Møteinnkalling. Dovrefjell nasjonalparkstyre. Varamedlemmer voterer ikke med mindre det blir gitt egen beskjed.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested:, e-postmøte Dato: Tidspunkt: 16:00 Dovrefjell nasjonalparkstyre E-postmøte. Svarfrist 18. mars kl. 16:00 Varamedlemmer voterer ikke med mindre det blir gitt egen beskjed. Medlemmene bes bevare e-posten med en e-post med følgende innhold. 1. Jeg stemmer for innstillingen i sak 1/ Jeg stemmer for innstillingen i sak 2/2019 Eventuelt mot i stedet for for. Da gjerne med begrunnelse for Bengt Fasteraune (leder) Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter 1

2 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr ST 1/2019 ST 2/2019 Innhold Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av et medlem til å godkjenne protokollen Behandling av klage på dispensasjon for bruk av ATV til hytte gnr 67/7 i Åmotsdalen LVO - Eystein Wolden Arkivsaksnr 2019/5336 ST 1/2019 Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av et medlem til å godkjenne protokollen Innstilling fra forvalter Møteinnkalling og sakliste ble godkjent. Til å godkjenne protokollen ble valgt Kurt Fossum 3

4 ST 1/2019 Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av et medlem til å godkjenne protokollen 4

5 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2019/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 2/ Behandling av klage på dispensasjon for bruk av ATV til hytte gnr 67/7 i Åmotsdalen LVO Innstilling fra forvalter Nasjonalparkstyret fastholder sitt vedtak i sak 39/2018. Fylkesmannens klage frambringer ikke nye momenter som ikke var kjent for styret. Det framgår videre av forvaltningslovens 33 at nasjonalparkstyret ikke nå kan endre vedtaket til ugunst for søker. --- slutt på innstilling --- Dokumenter i saken Vedlegg: 1 (17/ ) Særutskrift sak DNPS Klage på avslag på søknad om bruk av ATV til hytte gnr 67/7 i Åmotsdalen landskapsvernområde 2 (17/ ) Klage fra FM i Trøndelag på vedtak i Dovrefjell nasjonalparkstyre - sak 39_ (17/ ) Klage fra fylkesmannen - ATV til hytte i Åmotsdalen LVO - videre behandling 4 (17/ ) Oversender klage til Miljødirektoratet - bruk av ATV til hytte i Åmotsdalen LVO - Eystein Wolden v/ Arntsen de Besche advokatfirma 5 Vedrørende klage - Åmotsdalen landskapsvernområde - Bruk av ATV til hytte gnr 67/7 i Åmotsdalen - Eystein Wolden Andre saksdokumenter Det vises til beskrivelse i sak 39/2018 (vedlegg 1). Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 5

6 Saksopplysninger I sak 39/2018 gjorde styret om sitt tidligere vedtak (vedlegg 1). Omgjøringen ble så igjen påklaget av Fylkesmannen i Trøndelag (vedlegg 2). Sammen med fylkesmannens jurist og leder vurderte forvalter (vedlegg 3) at «søker har klagd og fått omgjort vedtaket i førsteinstansen (oss) og det så kommer klage på omgjøringen, er det korrekte å sende klagen direkte til klageinstansen uten ytterligere en runde med klagebehandling hos oss, dette følger av forvaltningslovens 33. Av samme følger at førsteinstansen heller ikke kan endre vedtaket til ugunst for søker etter klage. Ankeinstansen har anledning til dette. Dette gjør at ny behandling i styret blir meningsløs.» Saken ble derfor oversendt direktoratet for klagebehandling (vedegg 4). Direktoratet ber imidlertid nå i vedlegg 6 om styrets vurdering av klagen fra Fylkesmannen i Trøndelag. Hjemmelsgrunnlag Delegering Klagesaker er delegert til styret Verneformål forskrift Det vises til beskrivelse i sak 39/2018 (vedlegg 1). Forvaltningsplan Det vises til beskrivelse i sak 39/2018 (vedlegg 1). Naturmangfoldloven Det vises til beskrivelse i sak 39/2018 (vedlegg 1). Presedens Det vises til beskrivelse i sak 39/2018 (vedlegg 1). Videre er det presedens på at styret fastholdersitt vedtak i tilfelle der klage ikke frambrnger nye momenter. Vurdering Fylkesmannens klage er begrunnet med de samme fakta, argumenter og vurderinger som forvalter begrunnet sin innstilling om avslag med. Styret var ikke enig i dette. Klagen bringer altså ikke fram nye argumenter, i denne type saker er det presedens på at styret fastholder sitt vedtak. Ut fra at søker skal få et endelig vedtak innen rimelig tid og at behandlingen i denne type saker er å se på som pro forma, sendes saken ut til e-postbehandling. Side 2 av 2 6

7 Samlet saksframstilling særutskrift Arkivsaksnummer: 2017/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 39/ Klage på avslag på søknad om bruk av ATV til hytte gnr 67/7 i Åmotsdalen landskapsvernområde Innstilling fra forvalter 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre imøtekommer ikke klage fra Eystein Wolden på avslag om bruk av ATV til hytte 67/7 i sak 26/ Klagebehandlingen har fått fram enkelte nye momenter, men disse endrer ikke på det skjønn styret har utøvd i forhold til naturmangfoldloven 48. Styret viser også til to tidligere avslag hvorav et er påklaget og endelig avslått av klageinstansen på tilsvarende grunnlag som denne saken. 3. Saken oversendes Miljødirektoratet til endelig avgjørelse. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet E-post fra Arntzen de Besche advokatfirma av ble ettersendt styrets medlemmer Forslag fra Ingvill Dalseg: «Klagen tas til følge. Søker får to turer per sesong til hytta som omsøkt.» Begrunnelse: Søkers helsetilstand og legeerklæring legges til grunn. To turer per sesong vil ikke skade verneverdiene eller endre landskapets egenart, og det er så få hytter i dette landskapsvernområdet at presedensvirkning ikke har stor betydning. Forslag fra Ingvill Dalseg ble enstemmig vedtatt. Vedtak Vedtaket ble dermed slik: Klagen tas til følge, da det foreligger nye opplysninger i saken. Søker får to turer per sesong til hytta som omsøkt. Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 7

