LOKAL LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK BODØ KOMMUNE FOR TRINN HOVEDOMRÅDER: VISUELL KOMMUNIKASJON. DESIGN KUNST - ARKITEKTUR IKAROS.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LOKAL LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK BODØ KOMMUNE FOR 1 10. TRINN HOVEDOMRÅDER: VISUELL KOMMUNIKASJON. DESIGN KUNST - ARKITEKTUR IKAROS."

Transkript

1 LOKAL LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR TRINN BODØ KOMMUNE HOVEDOMRÅDER: VISUELL KOMMUNIKASJON. DESIGN KUNST - ARKITEKTUR IKAROS. HENRI MATISSE

2 Innholdsfortegnelse Timetall i faget... 5 Hovedområder i kunst og håndverk i LK Visuell kommunikasjon:... 5 Design:... 5 Kunst:... 5 Arkitektur:... 5 Forankring:... 6 Opplæringsloven Læreplanens generelle del:... 6 Grunnleggende ferdigheter i faget Visuell kommunikasjon Grunnlagsdokument LK Design Kunst Arkitektur TRINN Elevene skal dette året Tverrfaglige prosjekter forankret i LK Kompetansemål etter 1. årstrinn Visuell kommunikasjon Kompetansemål etter 1. årstrinn Design Kompetansemål etter 1. årstrinn Kunst Kompetansemål etter 1. årstrinn Arkitektur TRINN Elevene skal dette året Tverrfaglige prosjekter forankret i LK Kompetansemål etter 2. årstrinn Visuell kommunikasjon Kompetansemål etter 2. årstrinn Design Kompetansemål etter 2. årstrinn Kunst Kompetansemål etter 2. årstrinn Arkitektur TRINN Elevene skal dette året Tverrfaglige prosjekter forankret i LK Kompetansemål etter 3. årstrinn Visuell kommunikasjon Kompetansemål etter 3. årstrinn Design Kompetansemål etter 3. årstrinn Kunst Kompetansemål etter 3. årstrinn Arkitektur TRINN Elevene skal dette året Tverrfaglige prosjekter forankret i LK

3 Kompetansemål etter 4. årstrinn Visuell kommunikasjon Kompetansemål etter 4. årstrinn Design Kompetansemål etter 4. årstrinn Kunst Kompetansemål etter 4. årstrinn Arkitektur TRINN Elevene skal dette året Tverrfaglige prosjekter forankret i LK Eksempler på referanser til LK06 for tverrfaglige prosjekter: Kompetansemål etter 5. årstrinn Visuell kommunikasjon Kompetansemål etter 5. årstrinn Design Kompetansemål etter 5. årstrinn Kunst Kompetansemål etter 5. årstrinn Arkitektur TRINN Elevene skal dette året Tverrfaglige prosjekter forankret i LK Eksempler på referanser til LK06 for tverrfaglige prosjekter: Kompetansemål etter 6. årstrinn Visuell kommunikasjon Kompetansemål etter 6. årstrinn Design Kompetansemål etter 6. årstrinn Kunst Kompetansemål etter 6. årstrinn Arkitektur TRINN Elevene skal dette året Tverrfaglige prosjekter forankret i LK Eksempler på referanser til LK06 for tverrfaglige prosjekter: Kompetansemål etter 7. årstrinn Visuell kommunikasjon Kompetansemål etter 7. årstrinn Design Kompetansemål etter 7. årstrinn Kunst Kompetansemål etter 7. årstrinn Arkitektur Ungdomstrinnet: TRINN Elevene skal dette året: Kompetansemål etter 8. årstrinn Visuell kommunikasjon Kompetansemål etter 8.årstrinn Design Kompetansemål etter 8.årstrinn Kunst Kompetansemål etter 8.årstrinn Arkitektur TRINN Elevene skal dette året: Kompetansemål etter 9.årstrinn Visuell kommunikasjon

4 Kompetansemål etter 9.årstrinn Design Kompetansemål etter 9.årstrinn Kunst Kompetansemål etter 9.årstrinn Arkitektur TRINN Elevene skal dette året: Kompetansemål etter 10.årstrinn Design Kompetansemål etter 10.årstrinn Arkitektur Kompetansemål etter 10.årstrinn Kunst Kompetansemål etter 10.årstrinn Visuell kommunikasjon

5 Timetall i faget Timetall oppgitt i 60-minutters enheter: Barnetrinnet årstrinn: 477 timer Ungdomstrinnet årstrinn: 150 timer Hovedområder i kunst og håndverk i LK 06 Visuell kommunikasjon: I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge og komposisjon samt ideutvikling, problemløsning og symbolbehandling er sentrale emner i hovedområdet. Eksperimentering med visuelle virkemidler står sentralt i arbeid med visuell kommunikasjon i ulike medier. Design: I design står formgiving av gjenstander sentralt. Her videreføres håndverkstradisjonen i faget. Design omfatter både arbeid direkte i materialer og arbeid med skisser og modeller. Utforming av ideer, arbeidstegninger, produkter og bruksformer står sentralt. Kjennskap til materialer, problemløsning og produksjon kan danne grunnlag for innovasjon og entreprenørskap. Kunst: Tradisjonen med fritt skapende arbeid innenfor bilde og skulptur videreføres og utvikles i dette hovedområde. Inspirasjon fra kunsthistorien, fra hellerisninger via antikken og renessansen til dagens kunstverk i vårt flerkulturelle samfunn, danner utgangspunktet og referanser for elevens fantasi og eget skapende arbeid i ulike materialer. Arkitektur: I arkitektur står kunnskap om det fysiske nærmiljøet sentralt. Dette innebærer kunnskap om hvordan bygningskulturen, inne- og uterom, kan påvirke vår hverdag. Tegning og bygging av modeller i målestokk inngår i hovedområdet og danner grunnlag for å forestille seg tredimensjonale rom ut fra tegninger og dataanimasjoner. 5

6 Forankring: Opplæringsloven Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Læreplanens generelle del: Opplæringen må gi rom for elevenes skapende trang, og samtidig vekke deres glede ved andres ytelser. Gjennom bilde og form, tone og ord, må de stimuleres til å utfolde fantasi og oppleve kunst. Kort sagt, opplæringens mål er å utvide barns, unges og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltakelse. Det meningssøkende menneske Oppfostringen skal baseres på grunnleggende kristne og humanistiske verdier, og bære videre og bygge ut kulturarven, slik at den gir perspektiv og retning for fremtiden. Kulturarv og identitet Utviklingen av den enkeltes identitet skjer ved at en blir fortrolig med nedarvede væremåter, normer og uttrykksformer. Opplæringen skal derfor ivareta og utdype elevenes kjennskap til nasjonale og lokale tradisjoner - den hjemlige historie og de særdrag som er vårt bidrag til den kulturelle variasjon i verden. Samisk språk og kultur er en del av denne felles arv som det er et særlig ansvar for Norge og Norden å hegne om. Denne arven må gis rom for videre utvikling i skoler med samiske elever, slik at den styrker samisk identitet og vår felles kunnskap om samisk kultur. Samtidig forteller kulturhistorien at kontakt med andre og forskjellige livsformer gir muligheter for overraskende kombinasjoner og for kollisjoner mellom anskuelser. Møtet mellom ulike kulturer og tradisjoner gir både nye impulser og grunnlag for kritisk refleksjon. Det skapende menneske Menneskets særtrekk er at det både kan fatte det tidligere slektsledd har tenkt og følt, bruke det de har frembrakt og formet - og samtidig overskride de begrensninger som fortiden satte ved nybrott og oppfinnsomhet. Oppfostringen skal fremme både lojalitet overfor det nedarvede og lyst til å bryte nytt land. Da må den gi både praktisk ferdighet og innsikt - trene både hånd og ånd. 6

