,.,... B U H U. Nr.35

Transkript

1 ,.,..... H U B U Nr.35

2 Forsidebildet Bilen på forsiden tilhører Petter Bjerke-LindstrØm og Kirsti SkuI berg. Bildet er tatt sommeren 1982 på Vestlandet, og viser med all tydelighet at åpne biler ikke bare hører hjemme i tropiske strøk, men også på våre breddegrader. h Innhold Side 3 VentilstØY fra RedaktØren 4 Teknisk brevkasse 5 Reisebrev sommeren ' It's nice to be back Historien om et bilkjøp Rabattavtaler.. men drømmen var MGA Jule- og nyttårshilsen Og regnet øste ned LMK-forslag om kjennetegn 22 Neste nummer 23 Etterord fra Redakteuren VI kan Ikke bare MGA, men har også kjennskap til trykksaker." c1!l. Wan6er!}8 J'reKKeri eit.8 Myntgatan Kong.barg Kontakt oss! Tlf. (03)

3 HUMBUG nr. 35 Januar 1984 ORGAN FOR NORSK M.G. KLUBB THE NORWEGIAN CENTRE OF THE M.G. CAR CLUB Stiftet 1970, reorg Redaktør: Klaus Owesen-Lein Redaksjonell medarbeider: Marcel Van berg Klubbens tillitsmenn: Formann: G.lenn Gulbrandsen Finstadlia Finstadjordet S tevne.leder: Arne Kjell Johansen Østhellinga 4 Jooo Drammen Kasserer: Espen Raggan Skogveien 10J 1Jl~o S ta bekk RedaktØr: Klaus Owesen-Lein DeØr vei J Son Varamann: Sverre Bernhardsen Revesporet 1 B ljh7 Hosle Klubbens adresse: Postboks 15, Vindern Oslo J Bankforbinde Ise: Bcrgpn Bank Konto: 51J2.Jo.J9597 postgirokonto: Opplag: 400 Trykket av, M. Van bergs Trykkeri AlS Kongsberg Ettertrykk tillatt med kildeangivelse. Godt nytt M.G.-år med et nytt nummer av vårt medlemsblad "humbug". Vi har hatt en pause i arbeidet med bladet, og i mellomtiden har vi fått et nytt styre som er presentert i spalten til venstre. Vi har visse tanker om bladet i tiden som kommer. Muligens vil vi satse på et blad med tema MGB på samme måte som "humbug" nr. JJ hadde MGA som spesialemne. Andre modeller håper vi også vil kunne bli nærmere omtalt i senere nummer. En komplett oversikt over M.G.-modellene er under arbeid, og vi håper å kunne få denne med i neste nummer. En del av stoffet i dette nummeret burde lidd en bedre skjebne og blitt publisert på et tidligere tidspunkt. Derfor vil vi sørge for å unngå slike lange pauser mellom utgivelsene. Dette vil selvfølgelig Være avhengig aven jevn tilgang på stoff, og derfor vil vi på nytt oppfordre de av medlemmene som har noe på hjertet, til å skrive. Det stilles ingen spesielle krav til skriveferdigheter, så lenge stoffet har almen interesse for medlemmene. Tiden fram til sommeren vil sannsynligvis for mange føles kort. Aktivitetene rundt 3

4 omkring i de tusen garasjen Øker proporsjonalt med at vinteren (forhåpentligvis) snart begynner å slippe taket. Vi har se.lvfølgelig forståelse for at mange har bedre ting å bruke tiden til enn å skrive artikler ti.l"humbug". Men tross al t er det jo ganske mange strøkne biler i klubben, hvis eiere kanskje ikke har så altfor mye å gjøre. Med sommeren for døren er det på tide å begynne planleggingen av et stevne. Dessverre brant jo Norefjellstua ned sist sommer, så stevnet ble i all hast slått sammen med et NSK-arrangement. Kanskje vi i år skulle gjøre et nytt forsøk på Sandumseter, eventuelle andre forslag mottas med takk. Lunke gård ved Tretten eret annet alternativ som tidligere er benyttet. Når dette leses, er sannsynligvis klubbjakkene for~elt og nye bestillinger underveis til leverandøren. Vi har ogsa muligens inngått avta.le om.leie av lokaler med kontor for styret og redaksjonen, og et felles samlingssted for medlemmene på tirsdagsmøtene. Spesielt kontoret trenger å møbleres, derfor håper vi at om noen har tilgang på overflødige møbler, f.eks. liten sofagruppe, pult og stoler. Videre vil det bli noe oppussing. Nærmere opplysninger om behov for hjelp vil bli gitt i rundskriv. Garasjerunde har tidligere vært foretatt, og det kunne vært interessant å gjenta det. Men vi vet ikke hvor det finnes biler under arbeid som det kan passe å presentere i bilder og tekst. på nytt ber vi altså medlemmene tipse oss om dette. Hvis det ikke ler seg gjøre å avtale et møte med redaksjonen, kan dere gjerne skrive selv. Eventuelle bilder mottas med takk. Alle innsendte bilder vil selvfølgelig bli returnert etter bruk. Vi tar gjerne imot annonser fra medlemmene vedrørende ting dere Ønsker å få kjøpt eller solgt. Tilsvarende annonser mottas jo også til rundskrivene som utkommer oftere enn "humbug". Der blir kanskje annonsene ikke så gamle og uaktuelle som de kan bli her i dette bladet. Men enkelte typer annonser passer kanskje best her. Dette kan gjelde annonser etter ting dere trenger til planlagt restaurering neste vinter. Dessuten kan det jo tenkes, hvilket redaktøren håper, at "humbug" leses bedre enn rundskrivene. Til slutt vil vi Ønske dere lykke til med eventuelle pågående restaureringer, og vi håper at vi ser flest mulig av dere på kommende medlemsmøter, våre egne stevfler og også på NOI'sk Sportsvogn Klubbs vårmønstring på Bogstad i mai. Teknisk brevkasse "./ Herved erklæres denne spalten for åpnet. Vi har dessverre ikke noe å by dere her i dette nummer, men vi regner med å komme sterkere igjen. Dere oppfordres til å komme med tekniske tips, til å fortelle om erfaringer dere har gjort, eller til ganske enkelt å spørre om råd. Samlet sitter klubbens medlemmer inne med en stor mengde kunnskaper, så det blir redaktørens jobb å skaffe tilveie svar på alt dere spør om. Velkommen med a.lt dere vet eller lurer på. Vi er nysgjerrige på hva spalten etterhvert vil bringe. 4

