nord land klager med dette pa vedtak i sak 117/2011 fra Midtre Nord land Nasjonalparkstyre om dispensasjon for bruk av ATV til transport til og fra hytte ved Kvitbergvatnet i Gasvatnet landskapsvernområde i Saltdal i forbindelse med tilsyn og sanking av sau. Fylkesmannen ber om at klagen gis oppsettende virkning, jf forvaltningslovens 42. Begrunnelse for klagen er at Fylkesmannen mener vedtaket klart strider med forme:let med vernet og dermed i strid med verneforskriften. Videre er vedtaket ubegrunnet og i strid med lov om motolferdsel i utmark. For ullende begrunnelse se redegjorelse lenger ned. Fylkesmannens forståelse ay saken Søkerne, heretter kalt Stolpen gard, sate via sin advokat Olav Martin Jentoft om dispensasjon fra motorferdselsforbudet i Gåsvatnan landskapsvernområde i brev av Søknaden gjelder motorisert ferdsel med ATV sommerstid for å utøve tilsyn med saueflokken og bruk av snøskuter for tilsyn/vedlikehold av driftsbygning/gjeterhytte ved Kvitbergvatnet. Det vises videre til voksende rovviltstamme og annen aktørs tillatelse til kjøring i næring fram til garden Nordlund av Jarbrufjell. Det opplyses at ferdselen i det meste vil foregå langs etablert traktorvei. Det søkes om en generell tillatelse uten begrensninger som føring av kjørebok. Fylkesmannen var på dette tidspunkt sekreteriat for nasjonalparkstyret da egne nasjonalparkforvaltere ikke var på plass. Fra tidligere hadde Stolpen gård dispensasjon for 2010 og 2011 til begrenset bruk av ATV langs etablert vei fram til garden Nordlund av Jarbrufjell på visse vilkår, jf brev av Etter innstilling fra Fylkesmannen vedtok AU i sak 32/2011 dispensasjon til Stolpen gård for bruk av snøskuter til egen hytte ved Kvitbergvatnet. Vilkår som ble satt var likt det andre hytteeiere har fått for nødvendig transport av varer og utstyr til egen hytte i samme område. Det ble i vedtaket ikke lagt vekt pa at Stolpen Ord na omtaler hytta som driftsbygning/gjeterhytte mot tidligere fritidshytte. Statens hus Moloveien 10, 8002 Bodo Telefon: Telefaks: Miljovernavdelinga Telefon: Telefaks: E-post postmottak@fmno.no Internett

2 - Side 2 av 5 Vedtaket ble paklaget via advokat i brev av I klagen nevnes særlig at vilkarene som er satt ma oppheves/lempes. Angaende omtalen av hytta som en privat hytte anforer advokaten at hytten representerer en mulighet for overnatting i umiddelbar nærhet til beite og sededes er/og har vært en viktig post for å kunne utove tilsyn. Videre hevdes det at bruken av motorisert kjøretøy ikke kan tallfestes, verken med tanke pa antall turer eller tidspunkt. Det vises til at formalet med soknaden er å ivareta næringsgrunnlaget ph garden og ikke fritidssysler. AU behandlet saken i mote som sak 45/2011. Fylkesmannens innstilling i saken var at klager ikke hadde kommet med nye momenter og at klagen derfor ikke skulle tas til folge. AU vedtok at realitetsbehandlingen utsettes til styret har gjennomført befaring. Etter at AU var pa befaring i området sammen med Stolpen gird, oppsyn og nasjonalparkforvaltere den vedtok AU i mote samme dag folgende: Stolpen Ord ved Steinar og Oyvind Stolpen gis med dette dispensasjon for 1 er fra mototferdselsforbudet i Gasvatnan landskapsvernområde og SalWellet-Svartisen nasjonalpark for ei bruke ATV i forbindelse med tilsyn og sanking av sau på utmarksbeite. Dispensasjonen gjelder strekningen fra Jarbrufjell Ord til hytte ved Kvitbergvatnet langs eksisterende kjorespor i den tidsperioden hvor det er sau i omradet rundt Kvitbergvatnet. Dispensasjonen gis for landskapsvernområdet fra verneforskriftens kapittel IV punkt 7, med hjemmel i kapittel VI, punkt 3 andre ledd og for nasjonalparken fra forskriftens kapittel IV, pkt. 1 med hjemmel i kapittel IV, punkt 3, tredje ledd. Dispensasjonen gis pa følgende Dispensasjonen gjelder kun for kjoring langs eksisterende kjorespor fra garden Nordlund av Jarbrufjell fram til Stolpen-hytta ved Kvitbergvatnet. Traseen er vist på vedlagte kart. Dispensasjonen gjelder kun i forbindelse med tilsyn og sanking av sau. All kjøring utenom angitte formal og trasè er forbudt. Dispensasjonen gjelder ikke for persontransport eller personer ut over de nevnt med navn i vedtaket. Dispensasjonen gjelder for inntil 2 turer pr. uke med en (1) ATV i perioden 15.juni- I 5. oktober Tillatelse fra grunneier og kommune mei foreligge. Dispensasjonen og uylt kjorebok skal medbringes pa hver tur og forevises ved kontroll. Ved endt sesong skal kjøreboka sendes inn til Midtre Nordland nasjonalparkstyre, Storjord, 8255 Rokland innen Det var ikke laget noe saksfremlegg ph forhånd. Nasjonalparkforvalterne for styret sendte saken ph horing hos resten av styret. Horingsfristen var Vedtak som besluttet i AU ble sendt