Til alle kommuner i Nordland, Troms og Finnmar2-l~L 4-_~/8 ~~g-l

Transkript

1 ~ Fauske kommune QeJ)yaksbeh. ~ 1jr; -oci DI Klassering Utlendingsdirektoratet -J 111 J S ID I R'elonkonlor Noed Til alle kommuner i Nordland, Troms og Finnmar2-l~L 4-_~/8 ~~g-l At\/ ~ It.J Deres ref: Vår ref: BF Narvik, ETABLERING AV MOTTAK FOR ASYLSØKERE I 2008 og hittil i 2009, har ankomstene av asylsøkere til landet vært store. Utlendingsdirektoratet (UDI) har som en av sine primæroppgaver å etablere og kvalitetssikre innkvartering for de som kommer til Norge, og har et lovlig opphold i landet mens søknaden deres behandles. Mottak drives på kontrakt for UDI. De som driver mottakene kan være kommuner, private, frivillige organisasjoner og selskaper som har det som en av sine oppgaver å drive mottak. UDI vil også i overskuelig fremtid ha behov for å opprette mottak for asylsøkere. Historisk har nord norske kommuner alltid tatt en stor del av jobben med etablering av mottak. Det er flere årsaker til det, og de mest nærliggende å peke på er tilgangen til egnet bygningsmasse, og det at kommunene i vår region har vært veldig åpne for et samarbeid med UDI, enten som drivere av mottak, eller som vertskommuner for mottak. I arbeidet med oppretteiser av mottak, er UDI avhengig av et godt samarbeid med kommunene hvor mottakene ligger. Kommunene skal levere en dellovpålagte tjenester; helse, skole og barnevern. Kommunene får i dag et tilskudd (vertskommunetilskudd) som er ment å dekke gjennomsnittskostnadene til helse, administrasjon, barnevern og tolk. Grunnsatsen pr. kommune er kr I tillegg mottar kommunen kroner pr. år pr. plass i mottaket. Det betyr at et mottak med 100 plasser utgjør kr i tilskudd til kommunen. Etablerer vi mottak for enslige mindreårige asylsøkere, så vil tilskuddet pr. plass være kr Utgifter til skole refunderes via Fylkesmannen etter faste satser. Etablering/kjøp av mottaksplasser er underlagt regelverket for offentlige anskaffelser. Det betyr at UDllyser ut konkurranse om drift av mottak. UDI har ingen direkte påvirkning på hvor et mottak blir etablert i og med at dette er styrt av tilbud og forhandlinger. I en totalvurdering legges det vekt på både kvalitet og pris. UDI har klare rutiner for informasjon overfor kommunene i forbindelse med etablering av mottak, og jobber kontinuerlig for å forbedre disse. Av og til kan nok kommunene føle seg dårlig informert i forkant aven etablering, og også overkjørt av staten. Utlendingsdirektoratet gjennomfører nå to nye utlysinger, en som omhandler plasser for enslig mindreårige asylsøkere, og en for ordinære asylsøkere. Uti end ingsdi rektoratet Region Nord Postadresse: Postboks Narvik Besøksadresse: Havnegaten Narvik Telefon Telefaks E-post: rkn~lq. Internet!: \I~Jd.ÇlLrig Bankkontonr Organisasjonsnr