7 Oppfostringen skal gi elevene lyst på livet, mot til å gå løs på det og ønske om å bruke og utvikle videre det de lærer. Barn starter på et stort eventyr som med hell og omsorg kan vare et livsløp. Skolen må lære dem ikke å være redde, men å møte det nye med forventning og virkelyst. Den må skape trang til å ta fatt og holde fram. Den må opparbeide vilje til å komme videre, og utvikle energi til å motstå egen vegring og overvinne egen motstand. Kreative evner Det fremste mål for utdanning er utvikling. Opplæringen skal møte barn, unge og voksne på deres egne premisser og samtidig føre dem inn i grenseland der de kan lære nytt ved å åpne sinn og prøve evner. Barns nysgjerrighet er en naturkraft. De er fulle av lærelyst, men også av uvitenhet og usikkerhet. Mye av det de lærer, henter de ved å ta etter eldre barn og de voksne; ved det blir de sosiale. De utvikler sine skapende evner til å tenke, tale, skrive, handle og føle ved å innlemmes i de voksnes verden og tilegne seg de voksnes ferdigheter. For barn og unge er verden ny og derfor ikke selvfølgelig. De kan famle og spørre om det voksne tar for gitt, og har fantasi og forestillingsevne i rikt monn. Virkeligheten setter få grenser for deres tanker. Barns nyfikenhet er et forbilde for alle som skal utvikle seg og lære, og en del av den barnekultur som har en egenverdi skolen må verne om og gjøre bruk av i opplæringen - fordi barn også i stor grad lærer av hverandre. Skapende evner vil si å oppnå nye løsninger på praktiske problemer ved uprøvde grep og framgangsmåter, ved å oppspore nye sammenhenger gjennom tenkning og forskning, ved å utvikle nye normer for skjønn og samhandling, eller ved å frambringe nye estetiske uttrykk. Skapende evner kommer til uttrykk både i forbedrede maskiner, redskaper og rutiner; i resultater fra arbeid og forskning, i kriterier for vurdering og avveining, i bygninger, malerkunst, musikk, bevegelse og ord. Undervisningen må derfor vise hvordan oppfinnsomhet og skaperkraft stadig har endret menneskenes levekår og livsinnhold, og under hvilke historiske vilkår det har skjedd. Fortidens små og store landevinninger gir ikke bare respekt for det mennesker før oss har frambrakt. De viser også at framtiden er åpen, og at dagens unge kan forme den med sin innsats og sin fantasi. Kulturarven er ikke ensidig rettet mot fortiden, men en skapende prosess, der ikke minst skolen er en viktig deltaker. Men kreativitet forutsetter også læring: at en kjenner elementer som kan kombineres på nye måter og har innarbeidet ferdigheter og teknikker til å virkeliggjøre det en kan forestille seg eller fabulere over. Faktisk viten kan brukes til å stimulere både drøm, fantasi og lek - og evne til å oppdage felles mønstre på ulike områder. Den tredje er vår kulturelle tradisjon, knyttet til menneskets formidling ved kropp og sinn, i idrett, kunst og håndverk, i språk og litteratur, i teater, sang, musikk og dans. I den forenes innlevelsesevne og uttrykkskraft. Elevene må utvikle gleden ved det vakre både i møte med kunstneriske uttrykk og ved å utforske og utfolde egne skapende krefter. Alle bør få sjansen til å erfare både det slit det kan koste og den fryd det kan vekke å gi følelser form, tanker uttrykk og kroppen anstrengelse. Det gir også teft for eget talent, der alle kan finne noe de kan mestre og overraske seg selv med. Øvelse av ferdigheter for både kunst og sport gir sans for disiplin, syn for eget verd og verdsetting av andres innsats. Mestring gjennom strev, øvelse av følsomhet og evnen til å uttrykke følelser, kan oppnås både i lek og virke, i glede og alvor. Samtidig gir fri fabulering og fantasi, undring og diktning åpninger for å skape livaktige, eventyrlige verdener østenfor sol og vestenfor måne - og ved det gjøres virkelighetens verden mer mangesidig og fantastisk for alle. Mer enn det: I møtet med skapende kunst kan en rykkes ut av vaneforestillinger, utfordres i anskuelser og få opplevelser som sporer til kritisk gjennomgang av gjengse oppfatninger og til brudd med gamle former. Kritisk sans og skjønn På alle livsfelter kreves kritisk skjønn, som også utvikles i møtet med disse tradisjonene. Dømmekraft utvikles ved å vurdere ytringer og ytelser mot standarder. Å gi stilkarakter i sport krever et trenet blikk; å bedømme kvaliteten på et arbeid krever faginnsikt. Forstandig vurdering - evne til å fastslå kvalitet, 7

8 karakter eller brukelighet - forutsetter modning ved gjentatt øvelse i bruk og problematisering av velprøvde standarder. I møtet med både kunstneriske uttrykk og arbeidslivets normer for godt håndverk og god form, må inntrykkene gis tid til å felle seg ned, slik at de kan vokse fram som selvstendige holdninger. - Felles for de tre tradisjonene er at de føyer sammen menneskenes evner til å skape og oppleve. De viser hvordan søking på ulike områder har frambrakt bidrag av varig verdi. De framhever den rike arven vi forvalter fra fortiden, og de gir kunnskap om menneskenes muligheter til stadig videre utvikling. I mange virksomheter og yrker koples alle tre tradisjoner: En tømrer må f.eks. ikke bare være nevenyttig og netthendt, men også vite hva en bjelke tåler av trykk og strekk, og ha standarder for en godt utført jobb og for et vakkert utseende arbeid. Ved allsidig anskueliggjøring av alle tre tradisjoner fremmes en harmonisk personlighetsutvikling. Derfor må opplæringen trene blikket og øve sansen for de opplevelsesmessige sidene ved alle fag: at naturen har sine lover, men også sin skjønnhet og storhet; at kunstnere kan prøve å fange og tolke den; at gode ideer kan vekke sterke følelser og at innsikter kan gis en vakker form, enten det er ved språklig drakt eller ved oppstillingen av en formel. Det arbeidende menneske Opplæringen skal gi elever og lærlinger innsyn i variasjonen og bredden i vårt arbeidsliv og formidle kunnskaper og ferdigheter for aktiv deltakelse i det. I deler av arbeidslivet beror innsatsen i særlig grad på medmenneskelig innsikt og omsorg, i andre deler er bruken av ulike hjelpemidler avgjørende. Teknologi og kultur Skifte i teknologi markerer de store epoker i menneskenes historie fra steinalder til atomalder, fra jordbruksrevolusjon til den industrielle revolusjon. Teknologisk endring favner alle menneskelige ytringsformer byggeskikk, fiske, fabrikker, transport, ernæring, boktrykkerkunst, film og musikk. Læring og arbeid God læring er også avhengig av driv og vilje hos den enkelte til å ta på seg og gjennomføre et arbeid. Det er godt dokumentert at elevenes ytelser tydelig påvirkes av arbeidsvanene de legger seg til på tidlige skoletrinn. Gode arbeidsvaner som utvikles i skolen, har nytte langt ut over skolens rammer. Opplæringen har ikke bare egenverdi for eleven, men har også som mål å forberede de unge til å påta seg arbeidslivets og samfunnslivets oppgaver. Skolen må derfor stå i tett utveksling med samfunnet rundt og gradvis gi elever og lærlinger innsyn i og forberedelse for aktivt virke i yrkesliv, kulturliv og politikk. Undervisning og egen læring Læring skjer i alle livets situasjoner og særlig når et individ selv ser behovet for å utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Skolen er opprettet for målrettet og systematisk læring. I skolene blir elevene undervist av et personale som har dette som sin jobb og er utdannet med dette som formål. Men læring og undervisning er ikke det samme. Læring er noe som skjer med og i eleven. Undervisning er noe som blir gjort av en annen. God undervisning setter læring i gang men den fullbyrdes ved elevens egen innsats. Den gode lærer stimulerer denne prosessen. Elevene bygger i stor grad selv opp sin kunnskap, opparbeider sine ferdigheter og utvikler sine holdninger. Dette arbeidet kan oppmuntres og påskyndes eller hemmes og hindres av andre. Vellykket læring krever en dobbelt motivering: både hos eleven og hos læreren. Opplæringen må derfor fremme evnen til flid og til å gjøre seg umak. Den må nøre utholdenhet ved å la de unge oppleve at erfaringer, kunnskaper og anlegg gir mestring og blir verdsatt. God undervisning skal gi elevene erfaringer i å lykkes i sitt arbeid, gi tro på egne evner og utvikle ansvar for egen læring og eget liv. Tilpasset opplæring Opplæringen må tilpasses slik at barn og unge får smaken på den oppdagerglede som kan finnes både i 8