8 Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Særutskrift - samlet saksutredning, utvalgssak 26/2018 Dovrefjell nasjonalparkstyre, Klage - Åmotsdalen landskapsvernområde - Bruk av ATV til hytte gnr 67/7 i Åmotsdalen Advokatfirma Arntzen de Besche for Eystein Wolden (Offentlig - sladdet), Tilleggsopplysninger - Klage - Åmotsdalen landskapsvernområde - Bruk av ATV til hytte gnr 67/7 i Åmotsdalen - Eystein Wolden, Rapport befaring Klage - Åmotsdalen landskapsvernområde - Bruk av ATV til hytte gnr 67/7 i Åmotsdalen - Eystein Wolden, 7,9,2018 4b Befaringskart (indre del) Andre dokumenter i saken 5. Ny legeerklæring (u.off). 6. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Åmotsdalen LVO - vernerundskriv 8. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Klagesak på vedtak i Oppdal kommune i 2009, avgjort av Direktoratet for naturforvaltning (avslag, arkivsak 2009/5396 ARE-VE-LLO hos direktoratet). 12. Tidligere sak 80/2013 i nasjonalparkstyret (avslag, arkivsak 13/1293) Saksopplysninger Oppsummering av forrige behandling Nasjonalparkstyret avslo i sak 26/2018 søknad fra Wolden om å kjøre ATV til hytta hans (GNR 67/ 7 «Stenburandin») i Åmotsdalen LVO, se vedlegg 1. Begrunnelsen var at det mangler forskriftshjemmel og at søker uansett ikke kommer inn under det mulige unntaket i forvaltningsplanen som gir åpning for å gi dispensasjon etter naturmangfoldlovens 48 (tildelt kjøretøy fra Rikstrygdeverket i dag er det NAV). Videre at legeattesten som var vedlagt uansett ikke ga svar på om det var snakk om alders- eller uførebetinget årsak til at søker ikke kan ta seg in til hytta. Kjerreveien inn til Gottemsætra ble vurdert ikke å ville ta skade av moderat trafikk som omsøkt, men verneprosessen og forskriften er klar på at kun kjøring i landbruksvirksomhet skal tillates her. Om det skal åpnes for ATV til hytter i dalen bør det i tilfelle tas i forvaltningsplan etter høringsrunde, ikke i en enkelt sak. Videre ble anført at et positivt vedtak vil kunne gi presedens for de andre hyttene i dette LVO. Innstillingen var avslag og denne ble fulgt. I vurderingen ble avslutningsvis sagt at om styret var uenig i innstillingen, bør en eventuell dispensasjon gis kun for kjerrevegen dvs. fram til Gottemsætra. Videre er det kun sti og terrengskade vil være en påregnelig følge av kjøring. Klagen er vedlagt (vedlegg 2). Den er vedlagt ny legeerklæring (dok. 5) på fastsatt skjema, denne bekrefter en livsvarig, delvis aldersbetinget (søker er 77 år) funksjonshemming slik at han kan gå men med redusert forflytningsevne, han vil kunne transporteres med «4-hjuling» (ATV). I flg. klagen er det ikke alderen som gjør at han ikke kan gå langt i krevende terreng. Oppsummert går klagen på at NML 48 er tolket for strengt og presedenshensyn tillagt for stor vekt (sitat i kursiv): Side 2 av 8 8

9 1. «Slik NML 48 er referert i saksframlegget på s. 4, framstår det som om paragrafen avskjærer dispensasjon for motorferdsel fordi dette ikke er i tråd med verneformålet.» 48 hinder ikke å tillate motorferdsel ut fra en skjønnsmessig vurdering ut fra vernetype og -formål og vurdering skal være mindre streng i et landskapsvernområde. Det vises til at vedlikehold av kulturlandskapet betinger motorisert ferdsel. 2. «Det er heller ikke treffende når det i selve vedtaket står at forskriftens 3 «gir ikke anledning til å gi tillatelse til slik kjøring». Det er riktig at den kjøringen Wolden har søkt om, neppe gir grunnlag for dispensasjon etter 3 punkt 5.2 eller 5.3. Men slik kjøring kan hjemles i den generelle unntaksbestemmelsen i 4.» 3. Klagen peker på a. Søkers sterke tilknytning til hytta og dalen. b. Omsøkt kjøring er eneste mulighet for å besøke hytta og han har samme begrensninger som funksjonshemmede som er tildelt kjøretøy gjennom NAV. c. Kjerrevevegen inn dalen vil ikke ta skade jf. saksframlegget. d. 2 turer /år med ATV vil gi små skader på stien. Kjøring her er helt nødvendig fordi Wolden ikke er i stand til å gå denne biten [ca. 1,1 km ut fra min oppmåling]. e. 2 turer /år med ATV vil gi lite forstyrrelser i form av støy, det er også annen motorisert ferdsel her. f. Hytta vurderes som å ligge i brukssonen. 4. Presedenshensyn er tillagt for stor vekt ut fra at det er få hytter i dalen. Nye opplysninger i klagesaken Som følge av uklarhet om trase og etterspurt avklaring herfra, er det videre kommet tilleggsopplysninger (vedlegg 3) og forvalter har befart og dokumentert aktuell trase med foto (vedlegg 4). I behandlingen av klagen har framkommet at søker har søkt om tilsvarende kjøring i 2009, det ble avslått, påklaget og avslaget opprettholdt av klageinstansen (Direktoratet for naturforvaltning dokument 11) og i 2013 med nytt avslag (nasjonalparkstyret, dokument 12). Hjemmelsgrunnlag Delegering Klager på styrevedtak skal behandles i styret. Verneformål forskrift Formålet med vern av landskapsvernområdet er å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende plante- og dyreliv, der seterlandskapet med seterbebyggelse og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Etter verneforskriftens 3, 5.1 er motorisert ferdsel forbudt. Dette er likevel ikke til hinder for 3, 5.2.b) «Motorferdsel på eksisterende kjerreveg og på innmark i forbindelse med drift av jordbruksarealer.» Etter samme, 3, 5.3 kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til transport til hytter på snødekt mark, men ikke på bar mark etter kjerrevegen. Forvaltningsplan Kapittel Retningslinjer for motorferdsel felles for bar mark og vinterføre: «Generelle unntaksbestemmelser for transport av bevegelseshemmede ( ) Verneforskriften har ingen egen bestemmelse for bruk av snøscooter for bevegelseshemmede. Ved særskilte behov kan det imidlertid søkes om dispensasjon i henhold til 4. Det kan være aktuelt å gi dispensasjon for transport langs vei og på snødekt mark, dersom denne kjøringen ikke er i strid med verneformålet. For kjøring langs bilvei med restriksjoner, langs kjørespor vist i planen, i angitte teiger i sone med spesiell tilrettelegging og inngrep og på snødekt mark, kan det gis tillatelse i de tilfeller Side 3 av 8 9

