VAO- RAMMEPLAN, HANGARVEIEN

Transkript

1 RAPPORT VAO- RAMMEPLAN, HANGARVEIEN Bildet viser området for den planlagte utbyggingen av hybler til Pilotskolen på Torp Campus. Bildet er tatt mot sør (sørvest). (Foto: Sweco). Kunde: Prosjekt: Prosjektnummer: Torp Campus AS VA- rammeplan til reguleringsplan for Hangarveien Dokumentnummer: - Rev.: 0

2 Sammendrag: Denne rapporten presenterer en VAO-rammeplan som følger reguleringsplanen for Hangarveien i Sandefjord kommune, og tar for seg forhold omkring vann, spillvann og overvann. VAO-rammeplanen viser i grove trekk forslag til påkoblingspunkter til eksisterende kommunale ledninger for vann og avløp, samt innspill til løsninger for håndtering av overvann. Når det gjelder vann kartlegger rapporten forslag til nytt tilkoblingspunkt for tosidig vannforsyning. Det er også forslag om å etablere en ny vannledning inne på prosjektområdet. Det er foreslått etablering av ny brannvannskum inne på prosjektområdet. Sandefjord kommune må kontrollere kapasitet for tilgjengelig brannvann/sprinklervann i forbindelse med utbyggingen, og evt. gjennomføre en tappetest. Spillvannsmengder for hele prosjektet er estimert. I neste fase må det vurderes om eksisterende avløpsnett har tilstrekkelig kapasitet. Det er foreslått forskjellige åpne og grønne overvannshåndteringsløsninger (bl. a. grønne tak, regnbed, grønne arealer, åpne/lukkede fordrøyningsmagasiner). Det er utfordrende grunnforhold med mye bart fjell i området, noe som kan redusere infiltrasjonen. Det bør etableres åpne og grønne løsninger i den grad det er mulig. Dette er tiltak som vil redusere overvannsmengdene, og redusere behovet for større lukkede fordrøyningsløsninger. Flomveier er også vurdert. Rapporteringsstatus: Endelig Oversendelse for kommentar Utkast Utarbeidet av: Elisabeth Blom Solheim Sign.: NOELSO Kontrollert av: Kjell Strandli Prosjektleder: Signe Vinje Sign.: NOKJST Prosjekteier: Alexander Stettin Revisjonshistorikk: VAO-rammeplan, Hangarveien NOELSO NOKJST Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet av Kontrollert av Sweco Drammensveien 260 NO-0212 Oslo, Norge Telefon Sweco Norge AS Hovedkontor: Oslo Julie Soufflard Sivilingeniør VA transport Mobil julie.soufflard@sweco.no

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Informasjon om tiltaket Generell informasjon om tiltaket Tomtas totale areal og byggegrense/tiltaksområde Eksisterende situasjon Fremtidig situasjon Vann og avløp Dagens situasjon vann og avløp Vannforsyning og vannbehov for prosjektet Spillvann fra prosjektet Overvannshåndtering Dagens overvannshåndtering Overvannsberegninger Generelle forutsetninger Valgte dimensjoneringskriterier Resultater av overvannsberegninger Påslippsmengder til offentlig overvannsledning Beregnet fordrøyningsvolum Forslag til overvannshåndtering Valg av tiltak tilpasset tre-trinnstrategien for overvannshåndtering Forslag til åpne løsninger Flomvei Konklusjon og anbefalinger Referanser Vedlegg RAPPORT SIDE 3 AV 23