9 nye ferdigheter, praktisk arbeid, forskning og kunst. Læring og opplevelse må sveises sammen. Læringsmiljøet skal både være humant og tro mot barns nyfikenhet. Å lære å lese og skrive, regne og tegne, prøve, agere og analysere skal utlyse kreativ trang ikke innsnevre den. Allsidig utvikling av alle De siste mannsaldrene er systematisk skolering blitt et stadig større innslag i barnas og de unges tilværelse. Skolen kan derfor ikke betraktes bare som en mellomstasjon i livet. Den er et samfunn i miniatyr som må favne hovedtrekkene av samfunnet utenfor. Skolen er bærer av en kunnskapskultur og en samværskultur som må være åpen for verden rundt, men som samtidig må danne en motvekt mot omgivelsenes negative påtrykk. Den må forsvare barndommens og ungdomsalderens egenverdi, men også være et alternativ til ungdommens egen kultur. Lærernes og veiledernes rolle Lærernes og veiledernes fagkunnskap er nødvendig når de unges egne erfaringer skal omsettes til innsikt. Den gode lærer kan sitt fag sin del av vår felles kulturarv. Slik fagkunnskap kan en ikke vente at barn og unge kan utvikle på egen hånd. Forestillinger barn danner seg om saksforhold og sammenhenger, kan være både mangelfulle og forkjærte. En lærer må derfor beherske faget godt, både for å kunne formidle med kyndighet og møte de unges vitelyst og virketrang. Lærerne må kjenne kunnskapens grenser og muligheter også for å holde seg á jour og vokse i kompetanse når ny viten vinnes gjennom faglig utvikling eller forskning. En lærer som skal fungere godt, må selv ha mulighet for å komme videre i sin egen utvikling gjennom etter- og videreutdanning. Faglig kompetanse er nødvendig for at en lærer skal være trygg og ikke bli usikker og engstelig når elevene stiller spørsmål og venter svar. Kyndighet gjør at en lærer kan makte å sette stoffet i perspektiv og møte både elever og kolleger med åpenhet og frisinn. Å kunne gi forklaringer og eksempler tilpasset hver enkelts forutsetning og ståsted, krever systematisk og bred kunnskap om et felt. Formidlingsevne og aktiv læring Men fagkunnskap er ikke nok for å være en god lærer det kreves også engasjement og formidlingsevne. En god lærer kan sitt stoff, og vet hvordan det skal formidles for å vekke nysgjerrighet, tenne interesse og gi respekt for faget. Aktive formidlere trenger gode hjelpemidler. Lærebøker og læremidler er vesentlig for undervisningens kvalitet. De må derfor utformes og brukes i samsvar med prinsippene i den nasjonale læreplan. Læring som lagarbeid Lærere er ledere av elevenes arbeidsfellesskap. I klasserom og verksted må det være ro og ryddighet nok til at de kan fungere som seriøse arbeidsplasser. Og rammene må være faste nok til at de viltre eller vimsete får sjanse til å konsentrere seg. Et arbeidsmiljø virker godt når alle tar inn over seg at de former vilkårene for hverandre, og at de derfor må ta hensyn til andre. Framgang avhenger derfor ikke bare av hvordan lærerne fungerer i forhold til hver av elevene, men også hvordan de får elevene til å fungere i forhold til hverandre. I et godt arbeidslag hever deltakerne kvaliteten på hverandres arbeid. Her har også elevene ansvar for planlegging, utføring og vurdering av arbeidet. Opplæringens personale skal også fungere i et fellesskap av kolleger som deler ansvaret for elevenes utvikling. Dette blir med dagens skoleutvikling ikke bare en større oppgave den blir også mer mangfoldig ved at nye yrkesgrupper knyttes til skolens virke. Den sammensatte lærerstab er en rikdom fordi lærere med ulik kompetanse kan utfylle hverandre både faglig og sosialt. Samtidig er samordningen av innsatsen og samspillet mellom kollegene avgjørende for de resultater som nås. Dette stiller krav til skolens ledelse. Lærernes mulighet for å yte sitt beste forutsetter overskudd og trivsel, og en arbeidsgiver med sans for læreryrkets egenart og særpreg. 9

10 Det allmenndannede menneske Konkret kunnskap og helhetlig referanseramme I opplæringen må kunnskap alltid utgjøre et gjennomtenkt utvalg som presenteres med progresjon, slik at det gir oversikt og skaper sammenheng. Konkret kunnskap er nødvendig for læring, og undervisningsopplegget må derfor angi hva elevene bør bli fortrolige med, i hvilken rekkefølge og på hvilke trinn. Internasjonalisering og tradisjonskunnskap God allmenndannelse skal bidra til nasjonal identitet og solidaritet ved å gi et felles preg forankret i språk, tradisjon og lærdom på tvers av lokalsamfunn. Da blir det også lettere for elever som skifter bosted å finne feste på nytt, fordi flytting blir en bevegelse innenfor et kjent fellesskap. Båndene mellom generasjonene blir tettere når de deler erfaringer og innsikt eller opplevelser, sanger og sagn. Nykommere innlemmes lettere i vårt samfunn når underforståtte trekk i vår kultur gjøres tydelige for dem. Det samarbeidende menneske En persons evner og identitet utvikles i samspillet med andre - mennesket formes av sine omgivelser samtidig som det er med på å forme dem. En sammensatt ungdomskultur Samtidig er den formelle undervisningen bare en del av barns og unges livsfelt. Oppveksten er også en tumletid. Flere enn noen gang før er aktive i sport og musikk, i organisasjoner og lag, i kor og klubber, der de setter sine egne standarder i kretser av venner, påvirker og påvirkes av sitt eget miljø. Skolen må finne den vanskelige balansen mellom å anspore, utnytte og danne motvekt mot den kultur de unge selv skaper. Plikter og ansvar Elever og lærlinger bør ta del i et bredt spekter av aktiviteter der alle får plikter for arbeidsfellesskapet: øvelse i å stå fram for andre, presentere et syn, legge planer, sette dem i verk og gjennomføre et opplegg. Det integrerte menneske Å gi rom for barns kultur og unges stil- og ruste dem til å gå inn og ta ansvar i de voksnes verden; å kjenne og pleie nasjonal arv og lokale tradisjoner for å bevare egenart og særdrag - og åpent møte andre kulturer for å kunne gledes av mangfoldet i menneskelige ytringsformer og å lære av kontraster. Å gi sterke opplevelser ved de fremste menneskelige ytelser slik vi kjenner dem fra litteratur og kunst, fra arbeid, handling og forskning - og gi hver enkelt sjansen til å oppdage og utvikle de kimer som ligger i egne anlegg. Å åpne sansene for de mønstre som har festnet seg som tradisjoner, i alt fra musikk til byggekunst - og fantasi til å tenke nytt og evne til å bryte opp. 10

11 Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I kunst og håndverk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer, fra det beskrivende til det mer analyserende og vurderende. Presentasjon av eget arbeid, muntlige beskrivelser og vurderinger står sentralt. Muntlig ferdighet er også viktig i forbindelse med refleksjon over og vurdering av opplevelser, estetiske virkemidler og sammenhenger. Å kunne uttrykke seg skriftlig i kunst og håndverk innebærer blant annet å uttrykke seg visuelt ved hjelp av tegn og symboler. Utvikling av skriftlig og visuell kompetanse skjer ved å omsette fakta, ideer og holdninger til tegn. For å opprettholde den visuelle ferdigheten parallelt med utviklingen av skriveferdigheten er bevisst og allsidig arbeid med tegning like viktig på alle trinn. Å kunne lese i kunst og håndverk dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og om å få inspirasjon til skapende arbeid. Visuell kommunikasjon gjennomsyrer faget og bidrar til utvikling av tekstforståelse. For å nyttiggjøre seg informasjon og unngå å bli lurt av visuell retorikk er det viktig å kunne lese og forstå ulike tekstuttrykk. Tolkning av diagrammer og andre visuelle representasjoner, som for eksempel bruksanvisninger og arkitekttegninger, danner grunnlag for viktige beslutninger. Å kunne regne i kunst og håndverk innebærer blant annet å arbeide med proporsjoner, dimensjoner, målestokk og geometriske grunnformer. Tegning innebærer vurdering av proporsjoner og to- og tredimensjonale representasjoner. Sammenhengen mellom estetikk og geometri er også et vesentlig aspekt i arbeidet med dekor og arkitektur. Regneferdighet kreves også i arbeid med ulike materialer og teknikker. Å kunne bruke digitale verktøy i kunst og håndverk er viktig for å søke informasjon og for selv å produsere informasjon i tekst og bilder. Produksjon av digitale bilder står sentralt i elevenes arbeid med foto, skanning, animasjon, film og video. I denne sammenheng inngår holdninger til kildekritikk, personvern og kjennskap til regler om opphavsrett. Multimedier inngår i presentasjon av egne og andres arbeid. Kunnskap om estetiske og digitale virkemidler er avgjørende for bevisst kommunikasjon. Opplæringen skal fremme kulturforståelse og bidra til utvikling av både selvinnsikt og identitet, respekt og toleranse. Elevene skal møte kunst og kulturformer som uttrykker både menneskers individualitet og fellesskap og som stimulerer deres kreativitet og nyskapende evner. De skal få mulighet til å bruke sine skapende evner gjennom ulike aktiviteter og uttrykksformer. Dette skal gi grunnlag for refleksjon, følelser og spontanitet. Fra Kulturell kompetanse Læringsplakaten, Læreplanen Kunnskapsløftet LK06 11

