FORFATTER(E) Tommy Kleiven OPPDRAGSGIVER(E) Husbanken GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Transkript

1 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Alfred Getz vei 3 Telefon: Brukerundersøkelse i Husby Amfi Foretaksregisteret: NO MVA FORFATTER(E) Tommy Kleiven OPPDRAGSGIVER(E) Husbanken RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. SBF BY A07022 Åpen Lene Frosthammer GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen B sider, 2 vedlegg ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Brukerundersøkelse i Husby Amfi.doc Tommy Kleiven ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Karin Buvik Marit Thyholt, Forskningsleder SAMMENDRAG Det er gjennomført en brukerundersøkelse blant beboerne i lavenergileilighetene i Husby Amfi på Stjørdal. Hensikten med undersøkelsen er å avdekke brukernes tilfredshet med lavenergileilighetene. Det er gjort en brukerundersøkelse for vinterforhold (svarprosent 48,2 %) og en tilsvarende for sommerforhold (svarprosent 33,9 %) for å avdekke forskjeller mellom årstidene. Foruten faktaopplysninger om leilighetene (etasje, størrelse etc.) og opplysninger om husholdningen (familiesammensetning, alder, kjønn etc.) er det i brukerundersøkelsen fokusert på opplevd komfort og inneklima i leilighetene, brukervennligheten til energistyringssystemene og på beboernes holdninger til energibruk og deres miljøbevissthet. Hovedkonklusjonene fra brukerundersøkelsen: Beboerne er i hovedsak veldig fornøyde med leilighetenes komfort og inneklima, og de aller fleste beboerne i Husby Amfi har energi- og miljøvennlige vaner og bruksmønstre. Brukervennlige, intuitive og enkle energistyringssystemer blir benyttet av beboerne og bidrar til at energiforbruket senkes. Mer omstendelige systemer med høyere brukerterskel brukes i liten grad, og bidrar dermed også i liten grad til å redusere energiforbruket. I Husby Amfi setter de aller fleste beboerne leilighetene sine i hvilemodus når de forlates. Noen færre benytter seg av energistyringspanelet, og bare noen få benytter seg av det web baserte energioppfølgingssystemet. Lavenergiaspektet ved leilighetene i Husby Amfi hadde stor betydning for leilighetskjøpet for over en tredjedel av de spurte mens over halvparten svarte at det hadde en viss betydning for kjøpet. For de aller fleste av de spurte har bevisstheten rundt energibruk og miljø økt etter kjøpet av lavenergileilighet i Husby Amfi. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Energi Energy GRUPPE 2 Bruker User EGENVALGTE Lavenergiboliger Low-energy housing

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Om Husby Amfi og brukerundersøkelsen...3 Brukerundersøkelsen...3 Husby Amfi Opplysninger om husholdningene og leilighetene...4 Husholdningene...4 Leilighetene Komfort og opplevd inneklima...8 Temperatur i oppholdsrom...8 Temperatur i soverom...9 Opplevelse av trekk...10 Luftkvalitet...11 Støy fra ventilasjonsanlegg i soverom...11 Støy fra ventilasjonsanlegg i oppholdsrom...12 Lydisolasjon mellom leilighetene...12 Dagslysnivå...12 Solavskjerming...13 Riming og kondensering på utsiden av vinduer Brukervennligheten til energistyringssystem og ventilasjonsanlegg...14 Hvilemodus...14 Energistyringspanel...14 Web basert energioppfølgingssystem...15 Skifte av filter i ventilasjonsanlegg Beboernes miljøbevissthet og holdninger til energibruk...16 Beboernes bevissthet rundt energibruk...16 Lavenergiaspektets betydning for kjøp av leilighet i Husby Amfi...16 Atferd og bruksmønster blant beboerne som bidrar til redusert energibruk Oppsummering Referanser...19 Vedlegg 1 Spørreskjema vinter 2007 Vedlegg 2 Spørreskjema sommer 2007