4 1 Innledning Denne rapporten utgjør en VAO-rammeplan og gir en beskrivelse av forhold omkring vann, spillvann (avløp) og overvann knyttet til foreslått reguleringsplan for Hangarveien i Sandefjord kommune. Det er planlagt å etablere fire nye hybelbygg for Pilotskolen, samt omgjøring av et eksisterende bygg med midlertidig dispensasjon for hybelbygg, beliggende på Torp Campus i Sandefjord kommune. I tillegg ligger det to kontorbygg i planområdet. VAO-rammeplanen for området viser i grove trekk forslag til påkoblingspunkter til eksisterende kommunale ledninger for vann og avløp. I tillegg gis det innspill til løsninger for overvannshåndtering. Utredningen omfatter en overordnet kartlegging av eksisterende løsninger og vurderinger for fremtidig håndtering av vann, spillvann og overvann. Planen er utarbeidet som en skrivebords studie på bakgrunn av foreløpig situasjonsplan fra arkitektfirmaet Point AS fra februar 2019, kartgrunnlag og korrespondanse med Tine Ringdal i VA-avdelingen i Sandefjord kommune. Benyttede arealer og antall hybler er hentet fra arkitektens grunnlag samt info fra oppdragsgiver Torp Campus AS v/ Tjeran Haugen. 2 Informasjon om tiltaket 2.1 Generell informasjon om tiltaket Planområdet ligger på Torp Campus i Sandefjord kommune ved Torp Sandefjord lufthavn og omfattes av gnr./bnr. 27/35, 27/38, 27/39, 27/40 og deler av 27/24. Figur 1 viser et oversiktsbilde over området. Figur 2 viser et utsnitt av planområdet. RAPPORT SIDE 4 AV 23

5 Figur 1: Oversiktsbilde over planområdet (rød sirkel) i Hangarveien ved Sandefjord lufthavn Torp. Kartutsnittet er hentet fra finn.no, På planområdet skal det etableres fire nye hybelbygg for Pilotskolen tilknyttet Sandefjord lufthavn Torp. Det står også to kontorbygg på tomten som fortsatt skal være i bruk. I tillegg er det et bygg som har fått midlertidig dispensasjon som hybelbygg. 2.2 Tomtas totale areal og byggegrense/tiltaksområde Eksisterende situasjon Topografi Planområdet ligger ved Torp Sandefjord lufthavn og består i dag av to kontorbygg (nr. 21A og 21B) og en tilhørende parkeringsplass på sørlige deler av planområdet, se figur 2. I tillegg står det et hybelbygg på området (nr. 21 C). Den nordligste delen av planområdet er ubebygd og består av mye bart fjell. Planområdet ligger omkranset av asfalterte arealer og flyplass i sør og øst, og jordbruksarealer i nord og vest. Planområdet har en størrelse på ca m 2. RAPPORT SIDE 5 AV 23

6 Figur 2: Eksisterende situasjon i Hangarveien. Avgrensning av prosjektområdet er markert med tykkere rød strek. Kartgrunnlaget er hentet fra finn.no, Infiltrasjonsevne I følge løsmassekartet fra NGU består planområdet hovedsakelig av bart fjell, og stedvis tynt dekke. Omkringliggende områder består av strandavsetning i trolig et tynt dekke, se figur 3. På grunn av begrensede løsmasser på området, og mye bart fjell har området trolig dårlig infiltrasjonsevne. Det er ikke anbefalt å anlegge infiltrasjonsløsninger for overvann rett på fjell. Ved vurdering av infiltrasjonsløsninger anbefales det å utføre infiltrasjonstest i neste fase av prosjektet. Grunnvannstand må også vurderes nærmere. RAPPORT SIDE 6 AV 23

7 Figur 3: Løsmassekart fra NGU, hentet Avgrensning av prosjektområdet er vist med rød markering Fremtidig situasjon Totalt areal for planområdet er på ca m 2, medregnet utbyggingsareal, kulturminne og veiareal. Det skal etableres fire nye hybelbygg for Pilotskolen tilknyttet Torp Sandefjord lufthavn, se figur 4. Tre av hybelbyggene skal etableres på nordlig del av prosjektområdet. I tillegg er det gitt byggetillatelse for oppføring av et hybelbygg med 51 hybler, nord for vestre kontorbygg (avrenningsområde sør), se figur 4. De nye planlagte hybelbyggene skal etableres med tre etasjer. På området står det også et eksisterende hybelbygg, nr. 21C, se figur 5. Tilsammen blir det ca. 281 hybler. I tillegg er det to eksisterende kontorbygg der kontorbygg 21A har antatt 70 kontorplasser, og kontorbygg 21B har antatt 50 kontorplasser. Til sammen utgjør dette 120 arbeidsplasser. Dette er grunnlaget som er videre benyttet til beregning av vann-, avløps- og overvannsmengder. RAPPORT SIDE 7 AV 23