10 det dreier seg om bruk av hjelpemiddel tildelt gjennom rikstrygdeverket dette vurderes i så fall som særlig tilfelle etter 4.» ( 4 i forskriften er ut av kraft og erstattet med naturmangfoldlova 48.) Formuleringen i forvaltningsplanen om å kunne åpne på godkjent kjørespor der det er gitt støtte til handicapkjøretøy, er en lemping i forhold til vanlig praksis i verneområder, og krevde forhandlinger med direktoratet for å få inn i planen. Kapittel Retningslinjer for motorferdsel på bar mark sier for Åmotsdalen LVO: «Det gis ikke dispensasjoner for andre formål enn det som framgår av verneforskriften.» Kjerrevegen er angitt som kjørespor i forvaltningsplanen. Naturmangfoldloven 48 jf avsnitt åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Dispensasjonsbestemmelsen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 9, kap Dispensasjonsbestemmelsen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Forvaltningsloven Kapittel IV gir regler om klage og omgjøring. Her behandles klager av nasjonalparkstyret, om vedtak opprettholdes går klagen videre til klageinstansen (Miljødirektoratet) for sluttbehandling jf. 33. Presedens tidligere behandlinger Det er ingen presedens for kjøring for tilsvarende formål i Åmotsdalen LVO. I nasjonalparken er det i ett tilfelle gitt et utvidet antall turer med bil etter kjøresporet til Snøfjellstjønna med begrunnelse bevegelseshemning. Dette er på kjørespor der hytteeiere uansett får to turer med bil/traktor per sesong. Wolden søkte om samme i 2013 og fikk avslag i sak i nasjonalparkstyret, saken ble da kun vurdert etter verneforskriften. Dette avslaget ble ikke påklaget. Av denne saken framgår også at grunnen til at saken ikke ble vurdert etter 48 i 2013 var et avslag grunngitt i 4 i forskriften (dette var før NML 48 trådte i kraft) ble påklaget og endelig avgjort i daværende Direktoratet for naturforvaltning der styrets avslag ble opprettholdt. Det var dermed avklart i klageinstansen at en ikke skulle gi tillatelse hjemlet i NML 48, som er en strengere bestemmelse enn forskriftens 4. Ellers har det for bevegelseshemmete kun vært gitt et fåtall (2 eller 3 siden vernet i 2002) tillatelser på bar mark etter kjørespor (ikke i Åmotsdalen, andre verneområder i Dovrefjell), der søker har ønsket å kjøre med hjelpemiddel tildelt gjennom rikstrygdeverket/nav. Det er her også gitt flere turer enn det som normalt gis i det aktuelle området (fem i stedet for to). NINA fikk i 2016 (og 2011) dispensasjon for frakt av materiell med ATV til Gottemsætra (inntil 4 turer i 2016, kjørt 2). Åmotsdalen er et av de faste referanseområdene i TOV (terrestrisk naturovervåkning) der NINA har lange løpende tidsserier siden 1970-tallet. Noen av de botaniske undersøkelsene som gjentas hvert 5 år er utstyrskrevende. Vurdering Klagen er kommet rettidig og fra part med rettslig klageinteresse, vilkår for behandling er tilstede. Klagen er nå ledsaget av legeattest, som dokumenterer en bevegelseshemning som er delvis aldersbetinget, delvis sykdomsbetinget. Siden det ble søkt på samme grunnlag for 5 år siden, er neppe aldersårsaken blitt mindre framtredende. Aldersbetinget bevegelseshemning er ikke dispensasjonsgrunn, heller ikke etter Side 4 av 8 10

