[B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT Nr (51) lnr ci. 3 G 01 V 5/06. (21) Palentsøknad nr (22) Inngitl (24) Løpedag

Transkript

1 [B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT Nr NORGE [NO] (51) lnr ci. 3 G 01 V 5/06 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (21) Palentsøknad nr (22) Inngitl (24) Løpedag (41) Ålment tilgjengelig (ra (44) Søknaden utlagt, utlegningsskrift utgitt (30) Prioritet begjært , Storbritannia, nr. 7388/76 (54) Oppfinnelsens benevnelse Fremgangsmåte for undersøkelse av grunnformasjoner som gjennomtrenges av et borehull. (71)(73) SøkerjPatenthaver SCHLUMBERGER LIMITED, 277 Park Avenue, New York, NY 10172, USA. (72) Oppfinner GRAHAM MARETT, Paris, Frankrike. (74) Fullmektig Siv.ing. Rolf Larsen, Bryn & Aarflot A/S, Oslo. (56) Anførte publikasjoner Norsk (NO) patent nr

2 Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte for undersøkelse av grunnformasjoner som gjennomtrenges av et borehull, for å oppnå en representasjon av leireinnholdet i formasjonene i en sone av borehullet hvor nærvær av et naturlig radioaktivt element (betegnet forstyrrende element) ikke står i relasjon til leire, omfattende frembringelse av målesignaler for den totale naturlige gamma-radioaktive aktivitet og av innholdet av tre naturlige radioaktive elementer i formasjonene i den nevnte sone av borehullet. De tre naturlige radioaktive elementer kan være thorium, uran og kalium (i det følgende betegnet TUK) i grunnformasjonene på disse nivåer. U.S.patent beskriver en fremgangsmåte og apparatur for bestemmelse av thorium-, uran- og kaliuminnholdet i grunnformasjoner ut fra spektralanalyse av deres naturlige gammastråling. Gammastrålingsspektret blir oppdelt i fem tilstøtende avsnitt eller "vinduer", nemlig: tre vinduer som omfatter de respektive tre hovedenergitopper som er karakteristiske for de tre radioaktive elementer, og to andre vinduer plassert i den nedre del av spektret, på grunnlag av kalibreringsblokker inneholdende kjente konsentrasjoner av de tre radioaktive elementer blir det beregnet vektkoeffisienter som er spesielle for det anvendte apparat. En enkel addisjon av tellingen eller tellehastigheten i hvert vindu som er tilforordnet respektive særskilte vektkoeffisienter i forhold til hvert radioaktivt element, gjør det så mulig å bestemme det søkte innhold av T, U og K i ppm eller i procent. En fjerde størrelse G angir i API-enheter verdien av den totale naturlige gammaradioaktivitet på vedkommende nivå. Det er kjent at verdien av den totale naturlige gammaradioaktivitet er en av de mest pålitelige leireindikatorer. Denne pålitelighet er imidlertid ikke fullstendig. Det er i virkeligheten kjent at

3 hvis de tre radioaktive elementer T, U og K er stort sett konsentrert i leireformasjonene, blir det i sedimentærbassengene funnet forskjellige radioaktive mineraler som ikke har noe å gjøre med leire. Dette er tilfelle spesielt ved glimmeraktige sandforekomster som inneholder kalium, eller ved sideritt som undertiden inneholder thorium. Nærvær av disse radioaktive elementer som ikke står i relasjon til leire, blir klart indikert ved den høye verdi som opptrer i det relative innhold (forholdet T/G eller K/G) mellom det radioaktive element som inngår i ved- kommende lag i forhold til verdiene av de relative innhold av det samme radioaktive element i tilstøtende lag. Hva uran angår, er en høy verdi for dettes relative innhold (U/G), dvs. en verdi betydelig høyere enn det som opptrer i standard-leire, ofte i sedimentærbassenger uttrykk for nærvær av organisk materiale i grunnformasjonen. I geologisk tid har i virkeligheten slikt materiale befordret konsentrasjonen av uran i de grunnformasjoner som inneholder det. Marine leirearter som har en betydelig andel av organisk materiale, har følgelig et eksepsjonelt uran-innhold. Det skal her bemerkes vedrørende uttrykket "standard-leire" at dette dekker leire hvis relative TUK-innhold i det samme sedimentærbasseng er svært forskjellig, men ikke desto mindre ligger innenfor et forholdsvis velkjent område, fra hvilket det f.eks. kan utelukkes de forholdsvis høye uraninnhold i marine leirer. Det nye og særegne ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen består i første rekke i at det i borehullet bestemmes første og andre referanseverdier av målesignalene svarende henholdsvis til i det vesentlige rene leireformasjoner og til formasjoner inneholdende i det vesentlige ingen leire, og at de nevnte referanseverdier kombineres automatisk med første målesignaler som er målesignalene for den totale gamma-aktivitet og for innholdet av det forstyrrende radioaktive element, hvilken kombinasjon er en lineær funksjon (H2) av det første målesignal med vektkoeffisienter bestemt slik at den nevnte funksjon antar en bestemt verdi Vel(kal) i et kalibreringsinterval for den nevnte sone i borehullet, for å oppnå et representasjonssignal for leireinnholdet korrigert for virkningen av det forstyrrende element.