12 Grunnlagsdokument LK06 Hovedområde Faglig fokus Hovedemner Innhold Visuell kommunikasjon Eksperimentering med visuelle virkemidler Praktisk skapende arbeid med todimensjonal form Digitale virkemidler Form, farge og komposisjon Ideutvikling Problemløsning Symbolbehandling Kompetansemål 1.2. Kompetansemål 3.4. Kompetansemål Kompetansemål *uttrykke egne opplevelser gjennom tegning *blande og bruke primærfarger i eget skapende arbeid *eksperimentere med form, farge og rytme i border *visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer *benytte overlapping i arbeid med tegning og maling *bruke enkle funksjoner i digitale bildebehandlingsprog ram *identifisere og samtale om bruk av symbolfarger *lage enkle utstillinger av egne arbeider *bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder både med og uten digitale verktøy *benytte kontraster mellom diagonale, horisontale og vertikale retninger i enkel komposisjon for å gi illusjon av ro og bevegelse *skille mellom blanding av pigmentfarger og lysfarger *bruke egenskygge og slagskygge i tegning *bruke ulike grafiske teknikker i eget arbeid *lage tegneserier og redegjøre for sammenhenger mellom tegneserier og film *fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt *sette sammen og vurdere hvordan skrift og bilde kommuniserer og påvirker hverandre i ulike sammenhenger. *bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser *bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram *tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruk av egne virkemidler *vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill *stilisere motiver med utgangspunkt i egne skisser i arbeid med mønster, logo, skilt og piktogrammer *dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner 12

13 Hovedområde Faglig fokus Hovedemner Innhold Design Formgiving av gjenstander. Utforming av ideer, arbeidstegninger, produkter og bruksformer. Arbeid direkte i materialer. Arbeid med skisser og modeller. Kompetansemål 1.2. Kompetansemål 3.4. Kompetansemål Kompetansemål *lage enkle gjenstander og former i papir og tekstil gjennom å rive, klippe, lime, tvinne og flette *lage enkle gjenstander i leire *bygge med enkle geometriske grunnformer *gjenkjenne og beskrive enkle bruksgjenstander *planlegge og lage enkle bruksgjenstander *lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer *bruke enkle, hensiktsmessige håndverktøy i arbeid med leire, tekstil, skinn og tre *eksperimentere med enkle geometriske former i konstruksjon og som dekorative formelementer *undersøke, visualisere og presentere hvordan enkle bruksgjenstander har fått sin form, fra idé til ferdig produkt *lage enkle bruksformer i ulike materialer og kunne gjøre rede for sammenheng mellom idé, valg av materialer, håndverksteknikker, form, farge og funksjon *bruke formelementer fra ulike kulturer i utforming av gjenstander med dekorative elementer *benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider *bruke symaskin og enkelt elektrisk håndverktøy i en formgivingsprosess *bruke ulike sammenføyningsteknikker i harde og myke materialer *vurdere design og industriell produksjon av kjente bruksgjenstander fra hverdagen og gjennomføre enkle forbrukertester *designe produkter ut fra en kravspesifikasjon for form og funksjon *beskrive ulike løsningsalternativer i design av et produkt ved hjelp av skisser og digital programvare *skape klær og drøfte mote, pris og kvalitet i et forbrukerperspektiv *samtale om hvordan urfolk og andre kulturer har påvirket og inspirert ulike designuttrykk *beskrive livsløpet til et produkt og vurdere konsekvenser for bærekraftig utvikling, miljø og verdiskaping *lage funksjonelle bruksgjenstander og vurdere kvaliteten på eget håndverk *gjøre rede for særtrekk ved nordisk design i et internasjonalt perspektiv 13

14 Hovedområde Faglig fokus Hovedemner Innhold Kunst Fritt skapende arbeid innenfor bilde og skulptur. Inspirasjon fra kunsthistorien, fra helleristninger via antikken og renessansen til dagens kunstverk i vårt flerkulturelle samfunn, danner utgangspunkt og referanse for elevens fantasi og eget skapende arbeid i ulike materialer. Arbeid direkte i materialer. Arbeid med skisser og modeller. Kompetansemål 1.2. Kompetansemål 3.4. Kompetansemål Kompetansemål *gjenkjenne kunst i skolens nærmiljø og bruke dette som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer *samtale om bildene til ulike nasjonale, samiske og nordiske eventyrillustratører og bruke det som utgangspunkt for eget skapende arbeid *bruke dekorative elementer fra kunst og kunsthåndverk i egne arbeider *bruke originalkunst i skolens nærmiljø som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer *bruke elementer fra helleristninger til antikken som utgangspunkt for eget skapende arbeid *samtale om hvordan kunstnere i ulike kulturer har visualisert natur og benytte dette som utgangspunkt for eget arbeid *samtale om sin opplevelse av samtidskunst *samtale om opplevelse av hvordan kunstnere har benyttet form, lys og skygge og bruke dette i eget arbeid med bilde og skulptur *gjøre rede for hvordan sentrale kunstnere i nasjonalromantikken, renessansen, impresjonismen og ekspresjonismen på ulike måter har satt spor etter seg *sammenligne bruk av teknikker og virkemidler innenfor folkekunst og kunsthåndverk i ulike kulturer ved bruk av digitale og andre kilder *diskutere hvordan kunstnere i ulike kulturer har framstilt mennesker gjennom tidene, og bruke dette som utgangspunkt for eget skapende arbeid med portrett og skulptur *samtale om opplevelse av hvordan kunstnere til forskjellige tider og i ulike kulturer har uttrykt seg gjennom foto, film og video, og bruke dette som utgangspunkt for eget arbeid *sammenligne og vurdere ulike retninger og tradisjoner innenfor to- og tredimensjonal kunst 14

15 Hovedområde Faglig fokus Hovedemner Innhold Arkitektur Kunnskap om det fysiske nærmiljøet. Kunnskap om hvordan bygningskulturen, inne- og uterom, kan påvirke vår hverdag. Tegning og bygging av modeller i målestokk. Kompetansemål 1.2. Kompetansemål 3.4. Kompetansemål Kompetansemål *lage enkle modeller av hus i naturmaterialer *tegne hus fra nærmiljøet rett forfra og rett fra siden *samtale om opplevelsen av ulike typer hus og rom i nærmiljøet *planlegge og bygge modeller av hus og rom ved hjelp av digitale verktøy og enkle håndverksteknikker *tegne hus og rom sett rett ovenfra, rett forfra og rett fra siden *samtale om gater, plasser og bygninger med forskjellige bruksfunksjoner i nærmiljøet *bygge modeller av hus i målestokk med utgangspunkt i egne arbeidstegninger *montere utstillinger og andre presentasjoner i ulike typer rom *beskrive særtrekk ved bygninger i nærmiljøet og sammenligne med nasjonale og internasjonale stilretninger *tegne hus og rom ved hjelp av topunktsperspektiv *samtale om arkitekttegninger og digitale presentasjoner av byggeprosjekter, vurdere tilpasning til omgivelsene og skissere ulike løsninger *vurdere funksjonell innredning av rom, stil og smak og visualisere egne løsninger *forklare hvordan klima, kultur og samfunnsforhold påvirker bygningers konstruksjon, valg av materialer, form, uttrykk og symbolfunksjon *bygge og teste bærende konstruksjoner i ulike materialer 15

16 1. TRINN Elevene skal dette året Vise respekt for andres arbeid Vite hva primær og sekundærfarger er Kunne bruke relieff som uttrykk Tverrfaglige prosjekter forankret i LK06 Norrøne guder og vikingtiden. Edvard Munch i eventyret. Mønstre i matematikken. Eksempler på referanser til LK06 for tverrfaglige prosjekter: Det faglige innhold i prosjektene skal være forankret i læringsmålene i LK06 sin generelle del og i prinsipper for opplæringa (Læringsplakaten) samt i læreplaner for fag gjennom innholdskomponenter og kompetansemål for fagene (eksempelvis norsk, samfunnsfag, naturfag, kunst og håndverk). Eksempler fra kompetansemål etter 2.trinn: norsk - arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing. - uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk, bevegelser. matematikk - gjøre overslag over mengder, telle opp, sammenligne tall og uttrykke talstørrelser på varierte måter. samfunnsfag - presentere historiske emner ved hjelp av skrift, tegninger, bilder, film, modeller og digitale verktøy. naturfag - bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet. - gjenkjenne og beskrive dyrearter og sortere dem. kunst og - uttrykke egne opplevelser gjennom tegning. håndverk - bruke dekorative elementer fra kunst og kunsthåndverk i egne arbeider. - lage enkle gjenstander i papir/tekstil gjennom å rive, klippe, lime, tvinne og flette. 16

