Notat. Utvikling i kostnadsnivå i helseforetakene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat. Utvikling i kostnadsnivå i helseforetakene 2008-2010"

Transkript

1 Notat Utvikling i kostnadsnivå i helseforetakene SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: Telefaks: ts@sintef.no Foretaksregister: NO MVA SAKSBEHANDLER / FORFATTER Jorid Kalseth BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE GÅR TIL Beate Huseby Lars Rønningen Tor Iversen x x x PROSJEKTNR / SAK NR 60H11530/60H11531 DATO GRADERING Åpen I dette notatet presenteres resultater for utvikling i beregnet kostnadseffektivitet i somatisk spesialisthelsetjeneste i perioden fra 2008 til. Dette er en videreføring og utvidelse av analyser av utvikling i aktivitet og kostnader i SAMDATA Spesialisthelsetjenesten, kapittel 4 (Helsedirektoratet 2011). Hovedresultater: Nedgang i kostnadseffektivitet (eller rettere sagt kostnadsproduktivitet) fra 2009 til, i tråd med resultatene i SAMDATA-rapporten, også når det tas hensyn til utvikling i forskningsaktivitet. Unntaket er Helse Midt-Norge som får et svakt høyere nivå i enn i 2009 når vi tar hensyn til størrelsen på helseforetakene og når forskningsaktivitet inkluderes i analysen. Nasjonalt var nedgangen samlet sett på i størrelsesorden 1,3-1,8 prosent. Men det er ikke signifikant endring i gjennomsnittlig effektivitetsskår for helseforetakene, hverken på nasjonalt eller regionalt nivå. Det er også en nedgang i beregnet samlet effektivitetsskår både nasjonalt og regionalt fra 2008 til, i størrelsesorden 0,9-1,7 prosent på nasjonalt nivå. Inkludering av forskningspoeng bidrar til å dempe nedgangen i kostnadseffektiviteten, med 0,8 prosentpoeng nasjonal fra 2008 til. Resultatene viser størst nedgang for Helse Sør-Øst fra 2009 til, men minst nedgang i toårsperioden. Gjennomsnittskåren for helseforetakene i Helse Sør-Øst øker imidlertid fra 2008 til, noe som reflekterer svakest utvikling for noen store helseforetak. Gjennomsnittlig skår er imidlertid ikke signifikant forskjellig mellom årene. 1

2 Resultatene for perioden sammenholdt med resultater fra tidligere analyser indikerer liten endring i kostnadseffektivitet på nasjonalt nivå fra 2005 til når det ikke tas hensyn til utvikling i forskningsaktivitet og når aktivitetsveksten dempes ved at DRG-poengene korrigeres for langtidsliggedager, som går ned i perioden. Når forskningsaktivitet inkluderes indikeres en økning i kostnadseffektiviteten på nasjonalt nivå på i overkant av 2 prosent. På regionalt nivå indikeres en økning i kostnadseffektiviteten på pluss/minus fem prosent for Helse Midt-Norge/Helse Nord for perioden 2005 til når forskningsaktivitet inkluderes i analysen, rundt to prosent for Helse Sør-Øst og tilnærmet uendret nivå for Helse Vest. Uten forskningsaktivitet blir utviklingen i perioden for regionene, med unntak for Helse Sør-Øst, svakere. 2

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Nasjonal utvikling Regional utvikling Referanser Vedlegg 3

4

5 Tabeller Tabell 1 Tabell 2 Tabell 3 Utvikling i kostnadseffektivitet. Resultater modell A (DRG-poeng med korreksjon for langtidsliggedøgn), modell B (DRG-poeng uten korreksjon for langtidsliggedøgn) og modell C (to aktivitetsmål; DRG-poeng med korreksjon for langtidsliggedøgn og forskningspoeng). Resultater uvektet og vektet med størrelse på helseforetak. Prosentvis endring Regional utvikling i kostnadseffektivitet. Resultater modell A (DRG-poeng med korreksjon for langtidsliggedøgn), modell B (DRG-poeng uten korreksjon for langtidsliggedøgn) og modell C (to aktivitetsmål; DRGpoeng med korreksjon for langtidsliggedøgn og forskningspoeng). Resultater er med størrelse på helseforetak. Prosentvis endring Regional utvikling i kostnadseffektivitet. Resultater modell A (DRG-poeng med korreksjon for langtidsliggedøgn), modell B (DRG-poeng uten hekorreksjon for langtidsliggedøgn) og modell C (to aktivitetsmål; DRG-poeng med korreksjon for langtidsliggedøgn og forskningspoeng). Resultater uten vekting med størrelse på helseforetak. Prosentvis endring Tabell A 1 Tabell A 2 Tabell A 3 Tabell A 4 Tabell A 5 Tabell A 6 Oversikt over helseforetak og avtaleinstitusjoner som inngår ved beregning av effektivitets-utvikling fra Utvikling i kostnadseffektivitet. Resultater modell A (DRG-poeng med korreksjon for langtidsliggedøgn), modell B (DRG-poeng uten korreksjon for langtidsliggedøgn) og modell C (to aktivitetsmål; DRG-poeng med korreksjon for langtidsliggedøgn og forskningspoeng). Resultater uvektet og vektet med størrelse på helseforetak Utvikling i kostnadseffektivitet. Resultater modell A (DRG-poeng med korreksjon for langtidsliggedøgn), modell B (DRG-poeng uten korreksjon for langtidsliggedøgn) og modell C (to aktivitetsmål; DRG-poeng med korreksjon for langtidsliggedøgn og forskningspoeng). Uvektede gjennomsnitt. 95 prosent konfidensintervall Utvikling i kostnadseffektivitet for helseregioner. Modell A (DRGpoeng med korreksjon for langtidsliggedøgn). Resultater vektet med størrelse på helseforetak Utvikling i kostnadseffektivitet for helseregioner. Modell B (DRGpoeng uten korreksjon for langtidsliggedøgn). Resultater vektet med størrelse på helseforetak Utvikling i kostnadseffektivitet for helseregioner. Modell C (to aktivitetsmål; DRG-poeng med korreksjon for langtidsliggedøgn og forskningspoeng). Resultater vektet med størrelse på helseforetak

6 Tabell A 7 Tabell A 8 Tabell A 9 Gjennomsnittlig kostnadseffektivitet 2008, helseregioner. Uvektede gjennomsnitt. Modell A (DRG-poeng med korreksjon for langtidsliggedøgn). 95 prosent konfidensintervall Gjennomsnittlig kostnadseffektivitet 2008, helseregioner. Uvektede gjennomsnitt. Modell B (DRG-poeng uten korreksjon for langtidsliggedøgn). 95 prosent konfidensintervall Gjennomsnittlig kostnadseffektivitet 2008, helseregioner. Uvektede gjennomsnitt. Modell C (to aktivitetsmål; DRG-poeng med korreksjon for langtidsliggedøgn og forskningspoeng). 95 prosent konfidensintervall

7 Figurer Figur 1 Figur 2 Figur 3 Figur 4 Figur 5 Figur 6 Figur 7 Relativ utvikling i kostnadseffektivitet. Resultater modell A (DRG-poeng med korreksjon for langtidsliggedøgn), modell B (DRG-poeng uten korreksjon for langtidsliggedøgn) og modell C (to aktivitetsmål; DRGpoeng med korreksjon for langtidsliggedøgn og forskningspoeng). Resultater vektet med størrelse på helseforetaket Relativ utvikling i kostnadseffektivitet Resultater for perioden kalibrert mot nivå i tidligere analyse av årene Resultater vektet med størrelse på helseforetaket Relativ utvikling i kostnadseffektivitet Uten korreksjon for langtidsliggedøgn i aktivitetsmål. Resultater for perioden kalibrert mot nivå i tidligere analyse av årene Resultater vektet med størrelse på helseforetaket Relativ utvikling i kostnadseffektivitet Med forskningspoeng som eget aktivitetsmål. Resultater for perioden kalibrert mot nivå i tidligere analyse av årene Resultater vektet med størrelse på helseforetaket Utvikling i kostnadseffektivitet for helseregioner. Kostnadseffektivitet beregnet uten og med (x) aktivitetsmål for forskningsaktivitet (DRG-poengene er korrigert for langtidsliggedager). Resultater vektet med størrelse på helseforetak Relativ utvikling i kostnadseffektivitet (uten forskningsaktivitet inkludert) på regionnivå.. Resultater for perioden kalibrert mot nivå i tidligere analyse av årene Resultater vektet med størrelse på helseforetaket Relativ utvikling i kostnadseffektivitet på regionnivå. Med forskningspoeng som eget aktivitetsmål.. Resultater for perioden kalibrert mot nivå i tidligere analyse av årene Resultater vektet med størrelse på helseforetaket