4 I korthet går således denne oppfinnelse i prinsippet ut på at et leiresignal kan oppnås uavhengig av virkningen av et forstyrrende element, ved å kombinere to målesignaler som begge er følsomme for det forstyrrende element. Ytterligere trekk, og fordeler ved oppfinnelsen vil freragå av den følgende beskrivelse under henvisning til tegningen som viser et flytdiagram for informasjonsbearbeidelsen. Basert på kjente geologiske data vedrørende de grunnformasjoner som gjennomtrenges av borehullet, f.eks. nærvær av glimmer, og efter rask betraktning av loggedata, blir borehullet oppdelt i soner av forskjellige høyder, som kan gå opp i 500 m, slik at de geologisk forskjellige soner kan behandles separat. I pra"ksis blir fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen realisert ved hjelp av en regnemaskin programmert til å utføre de forskjellige operasjoner. De representasjoner eller mål på leire-innhold for hvert nivå, slik de blir oppnådd ved slutten av operasjonene, kan registreres for senere behandling sammen med andre loggedata eller kan inntegnes i et diagram på lignende måte som en naturlig gammastrålingslog. Som det fremgår av tegningen, innføres først de data som gjelder den første sone som undersøkes (blokk 11)^ for eksempel dennes maksimale og minimale dybde samt den type minéral-anomali som den kan inneholde, så som glimmer-aktig sand eller marin leire. Derefter leses nivå for nivå de data G,T U og K (blokk 12) som leveres av et loggesystem som tidligere nevnt, hvilket system analyserer det naturlige gamma-strålingsspektrum i formasjonene. T, U og K betegner innholdet av thorium, uran og kalium i formasjonene, uttrykt i procent eller i ppm og oppnådd fra tellehastigheter Wl, W2, W3, W4 og W5 i de fem tidligere nevnte vinduer slik det fremgår av følgende ligninger: I

5 T = al.wl + a2.w2 a5.w5 (1) U = pi.wl + (32.w2 (35.w5 (2) K = /1. wl + y2.w2 y5.w5 (3) 4 G er den naturlige gamma-stråling uttrykt i standard-enheter kjent som API-enheter og fremkommet av følgende ligning: G = i'(vi + w2 + w3 + w4 + w5) (4) Det har vært mulig å registrere data for G, T, U og K på magnetbånd for forskjellige borehull-nivåer, f.eks. for hver 15 cm, og disse data blir lest nivå for nivå på båndet. For hvert nivå (blokk 13) beregnes et gjennomsnitt av de målinger som er oppnådd i et forutbestemt intervall (omkring 1,05 m) for å redusere de statistiske variasjoner i disse målinger. For hvert nivå erstattes med andre ord de opprinnelige størrelser G, T, U og K med gjennomsnittet av disse størrelser fremkommet over et intervall på 7 nivåer sentrert om det nivå som undersøkes. Så bestemmes referanseverdiene for størrelsene G, T, U og K i visse formasjoner som gjennomtrenges av borehullet. Man beregner (blokk 14) de statistiske maksima av størrelsene G, T, U og K, betegnet G ^, T ^, U ma]cs og K ^. Det '"statistiske maksimum" G maks er e^sem P el definert ikke som den høyeste verdi av G i alle nivåer innen vedkommende sone, men som en verdi høyere enn i de fleste av disse nivåer efter eliminering av visse nivåer som har en unormalt høy verdi av G. Et slikt statistisk maksim G maks kan bli oppnådd ved å eliminere 5 procent av det totale antall nivåer hvis verdier av G er de høyeste, og ved å beregne den høyeste verdi for de øvrige nivåer. Disse statistiske maksima blir tatt som referanse-verdier for i det vesentlige ren leire. Også verdiene av de tilsvarende tellehastigheter eller tellinger (blokk 15) i leire: Wiel, W2cl, W3cl, W4cl og W5cl inngår. Hvis bare størrelsene G mak?, T ^, U maxs og K ^ er tilgjengelige, reetableres tellehastighetene for de fem vinduer ved beregning, under bruk.av tellinger for hvert vindu og for de radioaktive elementer oppnådd i de allerede nevnte kalibreringsblokker.