5 " - Reisebrev sommeren '82 Kjære ~lg-klubb! Peyrassol 9.juni Redaksjoflen i vdrt lille medlemsblad har' gjentatte ganger bedt oss MG-eiere, 0B detined i de aller fleste tilfeller MG-frelste, sende inn erindr'inger eller kommentarer. Så lenge en ikke har nol:' il skrive om, (~r dett(-~ en.vanskelig oppgave, men nå vil jeg be om lov til ~ fortelle om min kjøretur fra Norge til sørkyston av Frankrike, hvor jeg og min lille 1966 modell har slått oss til ro for et års tid. Avreisen var f'ra Egersund rned den nye fergen Munster. Jeg had (le selvføl~elit~ or'ientert meg før avreise om bilens høyde fra bakken ville skape problemer, og var blitt fortalt at nei, det var ikke noe problem. Skeptisk var jeg nå allikevel, og det var bare så vidt vi klarte påkjørineen på fergen. Litt skrapir13 var' der, men intet alvoi'lig. Verre var det når vi skulle av fergen. Det så helt håpløst ut, men fergemannskapet syntes visst ikke at bilen var rare flisa og tok liks~godt og bar både meg og bil av f'ergen. Er] del latter og smil var der hos folk som stod og sj pj dette, mer] hva gjør det om man er liten, når man E'rtøff. Det er noe jeg må ærli8 innrømme, at mirl lllle MG er. t løpet av to dager kjørte jeg og kosegutten (MG'en selvfølgelig) de ca kilometrene fra ThybovØen til Le Lue, en liten by nord for St. Tropez. Turen gikk gjennom det koselige flate Danmark, hvor vi hilste på en i slekten, nemlig en Midget av årgang 1971 og en meget dedikert MG-eier. Det ble tid til noen minutters bilprat før turen gikk videre gjennom Tyskland,hvor vi kjørte på Autobahnen hele tiden for å spare tid med følge av at sightseeing eksisterte ikke. Sveits er så vakkert 1 seg selv at der kunne vi ikke unngå ren. å bli betatt av natu Da vi ankom til den franske grensen, hadde "kosegutten" og jeg bestemt oss for å følge landeveien fram til Le Lue. Riktig ut pa landet kom vi da også. Jeg er visst ikke sa flink en kartleser som jeg trodde, og følgene ble noen minimale fjellveier, men det var gøy! Vi kom ve.lfram ti1 målet og oppholder oss begge to for tiden på en liten vingård i 5

6 SØr-Frankrike. Jeg jobber som au-pair og "kosegutten" får frakte meg på små innkjøpsturer til Le Lue, og en gang i uken når vi har fri hele dagen, drar vi på oppdagelsesturer. Det gikk ca. 1 uke etter ankomst før vi traff en slektning. En MGB GT 78 model.l. En virkelig koselig kar. Vi kjørte litt rally på veien til St. Tropez. Guttene fikk tid ti.l å slappe av ~ skyggen og utveksle erfaringer, mens oss eiere tok en tur på stranden for å bli lettere stekt. For å Summere det hele opp så vil jeg gjerne prise min lille MGB. Jeg synes det er en deilig bil, og selv om det fikk en aldri så liten ansiktsløftning under panseret før turen, så synes jeg den jobber godt, alderen tatt i betraktning. At den koser seg i det varme klimaet er også en sikker sak. "Kosegutten" har aldri vært så villig til å starte Som nå. Dette er altsa min lille hilsen her nede fra SØr-Frankrike til a.lle dere ~lg-eiere hjemme i Norge. Jeg kuni)e Ønske at jeg hadde rukket å få Være med på treffen på Norefjell, men jeg får ha det til gode til neste sommer. Vennlig hilsen en MG-frelst i syden Elisabeth Espedal P.S. En ekstra hilsen til alle mine MG-eier-venner i Stavanger, hadde det ikke Vært for dere så hadde ikke "Kosegutten" og jeg vært her nå. RedaktØren vil benytte anledningen til å takke for innlegget, selv om det har blitt liggende ubenyttet en god stund. Vi kan forsikre om at alt innsendt materiale vil bli benyttet, selv om noe dess verre kan bli liggende i påvente av nok stoff til et nytt nummer. Det er altså ikke forgjeves å sette seg ned for å skrive om sine minner eller tanker. Vi håper for framtiden at intet stoff vil bli liggende så lenge. 6