8

9 1. Innledning I SAMDATA Spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet 2011), kapittel 4 presenteres utvikling i kostnader per DRG-poeng i somatisk spesialisthelsetjeneste fra 2009 til. I dette notatet presenteres resultater av en videreføring og utvidelse av beregningene i SAMDATArapporten. For det første dekker analysene ett ekstra år, dvs. perioden. For det andre inkluderes langtidsliggedager, omregnet til DRG-poeng, i aktivitetsmålet. For det tredje gjøres analyser hvor forskningsaktivitet inkluderes som et separat aktivitetsmål. Analysene gjennomføres ved hjelp av en metode som håndterer flere produksjonsmål i spesifikasjonen av aktivitet (Dataomhyllingsanalyse, DEA). Metoden beregner en effektivitetsskår (eller riktigere sagt produktivitetsskår) for hvert helseforetak. Med kun ett aktivitetsmål og forutsetning om konstant skalaavkastning er denne metoden i prinsippet det samme som å beregne kostnader per DRGpoeng (som i SAMDATA-rapporten), med unntak av at effektivitetsskår beregnes ved at kostnad per DRG-poeng for det enkelte helseforetaket beregnes relativt til verdien for det helseforetaket med lavest kostnad per DRG-poeng. Minimumsverdi beregnes over alle tre år. Med kun ett aktivitetsmål og konstant skalaavkastning beregnes effektivitetsskår for hvert helseforetak som: *100 Effektivitetsskåret kan altså maksimalt anta verdien 100. Med flere aktivitetsmål beregnes en effektivitetsfront bestående av en kombinasjon av beste-praksis enheter, det vil si enheter som har lavest kostnader gitt nivå på aktiviteten. Ingen enheter har lavere kostnader med lik eller høyere produksjon på alle aktivitetsmålene enn en beste praksis enhet. Helseforetakenes relative effektivitet (produktivitet) beregnes ved sammenligning mot beste praksis-fronten, basert på hvor mye kostnadene kan reduseres uten at produksjonen reduseres sammenlignet med en eller flere bestepraksisenheter. Aktivitetsmålet for pasientbehandling omfatter både poliklinisk behandling og dag- og døgnbehandling som DRG-grupperes, og er basert på pasientdata fra Norsk pasientregister (NPR). Aktivitetsmålet for pasientbehandling tar utgangspunkt i antall opphold, men det korrigeres for forskjeller i behandlingskostnader for ulike pasientgrupper (DRG-poeng). Poliklinisk virksomhet er gradvis blitt tatt inn i systemet for Innsatsstyrt finansiering (ISF). I 2008 og 2009 ble poliklinisk virksomhet DRG-gruppert og vekter beregnet basert på de gamle refusjonstakstene. Poliklinisk virksomhet hadde da ett eget vektsett og egen enhetspris. Poliklinisk virksomhet ble fullt integrert, dvs. kostnadsberegnet sammen med dag- og døgnvirksomhet, i DRG-systemet fra. DRG-poeng for poliklinisk virksomhet for 2008 og 2009 beregnes basert på forholdet mellom refusjoner og enhetspris. I aktivitetsmålet for pasientbehandling inkluderes også en korreksjon for langtidsliggedøgn. Kostnader til langtidsliggedøgn er ikke inkludert i DRG-poengene. Begrunnelsen for å inkludere langtidsliggedøgn i aktivitetsmålet for pasientbehandling er at pasienter med ekstraordinær lang liggetid er en aktivitet som helseforetakene til en viss grad må ha. På den andre siden kan det påpekes at helseforetakenes arbeid med å korte ned liggetiden, samt å utvikle avtaler med førstelinjetjenesten knyttet til utskrivingsklare pasienter, ikke vil framkomme som effektivitetsfremmende tiltak når langtidsliggedøgn inkluderes i aktivitetsmålet. Derimot vil dette kunne framstå som redusert aktivitet. Resultatene sammenlignes med analyse hvor det ikke tas hensyn til omfanget av langtidsliggedøgn. 9

10 Det er i tilsvarende tidligere analyser (f. eks. Kalseth og Pedersen ) blitt skilt mellom dagog døgnvirksomhet og poliklinisk virksomhet. Grunnet omlegging av DRG-systemet, med blant annet inkludering av poliklinisk aktivitet, ser det ut som at et slikt skille er problematisk i de årene vi studerer ved at det i stor grad påvirker resultatene for endringer i beregnet kostnadseffektivitet mellom år. Dette er trolig i stor grad effekter av systemendringer heller enn effekter av en reell endring i aktivitetssammensetning. Vi har derfor valg å ikke presentere resultater av analyser hvor vi skiller ut poliklinisk virksomhet i et eget aktivitetsmål. Omlegging av DRGsystemet er også årsaken til at vi ikke går lengre tilbake i tid i denne analysen. Resultatene fra effektivitetsanalysene vil generelt kunne påvirkes av hvordan aktiviteten i helseforetakene måles. Beregninger fra Helsedirektoratet indikerer at økningen i DRG-poeng gjennom perioden overvurderer aktivitetsveksten knyttet til kodeendringer 1, men at denne effekten er liten de to siste årene. Vi har ikke informasjon om omfanget av koderelaterte endringer på helseforetaksnivå og kan derfor ikke korrigere for dette i analysene. Utvikling av DRG-poeng påvirkes også av endringer i DRG-systemet. Dette hadde relativt sett stor betydning for utvikling i DRG-poeng siste år. Slike systemendringer er det tatt hensyn til i aktivitetsmålet. Helseforetakene har andre oppgaver enn pasientbehandling og dersom disse aktivitetene har en annen utvikling enn pasientbehandlingen vil det påvirke resultatene, ikke bare for kostnadsnivå (effektivitetsskår), men også for beregnet utvikling i kostnadsnivå/-effektivitet. En slik oppgave er forsking. Vi undersøker her om inkludering av ett eget aktivitetsmål for forskning påvirker resultatene. Vi benytter beregnet forskningspoeng fra NIFU Step (summen av artikkelpoeng og doktorgradspoeng) som aktivitetsmål for forskning. Kostnadstallene er basert på regnskapstall innrapportert fra helseforetakene til SSB og tilpasset analyseformålet. Kostnadstallene er målt i faste -priser. Av regnskapstekniske årsaker er kostnader til arbeidsgiveravgift og pensjon holdt utenfor, se avsnitt A 3.1 i vedlegg og kapittel i SAMDATA Spesialisthelsetjenesten for en nærmere redegjørelse av årsakene til dette. Analysene gjennomføres på helseforetaksnivå. Det skjedde flere endringer i foretaksstrukturen i Helse Sør-Øst i 2009 og. For å få mest mulig sammenlignbare enheter gjennom analyseperioden er datamaterialet tilrettelagt, så langt det er mulig i henhold til inndelingen i. Se avsnitt A2 i vedlegget for en oversikt over enhetene som inngår i analysene. Resultatene fra analysene på nasjonalt (kapittel 2) og regionalt (kapittel 3) nivå presenteres her både som gjennomsnittlig effektivitetsskår for helseforetakene (uvektet gjennomsnitt) for hvert år, og som vektede gjennomsnitt hvor effektivitetsskåren for hvert helseforetak vektes med størrelsen på helseforetaket målt ved kostnader (regional skår). Dette gjøres for å få fange opp den økonomiske betydningen av utviklingen i beregnet kostnadseffektivitet for helseforetakene og gir slik et uttrykk for den samlede kostnadseffektiviteten. Da teller resultatene for store helseforetak mer enn resultatene for små helseforetak. For uvektet gjennomsnitt beregnes konfidensintervall for gjennomsnittlig effektivitetsskår som danner grunnlag for å teste om det er signifikante forskjeller i gjennomsnittlig effektivitetsskår mellom år. Det vektede kostnadseffektivitetsmålet er sammenlignbart med utviklingstallene for kostnad per DRG-poeng som presenteres i SAMDATA Spesialisthelsetjenesten. På grunn av noe ulikt datagrunnlag på kostnadssiden (se avsnitt A3.1 i vedlegg) får vi ikke nøyaktig samme resultater her også når vi kun inkluderer DRG-poeng som aktivitetsmål. 1 Se Årsrapport fra Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten for. 10

11 Utvikling i beregnet kostnadseffektivitet kan påvirkes av flere forhold, blant annet hvordan aktiviteten i de somatiske sykehusene spesifiseres i analysene. Vi ser altså på betydningen av to slike forhold; for det første betydningen av korreksjon for spesielt lang liggetid (langtidsliggedøgn) i aktivitetsmålet for pasientbehandling og for det andre betydningen av inkludering av separat aktivitetsmål for forskningsaktiviteten. Det beregnes altså resultater for tre modeller: A: Med kun ett aktivitetsmål pasientbehandling, med korreksjon for langtidsliggedøgn B: Med kun ett aktivitetsmål pasientbehandling, uten korreksjon for langtidsliggedøgn C: Med to aktivitetsmål pasientbehandling (med korreksjon for langtidsliggedøgn) og forskningsaktivitet Det er viktig å påpeke at utviklingen i kostnadseffektivitet som beregnes her er et uttrykk for ressursutnyttelse i produksjon og ikke effektivitet målt i forhold til resultat av pasientbehandlingen. For nærmere beskrivelse av metode, avgrensing av analyseenheter, samt definisjoner av kostnader og aktivitet, se Vedleggskapitlene A1-A3. 11

12

13 2. Nasjonal utvikling Vi finner, i likhet med resultatene i SAMDATA Spesialisthelsetjenesten, kapittel 4 (Helsedirektoratet 2011), en reduksjon i kostnadseffektiviteten ved helseforetakene fra 2009 til for landet samlet sett (vektet gjennomsnitt), en nedgang i størrelsesorden 1,3-1,8 prosent, jf. tabell 1. Tilsvarende resultat finner vi også for gjennomsnittlig effektivitetsskår for helseforetakene. Men gjennomsnittskår i er ikke signifikant forskjellig fra gjennomsnittskår i Fra 2008 til 2009 finner vi liten endring i kostnadseffektiviteten samlet sett. Resultatene viser en noe mer positiv tendens for gjennomsnittlig effektivitetsskår, men gjennomsnittskår i de to årene er ikke signifikant forskjellig. For perioden under ett finner vi altså en nedgang i beregnet kostnadseffektivitet for landet samlet sett. Men igjen er ikke gjennomsnittskår i signifikant forskjellig fra gjennomsnittsskår i Tabell 1 Utvikling i kostnadseffektivitet. Resultater modell A (DRG-poeng med korreksjon for langtidsliggedøgn), modell B (DRG-poeng uten korreksjon for langtidsliggedøgn) og modell C (to aktivitetsmål; DRG-poeng med korreksjon for langtidsliggedøgn og forskningspoeng). Resultater uvektet og vektet med størrelse på helseforetak. Prosentvis endring Vektede resultater Uvektede resultater A: DRG-poeng med korr. for langtidsliggedøgn 0,0-1,8-1,7 0,4-1,7-1,3 B: DRG-poeng uten korr. for langtidsliggedøgn 0,4-1,7-1,3 0,9-1,6-0,7 C: Korr. DRG-poeng og forskningspoeng 0,4-1,3-0,9 0,7-1,1-0,4 Inkludering av langtidsliggedøgn i aktivitetsmålet bidrar til at den beregnede nedgangen i kostnadseffektivitet i perioden blir noe sterkere enn dersom vi holder disse utenfor, samlet sett med 0,4 prosentpoeng. Inkludering av forskningspoeng som eget aktivitetsmål bedrer utviklingen i den beregnede kostnadseffektiviteten for helseforetakene mellom årene i perioden, samlet sett med 0,8 prosentpoeng, sammenlignet med modell A. Den relative utviklingen i perioden med de tre modellspesifikasjonene er vist i figur 1, hvor nivået i 2008 er satt lik Se vedleggskapittel 1for nærmere beskrivelse av signifikanstesten og tabell A3 i vedleggskapittel 4 viser resultatene. 13