6 På lignende måte beregnes (blokk 16) de statistiske minima av størrelsene G, T, U og K i sonen, hvilke minima betegnes T., U. oq 3 K.. Disse minima betraktes som verdiene av størmm mm min reisene G, T, U og K i en hovedsakelig ren formasjon, dvs. uten leire. Derefter undersøkes hvorvidt sonen inneholder en mineral-anomali, dvs. et forstyrrende radioaktivt element (blokk 20). Denne informasjon er blitt anbragt i en hukommelse under utførelsen av blokk 11. Hvis sonen ikke inneholder noen mineral-anomali, blir den totale naturlige radioaktivitet brukt som et mål på leireinnholdet i sonen og dette leireinnhold blir for hvert nivå (blokk 21) uttrykt ved følgende ligning: Vel (G) = I ~ ^ ' maks min (5) Hvis sonen inneholder en mineral-anomali, kombineres i det minste to av størrelsene G, T U og K på hvert nivå for å oppnå en representasjon på leire-innholdet korrigert for innvirkningen av det forstyrrende radioaktive element. Her skal det tilfelle undersøkes hvor sonen inneholder glimmer-aktig sand. Da de operasjoner som skal utføres i tilfelle av marin leire er i det vesentlige de samme, skal de beskrives kort efterpå. I tilfelle av glimmer-aktig sand bevirker nærvær av glimmer unormalt høye kalium-innhold, hvilket resulterer i en økning av den totale naturlige radioaktivitet G. Innholdene av T og U reflekterer i det vesentlige leire-innholdet, men deres statistiske variasjoner er for store til å muliggjøre utnyttelse av disse størrelser slik de foreligger. I et første trinn bestemmes et kalibreringsintervall i glimmeraktig sand (blokk 22). Kalibreringsintervallet er et statistisk stabilt intervall over en lengde på i det minste i m for hvilket eksempelvis forholdene K/T og/eller K/U er betydelig høyere enn

7 K ' h forholdene K ^ / T ^ og K ^ U ^. Så bestemmes (blokk 23) gjennomsnittsverdiene Gkal, Tkal, Ukal og Kkal i dette kalibreringsintervall. Det fremgikk at T- og U-innholdene i det vesentlige angir leireinnholdene. Det er således mulig å beregne leire-innhold Vcl(T) og Vel (U) som angitt av T- og U-innholdene ifølge disse ligninger: Vel (T) =1 ^ ^ (6) maks min U - U. Vcl(U) = 5 ^ (7) maks min Som følge av de lave tellehastigheter som skriver seg fra uran og thorium, er imidlertid de statistiske variasjoner for store og feilen i Vcl(T) eller Vel (U) er høy. Det ble funnet at det var mulig å kombinere Vel(T) og Vel(U) i henhold til en lineær funksjon Vcl(T-U) som reduserer de statistiske variasjoner til et minimum: Hl = Vel(T-U) = A Vel(T) + (1 - A) Vel(U) (8) Det skal bemerkes at Vel(T-U) er en lineær funksjon av T- og U-innholdene som antar verdien 1 for T = T og 3 verdien 0 for T = T min. og J U = U min.. og U = U ma^s< Por å bestemme koeffisienten A og følgelig koeffisienten (1 - A), beregnes standard-awiket 61 av Vel (T-U) som skyldes de statistiske variasjoner i leire-seksjonen og antar som verdi for A den ved hvilken 61 er minst (blokk 25). Beregningen av (51 må utføres under bruk av de gjennomsnittlige tellehastigheter wl til w5 i leiren. Seiv om en tilstrekkelig tykk leire-seksjon er kjent, er det i virkeligheten ikke mulig å bruke de forskjellige verdier i denne seksjon til å beregne