3 3 1 Om Husby Amfi og brukerundersøkelsen Brukerundersøkelsen Brukerundersøkelsen inngår som en del av forskningsprosjektet Husby Amfi Miljøvennlige lavenergiboliger. Etterprøving og evaluering i bruksfase. Gjennom dette prosjektet skal lavenergileilighetene i Husby Amfi etterprøves og evalueres i drifts- og bruksfasen. Arbeidet er delt i to deler der brukerundersøkelsen utgjør den ene delen og den andre delen omfatter et måleprogram der energiforbruket i en rekke leiligheter måles. Brukerundersøkelsen er utført av SINTEF med finansiering av Husbanken. Måleprogrammet utføres også av SINTEF men med finansiering fra Enova. Resultatene fra måleprogrammet er presentert i en annen SINTEF rapport som vil være tilgjengelig primo Hensikten med brukerundersøkelsen som er gjennomført har vært å avdekke brukernes tilfredshet med lavenergileilighetene i Husby Amfi. Det er gjort en brukerundersøkelse for vinterforhold og en tilsvarende for sommerforhold for å avdekke forskjeller mellom årstidene. For den første brukerundersøkelsen som ble foretatt i mars 2007 (vinterundersøkelsen) fikk vi tilbake 27 utfylte spørreskjema av totalt 56 utsendte. Dette gir en svarprosenten på 48,2 %. For den andre brukerundersøkelsen som ble foretatt i september 2007 (sommerundersøkelsen) fikk vi tilbake 19 utfylte spørreskjema av totalt 56 utsendte. Dette gir en svarprosent på 33,9 %. I denne rapporten presenteres resultatet av brukerundersøkelsen. Foruten faktaopplysninger om leilighetene (etasje, størrelse etc.) og opplysninger om husholdningen (familiesammensetning, alder, kjønn etc.) er det i brukerundersøkelsen fokusert på opplevd komfort og inneklima i leilighetene, brukervennligheten til energistyringssystemene og på beboernes holdninger til energibruk og deres miljøbevissthet. Husby Amfi Figur 1 Fotografi av Husby Amfi og Husby Terrasse sett fra sørvest (venstre). Husby Amfi sett fra sørøst (høyre). Foto ved Arkidéco AS v. Grethe Mahlum. Husby Amfi er et leilighetskompleks bestående av øvre og nedre Terrassevei 6. Leilighetskomplekset har totalt 56 leiligheter i størrelsesorden 50 m 2 til 100 m 2 fordelt over 7 etasjer på det høyeste. De fleste leilighetene har livsløpsstandard, heisadkomst og parkering i bygget. Husby Amfi ligger ved siden av Husby Terrasse som består av 3 terrasseblokker med 110 leiligheter bygget rundt Med sin utforming avslutter Husby Amfi terrassehus-rekken og fungere som visuell skjerming av det bakenforliggende landskapssåret etter et steinbrudd. Sammen utgjør Husby Amfi og Husby Terrasse Husby Borettslag.

4 4 Figur 2 Fotografi av Husby Amfi rett etter ferdigstillelse i 2005 og plantegning av 4-roms og 2-roms leilighet. Foto og tegningsmateriale ved Arkidéco AS v. Grethe Mahlum. Et av målene med Husby Amfi har vært at energibruken skal mer enn halveres i forhold til ordinære nye leiligheter, samtidig som de valgte løsningene skal være kostnadseffektive, robuste og gi godt inneklima. Husby Amfi ble ferdigstilt og innflyttet i oktober I prosjekteringsfasen ble det gjort beregninger som viste at det var mulig å komme ned mot et energibehov på kun 75 kwh/m 2 år. Dersom de beregnede verdiene stemmer overens med det faktiske målte energiforbruket betyr det at Husby Amfi er et av Norges mest energieffektive leilighetskompleks. Husby Amfi er tegnet av Arkidéco AS på Stjørdal. 2 Opplysninger om husholdningene og leilighetene I det følgende gis en oversikt over husholdningene som har deltatt i brukerundersøkelsen. Dette innbefatter familiesammensetning, alder, kjønn, yrke, hvor lenge beboerne har hatt leiligheten og hvor lenge de ser for seg å bli boende. Deretter presenteres faktaopplysninger om leilighetene som størrelse i kvadratmeter, antall rom, i hvilken etasje leiligheten ligger i, og om leiligheten er en endeleilighet eller om den er en midtleilighet. Husholdningene Opplysningene om husholdningene og leilighetene er basert på resultatet fra vinterundersøkelsen da denne hadde høyest svarprosent, 48,2 % mot 33,9 % for sommerundersøkelsen. Opplysningene om husholdningene og leilighetene vil naturlig nok være relativt like for vinter- og sommerundersøkelsene, men der det er avvik presenteres resultatene fra begge undersøkelsene. Hovedforskjellen mellom de to brukerundersøkelsene er at gjennomsnittsalderen for beboerne som har svart på sommerundersøkelsen er noe høyere enn for de som har svart på vinterundersøkelsen. Dette, sammen med evt. andre faktorer, har gitt seg utslag i at andelen uføre eller pensjonister er vesentlig høyere for sommerundersøkelsen (37,5 %) enn for vinterundersøkelsen (20,5 %), se figur 4. For vinterundersøkelsen var kjønns- og aldersfordelingen for boenhetene som svarte på spørreundersøkelsen som vist i figur 3. Gjennomsnittsalderen for mennene er 49,6 år og 47,4 år for kvinnene. For sommerundersøkelsen er gjennomsnittsalderen for mennene 52,5 år og for kvinnene 50,8 år. Sju av de tjuesju boenhetene har 1-3 barn under 18 år i husstanden. Resten av leilighetene har en eller to voksne i husstanden.

5 5 De aller fleste av beboerne som har svart på spørreundersøkelsen har bodd i leiligheten siden oktober 2005 da leilighetene i Husby Amfi sto ferdige og innflyttingsklare. Bare tre leiligheter har fått nye beboere etter oktober Alder i år Mann Kvinne Husholdning Figur 3 Kjønns- og aldersfordeling blant husholdningene som svarte på vinterundersøkelsen. Det bor til sammen 18 menn og 24 kvinner i de 27 boenhetene som besvarte undersøkelsen. Som figuren viser spenner beboernes alder seg fra par i tjueårene til par i syttiårene. Blant boenhetene som har svart på vinterundersøkelsen er 64,1 % av beboerne yrkesaktive (58,3 % for sommerundersøkelsen) mens gruppen av uføre eller pensjonister er den nest mest utbredte med 20,5 % (37,5 % for sommerundersøkelsen). 10,2 % av beboerne er hjemmeværende (0 % for sommerundersøkelsen), mens 5,1 % passer inn under annet (4,2 % for sommerundersøkelsen). Se figur 4 for grafisk framstilling av resultatene fra vinterundersøkelsen (til venstre) og sommerundersøkelsen (til høyre). Yrkesaktiv Hjemmeværende Ufør/Pensjonist Annet Yrkesaktiv Hjemmeværende Ufør/Pensjonist Annet Figur 4 Fordeling av yrkesaktive, hjemmeværende, uføre eller pensjonister, og annet blant beboerne for vinterundersøkelsen (venstre) og for sommerundersøkelsen (høyre).