14 A B C Figur 1 Relativ utvikling i kostnadseffektivitet. Resultater modell A (DRGpoeng med korreksjon for langtidsliggedøgn), modell B (DRG-poeng uten korreksjon for langtidsliggedøgn) og modell C (to aktivitetsmål; DRG-poeng med korreksjon for langtidsliggedøgn og forskningspoeng). Resultater vektet med størrelse på helseforetaket For å kunne antyde utvikling i en litt lengre periode har vi sammenhold resultatene fra analysen av årene med resultatene fra analyse av perioden i Kalseth og Pedersen (). I den tidligere analysen var modellen spesifisert med separate aktivitetsmål for poliklinisk aktivitet og dag-og døgnaktivitet (inkl. korreksjon for langtidsliggedøgn). En slik separasjon gjør at beregnet effektivitetsnivå blir høyere enn når vi kun har ett aktivitetsmål. Dette har å gjøre med beregningsmetoden, og forutsetningene for analysen, hvor sammenligningsgrunnlaget for helseforetakene generelt snevres når de måles langs flere dimensjoner. Vi har også forsøkt å gjøre en tilsvarende analyse, med to separate aktivitetsmål, i de nye analysene. Men resultatene for utviklingen fra 2008 til 2009 blir da betydelig forskjellig både fra resultatene med ett aktivitetsmål i den nye analysen og med resultatet fra den tidligere analysen. Dette har trolig sammenheng med endring i hvordan aktiviteten måles når vi tilrettelegger datamateriale for analyse i perioden, en periode hvor DRG-systemet undergikk betydelige endringer med blant annet gradvis innlemming av poliklinisk virksomhet. Resultatene tyder på at det er problematisk å skille poliklinisk virksomhet fra øvrig pasientbehandling i denne perioden. Vi får stor endring i aktivitetsnivå i hvert av de separate målene, med økning i poliklinisk aktivitet og nedgang i dag-og døgnaktivitet, som utlignes når vi ser dem samlet. Dette gjelder spesielt fra 2008 til Resultatene for utviklingen fra 2009 til er i mindre grad påvirket av om vi skiller ut poliklinikk som eget aktivitetsmål eller ikke. Alt i alt tyder dette på at resultatene med kun ett samlet aktivitetsnivå er mest sammenlignbar med resultatene fra tidligere analyse. Vi har kalibrert resultatene i den nye analysen (modell A) mot nivået i den tidligere analysen slik at nivået for 2008 blir det samme, og regnet endring i forhold 2005 (som settes lik 100). Resultatene er vist i figur 2. 14

15 Tidligere analyse Kalibrert ny analyse Figur 2 Relativ utvikling i kostnadseffektivitet Resultater for perioden kalibrert mot nivå i tidligere analyse av årene Resultater vektet med størrelse på helseforetaket Det framgår av figuren at beregnet utvikling fra 2008 til 2009 er relativt lik i den nye og den tidligere analysen, altså tilnærmet uendret nivå. Den negative utviklingen som beregnes fra 2009 til opphever nesten den positive utviklingen som ble beregnet fra 2007 til Siden det ble målt liten endring i effektivitetsnivået for landet samlet sett i årene før 2007, innebærer dette at nivået i er nært nivået som ble beregnet i årene Det har vært en generell trend med nedgang i gjennomsnittlig liggetid og en nedgang i andel liggedøgn som karakteriseres som langtidsliggedøgn 4. Inkludering av langtidsliggedøgn i aktivitetsmålet bidrar derfor til en svakere aktivitetsvekst og dermed også svakere beregnet effektivitetsutvikling. Figur 3 viser utvikling i beregnet kostnadseffektivitet for helseforetakene samlet sett i perioden 2005 til for modell uten korreksjon for langtidsliggedøgn i ny og tidligere analyse, og hvor nivået for nye data er kalibrert mot nivået i tidligere analyse 5. Uten inklusjon av langtidsliggedøgn blir utviklingen i perioden mer positiv, og nivået i er da høyere enn i Med modell med separate mål for poliklinisk virksomhet og dag-og døgnvirksomhet for perioden blir nedgangen fra 2009 til større og nivået i er da på linje med 2005, når vi kalibrerer 2009-nivået med nye data mot 2009-nivå fra tidligere analyse. 4 Liggedøgn over trimpunkt, se 5 Ny og tidligere analyse gir samme prosentvise endring fra 2009 til

16 Tidligere analyse Kalibrert ny analyse Figur 3 Relativ utvikling i kostnadseffektivitet Uten korreksjon for langtidsliggedøgn i aktivitetsmål. Resultater for perioden kalibrert mot nivå i tidligere analyse av årene Resultater vektet med størrelse på helseforetaket Forskningsaktivitet, målt ved forskningspoeng har økt i perioden etter 2005 (Kalseth, Lassemo og Rohde ). Mens endring i kodingspraksis kan bidra til at vi overvurderer aktivitetsutviklingen for pasientbehandling, spesielt i tidligere år, og dermed at utviklingen i kostnadseffektiviteten overvurderes, kan manglende hensyntaken av forskningsaktivitet ha bidratt til det motsatte i tidligere SAMDATA-analyser hvor kun mål på pasientbehandling er inkludert. Dette er også vist i en analyse som dekker perioden (Kalseth ). I figur 4 er disse resultatene koblet med analysen av perioden. Figuren viser utvikling i beregnet kostnadseffektivitet for helseforetakene samlet sett i perioden 2005 til for modell inkludert forskningspoeng og hvor aktivitetsmålet for pasientbehandling er gitt tillegg for langtidsliggedøgn. Nivået med nye data er kalibrert til nivået i tidligere analyse 6. Når det også tas hensyn til utviklingen i forskningspoeng blir utviklingen i perioden mer positiv, og nivået i er da i overkant av to prosentpoeng høyere enn i Ny og tidligere analyse gir samme prosentvise endring fra 2009 til

17 Tidligere analyse Kalibrert ny analyse Figur 4 Relativ utvikling i kostnadseffektivitet Med forskningspoeng som eget aktivitetsmål. Resultater for perioden kalibrert mot nivå i tidligere analyse av årene Resultater vektet med størrelse på helseforetaket 17

18

19 3. Regional utvikling Prosentvis endring på regionnivå for perioden er vist i tabell 2 for vektede resultater og i tabell 3 for gjennomsnittlig effektivitetsskår for helseforetakene. Alle tre modellene viser nedgang i kostnadseffektiviteten fra 2009 til. Unntaket er Helse Midt-Norge med modell C, dvs. når forskningspoeng er inkludert som aktivitetsmål, og det has hensyn til ulik størrelse på helseforetakene. Tabell 2 Regional utvikling i kostnadseffektivitet. Resultater modell A (DRGpoeng med korreksjon for langtidsliggedøgn), modell B (DRG-poeng uten korreksjon for langtidsliggedøgn) og modell C (to aktivitetsmål; DRG-poeng med korreksjon for langtidsliggedøgn og forskningspoeng). Resultater er med størrelse på helseforetak. Prosentvis endring A Prosent endring B Prosent endring C Prosent endring Helse Sør-Øst 1,2-2,2-1,0 1,6-2,2-0,6 1,9-1,9-0,1 Helse Vest 0,2-1,5-1,3 0,6-1,4-0,8 0,4-1,1-0,8 Helse Midt-Norge -2,2-1,0-3,2-1,6-0,8-2,4-2,9 0,4-2,5 Helse Nord -3,6-1,2-4,7-3,4-0,9-4,3-2,9-0,7-3,6 Tabell 3 Regional utvikling i kostnadseffektivitet. Resultater modell A (DRGpoeng med korreksjon for langtidsliggedøgn), modell B (DRG-poeng uten hekorreksjon for langtidsliggedøgn) og modell C (to aktivitetsmål; DRG-poeng med korreksjon for langtidsliggedøgn og forskningspoeng). Resultater uten vekting med størrelse på helseforetak. Prosentvis endring A Prosent endring B Prosent endring C Prosent endring Helse Sør-Øst 2,8-1,5 1,2 3,3-1,5 1,7 3,2-0,6 2,6 Helse Vest 1,1-1,9-0,9 1,5-1,8-0,3 1,6-2,1-0,5 Helse Midt-Norge -3,2-1,6-4,7-2,5-1,5-4,0-3,6-0,8-4,4 Helse Nord -2,7-2,0-4,6-2,4-1,7-4,1-2,8-1,6-4,4 19