7 Dette var ordene man ble møtt med på flyp.lassen ved ankomst London i begynnelsen av oktober Videre var det store MG'emblem overalt sammen med et stort oppbud av unge piker i hvite kjeledresser med store røde MG'merker,. som delte ut deltagerskjemaer til et lotteri hvor premiene var nye MG Metroer. påvirkninsen av alle MG'emblemene uansett hvor man tittet, var vel den avgjørende faktor da dagens øvrige gjøremål ble utsatt og nærmeste BL-forhandler oppsporet. En entusiastisk selger opplyste at MG'en hadde 6 måneders bestillingstid, så god hadde mottagelsen vært, og a t de hadde ingen. Men han kunne skaffe rede på hvem som hadde. To timer senere stod jeg hos BL-forhandleren ved Berkeley Square midt i London. Etter endel venting, endel prating, mer ventine 08 små løfter, fikk jeg endelig beskjed om at det var mulig å prøvekjøre bilen. Mens jeg ventet var det god anledning til et nærmere studium avbilen. Helt siden den savnede Mini-Cooper S ble droppet i 1971 har mange gått og ventet på arvtageren. Og det er et faktum at flere Ser på MG Metro som dennes arvtager. Selv om de to har mye felles vil jeg likevel si at de er ganske forskjellige biler. MG Metro er ti år yngre, og det merkes på alle områder. Det synes godt også. BL 's salgsargument om at Metro er laget av roboter har beviselig hatt en god påvirkning på finish og detaljarbeid. I en gruppetest fra "What Car" (oktober 1982) fikk MG Metro beste karakter på nettopp finish avalle de testede biler. Det første ordet den nye bilen ble møtt med, var "badge engineering", og det er selvfølgelig riktig. Men, og dette er viktig, det er utført mange forandringer både på utseendet, drivverk og spesielt motor. Drivverk, hjuloppheng og hjul/felger er oppjustert for økningen i motorytelse. Og motoren er etter mitt skjønn den av BL's motorer som har gjennomgått flest forandringer før 7

8

9 den rødmales og et profilert aluminiumstoppdeksel med MG'emblem settes på. Når jeg tenker på BL's motorer mener jeg fra MGA og oppover. Både "saloons" og sportsbiler. Utgangspunktet for MG Metro er den omarbeided'~ A-Plus motoren i 1275 utgave. HØyere komgresjon (10,5, 1), større innsugnings- og eksosventiler, 272 kamakse,l, herdet vippearmsaksel, heavy duty bære- og" rådelagre. Bevege,lige deler dynamisk avba,lansert, større kjølevannspassasjer. En enkel SU-forgasser og 72 hk. (DIN). Dette er mer enn Cooper S-motoren gav med sitt dobbel-su forgassersett, som ga alle entusiaster s,like hyggelige søndagsformiddager, Så motorsiden burde 'ti.lfredsstille de mest hårdbarkede MG-frelste. Selv sekretæren i MG Owners Club kjører MG Metro, og bilen er godt mottatt av klubben i Eng,land. Eksteriøret er sportslig forandret med diskret bruk av MG-symbolene. Så var det tid for prøvetur. Fabrikken har laget et delikat interiør, nyde,lige seter,,lærratt og med god instrumentering, og de har ikke falt for friste,lsen å overdrive MG-dekorasjonen. Med over 70 hk. til å drive rundt 700 kg. sier det seg selv at bilen var kvikk, Hjulspinn på tørr asfalt var intet problem. Den er hurtigere enn en standard MGB, (0-60 mph.-l0,8 sek.) og med følelsen av å ha en dreiemomentkraftig motor ~~m'. gjenoppliver den igjen de gamle Cooper B-minnene. Unntatt er for rpm.). den gamlejeggirkasse-hviningen, forsøkte en gang, men som er fullstendig borte. Motoren er meget turtallsvillig, max. effekt ved rpm.(max sideblikket ti,l "Sales Senior Executive" gjorde at det ble med dette ene forsøket. Turen gikk via Hyde Park ut Knightsbridge og CromweLl Road til Hammersmith. Jeg spurte om det var mulig å forsøke bilen på motorvei, hvi,lket ble innvilget. Videre vestover ti,l krysset ved North Circular Road. Og på motorveien nordover fremkom det eneste ankepunktet jeg fant. Bilen manglet et gir til. Ihvertfall føltes det slik. Bi,len er aerodynamisk, motoren sterk og behovet for et 5. gir ti.lsvarende stort. Utvekslingene burde eventuelt vært forandret. Nå oppgir "Auto car" en topphastighet på 10J mph. og beste måling på 107 mph., så det er ikke for å gjøre den raskere. Ei heller er støynivået p,lagsomt for en bil av denne størrelsen. Det er bare at man blir sliten av å kjøre på motorvei og se rpm. på turte,lleren hele tiden. Vel il merke på motorvei i andre land enn i vårt eget. Veiegenskapene er selvfølgelig som i Cooper S, selv om bilen ikke har he,lt den samme gokart-presisjonen. Lettmetallsfelgene lover mye, men de har ikke lavprofildekk, noe som nok hadde hjulpet MG'en når man kjører den opp mot grensen. Vel, Brent Cross kom raskere enn jeg syntes var hyggelig og dermed ble kursen satt inn mot byen igjen. Nedover Edgware Road var det få muligheter for noe Trafikklys Grand Prix~ slik at denne delen ble et antiklimaks. Men nettopp dette gjorde at bilen viste en annen karakter. Sterkt drag i motoren fra rpm. i alle gir og en fullstendig problemfri kø-motor. Det var først under rolig kjøring jeg ble klar over nok et likhetspunkt med gamle Cooper S, nemlig eksoslyden. Når man 9