6 6 Undersøkelsen viser at de fleste av boenhetene i Husby Amfi har et relativt langt tidsperspektiv på hvor lenge de ser for seg at de skal bli boende. Bare to boenheter i sommerundersøkelsen og ingen i vinterundersøkelsen ser for seg å bli boende innenfor tidsperspektivet 0 3 år. For vinterundersøkelsen fordeler beboerne seg noen lunde likt mellom svaralternativene 3 8 år, så lenge jeg klarer meg selv og vet ikke, mens for sommerundersøkelsen svarer flertallet (57,9 %) så lenge jeg klarer meg selv, se figur 5 for grafisk framstilling av svarene. 0-3 år 3-8 år Så lenge jeg klarer meg selv Vet ikke 0-3 år 3-8 år Så lenge jeg klarer meg selv Vet ikke Figur 5 Oversiktsom viser hvor lenge beboerne ser for seg at de skal bli boende i leiligheten i Husby Amfi. Resultat for vinterundersøkelsen til venstre og for sommerundersøkelsen til høyre. Leilighetene Leilighetene til beboerne som svarte på brukerundersøkelsen varierer fra to-roms til fire-roms leiligheter i størrelser fra 50 m 2 til 98 m 2. For vinterundersøkelsen er åtte av leilighetene endeleiligheter mens nitten er midtleiligheter. Fjorten av disse leilighetene ligger i Øvre Terrassevei 6 mens tretten av leilighetene ligger i Nedre Terrassevei 6. Tilsvarende tall for sommerundersøkelsen er seks endeleiligheter og tolv midtleiligheter hvorav elleve ligger i Nedre Terrassevei og åtte i Øvre Terrassevei). Figur 6 på neste side viser variasjon i leilighetsstørrelse i kvadratmeter for vinterundersøkelsen, mens figur 7 viser i hvilken etasje leilighetene ligger, også denne for vinterundersøkelsen.

7 Kvadratmeter Husholdning Figur 6 Grafisk framstilling av variasjonen i leilighets størrelse for boenhetene som deltok i vinterundersøkelsen Etasje Husholdning Figur 7 Grafisk framstilling som viser leilighetenes etasjefordeling for boenhetene som deltok i vinterundersøkelsen.

8 8 3 Komfort og opplevd inneklima Dette avsnittet omhandler forhold rundt temperaturen i leilighetenes ulike rom og soner, luftkvaliteten slik den oppleves av beboerne og om dagslysforhold i leilighetene. Temperatur i oppholdsrom Beboerne ble spurt om hva de anså som passe temperatur i oppholdsrom. Figur 8 viser at beboerne paradoksalt nok foretrekker høyere innetemperatur i oppholdsrom på vinteren enn på sommeren. Ønsket temperatur i oppholdsrom vinter Ønsket temperatur i oppholdsrom sommer Boenhet 8 6 Boenhet under 18 C C C C C over 26 C 0 under 18 C C C C C over 26 C Figur 8 Hvilken temperatur anser du som passe i oppholdsrom i ditt hjem på dagtid vinterstid? Svarene for vinterundersøkelsen er vist i stolpediagrammet til venstre og for sommerundersøkelsen i stolpediagrammet til høyre. I vinterundersøkelsen ble beboerne spurt om de hadde erfart at leiligheten kunne bli for varm når mange er på besøk samtidig. Dette spørsmålet ble stilt da problemstillingen er reist ved andre bygninger som er svært godt isolert, har superisolerende vinduer og varmegjenvinning av ventilasjonsluften. Svarene på spørsmålet er vist i paidiagrammet til venstre i figur 9. 46,4 % har ikke merket noe til at det blir for varmt, 25 % opplever at det kanskje kan bli litt varmere, men ikke i så stor grad at det er til sjenanse. 28,6 % svarer at leiligheten kan bli for varm når mange er på besøk samtidig. I sommerundersøkelsen ble beboerne spurt om de opplevde at leiligheten kunne bli for varm på sommeren. Beboernes svar er oppsummert i paidiagrammet til høyre i figur 9. 26,3 % av boenhetene svarer at de ikke har erfart at leiligheten blir for varm på sommeren. 63,2 % svarer Ja, -leiligheten blir i varmeste laget på de aller varmeste dagene. 10,5 % av boenhetene svarer Ja, leiligheten har i deler av sommerhalvåret vært så varm at det har vært til sjenanse. Nei, det har jeg ikke merket noe til Ja, temperaturen i leiligheten stiger når det er mange på besøk samtidig Det blir kanskje litt varmere, men ikke i så stor grad at det er til sjenanse Nei, det har jeg ikke erfart Ja, på de aller varmeste dagene blir leiligheten i varmeste laget Ja, leiligheten har i deler av sommerhalvåret vært så varm at det har vært til sjenanse Figur 9 Opplever du at leiligheten kan bli for varm (om vinteren) når mange er på besøk samtidig?(venstre) Opplever du at leiligheten kan bli for varm på sommeren?(høyre).