20 Når vi tar hensyn til størrelsen på helseforetakene finner vi størst nedgang for Helse Sør-Øst, rundt to prosent, etterfulgt av Helse Vest. Den beregnede utviklingen er noe bedre (mindre nedgang) når henholdsvis langtidsliggedøgn ekskluderes fra aktivitetsmålet 7 og forskningspoeng inkluderes som aktivitetsmål. Det siste gjelder altså spesielt Helse Midt-Norge, som får beregnet en svak økning når forskningspoeng inkluderes. For utviklingen fra 2008 til 2009 finner vi som tidligere (Kalseth og Pedersen ) en økning for Helse Sør-Øst og Helse Vest, størst for førstnevnte, og en nedgang for Helse Midt-Norge og Helse Nord. Alle regionene får en nedgang for perioden totalt med alle modellene, minst i Helse Sør-Øst som får en tilnærmet uendret nivå fra 2008 til med modell som inkluderer forskningspoeng. Sammenligner vi utviklingen i vektet og uvektet gjennomsnitt ser vi at det er noen store helseforetak i Helse Sør-Øst som i hovedsak bidrar til en negativ utvikling i perioden totalt, utviklingen i gjennomsnittsskåren i regionen er positiv. Med modell A og C er gjennomsnittskår ikke signifikant forskjelling mellom år for regionene, med unntak for Helse Midt-Norge mellom 2008 og 2009 og mellom 2008 og, og for Helse Nord mellom 2008 og. Med modell B er gjennomsnittskår for 2009 signifikant høyere enn for 2008 for Helse Sør-Øst og Helse Vest, mens gjennomsnittskår for for Helse Midt- Norge og Helse Nord er signifikant lavere enn gjennomsnittskår for Inkludering av aktivitetsmål for forskning bidrar generelt til at effektivitetsskårene øker, og da spesielt for helseforetak med stort omfang på forskningsaktiviteten. Dette gjelder i særskilt grad Oslo Universitetssykehus HF (OUS). Forskningspoengene er svært ulikt fordelt. OUS står for omlag halvparten av poengene. Dette helseforetaket blir effektivt (på fronten) når forskningspoeng inkluderes uten at det er referanseenhet for andre helseforetak. Det vil si at OUS havner på fronten fordi det mangler sammenligningsgrunnlag (er størst langs alle dimensjoner). Helse Bergen har også en stor andel av forskningspoengene. Dette helseforetaket danner referanse for mange andre foretak. Figur 5 viser utviklingen i beregnet kostnadseffektivitet for helseregionene, med og uten inklusjon av forskningsaktivitet som eget aktivitetsmål og hvor aktivitetsmålet for pasientbehandling er gitt ett tillegg for langtidsliggedøgn. Resultatene er vektet med størrelsen på helseforetakene. Regional effektivitetsskår er høyest for Helse Sør-Øst og Helse Vest uavhengig av modell, mens Helse Nord har lavest skår 8. Når forskningsaktivitet inkluderes i analysen så øker nivået på regional effektivitetsskår for alle regionene, men mest for Helse Sør-Øst og Helse Vest, både absolutt og prosentvis. 7 Modell B er i utgangspunktet lik (den inverse) av kostnad per DRG-poeng som presenteres i SAMDATA Spesialisthelsetjenesten. Vi får også samme resultater for Helse Sør-Øst og Helse Vest. Avviket er størst for Helse Nord ved at vi får beregnet 0,9 prosent nedgang i kostnadseffektiviteten mens SAMDATA viser en økning i kostnad per DRG-poeng på 0,1 prosent. Dette har å gjøre med forskjeller i kostnadsgrunnlaget, se avsnitt A3.1 i vedlegg. 8 Analysene i NOU 2008: 2 viste at regionale forskjeller delvis kan relateres til forskjeller i strukturelle forhold. For eksempel fant man at lang reisetid til sykehus i stor grad bidrar til høyt kostnadsnivå i nord. 20

21 Helse Sør Øst Helse Vest Helse Midt Norge Helse Nord Helse Sør Øst x Helse Vest x Helse Midt Norge x Helse Nord x Figur 5 Utvikling i kostnadseffektivitet for helseregioner. Kostnadseffektivitet beregnet uten og med (x) aktivitetsmål for forskningsaktivitet (DRG-poengene er korrigert for langtidsliggedager). Resultater vektet med størrelse på helseforetak For å indikere utvikling over en lengre tidsperiode har vi i figur 6 og 7, på samme måte som for resultater på nasjonalt nivå, sammenhold regionale resultater fra denne analysen med resultater fra tidligere analyser for perioden (Kalseth og Pedersen, Kalseth ). Nivå på effektivitetsskår fra den nye analysen er kalibrert mot nivå i de tidligere analysene slik at vi får samme nivå i begge analysene i Figur 6 og 7 viser resultater henholdsvis uten og med forskningspoeng inkludert som aktivitetsmål. I modell uten forskningsaktivitet finner vi samme retning på, men ikke identisk, utvikling fra 2009 for regionene. Ulik utvikling vanskeliggjør angivelse av samlet endring i perioden Men figuren angir likevel et mønster som indikerer at kostnadseffektiviteten er høyere i enn i 2005 for Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst. Utviklingen er noe mer usikker i Nord, mens resultatene gir en nedgang for Helse Vest. I modell med forskningspoeng inkludert som aktivitetsmål er relativ utvikling fra 2008 til 2009 lik med nye og gamle data, med unntak for Helse Nord. Inkludering av forskningsaktivitet gir en klar forbedring av resultatet for perioden for regionene, med unntak som Helse Sør-Øst, som får en relativ lik utvikling. Det vil si at Helse Midt-Norge og Nord har en forbedring i beregnet kostnadseffektivitet fra 2005 til på pluss/minus 5 prosent, Helse Sør-Øst en forbedring på rundt to prosent, mens nivået er tilnærmet undret for Helse Vest. 21

22 Helse SørØst RHF Helse Vest RHF Helse Midt Norge RHF Helse Nord RHF Helse SørØst RHFx Helse Vest RHFx Helse Midt Norge RHFx Helse Nord RHFx Figur 6 Relativ utvikling i kostnadseffektivitet (uten forskningsaktivitet inkludert) på regionnivå.. Resultater for perioden kalibrert mot nivå i tidligere analyse av årene Resultater vektet med størrelse på helseforetaket Helse SørØst RHF Helse Vest RHF Helse Midt Norge RHF Helse Nord RHF Helse SørØst RHFx Helse Vest RHFx Helse Midt Norge RHFx Helse Nord RHFx Figur 7 Relativ utvikling i kostnadseffektivitet på regionnivå. Med forskningspoeng som eget aktivitetsmål.. Resultater for perioden kalibrert mot nivå i tidligere analyse av årene Resultater vektet med størrelse på helseforetaket 22

23 4. Referanser Avregningsutvalget (2007). Årsrapport. Avregningsutvalgets arbeid med ISF-oppgjøret November 2007 Avregningsutvalget (2008). Årsrapport. Avregningsutvalgets arbeid med ISF-oppgjøret Oktober 2008 BUS (). Årsrapport. Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet (2011) SAMDATA Spesialisthelsetjenesten. Rapport IS-1921 Kalseth J () Måling av effektivitetsutvikling - sensitivitetsanalyse ved å inkludere aktivitetsmål for forskning og utdanning. Notat. SINTEF Helsetjenesteforskning Kalseth J, E Lassemo og T Rohde () Evaluering av finansiering av forskning i helseforetakene. Rapport A SINTEF Helsetjenesteforskning. Kalseth J og M Pedersen () Effektivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste Rapport A SINTEF Helsetjenesteforskning NOU 2008: 2 Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak. Helse- og omsorgsdepartementet. Torp, H., D. F. Edvardsen & S. A. C. Kittelsen (2000). Evaluering av formidling. En effektivitetsanalyse av arbeidskontorenes samlete virksomhet basert på DEA. ISF Rapport 2000:008. Simar, L. & P. W. Wilson (1998). Sensitivity analysis of efficiency scores: How to bootstrap in nonparametric frontier models. Management Science 44:

24

25 A Vedlegg Nærmere om metode, analyseenheter og datamateriale A.1 Metode Produktivitet måler forholdet mellom ressursinnsats og produksjon. Avstanden mellom faktisk produktivitet og maksimal produktivitet forstås i denne analysen som effektivitetsnivå. Vi har ikke kunnskap om hva som er maksimal produktivitet, og må derfor i praksis beregne effektivitet som forholdet mellom faktisk produktivitet og produktivitet i de enheter som definerer beste-praksis. DEA (data envelopment analyses, eller dataomhyllingsanalyser) er en ikke-parametrisk metode 9 for bestemmelse av en frontproduktfunksjon med flere innsatsfaktorer og produkter. DEA metoden tillater at ulike innsatsfaktorer og produkter kan måles ved hjelp av ulike målenheter. Den effektive fronten definerer den maksimale produksjonen som kan produseres gitt innsatsfaktorene. De mest effektive enhetene ligger på fronten og det er disse de andre sykehusene sammenliknes med. Hver observasjon sammenlignes med et hypotetisk frontsykehus, som konstrueres som et veid gjennomsnitt av enheter som definerer den effektive fronten. Dermed forutsettes det at lineære kombinasjoner er mulig. Bak denne metoden ligger flere forutsetninger. Den viktigste er at de observerte tilpasningene faktisk er mulige (ikke målefeil i data). Det er spesielt viktig at det ikke er målefeil i de observasjonene som definerer beste praksis. For å ta høyde for usikkerhet benyttes i denne analysen en iterasjonsmetode, som omtales som bootstrapping, ved beregning av effektivitetsskåren for hver enkelt tilpasning. Iterasjonsmetoden skaper et konfidensintervall som sier noe om usikkerheten i beregningene av effektivitetsnivå, se for eksempel Simar & Wilson (1998) for beskrivelse av dette. Formålet med å benytte denne iterasjonsmetoden her er å kunne si noe om usikkerhet knyttet til endring i nivå på gjennomsnittlig kostnadseffektivitet for helseforetakene mellom år. I denne analysen presenteres estimert effektivitetsnivå med et 95 prosent konfidensintervall. Dersom konfidensintervallene for to år ikke overlapper kan det konkluderes med at det er signifikant forskjell i gjennomsnittlig effektivitetsnivå for disse årene. Det er viktig å poengtere at DEA er en velegnet metode for å finne relativ effektivitet, men den gir ikke nødvendigvis informasjon om det vi kan kalle absolutt effektivitet. Med andre ord, den forteller hvor godt de ulike sykehusene gjør det i forhold til hverandre, men det sammenliknes ikke med et teoretisk maksimum. Se også Torp med flere (2000) for en god innføring i DEA tankegangen. Det kan antas ulike forutsetninger for skalaavkastning. I disse analysene antar vi konstant skalaavkastning. Konstant skalaavkastning innebærer for eksempel at små og store helseforetak kan sammenlignes direkte. Dette kan være en streng forutsetning. Gitt at det kan være skalafordeler/-ulemper i pasientbehandlingen for de somatiske sykehusene ville det strengt tatt være mer korrekt å benytte benevnelsen kostnadsproduktivitet heller enn kostnadseffektivitet. Produktivitetsbegrepet omfatter både kostnadseffektivitet i forhold til gitt skala og skala(in)effektivitet. 9 Det pålegges ikke noen bestemt parametrisk struktur på produktfunksjonen. 25

