Høringsuttalelse fra Verdal kommune vedr. "studiestedsstruktur for Nord Universitet"

Transkript

1 Høringsuttalelse fra Verdal kommune vedr. "studiestedsstruktur for Nord Universitet" Følgende høringsuttalelse er vedtatt i Verdal formannskap i PS 071/19: VEDTAK: 1. Verdal kommune ser at Nord universitet har utfordringer på viktige områder, men ber styret om å avvise rektors høringsforslag og stille i bero omstridte forslag til sentralisering av fagmiljø med følgende begrunnelse: a) Det har gått kun tre år siden etableringen av nye Nord Universitet. Det har i denne perioden vært viktig å heve den formelle kompetansen blant universitetets ansatte og øke den akademiske forskningen. Det dokumenteres nå en positiv utvikling som resultat av innsatsen på dette området, jfr. side 6 i høringsforslaget. Verdal kommune mener at det er riktig å bruke noe mer tid og ressurser for å støtte de krevende prosessene som skal realisere fusjonsplattformen. Dette arbeidet fordrer og fortjener langsiktighet. b) Rektors høringsforslag har skapt betydelig offentlige oppmerksomhet og diskusjon, ikke minst reist en debatt om samfunnsoppdraget og rammebetingelsene for de nye universitetene. Det er et åpenbart behov for justeringer i de nasjonale rammevilkårene for profesjonsutdanningene, og spesielt for de institusjonene som skal videreføre de tidligere høgskoleoppdragene i distriktsnorge. Styret i Nord universitet oppfordres til å videreutvikle en balansert flercampus- og studiestedsmodell basert på de fleste av dagens studiesteder. Modellen anbefales utviklet i nært samarbeid med nærings- og kulturlivet, kommunene og lokalsamfunnene og regionale myndigheter. Det er i samspillet med omgivelsene de samfunnsmessige synergier oppstår. Verdal kommune mener at en desentralisert balansert flercampus- og studiestedsmodell ivaretar behovene for både universitetet og omlandet på en bedre måte, og er en mer fremtidsrettet løsning for samfunnsutviklingen i Trøndelag og Nordland, enn rektors forslag. Uten støtte fra, og samhandling med, eksterne samarbeidsaktører har neppe Nord universitet levedyktige kår. 2. Verdal kommune påpeker at det er svært uheldig å gjennomføre nye utredninger parallelt med høringen, jfr. styrets vedtak av Alle utredninger burde vært gjennomført før høringen, da det ellers ikke er mulig å foreta en reell helhetlig vurdering av framtidas studiestedsstruktur ved Nord universitet. Verdal kommune ber styret sende den nye utredningen på høring før endelig beslutning tas, slik at alle berørte parter gis anledning til å uttale seg om den helhetlige vurderingen av framtidas studiestedsstruktur ved Nord Universitet. 3. Partnerskapet rundt Nord universitet har siden opprettelsen av skuespillerutdanningen i Verdal i 2005 investert over 200 millioner kroner, målt i dagens kroneverdi, i bygging av infrastruktur og kunstfaglig relevant innhold for denne utdanninga. Verdal har gode erfaringer med klyngeutvikling som næringsutviklingsstrategi, og det er først etter

2 realiseringen av det nye Turnéteatret i Trøndelag (åpnet høsten 2017) at en virkelig kan begynne å hente ut virkelig betydelige synergier mellom nærings-/kulturliv og teaterutdanningen. Denne klyngedynamikken har resultert i økt samhandling, nye produksjoner og ikke minst nye arbeidsplasser og verdiskapning. Resultatene fra Verdal representerer et nasjonalt viktig bidrag til norsk skuespillerutdanning og ingen andre av universitets utdanninger kan påberope seg å ha en nasjonal posisjon. Vi ser dessverre svært lite av det industrielle, større samfunnsperspektivet i rektors innstilling til styret for Nord Universitet. Kun i vurderingene rundt universitetets aktiviteter i Mo i Rana ser slike perspektiver ut til å bli vektlagt. Verdal kommune utfordrer derfor styret i Nord universitet til å gi konseptet «Universitetet