10 ruslet nedover i rpm. var det en riktig trive.lig "bubbling" i eksospotten. A.lt har sin ende, også denne prøveturen. Og den endte med mange takk og løfte om å tenke over saken. Dermed forsvant jeg med favnen full av brosjyrer. Ved neste besøk i England, januar -83, hadde den nye MG Metro Turbo kommet. Og dette er en bil med spesifikasjoner som må varme en gammel MG-elskers hjerte. Dessverre fikk jeg ikke prøvet den, den var vanskelig å oppdrive, men jeg beskuet en nydelig lyseblå sak på utstilling hos BL-forhand.leren i Basingstoke. Denne utgaven er enda mer modifisert enn en standard MG Metro. For å nevne noe har den de etterlengtede 60 profildekkene på nydelige lettmetallsfelger, ventilerte skiver med 4 calipere foran og integrert frontspoiler med kjøleinntak for bremsene. Turbo trykk vises med lys-emitterende dioder. Motoren er like pen, med rød MG-farge og profilert og polert aluminiums toppdeksel, som på standardutgaven. Og enda mer forsterket innvendig. Den er turboladetetter Lotus-prinsippet men MG bruker en enkel SU istedetfor doble DelH~rto. Samme prinsipp som Hentley bruker på sin Turbo-Mulsanne. Effekten oppgis til 93 hk. (DLN). "Autocar" testet denne bilen ti.lnøyaktig samme prestanda som Go.lfGTI, dvs mph. på 9.1 sek. og 112 mph. For 5 nevne noe av de innvendige forsterkninger i motoren, er det sodiumfyl te eksosventiler, spesielt herdet vippearmsaksel, ka.maksel og veivaksel, bredere lager enn standard MG, smidde stempler og senket kompresjon. Men det som kanskje imponerer mest med de to nye MG-modellene er bensinforbruket. Jeg gjengir her de offisielle ta.llene, målt etter "Passenger Car Fue.l Consumption Orden 1977 Gov, Off." A.Lle tall: mpg. / l. / 100 km. - Konstant 5,6 5,5 7,2 8,0-8,1-8,6 km/h - 34,5 50,3 35,1 120 bykjøring 90 51,2 39,732,5 MG 1300 MG Turbo Dette er to fine biler som ihvertfall vil bli solgt i Danmark. Vi her oppe får bare vente på de bruktimporterte. Kanskje vi ser en -83 MG Turbo på internasjonale treff ti.lsommeren. Det ble snakket mye om en ny større 2-seter fra MG som skal.lanseres samtidig med den meget omtalte nye Jaguar F-type. Dessuten er det meningen at MG Metro skal komme i en åpen vogn. Vi venter. " IT'S NICE TO BE BACK " ~_~._~ r::::::;_vi.'_;_;~_l;_ch_en 10

11 Historien om et bilkjøp Husnes, Som Mercedes Benz-entusiast (gammel bil, dvs. før 1955),og eier aven 170 S B Cab modell, har jeg alltid hatt en drøm om å eie enm.g. sportsbil Cabriolet 2-seter uten å ha noen forestilling om type og årsmodel.l. Da 170 MB begynte å nærme seg slutten av restaurering, begynte tankene om en M.G. å bli mer konkrete. SelvfØlgelig måtte man jo gå litt stille i dørene. Den bedre halvdel hadde fortsatt "gammelbil" nokså langt opp l halsen, for når plenen sku.lle slåes og hus males, så var det tungt å rive seg løs fra garasjen. Men tanken på M.G. ville liksom ikke gi seg, og bilannonsene i diverse aviser ble trålet, og sommeren 1982 stod det en M.G. Midget 1962 til salgs i Aftenposten. Bilen måtte restaureres, men det skulle ikke Være noe håpløst prosjekt ble det sagt telefonen. i Etter en del diskusjon ble det enighet om å reise til Oslo og se på bilen. Vedkommende Som eide bilen hadde den stående i Trys il, men ville ta den til Oslo. Det ble avtalt tid og møtested. Jeg henvendte meg til min gode venn Torleif Tveit som har en Midget 196J-mod., og spurte om han ville være med som konsulent. Som den sporty mann han er, sa han ja med en gang, og turen til Oslo ble gjennomført i min 1952 MB 170 Va som jeg også hadde da. Været var strålende og turen over fjellet en opplevelse. (P.S. Jeg bor på Husnes i Sunnhordland. ) Vi kom fram sent på ettermiddagen til Oslo, og fant gateadressen greit. utenfor stod en blå falmet.liten sak som var M.G. Midget. Min venn Torleif så med skepsis på min kjærlighet, som ble tent ved første blikk. Ja, ja, vi får snakke med eieren, diskutere pris og få den på en bukk så vi får se den under. Så ble gjort. Bilen ble kjørt til en bensinstasjon hvor vi fikk gått over bilen. Her er rust! og her er rust! Dette må skiftes og dette må skiftes. Torleif's røst hørtes ut som dommedags basuner. Men jeg syntes at alt så enkelt og greit ut. Ja, ja sa Tor.leif. "Det er du som skal ha bilen, si nå ikke at jeg ikke har advart deg." 11

