Drosjenæringen i et samfunnsperspektiv. Kollektivtransportforums årskonferanse 04.feb 2013 Jørgen Aarhaug, jaa@toi.no

Transkript

1 Drosjenæringen i et samfunnsperspektiv Kollektivtransportforums årskonferanse 04.feb 2013 Jørgen Aarhaug, jaa@toi.no

2 Gjennomgang av presentasjonen Bakgrunn Forskning på feltet Hva kjennetegner drosjemarkedene? Sær næring eller unikt tilbud? Hva er drosjenes rolle Hvem snakker Hvordan er økonomien Konflikter i reguleringene og suboptimering Målkonflikter Manglende forståelse og kunnskap Konklusjon Ulike svar på de samme spørsmålene Mange mulige veger videre, men hvilken utvikling ønsker vi? Side 2

3 Forskning på feltet Fragmentert bilde, både nasjonalt og internasjonalt Teoretiske modeller løser ett problem (f.eks telefonmkd som Arnott, 1996), Hpl (Brunstad,1991), (Larsen og Bekken 2005), Ser veldig sjelden på flere delmarkeder sammen Empiriske studier Ser på situasjonene i et marked/konsekvensene av en omregulering (typisk forskings-/konsulentrapport) Eks geografiske mkd (i Norge) Cooper (2008), spes. tilbud Fels (2012) geografiske markeder (NSW) Side 3

4 Arbeider gjort på TØI Drosjeregulering i byer i Norge Rapporter (siste tre år) Østfold - Aarhaug, Skollerud og Hagman (publiseres feb 13), (Øfk) Vestfold - Aarhaug, Skollerud og Krogstad (publiseres jan 13),(Vfk) Trondheim - Aarhaug, Krogstad og Skollerud (1207/2012)(ST fk.) Tromsø - Aarhaug og Skollerud (1152/2011)(T fk) Grenland Aarhaug og Skollerud (1144/2011)(TMK fk) Nedre Buskerud Aarhaug og Osland (1085/2010)(B.fk) Annet drosjearbeid Rapporter Reguleringer internasjonale erfaringer og konsekvenser Aarhaug og Longva (2013) (pågående for GIZ, Tyskland) Bekken (2007) (OECD) Bekken (2003) (IRU) Bekken og Longva (658/2003) (OFT, UK) Pasienttransport Osland, Aarhaug og Longva (1086/2010), (SD) Reguleringer nasjonalt Longva, Osland og Leiren (1054/2010) (NTF) Bekken (646/2003) (NTF) Annet Diverse papere og artikler i hovedsak basert på datamaterialet fra rapportene Side 4

5 Hva er drosjenes samfunnsrolle? I følge Taxiforbundet limet i kollektivtrafikken I følge andre er drosjer ikke del av kollektivmarkedet systemet, men et privatsjåførtilbud Drosjer tilbyr transporttjenester, kommersielt og tilpasset individuelle behov Og utfører en del tjenester for det offentlige Hvordan miksen ser ut avhenger av lokale forhold Hvordan en velger å definere næringa får implikasjoner på hvordan den bør reguleres Side 5

6 00:00:00 01:30:00 03:00:00 04:30:00 06:00:00 07:30:00 09:00:00 10:30:00 12:00:00 13:30:00 15:00:00 16:30:00 18:00:00 19:30:00 21:00:00 22:30:00 Turer per halvtime Turer per døgn Variabel etterspørsel Gjennom uka 300 Gjennom året mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag Gjennomsnittsuke Juleborduke Sommerferieuke 0 Side 6

7 frekvens bilmåneder Omsetningsnivå Stor variasjon i inntjeningen mellom løyvene Fordeling av kostnadene ,00 % ,00 % 80,00 % 60,00 % Rest, inkl arb avg, sos kost, eiers lønn og overskudd 31 % Lønn, sjåfør 41 % ,00 % Diverse kostnader 0 % 50 20,00 % Avskrivinger 5 % 0 omsetning per måned 0,00 % Forsikring 2 % dekk 1 % rep/ service 5 % Drivstoff 6 % Sentralavgift 4 % Kontorutgifte r 5 % Side 7