17 Kompetansemål etter 1. årstrinn Visuell kommunikasjon. Uttrykke egne opplevelser gjennom tegning. Blande og bruke primærfarger i eget skapende arbeid. Eksperimentere med form, farge og rytme i border. Mål Konkretisering/oppgaver Innhold/metode Vurdering/ kartlegging Kunne utrykke egne opplevelser gjennom tegning. Vi lager kunstmappe/bok. A3 størrelse eller mer. Blyant, maleskrin, tusj, pastell og oljefarger. Kunne fortelle om det uttrykket de har skapt. Hva er tanken bak? Lære om primærfarger og bruke det i eget skapende arbeid. Vi lærer om Ittens fargesirkel, og hvordan man blander primærfarger til sekundærfarger. Vi ser på kunstbilder, og lager vårt eget maleri på A3 ark, som vi maler på staffeli. Kan elevene primærfargene og bruke dem i eget uttrykk? Elevene forteller om hva primærfarge er og hvordan man blander sekundærfarge. Eksperimentere med form, farge og rytme i border. Vi lager fine mønstre i kunstmappa/boka. (Matematikk) Fargeblyanter. Samtale om rytme i border. Kan de gjentakelse i border? 17

18 Kompetansemål etter 1. årstrinn Design. Lage enkle gjenstander og forme i papir og tekstil gjennom å rive, klippe, lime, tvinne og flette. Lage enkle gjenstander i leire. Bygge med enkle geometriske grunnformer. Gjenkjenne og beskrive enkle bruksgjenstander. Mål Konkretisering/oppgaver Innhold/metode Vurdering/ kartlegging Oppøve motoriske ferdigheter gjennom eget skapende arbeid. Laminere blader. Fingerhekle/tvinne bånd. Skåler i pappmasje. Forme bokstaver i ulike materialer. Rive, klippe, lime, tvinne, flette. Kartong og tekstil. Utstilling f.eks. bokstaver. Mestrer elevene disse motoriske ferdighetene? Kunne lage enkle gjenstander i leire. Lage relieffer av norrøne guder (Samf.fag) Gjennomgå hva et relieff er. Kna og kjevle leire. Samtale om hva leire er og hva et relieff er. Utstilling. Mestrer elevene å arbeide med leire? Kunne de enkle geometriske grunnformene. Bygge med geometriske former i f.eks. jovo eller lego. (Matematikk) Bygge enkle hus og båter i f.eks. jovo eller lego. Kan elevene navnet på de enkle geometriske formene i byggverkene? Kunne gjenkjenne og beskrive enkle bruksgjenstander fra elevens hverdag. Snakke om ting de har tatt med seg hjemmefra, gammelt og nytt. (Norsk) Tegne og skrive om bruken av gjenstandene i kunstmappa/boka. Utstilling av gjenstandene. Kan de beskrive gjenstandene? 18

19 Kompetansemål etter 1. årstrinn Kunst. Gjenkjenne kunst i skolens nærmiljø og bruke dette som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer. Samtale om bildene til ulike nasjonale, samiske og nordiske eventyrillustratører og bruke det som utgangspunkt for eget skapende arbeid. Bruke dekorative elementer fra kunst og kunsthåndverk i egne arbeider. Mål Konkretisering/oppgaver og ideer Innhold/metode Vurdering/ kartlegging Kunne gjenkjenne kunst i skolens nærmiljø og bruke dette som utgangspunkt for egne bilder. Gå å se på skulpturer i nærmiljøet / malerier på skolen. Ta gjerne utgangspunkt i kulturløyper (CD av Anne- Grethe Ellingsen) Lage skisser av lokale skulpturer. Lim inn i kunstmappa/boka. Vet eleven hvilken kunst som er i skolens nærmiljø? Lære om tre eventyrillustratører og bruke kunnskapen som utgangspunkt for eget skapende arbeid med eventyr. Vi lager eventyr og illustrerer disse i kunstmappa/boka. Vi ser på bilder av Theodor Kittelsen, Jon Savio, og Erik Werenskjold. Skrive eventyr og tegne rett i boka. Kan eleven navnet på tre eventyrillustratører og hva de tegnet til? Bruke dekorative elementer fra kunst og kunsthåndverk i egne arbeider. Trykk med forskjellige frukt og grønnsaker. Bladtrykk, avtrykk av strå. Utstilling. Si noe fint om hverandres arbeid. 19

20 Kompetansemål etter 1. årstrinn Arkitektur Lage enkle modeller av hus i naturmaterialer. Tegne hus fra nærmiljøet rett forfra og rett fra siden. Mål Konkretisering/oppgaver og ideer Innhold/metode Vurdering/ kartlegging Kunne lage enkle modeller av hus i naturmaterialer. Lage hus av naturmaterialer vi finner på turdager og tar med til skolen. Gjøre oppgaven ute i naturen og dokumentere med foto. Tilpasse kvister og greiner, løv og mose til div. hustyper. Fotoutstilling. Mestrer de å lage små hus? Kunne tegne hus fra nærmiljøet rett forfra og rett fra siden. Gå ut i nærmiljøet og tegne hus forfra og rett fra siden. Lime inn tegningene i kunstmappa/boka. Mestrer de å tegne hus rett forfra og fra siden? 20

21 2. TRINN Elevene skal dette året Vite hva som er varme og kalde farger. Bruke leireverktøy. Vite hvordan man skal bruke en pensel (eksperimentere med ulike typer pensler). Tverrfaglige prosjekter forankret i LK06 Verdensrommet. Eksempler på referanser til LK06 for tverrfaglige prosjekter: Det faglige innhold i prosjektene skal være forankret i læringsmålene i LK06 sin generelle del og i prinsipper for opplæringa (Læringsplakaten) samt i læreplaner for fag gjennom innholdskomponenter og kompetansemål for fagene(eksempelvis norsk, samfunnsfag, naturfag, kunst og håndverk). Eksempler fra kompetansemål etter 2.trinn: norsk - arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing. - uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk, bevegelser. matematikk - gjøre overslag over mengder, telle opp, sammenligne tall og uttrykke tallstørrelser på varierte måter. samfunnsfag - presentere historiske emner ved hjelp av skrift, tegninger, bilder, film, modeller og digitale verktøy. naturfag - bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet. - gjenkjenne og beskrive dyrearter og sortere dem. kunst og - uttrykke egne opplevelser gjennom tegning håndverk - bruke dekorative elementer fra kunst og kunsthåndverk i egne arbeider. - lage enkle gjenstander i papir/tekstil gjennom å rive, klippe, lime, tvinne og flette. 21

22 Kompetansemål etter 2. årstrinn Visuell kommunikasjon. Uttrykke egne opplevelser gjennom tegning. Blande og bruke primærfarger i eget skapende arbeid. Eksperimentere med form, farge og rytme i border. Mål Konkretisering/oppgaver og ideer Innhold/metode Vurdering/ kartlegging Kunne uttrykke egne opplevelser gjennom tegning. Tegne etter turer med klassen. Kan eleven utrykke egne opplevelser gjennom tegning? Kunne blande og bruke primærfarger i eget skapende arbeid. Vi lager fargesirkelen og blander primærfarger til sekundærfarger. Vi maler et eget primærfargebilde på A3 ark. Utstilling. Kan eleven blande og bruke primærfarger i eget arbeid? Kunne eksperimentere med form, farge og rytme i border. Lage border. Ta utgangspunkt i geometriske former. (Matematikk) Lag bordene med fargeblyanter i kunstmappa/boka. Klarer de å gjenta rytme i borden? 22

23 Kompetansemål etter 2. årstrinn Design. Lage enkle gjenstander og forme i papir og tekstil gjennom å rive, klippe, lime, tvinne og flette. Lage enkle gjenstander i leire. Bygge med enkle geometriske grunnformer (kan sløyfes gjøres på 1. trinn). Mål Konkretisering/oppgaver og ideer Innhold/metode Vurdering/ kartlegging Oppøve motoriske ferdigheter gjennom eget skapende arbeid. Vi lager bokmerker. Klipper og limer i farget tekstil. Laminerer det ferdige resultatet. Fingerhekler tråd til bokmerket. Fortløpende vurdering av ferdighetene. Kunne lage enkle gjenstander i leire. Vi lager navneskilt til rommet vårt. Repetere hva relieff er. Bruke leireverktøy. Vurdere hvordan de bruker leireverktøy. Kunne bygge med enkle geometriske grunnformer. Vi bygger raketter og planeter med gjenbruksmaterialer (Naturfag, Matematikk) Snakke om de ulike geometriske figurene (sylinder, trekant osv). Elevene beskriver hva de har brukt av geometriske grunnformer, og hvordan de har bygd figurene. 23