12 Vi ble enige om en pris, jeg satte meg i bilen og returen var begynt. Det var bra fres i motoren, men bremser fantes ikke, og clutch var det lite med. Været var fortsatt strålende og jeg nøt å kjøre uten kalesje i 28 o varme med en arm på dørkarmen og en hånd på rattet. Alt gikk vel til vi nærmet oss Kongsberg. Da begynte ladelampen å lyse. Klokka var da nærmere 9, og vi kjørte inn på en bensinstasjon. De skul.le akkurat stenge og s':-i.surt pl1 oss. Ingen hjelp å få der. Vi får se om batteriet holder til Kongsberg og så får vi overnatte der, ble vi enige om. Det gjorde det og. Vi tok inn på Hotell Norge for natten, og hadde oss en velfortjent "syl tynn" som vi koblet av med. Neste morgen ble rel~, dynamo etc. sjekket uten at feil ble funnet. Ladelampen lyste fortsatt. "Vi får kjøpe et nytt batteri og håpe det holder til vi kommer tll Husnes", 0('; så ble gjoct. Nytt batteri ble montert, og så skjedde underet. Ladelampen slukket. Dvs. det gamle batteriet var defekt. Turen videre gikk uten dramatikk til jeg mistet (,ksosanlegget midt på Haukelifjell. Dette ble oppbundet med medbrakt hesjestreng (uunnværlig på Vestlandet). Vi korn hjem om h::velden i g'od beho.ld og fami.lien tok vidunderet i skue. Oppløpen sønn P':'15 dr spurte om vi ikke hadde badekar fra før! Så kom den gråværsdag. Bilen ble jekket opp i garasjen, og vinkelsliper, hammer og meisel ble flittig brukt. Det avslørte div. kilo med stålplast, rust og tonnevis med skitt. Entusiasmen dalte en del hakk. Liste over div. karosseride.ler b.lesatt opp. II Nye kana.ler, Ny dørk etc. skjermsider, bakskjerm, Humøret da.lte. innerskjermer framme og bak.,i Motor ble tatt ut. Vannpumpen utslitt, Brente ventiler, men lite slitasje i motor. Den viste seg å Være nylig boret. Clutch var utslitt og clutch-sylinder defekt. Bremsebånd fantes ikke og 12

13 et stykk bremsesylinder virket av samtlige. Kalesjen var utslitt og innredningen var shabby. Bilen ble mer og mer demontert, og listf'npå deler ble lengre og lengre. Div. vittige kommentarer fra venner og kjente ha'glet. Her var det bare å gå på med krum hals.. En engelsk prisliste fra et firma Som het Spridgebits ble brukt og de fleste delene stod oppført i den. Jeg tok en telefon til England og det ble bekreftet at delene var på lager. Bestilling ble gjort pr. telefon. Delene måtte forskuddsbetales med overførsel av penger, så skulle 'ordren besørges omgående. Dette ble gjort. Etter en måned var ikke delene mottatt og undertegnede begynte å få kalde føtter. Imens var tiden gått med til å fjerne rustet stål og sveise inn (egenhendig) nye plater. Telefon ble tatt til England, og det ble bekreftet at delene var sendt med båt. Etter to måneder ankom samtlige deler, og prisen var meget sympatisk i forhold til norske delepriser. og s~rudd for å.bli skiftet ~ed nye; er sa sprø og vli seg selv sa ondt? sto.lved ovnskroken enn å fryse i en Den ene kvelden etter den andre gikk med arbeid i garasjen i løpet av høst og vinter. Kun entusiasten vet hva det vil si å ligge i en uoppvarmet garasje på rygg under en bil og sveise mens sveiseperler detter ned i hue og ansikt. Dørk, innerskjermer, kanaler og sk:jermsider ble skiftet og sveiset. Profiler ble banket, tilpasset, prøvet og banket på nytt. Rustne skruer ble saget, boret, slipj-.varmet (Hva er det som gjør at man Man kunne jo sitte i en god garasje.) Motor, cluth, bremser, etc. etc. b.leoverhalt, pusset, malt og stelt. Sakte men sikkert begynner delehaugen å ta form. Montering av motor, kjøleanlegg etc. og den lille sitring av spenning når tenning settes på og startknappen trykkes inn: Det herlige brøl når motor starter. Lukt av olje og bensin. Bare en entusiast kan fornemme det. Imorgen skal jeg hente bilen fra lakkeringsverkstedet hvor den har oppstått som fugl Fønix. Knall rød, og nå er det bare gøyen igjen som montering av innredning, pyntelister og støtfangere etc. Så nå venter vi på våren og gleden ved å kjøre en åpen M.G. Vennlig hilsen Hans D. Gertz 5460 Husnes 13