26

27 A.2 Analyseenheter Analyseenheten er helseforetak. I 2009 foretas et par større omstruktureringer ved helseforetak under Helse Sør-Øst RHF. Oslo Universitetssykehus HF og Vestre Viken HF ble etablert som nye helseforetak henholdsvis 1. januar 2009 og 1. juli Videre overtar Sykehuset Telemark HF institusjonene Rjukan sykehus og Notodden sykehus fra Helse Blefjell HF som avvikles. For å få mest mulig sammenlignbare enheter gjennom analyseperioden er datamaterialet tilrettelagt etter den nye helseforetaksstrukturen. Det vil si at institusjoner som endret helseforetaktilhørighet er lagt til det nye helseforetaket i alle de tre årene i analyseperioden. Dette betyr at de tidligere enhetene Rikshospitalet, Ullevål Universitetssykehus og Aker Universitetssykehus er slått samme til Oslo Universitetssykehus HF, at Kongsberg sykehus (tidligere under Helse Blefjell HF), Sykehuset Buskerud, Sykehuset Asker og Bærum og Ringerike sykehus er slått sammen til Vestre Viken HF, og at Rjukan sykehus og Notodden sykehus er lagt til Sykehuset Telemark HF også for I 2009 avgir også Rikshospitalet underenheten Spesialsykehuset for Rehabilitering og avdelingene overføres henholdsvis til Sørlandet sykehus HF og Sykehuset i Vestfold HF. Kostnadene er inkludert i Oslo Universitetssykehus HF i 2008 og henholdsvis til Sørlandet sykehus HF og Sykehuset i Vestfold HF i 2009 og. Antall analyseenheter holdes dermed konstant gjennom perioden. Datagrunnlaget består av 22 helseforetak og avtaleinstitusjoner. Helseforetakene er tilknyttet fire regionale helseforetak (Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF). 27

28 Tabell A 1 Oversikt over helseforetak og avtaleinstitusjoner som inngår ved beregning av effektivitets-utvikling fra Helseforetak/avtaleinstitusjon Organisasjons endringer i perioden Regionalt helseforetak Sykehuset Østfold HF Akershus Universitetssykehus HF Oslo Universitetssykehus HF Sykehuset Innlandet HF Vestre Viken HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset i Telemark HF Sørlandet Sykehus HF Diakonhjemmets Sykehus Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde HF Diakonissehjemmet Haraldsplass Helse Sunnmøre HF Helse Nordmøre og Romsdal HF St Olavs Hospital HF Helse Nord Trøndelag HF Helgelandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Finnmark HF Ullevål Universitetssykehus HF, Aker Universitetssykehus HF, Rikshospitalet HF slått sammen til Oslo Universitetssykehus HF fra og med 2009 Sykehuset Buskerud HF, Asker og Bærum sykehus HF, Ringerike Sykehus HF, Kongsberg sykehus slått sammen til Vestre Viken HF fra 1 juli 2009 Mottar avdeling Stavern fra Spesialsykehuset for rehabilitering i 2009 Mottar Rjukan sykehus og Notodden sykehus fra Helse Blefjell som avvikles i 2009 Mottar avdeling Kristiansand fra Spesialsykehuset for rehabilitering i 2009 Helse Sør- Øst Helse Sør- Øst Helse Sør- Øst Helse Sør- Øst Helse Sør- Øst Helse Sør- Øst Helse Sør- Øst Helse Sør- Øst Helse Vest Helse Vest Helse Vest Helse Vest Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Midt-Norge Helse Midt-Norge Helse Midt-Norge Helse Nord Helse Nord Helse Nord Helse Nord 28

29 A.3 Modellspesifikasjoner, datagrunnlag og tilpasninger i datamaterialet Ved beregning av kostnadseffektivitet i denne analysen benyttes data for kostnader til pasientbehandling i helseforetakene som et mål på ressursinnsats. Utviklingen i kostnadseffektivitet beregnes på grunnlag av tre modellspesifikasjoner: A: Med ett aktivitetsmål: Pasientbehandling med korreksjon for lang liggetid B: Med ett aktivitetsmål: Pasientbehandling uten korreksjon for lang liggetid C: Med to aktivitetsmål: Pasientbehandling med korreksjon for lang liggetid og forskningsaktivitet Avsnittene A3.1, A3.2 og A3.3 gir en nærmere beskrivelse av datagrunnlaget for henholdsvis kostnader, aktivitetsmål for pasientbehandling og aktivitetsmål for forskning. A.3.1 Kostnadsgrunnlaget Det tas utgangspunkt i driftskostnader i helseforetakene. Kostnadene avgrenses i tråd med beregning av kostnad per DRG-poeng i kapittel 4 i SAMDATA Spesialisthelsetjenesten, med to unntak: 1) Kostnader for poliklinisk røntgen- og laboratorievirksomhet inngår i kostnadsgrunnlaget uten at dette inkluderes på aktivitetssiden. Konsekvensen av dette er at effektivitetsnivået for enheter med laboratorie- og røntgenvirksomhet underestimeres. Det har tidligere (2008) ikke vært mulig å skille disse kostnadene (som i SAMDATA estimeres på grunnlag av inntektene) fra kostnader (inntekter) fra poliklinisk pasientbehandling. 2) Vi har ikke trukket ut tilskudd til forskning og kompetansesentra. Kostnadsgrunnlaget for SAMDATA Spesialisthelsetjenesten er definert på Helsedirektoratets nettsider: I kostnadsgrunnlaget er kostnader til arbeidsgiveravgift og pensjon trukket ut. Pensjonskostnadene er holdt utenfor på grunn av omlegginger i beregningsgrunnlaget, som medfører store endringer i kostnadene mellom år. I var det praktisk talt ingen pensjonskostnader regnskapsført. Arbeidsgiveravgiften er hold utenfor i første rekke fordi det ikke er mulig i tallene som rapporteres til SSB for private avtaleinstitusjoner å skille kostnader til pensjon og arbeidsgiveravgift. Korrigering for prisstigning Kostnadstallene er deflatert ved hjelp av SSB sin indeks for prisvekst i konsum av helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen. A.3.2 Aktivitetsdata pasientbehandling Det beregnes to alternative mål for aktivitet knyttet til pasientbehandling i helseforetakene; DRG-poeng for dag-,døgn- og poliklinisk aktivitet med og uten påslag for liggetid ut over trimpunkt for gitt DRG. 29

30 DRG-poeng Aktivitetstallene som benyttes i analysene tar utgangspunkt i pasientdata innrapportert til NPR. DRG-poeng er et mål på hvor ressurskrevende pasientsammensetningen er, og summeres over opphold for pasienter som har vært behandlet ved den enkelte enhet eller helseforetak. Beregning av DRG-poeng tar utgangspunkt i kostnadsvektene som danner grunnlaget for utbetaling av ISF-refusjoner og som ligger som informasjon i pasientdata. Poliklinisk virksomhet i form av konsultasjoner blir fra driftsåret 2008 mulig å DRG-gruppere. Poliklinisk virksomhet hadde da ett eget vektsett og egen enhetspris. Poliklinisk virksomhet ble fullt integrert, dvs. kostnadsberegnet sammen med dag- og døgnvirksomhet, i DRG-systemet fra. DRG-poeng for poliklinisk virksomhet for 2008 og 2009 beregnes basert på forholdet mellom refusjoner og enhetspris. Aktivitetsmålet inkluderer ikke poliklinisk laboratorie- og røntgenaktivitet. Det har vært en endring i registreringen av dagrehabiliteringsaktiviteten fra 2008 til 2009, noe som påvirker utviklingstallene. Antall dagrehabiliteringsopphold registrert i aktivitetsdataene for innlagte pasienter gikk ned fra om lag i 2008 til et par hundre i Nedgangen skyldes oppfølging av Avregningsutvalgets konklusjon om at de fleste opphold registrert i DRG 462B ikke tilfredsstiller kravene til refusjon gjennom ISF for døgn-/dagvirksomhet (Årsrapport 2008, Årsrapport 2007). Nedgangen skyldes i hovedsak endring i registreringspraksis, men noe kan trolig knyttes til at aktiviteten er opphørt. Oppholdene registreres nå som polikliniske konsultasjoner. Vi finner i omlag flere polikliniske konsultasjoner med hoveddiagnose Behandling som omfatter bruk av uspesifisert rehabiliteringstiltak for 2009 enn for For å få en mer sammenlignbar tidsserie har vi derfor valgt å regne dagrehabiliteringsopphold i 2008 som poliklinisk virksomhet med en vekt på 0,03. Korreksjon for langtidsliggedøgn Kostnadsvektene reflekterer ikke aktivitet knyttet til langtidsliggedøgn. Langtidsliggedøgn beregnes som liggedøgn over trimpunktet, og inkluderes i det DRG-baserte aktivitetsmålet med en dagvekt for langtidsliggedøgn på 0,09. Langtidsliggedøgn beregnes på grunnlag av pasientdata fra NPR. Ved beregning av kostnad per DRG-poeng i kapittel 4 i SAMDATA Spesialisthelsetjenesten inkluderes ikke langtidsliggedøgn i aktivitetsmålet for pasientbehandling. Gjennomgang av data for langtidsliggedøgn tyder på at antall liggedøgn over trimpunktet reduseres i perioden som betraktes. Dette trekker i retning av at aktivitetsveksten som beregnes i denne analysen av kostnadseffektivitet er noe svakere enn hva som legges til grunn ved beregning av endring i kostnad per DRG-poeng i SAMDATA Spesialisthelsetjenesten. Dette vil isolert sett føre til at effektivitetsendringen som beregnes i denne analysen kan være noe svakere enn hva som beregnes som endring i kostnad per DRG-poeng i SAMDATA Spesialisthelsetjenesten. Inkludering av langtidsliggedøgn i aktivitetsmålet innebærer at hvis helseforetakene reduserer langtidsliggedøgnene over tid, så reduseres også beregnet aktivitet. Alt annet likt så vil dette også medføre redusert beregnet kostnadseffektivitet. En alternativ analyse uten langtidsliggedøgn inkludert i det DRG-baserte aktivitetsmålet presenteres derfor også. A.3.3 Aktivitetsdata forskning Forskningspoeng er brukt som aktivitetsmål for forskningsaktiviteten ved helseforetakene. Forskningspoeng er summen av artikkelpoeng og doktorgradspoeng. Beregningsmåten (antall poeng som gis for internasjonal medforfatterskap og poeng for uteksaminerte doktorgradskandidater) er endret i perioden. Datamaterialet er imidlertid tilrettelagt for denne analysen av NIFU Step slik at artikkel- og doktorgradsproduksjon gis samme uttelling i perioden. 30