ut i brev av Fylkesmannen mottok kopi av vedtaket samme dag. Frist for klage er derfor Klagen er dermed framsatt innenfor klagefristen. Begrunnelse for klagen Saken gjelder barmarkskjøring i verneområdene Gasvatnan landskapsvernområde og Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i Saltdal kommune. I landskapsvernomradet er det apnet for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til (...) motorferdsel i annen næringsvirksomhet, jf kap VI pkt 3 annet ledd i forskriften. Store deler av traséen gar også innenfor Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Verneforskriften for nasjonalparken er noe annerledes, men har i kap IV pkt 4.2 apning for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til motorferdsel i andre nødvendige tilfeller. Det

3 Side 3 av 5 er disse to bestemmelser som vedtaket fra Midtre Nord land Nasjonalparkstyre er hjemlet I begge verneforskriftene er det presisert atfor eventuell tillatelse til mototferdsel i landskapsvernområdet/nasjonalparken gis skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper og i forhold til et mål om å redusere motolferdselen til et minimum. Alternative transportmetoder og kombinering av flere transportbehov skal også vurderes. Innenfor Gåsvatnan landskapsvernområde har Fylkesmannen da vi var forvaltningsmyndighet praktisert et skille mellom å tillate barmarkskjøring langs etablert vei fram til fjellgården Nordlund av Jarbrufjell og barmarkskjøring i terrenget. Bakgrunnen for dette er at ferdsel langs etablert vei som er holdt i hevd ikke utgjør vesentlig terrengskade. Denne veien er allerede i vernevedtaket innarbeidet som en vei som skal opprettholdes, jf verneforskriftens kap VI pkt 8 sier at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nødvendig transport til fjellgården Nordlund av Jarbrufjell og en viss opparbeidelse av atkomstvegen til garden mot at vegen fysisk stenges med bom mot annen trafikk Klagen omfatter tillatelse til transport videre fra gården og i terrenget fram til Kvitbergvatnet. Verneforskriften setter rammen for hva forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til. Som vi ser er det åpninger i verneforskriften for å gi visse tillatelser til motorisert ferdsel, men det er også satt begrensninger. Videre kan ikke verneforskriften tolkes mildere enn annet regelverk, i dette tilfellet motorferdselloven. Fylkesmannen mener det derfor er relevant å se på hvordan motorferdselloven regulerer omsøkte ferdsel. Fra veis ende ved Jarbrufjell har det ved ulike tilfeller vært kjørt med barmarkskjøretøy. Det kan ha vært gjort mindre arbeider i stitraséen oppover til Kvitblikvatnet lenge før vernevedtaket i 1989, men dette er ikke vedlikeholdt og har ikke vært å anse som en vei i utmark. At det er spor i området etter lovlig og eventuell ulovlig barmarkskjøring fra tidligere gjør ikke at traseen kan betraktes som en vei, eller som Stolpen Ord omtaler det en "etablert traktor vei". I henhold til motorferdsellovens 2 lovens virkeområde regnes veg i utmark som ikke er opparbeidd for kjøring med bil, anses i denne lov som utmark Det samme gjelder opparbeidd veg som ikke er broytet for kfinring med bil. Ferdselen det her er gitt tillatelse til faller uten tvil innenfor motorferdsellovens virkeområde, jf motorferdselloven 2. Likevel har motorferdsellovens 4 en bestemmelse om at uten hinder av 3 er mototferdsel tillatt iforbindelse med (...) c) nødvendig person- og godstransport (...)1 jordbruks(...)ncering. Dette skulle tilsi at nasjonalparkstyrets vedtak ikke er utenfor det som kan tillates etter motorferdselloven. Imidlertid er det avklart gjennom rettspraksis, se for eksempel Rt s. 661, at 4 bokstav c må fortolkes restriktivt. Formålet med ferdselen som det her er gitt tillatelse til er ferdsel til hytte i forbindelse med tilsyn av sau og sausanking. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har i brev av redegjort for motorferdsellovens bestemmelser omkring dette temaet og tolkningen av dette. Her vises blant annet til MDs rundskriv T-1/96 Om lov om mototferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82, hvor det heter at bestemmelsen i 4 første ledd bokstav c ikke gir adgang til å nytte terrengmotorsykkel i forbindelse med sauesanking. DN tolker dette slik at det er anledning til transport fram til det sentrale beiteområdet til det sted man har sin base hvor man driver sanking til/fra i medhold av 4 bokstav c såfremt det er nødvendig. Frakt av personer og gods i forbindelse med selve sankinga faller utenfor. DN konkluderer med at selve sankingen av sau faller således utenfor det bestemmelsen tillater. Når det gjelder motorferdsel i forbindelse med tilsyn med sau ansees ikke person- og godstransport å være "nødvendig" transport i medhold av motorferdsellovens 4 første