9 9 Dersom beboerne hadde erfart overtemperatur i oppholdsrom ble de bedt om å krysse av på en liste over tiltak for å redusere innetemperaturen. Paidiagrammene i figur 10 viser hvilke tiltak beboerne treffer mot overtemperatur for vinterundersøkelsen (venstre) og for sommerundersøkelsen (høyre). Åpner dører/vinduer for gjennomlufting Stiller ned temperaturen på termostaten Blender av med persienne/markise dersom sola skinner Åpner dører/vinduer for gjennomlufting Skjermer for sola med persienne/markise Figur 10 Dersom det blir for varmt inne, hva gjør du for å senke temperaturen? Vinterundersøkelsen til venstre og sommerundersøkelsen til høyre. Temperatur i soverom Stolpediagrammet i figur 11 viser at de fleste liker å ha det kaldt på soverom nattestid på vinteren. Om lag 45 % av de spurte ønsker å ha en soveromstemperatur på C mens 37 % ønsket å ha under 16 C på soverommet nattestid (vinter). På spørsmålet om det er installert panelovn eller annen varmekilde som er i bruk på soverommet svarte samtlige, altså 100 % av de spurte, nei. Det betyr at soverommene på Husby Amfi varmes opp av ventilasjonsluften fra ventilasjonsanlegget med varmegjenvinner alene Boenhet under 16 C C C C C over 24 C Figur 11 Hvilken temperatur vil du helst ha på soverom på nattestid vinterstid? Pai-diagrammet til venstre i figur 12 viser hvilke vaner beboerne har i forhold til å sove med åpent soveromsvindu på vinteren. 27 % av beboerne sover med lukket soveromsvindu mens de resterende 73 % sover med åpent vindu i varierende grad avhengig av hvor kalt det er ute. Paidiagrammet til høyre i figur 12 viser at de fleste av beboerne foretrekker å sover med soveromsvinduet åpent på vinteren primært for å få inn frisk luft men også for å få det kaldere på soverommet. Undersøkelsen viser også at det overveiende flertall av beboerne (78 %) lukker soveromsdør(ene) på dagtid for å holde det kjølig på soverommet og for å redusere oppvarmingsbehovet i boligen.

10 10 Ja, alltid Ja, så lenge det ikke er kuldegrader ute Ja, så lenge det ikke er kaldere enn 5 C til 10 C ute Nei, sover med lukket soveromsvindu For å få frisk luft For å få det kaldere Gammel vane, har alltid gjort det Figur 12 Sover du/dere med åpent soveromsvindu på vinteren? Hvorfor sover du/dere med åpent soveromsvindu? Opplevelse av trekk Beboerne i Husby Amfi har en unison oppfatning av at temperaturen i leilighetene vinterstid er komfortabel og stabil. På spørsmålet om det er opplevd trekk noen steder i leiligheten svarer 90 % Nei. De tre leilighetene som har meldt om opplevd trekk lokaliserer denne til rundt ytterdør og balkongdør. Ingen av de spurte beboerne opplever trekk fra vindusflatene i leilighetene vinterstid, hvilket vitner om vinduer med gode isolasjonsegenskaper med relativ høy innvendig overflatetemperatur. Det som imidlertid overrasker noe er at 26 % av de spurte svarer at det til en viss grad er gulvkaldt på kalde dager, se figur 13. Beboerne i en husholdning melder at der er betydelig gulvkalt på kalde dager. Beboerne i denne husholdningen meldte også om trekk fra balkongdøra. Det kan tyde på at det er feil i utførelsen av isolasjon og/eller tetting som gjør at denne boenheten både opplever trekk fra balkongdøra og at det er betydelig gulvkaldt vinterstid. Av de syv husholdningene hvor beboerne opplever at det til en viss grad er gulvkaldt på kalde dager vinterstid ligger fire i andre etasje, to i fjerde etasje og én i femte etasje. Det er altså ikke i én spesiell etasje fenomenet forekommer, hvilket da lettere kunne ha vært forklart med feil i utførelse/detaljering. Nei ikke i det hele tatt Ja, betydelig gulvkalt Ja, til en viss grad på kalde dager Figur 13 Opplever du at det er gulvkaldt i leiligheten din nå vinterstid?