31 Forskningspoeng danner grunnlag for tildeling av øremerket tilskudd til forskning til de regionale helseforetakene. I de årlige beregningene av tilskudd brukes tre års glidende gjennomsnitt. Dette fordi det vil være svingninger i registrering av artikler og doktorgradsproduksjon fra år til år som ikke reflekterer tilsvarende svingninger i kostnadsbelastningen knyttet til forskningen. I og med at datamaterialet her er tilpasset poenggivningen i for årene 2008 og 2009, kan vi ikke beregne gjennomsnitt som omfatter tidligere år. 31

32 A.4 Resultattabeller Tabell A 2 Utvikling i kostnadseffektivitet. Resultater modell A (DRG-poeng med korreksjon for langtidsliggedøgn), modell B (DRG-poeng uten korreksjon for langtidsliggedøgn) og modell C (to aktivitetsmål; DRG-poeng med korreksjon for langtidsliggedøgn og forskningspoeng). Resultater uvektet og vektet med størrelse på helseforetak Endring 2009 Prosent Endring Prosent Endring Prosent Vektede resultater A: DRG-poeng med korr. for langtidsliggedøgn B: DRG-poeng uten korr. for langtidsliggedøgn C: Korr. DRG-poeng og forskningspoeng 100,0 100,0 98,3 0,0-1,8-1,7 100,0 100,4 98,7 0,4-1,7-1,3 100,0 100,4 99,1 0,4-1,3-0,9 Uvektede resultater A: DRG-poeng med korr. for langtidsliggedøgn B: DRG-poeng uten korr. for langtidsliggedøgn C: Korr. DRG-poeng og forskningspoeng 100,0 100,4 98,7 0,4-1,7-1,3 100,0 100,9 99,3 0,9-1,6-0,7 100,0 100,7 99,6 0,7-1,1-0,4 Tabell A 3 Utvikling i kostnadseffektivitet. Resultater modell A (DRG-poeng med korreksjon for langtidsliggedøgn), modell B (DRG-poeng uten korreksjon for langtidsliggedøgn) og modell C (to aktivitetsmål; DRG-poeng med korreksjon for langtidsliggedøgn og forskningspoeng). Uvektede gjennomsnitt. 95 prosent konfidensintervall År DRG-poeng med korr. for langtidsliggedøgn (A) DRG-poeng uten korr. for langtidsliggedøgn (B) Korr. DRG-poeng og forskningspoeng (C) Nedre grense Øvre grense Nedre grense Øvre grense Nedre grense Øvre grense Gjennomsnitt Gjennomsnitt Gjennomsnitt ,6 79,9 79,3 76,8 79,0 78,4 82,4 84,9 83, ,0 80,2 79,6 77,5 79,7 79,2 82,9 85,5 84,5 76,6 78,8 78,3 76,2 78,5 77,9 81,8 84,8 83,5 Dette notatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater som underlag for endelig prosjektrapport. SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold mot gjengivelse. 32 av 34

33 Tabell A 4 Utvikling i kostnadseffektivitet for helseregioner. Modell A (DRG-poeng med korreksjon for langtidsliggedøgn). Resultater vektet med størrelse på helseforetak Regionalt helseforetak Endring 2009 Prosent Endring Prosent Endring Prosent Helse Sør-Øst 80,0 80,9 79,2 1,2-2,2-1,0 Helse Vest 81,1 81,3 80,1 0,2-1,5-1,3 Helse Midt-Norge 78,1 76,3 75,6-2,2-1,0-3,2 Helse Nord 65,5 63,1 62,4-3,6-1,2-4,7 Tabell A 5 Utvikling i kostnadseffektivitet for helseregioner. Modell B (DRG-poeng uten korreksjon for langtidsliggedøgn). Resultater vektet med størrelse på helseforetak Regionalt helseforetak Endring 2009 Prosent Endring Prosent Endring Prosent Helse Sør-Øst 79,3 80,6 78,8 1,6-2,2-0,6 Helse Vest 79,8 80,4 79,2 0,6-1,4-0,8 Helse Midt-Norge 77,1 75,9 75,3-1,6-0,8-2,4 Helse Nord 64,6 62,4 61,8-3,4-0,9-4,3 Tabell A 6 Utvikling i kostnadseffektivitet for helseregioner. Modell C (to aktivitetsmål; DRG-poeng med korreksjon for langtidsliggedøgn og forskningspoeng). Resultater vektet med størrelse på helseforetak Regionalt helseforetak Endring 2009 Prosent Endring Prosent Endring Prosent Helse Sør-Øst 92,3 94,0 92,2 1,9-1,9-0,1 Helse Vest 91,1 91,4 90,4 0,4-1,1-0,8 Helse Midt-Norge 83,5 81,0 81,3-2,9 0,4-2,5 Helse Nord 70,7 68,6 68,2-2,9-0,7-3,6 Dette notatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater som underlag for endelig prosjektrapport. SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold mot gjengivelse. 33 av 34

Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste

Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste SAMDATA Spesialisthelsetjeneste Rapport IS-2848 Innhold Forord 2 Sammendrag 3 1. 4 1.1 Nasjonal utvikling 4 1.2 Regional utvikling 6 1.3 Kostnad

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjeneste

SAMDATA spesialisthelsetjeneste SAMMENDRAG Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste 2013-2017 Nr.14/2018 Analysenotat 14/2018 SAMDATA spesialisthelsetjeneste 1 Tittel: Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste

Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste Nr. 15/2017 Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste 2012-2016 Analysenotat 15/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste

Detaljer

6 Effektivitetsutvikling

6 Effektivitetsutvikling 6 Effektivitetsutvikling 2003 2006 Marit Pedersen 6.1 Innledning 6.1.1 Formål En klar forventet effekt av eierskapsreformen i 2002 er økt effektivitet i spesialisthelsetjenesten. Dette uttrykkes i bestillerdokumentene

Detaljer

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor SG3 Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor Tabell 1 DRG-poeng, samlet antall, antall døgn og antall samlet antall og for døgn. Inklusiv friske nyfødte. 2006. Alle sykehus. DRG- Samlet Herav

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,

Detaljer

Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor

Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor Vedlegg SV3 Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor Datagrunnlag Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak (HF) som er underlagt regionale helseforetak (RHF), samt

Detaljer

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Per Bernhard Pedersen (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Per Bernhard Pedersen (Red.) SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet Per Bernhard Pedersen (Red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 2/09 ISBN

Detaljer

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014.

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Publikasjonens tittel: Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Utgitt: 01/2016 Publikasjonsnummer: IS-2406 Utgitt av: Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Hvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger?

Hvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger? Hvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger? Heidi Torvik SINTEF 1 Tema/plan 1. Om SAMDATA 2. Hvordan beregne totale driftskostnader i SAMDATA? Herunder fordeling av felleskostnader 3. Driftskostnader

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2007. Stein Østerlund Petersen (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2007. Stein Østerlund Petersen (Red.) SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste Stein Østerlund Petersen (Red.) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 3/08 ISBN 978-82-14-04510-9 ISSN 0802-4979

Detaljer

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014 Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:

Detaljer

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Møtedato: 19. desember 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Kirsti Freibu, 75 51 29 66 Bodø, 7.12.2012 Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Bakgrunn og

Detaljer

Det har oppstått behov for korrigeringer etter utgivelse av SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008, rapport 4/09.