4 Side 4 av 5 ledd bokstav c. Dette vil etter DNs syn medfore motorferdsel i et urimelig stort omfang, og vil sededes were i strid med lovens formed. Konklusjonen i brevet er at motorferdsel ikke vil være tillatt i forbindelse med tilsyn av sau pa beite. Vedtaket gjelder kjøring gjennom Jarbrudalen. Jarbrudalen med sitt underjordiske bekkeløp og rike flora er en viktig del av verneverdiene her. I denne delen av dalføret dominerer kalkbjørkeskog med rikt feltsjikt. Ovre del mot Kvitbergvatnet og opp mot Kvitberget og Skjevlfjellet er den delen med best utforming. Barmarkskjøring er særlig problematisk i forhold til sårbar vegetasjon med liten evne til å reparere seg selv etter skade. Traséen er preget av veksling mellom tørre og våte partier. Særlig i fuktige partier kan barmarkskjøring bidra til tørrlegging og erosjon. I vurdering av mulig skade pa naturmangfoldet av innvilget dispensasjon inngår også en vurdering av samla belastning, jf naturmangfoldlovens 10. Det er mange som har sau på utmarksbeite i verneområdene i Nordland og resten av Norge. Likebehandlingsprinsippet tilsier at en tillatelse som her gitt til bruk av ATV til kjøring i forbindelse med tilsyn og sanking av sau vil generere flere søknader og tillatelser også andre steder. Sanking av sau og tilsyn med sau vil også være vedvarende forhold som vil generere utstrakt kjøring år etter år. Vurderingen Fylkesmannen gjør er at dette er et spesielt sårbart område med store botaniske verdier, og at den samla belastninga området, og nærliggende områder, vil bli utsatt for dersom en slik praksis i forhold til forvaltning av verneforskriften og motorisert ferdsel på barmark får utvikle seg vil bli så stor at man ikke klarer å ivareta formalet med vernet. Vi viser i denne sammenheng også til 9 fore-var-prinsippet og 10 Okosystemtilnærming og samla belastning i naturmangfoldloven. Formålet med nasjonalparken er også å gi allmennheten mulighet til naturopplevelse i området. Støy og slitasje etter motorisert ferdsel er i de fleste tilfeller negativt i forhold til friluftslivet og opplevelsen av natur. Stillhet og ro er viktige elementer i det norske friluftslivet. Jarbrudalen er en viktig innfallsport til viktige friluftsområder i nasjonalparken og landskapsvernområdet. Det er merket sti gjennom dalen og turistforeningen har en åpen hytte lenger ned i dalen. Motorferdsel i det omfanget det her legges opp til vil være i strid med formålet om å gi allmennheten muligheten til naturopplevelse. Vi viser i den sammenheng spesielt til verneforskriftenes retningslinjer om at for eventuell tillatelse til mototferdsel i landskapsvernområdet/nasjonalparken gis skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper og i forhold til et mål om et redusere motorferdselen til et minimum (...). Vi kan ikke se at styret har gjort noen vurdering av dette. Vi minner i den sammenheng om at en tillatelse slik nasjonalparkstyret har gitt vil kunne generere utstrakt motorisert ferdsel over mange år og også i andre verneområder ut fra likebehandlingsprinsippet. Vi kan heller ikke se at det er gjort noen vurdering av naturmangfoldlovens 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder hvor det skal velges de driftsmetoder og teknikk som ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og framtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Etter Fylkesmannens vurdering er ikke bruk av ATV i forbindelse med snaking og tilsyn i det omfang som her er gitt tillatelse til i et landskapsvernomrade og nasjonalpark teknikker og driftsmetoder som bidrar til a unnga eller begrense skade ph naturmangfoldet, spesielt ikke dersom en ser pa framtidig bruk. Midtre Nordland Nasjonalparkstyre har gitt tillatelse til inntil 2 turer pr uke i perioden 15. juni til 15. oktober. Dette er betydelig barmarkskjøring i et sårbart område. Fylkesmannens

5 Side 5 av 5 vurdering er, jf begrunnelse over, at gitte tillatelse etter verneforskriftene for Gåsvatnan landskapsvemområde og Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark bade er i strid med formålet med vernet og i strid med formålet med motorferdselloven, jf DNs brev av Ut fra hensynet til fare for skade og forstyrrelse ph natur og ulempene for friluftslivet bes det om at det gis oppsettende virkning av klagen, jf forvaltningslovens 42. Oppfølging av klagen Klagen oversendes Midtre Nord land Nasjonalparkstyre, som kan ta klagen til følge. I motsatt fall må saken og dets dokumenter oversendes Direktoratet for naturforvaltning som vil forberede saken for endelig sluttbehandling i Miljoverndepartementet. Med hilsen olberg7 Roar Hogsæt fylkesmiljøvernsjef