8 Figur 4: Utsnitt fra foreløpig situasjonsplan fra Point AS datert Fordeling av hybelbygg og kontorbygg i fremtidig situasjon er skrevet på utsnittet, i tillegg til antatte hybler og arbeidsplasser som er veiledende for beregning av vann- og spillvannsforbruk. 3 Vann og avløp Vann- og avløpsnorm for Sandefjord kommune er gjeldende for videre prosjektering i Hangarveien. 3.1 Dagens situasjon vann og avløp Kartlegging av eksisterende VA-anlegg Oversikt over eksisterende kommunalt VA-anlegg ved planområdet er vist i figur 5 og figur 6. RAPPORT SIDE 8 AV 23

9 Figur 5: Oversiktskart som viser dagens situasjon for beliggenhet av vann-, spillvann- og overvannsledninger innen planområdet som er markert med rødt. Kartgrunnlaget er hentet fra karttjenesten til Sandefjord kommune, RAPPORT SIDE 9 AV 23

10 Figur 6: Oversikt over ledningsnettet for vann, spillvann og overvann for planområdet Hangarveien. Utsnittet er hentet fra karttjenesten til Sandefjord kommune, Det henvises til figur 5 for inntegning av planavgrensning. I dialog med Tine Ringdal v/va i Sandefjord kommune, er det opplyst om at kapasiteten på ledningsnettet for vann, spillvann og overvann er god per dags dato ( ). Det er en kommunal kumgruppe på Gnr/Bnr 27/36 rett sør for prosjektområdet. Fra denne kumgruppen går det private ledninger (VL 160 PVC, SP 160 PVC og OV 250 PVC) nordover til Gnr/Bnr 27/40. Ledningene er anlagt i Kontorbyggene (nr. 21 og 21B) samt hybelbygg nr. 21C er koblet på disse stikkledningene. Stikkledning for vann er koblet til eksisterende VL 160 PVC i kum Spillvannet er koblet til eksisterende SP 160 PVC i kum Eksisterende kommunalt ledningsnett føres først østover og deretter sørover for prosjektområdet. I vannkum er trykket ca. 7 bar (70 meter vannsøyle) ved normal bruk. Kummen gir ca l/s. RAPPORT SIDE 10 AV 23

11 Oppgradering av eksisterende VA-anlegg eller evt. utbygging av kommunalt VA-anlegg I forbindelse med utbygging av ytterligere tre hybelbygg nord i prosjektområdet, bør vannforsyning sikres fra to retninger for å få tilstrekkelig kapasitet for vann. I vannkum er det avsatt ledning for fremtidig tilkobling. VA i Sandefjord kommune har informert om at det er tenkt fremtidig tilkobling mellom kum og kum Dersom dette rørstrekket skal overtas av kommunen er det viktig at det holder kommunal standard. Mer detaljert kartlegging av kapasitet på ledningsnettet må tas med videre i neste fase av prosjektet. Kartlegging av eventuelle konflikter med eksisterende VA-anlegg Sandefjord kommune krever minimum fire meter avstand til kommunale VA-ledninger. Dersom de prosjekterte byggene plasseres nærmere må eksisterende VA-ledninger flyttes/omprosjekteres. Foreløpig er ikke nøyaktig plassering av nye hybelbygg bestemt. 3.2 Vannforsyning og vannbehov for prosjektet Total mengde forbruksvann Det anbefales å ha uttak av forbruksvann i kum 64793, i tillegg til uttak fra kum med stikkledning VL 160 PVC. Det er tenkt fremtidig tilkobling mellom kum 6793 og kum Innenfor prosjektområdet er det behov for vannforsyning til følgende; - Nye hybelbygg med til sammen hybler = Eksisterende hybelbygg (nr. 21 C) med til sammen 48 hybler. - Eksisterende kontorbygg nr. 21 B og nr. 21 A med antatt til sammen 120 arbeidsplasser. Totalt gir dette 281 PE i hybelbygg og ca. 120 arbeidsplasser. I henhold til Norsk Vann Rapport 193 (2012) kan nødvendig forbruksvann dimensjoneres etter: Maks vannføring blir: = ( ) ( ( ) ) ( ) Hvor: Maks døgnfaktor = 2,5 (fra NVR 193, figur 4.5.3) Maks timefaktor = 3,1 (fra NVR 193, figur 4.5.3) Q hus spesifikt husholdningsforbruk = 150 l/p.d (iht. NVR 193, kap. 4.1) Qm annet maksimalt annet forbruk = 80 l/ansatt.d (iht. NVR 193, kap. 4.2) Qlekk anslått lekkasje = 60 l/p.d lekkasjetap (iht. NVR 193, kap. 4.4, antatt 40 % lekkasjetap) Dimensjonerende PE er 281 og det er antatt 120 arbeidsplasser fordelt på de to kontorbyggene. Beregnet vannbehov for hele planområdet er: RAPPORT SIDE 11 AV 23