11 11 Luftkvalitet Luftkvaliteten i leilighetene i Husby Amfi oppleves av beboerne som meget god, både på vinteren og på sommeren. Beboerne svarer at inneluften er passe tørr, luktfri, frisk og trekkfri. 73 % av Husholdningene som har svart på vinterundersøkelsen og 79 % av husholdningene som har svart på sommerundersøkelsen opplever at luftkvaliteten er bedre i sin nåværende leiligheten i Husby Amfi enn i sin forrige bolig, se figur % av husholdningene som har svart på vinterundersøkelsen og 21 % av husholdningene som har svart på sommerundersøkelsen merker ingen forskjell fra forrige leilighet. Én husholdning i vinterundersøkelsen opplever at luftkvaliteten er verre i nåværende leiligheten i Husby Amfi enn i forrige bolig. Statisk elektrisitet ser ikke ut til å være et problem i Husby Amfi på vinteren, 93 % av boenhetene svarer at de ikke har merket noe til statisk elektrisitet. Beboerne ble ikke stilt dette spørsmålet i sommerundersøkelsen. Luftkvaliteten er bedre i min nye leilighet i forhold til min forrige bolig Luftkvaliteten er verre i min nye leilighet i forhold til min forrige bolig Jeg merker ingen forskjell Luftkvaliteten oppleves bedre i min nye leilighet enn i min forrige bolig på sommeren Luftkvaliteten oppleves verre i min nye leilighet enn i min forrige bolig på sommeren Jeg merker ingen forskjell Figur 14 Er luftkvaliteten i leiligheten din bedre eller verre enn i din forrige bolig? Vinterundersøkelsen til venstre og sommerundersøkelsen til høyre. Støy fra ventilasjonsanlegg i soverom Beboerne i Husby Amfi opplever i liten grad sjenerende støy fra ventilasjonsanlegg i soverom. Dette gjelder både vinterundersøkelsen og sommerundersøkelsen. 73 % av boenhetene i vinterundersøkelsen og 78 % av boenhetene i sommerundersøkelsen har aldri opplevd sjenerende støy fra ventilasjonsanlegget på soverom. Se figur 14. Ventilasjonsstøy soverom vinter Ventilasjonsstøy soverom sommer Aldri En sjelden gang Rett som det er Alltid Aldri En sjelden gang Rett som det er Alltid Figur 15 Opplever du sjenerende støy fra ventilasjonsanlegget i soverom? Vinterundersøkelsen til venstre og sommerundersøkelsen til høyre.

12 12 Støy fra ventilasjonsanlegg i oppholdsrom I oppholdsrom oppleves derimot sjenerende ventilasjonsstøy i større grad enn for soverommene. For oppholdsrom svarer bare 30 % av beboerne i vinterundersøkelsen og 40 % av beboerne i sommerundersøkelsen at de aldri har opplevd sjenerende støy fra ventilasjonsanlegget i oppholdsrom. Se figur 16, under. Ventilasjonsstøy i oppholdsrom vinter Ventilasjonsstøy i oppholdsrom sommer Aldri En sjelden gang Rett som det er Alltid Aldri En sjelden gang Rett som det er Alltid Figur 16 Opplever du sjenerende støy fra ventilasjonsanlegget i oppholdsrom? Vinterundersøkelsen til venstre og sommerundersøkelsen til høyre. Lydisolasjon mellom leilighetene Lydisolasjonen mellom leilighetene virker ut fra brukerundersøkelsen å være god. 68 % av boenhetene som svarte på vinterundersøkelsen svarer at de ikke opplever sjenerende støy fra tilliggende leiligheter. I den grad støy fra naboene kan høres er det en sjelden gang og det er vaskemaskin som sentrifugerer som er rapportert som støykilde. Romakustikken (lydklangen) oppleves som god av beboerne, både stemmer og musikk fra radioen høres naturlig ut. Bare beboerne i én husholdning svarte at lyden i leiligheten blir hard og at det er ekko i leiligheten. (Møblering, tepper og gardiner vil ha stor innvirkning på romakustikken i den enkelte leilighet). Dagslysnivå Dagslysnivået i leilighetene oppleves som passe av 85 % av husholdningene som deltok i vinterundersøkelsen og 95 % av husholdningene som deltok i sommerundersøkelsen. Én husholdning (5,2 %) opplever at det er for lite dagslys i leiligheten i sommerundersøkelsen og tre husholdninger (11,1 %) melder om det samme i vinterundersøkelsen. Dagslysnivå vinter Dagslysnivå sommer Jeg opplever at det er passe med dagslys i leiligheten min Jeg opplever at det er for lite dagslyset i leiligheten min, det blir for mørkt Jeg opplever at det er for mye dagslyset i leiligheten min, det blir for lyst Jeg opplever at det er passe med dagslys i leiligheten min Jeg opplever at det er for lite dagslyset i leiligheten min, det blir for mørkt Jeg opplever at det er for mye dagslyset i leiligheten min, det blir for lyst Figur 17 Hvordan opplever du dagslysnivået i leiligheten din? Vinterundersøkelsen til venstre og sommerundersøkelsen til høyre.