2 Utlysingen som gjelder enslig mindreårige omfatter ca 700 plasser på landsbasis, for Region Nord 200 plasser. Anslagsvis vil avdelinger for enslig mindreårige være på 25 _. 30 plasser, enten selvstendig eller som avdeling i tilknytning til et ordinært mottak. Utlysingen som gjelder ordinære plasser omfatter ca 3600 plasser på landsbasis. Region Nord lyser ut 600 plasser. Konkurransen offentliggjøres i Konkurransegrunnlaget legges ut på yvviw.u.!2ldo/an~kaffelser i UDI Igjen så understrekes det at for UDI er det ønskelig med flere kommunale driftsoperatører for drift av mottak for asylsøkere. UDI Regionkontor Nord ønsker med dette brevet å peke på den situasjonen som vi er i i dag, og det behovet vi har for et godt samarbeid med kommunene for å nå det målet vi har om å skaffe gode innkvarteringsløsninger for de som kommer til Norge og søker asyl. Dersom man i kommunene vet at man har anlegg (kommunale, eller privat eide) som egner seg for drift av mottak, og kommunen selv ønsker å drive mottak, eller man skjønner at andre er/kan være interessert i bygningsmassen, så ønsker vi at kommunen tar kontakt med oss sånn at vi kan komme i dialog på et tidlig stadium i en eventuell prosess. Vi vil, dersom det er et ønske, kunne delta i møter med lokale politikere for å informere om hva en eventuell drift av et mottak vil bety for kommunen. På denne måten håper vi å kunne imøtekomme kommunenes ønske om å være godt informert tidlig i en prosess som kan føre til etablering av mottak. Med hilsen for Utlendingsdirektoratet Vedlegg: Vertskommune for statlige mottak Sid\! av 2

3 Vertskommune for statlige mottak

4 Innhold Statsrådens kommentar 3 Hvorfor statlige mottak? 4 Om mottaksapparatet 5. Etablering av nye rrpttak 6 Â vere verts kommune fpr eit.mottak 8 Statsrådens kommentar Det er bred enighet i Norge om at vi skal oppfylle våre internasjonale forpliktelser og ta imot mennesker som trnger beskytelse. Det inkluderer et tilbud om statlig innkvartring av alle asylsøkere som kommer hit. ' Det kom mer enn dobbelt så mange asyisøkere til Norge i 2008 som året før. Det skapte noen utfordringer for kommunene. Vi appellerte til en felles dugnad for å ta imot flere asyisøkere og kommune-norge gjorde jobben sin. Jeg taker de mange kommunene som stilte opp for å etablere nye mottak rundt omking i landet vår. Staten har ansvar for, i samarbeid med kommunene, å legge forholdene til rette slik at de som kommer hit får et forsvarlig botilbud. Både UD! og de som driver mottakene ønsker en god dialog og et godt samarbeid med vertskommunene. Mitt ønske er at samarbeidet om denne nasjonale oppgaven blir så godt som mulig. p~~ Arbeids- og inkuderingsminister Dag Terje Andersen 3

5 Hvorfor statlige mottak? Norge er forpliktet til å ta imot flyktninger som trenger beskytelse. Det følger av Flyktningkonvensjonen av Hvem som får beskyttelse i Norge, reguleres av utlendingslaven. Loven fastslår også at asylsøkere skal få tilbud om innkval1ering mens saken er til behandling. Det er statens ansvar at det For at mottaksapparatet skal fungere, er myndighetene avhengige av et godt og konstniktivt samarbeid med kommunene, Anncs slikc innkvartcringsmulighcter, og det organiseres gjennom et system med statlige mottak, 4 Om mottaksapparatet En av UDls viktigste oppgaver er å sørge for at Norge har et robust og fleksibelt mottaksapparat. Det varierer hvor mange asylsøkere som kommer, hvor de kommer fra og hvilken kjønns- og aldersammensetning det er. Mottaksapparatet er fasedelt. I transittmottakene bor asyisøkerne en kort periode til helseundersøkelse og asylintervju er gjennomført. Mens søknads behandlingen pågår, overføres de til ordinære mottak, Her blir asyisøkerne fram til bosetting, frivilig retur eller uttransportering. Ventemottak er for dem som har fått endelig avslag på søknaden sin, men som ikke reiser ut frivilig. Asylsøknader /\ ~~~~~ 6000 ' J- ~ o æ~oo~~oo~~oo~oo Ordinære mottak kan bestå aven sentralisert bygningsmasse, eller være desentralisert i flere spredte boenheter. Å bo i mottak er frivilig, men det store flertallet av asylsøkere velger å benytte seg av dette tilbudet. Målsettingen er at mottaket skal være et mest mulig normalt bosted, samtidig som det er knyttet rettigheter og plikter til oppholdet. Blant annet administreres statens ordning for dekning av utgifter tillivsopphold av mottakene, og voksne beboere deltar i et obligatorisk informasjonsprogram. UDI utarbeider retningslinjer for mottaksdriften, med utgangspunkt i gjeldende politiske mål og føringer. UDls regionkontorer står for iøpende oppfølging og gjennomfører årlige tilsyn av hvert enkelt mottak., 'Etablering og finansiering av mottak for asylsøkjarar har sidan 1988 vore eìt statleg ansvar. UDI skal syte for at det heile tida er nok mottaksplassar, men driv ikkje sjølv mottaka.,, St, meld. m: 17 (2000-) ) s