12 Qd maks = ((281*150*2,5*3,1) + (120*80*2,5*3,1) + (( ) *60) / [l/s] Qd maks = (326662, ) / = ca. 4,92 l/s 4,9 l/s. Dette må det ses nærmere på i videre prosjektering. Brannvann I tilknytning til planområdet er det etablert slukkevannsuttak i kum (sør for planområdet) og kum (Vatakerveien), se figur 6. Figur 7 viser dagens brannvannsdekning med de to brannkummene der oransje sirkel representerer 50 m radius og lilla sirkel representerer 100 m radius. Figur 7: Dagens brannvannsdekning fra kum (sør for planområdet) og kum (Vatakerveien) der oransje sirkel representerer 50 m radius, og lilla sirkel representerer radius på 100 m. Det er krav om å tilfredsstille preaksepterte løsninger i teknisk forskrift. Det vil si at det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle fasader av byggene dekkes (50 m avstand). Det skal være to brannkummer med 25-50m avstand til hovedangrepsvei. Det vil være nødvendig å etablere minst èn brannkum nord i prosjektområdet, for å sikre tilstrekkelig brannvannsdekning, ved krav om maksimal avstand på 100 m mellom brannkummer. RAPPORT SIDE 12 AV 23

13 Slokkevannskapasiteten må være 50 l/s, fordelt på minst 2 uttak. Sandefjord kommune må i hht. VA-norm simulere kapasiteten i vannforsyningsnettet, og vurdere om slokkevannskapasiteten er tilstrekkelig. Det bør avklares med Sandefjord kommune om det skal utføres en tappe-test for å se om det er tilstrekkelig slokkevann i uttakspunkt. Dette må evt. søkes om i neste fase av prosjektet. Det er ikke utført beregning/dimensjonering av brannvannsledning inne på området, men generelt vil det være nødvendig med DN150mm. Etablering av evt. ny vannledning mellom kummene og må ha tilstrekkelig kapasitet for brannvann og evt. sprinkleranlegg. 3.3 Spillvann fra prosjektet Planområdet skal utbygges i to nivåer; område Sør og område Nord (jfr. figur 3). Område Sør består av tre eksisterende bygg der spillvannet ledes med selvfall til eksisterende kum Det skal etableres et ekstra hybelbygg på område Sør og spillvannet ledes trolig med selvfall mot kum Utbyggingen i område Nord ligger lavere enn område Sør. Det er to alternativer for påkobling til spillvannsnettet. Spillvann fra område Nord kan pumpes sørover og ledes til eksisterende kum Det må i så fall etableres en pumpestasjon på området. Alternativt kan det vurderes påkobling med anboring på spillvannsledning SP 160 PVC øst for prosjektområdet, men ledningstrasè for påkobling blir da mye lenger, og asfalterte arealer må freses opp og reetableres. Det er ellers ingen andre spillvannsledninger omkring prosjektområdet for tilknytning. Maksimum total spillvannsmengde for område Nord og Sør er beregnet: = ( ) ( inf ) Hvor: Maks døgnfaktor = 2,5 (fra NVR 193, kap ) Maks timefaktor = 3,1 (fra NVR 193, kap ) Qd middel middelavløpet over året = 160 l/p.d (iht. NVR 193, kap ) Qinf infiltrasjon og lekkasjevann = 100 l/p.d (iht. NVR 193, kap ) = ( ,5 3,1) ( ) Beregning av maksimal spillvannsmengde for hele planområdet blir ca. 6,21 l/s 6,2 l/s. En Ø160 mm spillvannsledning med fall på 10 promille, kan ta unna 20 l/s ved full vannføring. I dialog med Sandefjord kommune er det opplyst om at eksisterende ledningsnett har god kapasitet per dags dato ( ). Det må tas en ny vurdering av kapasitet på ledningsnettet for fremtidig situasjon. RAPPORT SIDE 13 AV 23