13 13 Solavskjerming Beboernes tilfredshet med funksjonen til leilighetenes solavskjermingen er vist for vinterundersøkelsen og sommerundersøkelsen i figur 18. For vinterundersøkelsen svarer alle husholdningene at de enten er meget tilfreds, tilfreds eller verken tilfreds eller utilfreds med solavskjemingsfunksjonen til leiligheten. For sommersituasjonen svarer to husholdninger (12,5 %) at de er utilfreds med solavskjermingsfunksjonen. Grunnene som oppgis til at solavskjemingen ikke er god nok er at den ikke skjermer godt nok for direkte sollys, forhindrer utsyn og at det blir mørkt på innsiden. Solavskjerming vinter Solavskjerming sommer Meget tilfreds Tilfreds Verken tilfreds eller utilfreds Utilfreds Meget utilfreds Meget tilfreds Tilfreds Verken tilfreds eller utilfreds Utilfreds Meget utilfreds Figur 18 I hvilken grad er du tilfreds med solavskjermingen? Vinterundersøkelsen til venstre og sommerundersøkelsen til høyre. Riming og kondensering på utsiden av vinduer Vinduer med veldig god isolasjonsevne (U-verdi på rundt 1,0 W/m 2 K og lavere) får grunnet det lave varmetapet gjennom glasset høy overflatetemperatur på innsiden og lav overflatetemperatur på utsiden. Den lave overflatetemperaturen på utsiden øker sjansen for at det kan rime eller kondensere på utsiden av vinduet. Det er spesielt på morgen og formiddag etter en klar vinternatt at dette kan forekomme. Leilighetene i Husby Amfi er utstyrt med gode trelags vinduer. 10 % av husholdningene (dvs. 3 leiligheter) har erfart riming og/eller kondensering på utsiden av vinduene, se figur 19. Av disse boenhetene ligger to i syvende etasje, og én i andre etasje. Risikoen for riming og kondensering øker jo mer av himmelhvelvingen vinduet er eksponert mot. Det forklarer hvorfor det er leilighetene i de øverste etasjene som er mest utsatt. På spørsmålet om hvor plagsom rimingen/kondenseringen har vært svarer to av de tre husholdningene som har erfart fenomenet at det ikke er direkte plagsomt, men ikke ønsket. Den tredje husholdningen svarer at det er noe plagsomt. (For å se svaralternativene, se vedlegg 1. Brukerundersøkelse i Husby Borettslag. Forvinteren Spørsmål 3.27). Som forventet er det på morgenen og på formiddagen at de tre husholdningene har erfart kondenserings-/rimingsfenomenet. Riming/kondensering på vindu vinter Ja Nei Figur 19 Har du erfart riming eller kondensering (dugg) på utsiden av vinduene dine i vinter?

14 14 4 Brukervennligheten til energistyringssystem og ventilasjonsanlegg Dette avsnittet omhandler beboernes bruk av de tre energistyringsmulighetene som finnes i leilighetene (hvilemodus, energistyringspanel og web basert energioppfølgingssystem). Videre presenteres brukerterskel og hyppighet for bytte av filter i leilighetenes ventilasjonsanlegg. Hvilemodus Husholdningene i Husby Amfi har en bryter plassert ved inngangsdøren som setter leiligheten i hvilemodus når den forlates. Når hvilemodus aktiveres slåes det meste av belysningen av, temperaturen senkes 2 C og ventilasjonsluftmengden halveres. Brukerundersøkelsen viser at 15 % av husholdningene aldri har benyttet seg av denne funksjonen. De resterende 85 % av husholdningene benytter muligheten til å sette leiligheten i hvilemodus, enten alltid, dersom leiligheten forlates for mer enn 3-5 timer eller når beboeren kommer på det. Se figur 20. Benyttes "hvilemodus" vinter Benyttes "hvilemodus" sommer Ja, alltid Nei, aldri Ja, dersom jeg er ute mer enn 3-5 timer Når jeg kommer på det Ja, alltid Nei, aldri Ja, dersom jeg er ute mer enn 3-5 timer Når jeg kommer på det Figur 20 Bruker du å sette leiligheten i hvilemodus (bryter i gang) når du forlater leiligheten? Vinterundersøkelsen til venstre og sommerundersøkelsen til høyre. Energistyringspanel Husholdningene i Husby Amfi har også et energistyringspanel som viser målt energiforbruk opp mot forventet energibruk for leiligheten. Historikk for energiforbruk siste uke, siste måned og siste år kan vises samt nåforbruket av energi. Brukerundersøkelsen viser at 30 % av husholdningene i vinterundersøkelsen og 31,6 % av husholdningene i sommerundersøkelsen ikke benytter energistyringspanelet. De resterende 70 % og 68,7 % av husholdningene for vinterundersøkelsen og sommerundersøkelsen henholdsvis benytter seg av energistyringspanelet, se figur 21. På spørsmålet om hvorfor energistyringspanelet eventuelt ikke benyttes svarte beboerne at de ikke har fått opplæring eller at de har fått for liten opplæring i bruk av energistyringspanelet. To husholdninger svarer at energistyringspanelet ikke virker.