14 Rabattavtaler Her gjengir vi listen over firmaer som har rabattavtale med Norsk M.G. Klubb og hva de driver med, eventuelt hvor stor rabatt de gir. Det er ingen endringer fra tidligere liste vedlagt et rundskriv for en god stund siden. vi gjentar den nå for å friske opp minnet, enke.lte har kanskje ikke tatt vare på listen. Andersens Bilradiatorverksted Enebakkveien J8 OSLO 8 Tlf % på skifting av registre i alle typer radiatorer Bertram's Bil A/S Marcus Thranes gt. 2 A OSLO 4 Tlf.02-J80899/J81961 Bilhuset A/S Schweigaardsgt. 26 OSLO 1 Tlf A/S Bilutstyr Trondheimsveien 26 OSLO 5 Tlf.02-J5 oj Jl Chr.Gran-Henriksen A/S Stanseve ien 27 OSLO 9 Tlf.02-Jo 5J 90 Otto Karud A/S Frysjaveien J5 OSLO 8 Tlf. 02-2J 40 Bo Mesna Bil 2600 Lillehammer MØller & Larsen A/S Hedmarksgt. lj OSLO 6 Tlf Nordhagen Bil-og Forsb.llingsverksted Trondheimsveien 269 OSLO 5 Tlf. 02/15 J8 OS/21 J896 Forstillingsreparasjoner/justering, bilrep., dekk/avbal. Nye Datsun& Alfa 7%, rekv. & dekk 10-Jo,%, Aske.ladd båt 10%, Orig.deler Dats./Alfa 15%, Motrail 10%, Evinrude 10,% 20% på utstyr Inntil 20,% på Lucas deler og annet arbeid/deler Inntil 20% på motoroverhaling (boring, sliping av tapper, topplokksoverhal.,motordeler etc.) Rabatter på bilreparasjoner Inntil 20,% på motoroverhaling/ deler Rabatter kun i tiden 1/1-J1/J Avansert app. for fors t. jus t. Generelt bilarbeid. NorrØn Vareservice A/S Jac. Aallsgt. 54, OSLO J, Tlf Ul1evålsvn. 99, OSLO J, T1f J 04 Bildeler & rekvisita Bilgummiavdelingen Norsk Speedometer Service Sofienberggt. 17 OSLO 5 Tlf.02/J Oslo Sylinderservice A/S Ensjøveien lj OSLO 6 T1f.o J6 Rab. v/kjøp/rep. av instrumenter (Smiths,VDO,MotoMeter,Stewart Warner,King-Seeley, etc.) Motoroverhalinger. Faste priser på arbeid,20% på de.ler. Torshov Rekvisita A/S Sandakerveien JJ C OSLO 4 Tlf. 02/1547 6J Ni.Is Tovsen Grev Wedels plass 4 OSLO 1 Tlf. 02/ / % på forgassere og overhaling. ReparererSolex,Zenith,Stromberg,Weber samt noe SU.

15 ..men,- drømmen var en MGA Etter mange anstrengelser for å få kjøpt meg en MGA, hadde jeg nesten gitt opp. Det vrste seg ikke å Være så lett som jeg trodde. Har nemlig hatt en MGB tidligere, men drømmen var en A. Så plutselig en dag på forsommeren 1980 dukket det opp en kar fra ves t sida av MjØsa som hadde hørt rykter om at jeg var på jakt etter MGA, og at jeg" drev med veteranbiler, Han kunne fortelle at han hadde en 1959 A stående, som han kunne tenke seg å bytte bort i et brukbart restaureringsobjekt. Jeg hadde en urestaurert Rugby 1926 stående på en stall, men hadde liten lyst til å kvitte meg med den. Fristelsen ble for stor, så det ble kastebytte. (Har dessuten en ferdigrestaurert Ford T 1926 som jeg får trøste meg med.) Ja, så ble det MG-restaurering da, bød på litt problemer til å begynne med. Bilen var nem.lig demontert, men jeg var heldig og fikk fatt i både verkstedhåndbok og delekatalog, så da gikk det straks bedre. Sender med et par bilder. Med hilsen Leif S tors tein 2J44 Ilseng Jule - ~g D:yttårshilsen på neste side gjengir vi etter beste evne et artig jblekort vi i Norsk M.G. K.lubb har fått fra M.G. CAR CL'UB. Bildet kommer ikke helt til sin rett i sort/hvitt, men det viser selvfølgelig en rød M.G. Vi takker herved for a.lle jule- og nyttårshilsener klubben har fått. Dessverre har vi ikke mulighet til å gjengi alle, så dette ene får stå som en verdig representant for alle. 15

16

17 M.G. CAR CLUB The Worldwide Official Factory MG Club With all good wishes for Christmas and the New Year (; n! :\\. I ""'.~.,.'Q~'-)O~. ~. l (, "~...J. l ~. 't-=:)l'--\;~~1-~t,,-~~0~~ ~lcv~ -\-C)~ \ Lt-. n. r '~~. c\,cl\/v~c c1- ('''"' C"\'3