24 Kompetansemål etter 2. årstrinn Kunst Samtale om bildene til ulike nasjonale, samiske og nordiske eventyrillustratører og bruke det som utgangspunkt for eget skapende arbeid. Bruke dekorative elementer fra kunst og kunsthåndverk i egne arbeider. Mål Konkretisering/oppgaver og ideer Innhold/metode Vurdering/ kartlegging Lære og samtale om bilder til ulike kunstnere og bruke det som utgangspunkt for eget skapende arbeid. Harald Sohlberg, kunstner som det læres om. Lage fortellinger og bilder/ gjensvar til kunstmappa/boka. Tove Janson, Thorbjørn Egner, Lære om deres eventyr og illustrasjoner. Samtale og vise hvordan man bruker pensler. Akvarellpapir, vannmaling. Kunstmappa/boka. Utstilling. Kan de enkle kjennetegn med de ulike kunstnerne? Kunne bruke dekorative elementer fra kunst og kunsthåndverk i egne arbeider. Studere kunst (bilder fra nasjonalromantikken) og kunsthåndverk (f.eks. selburosa, mariusmønster) og bruke som utgangspunkt for oppgaver. Lage skisser i boka og leirefigurer. Utstilling. Arbeidsbok. Kan de gjenskape elementer fra kunsthåndverk i eget arbeid? 24

25 Kompetansemål etter 2. årstrinn Arkitektur. Lage enkle modeller av hus i naturmaterialer. Tegne hus fra nærmiljøet rett forfra og rett fra siden. Samtale om opplevelsen av ulike typer hus og rom i nærmiljøet. Mål Konkretisering/oppgaver og ideer Innhold/metode Vurdering/ kartlegging Kunne lage enkle modeller av hus (f.eks. lavvo, fjøs, blokk, gamme, stabbur) i naturmaterialer. Bruke gjenbruksmaterialer og evt. finne materialer ute i naturen på f.eks. en turdag. Lage hus av materialene de finner, eventuelt tegne de i kunstmappa/boka, samt gi en beskrivelse av hva slags hus de har laget. Kan de fortelle om huset og hvordan de har laget det og hvem som bor der? Observere og kunne gjengi form (firkanter, trekanter). Gå ut i nærmiljøet, se på ulike hus rett forfra og fra siden. Tegne sitt hus. Evt. sette sammen av geometriske figurer. Utstilling. Kan eleven bruke begrepene trekant og firkant? Kunne samtale om opplevelsen av ulike typer hus og rom i nærmiljøet. Besøke spesielle hus og kirker i nærmiljøet. Snakke om f.eks. dørene og vinduene på husene (jfr. Dører og vinduer i Bodø av A-G Ellingsen). Tegne og fotografere fra turen i kunstmappa/boka. Fotoutstilling. Mestrer eleven og fortelle om ulike typer hus og rom i nærmiljøet? 25

26 3. TRINN Elevene skal dette året Vite hva en collage er. Kunne fingerhekle. Kunne flette og tvinne en tråd. Vite hva en plantegning er. Tverrfaglige prosjekter forankret i LK06 Gården setting av potet. Vårt lokalmiljø (ved ungt entreprenørskap) Lære om lokalt næringsliv. Eksempler på referanser til LK06 for tverrfaglige prosjekter: Det faglige innhold i prosjektene skal være forankret i læringsmålene i LK06 sin generelle del og i prinsipper for opplæringa (Læringsplakaten) samt i læreplaner for fag gjennom innholdskomponenter og kompetansemål for fagene(eksempelvis norsk, samfunnsfag, naturfag, kunst og håndverk). Eksempler fra kompetansemål etter 4.trinn: norsk - lage fortellinger ved å kombinere bilde, lyd og ord. matematikk - sammennligne størrelser ved hjelp av egnede måleredskaper og enkel beregning med og uten digitale hjelpemidler. - løse praktiske oppgaver som gjeld, kjøp og salg. samfunnsfag - presentere historiske emner ved hjelp av skrift, tegninger, bilder, film, modeller og digitale verktøy. - gjenkjenne historiske spor i sitt eget lokalmiljø og undersøke lokale samlinger og minnesmerker. - bruke bilder, film og andre kilder for å fortelle om viktige landskap og landskapsformer i Norge. naturfag kunst og håndverk - innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler. - argumentere for forsvarlig framferd i naturen. - lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer. - bruke originalkunst i skolens nærmiljø som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer. 26

27 Kompetansemål etter 3. årstrinn Visuell kommunikasjon Visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer. Identifisere og samtale om bruk av symbolfarger. Mål Konkretisering/oppgaver og ideer Innhold/metode Vurdering/ kartlegging Kunne visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer. Høstbilde\collage. Lage skulpturer av ballonger og pappmasje. Samle høstblader, rive biter i høstfarger fra ukeblader. Snakke kort om overlapping. Lage utstilling på klasserommet/korridor. Fortelle om hvilke teknikker og materialer de har brukt. Kunne identifisere og samtale om bruk av symbolfarger. Bilde med symbolfarger ut fra temaer, f.eks. trafikk. Lage bilde med symbolfarger. Utstilling. Kan elevene symbolfargene og mestrer de å bruke dem? 27

28 Kompetansemål etter 3. årstrinn Design Planlegge og lage enkle bruksgjenstander. Lage enkle gjenstander gjennom å veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer. Bruke enkle, hensiktsmessige håndverktøy i arbeid med leire, tekstil, skinn og tre. Eksperimentere med enkle geometriske former i konstruksjon og som dekorative formelementer. Undersøke, visualisere og presentere hvordan enkle bruksgjenstander har fått sin form, fra ide til ferdig produkt. Mål Konkretisering/oppgaver og ideer Innhold/metode Vurdering/ kartlegging Kunne planlegge og lage enkle bruksgjenstander. De samiske fargene er utgangspunktet: Lage samisk pung. Skinn/filt. Tvinne tråd. Lage mønster. Sy sammen. Kan eleven tvinne tråd og sy enkle sting? Lage enkle gjenstander gjennom å forme, strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer. Drømmefanger. Fingerhekle og veve en sol. Bygge hytter (i papir/ i tre). Brodere. Lage krukker. Utstyr: Nål, tommestokk, hammer, sag og keramikkredskaper. Kan eleven fingerhekle? Kunne bruke enkle, hensiktsmessige håndverktøy i arbeid med leire, tekstil, skinn og tre. Se rutene ovenfor. Kan eleven bruke saks, leireverktøy og annet hensiktsmessig håndverktøy? Kunne eksperimentere med enkle geometriske former i konstruksjon og som dekorative formelementer. Glassmaleri eller snøkrystaller. (Hente inspirasjon fra glassmalerier fra ulike kirker.) Silkepapir som limes på papir. Lage utstilling. Si noe positivt om andres arbeid. Kan eleven sette sammen geometriske former til et utrykk? Kunne undersøke, visualisere og presentere hvordan enkle bruksgjenstander har fått sin form, fra ide til ferdig produkt. Samtale om hvorfor gjenstander har den formen de har, og hvilken funksjon den har. Binders. Ostehøvel. Spark. Ause. Øks. Hammer. Kniv og gaffel. Har eleven forståelse av prosessen fra ide til ferdig produkt? 28

29 Kompetansemål etter 3. årstrinn Kunst Bruke originalkunst i skolens nærmiljø som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer. Bruke elementer fra helleristninger til antikken som utgangspunkt for eget skapende arbeid. Mål Konkretisering/oppgaver og ideer Innhold/metode Vurdering/ kartlegging Kunne bruke originalkunst i skolens nærmiljø som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer. Se på Skulpturlandskap Nordland Evt. gå Skulpturløye. Bruke spørsmålsark som følger med. Lage sine egen skulptur. Omfalos (Bodøgaard). Dynamikk (Haukeland) Skrive, tegne, leire og tre. Mestrer eleven å gjenskape inntrykk? Kunne bruke elementer fra helleristninger til antikken som utgangspunkt for eget skapende arbeid. Lage helleristninger i keramikk (tverrfaglig i forhold til steinalderen). Lage linotrykk. Lage bilder med kullstift. Leire. Kullstift. Linotrykk. Har eleven forståelse for hva helleristninger er, og kan de bruke det i eget skapende arbeid? 29

30 Kompetansemål etter 3. årstrinn Arkitektur Planlegge og bygge modeller av hus og rom ved hjelp av digitale verktøy og enkle håndverksteknikker. Tegne hus og rom sett rett ovenfra, ett forfra og rett fra siden. Samtale om gater, plasser og bygninger med forskjellige bruksfunksjoner i nærmiljøet. Mål Konkretisering/oppgaver og ideer Innhold/metode Vurdering/ kartlegging Kunne planlegge og bygge modeller av hus og rom ved hjelp av digitale verktøy og enkle håndverksteknikker. Kunne tegne hus og rom sett rett ovenfra, rett forfra og rett fra siden. Kunne samtale om gater, plasser og bygninger med forskjellige bruksfunksjoner i nærmiljøet. Prosjekt (Naturfag, norsk, matematikk): Lage gata vår, bondegården eller lignende. Turer i nærområdet. Se på hus og andre bygninger. Vise eksempler. Lage plantegninger. Bygge modeller i papir/papp. Skisse og tegne rett forfra og rett fra siden. Lage utstilling. Mestrer eleven å bygge modeller, tegne hus rett ovenfra, rett forfra og rett fra siden? Har eleven forståelse at bygningene kan brukes på ulike måter? 30

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN og Håndtverk 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer,

Detaljer

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene?