11 motorferdsellova. Det generelle regelverket for motorferdsel åpner kun for ferdsel på snødekt mark for varig bevegelseshemmede (motorferdselforskriften 5) eventuelt kan selvsagt saker vurderes etter denne forskriftens 6 dispensasjonsparagraf (6). Om styret skulle gi dispensasjon i denne saken, må kommunen i tilfelle også gjøre det. Det generelle regelverket er altså strengt også utenfor verneområder, og søknaden vil være i grenseland også etter det generelle regelverket. Videre om selve klagen, jf. oppsummering foran og selve klagen: 1. Her er det en feiloppfatning. 48 avskjærer dispensasjon, i dette tilfelle for motorferdsel, dersom (og ikke fordi) det er i strid med verneformålet eller kan skade verneverdiene. Vurderingen i 1. gangs behandling var at det vil skade verneverdiene i alle fall siste biten der det ikke er kjerrevei. 48 skal heller ikke brukes til å tøye forskriften og motorferdsel på bar mark for andre formål enn landbruk var drøftet forut for vernet, som endte med at det ikke ble åpnet for andre muligheter. Forskriften for Åmotsdalen LVO er har færre unntak når det gjelder motorferdsel enn de øvrige LVO i verneplanen for Dovrefjell. Dette er den andre grunnen til at styret vurderte det uaktuelt å dispensere etter 48 ved 1. gangs behandling. I ettertid har kommet fram at direktoratet gjorde samme vurdering (etter forskriften 4) etter klage i Dette er feil eller i alle fall upresist - 3 har ingen hjemmel til å etterkomme søknaden. 4 i forskriften et ute av kraft og er erstattet av den strengere NML 48 etter at naturmangfoldloven trådte i kraft. NML 48 kan hjemle dispensasjon om vilkårene er til stede. Dette er vurdert (etter forskriften 4) i 2009, også av klageinstansen, og resultatet var som nå. Det er ikke skjedd endringer hverken i regelverk, fysiske omgivelser eller søkers situasjon som tilsier en annen skjønnsmessig vurdering nå, som sagt innebærer NML 48 en strengere vurdering. 3. Det er her flere underpunkter: a. Det er ingen grunn til å betvile søkers tilknytning. Spørsmålet er relevansen i forhold til regelverket. b. Ut fra legeattest stemmer det at han må transporteres for å kunne besøke hytta. Det finnes dog alternativer som ikke trenger å søkes om. Jeg vet ikke om søker er i stand til å ri, men hest og vogn vil være lov uten søknad. Det finnes også terrenggående vogner for hundespann, og aktive trekkhundkjørere i området. Helikopter vil ikke sette spor, men må omsøkes. Det er en dyr transportform, men det er også anskaffelse av terrengkjøretøy. Om søker har samme begrensinger som de som får kjøretøy gjennom NAV, måtte i tilfelle ha vært vurdert av NAV etter søknad om slikt kjøretøy. c. Kjerrevegen vil tåle den omsøkte kjøring. d. Etter befaringen mener jeg fortsatt at stien med to ATV-turer per år etter hvert vil omdannes til et kjørespor, i alle fall på deler av strekningen. Dette tas grundigere opp under omtalen av befaringen. e. Omsøkte kjøring vil være en liten økning av forstyrrelse av motorisert ferdsel i området. f. Det er en feil (som skyldes kartgrunnlaget som var tilgjengelig i 2005) at brukssonen ikke omfatter hytta og den behandles derfor som om den gjør det, men dette endrer ikke det at det er et minimumskrav at det er godkjent kjørespor for å åpne denne type kjøring (sammen med krav om varig bevegelseshemning og kjøretøy fra NAV). Regelverket er også det samme i og utenfor sonen, den er først og fremst definert for å kunne behandle landbruksnæring og lokalt reiseliv noe lempeligere. 4. Presedenshensyn. Det er riktig at det ikke er så mange hytter i dette LVO, men i løpet av noen tiår vil det på de fleste hytter være personer i samme situasjon som søker som da i tilfelle bør få sine søknader behandlet på samme vis. Vi vil da etter hvert ende opp med kjørespor til alle hytter. Side 5 av 8 11

12 Som sagt har dette landskapsvernområde strengere regler for motorferdsel på barmark en de andre LVO vi forvalter. Her er det atskillig flere hytter i en del områder, og det vil i tilfelle være vanskelig å argumentere for en strengere vurdering her. Presedens ble også tillagt vekt av direktoratet i klagesaken i Nye momenter Det er levert ny og tilfredsstillende legeerklæring, det er drøftet foran. Forvalter har foretatt befaring for å vurdere mulighetene for terrengskade langs stien fra Gottemsætra til hytta, se vedlegg 4. Fra Gottemsætra er det til dels svak, hele veien ett-spors sti, i til dels slitasjesvakt terreng. Både lyngmark og fuktig terreng/myr får fort spor etter kjøring med ATV. ATV med belter er mere skånsomt i myr, mer usikker over lyngmark. Forvalters vurdering er at kjøring med ATV her vil resultere i at stien endres til et ATV-spor etter noen turer. Se bildeeksempler neste side - lenke til bildemappe med sammenhengende bildedokumentasjon i befaringsrapporten (vedlegg 4) Bilder fra stien - se kart under bildeposisjonene over og stien fra Gottemsætra til Stenburandin er markert. Hytta kan sees rett under horisonten på bilde 3. Side 6 av 8 12

13 Kart som viser trase/ sti fra Gottemsætra til hytta. Som bildet til venstre viser, dannes fort spor etter kjøring i sårbare vegetasjonstyper. Her er tørr lyngmark som på bilde 2, omtrent tilsvarende helning og kjørt et fåtall turer. Anslagsvis ¼ av traseen går i tilsvarende og ¼ i fuktig lyngmark. Der stien går i grasmark, er sårbarheten mindre. Man må, om søknaden imøtekommes, forvente at ca halve strekningen av stien får et preg som på bildet til venstre. I et par kneiker må forventes at det blir spøling og ekstra slitasje. Etter forvalters mening er dette ikke forenelig med verneformålet, det vil skade verneverdiene nevneverdig og i dette området med lite inngrep vurderer jeg det å «endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig» jf. NML 36 Det har nå framkommet at søker fikk tillatelse til å nytte ATV i 2002, 03 og 04. Forutsatt at disse turene ble kjørt, har sporene fra den gang i all hovedsak grodd til. Dette kan være et moment i vurderingen av hva som er en vesentlig påvirkning, men endrer etter forvalters vurdering ikke hovedkonklusjonen. Her har en ATV kjørt noen få turer i lyngmark (ulovlig, nøyaktig antall ikke kjent) Oppsummert Klagen dreier seg i hovedsak om styrets skjønnsutøvelse i forhold til effekter av tiltaket på vernefomål, verneverdier og landskap. Klagen endrer etter forvalters mening ikke grunnlaget for det skjønn styret utøvde ved 1. gangs behandling. Klagen hevder ikke feil i behandlingen av saken i 1. runde.klagen bør derfor ikke imøtekommes. Et tilleggsmoment er at det i klagebehandlingen har blitt klargjort at tilsvarende søknad har vært avslått to ganger tidligere. Første gang ble den påklaget, og vedtaket opprettholdt av daværende Direktoratet for naturforvaltning. Jeg har først i dag fått tak i disse dokumentene, vurderingene fra den gang (2009) er i stor grad sammenfallende med de som styret gjorde i Side 7 av 8 13