8 standard-avviket 61, fordi variasjonene i disse verdier både skyldes endringer i leire-innhold og statistiske variasjoner. På den annen side gjør matematisk teori det mulig å løse dette problem når de gjennomsnittlige tellehastigheter er kjent. I virkeligheten er tellehastighetene w variable som har en sannsynlighetsfunksjon gitt ved Poissons lov. Det er kjent at i henhold til denne lov er standard-awiket 6 lik kvadratroten \fw av gjennomsnittsverdien. Videre kan de forskjellige funksjoner som undersøkes i de forskjellige trinn av fremgangsmåten (G, T, U, K, Vcl(T), Vcl(U), Vel(T-U), etc.) skrives på den generelle form: F =1,1. wl + L2.w2 + + L5.w5 (9) hvor LI til L5 er konstante koeffisienter og wl til w5 er tellehastighetene i de fem vinduer. For en slik funksjon F indikerer variansaddisjonsteoremet at standard-avviket 6 for funksjonen F er gitt ved ligningen: 6 2 = LI 2 Wl + L2 2 W L5 2 W5 (10) hvor Wl til W5 er kvadratet av standard-awikene eller gjennomsnittsverdiane. Når dett gjelder Vel(T-U) utføres følgende beregninger for å oppnå koeffisienten A: Det velges en vilkårlig koeffisient A, for eksempel 0,5, og ovennevnte koeffisienter Li til L5 beregnes for funksjonen Vel(T-U). 5 T - T. Da T = ai wi og fordi Vel (T) = ^^^ har koeff isientene maks min for" Vel(T) formen ai/(t, - T. ). På lignende 3 måte har koefmaks mm fisientene for Vcl(U) formen Pi/(U malc - u m^n)- Følgelig har koeffisientene for Vel(T-U) formen Mi = A ai/(t, - T. ) + maks min (1 * A > P^maks " U : min' Ved anvendelse av ligning (10) beregnes standard-avviket leire av følgende ligning: 61 i

9 d 2 = (Mi) 2 Wiel (11) i=l Det velges en verdi av Å slik at det blir oppnådd et minimum for ol. Funksjonen Vel(T-U) gir en representasjon for eller et mål på leireinnholdet korrigert for innvirkningen av det forstyrrende radioaktive element K. I en variant av fremgangsmåten er det mulig å beregne Vel(T-U) for hvert nivå i sonen (blokk 26). Imidlertid kan det oppnås en bedre representasjon av leireinnholdet med mindre statistiske variasjoner enn beskrevet ovenfor. I de følgende trinn av fremgangsmåten søkes det efter en funksjon for kombinering av den totale gamma-strål ing og kaliuminnholdet K. Først og fremst beregnes en verdi for leireinnholdet Vel(kal) i kalibreringsintervallet (blokk 30) ved hjelp av Vel (T,U), under bestemmelse av Vcl(T) for Tkal, Vel(U) for Ukal og innføring av de fremkomne verdier i ligning (8) som har den nettopp bestemte koeffisient A. Det er også mulig (blokk 29) å innføre en forutbestemt verdi Vel(kal) oppnådd f.eks. under en forutgående geologisk undersøkelse av kalibreringsintervallet. Det velges derefter en funksjon: Gkor = G - BK '(12) og man søker den koeffisient B (blokk 31) for hvilken uttrykket Vcl(K-G) antar verdien Vel(kal) for G = Gkal og K = Kkal, hvilket uttrykk er gitt av: 1 -r*rr\ (G. B K. ) r-m it i /i.r IG - BK) - min min,, = vel (K-G) = (G, - B K /. ) - ( G - BK. ) maks maks min min ( 1 3 ) Det skal bemerkes at Vel(K-G) er en lineær funksjon av G og K som antar verdien 1 for G = G. og K = K,, og verdien 0 for G = G. maks ^ maks ^ mm