14 4 Overvannshåndtering Retningslinjer kommunen setter for overvannshåndtering er gjeldende for videre prosjektering i Hangarveien. 4.1 Dagens overvannshåndtering Planområdet er inndelt i fire avrenningsområder; sørvest, sørøst, nordvest og nordøst, se figur 8. Område sørvest består av kulturminne og grøntarealer. Det skal ikke gjøres endringer på disse arealene, og det er antatt at overvannet kan håndteres lokalt i grøntarealene i fremtidig situasjon, 7 Område sørøst består av de to eksisterende kontorbyggene, et eksisterende hybelbygg og et nytt hybelbygg som skal oppføres. Området heller mot sør. Område nord (nordøst + nordvest) ligger på et lavere nivå enn område sør (sørøst + sørvest). Område nordvest består av parkeringsplasser og grøntarealer. Det er antatt at overvannet fra disse arealene kan håndteres lokalt uten påslipp til offentlig overvannsledning. På område nordøst skal det oppføres tre nye hybelbygg. I dag har området avrenning mot nord og øst. Arealer til overvannsberegningene er beregnet med utgangspunkt i foreløpig situasjonsplan fra Point AS, datert , se figur 4, i tillegg til bruk av kommunekart.com. Tabell 1: Beregnet avrenning fra dagens arealer på områdene Sør (sørøst + sørvest) og Nord (nordvest + nordøst). Avrenningsområde Areal [m 2 ] Avrenning fra dagens areal [l/s] Nytt bygg på område sørøst, nr. 21D Sørøst Sørvest Nordvest Nordøst RAPPORT SIDE 14 AV 23

15 Figur 8: Planområdet med inndeling i avrenningsområdene sørvest, sørøst, nordvest og nordøst. Hybelbyggene som skal etableres på område nord er ikke vist på figuren. De rosa byggene tilhører område sørøst. Det henvises til figur 6 for å se beliggenhet av eksisterende overvannsledning OV 250 PVC på området. Det er antatt at eksisterende kontorbygg dreneres til ledning OV 250 PVC som er koblet til kum Det er gitt opplysninger om at det er sluk for overvann på parkeringsplassen mellom eksisterende kontorbygg (nr. 21A og 21B) og hybelbygg (nr. 21C), som trolig har tilkobling til overvannsledning. Det finnes foreløpig lite informasjon om dagens overvannshåndtering på området. Det henvises til vedlegg 2: Overordnet VA-plan Campus Torp for beliggenhet av et mulig etablert fordrøyningsmagasin øst for planområdet. Til neste fase må dagens overvannshåndtering kartlegges nærmere. I kontakt med VA i kommunen har det ikke lyktes å finne informasjon om det RAPPORT SIDE 15 AV 23