Det har oppstått behov for korrigeringer etter utgivelse av SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008, rapport 4/09. ERRATUM Det har oppstått behov for korrigeringer etter utgivelse av SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008, rapport 4/09. Endringer (tallene som er endret er uthevet) Side 7, avsnitt

Detaljer

Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer

Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer Dato: 15. august 2013 1. Innledning I styresak nr 96 2012 ble det presentert et opplegg for en følgeevaluering knyttet til innføring

Detaljer

Endring i DRG-indeks. Beskrivelse av metode og resultater 2002-2005. SINTEF Helse. Stein Østerlund Petersen og Kjartan Sarheim Anthun

Endring i DRG-indeks. Beskrivelse av metode og resultater 2002-2005. SINTEF Helse. Stein Østerlund Petersen og Kjartan Sarheim Anthun SINTEF A1369 RAPPORT Endring i DRG-indeks. Beskrivelse av metode og resultater 2002-2005 Stein Østerlund Petersen og Kjartan Sarheim Anthun SINTEF Helse Januar 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...3

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner Direktøren Styresak 26/2009 BUDSJETT 2009 REVISJON AV TILTAKSPLAN Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken : Saksnr.: 2008/156 Dato: 29.05.2009 Trykt vedlegg: Vedlegg 1: Sammenligning av kostnader

Detaljer

Kostnader i spesialisthelsetjenesten

Kostnader i spesialisthelsetjenesten Kostnader i spesialisthelsetjenesten SAMDATA Spesialisthelsetjeneste Rapport IS-2847 Innhold Forord 2 Sammendrag 4 Innledning 5 1. Kostnadsutvikling 2008-2018 6 2. Kostnadsutvikling i somatisk sektor versus

Detaljer

Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern

Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern Vedlegg PV5 Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern Datagrunnlag Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak (HF) som er underlagt regionale helseforetak (RHF), samt private institusjoner i spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004 Beate M. Huseby (Red.) SINTEF Helse 7465 Trondheim Telefon: 4000 25 90 Telefax 932 70 800 Forord Formålet med SAMDATA er å presentere bearbeidede og sammenlignbare

Detaljer

Overføring mellom sykehus i Norge

Overføring mellom sykehus i Norge Overføring mellom sykehus i Norge Rapport fra Analyseenheten, SKDE Helse Nord Om lag 5 % av alle døgnopphold ved norske somatiske sykehus er resultat av overføring av pasienter mellom sykehus for samme

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR 028-2016 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Enhetskostnad og enhetsrefusjon i somatisk spesialisthelsetjeneste

Enhetskostnad og enhetsrefusjon i somatisk spesialisthelsetjeneste Rapport IS 1866 Enhetskostnad og enhetsrefusjon i somatisk spesialisthelsetjeneste Samdata analyse ISBN: 978 82 8081 216 5 Heftets tittel: Enhetskostnad og enhetsrefusjon i somatisk spesialisthelsetjeneste

Detaljer

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne 12 Opphold i institusjoner for voksne Anne Mette Bjerkan og Per B. Pedersen Sammendrag Nær halvparten av oppholdene i institusjonene for voksne hadde i 2006 en varighet på inntil åtte dager (47 prosent),

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Korreksjoner i årsavregningen 2013

Korreksjoner i årsavregningen 2013 Korreksjoner i årsavregningen 2013 I vedlegget beskrives de enkelte korreksjonene. Det er 25 ulike korreksjoner i årsavregningen for 2013. Kommentar: Enkelte av korreksjonene fra nr.6 til og med nr.14

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Jann-Georg Falch/Tove Skjelvik, Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 41-2006 NY

Detaljer

Pasientdata, psykisk helsevern for voksne

Pasientdata, psykisk helsevern for voksne Vedlegg PV3 Pasientdata, psykisk helsevern for voksne Pasientdata fra voksenpsykiatriske institusjoner. Tallmaterialet for opplysninger om antall opphold, antall utskrivninger, oppholdsdøgn og refusjonsberettigede

Detaljer

Sentralisering av akuttkirurgi Sykehusopphold og ambulanseaktivitet berørt

Sentralisering av akuttkirurgi Sykehusopphold og ambulanseaktivitet berørt Rapport IS-2424 Sentralisering av akuttkirurgi Sykehusopphold og ambulanseaktivitet berørt Publikasjonens tittel: Sentralisering av akuttkirurgi Sykehusopphold og ambulanseaktivitet berørt Utgitt: 03/2015

Detaljer

Aktivitet, liggetid og gjennomstrømning i somatiske sykehus 2016

Aktivitet, liggetid og gjennomstrømning i somatiske sykehus 2016 Nr. 02/2017 Aktivitet, liggetid og gjennomstrømning i somatiske sykehus 2016 Analysenotat 02/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Aktivitet, liggetid og gjennomstrømning i somatiske

Detaljer

SAMDATA Somatikk 2004

SAMDATA Somatikk 2004 SAMDATA Somatikk 2004 Sammenligningsdata for den somatiske spesialisthelsetjenesten 2004 Ronny Jørgenvåg (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 1/05 ISBN 82-446-1002-6

Detaljer

Somatikk kostnad pr DRG-poeng

Somatikk kostnad pr DRG-poeng Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. SAMDATA 2011 Oppsummering Helse Sør-Øst

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF Styret tar foreløpig aktivitets- og økonomirapport per desember 2008 til etterretning. Hamar, 17.

Styret Helse Sør-Øst RHF Styret tar foreløpig aktivitets- og økonomirapport per desember 2008 til etterretning. Hamar, 17. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25-26.02.2009 SAK NR 004-2009 AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER DESEMBER 2008 Forslag til vedtak: Styret tar foreløpig aktivitets-

Detaljer

Presentasjon av noen resultater fra SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2009

Presentasjon av noen resultater fra SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2009 Presentasjon av noen resultater fra SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Aktivitet, økonomi og produktivitet Marit Pedersen maped@helsedir.no 928 17 823 og Ola Kindseth oki@helsedir.no 930 59 055 SAMDATA Styremøte

Detaljer

Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes. Sørlandet Sykehus 15. desember 2016

Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes. Sørlandet Sykehus 15. desember 2016 Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes Sørlandet Sykehus 15. desember 2016 Disposisjon Innledning: Kostnadsutvikling (vekst) nasjonalt og for Sørlandet Somatikk: Forbruksnivå,

Detaljer

Dekningsgradsanalyse Norsk register for kronisk obstruktiv lungesykdom

Dekningsgradsanalyse Norsk register for kronisk obstruktiv lungesykdom Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse Norsk register for kronisk obstruktiv lungesykdom 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen Kategori

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2016/78 Anne-Marie Barane Dato for styremøte 28.04.2016 Forslag

Detaljer

Døgnplasser i det psykiske helsevernet 2016

Døgnplasser i det psykiske helsevernet 2016 Nr. 5/217 Døgnplasser i det psykiske helsevernet 216 Analysenotat 5/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Døgnplasser i det psykiske helsevernet 216 Nr: SAMDATA spesialisthelsetjeneste

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 15/634 Mats Troøyen Anne-Marie Barane Dato for styremøte 10.03.2016 Forslag

Detaljer

Økonomisk konsekvens: Samlet medfører korreksjonen om lag 15,3 millioner kroner i merutgifter for KMF. Alle kommuner berøres av korreksjonen.

Økonomisk konsekvens: Samlet medfører korreksjonen om lag 15,3 millioner kroner i merutgifter for KMF. Alle kommuner berøres av korreksjonen. Korreksjoner i årsavregningen 2012 I vedlegget beskrives de enkelte korreksjonene. Det er 24 ulike korreksjoner i årsavregningen for 2012. Korreksjon 11 består av to saker. I brev til kommunene og i excel-arket

Detaljer

Nasjonalt register for organspesifikke autoimmune sykdommer (ROAS)

Nasjonalt register for organspesifikke autoimmune sykdommer (ROAS) Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse Nasjonalt register for organspesifikke autoimmune sykdommer 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel»

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Nr. 12/2017 Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Analysenotat 12/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Prioritering av psykisk helsevern

Detaljer

Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland DATO 2013-03-04

Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland DATO 2013-03-04 BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE Notat Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland SAKSBEHANDLER / FORFATTER Idar Ludvig Nilsen Granøien SINTEF IKT Postadresse: Postboks

Detaljer

Pasientdata og koder. Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet

Pasientdata og koder. Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet Pasientdata og koder Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet Hvem samler inn pasientdata? Norsk pasientregister (NPR) opprettet 1997 Pasientdata for Somatisk virksomhet (innlagte og poliklinikk,

Detaljer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 Riksrevisjonens koderevisjon 2009 revisjon av ISF- tilskuddet for 2008 Dokument 3:2 (2009-2010) Beate Seim Midtlien DRG-forum 10. mars 2010 Hva jeg skal snakke om Riksrevisjonen Stortingets kontrollorgan

Detaljer

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge 1.1 Om datagrunnlag og tabeller I sektorrapporten for psykisk Helsevern er indikatorer på produktivitet

Detaljer

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge PG1 Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge Tabell 1 Driftsdata for helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for barn og unge 2006. RHF/ HF Døgnplasser i drift 31.12.06 Oppholds

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor

Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor SG2 Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor Tabell 1 Driftskostnader somatisk spesialisthelsetjeneste fordelt på lønnskostnader, kostnader kjøp av varer og tjenester og andre, samt spesifikasjon

Detaljer

Samdata hvordan kan tallene brukes?

Samdata hvordan kan tallene brukes? Samdata hvordan kan tallene brukes? Avd.dir Lars Rønningen Oslo, 5. desember 2016 Disposisjon Hva inngår i publikasjonen Samdata? Hvem er brukere av Samdata? Eksempler på bruk av data i Samdata Kommende

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste Stein Østerlund Petersen (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste Stein Østerlund Petersen (Red.) SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste Stein Østerlund Petersen (Red.) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 3/08 ISBN 978-82-14-04510-9 ISSN 0802-4979

Detaljer

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det?