10 og K = K. min' En ekvivalent beregning består i å velge en funksjon: H'2 = Vcl(K-G) = B'Vel(G) + (1-B') Vel (k) og i å bestemme koeffisientene B' og (1-B 1 ) slik at Vcl(K-G) antar verdien Vel(kal) i kalibreringsintervallet. Efter å ha bestemt koeffisienten B er det mulig å beregne Vel(G-K) for hvert nivå i sonen (blokk 32) og det blir således oppnådd en annen representasjon for leire-innholdet korrigert for innvirkningen av det forstyrrende radioaktive element K som forekommer i glimmer. I forhold til Vel(T-U) blir det ofte bemerket at de statistiske variasjoner av Vel(G-K) er tydelig redusert. Det er fremdeles mulig å oppnå en bedre representasjon for leireinnholdet ved å kombinere Vel(T-U) og Vel(G-K). Ror å oppnå dette velges en funksjon: H3 = Vcl(TUKG) = C Vel(T-U) + (1-C) Vel(K-G) (14) og det søkes en verdi for koeffisienten C for hvilken standardavviket 62 av Vel(TUKG) er den minste i leiren (blokk-32). For beregningen av 62 anvendes den samme metode som for 61, dvs. at tellehastighetene wl til w5 brukes. Funksjonen Vel(TUKG) kan i virkeligheten skrives på samme form som ligning (9) fordi den er en lineær funksjon av T, U, K og G. Koeffisientene Mi for Vel(T-U) er allerede beregnet. Videre beregnes koeffisientene for Vel(K-G) som har følgende form: Ni = (S - 3 yi) / (G maks BK maks G min Ved suksessivt å velge flere verdier av C beregnes koeffisientene for Vel(TUKG) som har følgende form: Pi = CMi + (1-C) Ni og derefter, ved bruk av ligning (10), beregnes:

11 ' \ = C [cmi + (1 - C) Nil 2 Wiel (15) 2 i=l og man tar den verdi av C for hvilken standard-avviket 62 i leire er minst. Så beregnes Vel(TUKG) for hvert nivå i. sonen (blokk 33), hvilket gir den endelige representasjon eller bestemmelse av leireinnholdet i grunnformasjonene utledet fra den naturlige gammastråling. Denne representasjon eller angivelse blir registrert nivå for nivå (blokk 34) for å behandles senere i en analyse av loggedata innbefattet informasjon som kommer fra andre loggeinstrumenter. Slik efterfølgende behandling er f.eks. beskrevet i fransk patent Derefter fortsetter man til den følgende sone (blokk 36) og så videre inntil den siste sone (blokk 35). Den oppnådde representasjon på leire-innhold kan opptegnes grafisk (blokk 37) som en funksjon av dybden for å oppnå en logg i likhet med den totale naturlige gamma-stråling korrigert for innvirkningen av forstyrrende radioaktive elementer. Ved nærvær av marin leire er de resterende operasjoner som skal utføres, i det vesentlige de samme som nettopp beskrevet med hensyn til glimmersand. Det forstyrrende radioaktive element er da uran og funksjonen H2 som tidligere er bestemt i blokken 31, er nå en kombinasjon Vel(U-G) av størrelsene U og G. Det foreligger imidlertid en forskjell med hensyn til de blokker som svarer til blokkene 25 og 30. I virkeligheten gir Vel(T) ikke gode resultater når det dreier seg om marin leire. Det er derfor å foretrekke ikke å bestemme en funksjon Vel(T-K) som kombinerer de størrelser som ikke påvirkes av det forstyrrende radioektive element U, og man beregner Vel (kal) som gir verdien K - Kkal for funksjonen Vel(K) gitt ved følgende ligning: Vel(K) = K - K. mln K, - K. maks mm

12 ii For resten av prosedyren kombineres Vel (K) og Vcl(U-G) lineært i henhold til den prosedyre som er angitt under henvisning til blokk 32. Den endelige representasjon av leire-innhold blir gitt av en kombinasjon Vcl(UKG) av de tre størrelser U, K og G. Fremgangsmåten til bestemmelse av leireinnholdet slik som angitt i de følgende patentkrav, er rettet mot bruk av funksjonen H2 som den foretrukne blant de omtalte funksjoner.