16 er etablert fordrøyningsanlegg inne på prosjektområdet. Det antas at noe av overvannet også håndteres lokalt. Takvann fra kontorbygg 21A har innvendig taknedløp og er trolig koblet til OV 250 PVC. Byggene 21B og 21C skal ha utvendige taknedløp, med håndtering av takvann på terreng. Eksisterende overvannshåndtering må kartlegges nærmere i neste fase av prosjektet. Beregning av overvannmengder for dagens situasjon er vist i vedlegg Overvannsberegninger Det er gjort overvannsberegninger i henhold til retningslinjer fra Sandefjord kommune Generelle forutsetninger Den rasjonelle formel er benyttet for overvannsberegningene, som beskrevet i Norsk Vanns rapport nr. 193 (2012). Den rasjonelle metode benyttes for små felt, A < 5 km 2 : Q = A x I x φ x C Q = dimensjonerende vannmengde (avrenning) [l/s] A = nedbørsfeltets areal [ha] I = nedbørintensistet [l/(s*ha)] φ = nedbørsfeltets midlere avrenningskoeffisient [-] C = klimafaktor [-] Valgte dimensjoneringskriterier - For nedbørintensitet er oppdaterte nedbørsdata (IVF-kurver) hentet fra Meteorologisk institutt. Målestasjon Sandefjord-Mosserød med periode er benyttet. - Ved beregning av dimensjonerende overvannsmengder er det benyttet en klimafaktor på 1,4 for å ta hensyn til fremtidige klimaendringer og økning i nedbør års gjentaksintervall er valgt som grunnlag for beregningene. - Avrenningskoeffisient, C er hentet fra Norsk vann rapport 193 Overvannsveiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystem, 2012, tabell og Prosjektområdet er inndelt i avrenningsområdene Nord (nordvest + nordøst) og Sør (sørvest + sørøst), og arealer er oppgitt i tabell 1. - Beregning av tillatt påslipp til overvannsnettet er beregnet med utgangspunkt i 1L/s per dekar, se tabell 2. - Fordrøyningsvolum er beregnet med regnenvelopmetoden/aron og Kiblers metode, som beskrevet i VA-miljøblad nr. 69. RAPPORT SIDE 16 AV 23

17 - Konsentrasjonstider er vurdert ut ifra feltenes lengde, fall og ruhet. Konsentrasjonstiden er satt til 15 min. 4.3 Resultater av overvannsberegninger Det henvises til vedlegg 1 for detaljer omkring overvannsberegningene, både før og etter utbygging. Etablering av åpne og grønne løsninger er med på å redusere størrelsen på lukket fordrøyningsmagasin i bakken. Det er anbefalt å anlegge grønne tak i den grad det er mulig. Dette er ikke medtatt i beregningene, men det vil redusere størrelsen på fordrøyningsmagasinene Påslippsmengder til offentlig overvannsledning Det er i dag påslipp til offentlig overvannsledning fra de sørlige delene av planområdet. Området består av mye bart fjell, slik at ikke overvannet kan håndteres utelukkende via infiltrasjon i grunnen. Veiledende øvre grense for påslippsmengde (videreført vannmengde) i Sandefjord kommune er satt til 1 l/s pr. dekar (mål) av tomteareal (eiendom). Beregnet påslipp til overvannsledning OV 250 PVC i kum er vist i tabell 2. Ved beregning av størrelse på nødvendig fordrøyningsvolum er påslippsmengden beregnet ut i fra det arealet [dekar] som bidrar med avrenning til magasinet. For arealene i nordøst må overvannet trolig pumpes pga. høydeforskjell, og det må etableres en pumpestasjon. Tabell 2: Beregnede påslippsmengder for overvann fra avrenningsområde Hybelbygg Sør og områdene Sør (sørøst + sørvest) og Nord (nordvest + nordøst). Avrenningsområde Areal [m 2 ] Påslippsmengde [l/s] Nytt bygg på område sørøst, nr. 21D 405 0,405 Sørøst ,4 Sørvest 4900 Antatt lokal håndtering av overvann Nordvest 4000 Antatt lokal håndtering av overvann Nordøst , Beregnet fordrøyningsvolum Tabell 3 viser beregnet fordrøyningsvolum for nytt hybelbygg nr. 21D på område sørøst, fordrøyningsvolum for område Sør (sørøst og sørvest) og for område Nord (Nordvest og nordøst). Når det gjelder utbygging på område Sør er det kun et nytt hybelbygg på område sørøst som skal oppføres. Ellers vil situasjonen for håndtering av overvann være tilnærmet lik dagens situasjon. Beregninger fra hele område sørøst utløser større fordrøyningsvolum. Siden kulturminne på område sørvest ikke skal berøres, er det antatt at overvannet håndteres lokalt lik dagens situajson. Det er gjort en egen beregning der kun arealet av det nye hybelbygget på området sørøst bidrar for RAPPORT SIDE 17 AV 23