i Kulturkvartalet» arbeidsro til å videreutvikle de spesielle kvalitetene utdanningen i Verdal har vist seg å ha sammenliknet med tilsvarende utdanninger. Spørsmålet om et være eller ikke være for skuespillerutdanningen i Verdal berører Tindved kulturnæringshage, Turnéteatret i Trøndelag, kulturinkubatorsatsingen Brikken, kino og bibliotek, strengt tatt alle aktører i Kulturkvartalet i Verdal, fylkeskommunen og kommunene. Det berører også Nord universitets troverdighet som seriøs samarbeidspartner. Følgelig fortjener spørsmålet en egen utredning: Muligheter og konsekvenser for alle interessenter må kartlegges, herunder også behovet for tilpassede lokaler og økonomiske forhold, før det tas noen beslutning. 4. Studiestedet Verdal er knapt nevnt i rektors høringsforslag «Ny studiestedsstruktur for Nord Universitet». I sammendraget nevnes det ikke med et ord at skuespillerutdanninga foreslås flyttet fra Verdal til Levanger. I oversiktsmatrisen på side 11, «Utfordringer som kan knyttes til studiestedene», er også Verdal utelatt. Og det gjentar seg i tabellen på side 16 («Samling av fagmiljøene»), på kartet på side 24 («Fig. 3 Studiesteder»), og i samtlige tabeller som gjengis fortløpende gjennom hele rapporten. Kun i tabell 18 på side 40 («Lokaler ved Nord Universitet») nevnes Verdal spesifikt men uten reell faglig vurdering. Verdal kommune er betenkt og skuffet over det svært tynne vurderingsgrunnlag og manglende faglige og analytiske perspektiver til grunn for vurderingen av skuespillerutdanningen. VEDLEGG: 1. Universitetsrektorens høringsforslag, «Ny studiestedsstruktur for Nord Universitet 2. Notat vedrørende skuespillerutdanningen SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn for saken er strukturreformen og dannelsen av Nord universitet gjennom fusjon mellom Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag med virkning fra Saken handler om hvilken organisering universitetet bør velge for å møte behovene på lang sikt.

3 Rektors forslag som styret vedtok å sende ut på høring , innebærer at virksomheten sentraliseres. Storparten av aktiviteten samles i en hovedcampus i Bodø og en campus i Levanger. Verdal kommune er invitert til å avgi høringsuttalelse. Høringsfristen er Rektors forslag til ny studiestedsstruktur kan sammenfattes slik: Det foreslås store endringer i universitetets struktur. Ny struktur baseres på følgende lokasjoner: To campuser (Bodø og Levanger) hvor det meste av utdannings- og forskningsaktivitetene samles. Campus skal ha universitetsinfrastruktur med flere fakultet og minimum 1 dekan. Tre studiesteder (Mo I Rana, Steinkjer og Stjørdal). Studiestedene skal ha ett eller flere fagmiljø ut fra særlige grunner, heltidsstudenter og studietilbud på bachelor- og masternivå. Støtte-funksjoner for fagansatte og studentenes faglige arbeid skal hentes fra campus når dette ligger i samme bo- og arbeidsmarked, dvs at campus Levanger skal betjene Stjørdal og Steinkjer. To utdanningssteder (Stokmarknes og Namsos). Utdanningsstedene skal tilby distribuerte utdanninger, dvs samlingsbaserte og nettstøttede grunnutdanninger når søkergrunnlaget er tilstede. Nærmere analyser skal avgjøre hva som skal tilbys og hvor. Forslaget angir følgende endringer for fagmiljøer ved dagens studiesteder i Trøndelag: Levanger: Fagmiljøene for sykepleie og vernepleie i Namsos flyttes til Levanger. Fagmiljøene for multimediefagene, sosiologi og geografi på Steinkjer flyttes til Levanger. Skuespillerutdanningen i Verdal flyttes til Levanger Steinkjer: Fagmiljøene for multimediefagene, sosiologi og geografi flyttes til Levanger. Det utredes fremtidig lokalisering av fagmiljøet i økonomi. Stjørdal: Ingen endringer foreslått foreløpig. Namsos: Fagmiljøet i sykepleie flyttes til Levanger. Fagmiljøet i vernepleie flyttes til Levanger. Fagmiljøet i paramedisin