6 Etablering av nye mottak En av UDls største utfordringer er å tilpasse mottakskapasìteten til behovet. Antall mottak forhandler med dem som tilbyr det antall plasser vi trenger og en drift som tilfredsstiller UDls krav. Den som har det totalt sett beste tilbudet får oppdraget ~~oomæro~æoo~oo Det er ikke er god samfunns økonomi å betale betydelige summer for mottaksplasser som ike er i bruk. Derfor har St.ortinget bestemt at. utnyttelsesgraden skal være minst 80 prosent i transitten e og 90 prosent i ordinære mottak. Plassbehovet er vanskelig å beregne, for svingningene i antall nye asylsøkere kan være store, Derfor er en av UDls største utfordrnger å tilpasse kapasitet til behov. Vi må kunne etablere nye mottak svært raskt når ankomstene øker. Mottaksdrift er konkurranseutsatt, på linje med annen næiingsvirksomhet. UDI annonserer etter drifts operatører på Doffn (Database for offentlige innkjøp). Vi får inn tilbud fra potensielle operatører, og Tilbyderne må avklare nødvendige forhold omkng bruk av den bygnigsmassen de tenker å benytte. For å sikre at kommunene får så mye tid og informasjon som mulig før et mottak eventuelt opprettes har UDI endret sin prasis for kontakt med aktuelle vertskornuner. Vi tar kontat med politisk ledelse i kommunen når vi mottr informasjon om at en tilbyder kan være interessert i å drve et mottak der, UDI informerer selvfølgelig også kommunen om den videre behandlingen av et eventuelt tilbud. UDI trenger ingen politisk godkenning for å etablere et mottak så lenge de nødvendige brukstillatelsene foreligger. Når plassbehovet er raskt økende, kan det gå kort tid fra UD! tar kontakt og ti mottaket er i drift. Både politiere, administrasjon og lokalbefolkng kan synes at dette er problematisk. Det har vi forståelse for, og står hele tiden til kommunens disposisjon med nødvendige avklaringer og informasjon, 6