18 qg regnet øste ned Siden redaktøren i et rundskriv i høst etterlyste medlemmer som ville skrive om hvordan de regnet bort i M.G. 'en i ferien, uten å få noen respons, får jeg gjøre det selv. Hilde og jeg hadde J ukers fri foran oss, og vi hadde lyst på en kjøretur for å se en del av Vestlandet og SØrlandet. Vi hadde tenkt å ta alt etter innfallsmetoden uten å planlegge noe særlig. Eneste planen vi hadde var at vi skulle til Stiklestad for å se Spelet om Olav den Heilage på Olsokkvelden. Etter et par dager på hytta i Østfold med sol, startet vi norrlover. Oppover Gudbrandsdalen mot Dovre hadde vi også en del sol, men da vi la veien om Tynset for å ta en tur innom RØros, syntes vi at vi merkelig nok begynte å ane høstfarger på løvtrærene allerede. Dette var i slutten av juli, så vi tror det var uvanlig tidlig. Men da vi våknet i teltet morgenen etter, skjønte vi hvorfor naturen muligens hadde latt seg lure. Det var nemlig et par kuldegrader, og det på en tid da det burde ha vært flere varmegrader. En stund etter RØros stoppet vi for å spise lunsj. Før vi var ferdige, forsvant solen, og det var omtrent det vi så av den på denne turen. Regnet kom imidlertid ikke før dagen etter da Islands president Vigdis Finnbogadottir holdt tale ved åpningen av Stiklestadspelet. Deretter skal regnet ha ros for en ukuelig vilje til å fortsette. Det var ihvertfa.ll lite som gr<eide å lage pauser i det. Dagen etter startet vi heldigvis tørre og gode, fordi vi droppet teltet til forde.l for lånt husvære hos venner i Levanger. Men da ville ikke vår kjære M.G. starte. Vi sjekket de mest naturlige punktene straks uten å finne ut av det. Eneste mulighet var å trille igang nedover en bakke. Heldigvis er den ganske startvillig, så det skulle ikke mange meterene til. Men problemet løste seg ikke, selv etter lang kjøring og gjentatte pauser med nye forsøk. Vi måtte ut i regnet og dytte for hver start, hvis vi da ikke fant en helling å stoppe i. Vi la veien fra Trondheim mot Romsdal. Det ble få pauser og lange etapper etterhvert, fordi vi var ganske trist til sinns. Regnet begynte å piple inn på a.lle tenkelige steder, bl. a. mellom kalesjen og frontruten midt over spei.let. Vannet samlet seg i en dam ved girspaken, fordi gummimuffen var i perfekt stand og holdt vannet inne i bilen så det ikke rant ut under bilen. Andre steder vi fikk kontakt med vannet, var rundt dørene og ved sidevinduene og ventilasjonsvinduene. Defrosteren ga nesten opp med sin ene hastighet, så heldigvis hadde vi med vaskesaker inkludert pusseskinn. Dette var helt nødvendig i tillegg til viften. Da vi nærmet oss Åndalsnes, fikk vi en stunds opphold. vi fylte bensin og strakk på bena litt. Heldigvis fikk vi oppleve Trollstigen i solskinn før vi på toppen kjørte inn i tåkehavet igjen. Bilen ville fortsatt ikke starte, og vi måtte dytte den igang både inn og ut av fergene. Et sted turde fergemannskapene nesten ikke ta i, fordi bilen var så blank og fin. så en skinnende ren og nypolert bil gir også et godt inntrykk i regnvær. Ned mot Geiranger hadde vi også oppholdsvær slik at vi fikk nyte 18

19 utsikten. Langt bak i bevisstheten var jeg glad for at bremsevæsken var blitt testet og godkjent på et møte i Sportsvognklubben. Håndbrekket har jeg aldri fått til å virke skikkelig, selv med stadige forsøk og justeringer. Etter oppstigningene på ~ydsiden av Geiranger, tok vi på nytt igjen tåkehavet. Da begynte vi å drømme om et blidt Sørland med so.l, varme og fine strender. Om mulig Økte vi tempoet >'noe, og det virket snart som om vi skulle sette ny rekord på Vestlandet rundt. Vi tok sjansen på å overnatte i telt like ved Lom, og det gikk bra. Intet spor etter regn om morgenen, selv om det var ganske grått. Vi tri.llet igang nedover et sandtak, og hadde tankt å utsette frokosten. Like opp i BØverdalen kom vi ti.l Røisheim hvor vi ble minnet om vår manglende frokost via diverse skilt som fortalte oss om "RØmme og rømmeprodukter". Vi gikk inn og forhørte oss, men ble møtt med vantro blikk og spørsmål om vi visste at det kun var frokosttid ennå. Vi kunne nok ikke få rømmegrøt før tidligst til lunsj. Vi fortsatte oppover, og om det hadde vært so.l, vi.lle vi vel sannsynligvis ha fått se bl.a. GaldhØpiggen. Men vi så knapt veien. Heldigvis brukte de fleste bilene vi møtte lys, så det var ikke noe problem. Verre var det med en de.l syklister som vi møtte i stigningene mellom Gaupne og Sognefjell. Vi syntes det var bratt nok nedover, men oppover kom det noe som så ut som mobile pyramidetelt. Det var syklister som tro seg opp de verste stigningene. Syklene var kamuflert under SVære regnfrakker. Det skulle ikke forundre oss om det kanskje var en Midget eller lignende innunder der. Etter en anselig mengde mil og ferger og desto færre ord etter som humøret sank, havnet vi på en skikkelig smal bygdevei mellom epletrær og hager langs Sørfjorden i Hardanger på vei til Odda. Veien var akkurat passe smal for en MGB, mens en del større farkoster ble det en del verre å passere. Vi nådde Odda sent søndag kveld, alt var trist og kontantene hadde tatt slutt. på værmeldingen om kvelden på pensjonatet fikk vi med oss at været på Sørlandet ikke var stort bedre. Mandag morgen var v~ bankens første kunde, og etter et besøk på Domus for å hand.le niste, bar det nesten non-stop på tvers av Norge i retning Østlandet. Ombord på BastØ-fergen til Moss dukket faktisk solen fram, og fra den dagen hadde vi de herligste dager hjemme i Son med bading og mye kjøring i åpen bil. Gulvmattene fikk god anledning ti.l å tørke, og bilen begynte faktisk å bli støvete. Et par dager gikk dessverre med til å skaffe til veie om bytte starter. Den som sviktet hadde brudd i ankeret, men den er nå reparert så den er tilgjengelig som byttekomponent for eventuelt andre trengende. Heldigvis hadde Trond tatt vare på vår bi.ls gamle starter, og med litt finpuss var denne god som ny. Allerede nå drømmer vi om kommende sommer, men da under andre himmelstrøk: Tanken på Paris og Champs-~lysees med flagrende hår i åpen bil er ikke så fjern, men det er en annen historie, håper vi. Hilsen Hilde og Red. 19