flyttes til Bodø. Det utredes fremtidig lokalisering av fagmiljøet i farmasi. Det oppgis et samlet behov for å frigjøre midler til nye strategiske satsinger på 100 MNOK årlig. Midlene skal brukes til å styrke forskningsaktiviteten gjennom flere forskere, stipendiater og ny infrastruktur, spesielt «Blått bygg» i Bodø. Hovedtiltakene for frigjøring av midler er endret studiestedsstruktur, effektivisering og endret studieportefølje. Ny studiestedsstruktur betraktes som nøkkel og de økonomiske effektene er estimert til om lag 50 MNOK årlig som tilsvarer cirka fem prosent av dagens grunnfinansiering

4 fra staten. Av dette er frigjorte leiekostnader/ infrastruktur estimert til om lag 27 MNOK og reduserte personalkostnader til 23 MNOK. Det framkommer ikke hva dette konkret er knyttet til. Det vises til rektors rapport for nærmere opplysninger. Tilleggsutredningene som styret har bestilt vil ikke foreligge innen høringsfristen (det skal utredes videre hvordan kan Nord kan utvikle et sterkere fagmiljø og utdanning innen farmasi og økonomifagene i Trøndelag. Denne utredningen er med andre ord ikke en del av rektors høringsforslag, selv om funnene i denne vil kunne ha betydning for den samlete vurderingen av hva som er en optimal fremtidig studiestedsstruktur). Høringsuttalelsen må derfor relateres til rektors forslag og temaene for tilleggsutredningene. Dette er i seg selv tankevekkende. VURDERING: Verdal kommune er selvfølgelig mest opptatt av hva rektors høringsforslag sier om skuespillerutdanninga i Verdal. Det er ikke mye. Dette har åpnet rom for påstandsretorikk, med varierende kunnskapsbase, i det offentlige ordskiftet. Studiestedet Verdal er knapt nevnt i rektors høringsforslag «Ny studiestedsstruktur for Nord Universitet». I sammendraget nevnes det ikke med et ord at skuespillerutdanninga foreslås flyttet fra Verdal til Levanger. I oversiktsmatrisen på side 11, «Utfordringer som kan knyttes til studiestedene», er også Verdal utelatt. Og det gjentar seg i tabellen på side 16 («Samling av fagmiljøene»), på kartet på side 24 («Fig. 3 Studiesteder»), og i samtlige tabeller som gjengis fortløpende gjennom hele rapporten. Kun i tabell 18 på side 40 («Lokaler ved Nord Universitet») nevnes Verdal spesifikt, og da akkompagnert med en beskrivelse av arealet som mer enn antyder at det ikke er egnet for formålet. Som motvekt til disse påstandene kan det anføres at verneombudet for alle kommunalt ansatte ved Tindved, som har kontor i lokalene og førstehånds kjennskap til arbeidsmiljøet, overhodet ikke kjenner seg igjen i rektors beskrivelse av arealenes beskaffenhet (Trønder-Avisa 1. juni 2019). Lokalene ble for øvrig skreddersydd for formålet, skuespillerutdanning, på daværende HiNTs egne spesifikasjoner. Først på side 10 i rektors høringsforslag kommer det fram, over fire korte avsnitt, at kunst- og kulturfag foreslås samlet på ett sted. Rektors argumentasjon er at «det er for få studenter til å skape et godt studie- og studentmiljø» samt «behov for et bedre tilrettelagt læringsmiljø». Uttalelsen står i skarp kontrast til studentenes egen beskrivelse av studentlivet i Verdal, og ikke minst det faktum at skuespillerutdanningen i Verdal har Nord Universitets høyeste søkertall per studieplass, meget høy gjennomføringsgrad, svært gode faglige resultater og et meget godt faglig renommé både i og utenfor teaterbransjen. Kriterier som Nord universitet ellers scorer lavt på. Denne utdanningen, som er en av tre offentlige skuespillerutdanninger i Norge og den eneste lokalisert nord for Oslo, og kanskje Nord universitets største suksess, velger altså rektor å sette på spill gjennom å foreslå flytting av fra det unike teatermiljøet i Verdal. På neste side vises de to lysbildene rektor brukte ved presentasjon av forslaget i styremøte 30. april. De to lysbildene beskriver mer enn utredningen, og med flere positive perspektiver, for eksempel: Svært god studentsøking, 8-9 søkere pr studieplass. Svært høy gjennomføring Fornøyde studenter