7 o A vere vertskommune for eit mottak Ei av dei viktigaste oppgåvene mottaket har, er å etablere eit godt og strukturert fagleg samarbeid med vertskommunen som sikrar at bebuarane får dei tenestene dei har krav på. Statens tilskot til vertskommunane blei dobla i nasjonalbudsjettet for 200. Tolketenester Bruk av tolk er ein føresetnad for at tenestetilbodet til bebuarane skal vere like bra som det befolkninga elles har. Kommuneforvaltninga har alminneleg rettleiings- og informasjonsplikt og har plikt til å bruke kvalifiserte tolketenester. Den instansen som treng tolk, bestiller og betaler for tenesta, HeIsetenester Asyisøkjarar har same rett til heisetenester som befolkninga elles. Det inkluderer både helsekontrojl for dei yngste, skolehelseteneste for barn i grunnskolen, rett til fastlege og sjukehusbehandling, Ein person med endel eg negativt vedtak på asylsøknaden og med ein utreisefrist som har gått ut, har berre rett på akutt behandling, Det er i første rekkje bebuarar i ventemottak som kjem i denne kategorien. Barnevernstenester Barnevernslova gjeld for alle barn og barnefamiliar, inkludert dei som bur i mottak. Dersom kommunen tek over omsorga,, Grunnsatsen er kroner per år, og sumnien per mottaksplass er kroner. For plasser til einslege mindreårige er satsen kroner mens satsen for forsterka plassar er kroner.,, 8, 'I saker som gjeld omsorgsovertaking i lov om barnevernstenester, kan kommunen søkje Iiitegreringsog mangfoldsdirektoratet (Ii) om eit særskilt tilskott på kroner per år per person.,, for barnet med heimel i barnevernlova, får kommunen eit statleg tilskot så lenge han har omsorga for barnet. Kommunen kan få tilskot heilt til det året barnet fyller 20 år, Einslege mindreårige asyisøkjarar over 15 år er UDr sitt ansvar. Dei får plass i eigne avdelinga r som er knytte til ordinære mottak, og barnevernet får melding straks dei kjem, Det er Overformynderiet som skal utnemne hjelpeverje. På sikt er det planlagt at barnevernet skal ta over ansvaret for alle dei einsjege mindreårige, Vertskommune tilskotet frå staten skal dekke dei gjennomsnittlege utgiftene til heisetenester, barnevern, tolketenester og administrasjon. Skoletilbod Barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæiing når det er forventa at dei blir i landet i meir enn tre månader. Vertskommunen får tilskot for desse elevane, og Statens utdanningskontor står for utbetalinga som òg skal dekkje tilrettelagd undervisning i norsk og morsmål. Eit eige tilskot til språkopplæring for elevar og lærling ar i vidaregåande skole blir omtalt i eit årleg rundskriv frå fagdepartementet. Asylsølgarar mellom 16 og 18 år har i ein overgangsperiode til september 2010 krav på minst 850 timer norskopplæring i kommunal regi. Fylkesmannen utbetaler tilskotet som finansierer undervisninga. ~

8 Mottaket og lokalsamfunnet Samarbeidet mellom mottak og kommune handlar ikkje berr om å sikre eit godt tenestetilbod, men også om ä skape gode relasjonar til det lokalsamfunnet mottaket er ein del av. Det er i vertkommunen ein bebuar får dei første erfaringane med livet Noreg. Anten han eller ho skal bli i landet eller ikkje, er det viktig at bebuaren blir teken hand om på best mogleg vis under mottaksopphaldet. Mottaket skalleggje til rette for ei! godt samarbeid med nærmiljøet og med lokale lag og organisasjonar om å finne naturlege møteplassar. Mange bebuarar har arbeidsløyve og kan ta seg jobb dersom det er arbeid å få. Målet er at så mange' som mogleg, både vaksne og barn, blir aktive de1takarar i lokalsamfunnet under ventetida. Det gir for det første ein læringseffekt som det formaliserte idformasjodsprogramet ved mottaket ikke kan konkurrere med, og det gir for det andre kvai'dagen meining og innhald. Når kommunen er med på tirettelegginga, får det innverknad på haldningsklimaet, og mottaket kan bli eid ressurs for både kultur- og næringslivet. 10 Du finn meir informasjon på regelverksportalen til UDI: ww.udiregelverk.no

9 ,v : i -i I '. ~/'. \:~,:'r:~'~::~( I II -- - li.1. Il '~t=' -A,' ; El 'Il. R', ìi. Il. I' Il k: 1~.,. EI C. II.'. - 1e_.. ;~,.. l ;.~ Dm-,-,..- Il fl Il.,.-.1I-i'.'1. ' I -.1- ' lø i;. II I -., Il II Il. 1I1l. lr ii Il - ~' _-- l--. 1I.,. I j. --. Il.11 1f -Il ii Il.,I il Il Il i IiW~lI~. _Il :;,;.'ß -.11._ -. _._,.i. I.,.i-..'1._-..~i A ~r- II.-~i.-'.. _.UI.. 1I::.1l4 -- -Il LIL,. = fl o... o It -. i. : l: 1.1 o.. It. o. o ii o o o o Ii.-11. I.. ri Gl 3' - c ȧ. ;. ;' ' i'. o R 'n Ol 'O F O 'O 'Oa. Ol ;: 3 a. Õ õ, c ~ ' o!,. O 'O 'O ii I;, i.i I; 'R ' o oo I1