18 beregning av fordrøyningsvolum. Til neste fase må det undersøkes om det er etablert et fordrøynignsmagasin for fordrøyning av overvann fra arealene i sørøst. Dersom det eksisterer foreslås det å supplere med 34 m 2 på dette anlegget (fordrøyning for hybelbygg 21D). Det kan vurderes å utelate de arealene som ikke berøres av fremtidig utbygging fra overvannsberegningene dersom kapasiteten på overvannsanlegget også er god etter utbygging. Tabell 3: Beregnede fordrøyningsvolum for hybelbygg område Sør og avrenningsområdene Sør (sørøst + sørvest) og Nord (nordvest + nordøst). Avrenningsområde Areal [m 2 ] Påslippsmengde [l/s] Fordrøyningsvolum [m 3 ] Hybelbygg Sør 405 0, Sørøst ,4 437 Sørvest ,9 Lokal OV-håndtering lik dagens situasjon Nordvest Antar lokal OV-håndtering lik dagens situasjon Nordøst ,6 162 Det anbefales å benytte en kombinasjon av åpne og lukkede løsninger for fordrøyningsvolum. Forslag til åpne løsninger er skissert i kap Lukkede fordrøyningsmagasin kan etableres både som kassettmagasiner eller rørmagasiner. Plassering av nedgravd fordrøyningsmagasin må vurderes nærmere i neste fase når man har en mer detaljert situasjonsplan for planområdet. Trolig vil det være hensiktsmessig å etablere lukkende fordrøyningsmagasin under parkeringsareal mellom byggene. 4.4 Forslag til overvannshåndtering Valg av tiltak tilpasset tre-trinnstrategien for overvannshåndtering I samsvar med tre-trinnstrategien skal overvannet: 1- Fanges opp og infiltreres (grøntarealer og grønne tak) 2- Fordrøyes (regnbed, fordrøyningmagasin), 3- Bortleding av overvann i trygge flomveier (ref. avsnitt «Flomveier») Forslag til åpne løsninger I samsvar med tre-trinnstrategien skal overvannet håndteres åpent og lokalt i den grad det er mulig. Under følger en liste over mulige overvannsløsninger som kan vurderes å benytte innenfor planområdet. RAPPORT SIDE 18 AV 23

19 Grønne tak Grønne tak er en betegnelse på tak som er helt eller delvis dekket av vegetasjon, se figur 9. Det finnes både ekstensive tak (tynne) eller intensive tak (takhager med større tykkelse). Grønne tak gir et positivt bidrag med å forsinke avrenningen, og beregnede fordrøyningsvolum for overvannshåndtering blir mindre. Det anbefales å vurdere mulighet med å anlegge grønne tak på hybelbyggene. Figur 9: Eksempel på grønt tak til venstre. Foto: Sweco. Bildet til høyre viser eksempel på grønt tak på blokkbebyggelse, hentet fra OV-veilederen til Skedsmo kommune. Foto: Erling Holm. Håndtering av takvann Takvann bør håndteres åpent og lokalt, med frakoblet taknedløp med utkast på terreng. Takvann skal håndteres på egen eiendom, og bør ledes til arealer for infiltrasjon i grunnen. Det er mulig å vurdere flere tiltak for håndtering av takvann, for eksempel oppsamling og utnyttelse av takvann til vanning eller til regnbed, ref. eksempler under: Figur 10: Eksempler for åpen håndtering av takvann på terreng eller i blomsterbed. Bildene er hentet fra OVveileder til Skedsmo kommune. Foto: Erling Holm (venstre bilde) og Melbourne Water (høyre bilde). RAPPORT SIDE 19 AV 23

20 Figur 11: Eksempler for åpen håndtering av takvann til regnbed (venstre bilde) eller til beholder for oppsamling av regnvann (høyre bilde). Bildene er hentet fra OV-veileder til Skedsmo kommune. Foto: Erling Holm. Grøntarealer (plen, trær osv.) Overvannet kan håndteres gjennom infiltrasjon og fordrøyning på grøntarealer. Trær er også effektive tiltak. Overvannet bør spres utover slik at man unngår problemer med punktutslipp og unngår erosjon. Det anbefales å vurdere arealet med kulturminne for håndtering av overvann. Figur 12: Eksempel på nedsenket grøntareal for fordrøyning av overvann. Bildet er hentet fra OV-veileder til Skedsmo kommune. Foto: Erling Holm. Det er viktig at det ikke plasseres noen trær over VA-anlegg. Dette må koordineres mellom LARK og VA i neste fase av prosjektet. Regnbed Et regnbed er en forsenkning med egnet beplantning som tar imot overvann fra omkringliggende arealer, se figur 13. RAPPORT SIDE 20 AV 23