5 Rektor argumenterer for at en flytting vil gi «synergier med tilsvarende fagmiljø i universitetet» (musikk og kunst- og håndverk i lærerutdanningen, samt multimediefag), men hopper bukk over det faktum at skuespillerutdanningen ble lagt til Verdal nettopp på grunn av de faglige synergiene en finner der: Teatermiljøet i Verdal kommune har gjennom mer enn 50 år utviklet en anerkjent kvalitet og rikdom kjent langt utenfor regionens og landsdelens grenser. Ikke minst har Spelet om Heilag Olav og hele Stiklestad tradisjonen bidratt til dette. Allerede i 1979 tok Nord Trøndelag fylkeskommune initiativ til å opprette Nord Trøndelag Teaterverksted i Verdal. Dette er forløperen til dagens regionteater -Turneteateret i Trøndelag - lokalisert vegg i vegg med skuespillerutdanningen i Verdal sentrum. Vegg i vegg med begge disse ligger Tindved Kulturhage, næringshagen som er den statlige utviklingsaktøren SIVA's spydspiss i satsingen på kulturbasert næringsutvikling. Disse

6 tre institusjonene utgjør sammen med flere andre kommunale kulturvirksomheter (kino, bibliotek, ungdommens hus, kulturskole mv) det kjente Kulturkvartalet i Verdal. Betydelige kulturvirksomheter hver med sine bidrag inn i klyngen - er blitt naboer, og gjennom Kulturkvartalet utvikles et stadig tettere nyskapende partnerskap som har satt seg fore å løfte teater og kreative næringer til nye høyder i Midt Norge. Klyngeutvikling er en anerkjent næringsutviklingsstrategi. En slik stor og mangeårig satsing i Distrikts Norge vekker nasjonal interesse. Gjennom etableringen av Tindved Kulturhage, oppbygging av lokalitetene for Nord Universitet, byggingen av det nye Turneteateret samt flere andre bygningsmessige og innholdsmessige satsinger er mer enn 200 mill kroner lagt ned av partnerskapet rundt Nord Universitet målt i dagens kroneverdi. Den tette geografiske nærheten i Kulturkvartalet kort gangavstand mellom aktørene er på mange måter avgjørende for samhandling og utvikling. Byggingen av Turneteateret alene er eksempelvis Nord Trøndelag fylkeskommunes største enkeltsatsing på kultur noensinne og lokaliseringen ga seg selv. Det var nettopp dette unike utgangspunktet som gjorde daværende HINT Høyskolen i Nord-Trøndelag så opptatt av å delta i en bred partnerskapssatsing i Verdal. Synergiog samarbeidsmulighetene i det brede samfunnsperspektivet og de faglige utviklingsmulighetene for aktørene og deres erklærte satsingsvilje hver for seg og i sum ga HINT det nødvendige miljøet for å kunne lykkes med en så dristig satsing som etableringen av en nasjonal skuespillerutdanning på tidlig 2000-tall var. Det er altså gjennom lang tid lagt ned meget betydelige midler fra stat, fylkeskommune, kommune, SIVA og private aktører i å bygge opp et sterkt teaterfaglig miljø med en omfattende infrastruktur. Utviklingen av Kulturkvartalet som en klynge med stadig sterkere industrielle synergier og synergimuligheter settes rett og slett i fare. Om Verdal nevnes sjelden i rektors rapport, så benyttes begrepet «robust» desto oftere, som regel i en eller annen variant av ordsammenstillingen «robuste, aktive og anerkjente forskningsmiljø». Over 43 sider benyttes «robust» 24 ganger, og på side 7 er det gjort et forsøk på å definere hva et «robust fagmiljø» egentlig innebærer. Rektor har landet på formuleringen «et forsknings- og undervisningsmiljø med et betydelig antall medarbeidere og heltidsstudenter som framstår som aktivt, attraktivt og anerkjent for både ansatte og studenter, og for omverdenen». I det hele tatt er rektors argumentasjon for økt sentralisering fundert på et innadvendt fokus og ikke altfor godt dokumenterte påstander om at samling av