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det? Olafr og Gunnar Glen Thorsen Heldøgns opphold Pasientadministrative system KITH Økonomi og analyse Hovedtilstand Helse Sør- Øst RHF Indeks Nirvaco Helse Midt-Norge RHF Dagpasient Journal Poliklinikk NCSP

Detaljer

Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse

Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse Cerebral parese 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om valideringen Kategori Register Diagnose ICD-10-koder Norsk pasientregister (NPR) Cerebral

Detaljer

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge 1.1 Om datagrunnlag og tabeller I sektorrapporten for psykisk Helsevern er indikatorer på produktivitet

Detaljer

Tilleggstabeller til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2006. Tabeller på helseforetaksnivå

Tilleggstabeller til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2006. Tabeller på helseforetaksnivå Tilleggstabeller til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2006 Tabeller på helseforetaksnivå 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Tabelloversikt... 2 6 Tilleggstabeller til kapittel

Detaljer

Notat til styret i St. Olavs Hospital HF. Analyse av St. Olavs Hospital HF i Samdata 2010

Notat til styret i St. Olavs Hospital HF. Analyse av St. Olavs Hospital HF i Samdata 2010 Notat til styret i St. Olavs Hospital HF Analyse av St. Olavs Hospital HF i Samdata BAKGRUNN På landsbasis bevilges og brukes årlig rundt 100 milliarder kroner for å tilby befolkningen best mulig spesialisthelsetjeneste.

Detaljer

SAMDATA Somatikk sektorrapport 2005

SAMDATA Somatikk sektorrapport 2005 SAMDATA Somatikk sektorrapport 2005 Sammenligningsdata for den somatiske spesialisthelsetjenesten 2005 Ronny Jørgenvåg (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Utvalgte helsetjenester til barn i Norge. Notat

Utvalgte helsetjenester til barn i Norge. Notat Utvalgte helsetjenester til barn i Norge Notat 2017 SKDE notat Oktober 2017 Forfattere Toril Bakken og Bård Uleberg Oppdragsgiver Hans Petter Fundingsrud (UNN, Tromsø) Forsidefoto: Colourbox Alle rettigheter

Detaljer

Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus

Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Toni Kvalø Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Det har vært et økt aktivitetsnivå i de somatiske sykehusene i løpet av perioden fra 199 til 2, fordi atskillig flere pasienter har fått behandling.

Detaljer

Organisering av RHFets prosjekt

Organisering av RHFets prosjekt Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Langtidsventende Organisering av RHFets

Detaljer

6 Psykisk helsevern i opptrappingsperioden

6 Psykisk helsevern i opptrappingsperioden 6 Psykisk helsevern i opptrappingsperioden Johan Håkon Bjørngaard, Per Bernhard Pedersen, Silje L. Kaspersen, Ragnild Bremnes, Anne Mette Bjerkan og Tove E. Waagan 6.1 Innledning Dette kapitlet beskriver

Detaljer

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 3-2007 (PasOpp-rapport) Tittel Institusjon Anlig Forfattere

Detaljer

Indikatorer intern effektivitet i spesialisthelsetjenesten: Rapport fra pilot 2013

Indikatorer intern effektivitet i spesialisthelsetjenesten: Rapport fra pilot 2013 Indikatorer intern effektivitet i spesialisthelsetjenesten: Rapport fra pilot 2013 Trondheim, 13. november 2013 Dokumenthåndtering Organisatorisk nivå Behandling Dato Versjon Styringsgruppe/regionalt Kvalitetssikring

Detaljer

Ledelsesrapport. Januar 2016

Ledelsesrapport. Januar 2016 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Januar 1 Innhold 1. Oppsummering

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Estimering av antall individer som ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2005.

Estimering av antall individer som ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2005. SINTEF A1198 RAPPORT Estimering av antall individer som ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2005. Tjenestetilbudet til individer fra episodedata til individdata innen psykisk helsevern Helge

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Har effektiviteten i somatiske sykehus økt i perioden ? Betydning av ulike modellspesifikasjoner og metodeforutsetninger

Har effektiviteten i somatiske sykehus økt i perioden ? Betydning av ulike modellspesifikasjoner og metodeforutsetninger STF78 A06007 RAPPORT Har effektiviteten i somatiske sykehus økt i perioden 1999-2004? Betydning av ulike modellspesifikasjoner og metodeforutsetninger Marit Pedersen SINTEF Helse Februar 2006 TITTEL SINTEF

Detaljer

Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016

Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Nr. 11/2017 Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Analysenotat 11/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Nr: SAMDATA Spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Utfordringer i inntektsforutsetningene for et helseforetak

Utfordringer i inntektsforutsetningene for et helseforetak Utfordringer i inntektsforutsetningene for et helseforetak 05.03.2007 Erik Kreyberg Normann Adm. direktør, Akershus universitetssykehus Akershus universitetssykehus, 2006 Ansvaret for 280.000 innbyggere

Detaljer

Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes 1 Oversikt Tabell 1 Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

Ledelsesrapport. Juli 2017

Ledelsesrapport. Juli 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Juli 2017 18.08.2017 Innhold

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR OG MARS 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR OG MARS 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017 SAK NR 038-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR OG MARS 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-,

Detaljer

Ledelsesrapport. Desember 2017

Ledelsesrapport. Desember 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Desember 2017 25.01.2018

Detaljer

Analyse av medieoppslag for april-mai 2009. Helse Midt-Norge april-mai 2009 1

Analyse av medieoppslag for april-mai 2009. Helse Midt-Norge april-mai 2009 1 Analyse av medieoppslag for april-mai 2009 1 Innledning Metoder Denne rapporten inneholder resultatene fra en analyse av medieomtale av helseforetakene i Midt Norge. Analyseperioden er 1. april til 31.

Detaljer

Rapport. Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole. Forfatter Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11

Rapport. Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole. Forfatter Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11 - Åpen Rapport Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole Forfatter Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11 SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11

Detaljer

Ledelsesrapport. Oktober 2017

Ledelsesrapport. Oktober 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Oktober 2017 15.11.2017

Detaljer

DRG-forum 2006. Kodekontroll praktisk erfaring fra helseforetak. Sykehuset i Vestfold HF

DRG-forum 2006. Kodekontroll praktisk erfaring fra helseforetak. Sykehuset i Vestfold HF DRG-forum 2006 Kodekontroll praktisk erfaring fra helseforetak Sykehuset i Vestfold HF Torgeir Grøtting 08.03.06 Kort om Sykehuset i Vestfold HF Sykehusene i Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik slått

Detaljer

Kostnadsvektarbeid basert på KPP

Kostnadsvektarbeid basert på KPP Kostnadsvektarbeid basert på KPP Jostein Bandlien Seniorrådgiver 18.03.2013 Kostnadsvektarbeid basert på KPP 1 Kostnadsvektarbeidet 2013 Kostandsvektarbeidet (KV) Kostnad per pasient (KPP) Bruk av KPP-data

Detaljer

1. Innledning. Dato: Januar 2014

1. Innledning. Dato: Januar 2014 Notat nr 2 Følge - evaluering finansieringsmodellen Forbruksnivå 2012 Dato: Januar 2014 1. Innledning I styresak nr 96-2012 ble det presentert et opplegg for en følgeevaluering knyttet til innføring av

Detaljer

Forbruk av antibiotika tertial 2017 NORSKE SYKEHUS

Forbruk av antibiotika tertial 2017 NORSKE SYKEHUS Forbruk av antibiotika 2012 2. tertial 2017 NORSKE SYKEHUS Helse Nord RHF Summen av forbruket av penicillin med enzymhemmer, 2. og 3. gen cefalosporiner, karbapenemer og kinoloner oppgitt som DDD/100

Detaljer

Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no

Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Notat Oppfølging av stråleterapikapasitet i Helse Sør-Øst, analyse av pasientreiser og

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 9. mars 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 9. mars 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 9. mars 2017 SAK NR 019-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Notat nr analysegruppen HMN

Notat nr analysegruppen HMN Vedlegg 72/10 Orienteringssaker Notat nr 2-2010 analysegruppen HMN Hva er SAMDATA? En kort beskrivelse av SAMDATA-prosjektene Dato: 23.august 2010 Forfatter: Kjell Solstad 1. Innledning Dette notatet gir

Detaljer

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012 Dato 22.oktober 2012 Saksbehandler Ørjan Sandvik Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 072/2012 29.10.2012 Trykte vedlegg:

Detaljer

Forskning ved St. Olavs Hospital /DMF

Forskning ved St. Olavs Hospital /DMF Forskningsinfrastruktur Siv Mørkved Forskningssjef Forskning ved St. Olavs Hospital /DMF Forskningsorganisering og forskningsfinansiering i helseforetakene Gudmund Marhaug Fagdirektør DMFs rolle i forskningsproduksjonen

Detaljer

Ledelsesrapport Helse Sør-Øst

Ledelsesrapport Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Helse Sør-Øst Januar 2017

Detaljer

Noen resultater fra SAMDATA 2010 (publisert i dag) Styremøte 1. september Kjell Solstad

Noen resultater fra SAMDATA 2010 (publisert i dag) Styremøte 1. september Kjell Solstad Noen resultater fra SAMDATA 2010 (publisert i dag) Styremøte 1. september 2011 Kjell Solstad Produktivitet i spesialisthelsetjenesten I nettartikkel om SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2010 sier helsedirektør

Detaljer

Behandlingstilbudet i TSB

Behandlingstilbudet i TSB Nr. 0/0 Behandlingstilbudet i TSB Analysenotat 0/ SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Behandlingstilbudet i TSB Nr: SAMDATA spesialisthelsetjeneste 0 / Utgitt av: Avdeling: Kontaktperson:

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 117/07 Økonomirapportering pr 30.11.07 Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Midt-Norge RHF 29.11.07 117/07 Saksbeh: Reidun Martine Rømo Arkivkode:

Detaljer

Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling

Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling SINTEF A11381 RAPPORT Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling Ragnild Bremnes og Heidi Jensberg SINTEF Helsetjenesteforskning Mars

Detaljer

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel»

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Nr. 12/2017 Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Analysenotat 12/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Prioritering av psykisk helsevern

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 10.03.2008 SAK NR 019-2008 Aktivitets- og økonomirapport. Månedsrapport per januar 2008 Forslag til vedtak: 1. Styret tar aktivitets-

Detaljer

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Klaus Mittenzwei 12.02.2015 Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Arbeidsforbruk i jordbruket er beregnet på grunnlag

Detaljer