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? Kompetansemål 1. 2. Trinn Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? muntlige beskrivelser og virkemidler og sammenhenger utvikling av tekstforsåelse.

Detaljer

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte gjenstandene inngår i de fleste områdene

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 33 34 35 36 37 38 39 FAGPRAT Fagets formål & intro Hva

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN Årstimetallet i faget: 95 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Tonje Svendsen Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk

Læreplan i kunst og håndverk Læreplan i kunst og håndverk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/khv1-01 Formål Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 33 34 FAGPRAT Fagets formål & intro Design X X X X X

Detaljer

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Årstimetallet i faget: Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 34 35 35 36 FAGPRAT Fagets formål Hva er Kunst? Hva

Detaljer

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 34 35 36 37 FAGPRAT Fagets formål Hva er Kunst? Hva

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 7 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon

Detaljer

14. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

14. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 14. september 2018 Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 6 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende

Detaljer

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder.. Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Kunst og håndverk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 5 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord Kompetansemålene som vektlegges for skoleåret 2011 2012

Detaljer

5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2017 Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 5 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende

Detaljer

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 6 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 95 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte gjenstandene inngår i de fleste områdene

Detaljer

5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2017 Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 6 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

5 4 3 Kunne gjenkjenne arkitekttegninger og digitale presentasjoner av byggeprosjekter. Gi eksempel på tilpasning til omgivelsene.

5 4 3 Kunne gjenkjenne arkitekttegninger og digitale presentasjoner av byggeprosjekter. Gi eksempel på tilpasning til omgivelsene. Kunst og håndverk ARKITEKTUR tegne hus og rom ved hjelp av Kunne tegne hus og rom ved hjelp av topunktsperspektiv på en meget god teknisk måte som viser stor topunktsperspektiv grad av selvstendighet.

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. KLASSE TEKSTIL OG TEGNING

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. KLASSE TEKSTIL OG TEGNING ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. KLASSE 2017-2018 TEKSTIL OG TEGNING FAGLÆRER: Eva Ternsten og Ståle Tangset LÆREBOK: Elsness, Haabesland og Vavik: Kunst og håndverk 6.klasse Å kunne uttrykke seg muntlig

Detaljer

ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK:

ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN Årstimetallet i faget:38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 95 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Gjennomgående plan i KUNST OG HÅNDVERK for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

Gjennomgående plan i KUNST OG HÅNDVERK for trinn. ved Atlanten ungdomsskole Gjennomgående plan i KUNST OG HÅNDVERK for 8. -10.trinn ved Atlanten ungdomsskole Side 1 Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 I utgangspunktet er to klasser ( a/b, c/d, e/f ) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 I utgangspunktet er to klasser ( a/b, c/d, e/f ) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 I utgangspunktet er to klasser (a/b, c/d, e/f) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi

Detaljer

Læringsstrategi Vøl. -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider

Læringsstrategi Vøl. -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider 4 Design -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider Læringsmål -Lære å pusse tre - Lære å polere tre -Lære å overflatebehandle tre: beise, male med olje, male med maling - Lære å

Detaljer

KUNST OG HÅNDVERK kjennetegn på måloppnåelse NUS HOVEDOMRÅDE Visuell kommunikasjon:

KUNST OG HÅNDVERK kjennetegn på måloppnåelse NUS HOVEDOMRÅDE Visuell kommunikasjon: KUNST OG HÅNDVERK kjennetegn på måloppnåelse NUS HOVEDOMRÅDE Visuell kommunikasjon: 1. bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser 2. bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. KLASSE TEKSTIL OG TEGNING

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. KLASSE TEKSTIL OG TEGNING ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. KLASSE 2016-1217 TEKSTIL OG TEGNING FAGLÆRER: Heidi Marie Fahre og Ståle Tangset LÆREBOK: Elsness, Haabesland og Vavik: Kunst og håndverk 6.klasse Å kunne uttrykke seg muntlig

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 1. TRINN 2016/2017

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 1. TRINN 2016/2017 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 1. TRINN 2016/2017 Faglærere: Linda Grøtt og Linda Hirth MÅL (K06) TEMA TIPS ARBEIDSFORM VURDERING Uttrykke egne opplevelser gjennom tegning Blande og bruke primærfarger

Detaljer

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Kunst & håndverk 10. kl 2015/2016 3 timer pr. uke Lærebok: Dahl, Johansen og Larsen: Akantus kunst og håndverk for 8. - 10. klasse Faglærer: Katrine E.S. Haraldsen Opplæringen har som mål at elevene skal

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon Sandnes kommune Kjennetegn på ved utgangen av 10.trinn Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser bruke ulike

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Etter 4. årstrinn 7. lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer 8. bruke enkle, hensiktsmessige håndverktøy

Detaljer

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Kunst & håndverk 10. kl 2016/2017 3 timer pr. uke Lærebok: Dahl, Johansen og Larsen: Akantus kunst og håndverk for 8. - 10. klasse Faglærer: Katrine E.S. Haraldsen Opplæringen har som mål at elevene skal

Detaljer

ÅRSPLAN KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN 19/20

ÅRSPLAN KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN 19/20 ÅRSPLAN KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN 19/20 UKE EMNE SENTRALE KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING LÆREMIDLER 34-45 Akrylmaleri - bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Etter 4. årstrinn 7. lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer 8. bruke enkle, hensiktsmessige håndverktøy

Detaljer

ÅRSPLAN KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN

ÅRSPLAN KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN ÅRSPLAN KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN UKE EMNE SENTRALE KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING LÆREMIDLER 34-40 FanPlastisk - beskrive livsløpet til et produkt og vurdere konsekvenser for bærekraftig utvikling,

Detaljer

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Kunst & håndverk 10. kl 2017/2018 3 timer pr. uke Lærebok: Dahl, Johansen og Larsen: Akantus kunst og håndverk for 8. - 10. klasse Faglærer: Katrine E.S. Haraldsen Opplæringen har som mål at elevene skal

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Arkitektur Visuell kommunikasjon

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Arkitektur Visuell kommunikasjon RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 7. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Arkitektur 34-36

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Etter 2. årstrinn Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse 2019-2020 Antall timer pr : 2 timer Lærer: Heidi Bråthen og Maria Grosmann Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk er integrert

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN 5-7 KUNST OG HÅNDVERK

LOKAL LÆREPLAN 5-7 KUNST OG HÅNDVERK Vedlegg. LOKAL LÆREPLAN 5-7 KUNST OG HÅNDVERK Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Etter 2. årstrinn Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 1. TRINN Årstimetallet i faget:38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

ÅRSPLAN Fag: Kunst & håndverk. Klasse: 5. trinn. Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider frem.

ÅRSPLAN Fag: Kunst & håndverk. Klasse: 5. trinn. Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider frem. ÅRSPLAN 2017-2018 Fag: Kunst & håndverk Klasse: 5. trinn Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider frem. Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering Gruppe Design: Bruke Ark

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse 2017-2018 Antall timer pr uke: 2 timer Lærer: Adeleid Kornmo Amundsen og Heidi Bråthen Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk

Detaljer

Læreplankode: KHV2-01. Læreplan i duodji. Gjelder fra

Læreplankode: KHV2-01. Læreplan i duodji. Gjelder fra Læreplan i duodji Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/khv2-01 Formål Duodji/duodje/duedtie som begrep omfatter all form for skapende aktivitet. I skolesammenheng er duodji/duodje/duedtie samisk

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN FOR KUNST OG HÅNDVERK

LOKAL LÆREPLAN FOR KUNST OG HÅNDVERK LOKAL LÆREPLAN FOR KUNST OG HÅNDVERK SANDNES BARNESKOLE Planen legges til grunn for lærernes planlegging av faget for elevene. Inndeling av kompetansemålene for det enkelte trinn kan fravikes, men må sikres

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 6. og 7. trinn 2015/16 6. og 7. klasse har dette året tre kunst- og håndverks i uka som de har sammen. Vurdering skjer underveis av lærer