15 15 Benyttes energistyringspanelet vinter Benyttes energistyringspanel sommer Ja Nei Ja Nei Figur 21 Benytter du deg av energistyringspanelet? Vinterundersøkelsen til venstre og sommerundersøkelsen til høyre. Web basert energioppfølgingssystem I tillegg til bryter for å sette leilighetene i hvilemodus og energistyringspanelet har beboerne i Husby Amfi også tilgang på et web basert energioppfølgingssystem for hele leilighetskomplekset, som viser og lagrer elektrisitetsforbruk og varmeforbruk for hver leilighet og for hele borettslaget. Dette skal brukes til å fakturere energibruken til hver leilighet, men kan også brukes til å generere statistikk og for å analysere energibruk og brukervaner. Det web basert energioppfølgingssystemet skal også registrere og lagre ute temperatur og representative innetemperaturer. Beboerne skal også kunne ha tilgang til informasjon fra dette systemet (for sin leilighet) via internett 1. Brukerundersøkelsen viser at 85 % av husholdningene som svarte på vinterundersøkelsen og 83,3 % av husholdningene som svarte på sommerundersøkelsen ikke benytter det web baserte energioppfølgingssystem. De resterende 15 % og 16,7 % av boenhetene som svarte på henholdsvis vinter og sommerundersøkelsen benytter seg av systemet. Se figur 22. Benyttes WEB styring vinter Benyttes WEB styring sommer Ja Nei Ja Nei Figur 22 Benytter du deg av det web-baserte energistyringspanelet? Vinterundersøkelsen til venstre og sommerundersøkelsen til høyre. I følge brukerundersøkelsen er årsakene til at det web-basert energioppfølgingssystem brukes i så liten grad at brukerne synes systemet både er tungvint og overflødig når man har hvilemodus og energistyringspanelet. Flere beboere sier også at de mangler opplæring på systemet og/eller at brukergrensesnittet er for dårlig. Skifte av filter i ventilasjonsanlegg Brukerundersøkelsen viser at om lag 30 % av boenhetene som svarte på vinterundersøkelsen ikke har fått informasjon om hvordan filteret i ventilasjonsanlegget skal skiftes, se paidiagrammet til venstre i figur 23. Av de som har skiftet filter svarer 80 % at de hadde fått god informasjon og at

16 16 det var lett å skifte filter, se paidiagrammet til høyre i figur 22.figur. Spørsmålene rundt utskifting og renhold av ventilasjonsfilter ble ikke stilt i sommerundersøkelsen. Vet du hvordan ventilasjonsfilter skiftes Gikk det greit å skifte filter Ja Nei, har ikke fått informasjon om dette Ja, jeg har fått god informasjon og det var lett å skifte filter Ja, men jeg måtte prøve og feile før jeg fikk det til Nei, jeg måtte få hjelp Figur 23 Vet du hvordan du skifter filter i ventilasjonsanlegget i leiligheten din? Dersom du har byttet ventilasjonsfilter, syntes du det gikk greit? 5 Beboernes miljøbevissthet og holdninger til energibruk Dette avsnittet omhandler beboernes bevissthet rundt energibruk og deres atferdsmønster som påvirker energibruken i leilighetene. Beboernes bevissthet rundt energibruk Beboerne i Husby Amfi ble spurt om deres egen bevissthet rundt energibruk og miljø hadde økt etter at de hadde kjøpt lavenergileilighetene. For vinterundersøkelsen svarer 12 % av boenhetene Ja, i stor grad, 77% svarer Til en viss grad og 11 % svarer Nei, min bevissthet er uendret. For sommerundersøkelsen svarer 30 % av boenhetene Ja, i stor grad, 50 % svarer Til en viss grad og 20 % svarer Nei, min bevissthet er uendret. Se figur 24. Økt bevissthet rundt energibruk vinter Økt bevissthet rundt energibruk sommer Ja, i stor grad Til en viss grad Nei, min bevissthet er uendret Ja, i stor grad Til en viss grad Nei, min bevissthet er uendret Figur 24 Vil du si at din egen bevissthet rundt energibruk og miljø har økt etter at du kjøpte lavenergileiligheten i Husby Borettslag? Vinterundersøkelsen til venstre og sommerundersøkelsen til høyre. Lavenergiaspektets betydning for kjøp av leilighet i Husby Amfi Beboerne ble også spurt om lavenergiaspektet ved leilighetene hadde noen betydning for kjøpet. For vinterundersøkelsen svarer 33,3 % av boenhetene Ja, i stor grad, 59,3 % svarer Til en viss grad og 7,4 % svarer Nei, lavenergiaspektet hadde ingen betydning. For sommerundersøkelsen svarer 42,1 % av boenhetene Ja, i stor grad, 52,6 % svarer Til en viss grad og 5,3 % svarer Nei, lavenergiaspektet hadde ingen betydning. Se figur 25.

17 17 Lavenergiaspektets betydning for kjøpet vinter Lavenergiaspektets betydning for kjøpet sommer Ja, i stor grad Til en viss grad Nei, lavenergiaspektet hadde ingen betydning Ja, i stor grad Til en viss grad Nei, lavenergiaspektet hadde ingen betydning Figur 25 Hadde lavenergiaspektet ved leiligheten din betydning for kjøpet? Vinterundersøkelsen til venstre og sommerundersøkelsen til høyre. Atferd og bruksmønster blant beboerne som bidrar til redusert energibruk Beboerne ble avslutningsvis i brukerundersøkelsen spurt om det var noe ved deres atferd og bruksmønster som bidro til lavt energibruk. For vinterundersøkelsen ble beboerne bedt om å krysse av for de utsagnene som passer i listen under: Jeg setter leiligheten i hvilemodus når jeg går ut Jeg slukker lyset i rom som ikke er i bruk Jeg slukker lyset når det er tilstrekkelig med dagslys Jeg lukker døren(e) til soverom for å redusere oppvarmingsbehovet i leiligheten Jeg holder vinduer lukket på vinteren Jeg følger med på energidisplayet i gangen og forsøker å redusere energibruken dersom jeg/vi bruker mer enn forventet/beregnet Figur 26 viser hvor mange prosent av husholdningene som har krysset av for de ulike energisparetiltakene fra listen over for vinterundersøkelsen Prosent Jeg setter leiligheten i hvilemodus Slukker lyset i Slukker lyset når rom som ikke er det er nok i bruk dagslys Lukker dør til soverom Holder vinduer lukket på vinteren Følger med på energidisplayet Figur 26 Er det noe ved ditt bruksmønster som bidrar til lavt energibruk? (Sett kryss der det passer).