8 Økonomien varierer med geografien Sone 1 Hedmark Sone 3 Hedmark 14 % 24 % 8 % 7 % 27 % 16 % Pasienttransport Skoletransport TT Annen offentlig Kontokunde Annen privat Kontant 16 % 8 % 7 % 3 % 7 % 11 % 48 % Pasienttransport Skoletransport TT Annen offentlig Kontokunde Annen privat Kontant 4 % Side 8

9 Anbud påvirker tilbudet Sør-Odal Eidskog kommune kr kr kr kr kr kr kr Kontokunde Kreditkort Skolebarntransport Syketransport TT - transport kr kr Kontokunde Kreditkort Skolebarntranspo rt Syketransport TT - transport kr kr kr kr 0 Side 9

10 Frekvens Lokale markeder Fordeling turer etter lengde spagettimodell Østfold mer Kilometer Side 10

11 Teoretiske problemer 1. Tradisjonelle økonomiske teorier lite tilpasset norske forhold Løsningen avhenger av beskrankningene som legges inn i optimeringsproblemet (dvs løsningen er et resultat av hvordan du definerer problemet, men ikke alle løsninger er like gode) Typisk deregulert adgang, maksimalpris og minimumsstandarder Internasjonalt er modellene ofte basert på gate- eller telefonmarked, i Storbritannia ofte holdeplass I praksis kan du få det resultatet du ønsker, ved å styre beskrankningene 2. Spørsmålet er om dette er den riktige måten å analysere taximarkedene på i Norge Teoriene eksemplifiseres med erfaringer fra andre bykontekster Beskrankningene som legges inn er ofte politiske spørsmål Dekningsgrad, arbeidsmiljø osv Og det kan hende det er riktig? Side 11

12 Problemer og løsninger Delmarked Konkurranseform Skala Problemer Idealløsning (teoretisk) Telefonbestilling Tilgjengelighet Mulig noe pris Store skalafordeler i kobling kunde / drosje Avveining mellom tetthetsfordeler og fordeler av konkurranse Invers tilbudskurve (noen markeder) Prisregulert,subsidiert monopol m/kjøreplikt Ev fri adgang, prisregulert Gate/hpl Tilgjengelighet I veldig spesielle tilfeller pris Ingen Sikre kvalitet (utfisking) Sikre fornuftig pris Invers tilbudskurve Kvalitetsstandard, åpen adgang, maksimalpris Bedriftskunder Tilgjengelighet og pris Noe (tetthetseffekter) * Konkurranse krever flere aktører som er store nok Få, store aktører Pasienttransport Skolekjøring Pris, leveringsdyktighet, kapasitetskrav Noe (krever minimumsstørrelse) Krever store nok aktører og gode nok anbud Enkelte sentraler har problemer med å få biler ut til rabatterte priser Tre eller flere store sentraler TT (i dag ikke) / samme som telefonbestilling Store Som telefonbestilling Anbudsutsatt/ prisregulert, subsidiert monopol m/ kjøreplikt Samkjørings-produkter Pris, leveringdsyktighet Noe Leveringsdyktighet Få, store aktører Side 12

13 Hva kan vi gjøre? En mulighet er å rendyrke konkurransemodellen Konstruer markeder der det ikke er Lag anbud for tilbud som ikke blir gitt på kommersielt grunnlag Lag kvalitative reguleringer / (eller aksepter anarki) En annen, å rendyrke reguleringsmodellen Sett lov om offentlige anskaffelser til side, forhandl Følg opp pliktene Gjennomfør strenge kvantitative reguleringer En tredje, å lappe på dagens blandingsmodell Bruk anbud der det er flere tilbydere (på sikt), forhandl der det ikke er det Se pragmatisk på plikt, eventuelt pris det inn Behold dagens reguleringer Side 13

14 Konklusjon Spørsmålene er stort sett like, men svarene varierer Teoretisk ståsted Politisk ståsted Geografiske forhold Likevel, alle svar er ikke like gode! Side 14

15 Takk for oppmerksomheten Jeg tar gjerne i mot spørsmål! Også ved en seinere anledning Kontaktdetaljer jaa@toi.no Side 15