Detaljer

Kunst og håndverk for 1. 4. trinn. Helle Bjerkreim Anja Wermskog

Kunst og håndverk for 1. 4. trinn. Helle Bjerkreim Anja Wermskog Kunst og håndverk for 1. 4. trinn GAN Aschehoug Helle Bjerkreim Anja Wermskog Vernissasje Kunst og håndverk 1. 4. trinn Innhold: K06 Hvilke oppgaver dekker de ulike kompetansemålene? Ruteark til fargeblanding,

Detaljer

HØST 2017 Uke Kompetansemål Kunnskapsløftet TEMA Arbeidsmåte Vurdering

HØST 2017 Uke Kompetansemål Kunnskapsløftet TEMA Arbeidsmåte Vurdering HØST 2017 Uke Kompetansemål Kunnskapsløftet TEMA Arbeidsmåte Vurdering Kriterier Hvordan var prosessen? Sjekk i forhold til kriteriene. 34 35 (36 Leirskole) 37 Kunst gjøre rede for hvordan sentrale kunstnere

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Læreplan ved Froland skole

Læreplan ved Froland skole Læreplan ved Froland skole Utdanningsdirektoratets veiledninger til de ulike læreplanene for fag danner grunnlaget for arbeidet med lokale læreplaner på Froland skole Fag: Kunst og håndverk Trinn: 5-7.trinn

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 I utgangspunktet er to klasser (a/b, c/d, e/f) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele klasser.

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse 2016-2017 Antall timer pr : 2 time Lærer: Lillian Harestad Iversen og Maria Grossmann Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk er

Detaljer

FORMÅLET MED KUNST OG HÅNDVERK

FORMÅLET MED KUNST OG HÅNDVERK LOKALE MÅL I K&H FORMÅLET MED KUNST OG HÅNDVERK Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte gjenstandene inngår i de fleste

Detaljer

ÅRSPLAN Laudal skole

ÅRSPLAN Laudal skole ÅRSPLAN 2016-2017 Laudal skole Fag: håndverk Klasse: 1. og 2. Lærer: Trine-Merete Thorkildsen Kompetansemål for 1. og 2-årstrinn Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse 2015-2016

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse 2015-2016 Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse 2015-2016 Antall timer pr : 2 time Lærer: Evelyn Haugen Assistent: Hilde Sletten Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk er integrert

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET 2018-2019 Faglærer: Asbjørn Tronstad Antall klokketimer: 2,25, dvs. 3 skoletimer(45 min) pr. uke. Oppleggene i faget er ikke tidfestet ettersom klassen

Detaljer

Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014

Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014 Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014 Visuell kommunikasjon hovedområde kompetansemål innhold/arbeidsmåter -lære å (blande og) bruke farger i eget skapende arbeid - visualisere og formidle egne

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HANDVERK

ÅRSPLAN I KUNST OG HANDVERK Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Skoleåret: 2017-2018 Faglærer: Tove Antonsen/Raymond Bjellmo ÅRSPLAN I KUNST OG

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk 2017/2018

Årsplan i kunst og håndverk 2017/2018 Årsplan i kunst og håndverk 2017/2018 Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene: Kompetansemål: Læringsmål: Grunnleggende : 34-37 Identitet og vennskap gjennom visuell kommunikasjon og design bruke

Detaljer

ÅRSPLAN Bjelland og Laudal oppvekstsenter

ÅRSPLAN Bjelland og Laudal oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Bjelland og Laudal oppvekstsenter Fag: kunst og håndverk Klasse: 1. og 2 Lærer: Ingebjørg Aurebekk Kompetansemål for 1. og 2-årstrinn Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er

Detaljer

Design/redesign våren 2016. Faglærer: Linda Stangenes

Design/redesign våren 2016. Faglærer: Linda Stangenes UKE KOMPETANSEMÅL TEMA OG OPPLEGG VURDERINGS 1 STØPER I BETONG: LYSESTAKER TIL TE LYS 2 PLANLEGGER Å STØPE LAMPER 3 bruke egnede Støper lamper 4 teknikker, materialer PUSSER LAMPER GRUNNLAG FELLESVURDERING

Detaljer

Duodji/duodje/duedtie uttrykker identitet og tilhørighet og synliggjør forholdet mellom mennesker og ulike miljøer.

Duodji/duodje/duedtie uttrykker identitet og tilhørighet og synliggjør forholdet mellom mennesker og ulike miljøer. Kunnskapsløftet 2006 sier følende om duodji: Formål Duodji/duodje/duedtie som begrep omfatter all form for skapende aktivitet. I skolesammenheng er duodji/duodje/duedtie samisk tradisjonelt håndverk, kunsthåndverk

Detaljer

Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret 2015-2016 Tids rom Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) 35-39 tegne hus ved hjelp av topunktsperspektiv. vurdere funksjonell

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk

Læreplan i kunst og håndverk Læreplan i kunst og håndverk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Kunst og håndverk er et sentralt fag for praktiske ferdigheter, kreativitet og refleksjon

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk for 4. klasse

Årsplan i kunst og håndverk for 4. klasse Årsplan i kunst og håndverk for 4. klasse 2017-2018 Antall timer pr uke: 2 timer Lærer: Maria Grossmann og Marte Fjelldalen Grunnleggende ferdigheter De grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk er

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk

Læreplan i kunst og håndverk Læreplan i kunst og håndverk Om faget Fagets relevans Kunst og håndverk er et skapende og praktisk kulturfag. Faget skal gi elevene kulturforståelse, praktiske ferdigheter og kunnskap om innovasjon og

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gjennom året:

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gjennom året: RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 5. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gjennom året: Uk

Detaljer

Fagplan i kunst og håndverk 4. Trinn

Fagplan i kunst og håndverk 4. Trinn Fagplan i kunst og håndverk 4. Trinn. 2013-2014 Tidspunkt (uke) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 36 - Tegne/fargelegg fra ( Gjennom hele året ) sommerferien Observasjon

Detaljer

Egenevaluering / kommentarer Kunstfoto. ferdigheter. Kunstfoto. Jeg kan forklare begrepet fargekontrast. Klassesamtale/ tavleundervisning (muntlig)

Egenevaluering / kommentarer Kunstfoto. ferdigheter. Kunstfoto. Jeg kan forklare begrepet fargekontrast. Klassesamtale/ tavleundervisning (muntlig) ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Jon Erik Lieberman og Asbjørn Tronstad. 3 klokketimer, d.v.s. 4 skoletimer(45 min) pr. uke. Planen er delt inn etter emne og ikke

Detaljer

Kunst & håndverk 8. kl 2017/ timer pr. uke

Kunst & håndverk 8. kl 2017/ timer pr. uke Kunst & håndverk 8. kl 017/018 timer pr. uke Katrine Sletten Haraldsen Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Visuell kommunikasjon - bruke ulike materialer og redskaper

Detaljer

5.-7.TRINN. Innhold. Visuell kommunikasjo n. Sløyd: Gjennomgang av verktøy og bruken av dem. -Høvel -Pussepapir (oppkutting, klosse)

5.-7.TRINN. Innhold. Visuell kommunikasjo n. Sløyd: Gjennomgang av verktøy og bruken av dem. -Høvel -Pussepapir (oppkutting, klosse) 5.-7.TRINN Hovedområde Visuell kommunikasjo n Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: bruke fargekontraster, forminskning og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder både

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 5.-.7 trinn A-plan 5.-7.trinn har 3 timer kunst og håndverk i uka. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell,

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 1. TRINN Årstimetallet i faget:38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Kropp, bevegelse og helse

Kropp, bevegelse og helse Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke

Detaljer

Kunst & håndverk 8. kl

Kunst & håndverk 8. kl Kunst & håndverk 8. kl 018/019 timer pr. uke Kirsten Riis Opplæringen har som mål at elevene skal kunne bruke de grunnleggende ferdighetene i alle mål: Temaer / hovedområder: Visuell kommunikasjon - bruke

Detaljer

Konkrete læringsmål (aktivitet og læringsmål) Jeg kan tegne et bilde fra sommerferien min

Konkrete læringsmål (aktivitet og læringsmål) Jeg kan tegne et bilde fra sommerferien min VÅGSBYGD SKOLE Varme Vekst Vennskap Årsplan i KOH Klasse 2 Uke 34 35 36 Fag -Uttrykke egne opplevelser gjennom tegning Tegne sommerbilde Kompetansemål L06 muntlig: Refleksjon over opplevelser. Fortelle

Detaljer

KUNST OG HÅNDVERK 3-4 klasse LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK. Etter 4. å rstrinn

KUNST OG HÅNDVERK 3-4 klasse LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK. Etter 4. å rstrinn KUNST OG HÅNDVERK 3-4 klasse 2016-17 LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK Etter 4. å rstrinn Visuell kommunikasjon visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer benytte overlapping i arbeid

Detaljer