14 1. gangs behandling og som er gjort i vurderingen av klagen før jeg fikk dokumentene fra saken i Dette gir søknaden og klagen et preg av omkamp om tidligere vedtak som ikke styrker klagen. Rett utskrift Hjerkinn 5. oktober 2018 Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter Dokumentert godkjent elektronisk, uten underskrift Side 8 av 8 14

15 FylkesmanneniTrøndeLag 3, ØKT 7018 Trööndelagen fylhkenålma Dovrefjell nasjonalparkstyre Vår dato: Vår ref.: Postboks / LILLEHAMMER Deres dato: Deres ref.: ' U.off: offl. 13, jf. fvl. 13 Klage på vedtak i Dovrefjell nasjonalparkstyre - sak 39I2018 dispensasjon for kjøring med ATV inn til egen hytte Fylkesmannen i Trøndelag viser til vedtak i Dovrefjell nasjonalparkstyre den 1. oktober 2018 i sak 39/2018 delegert sak 14/2018 datert 16. februar 2018 der Eystein Wolden gis tillatelse til bruk av ATV til hytte med Gnr/Bnr. 67/7 i Åmotsdalen landskapsvernområde (LVO) i Oppdal kommune. Det gis tillatelse til to turer pr. barmarkssesong som omsøkt. Vedtaket ble utsendt i brev datert 8. oktober Dispensasjonen, som er hjemlet i naturmangfoldlovens 48 dispensasjon fra vernevedtak, ble gitt i forbindelse med klagebehandling av nasjonalparkstyrets vedtak i sak 26/2018 den 11. juni Nasjonalparkstyret avslo i sak 26/2018 søknaden fra søker om å kjøre ATV til søkers egen hytte «Stenburandin» Gnr./Bnr. 67/7 i Åmotsdalen iandskapsvernområde i Oppdal kommune. Søker påklaget avslaget i brev datert 12. juli Når nasjonalparkstyret behandlet klagen den 1. oktober d.å. tok styret klagen til følge, og innvilget bruk av ATV inn til egen hytte med inntil to turer hvert år. Kjøringen gjelder egentransport frem til hytte eid av søker. Søknaden begrunnes med bevegelseshemning, og legeattest er lagt ved. Det vises også til varsel om klage, som ble sendt på e post til nasjonalparkforvalter Dovrefjell nasjonalparkstyre den 19. oktober for Fylkesmannen i Trøndelag klager med dette på vedtaket i sak 39/2018 der det gis dispensasjon fra vernebestemmelsene for Åmotsdalen LVO for bruk av ATV med inntil to turer for egentransport inn til egen hytte. Etter Fylkesmannens vurdering er det ikke grunnlag for å gi dispensasjon med hjemmel i naturmangfoldlovens 48 for bruk av ATV til egen hytte. Dovrefjell nasjonalparkstyre sitt vedtak i sak 39/2018 klage på vedtak i sak 26/2018 avslag av søknad om bruk av ATV inn til egen hytte Gnr./Bnr. 67/7 i Åmotsdalen LVO Eystein Wolden: Klagen tas til følge, da det foreligger nye opplysninger i saken. Søker får to turer per sesong til hytta som omsøkt. Nasjonalparkstyrets kommentarer til vedtaket: Saken oversendes til Oppdal kommune for behandling etter lov om motorferdsel i utmark sammen med kopi av kjøretillatelse /-bok. Dette oversendes derfra om kommunen im øtekommer søknaden. Endelig vedtak vil være retningsgivende for senere behandlinger. Vi og Oppdal kommune harn termin for k'øreti/iatelser å barmark fra o med 2019 o fem år framover. Om Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Steinkjer: Strandveien Inge Hafstad 7734 Steinkjer Trondheim: Prinsensgt 1 Org.nr.: Telefon: fmtlpost@fylkesmannen.no