fagmiljøer vil gi mer forskningsproduksjon og flere publikasjonspoeng. Det er en kjent sak at universitetet sliter med godkjenningen, men det kan diskuteres hvorvidt det å ignorere det nærings og kulturlivet som fagmiljøet er avhengig av å ha en god relasjon til, er den medisinen et av landets svakeste universitet trenger. Rektors resonnement er at økt satsing på teoretisering, forskning og publisering gjennom samling av fagmiljøene i større og mer sentraliserte enheter, er det som skal til for å løfte Universitetets kvalitet på utdanningen. Det er legitimt å mene at AS Norge trenger flere teatervitere med forskningskompetanse. Det er imidlertid ikke det som vil gi landet flere

7 profesjonelle skuespillere, noe som var formålet med opprettelsen av teaterutdanninga i Verdal i Rektoren bør være ærlig på at en flytting av teaterutdanninga fra Verdal til Levanger ikke egentlig innebærer en flytting, men en de facto nedleggelse av dagens skuespillerutdanning i Verdal til fordel for i beste fall opprettelsen av en ny teatervitenskapelig utdanning på Levanger. Resultatene fra Verdal representerer et nasjonalt viktig bidrag til norsk skuespillerutdanning. Hvor mange av sine øvrige studier kan Nord universitet påberope seg å inneha en nasjonal posisjon? Rektors begrunnelse for å sentralisere egen virksomhet, å samle seg om færre fagmiljøer for å ha god nok kvalitet på analyse og forskning, presenteres i hovedsak som en serie med udokumenterte påstander og er helt blottet for de premisser for dokumentasjon og kvalitetskrav en vanligvis legger for god analyse og forskning. Det lagt til sides, rådmannen deler rektors vurdering av at utvikling av akademisk kompetanse og forskning er en kontinuerlig oppgave som krever stor oppmerksomhet, langsiktighet og ikke minst ekstra ressurser for et nyetablert universitet. Hovedankepunktet mot rektors argumentasjon er at denne ikke tar for seg helheten når det gjelder samfunnsutviklingen, samfunnslivets behov, samfunnets forventninger og rammebetingelsene kort og godt en forståelse av universitetets samfunnsoppdrag ut over det å produsere forskning og publikasjonspoeng. Vi deler kort og godt ikke rektorens syn på hva Trøndelagssamfunnet trenger både i dag og i framtida. Det finnes andre universiteter og høgskoler som har og har hatt tilsvarende utfordringer som Nord, men som har valgt å løse dem på annen måte enn utstrakt sentralisering. Et godt eksempel er Universitetet i Sørøst-Norge, USN, som har operasjonalisert en flercampusmodell med åtte campuser. Også her stilte USN-rektoren spørsmål ved om åtte campuser er faglig og økonomisk bærekraftig, men fikk da et klart svar fra sitt eget styre om at campusstrukturen ligger fast og skal være et konkurransefortrinn for USN. I den grad det oppstår utfordringer som går på manglende bruk av lokaler, rekrutteringssvikt på student- og ansattsiden, er det nedfelt en strategi om økt intensivitet i dialogen og samarbeidet med det lokale samfunnslivet. Heller ikke Universitetet i Tromsø har stenging av studiesteder som en aktuell problemstilling, men prioriterer en flaggskip-strategi som tar opp i seg opprettholdelsen av studiestedene i Harstad, Narvik og Alta. I fusjonsplattformen ble det lagt som en forutsetning at Nord skal være et flercampusuniversitet med utgangspunkt i studiestedene på fusjonstidspunktet. Verdal kommune holder fast på synet om at en desentralisert balansert flercampus- og studiestedsmodell ivaretar behovene for både universitetet og omlandet på en bedre måte, og er en mer fremtidsrettet løsning for samfunnsutviklingen i Trøndelag og Nordland, enn rektors forslag. Uten støtte fra eksterne samarbeidsaktører, og uten tillit til at partnerskapet er langsiktig, forutsigbart og gjensidig i stand til å etterleve inngåtte avtaler, har neppe Nord universitet livets rett.