21 Figur 13: Eksempel på regnbed. Foto: Bent Braskerud. Et regnbed er med på å forsinke og fordrøye overvannet. Plantene i et regnbed er tilpasset slik at de tåler både våte forhold og tørre perioder. I tillegg bidrar vegetasjonen til å rense vannet. I denne VA-planen kan det vurderes å bruke regnbed langs bygninger og veier, med evt. drensledning i bunnen og påkobling til kommunalt nett med regulert påslippsmengde. Åpen fordrøyning Det foreslås å se nærmere på åpne fordrøyningsarealer på utearealene mellom byggene, eller langs interne veier. Kulturminne-arealet (se vedlegg 1) er et naturlig grøntareal som kan håndtere overvann gjennom infiltrasjon. Utfordring i dette prosjektet er at området i hovedsak består av mye bart fjell. Dette må sees nærmere på i neste fase av prosjektet. Figur 14: Eksempel på åpen fordrøyning. Fordrøyning og infiltrasjon i gresskledde grøfter langs gater, kalt vadi. Foto: Erling Holm Flomvei Overvannstiltakene i prosjektområdet er dimensjonert i henhold til første og andre steg i tretrinnstrategien. Ved større overvannsmengder enn dimensjonerende regn vil vannet følge naturlige flomveier. Ved større nedbør renner overvannet ned mot Hangarveien i sørvest fra avrenningsområde Sør, og nordvestover mot Vatakerveien for avrenningsområde Nord. Se figur 15. RAPPORT SIDE 21 AV 23

22 Figur 15: Flomveier i og rundt prosjektområdet (Scalgo, ). Større blå piler markerer dominerende fallforhold på området. For område Nord vil terrenget planeres ut. Terrenget bør ikke ha fall mot øst pga. flyplass og eksisterende bebyggelse. Trolig vil det etableres bebyggelse nord i området i fremtiden, slik at området heller ikke bør ha fall mot nord. Det bør sikres fall på terrenget vestover, og evt. RAPPORT SIDE 22 AV 23

23 sørvestover til grøntarealer. Flomveiene vil etter utbygging være noe endret fra det som vises på figur 15. Dette må sees nærmere på i neste fase av prosjektet. 5 Konklusjon og anbefalinger VAO-rammeplanen viser i grove trekk forslag til påkoblingspunkter til eksisterende kommunale ledninger for vann og avløp, samt innspill til løsninger for håndtering av overvann. Det er listet opp anbefalinger til videre prosjektering med bl. a. grunnundersøkelser (vurdering av infiltrasjonsevne og grunnvannstand), etablering av ny vannledning og brannvannskum inne på området, kartlegging av eventuelle konflikter med eksiterende VA-anlegg, eventuell tappetest for slokkevann, koordinering av fordrøyningsmagasin under bakken osv. Overvannshåndtering skal så langt det er mulig løses lokalt innenfor planområdet og det skal planlegges slik at det inngår som et bruks- og trivsels element i utearealet. Andel tette flater skal minimeres. Denne VAO-rammeplanen følger reguleringsplanen for Hangarveien og skisserer overordnede prinsipper for VA og Overvann. Før det gis rammetillatelse bør de skisserte forslagene i denne rapporten vurderes nærmere med oppdatert situasjonsplan med mer detaljer for utbyggingen, og en godkjent VA-plan som også viser overvannshåndtering må utarbeides. Denne skal være godkjent av Sandefjord kommune. Krav om lokal overvannshåndtering og fordrøyning gjelder også i bygge- og anleggsperioden. 6 Referanser Referanse 1: VA-norm, Sandefjord kommune. Referanse 2: Norsk vann rapport 193, Vedlegg Vedlegg 1: Overvannsberegninger Vedlegg 2: Overordnet VA plan Campus Torp RAPPORT SIDE 23 AV 23