13 P a t e n t k r a v : 1. Fremgangsmåte for undersøkelse av grunnformasjoner som gjennomtrenges av et borehull, for å oppnå en representasjon av leireinnholdet i formasjonene i en sone av borehullet hvor nærvær av et naturlig radioaktivt element (betegnet forstyrrende element) ikke står i relasjon til leire, omfattende frembringelse av målesignaler for den totale naturlige gammaradioaktive aktivitet og av innholdet av tre naturlige radioaktive elementer i formasjonene i den nevnte sone av borehullet, k a r a k t e r i s e r t ved at det i borehullet bestemmes første og andre referanseverdier av målesignalene svarende henholdsvis til i det vesentlige rene leireformasjoner og til formasjoner inneholdende i det vesentlige ingen leire, og at de nevnte referanseverdier kombineres automatisk med første målesignaler som er målesignalene for den totale gamma-aktivitet og for innholdet av det forstyrrende radioaktive element, hvilken kombinasjon er en lineær funksjon (H2) av det første målesignal med vektkoeffisienter bestemt slik at den nevnte funksjon antar en bestemt verdi Vel(kal) i et kalibreringsinterval for den nevnte sone i borehullet, for å oppnå et representasjonssignal for leireinnholdet korrigert for virkningen av det forstyrrende element. 2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t ved at den nevnte første og den nevnte annen referanseverdi omfatter henholdsvis statistiske maksima og minima av de første målesignaler for den totale naturlige gammaradioaktivitet og for innholdet av det forstyrrende element i den nevnte sone. 3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, k a r a k t e r i s e r t ved at den nevnte kombinasjon av referanseverdiene og av de første målesignaler er slik at den nevnte funksjon er lik null henholdsvis én, for den første og den annen referanseverdi.

14 Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at den nevnte bestemte verdi Vel(cal) blir bestemt ut fra målesignalet for innholdet av ett av elementene som ikke er det forstyrrende element, i kalibreringsintervallet. 5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2 eller 3, karak- terisert ved at referanseverdiene automatisk kombineres med de andre målesignaler som er de to målesignaler for innholdet av andre radioaktive elementer enn det forstyrrende element, hvilken kombinasjon er en annen lineær funksjon (H1) av de andre målesignaler med vektkoeffisienter bestemt slik at de statistiske variasjoner i den annen funksjon blir redusert til et minimum, for å oppnå et annet representasjonssignal for leireinnholdet, korrigert for virkningen av det forstyrrende element. 6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at den første og den annen referanseverdi omfatter henholdsvis statistiske maksima og statistiske minima av de andre målesignaler. 7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at kombinasjonen av referanseverdiene med de andre målesignaler er slik at den annen funksjon er lik null henholdsvis én, for den første og den annen referanseverdi. 8. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 5-7, karakteri- sert ved at vektkoeffisientene for den annen funksjon bestemmes ved beregning av standard-avviket av den annen lineære funksjon i hovedsakelig rene leireformasjoner, og bestemmelse av den verdi av koeffisientene for hvilken standardavviket er på et minimum. 9. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 5-8, karakterisert ved at den bestemte verdi Vel(cal) blir oppnådd ut fra den annen lineære funksjon (H1) som kombinerer målesignalene for innholdet av de to radioaktive elementer som

15 ikke er det forstyrrende element, i kalibreringsintervallet. 10. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 5-9, karakterisert ved at den første og den annen lineære funksjon kombineres automatisk for å danne en tredje lineær funksjon (H3) med vektkoeffisienter bestemt slik at de statistiske variasjoner i den tredje funksjon blir redusert til et minimum, for å oppnå enda et representasjonssignal for leireinnholdet korrigert for virkningen av det forstyrrende element.

16 I Innfør sor.edatø. M t^ n T.H.K T^ t ^13 Dann gj.sn. av G,lju^K t.14 Bejsgn Gmax, Tmax^, Umax.Kmax I fofirw H 11 W 2» W fri f" ' } J6 Bpsregn Gmin Tmin Umin Kmin r 4llneralanornali i sor Ingen anomali rrari^ leire Glimrr^raktig sand feestem kalibrer.intervall 22 fcestem Gkal Tkal Ukal Kka] r - y i 26 Beregn Vcl(T U) J på hvert nivå 3eregn A slik at ol blir et ninimum i leire ^pypgn (Iral) 30 "^29 Innfør Vel (kal) 21 3eregn Vel (G) ved hve^t livå 38 i egn Vcl( K,G) hvert nivå Beregn B slik at Vel (Kkal, Gkal) - Vel (kal) d" Beregn C slik at a2 blir et minimum i leire I Beregn Vel (T U K G) på hvert nivå J i Registrer resultater ' y L. I Neste sone? j «NF1T ^ siste sone.-" 35 2T JA 3?