16 Side 2 av 4 kommunen imøtekommer søknaden og saken ikke eventuelt blir påklaget /endret av overordnet instans, vil det for vår del holde med en enkel melding om at Wolden søker for perioden i og med søknad og Iegeattest er av ny dato og tillatelsen neppe vil kunne nyttes før vinteren. Kommunen har neste møte der saken kan behandles Bakgrunnen for klagen I henhold til vedtektene for Dovrefjell nasjonalparkstyre punkt 12 Klageadgang, klageinstans og klagebehandling har fylkesmannen med hjemmel i naturmangfoldlovens 62 tredje ledd siste setning klagerett på vedtak fattet av nasjonalparkstyret. Forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell har ingen særskilte bestemmelser for bruk av motorkjøretøy for bevegelseshemmede på barmark. Planen sier at det kan være aktuelt å gi dispensasjon for transport langs vei og på snødekt mark, dersom denne kjøringen ikke er i strid med verneformålet. Videre sier planen at, sitat; «For kjøring langs bilvei med restriksjoner, langs kjørespor vist i planen, i angitte teiger i sone med spesiell tilrettelegging og inngrep og på snødekt mark, kan det gis tillatelse i de tilfeller det dreier seg om bruk av hjelpemiddel tildelt gjennom rikstrygdeverket dette vurderes iså fall som «sæ/iig tilfelle» etter 4», sitat slutt. Etter at naturmangfoldloven trådte i kraft fra 1. juli 2009 er verneforskriftens 4 Generelle dispensasjonsbestemme/ser erstattet av naturmangfoldlovens 48 Dispensasjon fra vernevedtak. Forvaltningsplanens retningslinjer for motorferdsel på barmark sier for Åmotsdalen Iandskapsvernområde at det ikke gis dispensasjoner for andre formål enn det som er oppgitt i verneforskriften. Nasjonalparkstyrets vedtak i sak 39/2018 er ikke i tråd med forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell, herunder Åmotsdalen landskapsvernområde. Etter Fylkesmannens vurdering er det heller ikke grunnlag for å gi dispensasjon med hjemmel i naturmangfoldlovens 48 for bruk av ATV til egen hytte. Med bakgrunn i dette velger derfor Fylkesmannen å klage på nasjonalparkstyrets vedtak. Fylkesmannens vurdering Formålet med Åmotsdalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende plante- og dyreliv, der seterlandskapet med seterbebyggelse og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. All motorferdsel til lands og til vanns er i utgangspunktet forbudt i Åmotsdalen landskapsvernområde, jf. verneforskriftens 3, punkt 5.1. Under verneforskriftens 3, punkt 5.2 kommer det frem hvilke formål motorisert ferdsel verneforskriften ikke er til hinder for og i verneforskriftens 3, punkt 5.3 hvilke formål motorisert ferdsel forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til. Den omsøkte motoriserte ferdselen kommer ikke inn under noen av punktene i verneforskriftens 3, punkt 5.2 og 5.3. Søknaden skal derfor, slik nasjonalparkstyret har gjort, behandles etter naturmangfoldlovens 48 (dispensasjon fra vemevedtak). Miljødirektoratets veileder «Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter» påpeker at, ifølge overgangsbestemmelsen i naturmangfoldlovens 77, skal den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldlovens 48 også gjelder for eldre vernevedtak. Dette medfører at generelle dispensasjonsbestemmelser i verneforskrifter vedtatt før naturmangfoldlovens ikrafttredelse (vern vedtatt før 1. juli 2009) ikke lenger gjelder, og at søknader om dispensasjon som ikke omfattes av spesifiserte dispensasjonsbestemmelser i disse verneforskriftene må vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Naturmangfoldloven 48 inneholder tre alternativer for dispensasjon fra vernevedtak. Bestemmelsen åpner for at det kan gis dispensasjon dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Siste punkt om sikkerhetshensyn eller 16

17 Side 3 av 4 hensynet til vesentlige samfunnsinteresser er ikke relevant i dette tilfellet. lvår sak må det tas en vurdering om den motoriserte ferdselen strider mot verneformålet og om ferdselen påvirker verneverdiene nevneverdig. Kravet om at tiltaket ikke skal påvirke verneverdiene nevneverdig innebærer at dispensasjonsadgangen er snever. Det kan bare dispenseres i de tilfeller tiltaket vil ha ubetydelig eller begrenset virkning for verneverdiene. Unntaksbestemmelsen naturmangfoldlovens 48 (jf. 4 Generelle dispensasjonsbestemme/seri verneforskriften for Åmotsdalen Iandskapsvernomräde), skal brukes til å fange opp uforutsette og/eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Regimet rundt den motoriserte ferdselen i Åmotsdalen landskapsvernområde ble vurdert i forbindelse med verneplanprosessen, og nedfelt i verneforskriftens 3, punkt 5 Motorisert ferdsel. Barmarkskjøring for egentransport kommer ikke inn under de formålene som det kan innvilges dispensasjon for, selv om søknaden gjelder bevegelseshemmede. En eventuell tillatelse vil dermed utvide rammen for motorisert ferdsel i landskapsvernområdet, noe som ikke er intensjonen med 48 i naturmangfoldloven. lsamlet saksfremlegg går det frem at siste del av kjøretraséen, i underkant av 1 km, går etter sti fra Gottemsætra og inn til søkers hytte. Traséen følger kjerrevei inn til Gottemsætra. Kjerrevegen inn til Gottemsætra vil nok mest sannsynlig tåle den omsøkte kjøringen, men dette er ikke tilfellet for stien inn til Stenburandin. Hvis søker får tillatelse som i nasjonalparkstyrets vedtak, med to turer hvert år, vil det på sikt bli dannet kjørespor. [ sårbare områder vil disse dannes forholdsvis raskt. Barmarkskjøring langs denne stien vil derfor endre landskapets egenart, og dermed være i strid med verneformålet nedfelt i verneforskriftens 2. Landskapets egenart er en vesentlig del av verneverdiene for Åmotsdalen, slik at barmarkskjøringen også vil virke negativt på verneverdiene. Når den omsøkte barmarkskjøringen er i strid med formålet og samtidig ha negativ effekt på verneverdiene er det, etter Fylkesmannens vurdering, ikke grunnlag for å innvilge søknaden med hjemmel i naturmangfoldlovens 48. Søknaden må derfor avslås. Når det gjelder presedens er det riktig som forvalter påpeker at det i løpet av noen år vil være flere som kommer i samme situasjon som søker. Faren for presedens skal heller ikke kun vurderes opp mot det aktuelle verneområde. En tillatelse vil kunne skape presedens for tilsvarende saker i andre sammenlignbare landskapsvernområder. Åmotsdalen har et forholdsvis strengt regelverk for motorferdsel i forhold til andre landskapsvernområder, og en tillatelse etter naturmangfoldlovens 48 i dette området vil skape presedens for de andre landskapsvernområdene Dovrefjell nasjonalparkstyre forvalter. Tilsvarende søknad fra søker er avslått både i 2009 og i 2013, men innvilget i 2002, 2003 og Avslaget i 2009 ble påklaget, men daværende Direktoratet for naturforvaltning stadfestet avslaget i sin klagebehandling. Avslaget fra 2013 ble ikke påklaget. Forholdet til motorferdselloven Søker har lagt ved legeattest som dokumenterer en bevegelseshemning som er delvis aldersbetinget, delvis sykdomsbetinget. Fylkesmannen er enig med nasjonalparkforvalters kommentarer om at aldersbetinget bevegelseshemning ikke er dispensasjonsgrunn, verken i forhold til naturmangfoldlovens 48 (verneforskriften) eller etter motorferdselloven. Hvis kjøringen skal tillates må også Oppdal kommune vurdere søknaden etter motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag ( 6). Fylkesmannens konklusjon. Fylkesmannen mener det ikke er grunnlag for å innvilge søknaden etter naturmangfoldlovens