18 18 Bevisstheten rundt bruk av elektrisk belysning synes å være høy. 85 % av husholdningene svarer at de slukker lyset når det er tilstrekkelig med dagslys og 74 % slukker lyset i rom som ikke er i bruk. 78 % av husholdningene lukker soveromsdør(ene) for å redusere oppvarmingsbehov. Samtidig svarer 44 % av husholdningene at de holder vinduer lukket på vinteren. At såpass mange husholdninger ikke lukker vinduene på soverom vinterstid henger nok sammen med at mange husholdninger (78 %, litt avhengig av utetemperatur) sover med soveromsvindu(ene) åpne for å få inn frisk luft, for å få det kaldere og rett og slett fordi det er en gammel vane, se kapittel 3, figur % av husholdningene svarer de setter leiligheten i hvilemodus når den forlates og 33 % svarer at de følger med på energidisplayet i gangen og forsøker å redusere energibruken dersom forbruket er høyere enn forventet/beregnet. Beboerne ble også for sommerundersøkelsen spurt om det var noe ved deres atferd og bruksmønster som bidro til lavt energibruk. For sommerundersøkelsen ble beboerne bedt om å krysse av for de utsagnene som passer i listen under: Jeg setter leiligheten i hvilemodus når jeg går ut Jeg slukker lyset i rom som ikke er i bruk Jeg slukker lyset når det er tilstrekkelig med dagslys Jeg følger med på energidisplayet i gangen og forsøker å redusere energibruken dersom jeg/vi bruker mer enn forventet/beregnet Figur 27 viser hvor mange prosent av husholdningene som har krysset av for de ulike energisparetiltakene fra listen over for sommerundersøkelsen Prosent Jeg setter leiligheten i hvilemodus når jeg går ut Slukker lyset i rom som ikke er i bruk Slukker lyset når det er nok dagslys Følger med på energidisplayet Figur 27 Er det noe ved ditt bruksmønster som bidrar til lavt energibruk? (Sett kryss der det passer).

19 19 Bevisstheten rundt bruk av elektrisk belysning synes å være høy. 74 % av husholdningene svarer at de slukker lyset når det er tilstrekkelig med dagslys og 89 % slukker lyset i rom som ikke er i bruk. 63 % av husholdningene svarer de setter leiligheten i hvilemodus når den forlates og 26 % svarer at de følger med på energidisplayet i gangen og forsøker å redusere energibruken dersom forbruket er høyere enn forventet/beregnet. 6 Oppsummering Det er gjennomført en brukerundersøkelse blant beboerne i lavenergileilighetene i Husby Amfi på Stjørdal. Hensikten med undersøkelsen er å avdekke brukernes tilfredshet med lavenergileilighetene. Det er gjort en brukerundersøkelse for vinterforhold (svarprosent 48,2 %) og en tilsvarende for sommerforhold (svarprosent 33,9 %) for å avdekke forskjeller mellom årstidene. Hovedkonklusjonene fra brukerundersøkelsen er at: Beboerne i hovedsak er veldig fornøyd med opplevd komfort og inneklima i leilighetene, og at de aller fleste beboerne i Husby Amfi har energi- og miljøvennlige vaner og bruksmønstre. Brukervennlig, intuitive og enkle energistyringssystemer blir benyttet av beboerne og bidrar til at energiforbruket senkes. Mer omstendelige systemer med høyere brukerterskel brukes i liten grad, og bidrar dermed også i liten grad til å redusere energiforbruket. I Husby Amfi setter de aller fleste beboerne leilighetene sine i hvilemodus når de forlates. Noen færre benytter seg av energistyringspanelet, og bare noen få benytter seg av det web baserte energioppfølgingssystemet. Lavenergiaspektet ved leilighetene i Husby Amfi hadde stor betydning for leilighetskjøpet for over en tredjedel av de spurte mens over halvparten svarte at det hadde en viss betydning for kjøpet. For de aller fleste av de spurte har bevisstheten rundt energibruk og miljø økt etter kjøpet av lavenergileilighet i Husby Amfi. 7 Referanser 1 Dokka, T. H. og Mahlum, G. (2003). Valgte tekniske løsninger og simuleringer at energiforbruk og inneklima ved Husby Amfi. SINTEF Rapport STF 22 A Dokka T.H, Mahlum, G. og Thyholt, M. (2002). Forslag til energikonsept for Husby Amfi. SINTEF Rapport STF22 A Dokka, T. H., Havik, T., Bjørnseth, A. og Lien, A.G. (2002). Utvikling og optimalisering av bygningselementer for vegger, tak og gulv med ekstra isolasjonstykkelser. SINTEF Rapport: STF22 FO