20 LMK-forslag om ~jennetegn Landsrådet for Motorhistoriske KjØretØyklubber (LMK) har fra en av sine medlemsklubber, Horten og Omegn Veteranvognklubb, mottatt et forslag vedrørende egne kjennetegn for veteranvogner. Vi tillater oss å gjengi brevet i sin helhet her, fordi vi synes det er et interessant forslag. Brevet følger på neste side. Nedenfor gjengir vi et eksempel på et slikt upassende registreringsnummer. Bilen på bildet er Stein Flagstads M.G. PA 1934 modell. Bildet er tatt på Norsk M.G. Registers stevne på Vestre Toten i Et kortere nummer på et mindre nummerskilt ville unektelig ta seg bedre ut. 20

21 HORTEN OG OMEGN VETERANVOGNKLUBB STIFTET 9. JAI"UAR 1080 Bankgiro; Borre Sparebank, Horten Landsrådet for Motorhistoriske KjØretØyer P.b. 652 Sentrum Oslo l 3190 Horten. 12/9-83 EGNE KJENNETEGN FOR VETERANER I vår klubb har vi flere ganger snakket om Ønskeligheten av å få egne kjennetegn for veteranbiler. Dagens kjennetegn er direkte skjemmende, og det verste eksemplet vi kjenner, gjelder bilen fra 1898 tilhørende Norsk Tekn. Museum. Den er utstyrt med Nr DA ~ I forbindelse med åpningen av Holmestrandstunnelen hadde undertegnede æren av å kjøre div. autoriteter i åpen Veteranbil fra Blant gjestene var Vegdirektør Eskil Jensen, og jeg benyttet anledningen til å lufte dette spørsmål med ham. Mitt inntrykk var at han stilte seg meget velvillig. Jeg fortalte ham om LMK som vårt talerør ovenfor myndighetene, og fra vår klubb vil vi derfor konkret foreslå følgende: LMK søker Vegdirektoratet om å få innført egne kjennetegn for kjøretøyer som er fritatt for årsog registreringsavgift. Som før må kjennetegnene ha l bokstav og maks 4 siffer. Det optimale ville ha vært om vi kunne komme tilbake til den gamle fylkesvise fordeling av bokstaver, men evt. måtte vi vel t. eks kunne godta V for veteran, eller G for gammel dersom dette Ønske ikke kan imøtekommes. Vi håper arbeidsutvalget vil gå videre med dette og evt. fremlegge et forslag til det kommende årsmøte. En uformell kontakt med Vegdirektoratet på forhånd ville være nyttig. Vennlig hilsen HOR.(~N OG!~E.~N V~TERA..NVOGNKLUBB ; /~; v/a L,.((,.':al.Y(,.LI ', Kåre Kjeldsberg / 1./ (,' J I.. 21

22 Neste nummer Vi forsøker her å bringe en oversikt over hva vi sannsynligvis kommer til å ha med i neste nummer av "humbug". Intet av dette er ennå ferdig, men det viser visse planer vi har. Men vi håper at dette bare er noe av det dere kan lese i neste nummer, antagelig til høsten. Komplett M.G.modelloversikt. Denne oversikten var planlagt til dette nummeret, men ble dessverre ikke ferdig. Den vil bl.a.inneholde typebetegnelse, produksjonstid, produsert antall og noe tekniske spesifikasjoner. M.G. Maestro 1600 Vår utsendte medarbeider vil sannsynligvis i løpet av våren få anledning til å prøvekjøre også denne modellen. vi gleder oss til å bringe en nærmere presentasjon. Gara~jerunde. En rundtur tl.lde garasjene det arbeides i håper vi å få til. Tips om restaurasjonsobjekter imøtesees. Bilene som ble presentert i forrige runde kan kanskje følges opp på nytt? Noen ord fra deg? Dette er hovedoppslaget i neste nummer så vi planlegger ikke ny utgivelse før åpen bil-sesongen er over. Når løvet begynner å falle, kan dere begynne å tenke på oss. Vi sier ikke mer! Etterord fra Redakteuren Teknisk 22 Det blir sikkert noen ord neste gang også. Forhåpentligvis er en haug med nye erfaringer høstet inn, slik at "humbug" bare blir bedre og mer interessant å lese. brevkasse Vi håper medlemmene her vil fortelle oss andre om eventuelle problemer de har hatt og hvorledes disse ble løst. Ellers kan alle mulige spørsmål vedr. M.G. stilles, ogviforsøkeråsvare.

23 ~ -.. Etterord fra Redakteuren Ja, vel blåst, nå er jeg nesten gjennom mitt første nummer. Jeg var ganske grønn da jeg startet. Tidligere har jeg bare vært borte i noen mindre publikasjoner i stensilutgave. Men dette har vært lærerikt og interessant, og det har absolutt gitt mersmak. Det kunne vært artig med noen ord fra "Den Gamle Redaeteur", men han er opptatt på annet hold. Han har gått fra biltidsskrift på hobbybasis til biltidsskrift på lønnet profesjonell basis. Det kan kanskje tolkes dithen at han ihvertfall ikke gikk lei av å skrive om bilstoff, men at han måtte ha mer. Vi vil benytte anledningen til å takke Jørgen for mange fine "humbug". Kanskje vi også i neste nummer kan få med noen "betraktninger fra en schwing-wing-wingstol" fra den avtroppede sekretær Halvor. Etter mange års kjempeinnsats, har han og Anne gått inn for restaurering av hus for fu.llt på fritiden. Vi Ønsker dem lykke til. Vel, dette får Være nok venti.lstøy for denne gang, jeg får heller gå i garasjen og stelle med annen ventilstøy. Ha det bra. Klaus Ryggeprøve under et M.G.-stevne. Noen bedre? 23

24