18 Side 4 av 4. Barmarkskjøring langs stien mellom Gottemsætra og Stenburandin vil skape kjørespor, og dermed endre landskapets egenart, og derfor være i strid med verneformålet nedfelt i verneforskriftens 2.. Landskapets egenart er en vesentlig del av verneverdiene for Åmotsdalen, slik at barmarkskjøringen også vil virke negativt på verneverdiene. 0 En tillatelse etter naturmangfoldlovens 48 i dette området vil skape presedens for de andre landskapsvernområdene Dovrefjell nasjonalparkstyre forvalter.. Søknaden om barmarkskjøring inn til Stenburandin må derfor avslås.. Søker bør vurdere andre transportmetoder på barmark for å komme seg inn til Stenburandin. Med hilsen Gry Tveten Aune (e.f.) Inge Hafstad Seksjonsleder Seniorrådgiver Klima- og miljøavdelingen Klima- og miljøavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har den or ingen underskrift Kopi til: Oppdal kommune Inge Krokanns veg OPPDAL Eystein Wolden Brennhaugvegen OPPDAL Miljødirektoratet Postboks 5672 Torgarden 7485 TRONDHEIM 18

19 Nasjonalpark: Naturreservater: Landskapsvernområder: Biotopvernområder: Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Nordre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, og Fokstugu Torbudalen og Sandgrovbotn-Mardalsbotn Styreleder Deres referanse: Brevdato: Vår referanse: 2017/ CSB Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt, tlf Klage fra fylkesmannen - ATV til hytte i Åmotsdalen LVO - videre behandling. Fylkesmannen i Trøndelag har påklaget vedtaket styret gjorde etter klage fra Eystein Wolden (vedlagt). Jeg har diskutert videre behandling med jurist hos FMOP. Hun opplyser at når søker har klagd og fått omgjort vedtaket i førsteinstansen (oss) og det så kommer klage på omgjøringen, er det korrekte å sende klagen direkte til klageinstansen uten ytterligere en runde med klagebehandling hos oss, dette følger av forvaltningslovens 33. Av samme følger at førsteinstansen heller ikke kan endre vedtaket til ugunst for søker etter klage. Ankeinstansen har anledning til dette. Dette gjør at ny behandling i styret blir meningsløs. Førsteinstansen skal i slike tilfelle kun legge til rette saken for klageinstansen dvs. sørge for at alle relevante dokumenter blir oversendt. Så med mindre styreleder er uenig, gjør jeg slik juristen tilrår. Det sparer jo også tid for søker. Kopi til nestleder og forslagsstiller i tillegg, siden styreleder ikke var med på klagebehandlingen. Til orientering har Woldens advokat fremmet krav om dekning av sine utgifter på vegne av klienten ca. kr eks MVA. Fylkesmannens jurister vurderer om kravet, og hele kravet, er berettiget, men det må dekkes over styrets budsjett. (Det er nok midler der til dette i år). Med vennlig hilsen Carl S. Bjurstedt Nasjonalparkforvalter, Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark Telefon / mobil : / Epostmottak: fmoppost@fylkesmannen.no Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Besøksadresse: Norsk villreinsenter nord, Hjerkinnhusvegen 33, 2661 Hjerkinn Alle vedlegg scannes for virus Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten 19

20 Postadresse Postboks Lillehammer Besøksadresse Norsk villreinsenter nord Hjerkinnhusvegen Hjerkinn Kontakt Sentralbord Saksbehandler Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Saksbehandler Carl S. Bjurstedt Vår ref. 2017/ (432.2) Deres ref. Dato Åmotsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av ATV til hytte gnr 67/7 i Åmotsdalen - Eystein Wolden Oversender klage - bruk av ATV til hytte i Åmotsdalen LVO - Eystein Wolden v/ Arntsen de Besche advokatfirma Vedlagt oversendes alle relevante dokumenter i saken. Dokumentene er ordnet stigende kronologisk og selve klagen er dokument 15. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslo opprinnelig søknaden, men vedtok etter klage fra Wolden v/ fullmektig i møte følgende i sak 39/2018: «Klagen tas til følge. Søker får to turer per sesong til hytta som omsøkt.» med følgende begrunnelse: «Søkers helsetilstand og legeerklæring legges til grunn. To turer per sesong vil ikke skade verneverdiene eller endre landskapets egenart, og det er så få hytter i dette landskapsvernområdet at presedensvirkning ikke har stor betydning.» Det står ikke eksplisitt i vedtaket, men det framgår av opprinnelig innstilling og saksutredning at hjemmel for vedtaket er NML 48. Fylkemannen klager med begrunnelse i at vedtaket ikke har hjemmel i NML 48. Fylkesmennene har klagerett på nasjonalparkstyrets vedtak jf. NML 62, 2. ledd.. Vedtaket ble ekspedert elektronisk og det legges til grunn at mottakerne fikk det samme dag. Fylkesmannen i Trøndelag varslet om klage og sendte endelig klage , innenfor klagefristen. Forutsetningene for å behandle klagen er dermed til stede. Sakens fakta skulle framgå av vedleggene og jeg ber klager ved sin fullmektig kontrollere at det ikke er uteglemt noen vedlegg. Klager gis en frist på 14 dager til å komme med eventuelle supplerende opplysninger til klageinstansen. Mottaker bes merke seg at vedleggene 1.1 og 6.1 samt avsnittet om søkers helse i klagen (dok 6) er unntatt offentlighet. Nasjonalpark Naturreservatene Landskapsvernområdene Biotopvernområdene Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora og Fokstugu Torbudalen og Sandgrovbotn-Mardalsbotn 20

21 Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter Kopi til: Arntzen de Besche advokatfirma Trondheim AS Postboks TRONDHEIM Solsiden Arntzen de Besche advokatfirma AS Postboks 2734 Solli 0204 OSLO (Ref hos AdB: /75412/ Det var problemer ved forrige forsøk på elektronisk ekspedering til Trondheimskontoret, sendes derfor også til Oslokontoret) Vedlegg: 1 Søknad fra Eystein Wolden om motorferdsel i utmark , ATV til hytte 67/7 i Åmotsdalen 1.1 Legeattest - Bruk av ATV til hytte gnr 67/7 i Åmotsdalen - Eystein Wolden 1.2 Følge-e-post fra Oppdal kommune - Søknad om ATV til hytte gnr 67/7 i Åmotsdalen - Eystein Wolden 4 Melding om vedtak - avslag - Åmotsdalen LVO - Bruk av ATV til hytte gnr 67/7 - Eystein Wolden 4.1 Særutskrift - Åmotsdalen LVO - Bruk av ATV til hytte gnr 67/7 i Åmotsdalen - Eystein Wolden 5 Melding om vedtak fra Oppdal kommune - Åmotsdalen landskapsvernområde - Bruk av ATV til hytte gnr 67/7 i Åmotsdalen - Eystein Wolden 6 Klage - Åmotsdalen landskapsvernområde - Bruk av ATV til hytte gnr 67/7 i Åmotsdalen - Eystein Wolden 6.1 Legeerklæring 7 Spørsmål ifm klage fra Eystein Wolden 8 Klagesak - Eystein Wolden 8.1 Tilleggsopplysninger - Klage - Åmotsdalen landskapsvernområde - Bruk av ATV til hytte gnr 67/7 i Åmotsdalen - Eystein Wolden 9 Merknad til tilleggsopplysninger - Klage - Åmotsdalen landskapsvernområde - Bruk av ATV til hytte gnr 67/7 i Åmotsdalen - Eystein Wolden 9.1 Skjermbilde Stenburanden N Skjermbilde Stenburanden N Skjermbilde Stenburanden UT 10 Dokumenter fra sak i søknad fra Eystein Wolden om ATV til hytte 67/7 - endelig avslått av direktoratet etter klage norgesnasjonalparker.no Saksbehandler Carl S. Bjurstedt Side 2 av 3 21

22 11 Klagesak - Eystein Wolden - trase til hytte Åmotsdalsvegen 950 Stenburandin 11.1 Rapport befaring Klage - Åmotsdalen landskapsvernområde - Bruk av ATV til hytte gnr 67/7 i Åmotsdalen - Eystein Wolden 11.2 Befaringskart (indre del) 12 Endelig vedtak - klage - Åmotsdalen LVO - dispensasjon for kjøring med ATV 12.1 Særutskrift - Klage på avslag på søknad om bruk av ATV til hytte gnr 67/7 i Åmotsdalen landskapsvernområde 13 Varsel om klage på vedtak - Åmotsdalen landskapsvernområde - Bruk av ATV til hytte gnr 67/7 i Åmotsdalen - Eystein Wolden 14 Orientering om at nasjonalparkstyrets vedtak blir påklagd og om videre behandling av honorarkrav. 15 Klage fra Fylkesmannen i Trøndelag på vedtak - Åmotsdalen landskapsvernområde - Bruk av ATV til hytte gnr 67/7 i Åmotsdalen - Eystein Wolden 16 Klage fra fylkesmannen - ATV til hytte i Åmotsdalen LVO - videre behandling. 17 Svar fra leder: Klage fra fylkesmannen - ATV til hytte i Åmotsdalen LVO - videre behandling. norgesnasjonalparker.no Saksbehandler Carl S. Bjurstedt Side 3 av 3 22

23 Dovrefjell nasjonalparkstyre Postboks LILLEHAMMER Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2018/13008 Saksbehandler: Arnt Hegstad Klage på vedtak om bruk av ATV til hytte i Åmotsdalen landskapsvernområde. Vi viser til nasjonalparkstyrets oversendelse av denne klagesaken og senere telefonsamtale. Ved gjennomgang av sakens dokumenter ser vi at nasjonalparkstyret ikke har gitt sin vurdering av fylkesmannens klage. Miljødirektoratet vil derfor be om styrets vurdering av anførslene fra fylkesmannen. Kopi av nasjonalparkstyrets uttalelse, sammen med fylkesmannens klage, bes sendt advokat Tor Kristian Lånke i Arntzen de Besche Advokatfirma AS. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent Knut Fossum Seksjonsleder Arnt Hegstad Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på Kopi til: Advokat Tor Kristian Lånke Arntzen de Besche Advokatfirma AS, Box 8853 Solsiden 7481 TRONDHEIM Postadresse: Postboks 5672, Torgarden, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se